Datasets:

MykMaks

/

NorwegianDataset-compressed

like 0

Follow

MykMaks LlamaHackaton 5

{ "text": "https://arbeidsgiver.difi.no/strategisk-hr-og-ledelse/omstilling-og-endring/uliketyper-omstilling/nedbemanning-og-oppsigelse 26. november 2019.\n\nDifi. (2019). Utviklingen i antall ansatte i stats- og sentralforvaltningen: 2016-2017 . Oslo: Difinotat 2019: 1.\n\n- Difi. (2018). Nye tall fra SSB viser at antall ansatte i staten er 5 000 lavere i 2017 enn året før. Stemmer det? Hentet fra https://www.difi.no/blogg/2018/05/nye-tall-fra-ssb-viserantall-ansatte-i-staten-er-5-000-lavere-i-2017-enn-aret-stemmer-det 21. november 2019.\n- DoFD (2011) Report of the Review of the Measures of Agency Efficiency, Commonwealth of Australia, Department of Finance and Deregulation ( DoFD ). Hentet fra https://www.finance.gov.au/sites/default/files/measures\\_of\\_agency\\_efficiency.pdf . 24. mai 2019\n- Doggett, J. (2010). Beyond the Blunt Instrument: The Efficiency Dividend and its Alternatives. Center for Policy Development, Occasional Papers, number 11.\n- Downes, R., Moretti, D. & Shaw, T. (2016). Budgeting in Sweden, OECD Journal on Budgeting, 2. DOI: https://doi.org/10.1787/budget-16-5jg1f8p0jh7b .\n\nDowns, A. (1967).\n\nInside Bureaucracy.\n\nBoston: Little Brown.\n\nDR. (2016a). OVERBLIK: Hvad er omprioriteringsbidraget?,\n\nDR.\n\nHentet fra\n\nhttps://www.dr.dk/nyheder/indland/overblik-hvad-er-omprioriteringsbidraget 5 august 2019.\n\n- DR. (2016b). Samlet rød blok slår fast: Intet omprioriteringsbidrag hvis vi får magten i morgen, DR. Hentet fra https://www.dr.dk/nyheder/politik/samlet-roed-blok-slaar-fast-intetomprioriteringsbidrag-hvis-vi-faar-magten-i-morgen 5 august 2019.\n- DR. (2018). Regeringen vil droppe sparekrav på undervisning, uddannelse og kultur fra 2022, DR. Hentet fra https://www.dr.dk/nyheder/politik/regeringen-vil-droppe-sparekrav-paaundervisning-uddannelse-og-kultur-fra-2022 5 August 2019.\n- DR. (2019). Politisk flertal vil sløjfe sparekrav på gymnasier: 'De er blevet katastrofalt udsultet', DR. Hentet fra https://www.dr.dk/nyheder/politik/folketingsvalg/politisk-flertal-vil-sloejfe-sparekravpaa-gymnasier-de-er-blevet 5 august 2019.\n- Edelberg, W. (2013). Automatic reduction in government spending - aka sequestration. Congressional Budget Office, blogg. Hentet fra https://www.cbo.gov/publication/43961 6 august 2019.\n- Elstad, JI. & Heggebø, K. (2019). Et voksende prekariat? Langvarige tilknytninger til arbeidslivet blant kjernegruppene i arbeidsmarkedet, Søkelys på arbeidslivet, 36(3), 139-157.\n- Eurofound. (2011). Doubts over Finland's state productivity programme, Eurofound. Hentet fra https://www.eurofound.europa.eu/publications/article/2011/doubts-over-finlandsstate-productivity-programme 8. november 2019.\n\nFinansdepartementet. (2014). Statlig budsjettarbeid. Veileder. Oslo: Finansdepartementet. Fri fagbevegelse. (2019). FLT-tillitsvalgt i Statens vegvesen: - Dette har vært jævlig for mange kollegaer og tillitsvalgte, Fri fagbevegelse. Hentet fra https://frifagbevegelse.no/ledelse-og-teknikk/flttillitsvalgt-i-statens-vegvesen--dettehar-vart-javlig-for-mange-kollegaer-og-tillitsvalgte-6.158.644144.3e9411353a 11. november 2019.\n\n- Fri fagbevegelse. (2019b). Regjeringen tar 58 millioner fra Nav neste år, Fri fagbevegelse , 7.10.2019 . Hentet fra https://frifagbevegelse.no/ntlmagasinet/regjeringen-tar-58millioner-fra-nav-neste-ar-6.158.653570.a6f92334dd 26.11.20219.\n\nGlassberg, A. (1978). Organizational responses to municipal budget degreases, Public Administration Review, 38(4), 325-332.\n\nHagen, IM. & Svalund, J. (2019) Vold, trusler og trakassering i helse- og sosialsektoren , Faforapport 2019:32.\n\n- Hagen, IM. & Trygstad, S. (2007). Ledelse, organisering og styring av offentlige virksomheter - idealer, realiteter og utfordringer, i JE Dølvik, T. Fløtten, G. Hernes og JM Hippe (red) Hamskiftet. Den norske modellen i endring (169-194) . Oslo: Gyldendal Akademisk.\n\nHatry, J. (1978). The status of productivity measurement in the public sector,\n\nPublic\n\nAdministration Review,\n\n38(1), 28-33.\n\n- Heniff Jr, B., Rybicki, E. & Mahan, SM. (2011). The Budget Control Act of 2011. Congressional Research Service. Hentet fra https://fas.org/sgp/crs/misc/R41965.pdf 6 august 2019." }

{ "text": "## 5 Diskusjon\n\nFiskesamfunnene i de fleste norske vestvendte vassdrag karakteriseres normalt av at det finnes få fiskearter. I øvre deler av Namsenvassdraget fantes opprinnelig bare ørret og røye, i tillegg til namsblank (ferskvannsstasjonær laks). I løpet av de senere ti-årene har noen av de såkalte østfiskartene blitt spredd til vestvendte vassdrag i Norge (Hesthagen m.fl. 2006). Dette gjelder spesielt ørekyt, som nå forekommer i store deler av Øvre Namsen (Thorstad m.fl. 2006). Spredning av fremmede fiskearter er i dag vurdert som en alvorlig trussel mot det naturlige biologiske mangfoldet i ferskvann (Hesthagen & Sandlund 2012). Blant de fiskene som har blitt spredd til nye innsjøer og elver er også hvitfinnet steinulke, Cottus gobio L. Den blir normalt 12 - 15 cm, og er en stasjonær, territoriell gruntvannsfisk (Mills & Mann 1983), og finnes i strandområder, bekker og elver. Steinulkene danner ofte tette bestander, og dominerer ofte biomassen av fisk i bekker og elver (Mills & Mann 1983). Tilstedeværelse av steinsmett og hvitfinnet steinulke påvirker ofte bestander av laksefisk negativt (Andreasson 1972; Gabler og Amundsen 1999; Hesthagen m.fl. 2004; Amundsen og Gabler 2008). En eventuell spredning av hvitfinnet steinulke (eller for den saks skyld også steinsmett) til Namsenvassdraget anses derfor som uheldig, spesielt i forhold til elvelevende laksefisker (ørret, namsblank, vandrende laks).\n\nVed prøvegarnfisket i Tunnsjøen i august 2014 ble det fanget to eksemplarer av hvitfinnet steinulke, like ved utløpet av elva fra Ingelsvatnet. Fiskene ble fanget på to oversiktsgarn (Nordisk) som sto nær hverandre i strandsonen. De grundige undersøkelsene som ble gjennomført høsten 2014 i Tunnsjøen med tilløpselver ga bare fangst av ørret, røye og ørekyt. I Ingelsvatnet ble det bare fanget ørret og røye. Spredning av ulke fra Ingelsvatnet til Tunnsjøen anses derfor som lite sannsynlig. Heller ikke i andre tilløpsbekker, eller i strandsonen andre steder i Tunnsjøen ble det fanget flere eksemplarer av steinulke. Nærmeste lokalitet der vi registrerte hvitfinnet steinulke er i elva Fiskløysa, som renner ut i Murusjøen, og som i luftlinje ligger ca. 35 km sørøst for Tunnsjøen. Observasjonen av hvitfinnet steinulke nedenfor, men ikke ovenfor veibrua over Fiskløysa kan tyde på at det finnes en grense for artens naturlige forekomst der.\n\nVassdraget med Murusjøen drenerer altså østover til Sverige, dvs. at det er vannskille mellom Tunnsjøen og Fiskløysa (se vedlegg 2 ), og de undersøkelser som er gjort så langt, indikerer ingen mulig naturlig spredningsvei for steinulke fra Fiskløysa til Tunnsjøen. Resultatene indikerer heller ikke at steinulke finnes i Kvarnbergvattnet som ligger nærmere Tunnsjøen på svensk side, eller i tilløpselvene til Kvarnbergvattnet. Ut fra foreliggende resultater og den naturlige forekomsten av hvitfinnet steinulke i Sverige (Andreasson 1972, figur 1 ), er det derfor grunn til å anta at steinulke ikke har spredd seg naturlig via vannveger til Tunnsjøen. Det faktum at det ble fanget bare to eksemplarer i Tunnsjøen indikerer dermed at arten er i en tidlig spredningsfase i Tunnsjøen. Dette kan bety at den har kommet dit relativt nylig og neppe har nådd å formere seg.\n\nVåre resultater gir ikke grunnlag for å dokumentere hvordan hvitfinnet steinulke er kommet til Tunnsjøen. Det er imidlertid kjent at steinulkene (begge artene i Norge, Cottus gobio og C. poecilopus ) har vært brukt som agn ved fiske etter ørret (Hesthagen & Sandlund 2004, Pethon 2005). Det er i dag ikke tillatt å bruke levende fisk som agn i Norge, men transport av levende agnfisk utgjør likevel en risiko for spredning selv om agnet som settes på kroken er avlivet før det kastes uti. Dette må sies å være en sannsynlig vektor for spredningen til Tunnsjøen. Også vurdert ut fra opplysninger fra kjentfolk, både på norsk og svensk side, har det ikke vært uvanlig å benytte små, levende fisk, f.eks. ørekyt og steinulker, som levende agnfisk ved ørretfiske.\n\nHovedkonklusjonen på disse undersøkelsene er derfor at hvitfinnet steinulke neppe finnes «naturlig» i Tunnsjøen. Det er ikke funnet noen naturlige spredningsveger fra nærmeste kjente forekomst av steinulke i Fiskløysa/Murusjøen til Tunnsjøen. Den mest sannsynlige vektor for spredning er derfor en eller annen form for menneskelig aktivitet, mest sannsynlig" }

{ "text": "## 8 Hvor vellykket er ABE-reformen?\n\nSelv om ACPD-reformer har vært brukt og utredet i andre land, har ABE-reformen i liten grad vært gjenstand for politisk debatt i Norge. I februar 2018 ble det lagt fram et forslag fra SV på Stortinget om å evaluere ABE-reformen og synliggjøre tidligere kutt og framtidige konsekvenser (Dok. 8:137 S (2017-2018)). Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt stilte seg bak forslaget. Regjeringspartiene og Senterpartiet avviste forslaget. Statsråd Siv Jensen plukket opp Senterpartiets begrunnelse for avslaget i finanskomiteen og framholdt at en evaluering «ville i seg selv være en tidstyv og bidra til redusert effektivitet» (Debatt i Stortinget, 11.6.2018, 14:57:48).\n\nI forbindelse med representantforslaget skrev statsråd Siv Jensen et brev til Stortinget med redegjørelse for reformen (Innst. 397 S (2017-2018), vedlegg). Finansdepartementet ga også i forslag til statsbudsjett for 2019 en omtale av reformen (Prop. 1 S (2018-2019): 78). I regjeringens omtale av reformen er målet for reformen avbyråkratisering og effektivisering. Det gis ingen forklaring på hva som ligger i begrepet «avbyråkratisering» og heller ingen retningslinjer for hvordan virksomhetene skal effektivisere. Bak reformen ligger en antagelse om at det allerede foregår en effektivisering som gir en «produktivitetsgevinst» som kan tas ut hvert år uten at dette påvirker kvaliteten på eller omfanget av offentlige tjenester. Vedvarende årlige budsjettkutt skal være et «insentiv» for statlige virksomheter og virksomhetsledere til å drive effektiviseringsarbeid.\n\nEr det slik at reformen fører til effektivisering og avbyråkratisering, og er den et egnet styringsredskap i offentlig sektor?\n\n## Produktivitet og effektivitet i offentlig sektor\n\nDet er generelt vanskelig å måle produktivitet i offentlig sektor (Doggett 2010; Hatry 1978; OECD 2015: 190). Hovedårsaken er at produktivitet og effektivitet primært måles ut fra forholdet mellom et produksjonsmål og innsatsfaktorene, og at det er vanlig å bruke indikatorer som framkommer når varer eller tjenester selges på et marked. Det gjør at mål på produktivitet og effektivitet hentet fra privat sektor i liten grad er gode mål for å vurdere virksomheter i offentlig sektor (Downs 1967: 30). 17 Offentlige virksomheter kan ha komplekse og til dels motstridende mål, og resultatet kan sjelden måles med en gang. Ofte vil «produktivitetsgevinsten» komme som økt effektivitet i privat sektor og for innbyggerne (for eksempel i form av forenklet selvangivelse). Det overordnede målet for offentlig sektor er derfor ikke å skape billigst mulig tjenester, men å sikre innbyggerne velferd over tid.\n\nAt det er vanskelig å måle produktivitet, innebærer ikke at offentlig sektor ikke skal effektivisere. Målet om å øke effektiviteten og produktiviteten til statlige virksomheter har vært en viktig driver for omstilling i og utskilling av statlige virksomheter (Trygstad et al. 2006). Produktivitetskommisjonen (NOU 2015: 1: 279ff.) trekker fram styring og ledelse samt bruk av teknologi som hovedområder for tiltak for å fremme produktiviteten i" }

{ "text": "## 6. FORETRUKKET SYKKELANLEGG\n\nDette kapittelet baserer seg på funn litteraturstudien, samt våre egne tellinger. Få studier har spurt direkte hvilke sykkelanlegg elsyklistene foretrekker. Svarene i dette kapittelet bygger derfor på tolkninger av andre forhold som ikke nødvendigvis kan knyttes direkte til preferanse på sykkelanlegg. Vi vet for eksempel ikke om sykkelanlegg med høy andel elsykkelturer, faktisk er mer populære eller om de bare ligger i områder hvor mange bruker elsykkel. I vår tolkning har vi også forutsatt at elsyklister (som tråsyklister) foretrekker sykkelanlegg hvor de kan holde høyest hastighet.\n\n## 6.1 Spørsmål/problemstilling\n\nHvilke typer sykkelanlegg/veganlegg foretrekkes av elsyklister?\n\n## 6.2 Funn av foretrukket sykkelanlegg\n\nI masteroppgaven Er dagens infrastruktur tilpasset elsyklister? (Haverstad, 2017), ble 20 elsyklister intervjuet, i tillegg til at det ble gjennomført observasjoner i felt. Oppgaven konkluderte med at elsyklister hadde en tydelig preferanse for sykkelveg med fortau, etterfulgt av sykkelfelt og gang- og sykkelveg. Observasjoner og intervju viste begge at det var mindre sannsynlig at elsyklisten brukte fortau og gang- og sykkelveg, enn da de syklet på vanlig tråsykkel. En mulig forklaring på dette var at det ble høyere fartsforskjell mellom elsyklistene og fotgjengere, og dette førte til at flere elsyklister følte seg i større grad til bry for fotgjengerne.\n\nStudien som så på klimaeffekten av elsykkel (Ydersbond & Veisten, 2019) peker dessuten på at elsyklister sannsynligvis har større nytte av sykkelanlegg med høy grad seperasjon fra andre trafikanter fordi elsykler generelt sett har høyere hastigheter. Dette gjelder spesielt seperasjon fra fotgjengere ettersom at drahjelpen fra elmotoren kan vanskeliggjøre tilpasning av farten på fortau og lignende.\n\n## 6.2.1 Hastighet ved ulike sykkelanlegg og kryss\n\nFra studien til Flügel, et al. (2017) vet vi en del om hvordan sykkelhastigheter varierer basert på type infraturktur og kryss. Studien utarbeidet en fartsmodell for sykkel og elsykkel og baserte seg på GPS-data fra 49 358 sykkelturer i Oslo, hvorav omlag 25 % av 709 deltagere var elsyklister. Selv om sykkeldataene er hentet fra Oslo, argumenterer forfatterne at modellen likevel er representativ for andre regioner så lenge effekten av sentrum og hovedsykkelveier vurderes nøye.\n\nI studien (Flügel, et al., 2017) er elsykkel modellert til ha gjennomsnittlig høyere fart enn tråsykkel (Figur 6.1). Predikert hastighet for i sykling i blandet trafikk 2 (veibane og fortau) er 17,6 km/t for elsykkel, mot 16,3 km/t for tråsykkel. De høyeste predikerte hastighetene finner vi ikke overraskende ved sykkelveier, hvor seperasjonen fra andre trafikanter er størst. På sykkelvei er hastigheten for elsykkel 20,6 km/t, mot 19 km/t for tråsykkel på samme sykkelanlegg. Dette viser også at det er liknende trender for både el- og tråsykkel på hastighet på sykkelanleggene. For eksempel er hastigheten for både el- og tråsykkel lavest ved sykling i blandet trafikk, og høyest for sykkelveier." }

{ "text": "## 2.3 Telling av syklister\n\nFigur 2.2: Eksempler på de tre ulike sykkelanleggene hvor det ble gjort tellinger. Foto i midten fra Google Maps og resterende er tatt av Rambøll/Henning Larsen (2022).\n\n<!-- image -->\n\nKonsulenter fra Rambøll og Henning Larsen gjorde tellinger av syklister i de fire byene Oslo, Bergen, Trondheim og Kristiansand. Samlet sett ble det telt nesten 10 000 trå- og elsykler. Hensikten med tellingene var å fange et øyeblikksbilde av andelen elsykkelturer i Norge i oktober, og resultatene viste høye andeler. Selv om oktober ligger nærmest årsgjennomsnittet, er måneden ikke nødvendigvis representativ for sykkelbruken generelt. Det er ikke har funnet tilsvarende høye elsykkelandeler i litteraturstudien. Dermed kan vi ikke si at tellingene er representative for elsykkelbruken i Norge. Spesielt høyt var den aggregerte andelen elsykkelturer for gatene i Kristiansand (49 %), som vi tror er betydelig lavere andre steder i byen og/eller ved andre årstider og tidspunkt. Oppfølgende tellinger i vår- og sommermånedene anbefales for alle gatene. Sammenligning av tellingene kan gi et bedre bilde hvor representative våre tellinger i oktober er for resten av året.\n\nTellingene ble gjennomført i morgen- og ettermiddagsrush, og det er derfor grunn til å tro at arbeidsreiser er overrepresentert. Det er også variasjoner i antall telte sykkelturer mellom de ulike snittene og byene, og snittene med mange registreringer har blitt vektet høyere enn de med få. En må derfor tolke tellingene med forsiktig, spesielt aggregeringer til by og sykkelanlegg. Variasjonen i antall elsykkelturer blir presentert i Figur 3.7.\n\nByene ble valgt ut basert på at de har flere ulike typer sykkelanlegg og relativt høye sykkelandeler, for å skaffe størst mulig grunnlag på ulike sykkelanlegg. Denne metoden gir imidlertid ikke et tilfeldig utvalg, og resultatet er derfor uegnet for statistiske analyser. Ved å telle syklister ved ulike sykkelanlegg, ønsket vi å undersøke hvorvidt det var en sammenheng mellom sykkeltype og type sykkelanlegg. Det vektlegges at det kan være mange flere andre variabler som påvirker hvilket sykkelanlegg syklistene velger. Eksempler på sykkelanlegg fra tre av fire byer er vist i Figur 2.2.\n\nSykkelfelt på hver side\n\n<!-- image -->\n\nEksempel fra Kristiansand, Tordenskjolds gate\n\nSykling i blandet trafikk (gå- og sykkelgater) Eksempel fra Oslo,\n\n<!-- image -->\n\nTorggata\n\nSykkelvei med fortau Eksempel fra Trondheim, St. Olavs pir\n\n<!-- image -->\n\nVi valgte å telle i snitt som lå relativt sentralt i hver by eller langs viktige pendlerruter, se Figur 2.3. Slik fanget vi opp strekninger der vi forventet at sykkeltrafikken var stor. Tellingene ble gjort på tre ulike typer sykkelanlegg i hver av de fire byene slik at de til sammen utgjorde 12 snitt. I Figur 2.3 er snitt for sykkelvei med fortau markert i grønt, tosidig sykkelfelt i blått og sykling i blandet trafikk i oransje." }

{ "text": "Samtidig legges føringene på hva fylkesleddene i Nav skal og kan gjøre i mål- og disponeringsbrevet for Nav fylkesledd (Nav 2019). Drøftingene består videre først og fremst i hvor mye enhetene planlegger å bruke på tiltak som ombygging og areal. Utgiftene til eiendom og drift blir fastsatt og fordelt gjennom etablerte nøkler. Disse fordelingsnøklene baserer seg blant annet på antall sosialhjelpsmottakere i området, antall registrert i saksbehandlingssystemet og så videre. Fylkesleddet er ikke direkte med i budsjettdrøftingene på direktoratsnivå, men er indirekte representert gjennom direktørforum. Fylkesleddene melder inn sine behov til direktoratet, men representanten for fylkesledelsen forteller at direktoratet i stor grad kjenner fylkenes oppdrag og ressurser, slik at de først og fremst melder inn hvis de har behov som går ut over det normale.\n\nTillitsvalgte på fylkesnivå sier at det i medbestemmelsesapparatet er enighet om at Nav-kontorene og fylkene skal styrkes. Styrking går imidlertid ifølge tillitsvalgte på bekostning av fellesenheter. Det er foreløpig vanskelig å peke på konsekvensene av kuttene i fellesenhetene.\n\nTillitsvalgte forteller at de i budsjettprosessen mener at de involveres og tas med tidlig i diskusjonene, og at de opplever at de blir lyttet til og tatt med i reelle drøftinger. I fylkesleddene er ikke budsjettspørsmål forhandlingssaker, men drøftingssaker. Budsjettet «bankes», som representanten for ledelsen sier, men forteller at samarbeidet med fagforeningene i budsjettprosessen i fylkesleddet fungerer godt. Tillitsvalgte er imidlertid mindre fornøyde med innflytelsen de har i omstillingsprosessene Nav står i.\n\nABE-reformen brukes ifølge en tillitsvalgt sjelden som begrunnelse for tiltak når ledelsen uttaler seg offentlig, men de hører ofte ABE-argumentasjon internt. Det er imidlertid god grunn til å «skylde på» ABE-reformen, hevder tillitsvalgte, fordi de økonomiske rammene er trange. Samtidig gjør ABE-basert argumentasjon ifølge denne tillitsvalgte at det kan bli vanskelig å peke på hvem som faktisk har ansvaret for tiltakene som iverksettes. En argumentasjon basert på en idé om at digitalisering og nye måter å jobbe på muliggjør ytterligere kutt brukes ifølge tillitsvalgte enda oftere av ledelsen. Tillitsvalgte mener at det heller ikke her alltid er lett å se sammenhengen mellom argumentasjon og tiltak.\n\n## Den økonomiske situasjonen og ABEs rolle\n\nBåde ledere og tillitsvalgte forteller at man i utgangspunktet har klart å håndtere ABEreformen i Nav uten at det har hatt veldig negative konsekvenser for Nav-kontorene og etatens oppdrag. Hovedstrategien har vært å ta ut størsteparten av ABE-kuttet i direktoratet og knytte reformen til andre omstillinger virksomheten står i. Det har også vært mulig å iverksette enkelttiltak som har spart inn mye penger.\n\nIfølge en tillitsvalgt har Nav stått i en utfordrende økonomisk situasjon med mye omstilling og effektiviseringstiltak fra før ABE-reformen ble implementert. I Nav har man i stor grad forsøkt å skjerme Nav-kontorene, forteller både representanten for ledelsen og tillitsvalgte, men prioritert å ta ut kuttene i ytelseslinjen, der søknader behandles, og direktoratsnivået. Noen steder hevder tillitsvalgte at Nav-kontorene og oppfølgingen er blitt styrket, på tross av kuttene.\n\nI fylkesleddet der vi har gjennomført intervjuer, forteller tillitsvalgte at de har hatt stabile budsjetter. I absolutt verdi har de også økt noe, blant annet på grunn av tildeling av noen prosjektmidler over statsbudsjettet. Det gjør at fylket per i dag har flere ansatte enn tidligere. Dette er imidlertid midlertidige, øremerkede og prosjektbundne stillinger. Lederen forteller at de primært fører ABE-kuttet flatt ut til sine enheter i fylket. På hver av enhetene står den lokale lederen ansvarlig for å håndtere kuttene og kan i stor grad selv velge hvordan han skal ta kuttene. Det kan dermed være en viss diskrepans mellom hva som er fylkesleddets overordnede strategi, og hvilke konsekvenser kuttene får ute i for eksempel Nav-kontorene." }

{ "text": "| Rapport/Oppgave | Mottaker | Punkt i Rundskrivet | Kopi til Riksrevisjonen |\n|---------------------------------------------------------------------------------------------|------------|------------------------|----------------------------|\n| Departementene rapporterer tilleggsinformasjon om aksjeinteresser i børsnoterte selskaper | DFØ | 3.3.2 | Ja |\n| Berørte departementer rapporterer statens inntektskrav | DFØ | 3.3.3 | Ja |\n| Departementene rapporterer statens garantiansvar | DFØ | 3.3.4 | Ja |\n| Justis- og beredskapsdepartementet rapporterer Svalbardregnskapet | DFØ | 3.3.5 | Ja |\n| Departementene rapporterer forvaltningsbedriftenes balanse | DFØ | 3.3.6 | Ja |\n| Utenriksdepartementet rapporterer balanse for spesielle fond og forsikringer (Norfund) | DFØ | 3.3.7 | Ja |\n| Kunnskapsdepartementet rapporterer gaveforsterkningsmidler | DFØ | 3.3.8 | Ja |\n| Utenriksdepartementet rapporterer gjeldsbrevordningen | DFØ | 3.3.9 | Ja |\n| Departementene rapporterer tekstbidrag til foredragsdel | FIN | 3.4.1 | Nei |\n| Departementene rapporterer overføring av ubrukte bevilgninger | FIN | 3.4.2 | Ja |\n| Departementene rapporterer beholdningsoversikt for virksomheter med særskilte fullmakter | FIN | 3.4.3 | Ja |\n| Departementene rapporterer anvendt regnskapsprinsipp i virksomhetene | DFØ | 4.2 | Ja |\n\nKontaktinformasjon DFØ v/ statsregnskapet: Direktoratet for forvaltning og økonomistyring Seksjon for regelverk og statsregnskap E-post: [email protected]\n\nKontaktinformasjon Riksrevisjonen:\n\nRiksrevisjonen\n\nE-post: [email protected]\n\n## 3. ÅRSAVSLUTNING\n\n## 3.1 Årsregnskap\n\n| Avsender | Rapport | Mottaker | Frist | Format | Kopi RR |\n|--------------------|-------------------------|------------|---------|----------|-------------------|\n| Avlagt årsregnskap | Overordnet departement | 15.03.2025 | PDF | Ja | Alle virksomheter |\n\nVirksomheten skal ved årets slutt utarbeide en årsrapport 4 med årsregnskap i henhold til krav i bestemmelsene punkt 2.3.3 5 , jf. inndeling og benevnelse i bestemmelsene punkt 1.6.1. Nærmere krav til virksomhetens årsregnskap framgår av bestemmelsene punkt 3.4 og Finansdepartementets rundskriv R-115." }

{ "text": "kom. «Vi er blitt færre ansatte, ikke som en følge av ABE, men som en følge av prosesser som allerede var igangsatt, og som jeg mener er naturlig for alle virksomheter å tenke hele tida», argumenterer en av dem og legger til at ny teknologi er en faktor som gjør det mulig å effektivisere og omorganisere driften av statlige virksomheter. Teknologisk drevne omorganiseringer, hevder denne departementslederen, kan gjøre at en virksomhet får behov for en annen kompetanse enn den virksomheten har allerede, noe som kan føre til kompliserte omskolerings- og eventuelt nedbemannings- og rekrutteringsprosesser. I departementene der vi har intervjuet ledere, består de teknologiske endringene først og fremst i digitalisering av kommunikasjons- og rapporteringsarbeidet. Dette har gjort det mulig å nedbemanne i eller flytte kompetanse bort fra administrasjonen, men har i mindre grad hatt effekter for bemanningen i fagavdelingene i departementene.\n\nEn av de tillitsvalgte sier at selv om det ikke er departementet der vedkommende jobber, som har slitt mest, preger budsjettkuttene driften av virksomheten. Det var innført ansettelsesstopp en periode, og de ansatte kjenner på stresset knyttet til kombinasjonen av færre ansatte, flere oppgaver og høyere krav. Den tillitsvalgte har fått meldinger om ansatte som er blitt overarbeidede på grunn av høyt press og for lav bemanning. Det har blant annet ført til mye overtid. Det har vært ført lokale forhandlinger i departementet med svært overarbeidede ansatte som har fått utbetalt engangstillegg. Disse engangsutbetalingene brukes ifølge tillitsvalgte til å få de ansatte til å stå på. Samtidig, påpeker tillitsvalgte, har denne praksisen negative konsekvenser for moralen på arbeidsplassen. Denne tillitsvalgte forteller at budsjettkuttene, mer generelt, gjør noe med kulturen i departementet. For departementene er det alltid viktig å rekruttere flinke medarbeidere, men med strammere rammer ser det for tillitsvalgte ut som det har vært en økende tendens til at ledelsen vil hente inn nye utenfra og i mindre grad ser den kompetansen som allerede er på arbeidsplassen. Det legges også mindre vekt på kursing av de ansatte. Hvis de ansatte vil ha kurs, forteller tillitsvalgte, må de organisere det selv, og de får heller ikke høyere lønn. I tillegg legges det i liten grad til rette for at eldre ansatte skal kunne stå i jobben. De eldre får generelt få interessante oppgaver. En annen departementstillitsvalgt oppgir at departementet sjelden velger ut områder som skal nedprioriteres, eller oppgaver som ikke lenger skal utføres. Budsjettkuttene håndteres ved hjelp av mindre dramatiske tiltak. En av grunnene er at departementet stadig får tilført nye ansvarsområder og oppgaver. Det gjør at arbeidsdagen for de ansatte er blitt mer hektisk. Ifølge den tillitsvalgte har det også ført til at det i dag jobbes mer overtid enn før.\n\nDet første som nedprioriteres når driftstildelingene reduseres, er ifølge en tillitsvalgt erstatning av medarbeidere som går av med pensjon. I dette departementet er det ikke innført noen generell ansettelsesstopp, men det foretas en vurdering i hvert enkelt tilfelle om man i det hele tatt skal rekruttere en ny medarbeider, og i de tilfellene man gjør det, hva slags kompetanse man vil ansette. Ifølge denne tillitsvalgte har det i vedkommendes departement vært en dreining mot at man ansetter medarbeidere i fellestjenestene med noe høyere utdanningsnivå enn det som tidligere var vanlig, slik at disse også kan utføre noen saksbehandlingsoppgaver.\n\nDeretter ser man på mulighetene for å kutte i støttefunksjoner og fellestjenester. «Det at det står en med ekspedisjonssjefslønn og prøver å få gang i en printer som ikke fungerer, skyldes at den personen som alltid var der før og fikk printeren til å fungere, ikke er der lenger», forteller denne tillitsvalgte. Vedkommende legger til at det er mulig å effektivisere gjennom digitalisering og innføring av ny teknologi, men rekkefølgen på tiltak må vurderes nøye, slik at man ikke tar ut «effektiviseringsgevinster» før de er realisert i praksis. Hvis ikke vil det føre til mye usikkerhet og lite effektive organisasjoner." }

{ "text": "## 42b. Hvor lenge holder du på hver gang?\n\nDette elementet vises kun dersom alternativet «Omtrent hver dag», «4-5 ganger i uken», «2-3 ganger i uken», «1 gang i uken» eller «Sjeldnere enn 1 gang i uken» er valgt i spørsmålet «42. Hvor ofte trener eller mosjonerer du vanligvis på <b>fritiden</b>?»\n\n## Ta et gjennomsnitt.\n\n## 42c. Hvor mange ganger per uke inngår styrketrening når du trener eller mosjonerer?\n\nDette elementet vises kun dersom alternativet «Omtrent hver dag», «4-5 ganger i\n\n- uken», «2-3 ganger i uken», «1 gang i uken» eller «Sjeldnere enn 1 gang i uken» er valgt i spørsmålet «42. Hvor ofte trener eller mosjonerer du vanligvis på <b>fritiden</b>?»\n\nMed styrketrening mener vi øvelser for å øke eller opprettholde muskelstyrken til store muskelgrupper, f.eks. trening med vekter, strikk eller i apparater, saltrening/sirkeltrening eller øvelser med egen kroppsvekt som motstand (f.eks. armhevinger, knebøy, spensthopp).\n\nTa et gjennomsnitt.\n\n- 43. Omtrent hvor mange timer sitter du i ro på en vanlig hverdag?\n\nRegn med tiden både på jobb, i skole og på fritiden.\n\nOppgi i hele timer.\n\nSideskift\n\nMindre enn 15 minutter\n\n15 minutter-29 minutter\n\n30 minutter-1 time\n\nMer enn 1 time\n\nAldri\n\nSjeldnere enn 1 gang i uken\n\n1 gang i uken\n\n2-3 ganger i uken\n\n4-5 ganger i uken\n\nOmtrent hver dag\n\n## TOBAKK OG RUSMIDLER" }

{ "text": "Oppgi cirka antall dl (eks. 1 vanlig kjøkkenglass = 2 dl).\n\nSideskift\n\nSide 20\n\n## 65. Hvor ofte drikker du juice/fruktsmoothie?\n\nTenk tilbake på de siste 12 måneder når du svarer.\n\n## 65a. Omtrent hvor mye juice/fruktsmoothie drikker du totalt per uke?\n\n- Dette elementet vises kun dersom alternativet «1-2 ganger per uke», «3-4 ganger per uke» eller «5-6 ganger per uke» er valgt i spørsmålet «65. Hvor ofte drikker du juice/fruktsmoothie?»\n\nOppgi cirka antall dl (eks. 1 vanlig kjøkkenglass = 2 dl).\n\n## 65b. Omtrent hvor mye juice/fruktsmoothie drikker du totalt per dag?\n\n- Dette elementet vises kun dersom alternativet «3 ganger daglig», «Flere enn 3 ganger daglig», «1 gang daglig» eller «2 ganger daglig» er valgt i spørsmålet «65. Hvor ofte drikker du juice/fruktsmoothie?»\n\nOppgi cirka antall dl (eks. 1 vanlig kjøkkenglass = 2 dl).\n\n66. Hvor ofte drikker du sukkerholdig brus/saft/leskedrikk (inkludert iste, energidrikk, sportsdrikk, nektar)?\n\n- Sjelden/aldri\n\n1-3 ganger per måned\n\n1-2 ganger per uke\n\n3-4 ganger per uke\n\n5-6 ganger per uke\n\n1 gang daglig\n\n2 ganger daglig\n\n3 ganger daglig\n\nFlere enn 3 ganger daglig\n\nTenk tilbake på de siste 12 måneder når du svarer." }

{ "text": "Ettersom ikke alle innsatsfaktorene for ulike kategorier som berøres av sirkulærøkonomien stammer fra Norge, vil verdiskapingen som fanges opp i Norges BNP være lavere enn inntektstallene til de norske selskapene. Fordi produktkategoriene allerede eksisterer, er sammenhengen mellom selskapers inntjening og deres bidrag til norsk BNP mulig å vurdere basert på historiske data.\n\nDet forventes at en rekke parametere fra Unstats vil være nærliggende for ulike kategorier. Vi baserer vårt BNPinntekt-forholdstall på 37,5 prosent på følgende multipler. «C242, C2432 Manufacture of nonferrous metals», «A - Agriculture, forestry and fishing», «F - Construction», «C16 Manufacture of wood and of products of wood and cork, except furniture; manufacture of articles of straw and plaiting materials», «J62, J63 IT and information services», «C282 Manufacture of special-purpose machinery», og «M73 Scientific research and development».\n\nFor å beregne BNP-effekten av en norsk storsatsing har vi antatt at Norge vil kunne ta om lag 3,0 prosent av det europeiske markedet for sirkularitet innen 2030. Prosentsatsen er beregnet ved å anta at Norge skal klare å doble sin andel av europeisk BNP knyttet til sirkulærøkonomien. Samtidig eksisterer det ikke et én-til-én-forhold mellom Norges andel av europeisk BNP og hvor gode vi er på sirkularitet. Faktisk viser analyser fra The Circularity Gap 2020 at bare 2,4 prosent av norsk forbruk av materialer resirkuleres tilbake i økonomien, sammenliknet med 24,5 prosent hos andre europeiske land, for eksempel Nederland. Basert på dette\n\nog tilsvarende fremtidsprognoser har vi beregnet oss frem til en relativ faktor - til andre europeiske land - på 0,9. Denne faktoren justerer for Norges noe svakere utgangsposisjon innen sirkularitet relativt til andre europeiske land.\n\nTotalt anslår vi at en vellykket storsatsing på initiativer i denne rapporten kan bidra med 46 milliarder kroner i økt verdiskaping (BNP). Bidraget til BNP i 2020 er av praktiske årsaker antatt til å være tilnærmet null da næringen er enten svært umoden eller helt ny. Totalt vil næringens bidrag til BNP derfor øke med 46 milliarder kroner fra 2020 til 2030. Videre antar vi at enkelte segmenter i næringene forbrukerplattformer, karbonfangst og -lagring og batterier har noe overlapp med beregningen for sirkularitet. Overlappende verdier er ikke medberegnet i de 46 milliardene gitt ovenfor. Dersom verdier knyttet til sirkularitet for disse tre næringene hadde blitt medberegnet her, ville BNPbidraget fra sirkularitet vært på rundt 71 milliarder i 2030.\n\n## Bidrag til sysselsetting\n\nTilsvarende som for beregningen av verdiskaping, har vi tatt utgangspunkt i det europeiske markedet for å gi et anslag på sysselsettingseffekten av en norsk storsatsing på sirkularitet frem mot 2030. Vi baserer våre anslag på analyser gjennomført av Europakommisjonen og Cambridge Econometrics (2018), som anslår at sirkulærøkonomien vil generere 700 000 nye arbeidsplasser i EU innen 2030. Skalerer vi dette tallet til å omfatte hele det europeiske markedet, vil anslaget ligge på om\n\nlag 1 050 000 nye arbeidsplasser i 2030. Vi har også sett til SINTEFs beregninger på sysselsettingseffekten av utvalgte sirkulærøkonomiske tiltak for Norge fra 2020, og slik fått et lokalt forankringspunkt.\n\nArbeidsplasspotensialet finner vi ved å anta at vi tar tilsvarende tre prosent av det europeiske markedet for arbeidsplasser relatert til sirkulærøkonomien innen 2030.\n\nTotalt anslår vi at en satsing i tråd med initiativene i denne rapporten vil bidra til 14 000 nye arbeids plasser i 2030. På samme måte som for BNP er antall arbeidsplasser i 2020 av praktiske årsaker antatt til å være tilnærmet null da næringen er enten svært umoden eller helt ny. Overlappende arbeids plasser som skapes gjennom sirkulære forretningsmodeller i andre næringer nevnt i denne rapporten, som forbrukerplattformer, karbonfangst og -lagring og batterier, er heller ikke medberegnet her. Dersom jobber fra disse tre næringene hadde blitt inkludert, ville antall arbeids plasser generert gjennom sirkularitet vært om lag 32 000." }

{ "text": "## Bidrag til sysselsetting\n\nArbeidsplasspotensialet finner vi ved å analysere sammenhengen mellom omsetning og arbeidsplasser for eksisterende globale selskaper med høy andel utvikler-, programmerings-, og annen teknisk kompetanse. Denne analysen gir oss det gjennomsnittlige antallet arbeids plasser per omsetning. Dette tallet blir brukt for å skalere for arbeidsplasser mot omsetningspotensialet vi har beregnet over.\n\nTotalt anslår vi at en satsing i tråd med initiativene i denne rapporten vil bidra til 10 000 nye arbeidsplasser i 2030. På samme måte som for BNP inkluderer dette ikke arbeidsplasser som finnes i etablerte næringer i dag." }

{ "text": "## Fra ord til handling\n\n## Derfor må vi satse nå\n\nNorge er et av verdens rikeste og mest velstående land. Et oljefond på over 12 000 milliarder kroner er kanskje det mest synlige beviset på det. For utenforstående er det egentlig lite som tilsier at land med slike formuer er tvunget til å endre kurs. Det er derfor det er en nyttig øvelse å fjerne nettopp olje- og gassinntektene fra ligningen, for å få et bilde på hvor sunn og bærekraftig norsk økonomi egentlig er.\n\nBildet blir raskt et annet. Statsbudsjettet for 2022 ville hatt et strukturelt oljekorrigert underskudd på 322 milliarder kroner. Den norske handelsbalansen, altså summen av alt vi eksporterer og importerer, går i betydelig underskudd, om ikke utlandet kjøpte vår olje og gass.\n\nNorske uutnyttede olje- og gassforekomster er begrensede, og inntektene fra sektoren vil synke. Det skjer samtidig som verden må redusere bruken av fossil energi kraftig for å begrense global oppvarming. Fallende oljeinntekter er imidlertid ikke det eneste utviklingstrekket som påvirker oss.\n\n## Fire utviklingstrekk tvinger oss til å handle\n\nNoen utviklingstrekk i vår tid kjenner ingen landegrenser, andre angår Norge mer spesifikt. Felles for dem, er at de påvirker forutsetningene for våre veivalg. Det er særlig fire trekk som skiller seg ut:\n\n- · For det første står Norge overfor et stort demografisk skifte med færre arbeidstakere bak hver pensjonist, samtidig som inntekter fra olje og gass er ventet å falle. Dette truer den økonomiske bærekraften til velferdsstaten. Det tvinger oss til å utvikle flere nye arbeidsplasser.\n- · For det andre står verden i en klima- og energikrise. Norges svar på denne er å forplikte oss til å redusere klimagassutslipp med 50 til 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Dette er forpliktelser vi ikke bare har gitt oss selv, men også resten av verden. Det tvinger oss til å tenke grønt.\n- · For det tredje er verden i en digital transformasjon som endrer måten vi jobber, konsumerer og lever. Dette truer mange tradisjonelle forretningsmodeller, og åpner for helt nye måter å bygge, skalere og effektivisere næringer. Det tvinger oss til å tenke digitalt.\n- · For det fjerde hviler våre muligheter til å skape positiv omstilling for Norge og verden på naturgitte og kompetansemessige fortrinn vi har nå. Men vi vil ikke være i 'pole position' for alltid. Geografiske fordeler har gitt oss oljerikdommen. Fremtidens industrier kjenner ikke i like stor grad landegrenser, og andre land satser massivt for å bli markedsledende. Det tvinger oss til å fatte gode beslutninger raskt.\n\nDer vi i oljealderen kunne lykkes om vi bare var blant verdenseliten i én disiplin, innebærer den nye tiden at vi skal hevde oss mot globale konkurrenter i ti ulike næringer, eller flere.\n\nDenne konkurransen starter ikke i morgen. Den er i gang nå. Se bare på hvordan Tyskland og Sverige satser på batterier, Danmark har klare ambisjoner for havvind, eller hvordan Japan, Chile og Nederland satser tungt på hydrogen.\n\nOm vi skal hevde oss i disse konkurransene, må vi ikke bare være gode, vi må også satse nå, og legge inn innsatsen som kreves. Det er mye fokus på omstilling. Neste steg er at vi tar de rette beslutningene for at vi skal lykkes." }

{ "text": "## Sosiale forskjeller i levevaner\n\nDet er store sosiale forskjeller i levevaner og andre påvirkningsfaktorer. Flere kroniske sykdommer er i stor grad et resultat av befolkningens levevaner over tid. Levevaner er sterkt påvirket av oppvekstmiljø, levekår og kultur, og de sosiale forskjellene i levevaner forklarer mye av de sosiale forskjellene i sykelighet og dødelighet.\n\nUtdanningsforskjellene i røykevaner er ansett som en av de viktigste årsakene til sosiale forskjeller i levealder (120).\n\nAndelen røykere i gruppen med grunnskoleutdanning er 24 prosent, men bare 5 prosent i gruppen med høyskole eller universitetsutdanning, se figur 25.\n\nOgså for andre levevaner ser vi sosiale forskjeller:\n\n-  Andelen som er fysisk aktive er høyest blant personer med lang utdanning, se figur 26.\n-  Alkoholforbruket er høyest i høyere sosioøkonomiske grupper, mens risikofylt alkoholbruk synes å være noe mindre utbredt i disse gruppene (121). Drikkevanene til ungdom fra familier med lav sosial status (foreldre med kort utdanning og foreldre utenfor arbeidslivet) er også mer risikofylt; - de debuterer tidligere med alkohol, drikker oftere og er oftere beruset enn ungdom ellers (122).\n\nAndelen med overvekt er 30 prosent høyere blant barn av mødre med kort utdanning enn blant barn av mødre med lang utdanning. Andelen med bukfedme følger det samme mønsteret (123). Andelen med overvekt og fedme er også høyest blant voksne i grupper med den korteste utdanningen, se figur 27.\n\nNår det gjelder allmennlegetjenester og sykehusinnleggelser er det ikke vesentlige sosiale ulikheter, men det er mer bruk av privatpraktiserende spesialister, tannleger og offentlige spesialistpoliklinikker i grupper med høy sosioøkonomisk status (124;125).\n\nDet er vist at kreftpasienter med lang utdanning og inntekt gjennomgående har bedre overlevelse for de vanligste kreftformene, sammenliknet med pasienter med kortere utdanning og lavere inntekt (126;127). Årsakene til dette er ikke kjent, men det er funnet at grupper med lav sosioøkonomisk status i mindre grad enn grupper med høy status får intensiv behandling, slik som kirurgi (128).\n\nI nyere studier er det også vist at det er bedre behandling og bedre helseutfall blant hjertepasienter med lang utdanning sammenliknet med hjertepasienter med kort utdanning (129;130)." }

{ "text": "## Norge må bli et kraftsenter for distribusjon, verdiskaping og bærekraft\n\nFor å lykkes med å utvikle norsk reiselivsøkonomi til en robust næring for fremtiden, kreves profesjonalisering.\n\nKort oppsummert, burde Norge ha ambisjon om å bli et kraftsenter for bærekraftig høykvalitetsturisme. Høykvalitetsturisme definerer vi i denne rapporten som reisende personer og selskaper som legger igjen betydelige verdier i vertslandet, og som samtidig har et lavt karbonfotavtrykk.\n\nTre pilarer er avgjørende for at Norge skal lykkes med dette.\n\n<!-- image -->\n\n<!-- image -->" }

{ "text": "- 65. Heiervang E, Stormark KM, Lundervold AJ, Heimann M, Goodman R, Posserud MB, et al. Psychiatric disorders in Norwegian 8- to 10-year-olds: an epidemiological survey of prevalence, risk factors, and service use. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry 2007;46(4):438-47.\n- 66. Wichstrøm L, Berg-Nielsen TS, Angold A, Egger HL, Solheim E, Sveen TH. Prevalence of psychiatric disorders in preschoolers. Journal of child psychology and psychiatry, and allied disciplines 2012;53(6):695-705.\n- 67. FHI. Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge [rapport]. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2017. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/publ/2017/barnevaksinasjonsprogrammet-i-norge/\n- 68. Kreftregisteret. Cancer in Norway 2016 - Cancer incidence, mortality, survival and prevalence in Norway [rapport]. Oslo: Kreftregisteret/Cancer Registry of Norway; 2017. Tilgjengelig fra: http://bit.ly/2M2x1rY\n- 69. SSB. Helseforhold: Levekårsundersøkelsen 2015 [database]. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Tilgjengelig fra: https://www.ssb.no/helse/statistikker/helseforhold\n- 70. Brunborg H. Increasing life expectency and the growing elderly population. Norsk Epidemiologi 2012;22(2):7583.\n- 71. Llewellyn DJ, Matthews FE. Increasing levels of semantic verbal fluency in elderly English adults. Neuropsychology, development, and cognition Section B, Aging, neuropsychology and cognition 2009;16(4):433-\n- 45.\n- 72. Christensen K, Thinggaard M, Oksuzyan A, Steenstrup T, Andersen-Ranberg K, Jeune B, et al. Physical and cognitive functioning of people older than 90 years: a comparison of two Danish cohorts born 10 years apart. Lancet 2013;382(9903):1507-13.\n- 73. Matthews FE, Stephan BC, Robinson L, Jagger C, Barnes LE, Arthur A, et al. A two decade dementia incidence comparison from the Cognitive Function and Ageing Studies I and II. Nature communications 2016;7:11398.\n- 74. Langa KM, Larson EB, Crimmins EM, Faul JD, Levine DA, Kabeto MU, et al. A Comparison of the Prevalence of Dementia in the United States in 2000 and 2012. JAMA internal medicine 2017;177(1):51-8.\n- 75. Fors S, Lennartsson C, Agahi N, Parker MG, Thorslund M. Interview study on the living conditions of the very old. Elderly acquire more health problems, but they manage everyday life better. Lakartidningen 2013;110(3233):1403-5.\n- 76. Parker MG, Thorslund M. Health trends in the elderly population: getting better and getting worse. The Gerontologist 2007;47(2):150-8.\n- 77. Freedman VA, Wolf DA, Spillman BC. Disability-Free Life Expectancy Over 30 Years: A Growing Female Disadvantage in the US Population. American journal of public health 2016;106(6):1079-85.\n- 78. Kingston A, Wohland P, Wittenberg R, Robinson L, Brayne C, Matthews FE, et al. Is late-life dependency increasing or not? A comparison of the Cognitive Function and Ageing Studies (CFAS). Lancet 2017.\n- 79. Beard JR, Officer A, de Carvalho IA, Sadana R, Pot AM, Michel J-P, et al. The World report on ageing and health: a policy framework for healthy ageing. The Lancet 2016;387(10033):2145-54.\n- 80. Engdahl B, Tambs K, Borchgrevink HM, Hoffman HJ. Screened and unscreened hearing threshold levels for the adult population: results from the Nord-Trondelag Hearing Loss Study. Int J Audiol 2005;44(4):213-30.\n- 81. Selbæk G, Kirkevold Ø, Engedal K. The prevalence of psychiatric symptoms and behavioural disturbances and the use of psychotropic drugs in Norwegian nursing homes. Int J Geriatr Psychiatry 2007;22(9):843-9.\n- 82. Bergh S, Holmen J, Saltvedt I, Tambs K, Selbæk G. Dementia and neuropsychiatric symptoms in nursing-home patients in Nord-Trøndelag County. Tidsskr Nor Legeforen 2012;132(17):1956-9.\n- 83. Livingston G, Sommerlad A, Orgeta V, Costafreda SG, Huntley J, Ames D, et al. Dementia prevention, intervention, and care. The Lancet 2017;390(10113):2673-734.\n- 84. NOVA. NorLag: Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon. OsloMet (Høyskolen i Oslo og Akershus) 2017.\n- 85. Hansen T, Slagsvold B. The East-West divide in late-life depression in Europe: Results from the Generations and Gender Survey. . Scandinavian Psychologist, 4, e4 2017.\n- 86. Solhaug HI, Romuld EB, Romild U, Stordal E. Increased prevalence of depression in cohorts of the elderly: an 11year follow-up in the general population - the HUNT study. Int Psychogeriatr 2012;24(1):151-8.\n- 87. Rønning; M, Berg; C, Blix; HS, Devold; HM, Litleskare; I, Mahic; M, et al., red. FHI. Reseptregisteret 2007-2011 / The Norwegian Prescription Database 2007-2011. Tema: Legemidler og eldre. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2012. Legemiddelstatistikk. Tilgjengelig fra: http://bit.ly/2HYg7Im" }

{ "text": "Utnytter Norge potensialet fullt ut i disse ti utvalgte næringene, og agerer på konkrete initiativer i denne rapporten, vil vi kunne skape om lag 210 000 nye arbeidsplasser, og øke Norges årlige BNP-bidrag med over 310 milliarder kroner i 2030.\n\nØkningen i BNP og arbeidsplasser kommer på toppen av det som ville skjedd 'uansett'. For helt ferske næringer, som for eksempel havvind, regnes all økning mellom nå og 2030 inn i BNP-økningen frem til 2030. Det er fordi uten en satsing, ville det ikke skjedd noe 'uansett'. For mulighetsnæringer som bygger på allerede etablerte sektorer, som for eksempel havbruk og turisme som allerede har en betydelig startverdi i BNP til Norge, har vi ikke regnet inn basisveksten av dagens BNP, som følge av inflasjon og generell markedsvekst. Vi har kun tatt med det som kommer 'på toppen', som\n\nfølge av en stor satsing. Med andre ord kan en si at både for BNP og for arbeidsplasser, viser våre tall effekten av 'å trykke på den store knappen'.\n\nMed disse tallene, vil disse ti næringene i 2030 utgjøre om lag 70 prosent av BNPbidraget fra olje- og gassvirksomheten i dag2. Rapporten viser altså at vi i stor grad kan kompensere for vesentlige deler av petroleums næringens bidrag til norsk økonomi og sysselsetting, også etter oljealderen.\n\n## Bærekraft, for økonomien og for verden\n\nDe ti næringene og mulighetsrommet de illustrerer er gode nyheter, fordi det betyr at vi fortsatt er i en posisjon hvor vi kan styre mot både en økonomisk og klimamessig bærekraftig fremtid.\n\nDet er ikke sikkert Norge verken skal eller kan bli ledende i alle næringene samtidig. Men rapporten synliggjør\n\nÅ løse vår tids største utfordringer krever godt lederskap fra alle beslutnings takere. Bare om vi fatter kloke og riktige beslutninger i dag, ruster vi oss godt nok for i morgen.\n\nmulighetsrommet fremover. Og vi skal også være klinkende klare: Det finnes også andre muligheter enn disse ti. Men å løse vår tids store utfordringer krever godt lederskap fra alle beslutningstakere. Bare om vi fatter kloke og riktige beslutninger i dag, ruster vi oss godt nok for morgendagen." }

{ "text": "regnskapsprinsipp i virksomhetsregnskapene (se lenke).\n\nHvert departement skal kontrollere og eventuelt oppdatere et skjema med opplysninger om anvendt regnskapsprinsipp ved utarbeidelse av virksomhetsregnskapet.\n\nSkjemaet skal bare omfatte statlige forvaltningsorganer, jf. reglementet § 2. Skjemaet omfatter derfor ikke statsforetak, helseforetak, særlovsselskaper og andre statlige selskaper som fører sine regnskaper i henhold til annet lovverk.\n\nUtkastet vil som tidligere være delvis forhåndsutfylt basert på innrapportering ved årsavslutningen i 2023. Departementene bes om å kontrollere utkastet og ferdigstille oversikten som ligger i samarbeidsrommet.\n\nMed hilsen\n\nTrond Høyde (e.f.) avdelingsdirektør\n\nVedlegg: (3)\n\nKopi:\n\nStortingets administrasjon Direktoratet for forvaltning og økonomistyring\n\nDokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer\n\nTorstein Sørbotten fagdirektør" }

{ "text": "## VEDLEGG 1\n\nFrister for rapportering for virksomheter og departementer.\n\n| Avsender | Rapport | Mottaker | Frist | Punkt i R-8 | Format | Kopi RR |\n|-------------------|---------------------------------------------------|-------------------------|------------|----------------|----------|------------|\n| Alle virksomheter | Regnskapsrapport (S- rapport) til statsregnskapet | DFØs mottaks- system | 17.01.2025 | 3.2.1 | XML | |\n| Alle virksomheter | Avlagt årsregnskap | Overordnet departement | 15.03.2025 | 3.1 | PDF | Ja |\n\n| Avsender | Rapport | Mottaker | Frist | Punkt i R-8 | Format | Kopi RR |\n|----------------|--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------|------------|------------|----------------|---------------|------------|\n| Departementene | Hjemmelsoversikt | DFØ | 20.01.2025 | 3.2.2 | Excel | Ja |\n| Departementene | Bekreftelse og eventuelle omposteringer til foreløpig bevilgningsregnskap | DFØ | 10.02.2025 | 3.2.1 | PDF og Excel | Ja |\n| Departementene | Bekreftelse av virksomhetenes mellomværende med statskassen. Kommentarer til større endringer i mellomværende | DFØ | 10.02.2025 | 3.2.1 | PDF og Excel | Ja |\n| Departementene | Tilsagns- og bestillingsfullmakter | DFØ | 14.02.2025 | 3.2.3 | Excel | Ja |\n| Departementene | Posteringer til kapitalregnskapet | DFØ | 10.02.2025 | 3.3.1 | Excel | Ja |\n| Departementene | Rapport over statens aksjeinteresser | DFØ | 14.02.2025 | 3.3.2 | Excel | Ja |\n| Departementene | Rapport med tilleggs- informasjon om aksje- interesser i børsnoterte selskaper (NFD) | DFØ | 14.02.2025 | 3.3.2 | Excel | Ja |\n| Departementene | Departementsvis oppgave over statens garantiansvar | DFØ | 14.02.2025 | 3.3.4 | Excel | Ja |\n| Departementene | Beholdningsoversikt for virksomheter med særskilte fullmakter (nettobudsjetterte) | FIN | 26.02.2025 | 3.4.3 | Excel | Ja |" }

{ "text": "<!-- image -->\n\n## Tilstrekkelig tilgang på grønn kraft\n\nDet grønne skiftet, og dermed også mange av Norges fremtidige mulighetsnæringer, hviler på tilgang til nok grønn kraft. I omtalen av flere mulighetsnæringer i denne rapporten, som for eksempel batteri og hydrogen, løfter vi frem tilstrekkelig tilgang til relativt billigere og grønn kraft som et konkurransefortrinn.\n\nDa denne rapporten ble sendt til trykk kom Norge ut av en vinter med mye diskusjon om krafttilbud og kraftpriser her til lands. Denne rapporten legger likevel til grunn at ren og billig kraft også i årene fremover vil være et norsk konkurransefortrinn, forutsatt at vi opprettholder den norske kraftbalansen med fortsatt utbygging av norsk kraftkapasitet. Vi forventer at selv i et kraftmarked der norske priser går opp, vil de over tid kunne være lavere enn andre land i Europa.\n\nKraftbalanse er derfor en kontinuerlig oppgave for norske myndigheter i samarbeid med aktørene i næringslivet. I denne rapporten fremhever vi havvind som en mulighetsnæring, som vil tilføre mer grønn kraft i fremtiden. Det pågår også diskusjoner om å utvide produksjon av norsk vannkraft noe, gjennom\n\n13\n\nå effektivisere dagens anlegg og tilknytte sideelver enkelte steder. Begge deler kan bidra til å muliggjøre realisering av mulighetsnæringer i denne rapporten.\n\nDet pågår også en diskusjon om andre alternativer, der meningene er delte. For å sikre krafttilgang fremover, er det mulig, og kanskje nødvendig, å vurdere utbygging av mer landbasert vindkraft. Det er også en diskusjon om å utvikle eksportkapasitet, med nettorestriksjoner på eksportvolum, for å tjene penger på overskuddsvannkraft, men sikre kapasitet i kalde og tørre år. Denne rapporten tar ikke aktivt stilling til utbygging av landbasert vind eller en utvidelse av eksportkapasiteten for vannkraft. Dette er likevel temaer som vil prege diskusjonen om norsk, grønn kraft fremover." }

{ "text": "- 88. SSB. Nøkkeltall for innvandring og innvandrere [nettdokument]. Oslo: Statistisk sentralbyrå 2018. Tilgjengelig fra: http://bit.ly/2tekyJP\n- 89. SSB. Innvandreres bruk av fastlege, etter alder og landbakgrunn [database]. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå 2018. Tilgjengelig fra: http://bit.ly/2HXdHKd\n- 90. Straiton ML, Reneflot A, Diaz E. Mental Health of Refugees and Non-refugees from War-Conflict Countries: Data from Primary Healthcare Services and the Norwegian Prescription Database. J Immigr Minor Health 2016.\n- 91. Jakobsen M, Demott MAM, Heir T. Prevalence of psychiatric disorders among unaccompanied asylum-seeking adolescents in Norway. Clin Pract Epidemiol Ment Health 2014;10:53-8.\n- 92. Jensen TK, Fjermestad KW, Granly L, Wilhelmsen NH. Stressful life experiences and mental health problems among unaccompanied asylum-seeking children. Clinical child psychology and psychiatry 2015;20:106-16.\n- 93. Jenum AK, Diep LM, Holmboe-Ottesen G, Holme IM, Kumar BN, Birkeland KI. Diabetes susceptibility in ethnic minority groups from Turkey, Vietnam, Sri Lanka and Pakistan compared with Norwegians - the association with adiposity is strongest for ethnic minority women. BMC Public Health 2012;12:150.\n- 94. Jenum AK, Morkrid K, Sletner L, Vangen S, Torper JL, Nakstad B, et al. Impact of ethnicity on gestational diabetes identified with the WHO and the modified International Association of Diabetes and Pregnancy Study Groups criteria: a population-based cohort study. European journal of endocrinology / European Federation of Endocrine Societies 2012;166(2):317-24.\n- 95. Hjerkind KV, Qureshi SA, Moller B, Weiderpass E, Deapen D, Kumar B, et al. Ethnic differences in the incidence of cancer in Norway. International journal of cancer 2017;140(8):1770-80.\n- 96. Rabanal KS, Lindman AS, Selmer RM, Aamodt G. Ethnic differences in risk factors and total risk of cardiovascular disease based on the Norwegian CONOR study. European journal of preventive cardiology 2013;20:1013-21.\n- 97. Rabanal KS, Selmer RM, Igland J, Tell GS, Meyer HE. Ethnic inequalities in acute myocardial infarction and stroke rates in Norway 1994-2009: a nationwide cohort study (CVDNOR). BMC Public Health 2015;15:1073.\n- 98. SSB. Levekår blant innvandrere i Norge 2016 [rapport]. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå; 2017.\n- 99. Eggemoen AR, Knutsen KV, Dalen I, Jenum AK. Vitamin D status in recently arrived immigrants from Africa and Asia: a cross-sectional study from Norway of children, adolescents and adults. BMJ Open 2013;3:e003293. 100.Blystad H (redaktør), red. FHI. Smittevernveileder for helsepersonell [nettpublikasjon]. Oslo:\n\nFolkehelseinstituttet; 2016. Tilgjengelig fra: http://www.fhi.no/publikasjoner-og-haandboker/smittevernboka\n\n101.Øia T, red. NOVA. Ung i Oslo 2012: Nøkkeltall [Notat]. Oslo: NOVA; 2012. 7/2012. Tilgjengelig fra: http://bit.ly/2t4oA8b\n\n102.Helsedirektoratet. Gradientutfordringen. Sosial- og helsedirektoratets handlingsplan mot sosiale ulikheter i helse. [rapport]. Oslo: Helsedirektoratet; 2005.\n\n103.Huisman M, Kunst AE, Bopp M, Borgan JK, Borrell C, Costa G, et al. Educational inequalities in cause-specific mortality in middle-aged and older men and women in eight western European populations. Lancet 2005;365(9458):493-500.\n\n- 104.Dahl E, Bergsli H, van der Wel KA. Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt (Hovedrapport). Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus; 2014. Tilgjengelig fra: http://bit.ly/2t4Ffsm\n- 105.NOU 2009:10, kap 9 [rapport]. Oslo: Finansdepartementet 2009. Tilgjengelig fra:\n\nhttps://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2009-10/id558836/sec1\n\n- 106.Bergsli H. Helse og frafall i videregående opplæring. Underlagsrapport til Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt [rapport]. Oslo: OsloMet, tidl. Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA); 2013. Tilgjengelig fra: http://bit.ly/2lg00wQ\n- 107.Kravdal Ø. Large and Growing Social Inequality in Mortality in Norway: The Combined Importance of Marital Status and Own and Spouse's Education. Population and Development Review 2017;43(4):645-65.\n- 108.Kinge JM, Steingrimsdottir OA, Moe JO, Skirbekk V, Naess O, Strand BH. Educational differences in life expectancy over five decades among the oldest old in Norway. Age and ageing 2015;44(6):1040-5.\n- 109.Steingrimsdottir OA, Naess O, Moe JO, Groholt EK, Thelle DS, Strand BH, et al. Trends in life expectancy by education in Norway 1961-2009. European journal of epidemiology 2012;27(3):163-71.\n- 110.Kravdal O, Alvaer K, Baevre K, Kinge JM, Meisfjord JR, Steingrimsdottir OA, et al. How much of the variation in mortality across Norwegian municipalities is explained by the socio-demographic characteristics of the population? Health & place 2015;33:148-58." }

{ "text": "## 1. Bygge reiselivsflaggskip som kan vokse i utlandet og knytte seg til større nettverk og merkevarer\n\nEn integrert næringsstruktur vil være avgjørende for å heve marginene i næringen: både for større og mindre aktører. Skal Norge lykkes med å bygge en konkurransedyktig reiselivsøkonomi, må aktørene i det norske reiselivsriket samles. Frem mot 2030 bør Norge ha som ambisjon å skalere flere reiselivsflaggskip; robuste industriaktører som kan vokse i utlandet og knytte seg til større nettverk og merkevarer.\n\nEksportsuksessen til andre norske næringer, som havbruk og petroleum, har vist at norske råvarer kan lykkes i verden. En sentral forutsetning for suksessen til disse industriene har vært at de er bygget på selskaper med internasjonalt fotavtrykk, som har kontrollert distribusjon og merkevare, og slik oppnådd et sterkt kvalitetsomdømme og høy tillitt. Tilstedeværelse og kontroll over formidling i nøkkelmarkeder sikrer at verdier legges igjen i Norge og ikke hos utenlandske aktører, og muliggjør dessuten høyere prisoppnåelse.\n\nSamtidig må det sikres at dagens vilkår for små- og mellomstore bedrifter videreføres, og at disse vilkårene utvikles i tråd med fremtidig behov.\n\n## 2. Bli en attraktiv destinasjon for betalingsvillige høykvalitetsturister\n\nHøykvalitetsturister vil være en viktig driver for verdiskaping og vekst. Norge bør ha som ambisjon å doble antall høykvalitets turister fra land som Sveits, Canada, Østerrike, Kina, USA og Storbritannia frem mot 2030. Dette er reisende som i dag bidrar til høy verdiskaping, og som har lange opphold. Samtidig burde Norge sikte seg inn mot å doble antall utenlandske forretningsreisende, og å øke antall konferanser.\n\nSamtidig som vi arbeider for å få flere betalingssterke besøkende fra utvalgte land og målgrupper til å besøke Norge, må vi bli flinkere til å stimulere til høyere forbruk blant dagens turistgrupper. I 2019 maktet både Finland, Sverige og Island å hente ut opptil 50 prosent mer verdi per utenlandske besøkende enn oss.\n\nEn av måtene vi kan få dette til på, er å bygge ut nye turistdestinasjoner og tydelige merkevarer gjennom godt samarbeid mellom lokale, regionale og nasjonale aktører. I Finland, for eksempel, ble byen Rovaniemi i Lappland gjort om fra et ukjent sted til en svært populær turistdestinasjon gjennom konseptbygging og markedsføring av byen som «Julenissens hjemsted». Senere har konseptet utvidet seg til å omfatte flere elementer, og har slik blitt en helårsdestinasjon og selve\n\n## Norge burde bli verdens ledende innen bærekraftig høykvalitetsturisme\n\nmotoren for Finlands turistindustri. Her har Norge store muligheter på tvers av hele landet. Noen relevante eksempler er Helgelandskysten, Lofoten, Tromsø og Svalbard.\n\n## 3. Bli verdens ledende destinasjon for bærekraftig turisme\n\nEt grønnere norsk reiseliv vil være en forutsetning for bærekraftig vekst og en konkurransefordel inn mot andre land. Norges ambisjon bør være å bli et foregangsland for «grønne» løsninger, og slik gripe posisjonen som verdens ledende destinasjon for bærekraftig turisme.\n\nDen norske elbilboomen er et eksempel som viser at denne posisjonen er innen rekkevidde. At fjordlandet Norge allerede er en pioner når det gjelder å ta i bruk elektriske ferger, bidrar selvsagt til å styrke dette inntrykket. Samtidig handler det «grønne slaget» ikke utelukkende om å gjøre transporten mer klimavennlig i seg selv. Reiselivsbransjen må bli mindre transportintensiv. Der utenlandske cruiseselskaper står for store utslipp, legger deres reisende også igjen minst penger i vertskapslandet. For å oppnå et bærekraftig reiseliv, må det bli dyrere å slippe ut klimagasser." }

{ "text": "Fra ord til handling\n\n195" }

{ "text": "Figur 25 . Bruk av tobakk i ulike utdanningsgrupper. Prosent, standardisert. Begge kjønn, 25-79 år. Kilde: Norgeshelsa, SSB.\n\n<!-- image -->\n\nFigur 26. Andel som oppgir at de vanligvis ufører fysisk aktivitet på fritiden slik at de blir svette og andpustne mer enn 2,5 time per uke. Begge kjønn, 25-79 år Prosent, standardisert. Kilde: Norgeshelsa, SSB.\n\n<!-- image -->\n\nFigur 27. Overvekt og fedme i ulike utdanningsgrupper. Basert på selvrapportert høyde og vekt Prosent, standardisert. Begge kjønn, 25-79 år. Kilde: Norgeshelsa, SSB\n\n<!-- image -->" }

{ "text": "## Norge må skalere forbrukerplattformer globalt for å realisere verdipotensialet\n\n## Forbrukerplattformer i Norge 2030\n\nVerdiskaping (BNP)\n\n11\n\nmilliarder\n\nBidrag fra konkrete initiativer i denne rapporten\n\n17 milliarder Underliggende markedsvekst\n\nMcKinsey mener at Norge burde ha ambisjon om å oppnå opp mot 1 prosent av den globale markedsstørrelsen for forbrukerplattformer innen 2030. Konkrete initiativer i denne rapporten kan bidra med 11 milliarder korner i verdiskapning (BNP) og 10 000 nye arbeidsplasser i 2030.\n\n## Bidrag til verdiskaping\n\nDet er ikke hensiktsmessig å bryte ned markedet for forbrukerplattformer på regional basis. Forbrukerplattformer er et globalt marked, og en global tilnærming er nødvendig for å sette en verdi på noe som er så stort og så usikkert.\n\nFor verdiberegningen i denne rapporten har vi primært sett på det globale markedet for forbrukerplattformer og historisk vekst. Vi legger til grunn McKinseys forventede markedsstørrelse. Den er beregnet ved å summere inntekten til børsnoterte forbrukerplattformer i 2020 og estimere inntekten til ikkenoterte aktører. Summen av inntekter til ikke-noterte aktører er antatt til 50\n\n28 milliarder\n\nTotal økning 2020-30\n\nprosent av summen av inntektene til de børsnoterte selskapene. Ettersom de største aktørene utgjør enorme verdier, har vi kun antatt summen av ikke-noterte aktører som adresserbart marked for Norge innen 2030.\n\nMcKinsey har beregnet at Norge ved en storsatsing har potensial for å oppnå opp mot 1 prosent av det adresserbare globale markedet innen forbrukerplattformer innen 2030. Prosentsatsen er beregnet ved å anta at Norge skal klare å ta sin 2x sin andel av global BNP. Denne beregningen gir et omsetningspotensiale for norske bedrifter på om lag 65 milliarder kroner i 2030. Dagens startpunkt er beregnet til 7 milliarder kroner i omsetning. Tallet er beregnet ved å summere inntekten fra de største forbrukerplattformselskapene i Norge, tilsvarende omkring 5 milliarder kroner og antatt at mindre spillere utgjør 50 prosent av inntektene til de største spillerne.\n\nEttersom ikke alle innsatsfaktorene for forbrukerplattformer stammer fra Norge, vil verdiskapingen som fanges opp i Norges BNP være\n\nSysselsetting (årsverk)\n\n10 000\n\nBidrag fra konkrete initiativer i denne rapporten\n\nlavere enn inntektstallene til de norske selskapene. Sammenhengen mellom selskapers inntjening for forbrukerplattformer og deres bidrag til norsk BNP er mulig å vurdere basert på historiske data fordi produktkategoriene allerede eksisterer.\n\nDet forventes at Unstats industri «6201 Computer programming (IT and information services)» vil være den mest nærliggende kategorien for inntjening fra forbrukerplattformer der historiske data foreligger for Norge. Dette BNPinntekt-forholdstallet er 54 prosent.\n\nTotalt anslår vi at initiativene i denne rapporten vil bidra med 11 milliarder kroner i økt verdiskaping (BNP) i 2030. Siden denne mulighetsnæringen bygger på etablerte næringer som allerede bidrar til BNP, kommer for ordens skyld vårt estimat i tillegg til næringens BNP-bidrag i 2020 og den underliggende veksten fra denne startverdien frem til 2030. Totalt vil derfor næringen øke med 28 milliarder kroner (BNP) fra 2020 til 2030." }

{ "text": "## En sirkulær økonomi skaper verdi\n\n## Sirkularitet i Norge 2030\n\nVerdiskaping (BNP)\n\n46 milliarder\n\nBidrag fra konkrete initiativer i denne rapporten\n\nMcKinsey mener Norge burde ha som ambisjon å kapre tre prosent av det europeiske markedet for sirkularitet innen 2030.\n\nEn vellykket storsatsing på initiativene som nevnes i dette kapittelet, kan bidra med 46 milliarder kroner i økt verdi skaping (BNP) og 14 000 nye arbeids plasser i 2030. Dette inkluderer ikke eksisterende bidrag til BNP eller arbeidsplasser fra sirkularitet i 2020, overlappende verdier og jobber som skapes gjennom sirkulære forretningsmodeller i andre næringer nevnt i denne rapporten eller underliggende vekst fra disse frem mot 2030.\n\nVi antar at enkelte segmenter i næringer som forbrukerplattformer, karbonfangst og -lagring og batterier har noe overlapp med beregningene for sirkularitet. Overlappende verdier er ikke medberegnet i tallet over. Dersom alle verdier knyttet til sirkularitet, på tvers av alle næringene nevnt i denne rapporten, hadde blitt tatt med i beregningen, ville sirkularitet som næring i seg selv stått for om lag 32 000 nye jobber og opp mot 71 milliarder i økt BNP-bidrag i 2030. Dette tilsvarer ambisjonen om å oppnå en tre prosent markedsandel av det europeiske markedet for sirkularitet i 2030.\n\nSysselsetting (årsverk)\n\n14 000\n\nBidrag fra konkrete initiativer i denne rapporten\n\nVi legger til grunn McKinseys egne estimater og analyser for å anslå forventet markedsstørrelse i 2030. Det europeiske markedet for sirkulære næringsmuligheter forventes å være om lag 5800 milliarder kroner i 2030. Markedstallene baserer seg i hovedsak på analyser av ressursforbruk knyttet til tre sirkulære pilarer: mobilitet, mat og bygg og anlegg. Til sammen utgjør disse om lag 60 prosent av det europeiske husholdningsforbruket og 80 prosent av ressursbruken. Ettersom denne markedsstørrelsen ikke inkluderer resirkulering av industrielt avfall, legger vi til dette på toppen. Markedsstørrelsen for industrielt avfall adresserbart i en sirkulærøkonomi er basert på interne beregninger. Det globale markedet for avfall er anslått til 6150 milliarder kroner i 2030, og av dette kommer om lag 50 prosent fra industrien. Dette utgjør 8-10 prosent av den totale verdien av sirkulærøkonomien i verden. Anslaget legger derfor til 8-10 prosent av den europeiske markedsstørrelsen for sirkularitet. I våre beregninger inkluderer vi bare berørte primærressurser, og tar ikke med ringvirkninger og eksternalitetsfordeler knyttet til en mer sirkulær økonomi.\n\n46 milliarder\n\nTotal økning 2020-30\n\nDen sirkulære økonomien er fortsatt ung, både i Norge og i resten av Europa. Faktisk viser analyser fra The Circularity Gap 2020 at bare om lag 2,4 prosent av Norges forbruk av materialer - totalt 235 millioner tonn årlig - blir resirkulert tilbake i økonomien. Tilsvarende tall globalt er 8,4 prosent. Dette viser potensialet for sirkularitet som mulighetsnæring for Norge. Likevel er det utfordrende å anslå fremtidig økonomisk bidrag og sysselsetting fra en næring med mangel på historisk referansedata. Særlig siden mulighetene innenfor sirkularitet er altomspennende, og kan omfatte alt fra resirkulering av avfall og brukte materialer til karbon fangst, biomassehåndtering og bedre vannutnyttelse.\n\nI denne rapporten benytter vi oss derfor av et bredt datagrunnlag når vi skal forsøke å regne på mulighetene for næringen. Vi definerer markedet for sirkularitet tilsvarende EUs avgrensning for muligheter innen «Sirkulærøkonomi».\n\n## Bidrag til verdiskaping\n\nSiden næringen er ny, og datagrunnlaget er mangefult og usikkert, har vi ikke brutt ned verdens sirkulære økonomi på regionalt nivå. I denne rapporten tar vi derfor utgangspunkt i data på europeisk nivå for å anslå hvor store verdier Norge kan skape i fremtiden." }

{ "text": "1-2 ganger per uke\n\n3-4 ganger per uke\n\n5-6 ganger per uke\n\n- 1 gang daglig\n- 2 ganger daglig\n- 3 ganger daglig\n- Flere enn 3 ganger daglig\n\n## 64. Hvor ofte drikker du kumelk/syrnet kumelk (naturell smak eller tilsatt smak, f.eks. frukt/bær, kakao, kaffe)?\n\nTenk tilbake på de siste 12 måneder når du svarer.\n\n- Sjelden/aldri\n- 1-3 ganger per måned\n- 1-2 ganger per uke\n- 3-4 ganger per uke\n- 5-6 ganger per uke\n- 1 gang daglig\n- 2 ganger daglig\n- 3 ganger daglig\n- Flere enn 3 ganger daglig\n\n## 64a. Omtrent hvor mye kumelk/syrnet kumelk drikker du totalt per uke?\n\n- Dette elementet vises kun dersom alternativet «3-4 ganger per uke», «1-2 ganger per uke» eller «5-6 ganger per uke» er valgt i spørsmålet «64. Hvor ofte <b>drikker du</b> kumelk/syrnet kumelk (naturell smak eller tilsatt smak, f.eks. frukt/bær, kakao, kaffe)?»\n\nOppgi cirka antall dl (eks. 1 vanlig kjøkkenglass = 2 dl).\n\n## 64b. Omtrent hvor mye kumelk/syrnet kumelk drikker du totalt per dag?\n\n- Dette elementet vises kun dersom alternativet «1 gang daglig», «3 ganger daglig», «2 ganger daglig» eller «Flere enn 3 ganger daglig» er valgt i spørsmålet «64. Hvor ofte <b>drikker du</b> kumelk/syrnet kumelk (naturell smak eller tilsatt smak, f.eks. frukt/bær, kakao, kaffe)?»" }

{ "text": "- For det meste stillesittende arbeid (f.eks. skrivebordsarbeid, montering)\n- Arbeid som krever at du går mye (f.eks. ekspeditørarbeid, lett industriarbeid, undervisning)\n- Arbeid der du går og løfter mye (f.eks. pleier, bygningsarbeider)\n- Tungt kroppsarbeid\n\n## 41. Angi bevegelse og kroppslig anstrengelse i din fritid de siste 12 månedene.\n\nSett kryss i den ruten som passer best.\n\nHvis aktiviteten varierer gjennom året, ta et gjennomsnitt.\n\n- Leser, ser på TV/skjerm eller annen stillesittende aktivitet\n- Spaserer, sykler eller beveger deg på annen måte minst 4 timer i uken (inkludert gang eller sykling til arbeidsstedet, søndagsturer etc.)\n\nDriver mosjonsidrett, tyngre hagearbeid, snømåking etc. minst 4 timer i uken\n\n- Trener hardt eller driver konkurranseidrett regelmessig flere ganger i uken\n\n## 42. Hvor ofte trener eller mosjonerer du vanligvis på fritiden ?\n\nMed mosjon mener vi at du f.eks. går tur, går på ski, svømmer eller driver trening/idrett i minst 10 minutter per gang. Inkludér også eventuell trening til/fra jobb. Ta et gjennomsnitt.\n\n- Aldri\n- Sjeldnere enn 1 gang i uken\n- 1 gang i uken\n- 2-3 ganger i uken\n- 4-5 ganger i uken\n- Omtrent hver dag\n\n## 42a. Hvor hardt trener eller mosjonerer du?\n\nDette elementet vises kun dersom alternativet «Omtrent hver dag», «4-5 ganger i uken», «2-3 ganger i uken», «1 gang i uken» eller «Sjeldnere enn 1 gang i uken» er valgt i spørsmålet «42. Hvor ofte trener eller mosjonerer du vanligvis på <b>fritiden</b>?»\n\n## Ta et gjennomsnitt.\n\n- Tar det rolig uten å bli andpusten eller svett\n- Tar det så hardt at jeg blir andpusten og svett\n- Tar meg nesten helt ut" }

{ "text": "Et av departementene hadde i 2018 en omfattende rekrutteringsperiode. «Ting hadde tilsynelatende snudd», sa den tillitsvalgte. Nyorienteringen ble opplevd som ganske dramatisk, fordi man gikk fra en periode der departementet ikke hadde satt inn vikarer ved permisjon, til å plutselig ansette mange nye.\n\nFor å håndtere reduserte budsjetter har departementet også kuttet i en del mindre goder de ansatte har hatt, blant annet gratis aviser og frukt. Den tillitsvalgte vi har intervjuet, beskriver dette som «trivielle ting», men at det nok kan påvirke hvor positivt innstilte de ansatte er. Samtidig blir det understreket at de ansatte er lojale og profesjonelle. De er dyktige og pliktoppfyllende og forsøker å levere kvalitet, selv innenfor stramme rammer. På kort sikt går dermed kuttene i relativt liten grad ut over kvaliteten på tjenestene departementet leverer. Over tid kan man imidlertid tenke seg at den økte belastningen som ABE-kuttene og andre driftsbudsjettreduksjoner fører til, gjør at de ansatte ikke lenger klarer å levere tjenester av tilstrekkelig kvalitet, hevder departementstillitsvalgte.\n\n## Bufetat, region\n\nVi har sett nærmere på en region i Bufetat der vi har intervjuet tre tillitsvalgte på forskjellige nivåer og fra forskjellige virksomheter samt én representant for regionledelsen. Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) er underlagt Barne- og familiedepartementet og ledes fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Bufetat er i dag organisert i fem regioner, og under hver region er det virksomheter som familievernkontor, fosterhjemtjeneste, statens familiehjem og en rekke andre institusjoner. Bufetat utøver statens forvaltning av blant annet barne- og familievern, adopsjon, skilsmisser, foreldrerettstildeling, ungdomsinformasjon og krisesentre (Regjeringen.no u.å.).\n\nI årsrapporten for 2018 skriver Bufdir at det i løpet av året ble gjennomført en omorganisering av direktoratet for å «få større kraft i gjennomføringen av digitalisering og tjenesteutvikling» (Bufdir 2018). Målet har vært å «styrke den faglige styringen og redusere avvik». Bufetats regioner slet ifølge årsrapporten med budsjettbalanse på barnevernsområdet, der både aktivitetsvekst og behov for tiltak som har kostet mer enn det som ble beregnet, er en del av forklaringene. I løpet av 2019 skulle derfor regionene i Bufetat bli tettere fulgt opp, og styringsmodellen skulle legges om.\n\nI tildelingsbrevet for 2019 til Bufetat oppgir Barne- og likestillingsdepartementet at driftspostene reduseres med 0,5 prosent sammenlignet med 2018-budsjettet som følge av ABE-reformen (Barne- og likestillingsdepartementet 2019). Hvor mye penger dette i praksis utgjør, spesifiseres imidlertid ikke. Ifølge tildelingsbrevet fra 2015, året ABE-reformen ble innført, ble driftspostene til Bufdir dette året redusert med 0,6 prosent (Barne-, likestillings- og familiedepartementet 2015), mens de i 2016 ble redusert med 0,7 prosent (Barne-, likestillings- og familiedepartementet 2016), 0,8 prosent i 2017 (Barne- og likestillingsdepartementet 2017) og 0,7 prosent i 2018 (Barne- og likestillingsdepartementet 2018). Kuttratene ligger parallelt med ABE-kuttraten Stortinget vedtok disse årene.\n\n## Budsjett og partssamarbeid\n\nFor regionene og virksomhetene i regionene i Bufetat bestemmes budsjettene gjennom et disponeringsbrev fra direktoratet, utarbeidet på bakgrunn av direktoratets budsjetthjul. Fordelingen mellom virksomhetene i direktoratet tas opp på et direktørmøte, der blant annet regionsdirektørene i Bufetat kommer med innspill og forslag til fordeling. De har samlet inn informasjon gjennom møter med enhetslederne. Den endelige fordelingen kommer som et disponeringsbrev fra Bufdir. På regionalt nivå i Bufetat brytes disponeringsbrevet fra Bufdir opp til virksomhetsbudsjetter og sendes ut som et disponeringsskriv der enhetens oppdrag og budsjett spesifiseres. Fordelingen av midler i regionene baserer" }

{ "text": "vedlegg 2. I tillegg ligger disse skjemaene på hjemmesiden til DFØ sammen med nærmere informasjon om innsending: https://dfo.no/fagomrader/rapportering-tilstatsregnskapet/arsoppgjor.\n\nRapportering som skal sendes Finansdepartementet er samlet i punkt 3.4. Dette gjelder tekstbidrag til stortingsmeldingen om statsregnskapet (punkt. 3.4.1), søknad om overføring av ubrukt bevilgning (punkt. 3.4.2) og beholdningsoversikt for forvaltningsorganer med særskilte fullmakter (punkt. 3.4.3).\n\nForklaringer til statsregnskapet er omtalt i punkt 3.2.4 og sendes til Riksrevisjonen i tråd med format og frister angitt i Riksrevisjonens brev til departementene.\n\nPunkt 4.1 gir informasjon om publisering av regnskapsinformasjon, og punkt 4.2 inneholder krav til rapportering av anvendt regnskapsprinsipp i virksomhetsregnskapene.\n\nI Meld. St. 3 om statsregnskapet er det praksis for å kunne gi supplerende informasjon i fotnoter. Samtidig er det praksis for at departementene supplerer sin rapportering til DFØ med tilleggsinformasjon for å belyse rapporteringen. Hvis departementene ønsker fotnoteinformasjon tatt inn i meldingen til Stortinget, må de opplyse om dette i oversendelsesbrevet til DFØ og fullstendig forslag til fotnotetekst i Meld. St. 3 skal legges ved.\n\n## 2. FRISTER OG KONTAKTINFORMASJON FOR RAPPORTERING\n\nVirksomhetene og departementene skal sende pliktig rapportering til statsregnskapet så snart regnskapstallene foreligger. I dialogen med virksomhetene må departementene understreke betydningen av å overholde fristene. For en fullstendig liste over alle rapporteringskrav og frister, se vedlegg 1. Sentral informasjon om rapporteringskrav vises også innledningsvis under hvert enkelt punkt i teksten. Kopi av de aller fleste dokumentene skal sendes til Riksrevisjonen, jf. egen kolonne der dette fremgår. Rapportene oversendes i elektronisk form.\n\n| Rapport/Oppgave | Mottaker | Punkt i Rundskrivet | Kopi til Riksrevisjonen |\n|---------------------------------------------------------------------------------------------------|-------------------------|------------------------|----------------------------|\n| Virksomheten sender avlagt årsregnskap til departementet | Overordnet departement | 3.1 | Ja |\n| Virksomheten sender regnskapsrapport (S-rapport) til statsregnskapet | DFØ | 3.2.1 | Nei |\n| Departementene sender bekreftelse og eventuelle omposteringer til foreløpig bevilgningsregnskap | DFØ | 3.2.1 | Ja |\n| Departementene sender hjemmelsoversikt | DFØ | 3.2.2 | Ja |\n| Departementene sender tilsagns- og bestillingsfullmakter | DFØ | 3.2.3 | Ja |\n| Departementene sender forklaringer til statsregnskapet til Riksrevisjonen | RR | 3.2.4 | Kopi sendes FIN |\n| Departementene sender virksomhetenes årsrapport til Riksrevisjonen | RR | 3.2.5 | |\n| Departementene rapporterer posteringer og tilhørende noter til kapitalregnskapet | DFØ | 3.3.1 | Ja |\n| Departementene rapporterer Statens aksjeinteresser | DFØ | 3.3.2 | Ja |" }

{ "text": "## Konsekvenser av kutt\n\nUt fra intervjuene vi har gjort med én leder og tillitsvalgte på flere nivåer, tegnes det opp et bilde av Nav som en organisasjon som på tross av store omstillingsprosesser jobber med å skjerme Nav-kontorene fra budsjettkutt.\n\nDet betyr imidlertid ikke at virksomheten er uten utfordringer. Mange av disse er knyttet til omorganiseringer der kontorer og enheter legges ned og/eller slås sammen. Det er planlagt nedbemanning, og ifølge representanten for ledelsen i fylkesleddet er sammenslåing viktig for å sikre at det er tilstrekkelig bemanning per kontor. Det er nødvendig for å ivareta både sikkerheten og kompetansen.\n\nLederen vi har intervjuet, forteller at alle organisasjoner har et effektiviseringspotensial og noe «slakk» som kan tas ut. Etter hvert som effektiviseringsgevinster tas ut og budsjettene reduseres, vil imidlertid effektiviseringspotensialet reduseres, og gevinstene bli vanskeligere og vanskeligere å ta ut. Lederen mener samtidig at det er mye som fremdeles kan effektiviseres ved å ta i bruk nye digitale løsninger og endre måten man jobber på i Nav. Omlegging av arbeidsmåtene kan være krevende for en organisasjon og dens ansatte, og representanten for ledelsen mener det er viktig med en aktiv ledelse som snakker med de ansatte og jobber for å løse utfordringene de ansatte møter. Lederen mener ikke at de ansatte har for lite å gjøre eller for god tid, men at det finnes muligheter for å effektivisere driften gjennom digitalisering. Henvendelser kan for eksempel håndteres uten at brukeren må møte opp på et Nav-kontor. Brukerne kan i dag gjøre mye selv, forteller lederen, noe som gjør det mulig for Nav å bruke mer tid på de brukerne som trenger tettere oppfølging.\n\nI fylkesleddet der vi har gjort intervjuer, har oppgaver som tidligere ble utført i hver enkelt enhet, blitt sentralisert. Oppgaver som er sentralisert, er blant annet arkivering og post. Dette gjør at enheten kan konsentrere seg om oppfølging av brukerne.\n\nDe tillitsvalgte peker på at økt digital tilgjengelighet også kan gi utfordringer: Når det blir lettere å få kontakt med Nav på nett, er det flere brukere som tar kontakt, og dermed flere henvendelser de ansatte må svare på. Det illustrerer at digitalisering ikke nødvendigvis effektiviserer, men kan føre til mer arbeid.\n\nDet er ifølge tillitsvalgte også blitt kuttet i fagdager og delvis faglige og delvis sosiale samlinger. Det jobbes en del overtid på grunn av underbemanning. Dette gir underskudd som må dekkes opp i revidert nasjonalbudsjett. Tillitsvalgte forteller at fagforeningen har foreslått å i stedet bruke disse pengene på å ansette flere, men sier de møter en argumentasjon fra ledelsen om at det må kuttes i framtiden, og at de dermed ikke kan ansette fast.\n\nEffektiviseringstiltakene Nav har iverksatt, mener tillitsvalgte på fylkesnivå i liten grad bidrar til reell effektivisering. Hovedutfordringen er at de digitale systemene som er blitt implementert, ikke nødvendigvis alltid snakker sammen og dermed fører til dobbeltarbeid, ekstra utskrifter og skanning. De fører altså i realiteten med seg mer arbeid og ingen effektiviseringsgevinst. Samtidig er det andre systemer, blant annet automatisering av sykepengeordningen, som faktisk medfører effektivisering. I tillegg er enkelte av effektiviserings- og digitaliseringsprosjektene som er blitt gjennomført eller skal gjennomføres, finansiert som satsinger over statsbudsjettet. Dette medfører ifølge en tillitsvalgt at virksomheten er nødt til å love bort en økonomisk effektiviseringsgevinst som skal tas ut i framtiden. Denne tillitsvalgte forteller at man i konkurranse med andre satsinger kan ha en viss tendens til å overestimere effektiviseringsgevinsten for å øke sannsynligheten for at man får tildelt prosjektmidlene. Det betyr at virksomheten får effektiviseringskutt i tillegg til, og gjerne større enn, ABE-kuttene. Dette er ofte kutt som kommer før effektiviseringen faktisk realiserer gevinster." }

{ "text": "Figur 2.3: Lokasjonen til de tolv tellesnittene som ble undersøkt. Kartkilde: finn.no\n\n<!-- image -->\n\nFor hvert av de tolv snittene ble det gjort tellinger i til sammen fire timer, mellom kl. 07:00-09:00 på morgenen og kl. 15:00-17:00 på ettermiddagen. Tidspunktene ble valgt basert på forutsetningen om at sykkeltrafikken var størst når folk flest pendler til og fra jobb. Det er derfor grunn til å anta at resultatet av tellingene i stor grad består av arbeidsreiser.\n\nTellingene ble gjennomført i oktober i uke 42 og 43, 2022. Været varierte i de ulike byene mellom sol, overskyet og yr, med temperaturer mellom 2-14 °C. Det var ikke snø eller is i perioden. Detaljer som dato, vær og temperatur er oppsummert i Tabell 2.2. Tidlig og sent i telleperiodene var det mørkt, og syklistene var godt påkledde. Ved enkelte snitt var det derfor ikke mulig å skille på alder, og disse ble registrert under kategorien «vet ikke» i skjemaet (Figur 2.4). Av samme grunn var det iblant vanskelig å skille mellom kjønn, men kjønn fikk ikke en egen «vet ikkekategori». Det var også vanskelig å skille mellom kjønn når syklistene i kom i store puljer. I tilfellene hvor personen som telte var usikker på kjønn, ble kjønnet registrert som det som telleren trodde det var." }

{ "text": "Figur 6.1: Sammenheng mellom predikert hastighet og tilgjengelig sykkelinfrastruktur. (Flügel, et al., 2017, s. 39)\n\n<!-- image -->\n\nNår det gjelder kryss fant samme studie (Flügel, et al., 2017) at gjennomsnittlig predikert hastighet reduseres i takt med tetthet av kryss for både trå- og elsykkel. Type kryss har også en betydning, hvor T-kryss har noe høyere hastigheter sammenliknet med X-kryss for begge sykkeltypene.\n\nHvis en går ut fra at syklister generelt foretrekker sykkelanlegg hvor de har høyest hastighet, er sykkelvei med fortau den foretrukne løsningen for både el- og tråsyklister. Med samme logikk foretrekkes veganlegg med færrest mulig kryss, samt at kryssene er utformet som T-kryss fremfor X-kryss.\n\n## 6.2.2 Grad av enighet om dagens tilrettelegging\n\nTall fra Sykkelundersøkelsen 2022 (Syklistforeningen; Lysio research, 2022) viser at elsyklistene er generelt mer fornøyd enn øvrige syklister når en ser på gjennomsnitt av middelverdiene for hele landet (Figur 6.2). Elsyklistene var mer enige i følgende påstandene under enn tråsyklistene:\n\n- · Min kommune har et utvidet vegnett av sammenhengende sykkelveier.\n- · Jeg setter pris på miljøet rundt sykkelrutene og synes det er tiltalende.\n- · Det blir bedre og bedre å sykle i min kommune.\n\nDet ble ikke spurt om hvilke sykkelanlegg de ulike syklistene foretrakk, men elsyklistene opplever dagens tilrettelegging som bedre enn øvrige syklister. Det er størst forskjell mellom el- og tråsyklister på påstanden om at de setter pris på miljøet rundt sykkelturene og synes det er tiltalende. Selv om elsyklister er mer enige, så viser tallene at de er et stykke unna å være helt enige i påstandene. For eksempel i påstanden om sammenhengende sykkelveier, tilsvarer scoren blant elsyklistene ca. midt mellom helt uenig og helt enig. For øvrige syklister er scoren nærmere helt uenig (2,31 av 5 mulige)." }

{ "text": "" }

{ "text": "## Referanser\n\nArbeids- og sosialdepartementet (2015). Tildelingsbrev for 2015. Arbeids- og velferdsdirektoratet.\n\nArbeids- og sosialdepartementet (2016). Tildelingsbrev for 2016. Arbeids- og velferdsdirektoratet.\n\nArbeids- og sosialdepartementet (2017). Tildelingsbrev for 2017. Arbeids- og velferdsdirektoratet.\n\nArbeids- og sosialdepartementet (2018). Tildelingsbrev for 2018. Arbeids- og velferdsdirektoratet.\n\nArbeids- og sosialdepartementet. (2019). Tildelingsbrev for 2019. Arbeids- og velferdsdirektoratet .\n\nBarne-, likestillings- og familiedepartementet (2015). Tildelingsbrev til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.\n\nBarne-, likestillings- og familiedepartementet (2016). Tildelingsbrev til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.\n\nBarne- og likestillingsdepartementet (2017). Tildelingsbrev til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet .\n\nBarne- og likestillingsdepartementet (2018). Tildelingsbrev til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.\n\nBarne- og likestillingsdepartementet (2019). Tildelingsbrev til Barne- ungdoms- og familiedirektoratet.\n\nBaumol WJ. (1967). Macroeconomics of Unbalanced Growth: The Anatomy of Urban Crisis. The American Economic Review 57: 415-426.\n\nBjøru, E. C., Hippe, J. M., Holte, J. H., Røtnes, R., Trygstad, S. C. & Bergene, A. C. (2019). Når velferd er til salgs. Ideelle og kommersielle leverandører av velferdstjenester. Fafo-rapport 2019:11. Oslo: Fafo.\n\nBose, D., Philip, R. & Sullivan, R. (2016). Returning to Surplus: New Zealand's Post-GFC Fiscal Consolidation Experience, The Treasury, New Zealand Government. New Zealand Treasury Working Paper 16/05. Hentet fra https://treasury.govt.nz/sites/default/files/201612/twp16-05.pdf 10. november 2019.\n\nBråten, M. & Svalund, J. (2015). Statlig renhold på anbud. Fafo-notat 2015:11. Oslo: Fafo. Bufdir (2018). Bufdir årsrapport 2018.\n\nCarlgren, F. (2019). Det finanspolitiska ramverket. Ekonomifakta.\n\nCongressional Budget Office (2019). Final sequestration report for fiscal year 2019.\n\n- Committee on the Budget. (2018). Understanding sequster: An update for 2018. U.S. House of Representatives. Committee on the Budget.\n\nDagsavisen (2010). Torbjørn Røe Isaksen, «Vi trenger grenser for politikk», 21.9.2010, hentet fra https://www.dagsavisen.no/debatt/vi-trenger-grenser-for-politikk-1.431093 22. november 2019.\n\nDale-Olsen H. (2015). Norsk arbeidsliv i turbulente tider . Oslo: Gyldendal Forlag. Danske Erhvervsskoler. (2018). Omprioriteringsbidrag på erhvervsuddannelserne afskaffet, Demircioglu. MA. & Audretsch, DB. (2017). Conditions for innovation in public sector organizations, Research Policy, 46(9), 1681-1691.\n\nDen Offentlige (2018). Nationalmuseet vil fyre 35-40 medarbejdere.\n\nDifi. (2016a). Hvordan har vi samlet inn data for medarbeiderundersøkelsen 2016, Difi.\n\n- Difi-\n- Difi. (2016b). Nøklene til handlingsrommet. Hva fremmer og hemmer effektivisering i staten? rapport 2016:6. Direktoratet for forvaltning og IKT.\n\nDifi. (2017). Nedbemanning og oppsigelse, Difi Arbeidsgiverportalen. Hentet fra" }

{ "text": "fiske med levende agn. Dersom hvitfinnet steinulke hadde vært påvist i Limingen, ville tunellen fra Limingen til Tunnsjøen vært en sannsynlig spredningsvei, men denne mulighet må avvises på grunnlag av det vi nå vet om fiskeartens forekomst i dette området.\n\nDet er imidlertid viktig å huske at det er nesten umulig å bevise at en art ikke finnes i en innsjø. Erfaring viser at forekomsten av hvitfinnet steinulke kan være vanskelig å påvise i innsjøer, basert på garnfiske. Dette skyldes bl.a. deres kroppsfasong som gjør dem lite fangbare på garn. Dersom bestandene i tillegg er svært fåtallige («tynne»), må det til en stor innsats for å kunne si med stor grad av sikkerhet hvorvidt de forekommer eller ikke forekommer. Dette kan belyses ved undersøkelsene i Atnsjøen som har vært gjennomført i perioden 1985-2014 (Saksgård & Hesthagen 2004, 2013). Innsjøen har en ganske tallrik bestand av steinsmett ( C. poecilopus ), som har en svært lik kroppsfasong og levesett som hvitfinnet steinulke. Siden 1995 har innsjøen vært prøvefisket med Nordisk oversiktsgarn. I forsøksperioden har det kun vært fanget 83 steinsmett av en totalfangst (av ørret, røye, ørekyt og steinsmett) på flere tusen fisk. Ved en tilleggsundersøkelse i 1995 ble det imidlertid fanget en del steinsmett (Hesthagen m.fl. 2011). Det ble da fisket med småmaskede enkeltgarn (størrelse 1,5 x 25 m, med maskeviddene 8, 10 og 12,5 mm) dag og natt fra strandsonen og ned til et dyp på ca. 40 m, i juni, august, september og november. Steinsmetten ble fanget på ulike dyp med et gjennomsnittlig fangstdyp på 12,2 m på dagtid og 13,6 m på nattestid. Størst antall ble fanget på 20-35 m dyp på dagtid i juni måned.\n\nEn serie på tre enkeltgarn med denne typen garn tilsvarer et garnareal på 112,5 m 2 . Disse tre maskeviddene i et Nordisk oversiktsgarn utgjør til sammen et garnareal på 13,5 m 2 . Nordisk-garna har også et panel med 6 mm maskevidde, som også fanger så små fisk, slik at ett Nordisk-garn kan sies å utgjøre en garninnsats på 18 m 2 . Innsatsen med Nordisk-garn i Tunnsjøen i forbindelse med det samlede prøvefisket var relativt stor (i alt 100 garnnetter, dvs. en garninnsats med de effektive maskeviddene 6-12,5 mm på 1800 m 2 eller 450 m 2 per maskevidde. Fisket i Ingelsvatnet for å søke etter hvitfinnet steinulke utgjorde imidlertid bare en garninnsats på 216 m 2 (seks Nordisk-garn i to netter). Selv om dette er en begrenset innsats, er det likevel lite trolig at det finnes en bestand av steinulke i Ingelsvatnet som ikke har spredd seg til Tunnsjøen.\n\nEn samlet vurdering tilsier at det ikke finnes noen etablerte bestander av hvitfinnet steinulke i Tunnsjøen eller Ingelsvatnet, og heller ikke innen Tunnsjøens nedbørfelt eller nærmere Tunnsjøen enn de lokalitetene i Murusjøen og i Sverige som tidligere er kjent. Dette betyr likevel ikke at vi har sikre bevis på at arten ikke finnes i de undersøkte lokalitetene." }

{ "text": "offentlig sektor. Ifølge Produktivitetskommisjonen er det ikke de samme insentivene for å effektivisere driften og øke produktiveten i offentlig sektor som i privat sektor, der markedet ofte fungerer som en produktivitetsfremmende rammebetingelse. Offentlig sektor er dermed avhengig av styring som fremmer effektivisering og produktivitetsvekst.\n\nOECD (2015: 191) skriver at det derfor er en fordel å finne en gjennomsnittlig produktivitetsvekst i offentlig sektor og bruke denne til å implementere en udifferensiert kuttrate. Dette kan gjøres ved å kalkulere produktivitetsveksten i offentlig sektor direkte eller ved å bruke produktivitetsveksten i privat sektor som et proxy-mål. OECD argumenterer for at det er viktig å ikke etablere en for tett kobling mellom kuttratene og produktivitetsforskningen, slik at sistnevnte ikke politiseres.\n\nRegjeringen er oppmerksom på at det er vanskelig å måle produktivitetsveksten i offentlig sektor, og at det kan være en utfordring at ulike tjenesteområder og virksomheter kan ha varierende produktivitetsvekst (Prop. 1 S (2018-2019): 79). For å bøte på dette legger regjeringen vekt på tre forhold som kan bidra til å fange opp forskjeller i produktivitetsvekst:\n\n- · Det kan skje en omfordeling i budsjettprosessen der den enkelte statsråd kan omfordele mellom virksomhetenes driftsbevilgninger i egen sektor (for eksempel der én virksomhet antas å bli hardere rammet enn andre av ABE-kuttene).\n- · Den enkelte virksomhet kan selv påvirke hvordan ABE-reformen implementeres. ABEreformen kan dermed tilpasses den enkelte virksomhets særegne drift og behov.\n- · ABE-reformen er en vedvarende prosess som skal gi forutsigbarhet og mulighet for å planlegge over lang tid. Det forutsettes at dette skjer gjennom en planlagt prosess i et flerårig perspektiv, og der virksomheten samarbeider med overordnet departement.\n\nVår undersøkelse har vist at det i liten grad skjer en omfordeling av ABE-kuttet mellom virksomhetene i budsjettprosessen. I den kvalitative intervjuundersøkelsen som omfatter to departementer, har vi funnet få eksempler på at en omfordeling skjer på departementsnivå. En gjennomgang av budsjettene for ulike departementsområder viser at noen departementer synligjør i budsjettet at alle underliggende virksomheter får et ABE-kutt. Det ser dermed ut til at dette virkemiddelet i liten grad er brukt, til tross for at erfaringene fra andre land som har hatt ACPD-ordninger, har vært at ordningene over tid slår svært forskjellig ut i ulike virksomheter, og de har måttet sette i verk tiltak for å skjerme visse sektorer. Australia og Danmark er eksempler.\n\nI den enkelte virksomhet vil det være ledelsen i samarbeid med de ansatte som tar beslutninger om hvordan ABE-reformen skal håndteres. Vår undersøkelse viser at 57 prosent av respondentene i statlige virksomheter mener virksomheten lokalt bare i liten grad eller ikke i det hele tatt kan påvirke hvordan budsjettkutt gjennomføres. Her spiller størrelsen på virksomheten en rolle. De som jobber i store virksomheter, svarer oftere enn de som jobber i mindre virksomheter, at virksomheten i stor grad kan påvirke hvordan ABErelaterte budsjettkutt gjennomføres. Samlet sett gir undersøkelsen grunn til å tro at ledelsen i mange virksomheter føler seg tvunget til å innføre ansettelsesstopp eller andre former for begrensninger på ansettelser for å håndtere ABE-kuttene. Undersøkelsen viser at effektene av ABE-reformen rammer forskjellig i virksomhetene, og at virksomhetene dermed må håndtere ABE-kuttene på ulik måte. Det er grunn til å tro at virksomhetene opplever byrdene ved budsjettkuttene og mulighetene til å effektivisere driften forskjellig.\n\nTanken er at virksomhetene skal planlegge effektivisering over flere år og samarbeide med overordnet departement for å unngå at noen virksomheter rammes hardere enn andre. I statsbudsjettet skriver regjeringen at ABE-kuttene ikke bør «være høyere enn det" }

{ "text": "<!-- image -->\n\nØrekytkulp i tørrlagt avløp fra Limingen (WP 036).\n\nVed garnfisket i Tunnsjøen ble det fanget ørret og ørekyt, mens det i Ingelsvatnet ble fanget ørret og røye ( Tabell 2 ).\n\nTabell 2 . Fangster med Nordisk prøvegarn i søk etter hvitfinnet steinulke. Koordinatene for veipunkter (waypoints) er gitt i Vedlegg 1.\n\n| Sted | Dato | Ørret | Ørekyt | Stein- ulke | Andre arter | Garn- netter |\n|-------------------------------------|---------|---------|----------|---------------|---------------|----------------|\n| Tunnsjøen, Lauvtangen WP 561 - 562 | 12-14/9 | >10 | >30 | 0 | | 8 |\n| Ingelsvatnet, WP 564-567 | 18-20/9 | >20 | 0 | 0 | >30 røye | 12 |\n\n## 4.2 Erfaringsbasert kunnskap\n\nFor å belyse hva kjentfolk vet om forekomst av fiskearter i området, samt for å få informasjon om mulig bruk av fisk til agn, har vi forespurt lokalkjente personer.\n\nRonny Lindgren, som er vokst opp i Gäddede ved bredden av Kvarnbergvattnet, bor nå i Røyrvik. Han er svært fiskeinteressert og har mange fiskekompiser. Han hevder at det ikke finnes hvitfinnet steinulke i Kvarnbergvattnet. Det skal likevel være allment kjent at det finnes steinulke nedstrøms fossen fra Kvarnbergvattnet ved utløpet av innsjøen, dvs. i Hetögeln/Fågelsjön og videre ned til Ströms Vattudal. Gösta Kjellberg har nylig fått informasjon fra personer som fisker mye i dette området om at det nå finnes «simper» (steinulker) her, men at det lokalt er mange som ikke er klar over dette fordi denne arten sjelden eller aldri fanges med vanlige fiskeredskaper.\n\nKarle Einarsen husker fra barndommen (på 50-tallet) at svenske turister, som leide hytte av foreldrene hans, hadde med seg levende agnfisk. Både mort og karuss skal ha blitt oppbevart i oppdemte kulper i bekken ved hytta. Det finnes også opplysninger om at svenske fiskere skal ha laget små dammer hvor de oppbevarte ørekyt.\n\nAnton Rikstad (FM, Nord-Trøndelag) sier at det finnes karuss i ei tjønn like ved Vekteren, den drenerer ned til Limingen. Han skal ha fått opplyst lokalt at finske veiarbeidere for flere tiår siden brakte fisken med seg og satte den ut.\n\nMer konkrete opplysninger om hvitfinnet steinulke har ikke vært tilgjengelig." }

{ "text": "Parliament of\n\nHorne, N (2012). The Commonwealth efficiency dividend: an overview, Australia, Department of Parliamentary Services, bakgrunnsnotat. Hentet fra:\n\nhttps://parlinfo.aph.gov.au/parlInfo/download/library/prspub/2105255/upload\\_binary/2105255.p df;fileType=application/pdf 24. mai 2019.\n\nJCPAA. (2008). Report 413. The efficiency dividend and small agencies: Size does matter. Joint Committee of Public Accounts and Audit, The Parliament of the Commonwealth of Australia. Hentet fra\n\nhttps://www.aph.gov.au/Parliamentary\\_Business/Committees/House\\_of\\_Representatives\\_Comm ittees?url=jcpaa/efficdiv/report.htm 21. juni 2019.\n\nJensen MC. & Meckling WH. (1976). Theory of the Firm: Managerial Behavior, Agency Costs and Ownership Structure. Journal of Financial Economics 3: 305-360.\n\nJyllands-Posten. (2016). Overblik: Forstå manøvren i omprioriteringsbidraget, Jyllandshttps://jyllands-posten.dk/politik/ECE8515883/overblik-forstaa-manoevren-\n\nPosten. Hentet fra i-omprioriteringsbidraget/ 6 august 2019.\n\nKarp, P. (2019). Coalition plans fresh $1.5bn public service cuts to fund election promises, The Guardian. Hentet fra https://www.theguardian.com/australia-news/2019/may/16/coalitionplans-fresh-15bn-public-service-cuts-to-fund-election-promises 21. juni 2019.\n\nKhrono. (2019). Universitetet i Stavanger: - Vi vil aldri mer søke støtte fra Difi, Khrono.no. Hentet fra https://khrono.no/digitalisering-statsbudsjettet-statsbudsjettet2020/universitetet-i-stavanger--vi-vil-aldri-mer-soke-stotte-fra-difi/410292 8. november 2019.\n\nKjær, RV. (2019). Irriterende finansministre eller hvordan jeg lærte at elske omprioriteringsbidraget, Gymnasieskolen. Blogginnlegg. Hentet fra https://gymnasieskolen.dk/irriterende-finansministre-eller-hvordan-jeg-laerte-elskeomprioriteringsbidraget 6 august 2019.\n\nKommunal- og moderniseringsdepartementet. (2019). Én digital offentlig sektor. Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019-2025 . Oslo: Kommunal- og moderniseringsdepartementet.\n\nKrugman, P. (2013). Sequester of fools, The New York Times. Hentet fra\n\nhttps://www.nytimes.com/2013/02/22/opinion/krugman-sequester-of-fools.html 6 august 2019.\n\nLeibing, M. (2019). Danmark har sparet 9 mia. kr. på uddannelse siden 2015, Fagbevægelsens Hovedorganisasjon. Hentet fra https://fho.dk/blog/2019/03/20/danmark-har-sparet-9-mia-krpaa-uddannelse-siden-2015/ 5 august 2019.\n\nLO. (2016). Betänkande av Överskottsmålskommittén om ett nytt överskottsmål och skuldankare, LO. Hentet fra\n\nhttp://www.lo.se/home/lo/res.nsf/vRes/lo_fakta_1366027472949_remiss_overskottsmalet_pdf/$ File/ Remiss \\_Overskottsmalet.pdf 5 August 2019.\n\nLomax, N., McLoughlin, S. & Udy, B. (2016). The New Zealand Fiscal Management Approach, New Zealand Treasury.\n\nMcDonough, JE. (2013). Budget Sequestration and the U.S. Health Sector, New England Journal of Medicine, 368(25), 1269-1271.\n\nMeld. St. 29 (2016-2017). Perspektivmeldingen 2017. Oslo: Finansdepartementet.\n\nMydland, N. & Nesheim, T. (2017). Avbyråkratsering i staten? Utfordringer ved prosjekt- og teamorganisering, Nordiske Organisasjonsstudier, 19(2), 3-24.\n\nNav. (2019). Mål og disponeringbrevet 2019 til NAV Fylke, Nav. Hentet fra\n\nhttps://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Om+NAV/Relatert+informasjon/aktuelledokumenter 11. november 2019.\n\nNergaard, K. (2018). Tilknytningsformer i norsk arbeidsliv. Sluttrapport. Fafo-rapport 2018:38. Oslo: Fafo.\n\nNewbold, SP. (2017). Jeopardizing the Rule of Law: The Impact of Sequestration on the Administration of Justice, American Review of Public Administration, 47(3), 279-299. New Zealand Government. (u.å.). Fixed nominal baselines, Guide to New Zealand budgeting practice. The Treasury, New Zealand Government. Hentet fra\n\nhttps://www.budget.govt.nz/budget/guide/budgeting-practices/fixed-nominalbaselines.htm 6. august 2019." }

{ "text": "Syklene ble stort sett registrert på tidspunktet vi forventet å finne flest parkerte sykler. For arbeidsplasser, togstasjon og universitet var dette midt i arbeidsdagen, mens for kjøpesenter var det på ettermiddagen. Registeringene pågikk i uke 42-44. Sykkelskur med gitter og låsbar dør (Figur 2.5) ble behandlet som innendørs parkeringsanlegg fordi vi vurderer det like sikkert som sykkelhotell og lignende.\n\nFigur 2.5: Parkeringsanlegg med gitter og låsbar dør ble behandlet som innendørs sykkelparkering. Foto: Rambøll (2022).\n\n<!-- image -->\n\n## 2.5 Spørreskjema til leverandører og andre sykkelaktører\n\nVi har sendt ut et spørreskjema om trender for bruk og kjøp av elsykkel til sykkelrelaterte forhandlere, importører, forsikringsselskap, foreninger og organisasjoner over hele landet. Av 45 spurte fikk vi 12 svar, til tross for oppfølgende e-poster og telefonsamtaler. Spørsmålene var skreddersydd for hver av de spurte. I hovedtrekk spurte vi om følgende:\n\n- · Forholdet mellom solgte eller forsikrede elsykler og tråsykler\n- · Kjennetegn ved kjøpere av elsykkel (kjønn, yrkesgruppe eller aldersgruppe)\n- · Utvikling i bruk og salg av elsykkel de siste årene\n- · Tanker om i salg og bruk av elsykler for de neste 20 år" }

{ "text": "## Budsjett og partssamarbeid\n\nDepartementets driftsbudsjett legges fram for tillitsvalgte i en prosess de tillitsvalgte forteller at kalles «drøftinger», der de kan komme med merknader, men der de i praksis opplever å ha liten innflytelse. Kravet om lavere driftsutgifter, deriblant ABE-kuttene, bestemmes i statsbudsjettsprosessen, og tillitsvalgte forteller at departementene som virksomheter ikke har noe annet valg enn å ta ut kuttene. «ABE er vedtatt, og det skal gjennomføres. Politikerne ber bare departementet om å finne løsninger», forteller en av dem. Departementsledelsens beskrivelse av budsjettprosessen og partssamarbeidet samsvarer i stor grad med situasjonen de tillitsvalgte beskriver. Ifølge en representant for departementsledelsen blir tillitsvalgte involvert i prosessen med å håndtere ABE-kuttene i den forstand at de blir informert om ABE-kuttene. Drøfting og forhandling blir først aktuelt hvis departementet skal gjøre noen større og mer dramatiske tiltak som omorganiseringer eller nedbemanning. Disse prosessene, forteller lederen, er ikke direkte knyttet til ABEreformen. Reduserte driftsbevilgninger kommer fra mange reformer og tiltak og blandes sammen. De direkte effektene av ABE-reformen er på den måten umulige å identifisere.\n\nDe tillitsvalgte forteller også at departementet prioriterer internt mellom avdelingene ut fra hva som til enhver tid er satsingsområder, og at det er en viss kamp mellom ekspedisjonssjefene om å få tildelt de midlene de mener de trenger. I budsjettprosessen melder avdelingene inn hvilke prosjekter, prioriteringer og satsingsområder de skal jobbe med perioden som kommer, og det gjøres en vurdering av hvordan departementets driftsmidler skal fordeles.\n\nEn tillitsvalgt forteller at de ser at budsjettkutt, inkludert ABE-kuttene, fører til at de ansatte blir overbelastet, og spiller dette inn i «drøftingen» av budsjettene. Ifølge tillitsvalgte er dette kommentarer som i utgangspunktet skal tas videre i prosessen. I tillegg hevder denne tillitsvalgte at departementet skal ha gjort politisk ledelse oppmerksomme på at departementet ikke har nok tilgjengelige ressurser til å håndtere stadig flere oppgaver.\n\n## Konsekvenser av kutt\n\nFor departementene som virksomheter er ABE-reformen en av flere reformer og omorganiseringsprosesser som påvirker driften.\n\nÉn av prosessene som berører flere departementer, er samlokalisering og arbeidet med nytt regjeringskvartal. Det har gjort det mulig å avvikle avdelingsvise forværelsetjenester og i stedet opprette ett felles servicetorg og på den måten sentralisere administrative oppgaver internt i departementene. Samtidig er enkelte administrative oppgaver flyttet ut av departementene og til Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) og Direktorat for økonomistyring (DFØ). Tillitsvalgte forteller at flytting av fellestjenester til DSS har gjort det mulig å redusere bemanningen i departementet, men at det samtidig har ført til at enkelte oppgaver som tidligere ble gjort av fellestjenestene i departementet, nå må utføres av andre ansatte i virksomheten, og at man på den måten må gjøre flere oppgaver enn det man tidligere gjorde.\n\nI de tilfellene dette har åpnet opp for å redusere bemanningen, er det stort sett gjort ved naturlig avgang. Å ikke erstatte ansatte ved naturlig avgang, men i stedet flytte oppgaver til andre deler av virksomheten er et effektiviseringstiltak departementene har tatt i bruk uavhengig av ABE-reformen. Én av lederne vi har intervjuet, forteller at effektivisering ikke kom på dagsordenen med ABE-reformen, men er noe man har jobbet med også før tiltaket ble implementert som en del av budsjettprosessen.\n\nBegge lederne på departementsnivå som vi har intervjuet, forteller at håndteringen av ABE-reformen internt i departementene har vært uproblematisk. En av dem mener en viktig årsak er at departementene var inne i omorganiseringsprosesser før ABE-reformen" }

{ "text": "mens det i 2017 var på 0,8 prosent, 89,696 millioner kroner (Arbeids- og sosialdepartementet 2017: 25). For 2016 og 2015 var kuttene på henholdsvis 0,7 og 0,6 prosent, 79 og 67 millioner kroner (Arbeids- og sosialdepartementet 2016: 28; Arbeids- og sosialdepartementet 2015: 37).\n\nI hele Arbeids- og velferdsetaten er det cirka 14 000 ansatte. Fylkesleddene i Nav er underlagt Arbeids- og direktoratet og er statlige. Etaten eier Nav-kontorene sammen med kommunene.\n\nFor å kartlegge hvordan ABE-kuttene håndteres av Nav som statlig virksomhet, har vi gjort intervjuer med en leder og tillitsvalgte i et fylkesledd. I tillegg har vi intervjuet en tillitsvalgt på sentralt nivå.\n\nHeller ikke i Nav er det lett å skille ut de direkte konsekvensene av ABE-reformen. Digitalisering og sammenslåing av kontorer, kommuner og fylker er prosesser som i stor grad påvirker driften av etaten. I tillegg kommer overflytting av oppgaver mellom enheter internt i fylkesleddet. Tillitsvalgte på fylkesnivå forteller at ulike budsjettkutt «sauses sammen». Tillitsvalgte forteller at Nav skal gjennom store kutt på mange steder i organisasjonen. I helheten av budsjettkutt utgjør ABE-kuttet en relativt liten andel, men tillitsvalgte framholder det at ABE-reformen nå har pågått såpass lenge gjør at man begynner å se at også ABE-reformen er en viktig årsak til at budsjettsituasjonen er strammere.\n\nIfølge tillitsvalgte tas ABE-kuttene nå i utgangspunktet flatt ut i hver linje i organisasjonen. Nav har imidlertid noen midler som fordeles utenom de vanlige kanalene, kalt «handlefriheten». Disse midlene har de siste årene gått til ytelseslinjen, slik at denne delen av organisasjonen skal klare å utføre oppgavene de er tildelt. Dette er imidlertid midler man ikke kan regne med i framtiden, og den relative skjermingen av ytelseslinjen er midlertidig.\n\nDe første årene under ABE-reformen klarte Nav å unngå flate kutt ut i virksomheten, forteller en tillitsvalgt. Kuttene ble diskutert, og man kom fram til en plan for å gjøre større kutt i direktoratet for på den måten å unngå at kuttene fikk store konsekvenser for førstelinjetjenestene. Størstedelen av ABE-kuttet ble dermed tatt på direktoratsnivå, fordi man mente at man kunne spare inn mye penger der, blant annet på konsulentbruk, HR og organisasjonsutvikling. I 2016 kuttet Nav utsending av utbetalingsslippen for alderspensjonister per post. Dette ga en innsparing på 85 millioner kroner, hele ABE-kuttet det året. Strategien for å håndtere ABE-kuttene de første årene var dermed å finne de store og dyre postene der det var noe «slakk», slik at man kunne kutte uten å kutte likt over alt i virksomheten. Denne praksisen har imidlertid blitt erstattet i løpet av de to til tre siste årene, og ABE-kuttene sendes nå «nedover» i organisasjonen, slik at hver enhet må finne ut av hvordan de skal håndtere budsjettkuttene.\n\nEn tillitsvalgt forteller at «hele etaten er egentlig i omstilling». Nå drøftes det utvalgskretser, kriterier og systemer for å kartlegge virksomhetens arbeidskraftbehov og planlegge nedbemanning, nedleggelse og sammenslåing av enheter. Ifølge tillitsvalgte har Nav nå spesialisert og effektivisert driften, og for å kunne håndtere ABE-kuttene og andre budsjettreduksjoner er strategien framover nedbemanning.\n\n## Budsjett og partssamarbeid\n\nI Nav foregår drøftingen om budsjettet i medbestemmelsesapparatet (MBA). Ledelsen sender først ut et notat, Budsjettnotat 0 (omtalt som BN0), om hva de forventer i kommende budsjetter. Budsjettnotatet drøftes, og partene diskuterer hvordan kutt skal håndteres og tas ut. Deretter kommer Budsjettnotat 1 og Budsjettnotat 2, mens seksjonene tas litt etter litt, og fordelingen mellom ulike enheter planlegges ut fra deres innmeldte behov." }

{ "text": "gir uttrykk for at omplassering har vært del av omorganiseringen i virksomheten. Omlegging av måten å jobbe på kan være utgangspunkt for en slik omplassering. 61 av 143 respondenter mener virksomheten har lagt om måten å jobbe på, og halvparten av disse respondentene svarte også at omplassering hadde vært del av omorganiseringen.\n\nOmorganisering innebærer ofte at oppgaver flyttes mellom ulike statlige etater og virksomheter. Dette kan være noe av bakgrunnen når 49 av 143 respondenter (34 prosent) svarer at omorganiseringen innebærer at virksomheten har fått nye oppgaver. Nye politiske satsingsområder kan også generere nye oppgaver og behov for omorganisering.\n\nNoen respondenter valgte i et åpent svar å oppgi andre forklaringer på hva omorganiseringen innebar. Noen av disse er gjengitt nedenfor.\n\n- «Enheten jeg jobbet i ble lagt ned som en følge av omorganisering som delvis var motivert av 'ostehøvelkutt'. Resultatet er sterkt svekket forvaltning av dette fagområdet.»\n- «Minste bemanning på enkelte områder [går] på bekostning av HMS.»\n- «Satt et lavere oppdekkings og bemanningstall for å spare penger. Sliter med å få ressurser til å ansette nyutdannede.»\n- «Vi foretar færre og mer avgrensede kontroller.»\n- «Vi har fått mye mer å gjøre, enkelte oppgaver blir ikke gjort.»\n- «Vi har kuttet i lederstillinger / slått sammen enheter og omfordelt oppgaver fra personer som har sluttet til andre.»\n\nListen viser eksempler på hva omorganisering i statlige virksomheter kan innebære. Det er også lett å se at omorganisering og håndtering av bemanning henger sammen, enten det innebærer flytting av arbeidstakere eller oppsigelser.\n\nI noen tilfeller vil omorganisering også henge sammen med innføring av ny teknologi. Regjeringen og KS har sammen laget en digitaliseringsstrategi som ble lagt fram sommeren 2019. Der heter det at «strategien skal bidra til bedre ressursbruk og en mer effektiv forvaltning». Utgangspunktet for strategien er at tiltakene skal kunne dekkes innenfor «gjeldende budsjettrammer» (Kommunal- og moderniseringsdepartementet 2019: 52). 16 Å ta i bruk IKT for å effektivisere offentlig sektor og utvikle et godt tjenestetilbud har lenge vært et mål i staten. For å få et bilde av i hvilken grad IKT bidrar til effektivisering i virksomhetene, presenterte vi respondentene for noen påstander og ba dem krysse av for de påstandene som passet for deres virksomhet.\n\nFigur 7.19 viser antall respondenter som krysset av for at de ulike påstandene passet. Til sammen fikk 314 tillitsvalgte og ledere spørsmålet. 309 har krysset av for en eller flere svaralternativer.\n\nDet er liten tvil om at IKT er viktig for statlige virksomheter. Bare 2 prosent, eller 7 av 314 respondenter, mener IKT har liten betydning for deres virksomhet, mens 20 prosent mener virksomheten i liten grad har investert i IKT. Hele 60 prosent mener virksomheten har gjort investeringer i IKT for å bli mer effektiv. 26 prosent opplever at IKT helt har endret deres arbeidsoppgaver." }

{ "text": "## Røyk, snus og e-sigaretter\n\n## 44. Hender det at du røyker?\n\nDette inkluderer kun tobakksholdige produkter, ikke e-sigaretter .\n\nJa\n\nNei\n\n## 44a. Hvor ofte røyker du?\n\n- Dette elementet vises kun dersom alternativet «Ja» er valgt i spørsmålet «44. Hender det at du røyker?»\n\nAv og til\n\nDaglig\n\n## 44b. Hvor mange sigaretter røyker du gjennomsnittlig pr. uke?\n\n- Dette elementet vises kun dersom alternativet «Av og til» er valgt i spørsmålet «44a. Hvor ofte røyker du?»\n\nBåde fabrikklagd og hjemmerullet.\n\n.\n\n## 44c. Hvor mange sigaretter røyker du gjennomsnittlig pr. dag?\n\n- Dette elementet vises kun dersom alternativet «Daglig» er valgt i spørsmålet «44a. Hvor ofte røyker du?»\n\nBåde fabrikklagd og hjemmerullet.\n\n.\n\n## 44d. Har du røykt tidligere?\n\n- Dette elementet vises kun dersom alternativet «Nei» er valgt i spørsmålet «44. Hender det at du røyker?»\n\nHvis du tidligere har røykt både daglig og av og til, velg \"Ja, daglig\".\n\n.\n\nJa, av og til\n\nJa, daglig" }

{ "text": "## HVA MÅ ENDRES FOR Å LYKKES?\n\n## Sikre investeringer til skalering\n\nStore deler av fremtidig verdiskaping kommer til å være drevet av nye digitale løsninger, inkludert digitale forbrukerplattformer.\n\nFordi konkurransen fra utlandet, blant annet USA og Asia, er hard, vil det være nødvendig å iverksette tiltak for at Norge skal kunne utnytte våre muligheter.\n\n## Justere norske rammer slik at de fremmer innovasjon fra oppstarts- og vekstbedrifter\n\nNorge må tilrettelegge bedre for å styrke norsk momentum blant gründere og vekstbedrifter. Dette betyr at vi må iverksette tiltak som gjør det attraktivt å være gründer og hjelper vekstbedrifter med å vokse.\n\n## Justere skatteregler\n\nNye regler for opsjonsbeskatning må utvikles og innføres slik at de i realiteten kan benyttes i oppstartsmiljøer. I dag beskattes opsjoner hovedsakelig som lønn, ikke som aksjeinntekt, og allerede ved utøvelse av opsjonen, ikke ved realisering av gevinst. Med tilleggskrav rundt opptjeningstid og maksgrenser for selskapets størrelse og inntekter, er dagens unntaksordning primært aktuell for et begrenset antall selskaper i en svært tidlig fase. I tillegg til en korrigering av eksisterende lovverk, burde nye skatteinsentiver for oppstartsselskaper også vurderes.\n\n## Sette inn tiltak for økt risikovilje\n\nOffentlig-privat samarbeid burde legge til rette for at våre sterkeste hoder tar mer risiko og starter flere selskaper. Dette kan delvis oppnås ved å redusere tidligfaserisiko gjennom økonomiske insentivordninger. Et\n\neksempel på et slikt tiltak kan være at gründere innenfor visse sektoren får utbetalt en støtte tilsvarende ettårig arbeidsledighetstrygd i løpet av bedriftens første leveår. Med et slikt økonomisk sikkerhetsnett i bunn, vil flere kunne våge å satse på gründerdrømmen.\n\n## Sikre god rådgivning om datahåndteringsregler\n\nRegelverkene for datahåndtering, særlig ved internasjonal ekspansjon, er et kunnskapsområde som kan samordnes. Det offentlige burde bidra med midler og kompetanse for å sikre at norske oppstartsselskaper innenfor forbrukerplattformer får god og billig rådgivning. Dette vil være helt avgjørende for å sikre vellykket internasjonal ekspansjon.\n\n## Sikre nok risikokapitalinvesteringer og kompetanse til global oppskalering\n\nDet er avgjørende at norske oppstartsbedrifter får tilgang til nok kapital i alle faser, men at de også får tilgang til de smarteste pengene i verden. Selv om norske bedrifter er innovative og vi får stadig flere teknologioppstartsselskaper, en tredobling de siste 10 årene, er ikke Norge gode nok på\n\ninternasjonaliseringsfasen hvor selskapene skal skaleres.\n\nNorge må utvikle et kapital- og oppskaleringsmiljø som i dag ikke finnes. Kompetansemiljøet i Norge må vokse, og vi må lære av verdens risikokapitalmiljø, fra aktører som Softbank, TCV og Kinnevik.\n\nStaten bør ikke investere direkte i oppstartsselskaper, men heller øke investeringer i statseide fond og legge til rette for at profesjonelle aktører bidrar med kapital og kompetanse for global skalering.\n\n## Etablere et sterkere norsk investormiljø for tidligfaseinvesteringer\n\nNorske private investorer har mye å lære av internasjonale investorer når det kommer til skalering. For eksempel, da Oda skulle hente kapital i 2018 måtte de gå til svenske Kinnevik for å sikre en investor som kunne gi den riktige kompetansen og nødvendig kapital for å støtte oppskalering over flere faser.\n\nNorske private investorer bør innlede samarbeid med erfarne teknologiinvestorer fra utlandet, og lansere risikokapitalfond som retter seg mot modne oppstartsselskaper som trenger investeringer for internasjonal" }

{ "text": "## HVA MÅ ENDRES FOR Å LYKKES?\n\n## Søppel er ikke søppel\n\n## Styrke samarbeid og felles standarder\n\nEn av de viktigste flaskehalsene for økt sirkularitet, er å sørge for at riktig type avfall finner veien til de som har behov for å resirkulere det. For å lykkes med dette trengs det godt samarbeid internt i verdikjeder og på tvers av tradisjonelle sektorgrenser, både mellom næringsliv og forbrukere, og mellom det offentlige og det private.\n\nØkt transparens er nødvendig, ikke bare for å muliggjøre stabil tilgang på avfall og reststoffer fra produksjon som innsatsfaktor i ny produksjon, men også for å gjøre det enklere å velge bærekraftige leverandører. Digitale løsninger og sporingsdata kan bidra til økt transparens og samarbeid.\n\nEt annet viktig virkemiddel er innføring av felles standarder på materialer og produktmoduler. Slike vil gi trygghet om at avfallet man ønsker å resirkulere har egenskapene som kreves for å inngå i det tiltenkte produktet, uavhengig av hvor avfallet kommer fra.\n\nI tillegg vil felles standard for produktmoduler gjøre det enklere å gjenbruke deler fra et produkt i de tilfellene der hele produktet ikke lenger kan gjenbrukes.\n\n## Fjerne regulatoriske barrierer\n\nDet finnes en rekke regulatoriske hindre for økt sirkularitet i Norge i dag. Med en gang noe klassifiseres som avfall, setter lovverket begrensninger for hvor mye av det som kan lagres, gjenbrukes, gjenvinnes og eksporteres. For å være et kostnadseffektivt alternativ til primærproduksjon må gjenvinningsselskaper kunne drive i en tilstrekkelig stor skala.\n\nMed dagens regulering er dette vanskelig å få til. Dette har blant annet betydd at norske selskaper som driver med gjenvinning av metaller, har måttet importere metallskrap på grunn av manglende tilgang i Norge.\n\nEt annet eksempel er Den Sirkulære Gipsfabrikken, et datterselskap av Norsk Gjenvinning, som tok halvparten av det norske markedet for avfallsgips på bare ett år. I dag produserer selskapet nye gipsplater av resirkulert gips. Grunnen til at de ikke tok en større del av markedet var at de ikke hadde tillatelse til å ta mer.\n\nStrenge materialkrav setter også begrensninger. For eksempel stiller Norge strengere krav til innholdet av krom 6 i betongavfall enn blant annet Danmark. Og der danskene gjenvinner nærmest all sin betong, havner betongen vår, en av Norges største avfallsfraksjoner, på dynga.\n\nEt aktivt samarbeid på tvers av Nærings-, Klima- og miljø- og Justisdepartementet er nødvendig for å kartlegge hindringer for økt sirkularitet. Gjennom intervjuer med aktører i markedet, og tilretteleggelse for lovendringer, bør målet være å fjerne de mest sentrale barrierene.\n\n## Sikre tilgang på risikovillig kapital\n\nInnovative sirkulære forretningsideer vil trenge kapital for å vokse. Norske investorers interesse for bærekraftige selskaper har økt markant de siste par årene, men denne må fortsette å øke om vi skal ta igjen andre finansmarkeder, som allerede satser stort på sirkulærøkonomi og har dedikerte investeringsmiljøer for dette.\n\nBåde privat og statlig finansiering vil være viktig for å bygge norske vinnere innen sirkularitet. Ikke minst er det viktig at Norges største selskaper satser på sirkularitet - enten ved å investere i sirkulære virksomheter, eller gjennom å handle med sirkulære virksomheter.\n\n## Det må være lønnsomt å ta bærekraftige valg\n\nDet må lønne seg for bedrifter og privatpersoner å ta bærekraftige valg. Gode insentivordninger er særlig viktige i et så rikt land som Norge, som «har råd» til å la forrige generasjons elektronikk bli liggende igjen i skuffen, og som heller kjøper nye primærmaterialer enn å resirkulere. For å motivere til bedre valg kan myndighetene belønne sirkularitet, og pålegge ekstra kostnader når det tas valg som ikke er sirkulære.\n\nEt eksempel er å fjerne moms på aktiviteter som bidrar til sirkularitet. Sverige har blant annet kuttet momsen på reparasjon av varer. CO₂-prising vil også stimulere til økt sirkularitet. For eksempel sparer gjenvinning av et tonn aluminium ni tonn CO₂-utslipp.\n\n## Tilrettelegge for endrede holdninger\n\nFor å nå målet om en sirkulær økonomi trengs det en holdningsendring blant norske konsumenter. Vi må venne oss til å kjøpe produkter som skal vare lenge. Vi må ta bedre vare på tingene våre, kjøpe mer brukt og dele det vi kun bruker av og til. Og vi må reparere, selge, gi bort eller resirkulere det vi ellers ville kastet." }

{ "text": "## Et verdensledende økosystem øker slagkraften\n\nDet er få forunt å være verdensledende i en næring, og likevel ha mulighet til å øke konkurransekraften ytterligere. Havbruksnæringen i Norge er i en særposisjon, der særlig tre faktorer gjør at vi kan dra nytte av de viktigste trendene i sektoren i større grad enn våre konkurrenter.\n\n## Helhetlig økosystem med verdensledende selskaper\n\nNorges økosystem for havbruk er unikt fordi det er nær sagt komplett. Allerede på 1100-tallet startet norsk eksport av fisk, da torsk og sild ble solgt til England. Denne tradisjonen har formet oss som nasjon. Sjømatsarven har gitt oss kunnskap og erfaring, og privat-offentlige samarbeid som sikrer næringen gode vilkår.\n\nPå dette grunnlaget har Norge kunnet bygge en komplett verdi kjede. Fra reguleringer og ramme betingelser, via utdanning og forskning til anlegg, slakterier og infrastruktur, er næringen svært konkurranse dyktig i forhold til andre land.\n\n## Naturgitte fortrinn\n\nDen atlantiske laksen trives i rent, kjølig og oksygenrikt vann. Helst bør vanntemperaturen være et sted mellom åtte og 14 grader. Blir det mye varmere enn dette synker oksygeninnholdet i vannet. En oppdretts laks «kveles» ved rundt 20 grader.\n\nUtover den norske kysten er det relativt få havområder i verden som gir gode nok betingelser for oppdrett av atlantisk laks eller andre arter som torsk.\n\nDe kalde havområdene våre har, og vil fortsette å sikre Norges unike posisjon i forhold til konkurrerende nasjoner når det gjelder konvensjonell oppdrett av en rekke arter. Dette fortrinnet forventes også å bestå etter hvert som nye teknologier - som lukkede fasiliteter og oppdrett utaskjærs - i større grad tas i bruk.\n\n## Sterk merkevare, godt omdømme og høy kvalitet på fisken\n\nDu blir det du spiser, forteller vi våre barn. Tillit er den viktigste enkeltverdien for et matprodukt dersom man skal lykkes på sikt. Både omdømmet og tilliten til norsk havbruk er høy i utlandet. En av grunnene til dette er at den norske havbruksnæringen regnes som den mest bærekraftige produsenten av animalsk protein i verden.\n\nDersom Norge lykkes med ambisjonen om å bli et fyrtårn innen bære kraftig oppdrett, vil dette styrke merkevaren til norsk hav bruk ytterligere. Et godt omdømme muliggjør vekst og gir høyere pris." }

{ "text": "## De mest verdifulle utenlandske turistene i Norge blir lengre, men bruker mindre penger sammenlignet med Island\n\nSammenlignet med Island, blir de utenlandske turistene som totalt sett har høyest økonomisk bidrag, lengre og bruker mindre hver dag\n\n<!-- image -->" }

{ "text": "Sideskift\n\nSide 28\n\nFlere vaksiner mot koronaviruset som gir COVID-19 er under utvikling. Regjeringen har allerede begynt arbeidet med å skaffe en koronavirusvaksine til Norge.\n\n- 96. Hvor sannsynlig er det at du vil ta koronavaksine hvis den blir anbefalt for deg?\n- 97. Dersom du velger å ta/ikke ta koronavaksine, hva vil være de viktigste grunnene til det? Kryss av for inntil 3 av alternativene\n\nKryss av for inntil 3 av alternativene\n\n- 98. Følger du ellers anbefalinger om vaksinering av deg/dine barn?\n\nNei\n\nSvært sannsynlig\n\nNokså sannsynlig\n\nHverken eller/nøytral\n\nNokså usannsynlig\n\nSvært usannsynlig\n\nHvor god beskyttelse vaksinen gir mot COVID-19\n\nHvor mye smitte det er i samfunnet\n\nBehovet for å beskytte meg selv\n\nBehovet for å beskytte familie/samfunn\n\nRisiko for bivirkninger av vaksinen\n\nHvor mye erfaring det er fra bruk av vaksinen\n\nKostnad ved å få satt vaksinen\n\nOm jeg får en anbefaling fra helsepersonell jeg stoler på\n\nOm jeg får en anbefaling fra helsemyndighetene\n\nAnbefalinger fra venner/familie\n\nAnnet" }

{ "text": "## 1. Konkrete strategier og planer på næringslivs-, regions- og nasjonalt nivå\n\nNorge trenger nasjonale strategier med klare tidsrammer og ambisiøse og konkrete mål. Dette kan eksempelvis være tidsfrister for nullutslipp på industrinivå, eller spesifisering av kapasitetsutbygginger.\n\nDet viktigste med strategier i denne sammenheng er de konkrete målene de setter. Først da kan man mobilisere interne og eksterne krefter til å være med på en felles reise. Innenfor de ti mulighetsnæringene er slike planer mangelfulle i dag.\n\n## 2. Kunnskap og kompetanse\n\nNår vi skal utvikle fremtidens næringer, trenger vi også fremtidens kompetanse. I dag utdanner vi ikke nok personer med den kompetansen vi trenger. I takt med utviklingen vi står oppe i, må vi oppdatere og fornye pensum, øke antall studieplasser på de viktigste studiene og fortsette å utvikle forskningsmiljøer som kan tiltrekke internasjonale talenter.\n\nI de enkelte delkapitlene har vi regnet ut hvor mange nyutdannede mennesker som trengs i de ulike næringene for å lykkes. Vi peker også på en mulighet for at private aktører finansierer nye studieprogrammer sammen med de offentlige institusjonene, for raskt å få på plass kompetanseløpene som trengs.\n\n## 3. Investeringer\n\nNorske private investorer må kjenne sin besøkelsestid, og samfunnet må invitere dem. Sverige investerer fem ganger så mye i techoppstartsselskaper som Norge, og vi må opp på tilsvarende nivå.\n\nPå tvers av alle investornivåer, enten det er startkapital, risikokapital eller vekstkapital, må tilgangen til kapital for norsk næringsliv økes kraftig. Høyere investeringstrykk utover i investeringsfasen, gjør det mulig for flere selskaper å skalere.\n\n## 4. Infrastruktur\n\nFor å bygge landet , må man faktisk bygge landet. Norsk omstillingsevne avhenger av hvor gode vi er på logistikken rundt råvarer og produkter. Den globale konkurransen krever at vi får til dette så sømløst som mulig.\n\nGjennom privat-offentlig samarbeid må vi legge til rette for, investere i og bygge ut den nødvendige infrastrukturen for våre ti fremtidsnæringer. Dette kan for eksempel være rørledninger for hydrogen og karbonfangst, eller kraftkabelforbindelser til Europa for å eksportere strøm fra havvind.\n\n## 5. Lovgivning og regulering\n\nI en hard global konkurranse, må norsk lovgivning og reguleringer fremme norsk konkurransekraft. Uten å gå på bekostning av verken etikk eller sikkerhet, må denne utvikles slik at den fremmer innovasjon og mobilitet innenfor kunnskapsindustrier. Et eksempel, for å lykkes med sirkularitet som overordnet mulighet, er å gå gjennom gjeldende volumregulering på ulike typer material som i dag regnes som avfall (og som har en volum begrensning), som kan forhindre en storsatsing på gjenvinning i enkelte sektorer.\n\nInnenfor fremtidsnæringene må det etableres flere én-kontakt punkter for områder.\n\n## 6. Bilateralt samarbeid og handelsavtaler\n\nFordi vi skal leve av å eksportere mer til utlandet innenfor flere nye næringer, er vi avhengig av gode bilaterale og internasjonale avtaler. Transport og lagring av CO₂ fra europeisk karbonfangst på norsk sokkel, problematiseres eksempelvis av internasjonale reguleringer.\n\n## 7. Godt eierskap som virkemiddel\n\nFor å lykkes med de ti mulighetsnæringene, vil det kreves risikovilje, høyt ambisjonsnivå og langsiktige beslutninger. Det er en forutsetning for investeringsvilje både fra innen landske og utenlandske investorer. Det avgjørende for å bygge fremtids næringene er ikke om eierskapet er privat eller offentlig, men at eierskapet er godt.\n\nEt målrettet og konstruktivt statlig eierskap er et verktøy som bør brukes der det passer. Det er fornuftig at norske myndigheter nå vil gjennomgå hvilken rolle staten som eier kan spille i ulike næringer, både etablerte og potensielt nye. Staten som eier skal ikke kåre enkeltvinnere, men kan være avgjørende for større og bredere satsinger innenfor en næring som helhet." }

{ "text": "132.Meijerink H, White RA, Lovlie A, de Blasio BF, Dalgard O, Amundsen EJ, et al. Modelling the burden of hepatitis C infection among people who inject drugs in Norway, 1973-2030. BMC Infectious Diseases 2017;17 (1), 541. 133.Nilsen Ø, Blystad H, Kløvstad H, Barlinn R. Blod- og seksuelt overførbare sykdommer i Norge 2016. Årsrapport.\n\nDelrapport 1 av smittsomme sykdommer i Norge 2016. Folkehelseinstituttet; 2017.\n\n- 134.FHI. MSIS-statistikk [database]. Oslo: Folkehelseinstituttet. Tilgjengelig fra: http://www.msis.no/ 135.Jones KE, Patel NG, Levy MA, Storeygard A, Balk D, Gittleman JL, et al. Global trends in emerging infectious\n- diseases. Nature 2008;451(7181):990-3.\n- 136.Review on Antimicrobial Resistance. Antimicrobial Resistance: Tackling a crisis for the health and wealth of nations. The Review on Antimicrobial Resistance Chaired by Jim O'Neill [rapport]. UK: Review on Antimicrobial Resistance; 2014. Tilgjengelig fra: http://bit.ly/2JX4E0H\n- 137.Souli M, Galani I, Antoniadou A, Papadomichelakis E, Poulakou G, Panagea T, et al. An outbreak of infection due to beta-Lactamase Klebsiella pneumoniae Carbapenemase 2-producing K. pneumoniae in a Greek University Hospital: molecular characterization, epidemiology, and outcomes. Clinical infectious diseases: an official publication of the Infectious Diseases Society of America 2010; 50(3): 364-73.\n- 138.Størdal K, Mårild K, Blix HS. Bruk av antibiotika hos barn i perioden 2005 - 16. Tidsskr Nor Lægeforen 2017. 139.Landrigan PJ, Fuller R, Acosta NJR, Adeyi O, Arnold R, Basu NN, et al. The Lancet Commission on pollution and health. Lancet 2017.\n- 140.WHO. The Public Health Impact of Chemicals: Knowns and Unknowns. 2016.\n- 141.Miljødirektoratet. Støy [nettside]. Oslo: MIljødirektoratet 2017. Tilgjengelig fra:\n\n## http://www.miljostatus.no/tema/stoy/\n\n- 142.SSB. Støyeksponering og støyplage i Norge 1999 - 2014: Flere nordmenn utsatt for støy [nettside]. Oslo: Statistisk sentralbyrå, 2016. Tilgjengelig fra: http://bit.ly/2HZyn49\n- 143.WHO, European Commission. Burden of disease from environmental noise: Quantification of healthy life years\n- lost in Europe [rapport]. Bonn: World Health Organization; 2011. Tilgjengelig fra: http://www.euro.who.int 144.Basner M, Clark C, Hansell A, Hileman JI, Janssen S, Shepherd K, et al. Aviation noise impacts: State of the science. Noise & Health 2017; 19(87): 41-50.\n- 145.Krog NH, Engdahl B, Tambs K. The association between tinnitus and mental health in a general population sample: results from the HUNT Study. J PsychosomRes 2010; 69(3): 289-98.\n- 146.Lie A, Skogstad M, Tynes T, Johannessen HA, Nordby K-C, Mehlum IAS, et al., red. STAMI. Støy i arbeidslivet og helse [rapport]. Oslo: Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI); 2013. 14. Tilgjengelig fra: http://bit.ly/2K3RBuI 147.WHO. WHO calls for urgent action to protect health from climate change [nettside]. Geneva, Switzerland: World Health Organization [lest 3. mai 2018]. Tilgjengelig fra: http://www.who.int/globalchange/globalcampaign/cop21/en/\n- 148.Core Writing Team, Pachauri. RK, Meyer. LA, red. IPCC. Climate Change 2014: Synthesis Report. Contribution of Working Groups I, II and III to the Fifth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change. Geneva, Switzerland: Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC); 2014. Tilgjengelig fra: http://www.ipcc.ch/report/ar5/\n- 149.NKSS. Klima i Norge 2100: Kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning [rapport]. Oslo: Norsk Klimaservicesenter (NKSS); 2015. Tilgjengelig fra: http://bit.ly/2t5QrVN\n- 150. Vitenskapskomiteen for mattrygghet; VKM. Risikovurdering av mykotoksiner (soppgifter) i korn [rapport] Rapportnr: 2013:21. Tilgjengelig fra: http://bit.ly/2I673Bu" }

{ "text": "## Innledning\n\n## Hva skal vi leve av i morgen?\n\nDa Ekofisk-feltet ble åpnet 9. juni 1971 sa statsminister Trygve Bratteli: «Denne dagen kan bli en merkedag i Norges økonomiske historie». Nå, et halvt århundre senere, vet vi jo bare så godt at det var en real underdrivelse. Olje- og gassalderen gjorde Norge til Lykkeland.\n\nOlje- og gasseventyret er ikke over riktig ennå. Norge skal leve godt på inntekter fra den næringen i mange tiår fremover fortsatt. Men, det er likevel ingen tvil om at vi må fornye oss. Nå vet vi at noe nytt må skje. Det skal være mindre olje og gass i fremtiden.\n\nDet er i dette lyset arbeidet med denne rapporten startet for flere måneder siden. Hver dag hjelper McKinsey klienter i nærings- og samfunnsliv med å skape vekst for fremtiden. Målet med denne rapporten, som har fått navnet «Norge i morgen», er å dele mer av denne innsikten med flere.\n\nDette er vårt bidrag til debatten om det viktigste spørsmålet i vår tid: Hva skal vi leve av i fremtiden?\n\nVi skal ha høye ambisjoner for landet vårt, og for velstand og velferd for nye generasjoner. Derfor mener vi Norge bør bli et globalt fyrtårn for bærekraftig utvikling. Og kanskje har Norge aldri vært i en posisjon hvor vi kan forme morgendagen som vi kan akkurat i dag.\n\nKanskje har det heller aldri vært viktigere å ta de riktige valgene enn nå. Klimakrisen endrer verden, og energinasjonen Norge må endre seg med den.\n\n## Fremtidens paradokser\n\nDet er på mange måter et paradoks at alle teknologiene som kan hjelpe oss mot nullutslippsamfunnet er kjent for oss, samtidig som verdens klima- og energiutfordringer fortsatt synes uløselige. Faktisk finnes teknologien for 85 prosent av alle kuttene som trengs for å nå netto null i 2050. Likevel er det vanskelig.\n\nPå samme måte er det et paradoks at vi har kunnskap om hvilke næringer Norge kan bli markedsledende innenfor, samtidig som vi fortsatt stiller oss spørsmålet om hva vi skal leve av etter oljen. Vi har kunnskapen og vi kjenner mange av løsningene. Neste steg er å ta beslutninger som fører til endringer\n\nog fremdrift på nye, ukjente områder. Beslutningstakere på alle nivåer må derfor enkelt kunne skille mellom det som er visjoner og ønsker på den ene siden, og det som er konkrete og reelle muligheter på den andre siden.\n\nMcKinsey ønsker med rapporten «Norge i morgen» å bidra til å gjøre dette skillet klarere, ved å synliggjøre hva som er de konkrete og reelle mulighetene for Norge.\n\n## Stort mulighetsrom\n\nDette har vi gjort ved å identifisere ti norske mulighetsnæringer. Det er to hovedkriterier for utvalget. Det ene er at Norge er unikt posisjonert for å ta en internasjonal lederrolle. Det andre er at industrien kan gi et betydelig bidrag til nasjonal sysselsetting og verdiskapning. For våre ti muligheter har vi tallfestet både bidrag til BNP og antall nye jobber.\n\n## Dette er vårt bidrag til debatten om det viktigste spørsmålet i vår tid: Hva skal vi leve av i fremtiden?" }

{ "text": "Havvind" }

{ "text": "## Havvind\n\n## Havvind i Norge 2030\n\nVerdiskaping (BNP)\n\n<!-- image -->\n\nBidrag fra konkrete initiativer i denne rapporten\n\n<!-- image -->\n\nTotal økning 2020-30\n\n## Hva er muligheten?\n\nTa posisjonen som Europas ledende havvindnasjon\n\n<!-- image -->\n\n## Havvindparker i Nordsjøen\n\nInstallere store havvindparker på norsk sokkel med opptil 20 GW kapasitet\n\n<!-- image -->\n\n## Leverandørindustri for havvind\n\nUtvikle en leverandørindustri for havvind både for flytende og bunnfast teknologi, og levere tjenester til internasjonale havvindprosjekter tilsvarende 14 prosent av europeiske havvindprosjekter i 2030\n\nSysselsetting (årsverk )\n\n<!-- image -->\n\nBidrag fra konkrete initiativer i denne rapporten" }

{ "text": "10\n\nNorge i morgen" }

{ "text": "- 111.Menvielle G, Kunst AE, Stirbu I, Strand BH, Borrell C, Regidor E, et al. Educational differences in cancer mortality among women and men: a gender pattern that differs across Europe. British Journal Of Cancer 2008;98:1012.\n- 112.Strand BH, Steingrimsdottir OA, Groholt EK, Ariansen I, Graff-Iversen S, Naess O. Trends in educational inequalities in cause specific mortality in Norway from 1960 to 2010: a turning point for educational inequalities in cause specific mortality of Norwegian men after the millennium? BMC Public Health 2014;14:1208.\n- 113.Bakke PS, Hanoa R, Gulsvik A. Educational level and obstructive lung disease given smoking habits and occupational airborne exposure: a Norwegian community study. Am J Epidemiol 1995;141(11):1080-8. 114.Johannessen A, Omenaas ER, Bakke PS, Gulsvik A. Implications of reversibility testing on prevalence and risk\n- factors for chronic obstructive pulmonary disease: a community study. Thorax 2005;60(10):842-7.\n- 115.Næss O, Claussen B, Thelle DS, Davey Smith G. Cumulative deprivation and cause specific mortality. A census based study of life course influences over three decades. Journal of epidemiology and community health 2004;58(7):599-603.\n- 116.Igland J, Vollset SE, Nygard OK, Sulo G, Sulo E, Ebbing M, et al. Educational inequalities in 28 day and 1-year mortality after hospitalisation for incident acute myocardial infarction--a nationwide cohort study. International journal of cardiology 2014;177(3):874-80.\n- 117.World Health Organization and Calouste Gulbenkian Foundation. Social determinants of mental health. Geneva: World Health Organization; Organization WH; 2014.\n- 118.Anders Bakken, Lars Roar Frøyland, Mira Aaboen Sletten, red. NOVA. Sosiale forskjeller i unges liv. Hva sier Ungdata-undersøkelsene? [rapport]. NOVA rapport 3/16. Oslo: NOVA; 2016.\n- 119.Madsen C, Ohm E, Alver K, Grøholt EK, red. FHI. Ulykkesskader i Oslo - Geografisk og sosial ulikhet i skader behandlet ved Oslo skadelegevakt [rapport]. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2017. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/publ/2017/ulykkesskader-i-oslo/\n- 120.Gregoraci G, van Lenthe FJ, Artnik B, Bopp M, Deboosere P, Kovacs K, et al. Contribution of smoking to socioeconomic inequalities in mortality: a study of 14 European countries, 1990-2004. Tobacco control 2017;26(3):260-8.\n- 121.Helsedirektoratet. Sosial ulikhet i alkoholbruk og alkoholrelatert sykelighet og dødelighet [rapport]. Oslo: Helsedirektoratet; 2016. Tilgjengelig fra: http://bit.ly/2t6RaWu\n- 122.Pape H, Norström T, Rossow I. Adolescent drinking-a touch of social class? Addiction 2017;112(5):792-800. 123.Biehl A, Hovengen R, Groholt EK, Hjelmesaeth J, Strand BH, Meyer HE. Adiposity among children in Norway by urbanity and maternal education: a nationally representative study. BMC Public Health 2013;13:842.\n- 124.Finnvold JE, red. Helsedirektoratet. Likt for alle? Sosiale skilnader i bruk av helsetenester [rapport]. Oslo: Helsedirektoratet; 2009. Tilgjengelig fra: http://bit.ly/2LZDm7b\n- 125.Godager G, Iversen T, red. Universitetet i Oslo. Empirisk litteratur om sosial ulikhet i bruk av helsetjenester i Norge [rapport]. Oslo, Institutt for Helse og samfunn: Universitetet i Oslo; 2013.\n- 126.Kravdal H. Widening educational differences in cancer survival in Norway. Eur J Public Health 2014;24(2):270-5. 127.Skyrud KD, Bray F, Eriksen MT, Nilssen Y, Moller B. Regional variations in cancer survival: Impact of tumour stage, socioeconomic status, comorbidity and type of treatment in Norway. International journal of cancer\n- 2016;138(9):2190-200.\n- 128.Nilssen Y, Strand TE, Fjellbirkeland L, Bartnes K, Brustugun OT, O'Connell DL, et al. Lung cancer treatment is influenced by income, education, age and place of residence in a country with universal health coverage. International journal of cancer 2016;138(6):1350-60.\n- 129.Sulo E, Nygard O, Vollset SE, Igland J, Sulo G, Ebbing M, et al. Coronary angiography and myocardial revascularization following the first acute myocardial infarction in Norway during 2001-2009: Analyzing time trends and educational inequalities using data from the CVDNOR project. International journal of cardiology 2016;212:122-8.\n- 130.Sulo G, Nygard O, Vollset SE, Igland J, Ebbing M, Sulo E, et al. Higher education is associated with reduced risk of heart failure among patients with acute myocardial infarction: A nationwide analysis using data from the CVDNOR project. European journal of preventive cardiology 2016;23(16):1743-50.\n- 131.Espenhein L, Alberg T, Holen Ø, Astrup E, Elstrøm P, Kacelnik O, et al., red. FHI. ÅRSRAPPORT 2016: Helsetjenesteassosierte infeksjoner, antibiotikabruk (NOIS), antibiotikaresistens (MSIS) og Verdens håndhygienedag. Oslo: Folkehelseinstituttet; 2017." }

{ "text": "## Sju endringer for å lykkes\n\nEnkeltnæringer vil ha helt spesifikke og individuelle utfordringer som må løses. Det har vi omtalt på en detaljert måte i hvert mulighetskapittel. Batteri industrien avhenger for eksempel av handelsavtaler og internasjonalt samarbeid, mens industriell programvare først kan bli en premissindustri om vi utdanner flere utviklere her hjemme.\n\nFelles for de ti mulighetsnæringene og Norges omstillingsevne, er sju overordnede forbedringsområder. Klarer vi å bli raskere, mer effektive og mer målrettede innenfor disse områdene, øker også sjansene for å lykkes med våre fremtidsnæringer.\n\n<!-- image -->" }

{ "text": "Norge evner ikke å ta ut det fulle verdiskapingspotensialet hos utenlandske overnattingsgjester. Finland, Island og Sverige får sine turister til å legge igjen langt mer penger enn vi gjør i Norge i dag\n\nForbruk per utenlandsk overnattingsbesøkende per opphold,\n\nkroner\n\nMerk at lengden på opphold kan variere på tvers av landegrenser. Gjennomsnittet for Europa ligger på om lag 8 dager.\n\n<!-- image -->" }

{ "text": "## Har du noen kommentarer?\n\nTrykk på Send-knappen nedenfor for å sende inn skjemaet. Tusen takk for ditt bidrag!\n\nSe nylige endringer i Nettskjema (v1039\\_0rc2\n\nJa\n\nNei\n\nDelvis\n\nVet ikke\n\nVil ikke svare" }

{ "text": "## Norges økosystem for havbruk er komplett\n\nSterkt offentlig-privat samspill mellom ulike aktører i et økosystem er avgjørende for at Norge lykkes som verdens ledende sjømatsnasjon\n\n<!-- image -->\n\n## Norske havområder sikrer Norge en unik posisjon\n\nUtover den norske kysten er det relativt få havområder i verden som gir gode nok betingelser for oppdrett av atlantisk laks\n\n<!-- image -->" }

{ "text": "Sirkularitet" }

{ "text": "oppskalering. Dette vil føre til at norske oppstartsselskaper får tilgang til mer kapital, men også at kompetansemiljøet i Norge vil vokse, og at verdens risikokapitalmiljø i høyere grad retter blikket mot Norge.\n\n## Staten bør øke investeringene i statseid etablerte fond\n\nDet er behov for øke dagens investeringsgrad blant oppstartsselskaper. Staten bør øke investeringene i statseide etablerte fond. Dette kan gjøres på to ulike måter.\n\n- · Investere direkte i et oppstartsfond, som for eksempel Nysnø. Nysnø investerer i selskaper som løser klimautfordringer på en smart og lønnsom måte. Et tilsvarende fond burde Norge etablere innen teknologi for å sikre utvikling i norsk investormiljø innen oppstartsselskaper.\n- · Investere i et fond som investerer i andre oppstartsog private equity fond , som for eksempel Argentum. Argentum har i snitt levert en avkastning på 15 prosent siden oppstarten i 2001 hvor de har investert rundt 16 milliarder kroner i mer enn 180 fond og over 900 selskaper⁴⁸. I tillegg har de vært med på å vokse og profesjonalisere det norske private equity miljøet.\n\n## Utvikle rett talent\n\nVi trenger flere personer med rett kompetanse. Forbrukerplattformer har potensialet til å genere 11 000 nye arbeidsplasser innen 2030⁴⁹ og dette vil primært være utviklere, programmere og forretningsutviklere for å kunne bli en stor nasjon innen forbrukerplattformer. Disse arbeidsplassene vil bli sysselsatt av høyt utdannede og kompetente mennesker med høy lønn. Dette vil genere høye skatteinntekter. For å kunne sysselsette nok arbeidsplasser må man rekruttere fra inn- og utland.\n\nNorge bør ta tre ulike grep for å få flere kvalifiserte kandidater til næringen:\n\nNorsk utdanning: Norge må utdanne flere utviklere, programmerere og fagpersoner innen andre relevante tekniske områder. Anslagsvis kreves det en syvdobling i antall studenter, tilsvarende opp mot 15 000 flere studenter enn vi har i dag for å lykkes med forbrukerplattformer og industriell programvare. Kvaliteten i utdanningsprogrammene må sikres, og flere må fullføre gradene de påbegynner.\n\nInternasjonal arbeidskraft: Det må bli lettere for personer med relevant kompetanse fra land utenfor Schengen å få arbeidstillatelse i Norge. Det burde utvikles et svært raskt system, som med minimal administrasjon sikrer arbeidstillatelse, personnummer,\n\nBankID og andre praktiske forhold - alt i en og samme prosess. Det må skje en holdningsendring til spesialisert utenlandsk arbeidskraft, og en optimal løsning vil kreve offentlig-privat samarbeid. Anslagsvis kan et utbedret offentlig-privat samarbeid rekruttere opp mot 10 000 utenlandske personer til Norge, tilsvarende 5 ganger så mange som i dag utdannes i Norge\n\nVidereutdanning: Videreutdanning for ingeniører innen data og programmering kan fylle behovet for ytterligere personer. Dette er en talentmasse som gradvis vil bli aktuell frem mot 2030, når øvrig norsk industri vil gå gjennom stor endring. Videreutdanning vil ikke skifte kostnader fra ett utdanningsløp til et annet, det vil snarere legge til nye kostnader.\n\n## Overlapp med industriell programvare\n\nTiltakene som foreslås for forbrukerplattformer i denne seksjonen, er i stor grad overlappende med tilsvarende seksjon for industriell programvare. Begge disse næringsmulighetene handler i stor grad om å tiltrekke seg riktig kompetanse og investeringer. Derfor er også de grunnleggende utfordringene felles, selv om mulighetene utnyttes forskjellig fordi kundemassen vil være ulik." }

{ "text": "Nei\n\n## 45. Hender det at du bruker snus?\n\nJa\n\nNei\n\n## 45a. Hvor ofte bruker du snus?\n\n- Dette elementet vises kun dersom alternativet «Ja» er valgt i spørsmålet «45. Hender det at du bruker snus?»\n\nAv og til\n\nDaglig\n\n## 45b. Hvor mange pris/porsjoner snus bruker du i gjennomsnitt per uke?\n\n- Dette elementet vises kun dersom alternativet «Av og til» er valgt i spørsmålet «45a. Hvor ofte bruker du snus?»\n\n## 45c. Hvor mange pris/porsjoner snus bruker du i gjennomsnitt per dag?\n\n- Dette elementet vises kun dersom alternativet «Daglig» er valgt i spørsmålet «45a. Hvor ofte bruker du snus?»\n\n## 45d. Har du brukt snus tidligere?\n\n- Dette elementet vises kun dersom alternativet «Nei» er valgt i spørsmålet «45. Hender det at du bruker snus?»\n\nHvis du tidligere har brukt snus både daglig og av og til, velg \"Ja, daglig\".\n\n.\n\nJa, av og til\n\nJa, daglig\n\nNei\n\n## 46. Hender det at du bruker e-sigaretter?" }

{ "text": "har også tatt i bruk ny teknologi eller satt i verk omstilling. Det effektiviseringstiltaket flest rapporterer om, er likevel at færre ansatte gjør mer arbeid.\n\nSelv om noen ser positive effekter av ABE-reformen på virksomhetenes effektivisering, uttrykker et betydelig flertall av respondentene at ABE-reformen ikke har hatt effekt eller har hatt negativ effekt på effektiviseringen av virksomhetene. Til sammen er det 41 prosent som gir uttrykk for at ABE-reformen bidrar til å hindre iverksetting av effektiviseringstiltak. En mulig tolkning av disse funnene er at ABE-reformen har bidratt til effektiviseringsarbeidet i noen statlige virksomheter eller deler av en etat, mens reformen har hatt liten eller negativ betydning for effektiviseringsarbeidet i størsteparten av de statlige virksomhetene.\n\nI intervjuene vi hadde i statlige etater, uttrykte ofte informantene at ABE-reformen hadde en baklengs logikk. Å skape produktivitetsvekst krever i mange tilfeller at det først gjøres investeringer, enten i teknologi og kunnskaper som gjør at arbeidet kan utføres raskere, eller i omstilling av virksomheten gjennom prosesser som ofte kan være kostnadskrevende. I ABE-reformen blir en tenkt produktivitetsgevinst tatt ut før effektivitetstiltak er satt i verk. Budsjettkuttene gjør det også vanskeligere for virksomhetene å foreta nødvendige investeringer som kan gi effektivitetsgevinster. Dette kan være en av hovedforklaringene på at så mange mener ABE-reformen hindrer virksomhetene i å iverksette effektiviseringstiltak.\n\n## Omstilling og ny teknologi\n\nOver halvparten av respondentene som opplyste at virksomheten hadde opplevd kutt i bevilgningene, sa også at virksomheten hadde omorganisert eller gjort budsjettkuttet til del av en vedtatt omorganiseringsplan (se tabell 7.6 og figur 7.11). Vi spurte disse respondentene hva omorganiseringen av virksomheten innebærer, og de kunne krysse av for flere alternativer.\n\nFigur 7.18 Hva innebærer omorganiseringen virksomheten har vært gjennom? Flere svar mulig. N = 143.\n\n<!-- image -->\n\nFigur 7.18 viser at 81 av143 respondenter (57 prosent) som oppga at omorganisering var del av håndteringen av ABE-kuttene, mener virksomheten har endret prioriteringene av oppgaver. Dette kan innebære endring av tjenestetilbudet til virksomheten, men det kan også bety at enkelte interne oppgaver er nedprioritert inntil videre eller for en bestemt periode. Et eksempel kan være at vedlikeholdsoppgaver utsettes.\n\nOmplassering av ansatte som har fått nye oppgaver, vil være aktuelt i virksomheter som endrer tjenestetilbudet, rasjonaliserer gjennom å ta i bruk ny teknologi eller på andre måter endrer måten oppgavene løses på i virksomheten, for eksempel ved å øke spesialiseringen i oppgaveløsning. Rundt halvparten av respondentene (73 av 143 respondenter)" }

{ "text": "<!-- image -->\n\n## Rundskriv\n\nSamtlige departementer Statsministerens kontor Riksrevisjonen\n\nNr. R-8/2024\n\nVår ref 24/4647\n\nDato\n\n11. november 2024\n\n## Statsregnskapet for 2024 - Årsavslutning og frister for innrapportering\n\n## 1. INNLEDNING\n\nDette rundskrivet omhandler frister, kontroll og krav til rapportering av bevilgningsregnskap og kapitalregnskap til statsregnskapet for regnskapsåret 2024 1 . Krav og frister til rapportering av årsregnskap og årsrapport er også omtalt. Innholdet er i hovedsak tilsvarende som for regnskapsåret 2023, med noen unntak. Departementene bes særlig merke seg pkt. 3.2.4 der det fremgår at Riksrevisjonen fra budsjettåret 2024 vil endre rutinene for departementenes innsending av forklaringer til statsregnskapet. Riksrevisjonen vil sende egne brev til departementene om endringen. 2\n\nVed henvisninger i rundskrivet til reglement for økonomistyring i staten og bestemmelser om økonomistyring i staten 3 er disse nedenfor kalt hhv. «reglementet» og «bestemmelsene».\n\nFrister for rapportering av dokumenter fremgår av vedlegg 1. Ved henvisninger til skjemanummer følger disse oversikten i vedlegg 2.\n\nDepartementene skal ved årsavslutningen som hovedregel levere rapporter til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) v/ statsregnskapet på alle punkter der departementene har informasjon som etterspørres. Alt som sendes DFØ skal være i elektronisk form. De fleste skjemaene vil bli lagt ut i samarbeidsrommet «Statsregnskap 2024», heretter kalt samarbeidsrommet , og som alle departementene har tilgang til. Skjemaene fremgår av" }

{ "text": "Bufetats virksomheter er pålagt å drive sikkert og ha en viss bemanning. Det har derfor vært gjort forsøk på å spare inn på for eksempel mattilbudet og aktivitetstilbudet på institusjonene snarere enn å redusere bemanningen. Det er også iverksatt tiltak for å spare penger på innkjøp. Tilbudet er dermed blitt redusert helt ned til det som er forsvarlig, hevder en tillitsvalgt. Bemanningsnormen og reduserte budsjetter fører til at virksomhetene bruker mer enn det de er tildelt, og dermed har de gått i minus i mange år.\n\nLedelsesrepresentanten forteller at de antagelig har hentet ut mye av effektiviseringspotensialet ved å digitalisere møter og redusere reiser. Det er derfor usikkert hvordan kuttene i framtiden vil kunne håndteres, uten at det går ut over kjerneoppgavene regionen til nå i stor grad har klart å skjerme: «Det er vanskelig å komme på et lavere nivå enn det vi er på nå, for vi må jo opprettholde kvaliteten», forteller vedkommende. En tillitsvalgt forteller at strategien regionen og virksomhetene har lagt, ikke er tilstrekkelig for å klare å redusere kostnadene uten å slutte å utføre enkelte oppgaver. De får ikke lyst ut ledige stillinger og har ikke tilstrekkelig bemanning til å få gjort det de skal, noe som resulterer i en større belastning på de som sitter igjen. Virksomhetene har visse utfordringer med sykefravær og overtidsbruk, men tillitsvalgte påpeker at dette ikke alltid kan knyttes direkte til høyere arbeidspress.\n\nRegionen forsøker nå å etablere aktivitetsrettede tiltak for å forsøke å utnytte kapasiteten i statlige institusjoner bedre og redusere kjøpet av private plasser, og også forsøke å få redusert oppholdstiden i institusjonene. Det siste kan imidlertid være krevende, for Bufetat kan ikke skrive ut klienter, selv om enheten mener de har gjennomført behandlingen. Selve utskrivingen må kommunen gjøre.\n\nTillitsvalgte beskriver situasjonen i regionen som preget av svært stor usikkerhet. De vet ikke hvilke virksomheter som risikerer å bli kraftig nedbemannet eller til og med lagt ned, kun at det er en mulighet. «Vi kjenner at det er en trussel som henger over oss. Det er tungt», forteller en tillitsvalgt. Ifølge de tillitsvalgte gjør det noe med stemningen på arbeidsplassen. De ansatte kjenner seg utrygge på hvordan situasjonen for arbeidsplassen vil bli, hvilke områder som skal satses på, hvilke som skal nedprioriteres, og hvor sikker jobben deres er. De ansatte har som en følge av den utviklingen blitt mer opptatt av hvilket fagområde man tilhører, og hvilke oppgaver man har, og hegner i større grad om sine oppgaver i redsel for å miste oppdrag. Beskjeden fra ledelsen om at noen stillinger vil kunne komme til å bli lagt ned, har videre ført til en diskusjon blant de ansatte om hvem som har vært der lengst, hvilken kompetanse de har, hvem som ble ansatt sist, og hvem som kan gå av med AFP. En tillitsvalgt fortalte at vedkommende for første gang har hørt ansatte komme med uttalelser som «Jeg har vært her lengst» i forbindelse med kaffepauser og lignende.\n\nUsikkerhet knyttet til ansettelse gjør også at virksomhetene i regionen sliter med å få søkere til de stillingene som faktisk lyses ut. Ifølge tillitsvalgte er folk redde for å søke fordi de frykter at virksomhetene kommer til å bli lagt ned. De unge nyutdannede i etaten blir spesielt urolige, og tillitsvalgte er redde for at de kommer til å miste mye kompetanse.\n\n## Nav, fylkesledd\n\nHvis man inkluderer alle ytelser og stønader, forvalter Nav, Arbeids- og velferdsforvaltningen, til sammen en tredjedel av statsbudsjettet. Driftsbudsjettet er også av betydelig størrelse, 11,6 milliarder kroner (Arbeids- og sosialdepartementet 2019: 22). ABE-kuttet i Navs driftsbevilgninger for 2019 var på 0,5 prosent og 57,5 millioner kroner (Arbeids- og sosialdepartementet 2019: 22). I 2018 var ABE-kuttet 0,7 prosent av et noe lavere driftsbudsjett, til sammen 80,052 millioner kroner (Arbeids- og sosialdepartementet 2018: 26)," }

{ "text": "virksomheter, noe som gjør det vanskelig å vurdere hvilke virksomheter som bør skjermes, få en lavere kuttrate eller kan håndtere en høyere kuttrate. Samtidig forteller en av departementslederne at virksomhetene forteller at ABE-kuttene gjør den økonomiske situasjonen vanskeligere og vanskeligere, og at de ikke kan holde på med denne typen kutt for alltid. Dette er signaler departementet tar videre til Finansdepartementet. Generelt er begge departementslederne forsiktige med å stipulere konsekvensene av ABE-reformen for deres underliggende enheter. Det er vanskelig å fastslå noen årsakssammenheng, og departementslederne vil ikke si at ABE-kuttene direkte har ført til, for eksempel, lavere tjenestenivå eller tjenestekvalitet.\n\nEn av lederne argumenterer for at departementene som statlige virksomheter i større grad kan diskutere med politisk ledelse hvilke prosjekter de skal sette i gang, prioritere og eventuelt avvikle ut fra budsjettsituasjonen, enn det ytre etater kan. Oppdraget til ytre etater er bestemt og avgjør hva som skal gjennomføres. Hvordan de reduserte driftsbevilgningene håndteres av de underliggende enhetene, er ifølge departementslederne helt opp til dem selv.\n\nInnsparingene fra ABE-kuttene inngår i en større og generell pott som regjeringen bruker til å finansiere politiske satsinger. I Norge er det dermed ingen direkte kobling mellom reduserte driftsbevilgninger gjennom ABE-reformen og finansiering av politiske satsinger, slik som man kan se antydning til i Danmark. Kutt og tildelinger inngår, i Norge, i to forskjellige faser av budsjettprosesser.\n\nEn av departementslederne oppgir at vedkommende ikke har sett noen langsiktige effektiviseringsstrategier bli lagt fram som følge av ABE-reformen. Noen virksomheter har imidlertid utviklingsstrategier der de planlegger hvilke områder som skal styrkes, og hvilke som skal nedprioriteres i framtiden. Her kan framtidige nedtrekk og håndteringen av disse skrives inn. Men noen spesifikke strategier for å effektivisere driften på grunn av innføringen av ABE-reformen har denne representanten for departementsledelsen ikke sett implementert.\n\nEn av utfordringene med langsiktig effektiviseringsarbeid i staten er ifølge en av departementslederne at effektivisering ofte krever investeringer. Virksomhetene har sjelden mulighet til å flytte midler fra en budsjettpost til en annen for å finansiere effektivitetstiltak. Det kan derfor være nødvendig med større grep. Virksomhetene kan søke om finansieringer til satsinger, men da konkurrerer de med svært mange andre tiltak, og hvorvidt man får støtte, avhenger også av hvorvidt et område er politisk prioritert. Enkelte virksomheter som har fått finansiert satsinger for å effektivisere driften, opplever også at det tas ut en såkalt effektiviseringsgevinst før den er realisert. 8\n\n## Departementene\n\nSom nevnt er departementene også virksomheter som ikke bare fordeler ABE-kuttene, men som selv får et kutt i sine driftsbevilgninger. I det følgende vil vi se på hvordan ABEkuttene håndteres i departementene som virksomheter. Gjennomgangen er basert på intervjuer med to tillitsvalgte og to ledere i til sammen tre forskjellige departementer." }

{ "text": "Som det kommer frem i skjemaet Figur 2.4, ble det telt både elsykkel, tråsykkel og elsparkesykkel. Det ble skilt på kjønn, alder og retning. Resultat for elsparkesykler er lagt som vedlegg til denne rapporten.\n\nTabell 2.2: Oversikt over dato for snittellingene, samt vær og temperatur disse dagene.\n\n| By | Dag/dato for snittelling Vær og temperatur | |\n|-------------------------------------------------------|-------------------------------------------------------------------------------------------------------|--------------|\n| Onsdag 19. oktober - fredag 21. oktober 2022 | Rundt 2°C, klarvær med litt sol. | Bergen |\n| Onsdag 26. oktober 2022 | 4-6°C, lite vind, og litt yr ellers overskyet. | Oslo |\n| Torsdag 20., tirsdag 25. og torsdag 27. oktober 2022 | 5-14°C, gjennomsnittlig 10°C, lite vind, stort sett opphold, men innslag av lett regn én av dagene. | Kristiansand |\n| Tirsdag 25. oktober 2022 | 4-9°C, ingen vind, oppholdsvær. | Trondheim |\n\n<!-- image -->\n\nFigur 2.4: Telleskjemaet benyttet i snittellingene.\n\n| | | | | | | Elsparkesykel | Elsparkesykel |\n|------------------|---------|------|--------|------|--------|-----------------|-----------------|\n| | Alder | Mann | Kvinne | Mann | Kvinne | Mann | Kvinne |\n| 07:45 08:00 | Alder | | | | | | |\n| 08:00 08:15 | 30-60 | | | | | | |\n| 08:15 08.30 | 30-60 | | | | | | |\n| 08:30 08,45 | 30-60 | | | | | | |\n| 08,45 09:00 | 30-60 | | | | | | |\n| Notater: Adferd? | 60+ Vet | | | | | | |\n\n## 2.4 Registrering av parkerte sykler\n\nI de samme byene ble det òg telt parkerte sykler for blant annet å se på forholdet mellom parkerte el- og tråsykler i parkeringsanlegg, både inne og ute. Ettersom mange innendørs parkeringsanlegg var utilgjengelige for oss, ble utendørs parkeringsanlegg overrepresentert i våre registeringer. De parkeringsanleggene vi hadde tilgang til innendørs, var i hovedsak åpne sykkelhotell, låste utendørs skur med tak og innendørs hos bedrifter hvor vi hadde eller fikk tilgang. Vi registrerte også hvordan de ulike sykkeltypene var plassert og låst.\n\nParkeringsanleggene var tilknyttet ulike målpunkt, deriblant universitet, større arbeidsplasser, togstasjoner, kjøpesenter og handlegater. Registeringene er ikke egnet til å si noe generelt om elsykkelandelen ved ulike målpunkt. Det kan for eksempel være mange ting som skiller universitetene i Trondheim og Oslo, selv om de begge utgjør et målpunkt for studenter. Totalt ble det registrert sykler ved om lag 80 målpunkt med ulikt antall og størrelse på parkeringsplasser. Hensikten var å fange opp et mangfoldig utvalg parkeringsanlegg ved ulike målpunkt, hvor en kunne forvente mange parkerte sykler. Denne metoden gir dermed ikke et tilfeldig utvalg og resultatet er uegnet for statistiske analyser. Dette resulterte også i at enkelte målpunkt ble overrepresentert, slik som for eksempel NTNU Gløshaugen som sto for 23 % av det totale antallet av parkeringsregisteringene. Totalt ble det registrert 5334 parkerte sykler, hvorav 3948 var tråsykler og 1386 var elsykler." }

{ "text": "## 4 Resultater\n\n## 4.1 Prøvefiske\n\nDet ble kun fanget ørret og ørekyt i tilløpsbekkene til Tunnsjøen. Med unntak av Møkkelvikelva er de fleste bekkene små, gjerne 1 - 2 meter brede på lav sommervannføring. Møkkelvikelva er en større tilløpselv som har gode oppvandringsmuligheter for ørret fra Tunnsjøen. Størrelsessammensetningen av ørret i Møkkelvikelva tyder på at den forlater elva ved ca. 10 cm lengde og vandrer ut i Tunnsjøen. I de øvrige tilløpsbekkene til Tunnsjøen som ble undersøkt var det gjennomgående større fisk, men også enkelte yngel (0+), noe som kan tyde på at disse lokalitetene var dominert av fåtallige bestander av stasjonær ørret.\n\n<!-- image -->\n\nI de østvendte delene av vassdragene (dvs. elver og bekker som drenerer mot Sverige) som ble undersøkt; fra Limingen og Havdalsvatnet, ble det kun fanget ørret og ørekyt. På lokalitetene ved utløpet i Kvarnbergvattnet ble det kun fanget ørret. Det er uventet at det ikke ble fanget ørekyt på disse lokalitetene, da ørekyt ble fanget i betydelige mengder lengre oppstrøms i det gamle utløpet fra Limingen til Kvarnbergvattnet. Ulke ble kun fanget i Fiskløysa, som renner mellom Kvesjøen og Murusjøen. Dette er i tråd med tidligere registreringer (Frilund m.fl. 2009). I Fiskløysa ble det også fanget lake, en art som også er registrert her tidligere. Det ble imidlertid bare fanget hvitfinnet steinulke nedenfor, men ikke ovenfor veibrua i Fiskløysa.\n\nTilløpsbekk på østsiden av Tunnsjøen (WP 030).\n\n<!-- image -->\n\nTørrlagt utløp østover fra Limingen (WP 035)." }