url
stringlengths
31
212
date_scraped
stringclasses
1 value
headline
stringlengths
1
182
category
stringlengths
14
4.92k
ingress
stringlengths
13
11.2k
article
stringlengths
13
359k
abstract
stringlengths
1
1.01k
id
int64
0
202k
https://no.wikipedia.org/wiki/Qiblih
2023-02-04
Qiblih
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Bahai']
Qiblih (arabisk قبلة , «tilbedelsens punkt») er bahaienes helligste plass; det stedet hvor religionsstifteren Bahá'u'lláh er gravlagt, i nærheten av byen 'Akka i Israel. Ved den daglige bønnen, vender bahaier seg dit. Når en bahai blir begravet, rettes den avdødes kropp slik at hodet vender mot Qiblih. Qiblih er også et mål for pilegrimsreise. Tilsvarende i andre religioner er Mekka (islam) og Jerusalem (jødedom). Innen islam kalles «bønneretningen» Qibla.
Qiblih (arabisk قبلة , «tilbedelsens punkt») er bahaienes helligste plass; det stedet hvor religionsstifteren Bahá'u'lláh er gravlagt, i nærheten av byen 'Akka i Israel. Ved den daglige bønnen, vender bahaier seg dit. Når en bahai blir begravet, rettes den avdødes kropp slik at hodet vender mot Qiblih. Qiblih er også et mål for pilegrimsreise. Tilsvarende i andre religioner er Mekka (islam) og Jerusalem (jødedom). Innen islam kalles «bønneretningen» Qibla. == Eksterne lenker == Nettside som viser retningen mot Qiblih gjennom Google Maps
Qiblih (arabisk قبلة , «tilbedelsens punkt») er bahaienes helligste plass; det stedet hvor religionsstifteren Bahá'u'lláh er gravlagt, i nærheten av byen 'Akka i Israel.
500
https://no.wikipedia.org/wiki/Rosenborg_Ballklub
2023-02-04
Rosenborg Ballklub
['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1917', 'Kategori:Fotballag i Trondheim', 'Kategori:Kongepokalvinnere i fotball', 'Kategori:Lerkendal', 'Kategori:Norske deltagelser i Mesterligaen', 'Kategori:Rosenborg Ballklub', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sport i Norge i 1917', 'Kategori:Vinnere av Kniksenprisen']
Rosenborg Ballklub (RBK) er en norsk fotballklubb og idrettsforening fra Trondheim. Klubben ble stiftet under navnet Odd 19. mai 1917, oppkalt etter Odd Skien, men skiftet navn til Rosenborg Ballklub i 1927. Klubben var da et lag for bydelen Rosenborg i Trondheim, men anses i dag for å være hele Trøndelags fotballag. Klubben har imponert både ved at den vant Tippeligaen tretten sesonger på rad, fra 1992 til 2004 (i Europa er de kun slått av latviske Skonto Riga som vant Virslīga 14 sesonger på rad, fra 1991 til 2004), og ved å kvalifisere seg til Mesterligaen hvert år i perioden 1995–2007, med unntak av 2003/04- og 2006/07-sesongene, noe som gjør RBK til et av de mest deltakende lag i UEFA Champions League. Klubben har totalt 26 seriemesterskap, tolv NM-titler og én Intertotocup-seier. De har per 2022 vunnet «The Double» ti ganger, siste gang i 2018. Dette gjør Rosenborg til tidenes mestvinnende fotballklubb i Skandinavia. Med sitt tjuende gull i 2006, tok Rosenborg i bruk to stjerner over sin logo; en stjerne for hvert tiende gull i den øverste divisjonen. Rosenborg topper også maratontabellen.
Rosenborg Ballklub (RBK) er en norsk fotballklubb og idrettsforening fra Trondheim. Klubben ble stiftet under navnet Odd 19. mai 1917, oppkalt etter Odd Skien, men skiftet navn til Rosenborg Ballklub i 1927. Klubben var da et lag for bydelen Rosenborg i Trondheim, men anses i dag for å være hele Trøndelags fotballag. Klubben har imponert både ved at den vant Tippeligaen tretten sesonger på rad, fra 1992 til 2004 (i Europa er de kun slått av latviske Skonto Riga som vant Virslīga 14 sesonger på rad, fra 1991 til 2004), og ved å kvalifisere seg til Mesterligaen hvert år i perioden 1995–2007, med unntak av 2003/04- og 2006/07-sesongene, noe som gjør RBK til et av de mest deltakende lag i UEFA Champions League. Klubben har totalt 26 seriemesterskap, tolv NM-titler og én Intertotocup-seier. De har per 2022 vunnet «The Double» ti ganger, siste gang i 2018. Dette gjør Rosenborg til tidenes mestvinnende fotballklubb i Skandinavia. Med sitt tjuende gull i 2006, tok Rosenborg i bruk to stjerner over sin logo; en stjerne for hvert tiende gull i den øverste divisjonen. Rosenborg topper også maratontabellen. == Eliteserien 2023 == == Historie == === Første «gullalder»: 1960–1971 === Klubben har hatt to «gullaldre». På 1960-tallet spilte klubben seg opp fra å være et ukjent lag, til å vinne cupen to ganger (1960 og 1964), samt serien to ganger (i 1967 og i 1969), anført av blant andre treneren Knut Næss og spillerne Odd Iversen og Harald Sunde. De fikk sølv i serien i 1968 og 1970 og tok «The Double» i 1971. Sunde og Iversen ble solgt som par til Racing Mechelen i 1970, men kom tilbake til Rosenborg i henholdsvis 1972 og 1973. Et svart år for klubben var 1977 da de rykket ned i 2. divisjon. De vant imidlertid sin avdeling i 2. divisjon i 1978, og var tilbake i 1. divisjon i 1979. === Andre «gullalder» under Nils Arne Eggen: 1985–2004 === Neste gullalder startet med seriegull i 1985, og etter at Nils Arne Eggen gjorde comeback som trener i Rosenborg i 1988, dominerte klubben norsk fotball hele 1990-tallet, og begynnelsen av 2000-tallet. Åge Hareide tok over som trener etter Eggen i 2003, men ga seg etter bare ett år for å ta over herrelandslaget. Tidligere assistentrener Ola By Rise tok over trenerjobben året etter, men fikk sparken etter den ene sesongen, selv om laget vant serien – så vidt det var i siste runde – og kvalifiserte seg for gruppespillet i Mesterligaen. === Hyppige trenerskifter og siste mesterligadeltakelse: 2004–2008 === Assistenttrener for Ola By Rise, Per Joar Hansen, tok da over som hovedtrener, med et støtteapparat bestående av Nils Arne Eggen, Bjørn Hansen og Rune Skarsfjord. Hansen trakk seg imidlertid som hovedtrener etter tapet mot Lillestrøm 7. august 2005. Rosenborg lå etter denne kampen på 8.-plass på tabellen, etter 17 spilte kamper. Per-Mathias Høgmo overtok trenerjobben etter Hansen. Høgmo førte RBK til Mesterligaen, men Rosenborg slet lenge i Tippeligaen også etter at Høgmo overtok trenerrollen. Blant annet hadde Høgmo flere tap på rad som Rosenborg-trener enn Hansen, men etter en sterk avslutning på sesongen endte Rosenborg til slutt på 7.-plass. 29. mars 2006 annonserte Nils Arne Eggen at han brøt sitt formelle forhold til klubben, etter å ha fungert som konsulent og rådgiver i perioden etter at han sluttet som trener. Før 2006-sesongen begynte, var mange overbevist om at Rosenborg ville slå tilbake denne sesongen. Kampene som ble spilt før ferien tilsa imidlertid noe helt annet; Rosenborg var tilsynelatende bedre enn den forrige sesongen, men antallet spillere – og den påfølgende rulleringen av første-elleveren – førte tilsynelatende ikke til at laget fikk den «flyten» de trengte for å hevde seg helt i toppen. Flere spillere uttalte offentlig at de mente at det var for stor konkurranse i flere av lagdelene, og de manglende resultatene hadde sammenheng med dette. I løpet av sommeren ble Høgmo sykmeldt, i tillegg til at Frode Johnsen ble solgt til den japanske klubben Nagoya Grampus Eight, mens Thorstein Helstad ble solgt til Brann. Assistenttrener Knut Tørum overtok som hovedtrener, mens Trond «Rambo» Henriksen ble assistenttrener. Samtidig ble Steffen Iversen – som hadde slitt med å få spilletid så lenge Johnsen og Helstad var på laget – førstevalg som spiss. I tillegg flyttet Tørum Vidar Riseth opp fra midtstopperplass til sentral, defensiv midtbane. Dette skulle vise seg å gi resultater umiddelbart; Rosenborg vant kamp etter kamp, og tangerte klubbrekorden med åtte seire på rad. «Seriefinalen» mot Brann ble spilt i tredje siste runde, og med seier i den kampen ville Rosenborg praktisk talt vinne serien. Rosenborg vant, og med én seier og én uavgjort i de to resterende kampene, viste fasiten at laget ikke hadde tapt én eneste seriekamp etter at Tørum tok over. Både Tørum og Rosenborg-ledelsen var bestemte på at Høgmo skulle ta over klubben igjen etter at sykemeldingen utløp, men 31. oktober 2006 trakk han seg som hovedtrener med begrunnelser som bunnet i familiære forhold og ønsket om å gjøre noe helt annet. 25. oktober 2007 fikk Tørum sparken som hovedtrener i Rosenborg, til tross for at laget kvelden i forveien hadde slått Valencia 2-0 hjemme på Lerkendal. Styrets begrunnelse var manglende resultater i den hjemlige serien, hvor de for øvrig kom på femteplass. Assistenttrener Trond Henriksen tok over jobben med umiddelbar virkning, og fungerte som hovedtrener til Erik Hamrén tok over 1. juni 2008. Rosenborg lå på niendeplass i Tippeligaen da Hamrén ble trener. Etter åtte kamper på rad uten tap fra 17. til 24. serierunde var laget nummer fire, kun ett poeng bak bronseplassen. I de to siste kampene ble det tap og RBK endte til slutt på femteplass. === To seriegull, Eggens korte comeback: 2009–2010 === I 2009 imponerte Hamréns Rosenborg gjennom å vinne ligaen med 13 poengs margin og bare ett tap gjennom hele sesongen. Det var spesielt den defensive styrken som bidro til dette, og laget slapp inn 13 mål mindre enn sølvlaget Molde. Spissen Rade Prica, som kom til klubben like før sesongstart, ble toppscorer i ligaen. Hamrén ble ansatt som svensk landslagstrener høsten 2009, og ledet både Sverige og Rosenborg frem til Nils Arne Eggen gjorde comeback som vikarierende trener fra 1. juni 2010. Eggen signerte en kontrakt som gjaldt ut 2010. Etter å ha ligget som nummer to bak Tromsø store deler av vårssesongen, tok Rosenborg over ledelsen i serien i siste kamp før VM-pausen. Den kampen var også Eggens første kamp som trener etter comebacket, og i pausen tok Lerkendal-publikumet farvel med Hamrén. 26. juli ble det klart at Jan Jönsson tar over som hovedtrener for klubben fra og med 1. januar 2011. Etter Eggens gjeninntreden som trener, ble det en mer offensiv spillestil. Dette medførte at RBK scoret flere mål, men også at de slapp inn betydelig flere. Fra 14. til 22. serierunde endte 8 av 9 kamper med seire, og en solid tabelledelse, 9 poeng foran Vålerenga. Frem mot seriefinalen i 26. serierunde hadde ledelsen krympet ned til fem poeng, og med tap ville kampen om seriegullet igjen vært åpen. Rosenborg vant derimot 3-1, og etter seire mot Hønefoss (2-0) og Tromsø (1-0) var gullet sikret. I mesterligaen vant RBK 2. og 3. kvalifiseringsrunde, før de spilte 2-2 sammenlagt mot FC København, men likevel røyk ut på bortemålsregelen. Dermed ble det i stedet Europaliga-spill i en gruppe bestående av Aris, Bayer Leverkusen, Rosenborg selv og Atlético Madrid. RBKs eneste poengfangst kom hjemme mot Aris Thessaloniki, en kamp Rosenborg vant 2-1. === Tittelløs tid: 2011–2014 === Før 2011-sesongen hadde Rosenborg mistet mange sentrale spillere, blant annet Anthony Annan, Steffen Iversen, og stopperne Vadim Demidov og Kris Stadsgaard. I serien startet det ganske dårlig, med tap borte mot Brann (2-1), og hjemme mot Stabæk (1-2). Den første seieren kom ikke før i 5. serierunde, da RBK slo Vålerenga 2-0. Da det var spilt ni serierunder, var Rosenborg bare nummer 13, men med fem kamper på rad uten tap, var de oppe på sjetteplass. Høstsesongen startet imidlertid på verst tenkelig måte med kun en seier på de fire første kampene, noe som satte en stopper for klatringen på tabellen. Utover høsten fikk RBK likevel opp poengfangsten og med suverene seire over både Odd Grenland, Sarpsborg 08 og Start blandet de seg inn i medaljestriden. Etter 5-2-seieren over Lillestrøm var Rosenborg oppe på andreplass. De neste fem kampene var derimot veldig varierende, og endte med bare en seier og kun fire poeng. Før siste serierunde lå Rosenborg bare på femteplass, men 3-2-seier over Viking, samt tap for utfordrerne Brann og Odd Grenland, greide de å ta bronsemedalje og dermed fikk de spille i kvalifisering til Europaligaen, og så i 2012. I Mesterligaen 2011 tok Rosenborg seg greit videre fra første kvalifiseringsrunde mot islandske Breiðablik med 5-2 sammenlagt, før de ble slått ut av tsjekkiske Viktoria Plzeň, som vant 4-2 totalt. Dermed måtte RBK spille play-off om plass i gruppespillet i Europaligaen, men de tapte 2-1 sammenlagt for greske AEK Larnaka og kvalifiserte seg ikke. 2012-sesongen startet bedre enn 2011 sesongen og Rosenborg klarte faktisk å kvalifisere seg til Europaligaen også, men mot slutten av sesongen endte Rosenborg likevel på 3.-plass og på bakgrunn av dette fikk Jan Jönsson sparken. Flere "eksperter" hevder det ikke bare var Rosenborgs plassering på tabellen som var årsaken til at Jönsson fikk sparken, men at mye av det lå i RBK's "kjedelige fotball" . I desember 2012 ble Per Joar "Perry" Hansen tilbudt stillingen som Rosenborgs nye hovedtrener. Og selv om store deler av fanskaren til Rosenborg var kritiske til den, også tidligere Rosenborg-treneren, signerte han en treårskontrakt med klubben. Sesongen i 2013 startet meget bra med 10 poeng og 10-1 i målforskjell etter 4 kamper. Men etter dette, raknet det litt med to tap på rad mot FK Haugesund borte (3-1) og Sandnes Ulf på Lerkendal (0-1), etterfulgt av uavgjort borte, mot daværende serieleder Aalesund FK (2-2). Uavgjortresultatet gjorde at Strømsgodset IF kunne ta over tabelltoppen for første gang den sesongen. Etter dette vant Rosenborg fire av de fem neste kampene, før toppoppgjøret mellom Rosenborg og Strømsgodset på Lerkendal, som Rosenborg vant 1-0. Resten av sesongen var for det meste positiv for Rosenborg. Etter runde 16, tok Rosenborg over tabelltoppen, men klarte ikke å etablere mer enn en to-poengs ledelse, til tross for at de én runde ledet med fem poeng. Men etter runde 26 tok Strømsgodset tilbake serieledelsen, og beholdt den ut sesongen, og vant sesongen ett poeng foran Rosenborg. I NM kom Rosenborg til cupfinalen hvor de møtte erkerivalen, Molde FK. Veien til cupfinalen gikk gjennom Haugesund i semifinalen (2-1), Vålerenga i kvartfinalen (2-1) og Tromsø (2-1), Levanger (1-4), Strindheim (0-5) og Buvik (0-11) i de fire første rundene. I Europaliga-kvalifiseringen møtte Rosenborg nordirske Crusaders F.C. i første runde, slik som året før. Rosenborg vant 2-1 borte, og hele 7-2 hjemme, hvor blant andre Alexander Sørloth tegnet seg på scoringslisten, dagen etter han signerte sin første A-lagskontrakt for Rosenborg. I runden etter ble skotske St. Johnstone FC et lite nummer for sterke, mye takket være en god Alan Mannus i målet til det skotske laget, som vant 2-1 sammenlagt (0-1 på Lerkendal, 1-1 på McDiarmid Park). Tippeligasesongen 2014 startet svakt for Rosenborg med kun fire seire og sjuendeplass på tabellen etter 11 spilte serierunder. 1-3-tapet hjemme mot nyopprykkede Stabæk 16. mai var særlig skuffende. Til tross for at laget klatret på tabellen og gikk opp til andreplass etter seieren over Sogndal 20. juli, fikk trener Per Joar Hansen og assistenttrener Bård Wiggen sparken. Begrunnelsen var dårlige prestasjoner og mangelen på sportslig utvikling. Rosenborg hadde noen dager i forveien tapt 1-2 hjemme mot irske Sligo Rovers i kvalifiseringen til europaligaen, et tap som satte sinnene i kok hos enkelte supportere som svarte med hærverk utenfor Lerkendal. På dette tidspunktet var de også slått ut av cupen. Etter seire over Orkla (3-0) og Kolstad (10-2) i de første rundene i cupen ble det tap 4-3 etter ekstraomganger mot Ranheim på Lerkendal. 21. juli ble det bekreftet at Kåre Ingebrigtsen skulle ta over jobben som midlertidig hovedtrener, og Erik Hoftun ble ny assistenttrener. Den første kampen under hans ledelse endte med seier 3-1 i returkampen mot Sligo, og avansement til 3. kvalifiseringsrunde med 4-3 sammenlagt. Der ble de imidlertid slått ut av tyrkiske Karabükspor på bortemål etter 1-1 sammenlagt. Med tre tap på de fire første kampene i serien under Ingebrigtsens ledelse hadde laget en lang vei opp til medalje. Hans taktiske endringer med satsing på 4-3-3 som formasjon og valget av Pål André Helland som førstevalg på høyreving, gjorde at Rosenborg fikk en meget sterk høst, og vant åtte av de ni siste kampene. I den 29. serierunden gikk de opp til andreplass etter å ha slått daværende serietoer Odd Grenland 1-0 etter scoring av Jørgen Skjelvik, og med 4-1-seier over Strømsgodset i siste runde kunne laget feire sølvmedalje i serien. Etter den sterke sesongavslutningen ble Ingebrigtsen 20. november ansatt som hovedtrener på permanent basis. I sesongoppkjøringen satset han på å øke treningsbelastningen for å forbedre utholdenheten til spillerne, og det var anslått en økning på 40 % sammenlignet med under Perrys ledelse. Resultatene i treningskampene var lovende med seier i 7 av 9 treningskamper, og Helland scoret hele 11 mål i disse kampene. === Igjen dominans i Norge: 2015–2018 === Rosenborg fikk en meget sterk start på tippeligasesongen 2015 med 5-0-seier over Aalesund på Lerkendal i åpningskampen etterfulgt av 6-0 borte mot Haugesund. Det gode spillet fortsatte utover vårsesongen og det første tapet kom først i 8. serierunde, da RBK ledet 2-0, men til slutt tapte 3-2 mot nyopprykkede Mjøndalen. Rosenborg kunne som serieleder ta imot Sandefjord til 16. mai-kamp, en kamp de vant 5-1 etter blant annet to mål av Tobias Mikkelsen. Den følgende kampen gikk mot daværende serietoer Stabæk, og til tross for at Stabæk åpnet best og ledet 2-0 tidlig, snudde Rosenborg kampen etter to scoringer av Søderlund og en av Helland. I 12. serierunden slo de tredjeplasserte Vålerenga 2-1 på Ullevaal etter scoringer to scoringer av Helland og dermed kunne de ta sommerpause som serieledere. Ledelsen ble styrket utover sesongen, og før møtet med Stabæk på Lerkendal var avstanden mellom lagene på 8 poeng. Kampen, som ble omtalt som en seriefinale, endte med 1-0-seier til Rosenborg etter at sommerkjøpet Anders Konradsen scoret på overtid. Etter denne kampen var serieledelsen aldri truet, og klubben kunne innkassere sitt 23. seriegull etter 3-3 borte mot Strømsgodset i den 28. serierunden. Rosenborg satte ny klubbrekord for antall seire i serien med 21 denne sesongen etter 1-0-seier over Aalesund i siste serierunde.I cupen 2015 tok Rosenborg seg komfortabelt gjennom de første rundene med 3-0 mot Vuku, 6-0 mot Fløya, 7-0 mot Levanger, 7-1 mot Tromsdalen og 4-0 mot Mjøndalen. Semifinalen mot Stabæk ble imidlertid en jevnspilt kamp hvor det stod 2-2 etter ordinær tid, men Matthías Vilhjálmsson satte inn den avgjørende scoringen i ekstraomgangene og sørget for cupfinaledeltakelse. Finalen mot Sarpsborg ble vunnet med 2-0 etter scoringer fra Helland og Jensen, og de vant dermed sitt tiende cupmesterskap, og The Double for åttende gang. Rosenborg måtte spille seg gjennom tre kvalifiseringsrunder og playoff for å nå gruppespillet i Europaligaen 2015/16. De tre første rundene vant de med 2-0 sammenlagt mot Víkingur, 4-0 mot KR og 6-3 mot Debrecen. Playoffkampen bød på sterkere motstand i rumenske Steaua, men Rosenborg vant 3-0 borte i den første kampen, og med 1-0-tap hjemme var de videre til gruppespillet. Der møtte de Saint-Étienne, Dnipro og Lazio. Rosenborg tok 2 poeng, begge etter uavgjort mot Saint-Étienne, og ble nummer fire i gruppa, og gikk dermed ikke videre til sluttspillet. Den sportslige suksessen gav utslag på flere fronter, blant annet ved at publikumssnittet i serien økte fra 13 922 i 2014 til 18 039 i 2015, en økning på 29,6 %. Resultatene i europaligaen gjorde at Rosenborg tjente omtrent 30 millioner kroner i premiepenger. Sesongkortsalget for 2016 ble også påvirket, og da fristen for å kjøpe sesongkort til rabattert pris gikk ut 17. desember var det solgt 30 % mer enn på samme tid i 2014.I 2016-sesongen vant Rosenborg serien, med 21 seire og 69 poeng, og Christian Gytkjær ble seriens toppscorer med 19 mål. De vant også cupen 2016, etter at de vant cupfinalen 4-0 over Kongsvinger. De vant dermed The Double for andre år på rad. Publikumssnittet i serien gikk likevel noe ned fra 2015, til 17.585. I Mesterligaen 2016/2017 startet de i 2. kvalifiseringsrunde, der de slo ut IFK Norrköping, men tapte deretter for APOEL i 3. kvalifiseringsrunde. De gikk dermed inn i playoffrunden i Europaligaen i fotball for menn 2016/17, der de tapte for FK Austria Wien, og gikk dermed ikke videre til gruppespillet. De vant Eliteserien 2017, sju poeng foran Molde, og Nicklas Bendtner ble seriens toppscorer med 19 mål. I Cupen 2017 ble de slått ut av Vålerenga Fotball i kvartfinalen, der de tapte 1-2. I Mesterligaen 2017/2018 slo de ut Dundalk FC i andre kvalifiseringsrunde, men ble slått ut av Celtic FC etter 0-0 borte og 0-1 hjemme. De gikk derfor til playoffrunden i Europaligaen i fotball for menn 2017/18. Der slo de ut Ajax, og gikk til gruppespillet. De spilte i Gruppe L sammen med Zenit St. Petersburg, Real Sociedad og FK Vardar, men greide bare en seier og to uavgjort på de seks kampene, og kom på tredjeplass i sin gruppe, og gikk dermed ikke videre til sluttspillet. Etter halvspilt serie i Eliteserien 2018 lå Rosenborg på andreplass, bak Brann. I juli møtte de Valur i første kvalifiseringsrunde i Mesterligaen 2018/2019, og tapte der 1-0 borte, men vant 3-1 hjemme, og gikk dermed videre til andre kvalifiseringsrunde. Styret var likevel ikke fornøyd med den sportslige utviklingen, og sparket hovedtrener Kåre Ingebrigtsen og assistenttrener Erik Hoftun 19. juli 2018. Rini Coolen overtok da som hovedtrener, med Trond Henriksen som assistenttrener. Med nye trenere vant de Eliteserien 2018, og vant også cupen 2018, etter at de vant cupfinalen 4-1 mot Strømsgodset. De tapte for Celtic i andre kvalifiseringsrunde i Mesterligaen, og gikk dermed inn i tredje kvalifiseringsrunde i Europaligaen 2018/19. De slo ut Cork City i tredje kvalifiseringsrunde og KF Shkëndija i playoffrunden, men kom sist i Gruppe B i gruppespillet, og ble slått ut. Den 18. desember ble det kjent at Rini Coolen ikke skulle lede laget i 2019, men går tilbake til sin tidligere stilling som leder av SalMar Akademiet. === Treneruro og svakere resultater: 2019– === Den 3. januar 2019 signerte Eirik Horneland som ny hovedtrener for Rosenborg, med Karl Oskar Emberland som assistenttrener. De kom fra tilsvarende stillinger i FK Haugesund. Rosenborg kom på tredjeplass i Eliteserien 2019, og i cupen 2019 trengte de ekstraomganger for å slå ut Ullensaker/Kisa i 4. runde, og de tapte for Aalesund i 4. runde. De deltok i Mesterligaen 2019/2020, og slo ut Linfield FC i første kvalifiseringsrunde, BATE Borisov i andre kvalifiseringsrunde og NK Maribor i tredje kvalifiseringsrunde. I playoffrunden ble de imidlertid slått ut av Dinamo Zagreb. De gikk rett inn i gruppespillet i Europaligaen 2019/20, men kom der på sisteplass i sin gruppe, og ble slått ut. Etter at Lillestrøm rykket ned i 2019 ble Rosenborg laget som har vært lengst sammenhengende i øverste divisjon blant nåværende Eliteserielag. 2020-sesongen ble preget av uro rundt både styre og trenerkabal - valgkomiteen i styret innstilte Ståle Gjersvold som ny styreleder i februar, men Koteng ble foreslått ved benkeforslag på Rosenborgs årsmøte, og ble gjenvalgt som styreleder. Og til tross for at Horneland i april 2020 fikk forlengelse av kontrakten ut 2021, fikk han sparken som hovedtrener 26. juni. Rosenborg lå da på 12.-plass på tabellen etter 3 serierunder, med kun ett poeng. Trond Henriksen overtok treneransvaret, og laget løftet seg i serien, og fikk fire seire og to uavgjort på de neste seks seriekampene, og klatret til fjerdeplass på tabellen etter ni runder.Åge Hareide signerte som ny hovedtrener 18. august 2020, med oppstart 1. september. Kontrakten var ut 2021-sesongen. Rosenborg lå da på fjerdeplass på tabellen med 24 poeng, fire poeng bak Odd. Hareide signerte tre spillere i september 2020, Pa Momodou Konate, Hólmar Örn Eyjólfsson og Markus Henriksen. På de seks første seriekampene under Hareide greide de fire seire og to uavgjort, og lå på tredjeplass på tabellen etter 22 kamper, med 42 poeng. Rosenborg endte på fjerdeplass i Eliteserien 2020, og cupen ble avlyst grunnet koronaviruspandemien. Hareide gjorde flere utskiftninger før 2021-sesongen, der blant andre Tore Reginiussen, Vegar Eggen Hedenstad og Gustav Valsvik gikk ut, og Guillermo Molins, Jonathan Augustinsson, Stefano Vecchia, Vebjørn Hoff, Rasmus Wiedesheim-Paul, Adam Andersson og Ole Sæter kom inn. Etter seriestart returnerte også Alexander Tettey til Rosenborg. De sesongåpnet med 1-1 borte mot Vålerenga og 5-0 hjemme mot Viking, og stod med fire poeng etter de to første seriekampene. Etter elleve kamper og 15 poeng i serien varslet Åge Hareide den 1. juli at han ikke forlenger kontrakten med Rosenborg etter nyttår, og at også gir seg som fotballtrener. Rosenborg måtte dermed skaffe ny hovedtrener for å overta etter Hareide. Etter samtaler med blant andre Miloš Milojević, som ikke førte fram, endte valget på Kjetil Rekdal, som ble presentert som ny hovedtrener 20. desember 2021. Rekdal tok med seg assistenttrener Geir Frigård fra HamKam. Laget endte serien på femteplass i 2021, med 48 poeng, og Stefano Vecchia ble lagets toppscorer i serien med 11 mål. I cupen 2021/22 ble de slått ut av Viking i cupens tredje runde i september 2021, der de tapte 3-1 i Stavanger. I januar 2022 ble også Roar Strand ansatt som assistenttrener.Før 2022-sesongen mistet RBK Hólmar Örn Eyjólfsson, Audun Engen Vik, Dino Islamovic, Emil Konradsen Ceide, Anders Ågnes Konradsen, Rasmus Wiedesheim-Paul (utlån til Mjällby), Even Hovland, Jesper Tromsdal, Filip Brattbakk, Ola Arntsen, Emanuel Kulego og Warren Kamanzi, og klubben signerte Sam Rogers (fra HamKam), Bryan Fiabema (utlån fra Chelsea), Victor Jensen (utlån fra Ajax), Renzo Giampaoli (lån fra Boca Juniors) og Tobias Børkeeiet (fra Brøndby). I treningskampene før seriestarten slo de Byåsen og Kristiansund, men tapte for Djurgården, Ranheim, Tromsø og Raufoss. De dårlige resultatene fra treningskampene ga usikkerhet før sesongstart, men laget startet med en sterk uavgjort borte mot Bodø/Glimt og en påfølgende hjemmeseier 1-0 mot Odd Grenland, og stod med det med fire poeng etter de to første kampene. Etter halvspilt serie (15 kamper) hadde de 25 poeng og lå på femteplass på tabellen. === Mesterligaen, Europaligaen og Serieligaen === Totalt har Rosenborg deltatt i Mesterligaen 11 ganger. Kvartfinaleplassen i 1997 er den hittil beste prestasjonen. Klubben deltok i Mesterligaen hvert år fra 1995 til og med 2005, med unntak av høsten 2003, da klubben spilte i UEFA-cupen. Rosenborg var ikke med i Mesterligaen i 2006, grunnet 7.-plass i Tippeligaen i 2005, men kvalifiserte seg nok en gang i 2007. Klubben har gjort mange store prestasjoner i Mesterligaen, blant annet kvartfinalen mot Juventus i 1997, etter at de vant 2-1 mot AC Milan på San Siro i Italia. Klubbens siste bemerkelsesverdige resultat i Mesterligaen kom 24. oktober og 6. november 2007, da RBK slo Valencia CF først på hjemmebane og to uker senere også på bortebane. I begge kampene vant Rosenborg 2-0. Rosenborg har også slått lag som Real Madrid, Dortmund, FC Porto og Galatasaray. De har spilt uavgjort mot lag som Chelsea, Arsenal, Inter Milan, Bayern München og Juventus. De står pr. 2020 med 128 kamper i turneringen, inkludert kvalifiseringskamper. I kraft av seriemesterskapene siden 2007 har klubben gjentatte ganger blitt slått ut i kvalifiseringen til mesterligaen, men har fått en andre sjanse gjennom gruppespillet i Europaligaen (2012, 2015, 2017–2019). === Stadion === Lerkendal stadion, med en publikumskapasitet på 21 423 tilskuere, ble innviet 10. august 1947, og fikk installert flomlys i 1968. «Nye Lerkendal» sto ferdig i oktober 2002. Publikumsrekorden er 28 569, fra 12. oktober 1985, i en seriekamp mot Lillestrøm.Rosenborg har tidligere vurdert å utvide Lerkendal. Det ble snakket om å bygge hjørnetribuner, som ville økt kapasiteten til rundt 25 000 tilskuere, en av grunnene til at de ikke har bygd igjen hjørnene er at dette vil gi mindre sollys og luft til gresset. En utvidelse til 30 000 tilskuere ville vært aktuell hvis Norge og Sverige ble tildelt EM i 2016, men mesterskapet ble tildelt Frankrike, og dermed var det ikke grunnlag for dette. Rosenborg har også hatt planer om å legge tak over Lerkendal. Men disse planene er skrinlagt inntil videre da et tak vil begrense mulighetene for å utvide stadionet betraktelig. Lagkapteinene i Eliteserien kårer hvert år «Årets bane», og Lerkendal vant denne kåringen i 2018 og 2021. == Drakt == Rosenborgs hjemmedrakter består av hvite trøyer og sorte shortser, og på bortedraktene er fargene byttet om. I enkelte sesonger har de respektive draktene vært helt hvite eller helt sorte. Fra 2013 til 2016 hadde Rosenborg røde drakter som et tredje alternativ. I 2017 var tredjedrakten lyseblå. Mens i 2018 og 2019 var rosa Rosenborgs tredjedrakt. Felles for draktene er de klassiske Adidas-stripene. Hjemme- og bortedraktene har også flere ganger hatt innslag av gullfarger. Fra 2006 var Narvesen hoved- og draktsponsor for Rosenborg. I 2008 valgte Reitangruppen å bruke REMA 1000-logoen til å pryde RBK-drakten. Fra 2015 av er det SpareBank 1 SMN som har reklame på fronten. Andre aktører som i dag reklamerer på spillertrøyen er Coop (bak), Canal Digital (høyre arm) og SalMar (venstre arm). Utstyrsleverandør Adidas har sin logo på høyre side av brystet, mens Scandic har plass mellom Adidas- og RBK-logoen. Ute i Europa spiller Rosenborg med Sparebank 1 SMN-logo, mens de andre aktørenes logo er fjernet. == Spillerstall == Oppdatert 1. februar 2023. === Utlånte spillere === === Spillerstall Rosenborg 2 === Oppdatert 8. mars 2022. === Spillerstall U16 === Oppdatert 8. mars 2022. == Støtteapparat == == Meritter == === Seriemesterskap (26) === 1967, 1969, 1971, 1985, 1988, 1990, 1992, 1993, 1994, 1995, 1996, 1997, 1998, 1999, 2000, 2001, 2002, 2003, 2004, 2006, 2009, 2010, 2015, 2016, 2017 og 2018 Seriesølv (7): 1968, 1970, 1973, 1989, 1991, 2013 og 2014 Seriebronse (4): 1981, 2011, 2012, 2019 og 2022 === Cupmesterskap (12) === 1960, 1964, 1971, 1988, 1990, 1992, 1995, 1999, 2003, 2015, 2016 og 2018 NM-sølv (6): 1967, 1972, 1973, 1991, 1998 og 2013 === Superfinalen (1) === 2010 === Mesterfinalen (2) === 2017, 2018 === Europacup (1) === UEFA Intertoto Cup: 2008 === Annet (trenings-/klubbturneringer) === La Manga Cup: 1999, 2001 og 2003 Trofeo Santiago Bernabéu: finalist i 2009 == Toppscorere == == Trenere == Per 20. desember 2021. 1 Alle snittpoeng beregnes ut fra at seier gir tre poeng, og uavgjort ett poeng. Alle typer kamper er inkludert, bortsett fra treningskamper. 2 Knut Tørum var assistent for Per-Mathias Høgmo, men tok over som hovedtrener da sistnevnte ble sykemeldt. 3 Bare statistikk for 1960-sesongen er med. Kilder: Transfermarkt og rbkmedia.no. == Profiler == == Æresmedlemmer == == Siste 10 sesonger == == Koeffisient-rangering (UEFA) == Tabellen viser Rosenborgs plassering på koeffisient-rangeringen til UEFA (per 22. desember 2022): == Bøker == Roar Strand (Tapir Akademisk Forlag, 2007) av Tor Kise Karlsen Historien om Rosenborg Ballklub 1917–2007 (Tapir Akademisk Forlag, 2007) av Geir Svardal RBK - En norsk drøm i Champions League (Dinamo Forlag, 2003) av Atle Nielsen Gyldne fotballminner: Rosenborg 1967-69 (Trøndersk forlag, 2003) av Norvald Kjenstad Dikt i garderoben (Det norske samlaget, 2001) av Nils Arne Eggen og Ola By Rise Godfoten: Samhandling - veien til suksess (Aschehoug, 1999) av Nils Arne Eggen Høyt press - Historien om Odd Iversen (Aschehoug, 1998) av Sverre Nyrønning God i mål (Gyldendal tiden, 1998) av Ola By Rise I Rosenborg hus (Adresseavisens forlag, 1997) av Geir Svardal og Harald Grevskott Mini (Hjemmets bokforlag, 1992) av Ola Chr. Nissen Rosenborg - Svart på hvitt (Hjemmets bokforlag, 1992) av Ingar Skrede Troillungan: boken om Rosenborg ballklubb (Fabritius, 1980) av Hans Petter Larsen == Se også == Norske fotballrekorder Kjernen Rosenborg Ballklub Kvinner == Noter == == Referanser == == Litteratur == Svardal, Geir (2007). Historien om Rosenborg Ballklub 1917–2007 (norsk). Trondheim: Tapir Akademosk Forlag. ISBN 978-82-519-2188-6. Birger Løfaldli I skyggen av Eggen Storhetstiden, fallet og veien tilbake for Rosenborg Ballklub Kagge 2014 ISBN 9788248915225 == Eksterne lenker == (no) Offisielt nettsted (en) Offisielt nettsted (en) Rosenborg BK – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Rosenborg Ballklub – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Kjernen – Uavhengig fanklubb Rosenborg Web Lerkendal Stadion - Nordic Stadiums
| supporterklubb = Kjernen
501
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%A6lingen
2023-02-04
Rælingen
['Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,8°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Rælingen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']
Rælingen er en kommune på Østlandet i Norge som fra 2020 er en del av Viken fylke. Kommunen var del av Akershus fylke til 2019. Den grenser i nordøst mot Lillestrøm, i sør mot Enebakk og i vest mot Lørenskog. I øst ligger innsjøen Øyeren. De mest tettbebygde områdene av Rælingen er Løvenstad og Blystadlia som inngår i tettstedet Oslo. Smestad og Fjellstad er kommunens frittliggende tettsteder.Rælingen var opprinnelig en del av Fet, men ble etablert som selvstendig kommune i 1929. Rælingen hadde da 1835 innbyggere. Kommunevåpenet er en gul høygaffel på grønn bunn. Gaffelen har tre tenner, som symboliserer de tre elvene Nitelva, Leira og Glomma, som alle renner ut i innsjøen Øyeren i kommunen. Våpenet ble godkjent ved Kongelig resolusjon 30. april 1981 og er tegnet av Harald Hallstensen. Rælingen rådhus er bygget sammen med Rælingen videregående skole i Fjerdingby; nær finner man Marikollen idrettspark med slalåmbakke og skianlegg med hoppbakke, hvor flere internasjonale konkurranser er avholdt opp gjennom årene. I Marikollen, sammen med idrettsparken, finnes også kommunens storstue; Marikollen kultursal.
Rælingen er en kommune på Østlandet i Norge som fra 2020 er en del av Viken fylke. Kommunen var del av Akershus fylke til 2019. Den grenser i nordøst mot Lillestrøm, i sør mot Enebakk og i vest mot Lørenskog. I øst ligger innsjøen Øyeren. De mest tettbebygde områdene av Rælingen er Løvenstad og Blystadlia som inngår i tettstedet Oslo. Smestad og Fjellstad er kommunens frittliggende tettsteder.Rælingen var opprinnelig en del av Fet, men ble etablert som selvstendig kommune i 1929. Rælingen hadde da 1835 innbyggere. Kommunevåpenet er en gul høygaffel på grønn bunn. Gaffelen har tre tenner, som symboliserer de tre elvene Nitelva, Leira og Glomma, som alle renner ut i innsjøen Øyeren i kommunen. Våpenet ble godkjent ved Kongelig resolusjon 30. april 1981 og er tegnet av Harald Hallstensen. Rælingen rådhus er bygget sammen med Rælingen videregående skole i Fjerdingby; nær finner man Marikollen idrettspark med slalåmbakke og skianlegg med hoppbakke, hvor flere internasjonale konkurranser er avholdt opp gjennom årene. I Marikollen, sammen med idrettsparken, finnes også kommunens storstue; Marikollen kultursal. == Navnet == Navnet (norrønt Rælingr, fra opprinnelig *Rálingr) er trolig en sammensetning av ordet rá 'stang' og diminutivsendelsen lingr. Betydningen blir da 'den lille stanga'. Navnet viste sannsynligvis opprinnelig til den langstrakte Rælingsøya i Øyeren. (Å sammenligne langstrakte terrengformasjoner med ord som stav, stokk o.l. er vanlig i norske stedsnavn.) Øyeren er egentlig bare en utvidelse av elva Glomma som har vært en viktig ferdselsåre langt tilbake i forhistorisk tid – og Rælingsøya ligger rett inntil Storråka som alle båter måtte passere. Det er mulig at odden Årnes ('elveneset') opprinnelig ble kalt for Rá ('stanga'), og det ville da være naturlig å kalle Rælingsøya, som egentlig er en fortsettelse av dette neset, for Rálingr ('den lille stanga'). Forholdet blir da som mellom hovedøya Tromøya (norrønt Þruma) og småøyene Tromlingene (Þrymlingar) som ligger rett utenfor. Siden øynavnet Rálingr var godt kjent for alle forbireisende er det ikke merkelig at denne etterhvert ga navn til hele bygda. == Geografi == === Innsjøer === Åmotdammen Nordbysjøen Myrdammen Ramstadsjøen Øyeren === Åser === Barlindåsen Bjønnåsen Ramstadslottet Hektnerhøgåsen Marikollen === Klima === == Kultur == === Tusenårssted === Kommunens tusenårssted er Bjønnåsen, og det er bygget en pyramideformet minnevarde av stein på åsen. Innmurt i varden ligger et skrin med tegninger og tekster laget av elever fra alle skolene i kommunen. == Politikk == === Kommunestyrevalget 2019 === === Kommunestyrevalget 2015 === == Kjente rælinger == Kristoffer Ajer (1998), fotballspiller Ida Fladen (1986), programleder Morten Stokstad (1975), journalist Marte Stokstad (1978), programleder Henrik Kristoffersen (1994), alpinist Marius Lindvik (1998), skihopper Kent Robin Tønnesen (1991), håndballspiller Arne Hurlen (1970) vokalist Christian Sørum (1995), sandvolleyballspiller == Se også == Rælingen kirke Rælingen Fotballklubb Rælingen kunstforening Rælingen Håndballklubb == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Rælingen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (no) Rælingen i Store norske leksikon (no) Kultur i Rælingen på kart fra Kulturnett.no (no) Rælingen kunstforening (no) Rælingen fotballklubb
Rælingen er en kommune på Østlandet i Norge som fra 2020 er en del av Viken fylke. Kommunen var del av Akershus fylke til 2019.
502
https://no.wikipedia.org/wiki/Roger_Albertsen
2023-02-04
Roger Albertsen
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 2. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2003', 'Kategori:Fotballspillere for ADO Den Haag', 'Kategori:Fotballspillere for Feyenoord Rotterdam', 'Kategori:Fotballspillere for Olympiakos FC', 'Kategori:Fotballspillere for Rosenborg BK', 'Kategori:Fødsler 15. mars', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske fotballspillere', 'Kategori:Norske fotballspillere i Belgia', 'Kategori:Norske fotballspillere i Hellas', 'Kategori:Norske fotballspillere i Nederland', 'Kategori:Norske landslagsspillere i fotball for herrer', 'Kategori:Personer fra Odda kommune']
Roger Albertsen (født 15. mars 1957 i Austvågøya i Nordland, død 2. mars 2003) var en norsk fotballspiller. Albertsen reiste allerede som 17-åring ut i Europa, og ble proff i den nederlandske klubben FC Den Haag. Han spilte senere for Feyenoord, belgiske KFC Winterslag (som i dag heter Racing Genk) og den greske toppklubben Olympiakos, før han i 1985 returnerte til Norge, og debuterte i den norske toppserien for Rosenborg. Albertsen var en løpssterk midtbanespiller, i det som senere ble kjent som Leo-rollen. Han debuterte på det norske landslaget i 1976, og fikk til sammen 25 A-landskamper. Han huskes kanskje best fra den berømte kampen mellom Norge og England i 1981, hvor Albertsen ble kreditert Norges 1-1-scoring, selv om TV-bildene i ettertid viste at Tom Lunds innlegg gikk rett i mål, uten at Albertsen hadde vært borti ballen. Albertsen døde av kreft i 2003.
Roger Albertsen (født 15. mars 1957 i Austvågøya i Nordland, død 2. mars 2003) var en norsk fotballspiller. Albertsen reiste allerede som 17-åring ut i Europa, og ble proff i den nederlandske klubben FC Den Haag. Han spilte senere for Feyenoord, belgiske KFC Winterslag (som i dag heter Racing Genk) og den greske toppklubben Olympiakos, før han i 1985 returnerte til Norge, og debuterte i den norske toppserien for Rosenborg. Albertsen var en løpssterk midtbanespiller, i det som senere ble kjent som Leo-rollen. Han debuterte på det norske landslaget i 1976, og fikk til sammen 25 A-landskamper. Han huskes kanskje best fra den berømte kampen mellom Norge og England i 1981, hvor Albertsen ble kreditert Norges 1-1-scoring, selv om TV-bildene i ettertid viste at Tom Lunds innlegg gikk rett i mål, uten at Albertsen hadde vært borti ballen. Albertsen døde av kreft i 2003. == Karriere som spiller == * Kun seriekamper == Eksterne lenker == (en) Roger Albertsen – Transfermarkt (en) Roger Albertsen – national-football-teams.com (en) Roger Albertsen – WorldFootball.net (en) Roger Albertsen – EU-Football.info (no) Roger Albertsen – Norges Fotballforbund
Roger Albertsen (født 15. mars 1957 i Austvågøya i Nordland, død 2.
503
https://no.wikipedia.org/wiki/Rolf_Falk-Larssen
2023-02-04
Rolf Falk-Larssen
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge i allround-VM på skøyter', 'Kategori:Deltakere for Norge i sprint-VM på skøyter', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 1984', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Fødsler 21. februar', 'Kategori:Fødsler i 1960', 'Kategori:Kongepokalvinnere i hurtigløp på skøyter', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mesternes Mester-deltakere', 'Kategori:Norgesmestere i hurtigløp på skøyter – Allround', 'Kategori:Norgesmestere i hurtigløp på skøyter – Enkeltdistanse', 'Kategori:Norske skøyteløpere', 'Kategori:Personer fra Trondheim kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skøyteløpere for Trondhjems Skøiteklub', 'Kategori:Skøyteløpere under Vinter-OL 1984', 'Kategori:Skøyteløpere under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Tidligere verdensrekordholdere i hurtigløp på skøyter', 'Kategori:Verdensmestere i hurtigløp på skøyter – Allround']
Rolf Falk-Larssen (født 21. februar 1960 i Trondheim) er en norsk tidligere skøyteløper. Han var medlem av Trondhjems Skøiteklub. Som trettenåring begynte Falk-Larssen begynte å trene under Asbjørn Wold, som tidligere hadde vært trener for blant andre Magne Thomassen og Bård Henriksen. Falk-Larssen viste seg tidlig som et teknisk talent, og det fikk han utvikle videre etter at han kom med i rekrutteringsgruppen til skøyteforbundet som 16-åring. 18 år gammel, i 1978, vant han sitt første nasjonale mesterskap, junior-NM i sprint. Siste året som juniorløper, i 1980, kom han på 2.-plass i allround-NM for juniorer. Fra 1979/80 satset Rolf Falk-Larssen for fullt som skøyteløper, og han tilhørte den første generasjonen av norske skøyteløpere som omtalte skøyteløping som et yrke. Økonomien ble sikret gjennom stipend fra skøyteforbundet, og etter hvert felles og individuelle sponsoravtaler. 1982 ble hans gjennombruddssesong, med seier i allround-NM og 2.-plass i EM, så vidt slått av svenske Tomas Gustafson. I VM i 1982 ble det bronsemedalje. I 1983 gikk han helt til topps og ble verdensmester allround på Bislett stadion ved å vinne de tre første distansene, 500 meter, 1 500 meter og 5 000 meter. For å bli verdensmester trengte han etter daværende regler bare å fullføre 10 000 meter. Dette gjorde han, men mange blant publikum var skuffet over hans innsats. Han ble som første norske verdensmester buet ut av det skøyteinteresserte publikummet. Selv forklarer Falk-Larssen det som skjedde med at han var mentalt og fysisk utladet etter at han hadde fullført tre distanser med bestetider i samtlige. Det var Tomas Gustafson som hadde best poengsum etter fire distanser i VM 1983 med 166,213 mot Falk-Larssens 166,637. Rolf Falk-Larssen hadde vansker med å følge opp de gode 1981/82- og 1982/83-sesongene. Han hadde en skøyteteknikk som ga best uttelling på glatt is. I 1984 i Sarajevo, der han hørte til favorittsjiktet på flere distanser, var vær- og baneforholdene vanskelige, noe som bidro til svake resultater for Falk-Larssen. Hans beste resultater etter 1983 var andreplassen i EM og fjerdeplassen i VM i 1984. Han holdt seg inne på det norske landslaget til og med 1987/88-sesongen. Under 1988 i Calgary oppnådde han sin beste olympiske plassering med en 12.-plass på 5 000 meter. Etter sesongen trappet han foreløpig ned skøytekarrieren og tok til på en sivil arbeidskarriere. Han prøvde et comeback foran OL på hjemmebane i 1994, uten at han lyktes med å kvalifisere seg. Rolf Falk-Larssen har vunnet to kongepokaler og i 1983 ble han tildelt Oscarstatuetten og Olavstatuetten. I sin karriere satte han to ganger verdensrekorder, begge gangene i den lille sammenlagtkombinasjonen; 500 meter, 1500 meter, 3000 meter og 5000 meter. 17. januar 1982 oppnådde han poengsummen 162.734 poeng og 23. januar året etter 161.758 poeng. Begge rekordene ble satt i sveitsiske Davos.
Rolf Falk-Larssen (født 21. februar 1960 i Trondheim) er en norsk tidligere skøyteløper. Han var medlem av Trondhjems Skøiteklub. Som trettenåring begynte Falk-Larssen begynte å trene under Asbjørn Wold, som tidligere hadde vært trener for blant andre Magne Thomassen og Bård Henriksen. Falk-Larssen viste seg tidlig som et teknisk talent, og det fikk han utvikle videre etter at han kom med i rekrutteringsgruppen til skøyteforbundet som 16-åring. 18 år gammel, i 1978, vant han sitt første nasjonale mesterskap, junior-NM i sprint. Siste året som juniorløper, i 1980, kom han på 2.-plass i allround-NM for juniorer. Fra 1979/80 satset Rolf Falk-Larssen for fullt som skøyteløper, og han tilhørte den første generasjonen av norske skøyteløpere som omtalte skøyteløping som et yrke. Økonomien ble sikret gjennom stipend fra skøyteforbundet, og etter hvert felles og individuelle sponsoravtaler. 1982 ble hans gjennombruddssesong, med seier i allround-NM og 2.-plass i EM, så vidt slått av svenske Tomas Gustafson. I VM i 1982 ble det bronsemedalje. I 1983 gikk han helt til topps og ble verdensmester allround på Bislett stadion ved å vinne de tre første distansene, 500 meter, 1 500 meter og 5 000 meter. For å bli verdensmester trengte han etter daværende regler bare å fullføre 10 000 meter. Dette gjorde han, men mange blant publikum var skuffet over hans innsats. Han ble som første norske verdensmester buet ut av det skøyteinteresserte publikummet. Selv forklarer Falk-Larssen det som skjedde med at han var mentalt og fysisk utladet etter at han hadde fullført tre distanser med bestetider i samtlige. Det var Tomas Gustafson som hadde best poengsum etter fire distanser i VM 1983 med 166,213 mot Falk-Larssens 166,637. Rolf Falk-Larssen hadde vansker med å følge opp de gode 1981/82- og 1982/83-sesongene. Han hadde en skøyteteknikk som ga best uttelling på glatt is. I 1984 i Sarajevo, der han hørte til favorittsjiktet på flere distanser, var vær- og baneforholdene vanskelige, noe som bidro til svake resultater for Falk-Larssen. Hans beste resultater etter 1983 var andreplassen i EM og fjerdeplassen i VM i 1984. Han holdt seg inne på det norske landslaget til og med 1987/88-sesongen. Under 1988 i Calgary oppnådde han sin beste olympiske plassering med en 12.-plass på 5 000 meter. Etter sesongen trappet han foreløpig ned skøytekarrieren og tok til på en sivil arbeidskarriere. Han prøvde et comeback foran OL på hjemmebane i 1994, uten at han lyktes med å kvalifisere seg. Rolf Falk-Larssen har vunnet to kongepokaler og i 1983 ble han tildelt Oscarstatuetten og Olavstatuetten. I sin karriere satte han to ganger verdensrekorder, begge gangene i den lille sammenlagtkombinasjonen; 500 meter, 1500 meter, 3000 meter og 5000 meter. 17. januar 1982 oppnådde han poengsummen 162.734 poeng og 23. januar året etter 161.758 poeng. Begge rekordene ble satt i sveitsiske Davos. == Personlige rekorder == === Sammenlagt i Verdenscupen === – = ikke deltatt på distansen for nevnte sesong. 0 = ikke samlet poeng under nevnte sesong, men deltatt. === Verdensrekorder === Liste over verdensrekordnoteringer gjort av Rolf Falk-Larssen. == Personlig == Han er gift med Mona Falk-Larssen (født Mona Iversen) og er far til fem barn, blant andre kunstløperne Mia Falk-Larssen og June Falk-Larssen som begge har medalje i Norgesmesterskapet i kunstløp for singel damer. Sønnen Svein-Petter Falk-Larssen har gullmedalje fra Norgesmesterskap sesongen 12/13 og gull i seriemesterskapet sesongen 12/13 i ishockey sammen med Lillehammer IK u18. == Referanser == == Eksterne lenker == (de) Rolf Falk-Larssen – Munzinger Sportsarchiv (en) Rolf Falk-Larssen – Olympics.com (en) Rolf Falk-Larssen – Olympic.org (en) Rolf Falk-Larssen – Olympedia (en) Rolf Falk-Larssen – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Rolf Falk-Larssen – Speedskatingbase.eu (en) Rolf Falk-Larssen – SpeedSkatingNews.info (en) Rolf Falk-Larssen – SpeedSkatingStats.com «Rolf Falk-Larssen» (engelsk). Skateresults.com. Arkivert fra originalen 8. juni 2007. Besøkt 10. november 2015. (no) Rolf Falk-Larssen i Store norske leksikon
}}
504
https://no.wikipedia.org/wiki/Roger_Ruud
2023-02-04
Roger Ruud
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 1980', 'Kategori:Fødsler 1. oktober', 'Kategori:Fødsler i 1958', 'Kategori:Kongepokalvinnere i skiidrett', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Mesternes Mester-deltakere', 'Kategori:Norgesmestere i roadracing', 'Kategori:Norske skihoppere', 'Kategori:Personer fra Østre Toten kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skihoppere under Vinter-OL 1980']
Roger Ruud (født 1. oktober 1958) er en norsk tidligere skihopper som representerte Lensbygda Sportsklubb. Han vant nyttårshopprennet i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1982 og ble nummer to sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka dette året. Han vant i Holmenkollbakken i 1981 og ble samme år nummer 2 sammenlagt i verdenscupen. Til sammen vant Ruud 9 verdenscuprenn. Han ble norgesmester 1981 i stor bakke (Odnesbakken) og 1982 og 1986 normalbakke. Han ble norgesmester for juniorer hvert år fra 1975–1978. Ruud har også vunnet tre norgesmesterskap i roadracing. Ruud har uhelbredelig lymfekreft.
Roger Ruud (født 1. oktober 1958) er en norsk tidligere skihopper som representerte Lensbygda Sportsklubb. Han vant nyttårshopprennet i Garmisch-Partenkirchen 1. januar 1982 og ble nummer to sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka dette året. Han vant i Holmenkollbakken i 1981 og ble samme år nummer 2 sammenlagt i verdenscupen. Til sammen vant Ruud 9 verdenscuprenn. Han ble norgesmester 1981 i stor bakke (Odnesbakken) og 1982 og 1986 normalbakke. Han ble norgesmester for juniorer hvert år fra 1975–1978. Ruud har også vunnet tre norgesmesterskap i roadracing. Ruud har uhelbredelig lymfekreft. == Verdenscupseire == == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Roger Ruud – Olympedia (en) Roger Ruud – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Roger Ruud – FIS (skihopping) (en) Roger Ruud på Internet Movie Database
Roger Ruud (født 1. oktober 1958) er en norsk tidligere skihopper som representerte Lensbygda Sportsklubb.
505
https://no.wikipedia.org/wiki/Return
2023-02-04
Return
['Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1980', 'Kategori:Norske rockegrupper']
Return er et rockeband fra Stange i Hedmark. Bandet ble startet i 1980, og hadde sin storhetstid på siste halvdel av 1980- og begynnelsen av 90-tallet. De hadde i denne perioden flere singler inne på norske hitlister, og var blant de norske bandene som solgte best. I 1993 tok bandet en pause, men kom i 2000 tilbake med et samlealbum og enkelte spillejobber, i 2005 med nytt studioalbum og i 2008 med enda et samlealbum som også inneholder en DVD med opptak fra en konsert på Hamar i 2007. Bandets musikkstil har gjennomgått minimal forandring gjennom nesten tre tiår; det har holdt fast ved den typiske 80-tallsrocken, med stort innslag av såkalte power ballads.
Return er et rockeband fra Stange i Hedmark. Bandet ble startet i 1980, og hadde sin storhetstid på siste halvdel av 1980- og begynnelsen av 90-tallet. De hadde i denne perioden flere singler inne på norske hitlister, og var blant de norske bandene som solgte best. I 1993 tok bandet en pause, men kom i 2000 tilbake med et samlealbum og enkelte spillejobber, i 2005 med nytt studioalbum og i 2008 med enda et samlealbum som også inneholder en DVD med opptak fra en konsert på Hamar i 2007. Bandets musikkstil har gjennomgått minimal forandring gjennom nesten tre tiår; det har holdt fast ved den typiske 80-tallsrocken, med stort innslag av såkalte power ballads. == Besetning == Knut Erik Østgård: vokal og gitar Henning Ramseth (før 2008: Steinar Hagen) : gitar og kor Tore Larsen: bass og kor Øyvind Håkonsen: trommer Steinar Hagen; (1980-2009) Gitar. Henning Ramseth: Gitar fra 2012 Magnus Østvang: Keyboards == Diskografi == === Album === To the Top (1987) Attitudes (1988) Straight Down the Line (1989) Fourplay (1991) V (1992) Return (2005) === Samlealbum === Replay (1991) The Best of Return (2000) Return Live (2000) Best of…Both Worlds (2008) 30 Years Anniversary – Live at Stange (2015) == Eksterne lenker == (no) Offisielt nettsted (en) Return på Discogs (en) Return på MusicBrainz (en) Return på Songkick (en) Return på Last.fm
Return er et rockeband fra Stange i Hedmark. Bandet ble startet i 1980, og hadde sin storhetstid på siste halvdel av 1980- og begynnelsen av 90-tallet.
506
https://no.wikipedia.org/wiki/Rolf_%C3%85ge_Berg
2023-02-04
Rolf Åge Berg
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 1984', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 1985', 'Kategori:Fødsler i 1957', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske skihoppere', 'Kategori:Personer fra Stjørdal kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skihoppere under Vinter-OL 1984']
Rolf Åge Berg (født 14. april 1957 i Stjørdal) er en tidligere norsk skihopper. Han kommer fra Vassbygda i Stjørdal.
Rolf Åge Berg (født 14. april 1957 i Stjørdal) er en tidligere norsk skihopper. Han kommer fra Vassbygda i Stjørdal. == Karrière == Han representerte Idrettslaget Stjørdals-Blink og Trønderhopp, og er i dag trener for A-laget i sistnevnte klubb. Som aktiv skihopper hadde han Ludvik Zajc som sin trener.Berg ble tatt ut på det norske landslaget i 1983, og debuterte i verdenscupen den 30. desember 1983. Han vant norgesmesterskapet i stor bakke i 1984, og kom på 2.-plass i normal bakke. Berg kom på 5.-plass i normal bakke under Vinter-OL 1984 i Sarajevo, videre på 3.-plass i Bischofshofen under Den tysk-østerrikske hoppuka den 6. januar 1986. Den 19. februar 1986 vant han verdenscupen i St. Moritz i Sveits. Under norgesmesterskapet i 1986 kom han på 2.-plass i både stor bakke og normal bakke. Under verdensmesterskapet i skiflyging i 1986 i Kulm mistet Berg kontrollen over skiene etter sterkt luftpress ovenfra, og ble fraktet til sykehus med hjernerystelse, forslått skulder og brudd på korsbåndet i det venstre kneet. Han ble 12 prosent invalid etter fallet, og endte med dette sin aktive karrière. Berg har senere vært trener, primært i Trønderhopp i Trondheim (hovedtrener 2007–2008), men også trener for blant andre Vegard Sklett og Espen Bredesen samt landslagstrener i midten av 1990-årene. == Verdenscupseire == == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Rolf Åge Berg – Olympedia (en) Rolf Åge Berg – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Rolf Åge Berg – FIS (skihopping)
| fødested = Stjørdal, Norge
507
https://no.wikipedia.org/wiki/Roskilde
2023-02-04
Roskilde
['Kategori:12°Ø', 'Kategori:55°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Roskilde', 'Kategori:Sider med kart']
Roskilde ligger i Midtsjælland og er en av Danmarks eldste byer, med en beliggenhet ut mot den sydøstlige delen av Roskilde Fjord. Den er hovedby for Roskilde kommune midt mellom København, Ringsted, Holbæk og samtidig den 10. største byen i landet med 48 186 innbyggere (2013). Byen tilhører Region Sjælland. Med sin infrastruktur er byen et regionalt knutepunkt og har vært det siden 1700-tallet med anleggelsen av Roskildevej i 1770–1776, innvielsen av Vestbanen i 1847 og senest anleggelsen av Holbækmotorvejen i 1960-årene og Roskilde lufthavn i 1970-årene. Byen er særlig kjent for Roskilde domkirke, Vikingskipsmuseet og Roskilde-festivalen.
Roskilde ligger i Midtsjælland og er en av Danmarks eldste byer, med en beliggenhet ut mot den sydøstlige delen av Roskilde Fjord. Den er hovedby for Roskilde kommune midt mellom København, Ringsted, Holbæk og samtidig den 10. største byen i landet med 48 186 innbyggere (2013). Byen tilhører Region Sjælland. Med sin infrastruktur er byen et regionalt knutepunkt og har vært det siden 1700-tallet med anleggelsen av Roskildevej i 1770–1776, innvielsen av Vestbanen i 1847 og senest anleggelsen av Holbækmotorvejen i 1960-årene og Roskilde lufthavn i 1970-årene. Byen er særlig kjent for Roskilde domkirke, Vikingskipsmuseet og Roskilde-festivalen. == Historie == Før byen Roskilde ble anlagt fantes det et herredsting på samme sted. Det er ennå ikke funnet arkeologiske beviser på når byen ble grunnlagt, men ifølge Adam av Bremen og Saxo Grammaticus kom Harald Blåtann på 980-tallet reisende fra Jelling til Roskilde, hvor han bygget en kongsgård og en kirke (på stedet hvor Roskilde domkirke nå står). I denne kirken ble Blåtann senere begravet og Roskilde ble i første omgang bygget opp rundt denne trekirken. Saxo angir også en tidligere sagnkonge, Ro eller Roar Halvdansson, som byens grunnlegger. Dette kan da forklare opphavet til byens navn. Byens beliggenhet, midt på Sjælland og helt ned til Roskilde fjord (dengang en del av Isefjorden), var svært sentral og førte til at mange flyttet hit. I år 1014 ble Svein Tjugeskjegg begravet i den samme kirken han selv hadde bygget. I 1020 ble byen bispesete. Dette gjorde Roskilde til kirkens viktigste by i Danmark. Under Knut den store var det planer om at byen skulle være erkebispesete, men denne tittelen gikk i stedet til Lund i 1104. Absalon sto i spissen for byggingen av en teglstenskirke i 1170 som senere skulle bli til Roskilde domkirke. De senere biskoper, alle av Absalons Hvide-slekt, fortsatte utviklingen av kirkebyggingen. Hele 12 kirker ble oppført de neste år, samt en del klostre: Kirker: Alle Helgens, Sankt Budolfi, Sankt Dionysii, Sankt Hans, Sankt Laurentii, Sankt Mikkels, Sankt Mortens, Sankt Nicolai, Sankt Olai, Sankt Paul, Sankt Peder og Vor Frue. Klostre: Gråbrødre, Sankt Agnes, Sankt Clara, Sortebrødre og Vor Frue.Omkring 1150 oppførte Svein Grathe Sankt Jørgensbjerg kirke og Sankt Ibs kirke, utenfor byens voller. Disse kirkene og klostrene preger den dag i dag fortsatt vei- og stednavnene i de gamle delene av Roskildes indre by. I 1268 fikk byen kjøpstadsrettigheter. Byen var på dette tidspunkt fremdeles sannsynligvis den største og viktigste byen i Danmark. Helt frem til 1443 forble byen Danmarks hovedstad og hjemsted for konger og biskoper. Etter hvert forvitret imidlertid byens dominans hurtig. Under reformasjonen, da den katolske kirke gikk under i Danmark, forsvant den siste rest av større betydning for den tidligere så store byen. Likevel fortsatte bruken av Roskilde domkirke som begravelsessted for konger og dronninger. I løpet av 1600-tallet ble byen plaget av den landsdekkende pesten, de dansk-svenske kriger og en rekke ødeleggende branner. I løpet av 1700- og 1800-tallet reiste byen seg likevel i en viss forstand. Byen ble i 1835 valgt som hovedsete for Den Sjællandske Stænderforsamling. I 1847 åpnet Danmarks første jernbanestasjon i Roskilde. Den 26. juni samme år foretok det første danske tog sin jomfrureise, fra København til Roskilde. Byen vokste deretter – som andre danske byer – kraftig under industrialiseringen, og er i dag Danmarks 10. største by. I 1955 ble motorsportsbanen Roskilde Ring åpnet. På denne banen ble 85 motorsportsarrangement avholdt frem til den ble stengt i 1968 på grunn av støyplager. To ganger ble det avholdt konkurranser i kategorien Formel 1, og banen var et sentrum for banebasert motorsport på Sjælland. Vikingskipsmuseet ble åpnet i 1969, og ble kraftig utvidet i 1997. I begynnelsen av 1970-tallet ble byen kraftig utvidet som kulturby: I 1971 ble den første Roskilde-festivalen avholdt, og samme år ble Roskilde Amtgymnasium innviet. Roskilde Universitet (RUC) ble grunnlagt i 1972, i 1973 åpnet flyplassen og i 2000 åpnet storsenteret Ro's Torv. == Kultur == === Roskilde domkirke === Byens største attraksjon er Roskilde domkirke, som var den eneste domkirken på Sjælland frem til det 20. århundre. Domkirken er fra tidlig middelalder og i gotisk stil, og er gravplass for en lang rekke danske konger og dronninger. En del kongelige begravelseskapeller har blitt føyet til bygningen opp gjennom årene, noe som har endret bygningens fremtoning. I 1995 ble domkirken tatt opp på UNESCOs Verdensarvliste på grunn av sin utsøkte arkitektur, kunstneriske utsmykking og sin historiske betydning.Domkirken er en vesentlig turistattraksjon sammen med Vikingskipmuseet og besøkes årlig av flere enn 115 000 turister. === Roskilde-festivalen === I Roskilde har Roskilde-festivalen blitt avholdt årlig siden 1971. Festivalen har over 100 000 besøkende årlig, og er med dette Nord-Europas største musikkfestival. I kraft av festivalens betydning innen dansk musikk er det besluttet å bygge Danmarks Rockmuseum i byen. Museet er planlagt åpnet i midten av 2015. === Andre severdigheter === I tillegg til ovennevnte attraksjoner har Roskilde flere museer. Museet for Samtidskunst ligger i Det gule palé ved siden av domkirken og åpnet i 1991. Museet viser skiftende utstillinger av både danske og utenlandske kunstnere. Det har holdt til i Det gule palé siden det åpnet. Bygningen er tegnet av Laurids de Thurah og er fra 1733. Roskilde Museum, som utover samlingene i museet ivaretar blant andre følgende samlinger: Håndværkermuseet med tømmerhandler Børge Dahls samlinger Roskilde Domkirkemuseum Palæsamlingerne i «Det Gule Palæ» somr belyser deler av Roskildes borgerlige kultur Roskilde Museums Købmandsgård – Lützhøfts Kjøpmannsgård i Ringstedgade Sct. Laurentii kirkeruin under Stændertorvet Sankt Ibs kirke, kirkeruin av gammel kalkstenskirke Roskilde kloster, det første adelige jomfrukloster i Danmark Roskildekrukkene, tre gigantkrukker utført av Peter Brandes og oppstilt på Hestetorvet foran Roskilde stasjon. Rytterstatue av dronning Margrethe I oppstilt på Københavnsvej utenfor ROs Torv, laget av Anne Marie Carl Nielsen. == Kjente personer fra Roskilde == Erik Ninn-Hansen – Konservativ politiker Ib Michael – Forfatter Lis Frederiksen – Pressesjef for kongehuset Lise Nørgaard – Forfatter Louis Pio – Grunnlegger av sosialdemokratiet i Danmark Ruben Bagger – Fotballspiller Jan Magnussen – Racerfører Jon Dahl Tomasson – Fotballspiller Simon Jul Jørgensen – Komiker Peter Madsen – Fotballspiller Thure Lindhardt – Skuespiller == Referanser == == Eksterne lenker == Visit Roskilde Arkivert 19. mars 2004 hos Wayback Machine. Roskilde Festival
| grunnlagt = Ukjent, før 980
508
https://no.wikipedia.org/wiki/Romertall
2023-02-04
Romertall
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Matematikkens historie', 'Kategori:Romersk matematikk', 'Kategori:Tallsystemer']
Romertall (romerske numeraler) er i historisk tid det mest utbredte tallsystem i Europa. Tallsystemet har muligens sin opprinnelse hos etruskerne omkring 500-tallet før Kristus, og ble overtatt og utviklet av romerne utover på 200-tallet før Kristus. Tallsystemet er eldre enn det latinske alfabetet og har dannet grunnlaget for flere latinske bokstaver. Det romerske tallsystemet var enerådende i det etter hvert kristne Europa fra 200-tallet etter Kristus, inntil det gradvis ble erstattet av arabiske tall fra 1300-tallet og utover i senmiddelalderen. Til algebra og spesielt renteberegning er romertall særdeles krevende å bruke. Det romerske tallsystemet er likefult i bruk og blir forstått i vår tid, men bruksområdet er spesielt til ornamentikk og utsmykning av urskiver. Det romerske tallsystemet er dannet ved hjelp av følgende symboler (i det «lille romerske systemet» fra middelalderen) kalt majuskler, med tilhørende verdier: Systemet har intet symbol for null, ettersom symbolet (°) og fortståelsen for null (0) kom med de indisk-arabiske tall på 1300-tallet. En huskeregel for romertall (over I): Ved X Lot Cæsar Drepe Myggen.
Romertall (romerske numeraler) er i historisk tid det mest utbredte tallsystem i Europa. Tallsystemet har muligens sin opprinnelse hos etruskerne omkring 500-tallet før Kristus, og ble overtatt og utviklet av romerne utover på 200-tallet før Kristus. Tallsystemet er eldre enn det latinske alfabetet og har dannet grunnlaget for flere latinske bokstaver. Det romerske tallsystemet var enerådende i det etter hvert kristne Europa fra 200-tallet etter Kristus, inntil det gradvis ble erstattet av arabiske tall fra 1300-tallet og utover i senmiddelalderen. Til algebra og spesielt renteberegning er romertall særdeles krevende å bruke. Det romerske tallsystemet er likefult i bruk og blir forstått i vår tid, men bruksområdet er spesielt til ornamentikk og utsmykning av urskiver. Det romerske tallsystemet er dannet ved hjelp av følgende symboler (i det «lille romerske systemet» fra middelalderen) kalt majuskler, med tilhørende verdier: Systemet har intet symbol for null, ettersom symbolet (°) og fortståelsen for null (0) kom med de indisk-arabiske tall på 1300-tallet. En huskeregel for romertall (over I): Ved X Lot Cæsar Drepe Myggen. === Urskiver === Av estetiske grunner benyttes oftest følgende romertall for utsmykning av urskiver: I, II, III, IIII, V, VI, VII, VIII, IX, X, XI, XII Følgelig har den første tredelen av urskiven kun I, i den andre tredelen har alle V og i den siste tredelen har alle X. === Regler === Følgende regler gjelder: 1 – Verdien av symbolene blir addert, hvor de blir sortert fra store til små: MDCCLXVII = 1000 + 500 + 100 + 100 + 50 + 10 + 5 + 1 + 1 = 1767 2 – Et symbol av lavere verdi til venstre for et symbol med høyere verdi blir trukket fra den høyere verdien: IV = −1 + 5 = 4 IX = −1 + 10 = 9 XL = −10 + 50 = 40 XC = −10 + 100 = 90 CD = −100 + 500 = 400 CM = −100 + 1000 = 900 3 – «Tiergrupper»: XIX (X=10, IX=9) = 19 (ikke IXX) XLIX (XL=40, IX=9) = 49 (ikke IL, XLVIV) XCIX (XC=90, IX=9) = 99 (ikke IC, LXLIX, LXLVIV) XCV (XC=90, V=5) = 95 (ikke VC) MCDL (M=1000, CD=400, L=50) = 1450 (ikke MLD) MCMXCIX (M=1000, CM=900, XC=90, IX=9) = 1999 (ikke MCMIC, MIM) 4 – Symboler med så høy verdi som mulig er i bruk, for eksempel X istedenfor VV eller IX istedenfor VIV og VIIII: 4.1 – Maksimalt tre like symboler med verdi 10n (I, X, C, M) kan stå etter hverandre: IX = 9 (ikke VIIII, IIIIIIIII) XXX = 30 (ikke VVVVVV) XL = 40 (ikke XXXX) 4.2 – Andre symboler (V, L, D) kan ikke følge et likedan symbol. (Det vil si at verken D, L eller V kan brukes mer enn én gang i hvert tall.): IX = 9 (ikke VIV) X = 10 (ikke VV) XC = 90 (ikke LXL) C = 100 (ikke LL) CM = 900 (ikke DCD) M = 1000 (ikke DD) Romerne hadde ikke så mye standardisering innen romertall. VIIII ble ofte foretrukket fremfor IX og IIII for IV. Romerne unngikk i stor grad subtraksjon, og XL, XC ser ut til å være de mest brukte subtraksjoner fra den tiden. Overgangen har vært gradvis, og det forekommer IIII blant annet i tekster som også inneholder IX, men sjelden motsatt. Det har også blitt registrert IIX for 8; IIM (det vil si IICIƆ) for 998, IIXX for 18 og IXX for 19. På en milesten fra ca. 130 f.Kr. stod det XXCIIII for 84, og fra Colosseum kan man lese XLIIII og XXVIIII over inngangene. Ved den italienske kirken Sant'Agnese fuori le Mura kan man lese MCCCCCCVI på en tekst fra 1606. Fra perioden 1492 – 1503 (eller muligens noe senere) kan man lese MCCCCLXXXXV på et av tårnene ved Sant Angelo. I Vatikanmuseet kan man lese XXXX → XXXXIX. Standardisering med formelle regler ser ut til å ha skjedd i middelalderen. Romerne brukte opprinnelig heller ikke M, de brukte noe som lignet på CIƆ. For de eldste romerne i ville det antagelig vært mer naturlig å skrive 49 som XXXXVIIII, etter hvert ble det mer vanlig med XLVIIII; og ikke XLIX som ble vanlig i middelalderen. L ble opprinnelig skrevet som en V med en vertikal strek gjennom midten, M ble brukt sent i keisertiden og utviklingen var gradvis. Blant annet på grunn av denne utviklingen av romertallene har det oppstått uvisshet om hvordan man bør skrive større tall, som for eksempel 1999 (ikke MIM) eller 1995 (ikke MVM). Subtraksjonens store utbredelse kom først i middelalderen, men romerne brukte det også. For små tall, 9 og i særdeleshet 4, brukte romerne sjelden subtraksjon, mens det ble brukt en del for større tall, spesielt i den senere tiden. Fra den tidlige middelalder finnes det også eksempler der man trekker fra med mer enn et tall. For eksempel IIC for 98. Tallene skulle bare bli forstått av leserne og det var ingen som laget standarder for hvordan man skrev tallene, så en rekke diverse utgaver kan finnes i eldre tekster. Utbredelsen til mange av disse formene har vært veldig liten og kan ha vært forkortelser som en forfatter har benyttet noen få ganger. I dag regner man med at subtraksjonen kun gjelder i følgende tilfeller (se forøvrig regel 3): IV, IX, XL, XC, CD og CM. I gamle skrifter vanligvis skrevet med minuskler kan man finne vm (eller v.m) der det står for V*M altså 5000 og tilsvarende for vic (eller vi.c) for VI*C, altså 600. Man kan også se i St. Pauls katedral CCIIIIXXI (for å tydeliggjøre: CC IIII.XX I; 200+4*20+1) for 281, og tilsvarende i et fransk skriv fra 1388 som skrev IIIIXX for 88. I en engelsk bok fra 1400-tallet står det vixx (6 snes) vxx (5 snes) og xM (10 000). Ofte må man se ut ifra sammenhengen hva som skal ganges, IICL alene vil ikke entydig gi 250 om man ikke overholder «tiergruppe»-regelen (se regel 3 ovenfor). I slike skrifter brukes også relativt ofte «j» istedenfor «i» i slutten av et tall, for eksempel xviij istedenfor XVIII. Istedenfor V (eller v) finner man ofte U (eller u) i eldre tekster. I slike tekster kan man også finne xm der det menes XIII; tilsvarende trykkfeil finner man også en del der det står II istedenfor V. Relativt sjelden har slike skrifter (men da spesielt latinske) xvI med stor «i» på slutten, denne brukes da etter en latinsk konvensjon om å skrive to i-er etter hverandre med en stor «I». Det vil si at xvI da betyr XVII. For store tall ser det ut til å ha vært i bruk flere beslektede varianter: en er å gange tallet med 1 000 eller 100 000; en annen er skrive I for 1000; en strek over tallet kunne også bety at det skulle ganges med 1000; en sammenhengende strek over og på begge sider av tallet (men ikke under) har også vært brukt istedenfor å gange med 100 000; og følgende system har vært i utstrakt bruk: 100 = C = C 500 = IƆ = D 1 000 = CIƆ = M 5 000 = IƆƆ 10 000 = CCIƆƆ 50 000 = IƆƆƆ 100 000 = CCCIƆƆƆ C blir da det samme i begge systemer, med verdien hundre (latin, centum). D kommer av IƆ og tilsvarende for M med CIƆ. (Mille betyr forøvrig tusen på latin, uten at det er påvist noen sammenheng). Det er en del usikkerhet om opprinnelsen til en del av symbolene og det finnes forskjellige teorier. Man kan uansett se likheten mellom romertall, etruskiske tall og hittitiske tall. Etruskerne leste fra høyre mot venstre, så deres tall må ses i det lys. IƆ er halvparten av CIƆ (det gjelder også IƆƆ osv.), og det samme er mulig at er tilfelle for V vs. X (bare vertikalt, istedenfor horisontal). I 1850 foreslo Theodor Mommsen, en tysk historiker at V kunne være kommet fra en hånd, ved å trekke en linje fra lillefinger til håndledd og derfra opp til tommelen. === Litteratur === Origin of the Latin Numerals 1 to 1000 av Paul Keyser, i American Journal of Archaeology, Vol. 92, No. 4 (Oct., 1988), pp. 529-546
Romertall (romerske numeraler) er i historisk tid det mest utbredte tallsystem i Europa. Tallsystemet har muligens sin opprinnelse hos etruskerne omkring 500-tallet før Kristus, og ble overtatt og utviklet av romerne utover på 200-tallet før Kristus.
509
https://no.wikipedia.org/wiki/Reykjav%C3%ADk
2023-02-04
Reykjavík
['Kategori:1786 i Europa', 'Kategori:21°V', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1786', 'Kategori:Europeiske kulturhovedsteder', 'Kategori:Fiskevær på Island', 'Kategori:Hovedsteder i Europa', 'Kategori:Islands fylker', 'Kategori:Reykjavík', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']
Reykjavík («røykvik») er Islands hovedstad og største by, og godt over 60 % av landets 330 000 innbyggere bor i eller rundt Reykjavík. Byen ligger på en vestvendt halvøy på Islands sørvestlige kyst og er verdens nordligste hovedstad, beliggende på omtrent samme breddegrad som Steinkjer. Island er en ung nasjon, og Reykjavíks vekst begynte ikke før den ble erklært som hovedstad i den nye republikken Island i 1944. Da begynte tilflyttingen fra distriktene og overgangen fra landbruk og fiske til moderne industri og teknologi. Navnet på kommunen er Reykjavíkurborg, som betyr «Reykjavík by».
Reykjavík («røykvik») er Islands hovedstad og største by, og godt over 60 % av landets 330 000 innbyggere bor i eller rundt Reykjavík. Byen ligger på en vestvendt halvøy på Islands sørvestlige kyst og er verdens nordligste hovedstad, beliggende på omtrent samme breddegrad som Steinkjer. Island er en ung nasjon, og Reykjavíks vekst begynte ikke før den ble erklært som hovedstad i den nye republikken Island i 1944. Da begynte tilflyttingen fra distriktene og overgangen fra landbruk og fiske til moderne industri og teknologi. Navnet på kommunen er Reykjavíkurborg, som betyr «Reykjavík by». == Historie == Ingolf Arnarsson slo seg ned i Reykjavík 874 som den første nybyggeren på Island, da han kom til Island fra Norge som fredløs. Byen fikk ikke bystatus før på 1700-tallet, da Skúli Magnússon forsøkte bedriftsdrivning i det lille tettstedet. Tidligere hadde Reykjavík bare vært en liten fiskerlandsby. Byen fikk kjøpstadsrettigheter i 1786. Alltinget (Alþingi) ble gjenopprettet i Reykjavík i 1845 og flyttet til det nye huset, Alþingishúsið, i 1881. Den eldste, sentrale delen av Reykjavík virker mer som en småby enn en internasjonal hovedstad, med sine lave trehus og avslappede atmosfære. Andre deler er hypermoderne, med shoppingsentre og forretningsbygg i stål og glass, og minner en på at Reykjavík er en forholdsvis ny by, uten storslåtte historiske bygninger og monumenter som mange andre hovedsteder. Byens naturlige sentrum er torget Austurvöllur, i det som kan kalles Gamlebyen, som grovt sett er området mellom havnen, innsjøen Tjörn og den nord/sørlige Lækjargata. Her ligger både parlamentet og domkirken, og midt på torget står en statue av den islandske selvstendighetsforkjemperen Jón Sigurðsson. Øst for gamlebyen finnes blant annet Háteigskirkja. Universitetet Háskóli Íslands ble grunnlagt her i 1911. Reykjavík hadde 117 607 innbyggere (1. oktober 2007), og 195 301 i hovedstaden med forstedene (Höfuðborgarsvæðið). == Befolkning == Folketallet i Reykjavík, 1. desember 2007 var 117 721 (58 762 menn og 58 959 kvinner). 196 161 mennesker bodde i hovedstaden med forstedene (Höfuðborgarsvæðið). I området rundt byen ligger disse kommunene: Álftanes: 2 361 Garðabær: 9 913 Hafnarfjörður: 24 839 Kópavogur: 28 561 Mosfellsbær: 8 147 Seltjarnarnes: 4 428 Kjósarhreppur: 191 == Klima == Island er på ingen måte så kaldt og ugjestmildt som navnet gir inntrykk av, Oslo er faktisk vesentlig kaldere enn Reykjavík på vintertid. Til gjengjeld er sommeren i Reykjavík atskillig kjøligere, temperaturene kryper sjelden over 20 varmegrader, og vinden fra Atlanterhavet kan gjøre det surt når som helst på året. Generelt ofte nedbør, og i vintermånedene er dagene korte, med bare et par timer sollys. === Årstidene i Reykjavík === Vår er normalt mars til mai Sommer er normalt juni til og med august Høst er normalt september til og med november Vinter er normalt desember til mars == Infrastruktur == Den viktigste ferdselsåren øst–vest er den lange shopping-/gågaten som starter som Austurstræti på Ingolfstorg like ved Austurvöllur. Lenger østover skifter den navn, først til Bankastræti og så til Laugavegur. Langs disse gatene finner en byens største konsentrasjon av barer, restauranter og kafeer. Fra Laugavegur strekker Skólavörthustígur seg sørøstover mot Reykjavíks mest iøynefallende landemerke, Hallgrímskirkja. I denne gaten ligger også en del butikker av den mer eksklusive sorten. Vest for gamlebyen ligger boligområdet Seltjarnarnes ytterst på Reykjavíkhalvøya. I sør ligger innenriksflyplassen, som også har internasjonale forbindelser til Grønland og Færøyene. Ved siden av ligger bakketoppen Öskjuhlið, med den karakteristiske Perlan og Sagamuseet, og en kunstig geysir som spruter opp varmtvann med jevne mellomrom. Bydelen Háaleiti øst for sentrum har etter hvert blitt et alternativt og mer moderne forretningssentrum i Reykjavík. Hovedtrekkplasteret er det store shoppingsenteret Kringlan med sine 130 butikker, restauranter, kino, vinutsalg og Hard Rock Café. Resten av Reykjavík er hovedsakelig boligområder og av begrenset interesse for tilreisende. Busselskapet i Reykjavík bærer navnet Strætó bs, som kjører buss rundt i hele regionen. === Flyplasser === Reykjavík lufthavn er byens innenriksflyplass med avganger til Island, Grønland og Færøyene. Keflavík internasjonale lufthavn er den internasjonale flyplassen med avganger til Europa og Nord-Amerika, deriblant Bergen, Oslo, Stavanger og Trondheim i Norge med Icelandair. == Utdanning == === Videregående skoler === Menntaskólinn við Hamrahlíð (MH) Menntaskólinn í Reykjavík (MR) Verzlunarskóli Íslands (Verzló) Menntaskólinn við Sund (MS) Borgarholtsskóli (Borgó) Fjölbrautaskólinn við Ármúla (FÁ) Iðnskólinn í Reykjavík (IR) Menntaskólinn Hraðbraut Kvennaskólinn í Reykjavík (Kvennó) Fjölbrautaskólinn Breiðholti (FB) Fjöltækniskóli Íslands (FTI) === Universiteter === Universitetet på Island Reykjavík University Iceland University of Education Iceland Academy of the Arts == Sport == Ungmennafélagið Fjölnir Fylkir Fram Knattspyrnufélag Reykjavíkur (K.R.) Víkingur Þróttur Knattspyrnufélagið Valur (Valur) Íþróttafélag fatlaðra í Reykjavík Íþróttafélag Reykjavíkur (Í.R.) Skotfélag Reykjavíkur Skautafélag Reykjavíkur Tennis- og badmintonfélag Reykjavíkur Skylmingafélag Reykjavíkur Leiknir == Turistattraksjoner == De viktigste attraksjonene i selve Reykjavík er: Perlan som tidligere var et vanntårn, men nå også huser en restaurant, noen butikker og et museum Laugavegur, gågaten i Reykjavík Hallgrímskirkja («Hallgrims kirke» på norsk) er Islands største kirke og nest høyeste bygning med 74,5 meter. Bæjarins Beztu Pylsur («Byens beste pølser») en pølsekiosk ved havnen som de fleste islendinger har spist ved. Harpa er byens konsert- og operahus som åpna i 2011. Reykjavik kunstmuseum inneholder den største bildekunstsamlingen på Island. == Borgermester == Reykjavíks borgermester siden 15. juni 2010 er Jón Gnarr som representerer partiet Besti flokkurinn (Det beste partiet) etter et valgskred under lokalvalget i 2010 som gav det nyetablerte partiet 6 av 15 seter i bystyret. Partiet fikk 34,7 prosent av stemmene, og slo dermed det tradisjonelt største partiet, det konservative Sjálfstæðisflokkurinn (Selvstendighetspartiet) som fikk 33,6 prosent. Gnarr sikret seg ordførervervet etter å ha etablert et samarbeid med det sosialdemokratiske partiet Samfylkingin. == Vennskapsbyer == København Moskva Helsingfors Nuuk Kingston upon Hull Oslo Seattle Stockholm St. Petersburg Tórshavn Vilnius Winnipeg == Eksterne lenker == (is) Offisielt nettsted (en) Reykjavík – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Reykjavík – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) Reykjavík hos Wikivoyage
Reykjavík («røykvik») er Islands hovedstad og største by, og godt over 60 % av landets innbyggere bor i eller rundt Reykjavík. Byen ligger på en vestvendt halvøy på Islands sørvestlige kyst og er verdens nordligste hovedstad, beliggende på omtrent samme breddegrad som Steinkjer.
510
https://no.wikipedia.org/wiki/Rosa_Luxemburg
2023-02-04
Rosa Luxemburg
['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor partner(e) hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Dødsfall 15. januar', 'Kategori:Dødsfall i 1919', 'Kategori:Fødsler 5. mars', 'Kategori:Fødsler i 1871', 'Kategori:Kvinner', 'Kategori:Personer drept med skytevåpen', 'Kategori:Revolusjonære', 'Kategori:Rosa Luxemburg', 'Kategori:Russiske aktivister', 'Kategori:Samfunnsøkonomer', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Tyske aktivister', 'Kategori:Tyske drapsofre', 'Kategori:Tyske kommunister']
Rosa Luxemburg (tysk; IFA: [ˈʁoːza ˈlʊksəmbʊʁk] , født Rozalia Luksenburg 5. mars 1871 i Zamość i Lublinguvernatet, Kongress-Polen, død 15. januar 1919 i Berlin i Fristaten Preussen, Weimarrepublikken) var en polsk-tysk revolusjonær filosof, samfunnsøkonom, politiker, forfatterinne og redaktør. Som politiker var hun medlem av SPD og USDP, men hun er mer kjent for å ha vært med på å grunnlegge Sosialdemokratiet i kongeriket Polen og Litauen, Spartakusforbundet og Kommunistische Partei Deutschlands (KPD). Forut for første verdenskrig engasjerte hun seg i de store anti-krigs demonstrasjonene i kjølvannet av julikrisen, og i 1914 var hun blant motstanderne av SPDs samtykke til krigsobligasjoner. Sammen med Karl Liebknecht var hun den første redaktøren av avisen Die Rote Fahne, og under novemberrevolusjonen var hun en av hjernene bak spartakistopprøret. Den 15. januar 1919 ble Luxemburg og Liebknecht drept av høyreekstreme medlemmer av Garde-Kavallerie-Schützen-Division, som var forløperen til de paramilitære frikorpsene. Liket av Luxemburg ble dumpet i Landwehrkanalen i Berlin. Mange forhold omkring drapene ble ikke oppklart før etter andre verdenskrig. I det lange løp ble dette en politisk påkjenning, som forverret splittelsen mellom SPD og KPD, og som gjorde KPD mer avhengige av Komintern. Hun ble begravet sammen med Karl Liebkneicht på Zentralfriedhof Friedrichsfelde i Berlin den 13. juni 1919. Titusener av mennesker fulgte begravelsen. Gravstedet ble senere en valfartssted for tyske kommunister og venstresosialister. I DDR ble Luxemburg og Liebknecht utropt til folkehelter, ettersom KPD var forgjengeren til det statsbærende partiet SED. Ifølge Bundesamt für Verfassungsschutz fortsetter dyrking av Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht å spille en stor rolle blant tyske venstreekstremister.
Rosa Luxemburg (tysk; IFA: [ˈʁoːza ˈlʊksəmbʊʁk] , født Rozalia Luksenburg 5. mars 1871 i Zamość i Lublinguvernatet, Kongress-Polen, død 15. januar 1919 i Berlin i Fristaten Preussen, Weimarrepublikken) var en polsk-tysk revolusjonær filosof, samfunnsøkonom, politiker, forfatterinne og redaktør. Som politiker var hun medlem av SPD og USDP, men hun er mer kjent for å ha vært med på å grunnlegge Sosialdemokratiet i kongeriket Polen og Litauen, Spartakusforbundet og Kommunistische Partei Deutschlands (KPD). Forut for første verdenskrig engasjerte hun seg i de store anti-krigs demonstrasjonene i kjølvannet av julikrisen, og i 1914 var hun blant motstanderne av SPDs samtykke til krigsobligasjoner. Sammen med Karl Liebknecht var hun den første redaktøren av avisen Die Rote Fahne, og under novemberrevolusjonen var hun en av hjernene bak spartakistopprøret. Den 15. januar 1919 ble Luxemburg og Liebknecht drept av høyreekstreme medlemmer av Garde-Kavallerie-Schützen-Division, som var forløperen til de paramilitære frikorpsene. Liket av Luxemburg ble dumpet i Landwehrkanalen i Berlin. Mange forhold omkring drapene ble ikke oppklart før etter andre verdenskrig. I det lange løp ble dette en politisk påkjenning, som forverret splittelsen mellom SPD og KPD, og som gjorde KPD mer avhengige av Komintern. Hun ble begravet sammen med Karl Liebkneicht på Zentralfriedhof Friedrichsfelde i Berlin den 13. juni 1919. Titusener av mennesker fulgte begravelsen. Gravstedet ble senere en valfartssted for tyske kommunister og venstresosialister. I DDR ble Luxemburg og Liebknecht utropt til folkehelter, ettersom KPD var forgjengeren til det statsbærende partiet SED. Ifølge Bundesamt für Verfassungsschutz fortsetter dyrking av Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht å spille en stor rolle blant tyske venstreekstremister. == Liv == === Bakgrunn og tidlige år === Hun ble født inn i en jødisk familie, som datter av Edward Eliasz («Elisza») Luxenburg (1830–1900) og hans kone Line, født Löwenstein. Familien hadde adressen Staszica 37 i den polske byen Zamość, som den gangen var en del av Lublinguvernatet i Kongress-Polen. I dag er denne byen en del av landkommunen (gmina) Gmina Zamość, som befinner seg i Zamość fylke i Lublin voivodskap i det sørøstlige Polen. Fødselsdatoen er usikker, men fødselsattesten nevner 25. desember 1870. Som svar på et bursdagsbrev som nevner denne datoen, skrev hun i 1907 at fødselsattesten ble utstedet senere og at datoen var blitt «korrigert». Hun hevdet at hun faktisk «ikke var så gammel». Hennes familie og hun selv feiret alltid bursdagen den 5. mars. Under immatrikuleringen ved det naturvitenskapelige fakultet ved universitetet i Zürich oppga hun 1871 som fødselsår. Av denne grunn oppgir nyere biografier den 5. mars 1871 som fødselsdato. Familienavnet Luxenburg var i farens levetid blitt endret til Luxemburg i offisielle dokumenter. Dette var en skrivefeil, men hun beholdt likevel dette etternavnet. Hennes fornavn Rozalia forkortet hun konsekvent til Rosa (på polsk: Róża).Luxemburg studerte blant annet filosofi og samfunnsøkonomi ved Universitetet i Zürich. I mai 1897 tok hun doktorgrad der med sin avhandling Polens industrielle utvikling (Die industrielle Entwicklung Polens). Hennes forfatterskap omfattet litteratur som var basert på marxistisk tenkning. Det eneste av hennes verker om økonomi som ble publisert i løpet av hennes levetid, var Akkumuleringen av kapital: Et bidrag til en økonomisk forståelse av imperialisme (1913). De seks første bindene av hennes samlede verker ble utgitt fra 1970 til 1975. De to siste ble utgitt i henholdsvis 2014 og 2017. === Politisk virke === Mot det polske sosialistpartiets nasjonalisme grunnla hun i 1893 sammen med Leo Jogiches tidsskriftet Sprawa Robotnicza («arbeidersak»). Luxemburg mente at Polens uavhengighet kun var mulig gjennom en revolusjon i Tyskland, Østerrike og Russland. Hun mente også at det viktige var kampen mot kapitalismen i seg selv, ikke kampen for et uavhengig Polen og slett ikke for et sjåvinistisk og reaksjonært sådant.I 1898 fikk hun gjennom sitt ekteskap tysk statsborgerskap og engasjerte seg i venstrefløyen i SPD, hvor hun skarpt avgrenset seg fra Eduard Bernsteins revisjonismeteori. Hun så en revolusjon uten voldsbruk og borgerkrig («med alle dens redsler»), som en «latterlig småborgerlig illusjon». Parlamentarismen, hevdet hun, overvurderte reformarbeid og samarbeid mellom klasser. Marxister som håpet at forskjellige samfunnsklasser kunne gå sammen og diskutere, for så å gå til stemmeurnen, «har glemt sosialismens ABC», skrev hun: Sosialismen kunne ikke innføres gjennom folkeavstemninger fordi «de herskende klasser» ville stanse eller påvirke disse.Sammen med blant andre Clara Zetkin og Karl Liebknecht grunnla hun Spartakusforbundet i 1915. De engasjerte seg mot første verdenskrig (og brøt dermed SPDs borgfred med den tyske regjeringen), som de mente var en imperialistisk krig som ikke arbeiderklassen hadde noen interesse i, og talte bl.a. for militærnektelse, noe som førte til at Luxemburg ble fengslet i perioder under krigen. Hun skrev i denne tiden en rekke artikler, blant annet Die Russische Revolution, hvor hun viser til de byråkratiske farene ved et bolsjevikisk partidiktatur i Russland. Likevel fortsatte hun arbeidet for et Proletariatets diktatur etter Karl Marx' forbilde (i hans skrift Borgerkrigen i Frankrike om oppstanden i Paris 1871, den såkalte «Pariskommunen»). === Attentatet === Hun ble, etter at begge var blitt arrestert, skutt sammen med Liebknecht den 15. januar 1919 av høyreorienterte frikorps-soldater under det mislykkede spartakistopprøret i Berlin. Etter arrestasjonen ble begge slått halvt bevisstløse med geværkolber ved Eden hotell. Liebknecht ble kjørt vekk fra hotellet i bil, slept ut ved Tiergarten-parken og skutt der. Liket hans ble etterlatt på en førstehjelpsstasjon som «ukjent mann». Frikorpssoldatene opererte på ordre fra den sosialdemokratiske innenriksminister Gustav Noske. Dagen før mordene ble et dikt, som i tvetydige vendinger oppfordret til å myrde Luxemburg og Liebknecht, offentliggjort i den sosialdemokratiske hovedavis Vorwärts. Luxemburg gav seg etter arrestasjonen tid til å sy fast sømmen på skjørtet, som hadde raknet under arrestasjonen. Hun satte seg til å lese i Faust. Da hun ble ledet ut fra hotellet rundt kl 23:40, ventet soldaten Otto Runge utenfor bygningen, og slik han hadde gjort med Liebknecht, slo han geværkolben mot venstre side av hodet hennes med slik kraft at hun ramlet på gaten. En mann sprang frem og slo den bevisstløse kvinnen i ansiktet. Hun ble så slengt inn i en bil, skutt gjennom hodet av løytnant Kurt Vogel og dumpet i Landwehrkanal. Hun ble først funnet 31. mai.I dag ønsker man å oppkalle Liechtenstein-broen, som hun ble kastet fra, etter henne. Soldaten som slo inn hodet på henne, Runge, fikk, som den eneste, et par måneders fengsel. Løytnant Vogel, som skjøt henne, ble idømt to år og fire måneders fengselsstraff for «misbruk av tjenestemyndighet og fjerning av et lik». Wilhelm Canaris, senere sjef for Abwehr, var medlem av krigsretten som dømte i saken. 17. mai 1919 tok han seg turen til Moabit-fengselet i Berlin, der Vogel sonet. Canaris var forkledd som «løytnant Lindemann» med en forfalsket overføringsordre til et annet fengsel. Han tok med løytnant Vogel, slik at dommeren altså hjalp den dømte til å rømme fra sin straff. Canaris ble aldri straffet for dette. Tvert om forfremmet riksvernminister Gustav Noske ham til kommunikasjonsmann. Vogel fikk hjelp til å flykte videre til Nederland, der han fikk amnesti. Kaptein Waldemar Pabst som førte kommandoen under drapene, gikk helt fri, enda han hadde skrytt av det. Han døde i sin seng i 1970. == Ettermæle == Luxemburg ble begravet sammen med Karl Liebkneicht på Zentralfriedhof Friedrichsfelde i Berlin 13. juni 1919. Gravstedet ble senere en valfartssted for tyske kommunister og sosialister. Ifølge Bundesamt für Verfassungsschutz fortsetter dyrking av Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht å spille en stor rolle blant tyskere som er politisk langt ute på venstresiden.Hun regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 år har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland. == Se også == Det tyske demokratiets pionerer == Referanser == == Kilder == Björk, Nina (2016). Drömmen om det röda. Rosa Luxemburg, socialism, språk och kärlek. Wahlström & Widstrand, Stockholm, 5. september 2016. ISBN 978-91-4623-059-5. Arkivert fra originalen 20. februar 2019. Besøkt 19. februar 2019. Encyclopædia Britannica (2020). Rosa Luxemburg. Polish-German revolutionary. Helmut Dietmar Starke, Encyclopædia Britannica, Inc. Online, 11. januar 2020. Encyclopedia of Marxism (2020). Glossary of People: Luxemburg, Rosa (1871-1919). marxists.org, besøkt 20. juni 2020. Bronner, Stephen Eric (2004). Rosa Luxemburg: A Revolutionary for Our Times. Pennsylvania State University Press; 1. utgave, 19. juli 2004. ISBN 978-02-7102-505-6. ISBN 02-7102-505-0. Engelstad, Ellen; Kristjánsson, Mímir (2019). Rosa Luxemburg: en biografi. Manifest forlag, Oslo, 15. januar 2019. ISBN 978-82-8342-074-6. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Geni.com (2020). Edward Eliasz Luxemburg. geni.com, besøkt 20. juni 2020. Geni.com (2020). Dr. Rozalia/Roza Luxemburg (Luksenburg). geni.com, 1. februar 2020. Hirsch, Helmut (1969). Rosa Luxemburg. Rowohlt Taschenbuch Verlag, 1. oktober 1969. ISBN 978-34-9950-158-6. ISBN 34-9950-158-9. Universität Zurich (2020). Luxemburg Rosa. Universität Zurich, 30. mars 2020. == Eksterne lenker == (en) Rosa Luxemburg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Rosa Luxemburg – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Rosa Luxemburg (tysk; IFA: ]}}, født Rozalia Luksenburg 5. mars 1871 i Zamość i Lublinguvernatet, Kongress-Polen, død 15.
511
https://no.wikipedia.org/wiki/Religion
2023-02-04
Religion
['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Opprydning-statistikk', 'Kategori:Opprydning 2022-12', 'Kategori:Religion', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
Religion er en fellesbetegnelse for ulike trosforestillinger og kulturelle handlingsmønstre som forutsetter at virkeligheten omfatter mer enn den fysiske, målbare verden. Religioner presenterer gjerne svar på menneskers eksistensielle undring, og inkluderer som oftest en overbevisning om at det finnes en eller flere guder eller andre overnaturlige vesener. Dette skiller religion fra livssyn som ikke nødvendigvis innebærer en tro på noe ikke-fysisk. Mange mennesker betrakter seg selv som religiøse, fordi de tror på guddommer eller åndevesener, selv om de ikke er tilknyttet noen etablert religion. Forskning på religion benevnes religionsvitenskap.
Religion er en fellesbetegnelse for ulike trosforestillinger og kulturelle handlingsmønstre som forutsetter at virkeligheten omfatter mer enn den fysiske, målbare verden. Religioner presenterer gjerne svar på menneskers eksistensielle undring, og inkluderer som oftest en overbevisning om at det finnes en eller flere guder eller andre overnaturlige vesener. Dette skiller religion fra livssyn som ikke nødvendigvis innebærer en tro på noe ikke-fysisk. Mange mennesker betrakter seg selv som religiøse, fordi de tror på guddommer eller åndevesener, selv om de ikke er tilknyttet noen etablert religion. Forskning på religion benevnes religionsvitenskap. == Etymologi == Begrepet «religion» er overtatt fra det latin «religionem» («respekt for det hellige, aktelse for gudene») via anglo-frisisk «religiun» og oldfransk, hvor den nåværende formen «religion» betød «religiøst fellesskap.» Den nåværende betydningen kan spores tilbake til 1530-tallet.Religio hadde flere betydninger på latin: 'Gudsfrykt', 'fromhet', 'hellighet', men også hensikt, betenkelighet, skruppel, plikt, samvittighetsfullhet eller overtro. De tidligste skriftkildene for bruken av begrepet finnes i Plautus' komedier (ca. 250–184 f.kr.) og hos Cato den eldre (234–149 f.kr.). Hos Cicero (106-43 f.Kr.) stammer religio fra relegere, med den bokstavelige betydningen 'gjenopplese, gjensamle, gjenutvikle', men forstått som 'overveiende, med omhu'. Cicero tolket her med tanke på tempelkulten, hvor det ble utvist en nøye aktsomhet. Denne religio – den samvittighetsfulle overholdelse av overleverte regler – satte han opp mot superstitio – etter den opprinnelige betydningen av ekstase – som en overdreven form for religiøsitet, eksempelvis det å be eller ofre i dagevis.I det 4. århundre oppga den kristne apologeten Lactantius en annen etymologisk opprinnelse for religio, nemlig i religare med den bokstavelige betydningen 'binde seg til' og i forståelsen trosbåndet som binder den troende til Gud. Dette var også en polemikk mot Ciceros skille mellom religio og superstitio.Begrepet religio henholdsvis religiosus ble brukt om middelalderens kirkeordner. Betydningen er bevart i den romersk-katolske kirkes kirkerett. I middelalderen og i den tidlige moderne tid kunne de troendes fellesskap bli beskrevet gjennom begrepene – (latin) fides - 'tro' – (latin) lex – 'lov' og – (latin) secta – 'retning, parti'. Religion kom til at bety en lære som, alt etter overbevisning, kunne holdes for falsk eller sann. Først etter reformasjonen, og spesielt i opplysningstiden kom en mer abstrakt betydning til, i likhet med de nåtidige utlegninger av religions-begrepet. I de fleste ikke-europeiske språk fantes ikke noen presis oversettelse av ordet religion før det 19. århundre. == Definisjon av religion == Det finnes ingen enighet blant forskere om hvordan begrepet religion skal defineres. De fleste definisjoner er enten for snevre, slik at noen religioner faller utenfor definisjonen (for eksempel: «religion er kommunikasjon med overnaturlige vesener.»)– eller definisjonene er for brede slik at forhold som ikke naturlig regnes som religion blir inkludert. De fleste definisjoner av religion faller i to hovedgrupper: Substansielle definisjoner og funksjonelle definisjoner. === Substansielle definisjoner === Substansielle definisjoner søker å beskrive religionenes felles innhold ut fra deres innhold (substans). Da tar man utgangspunkt i menneskers tro på bestemte fenomener som går ut over det hverdagslige. Eksempler på slike fenomener kan være troen på en gud, på ånder eller på magi. === Funksjonelle definisjoner === Funksjonelle definisjoner prøver å beskrive religion ut fra hva den gjør med mennesker og/eller samfunn. Eksempler på slike funksjoner kan være at religion skaper mening og identitet for det enkelte menneske, gjennom å gi svar på hva som er meningen med livet, hvorfor vi er til, og hva som skjer etter døden. Andre funksjonelle definisjoner fokuserer på at religion først og fremst har en sosial funksjon gjennom å skape et felles verdigrunnlag for en nasjon eller en annen type sosial gruppe. Eksempler på dette er kristendommens rolle i Europa i middelalderen, og indianske kulter knyttet til totem. Den islamske republikken Iran er et moderne eksempel. Men religion er også en viktig identitetsskaper for mindre grupper av mennesker. Oppblomstringen av religiøsitet i enkelte grupper av innvandrere kan delvis forklares ved dette sosiale aspektet av religion. == Religionens dimensjoner == Religionsforskere skiller mellom ulike uttrykk (dimensjoner) for det religiøse livet. En av de mest kjente definisjonene er gitt av Ninian Smart, som sier at enhver religion er kjennetegnet av 7 ulike dimensjoner: Doktriner (dvs. hva folk tror på) Myter (knyttet til den enkelte religionen) Etikk Ritualer Erfaring Estetikk Sosial dimensjon == Religiøsitet == Begrepet religion beskriver en mer eller mindre fast definert, organisert utøvelse og/eller troslære knyttet til eksistensielle spørsmål. Men i dag anser stadig flere mennesker seg som religiøse eller åndelige, men uten å ha noen tilknytning til en bestemt religion. Dette har blitt beskrevet som «religion smurt tynt utover».Den rumenske religionsforskeren Mircea Eliade hevder at så godt som alle mennesker er religiøse – selv de som hevder at de ikke er det. Han omtaler derfor mennesket som «homo religiosus» – det religiøse mennesket.Som oftest er det i den religion man tilhører, gjennom sin kultur og oppdragelse, at man finner inspirasjon til egen religiøsitet, men det er ikke alltid tilfelle. Noen religioner har ritualer som er designet til å fremelske en slik religiøs inspirasjon. Her er noen årsaker som ofte blir oppgitt blant folk som finner religion ut over hva de har med hjemmefra: Religion kan dekke et følelsesmessig behov. Det kan være frykt for døden, et behov for å tro at det er en høyere mening med tilværelsen, ønsket om å bli elsket eller om å delta i et fellesskap. For noen kan dette medføre at man "shopper" rundt etter den religionen som best dekker ens behov, så religion blir et uttrykk for en søken etter identitet. Noen mener at eksistensen av guder eller andre overnaturlige fenomener kan utledes rasjonelt eller empirisk. Religiøsitet kan bygge på personlige religiøse opplevelser som mirakler eller åpenbaringer. == Guder og gudsbegrep == Sentralt i de fleste større religioner er troen på en eller flere guder eller høyere makter. Unntaket her er buddhismen, der Læren (det vil si Buddhas lære om de fire edle sannhetene og den åttefoldige veien som skal lede til et mer tilfredsstillende liv og på lang sikt, etter mange liv, Nirvana) utgjør den åndelige kjernen. Rendyrket buddhisme erkjenner ikke noe overnaturlig vesen, men det er ikke uvanlig i østre Asia, der buddhismen er mest utbredt, at mennesker er tilhengere av flere religioner og dermed involverer en eller flere guder i sin tro. Mange buddhister praktiserer religiøse ritualer som er konsistente med tro på en gud. Taoisme og jainisme holder heller ikke en gud som det helligste i sine respektive trosoppfatninger. === Polyteisme === Kjennetegnende for de tidligste historiske religionene er polyteisme og antropomorfe guder, det vil si at gudene var mer eller mindre menneskelignende. Forestillingene om disse guder har blitt bevart litterært i epos som Iliaden og Mahabharata, i kunstnerisk form som gravmalerier og statuer. Polyteistisk praksis blir polemisk skildret i jødiske og kristne skrifter. I de egyptiske, indianske, indiske og greske religionene forekom dessuten dyreguder og dyrelignende guder, som Pan og Ganesha. I polyteistiske religioner har guder gjerne ulike virkeområder som tilsvarer verdslige forhold, som avlinger, kjærlighet, fruktbarhet med mer. Gudene er ofte hierarkisk ordnet. Den germanske eller nordiske religionen åsatru er et annet eksempel på et polyteistisk religiøst system. Greske religion ble også preget av dyrkingen av helter, som var mennesker med overnaturlige styrker, og som inntok en mellomstilling mellom guder og mennesker. I blant annet indianske, afrikanske og østasiatiske religioner forekommer en tro på Ånder som ikke har noe kjent motsvar i de kulturene som er nevnt over. Det abstrakte gudsbegrepet som forekommer innen nyåndelige bevegelser er et resultat av sammenført tankegods fra buddhismen og vestlige religioner. Historisk tilsvarer dette den hinduistiske panteismen som vesten kom i kontakt med under hellenismen. Utbredt over verden er også forfedredyrking, blant annet i Japan, hvor landets ledere dyrkes. den romerske keiser Augustus lot seg utrope til gud (divus); et herskersyn som forekom også i Egypt. === Monoteisme === Monoteisme er kjent fra blant annet zoroastrismen samt fra jødedommen og de religionene som har utviklet seg fra den; de såkalte abrahamittiske religionene. Gudsbegrepet i disse religionene er antropomorft: mennesket er skapt i gudens bilde, hvilket omvendt gir at den ene allmektige guden er lik menneskene. Også den abrahamittiske gudens engler er i fysisk henseende menneskelignende. === Deisme === Deisme er, i motsetning til teisme, troen på at den høyere makten er avleggs og uoppnåelig og ikke griper inn i verdslige anliggender. Pandeisme er en kombinasjon av deisme og panteisme. === Ateisme === Ateisme (ikkegudstro) betegner oppfatninger der troen på at guder og andre overnaturlige vesen fins ikke er til stede. Ateisme innbefatter ofte, men ikke nødvendigvis, et aktivt avstandstagende fra religiøs tro og kult, noe som betraktes som overtro. Ateisme kan også være en beskrivende term for et religiøst eller filosofisk system som mangler en egentlig gudsforestilling, for eksempel visse former for buddhisme. Agnostisismen utelukker ikke muligheten av at mektige vesen kan eksistere, men mener at det til dags dato ikke er hverken behov for dem eller bevis for deres eksistens. == Ulike religioner == Fem av verdens religioner er så omfattende at de kalles verdensreligioner. Disse er utbredt i store deler av verden og omfatter hver for seg flere hundre millioner mennesker. De tre store verdensreligionene med utspring i Midtøsten, kristendom, jødedom, islam er monoteistiske. De to store religionene fra Sør-Asia hinduisme og buddhisme er basert på helt andre forestillinger om verden.Andre religioner som har en betydelig tilhengerskare er sikhisme, shintōisme, bahai og jainisme. Ulike former for animisme og sjamanisme er fortsatt utbredt i noen verdensdeler, mens nyere religioner som ofte kategoriseres som New Age har et stort og voksende antall tilhengere. === Abrahamittiske religioner === Abrahamittiske religioner er monoteistiske trosretninger som har utgangspunkt i patriarken Abraham. Jødedom er den eldste abrahamittiske religionen, med opprinnelse i folket i oldtidens Israels og Judeas. Primært er jødedommen basert på Torahen, en tekst noen jøder mener ble overlevert til folket i Israel gjennom profeten Moses. Denne, sammen med resten av den hebraiske Bibelen og Talmud, er de sentrale tekstene i jødedommen. Det jødiske folket ble spredt etter ødeleggelsen av tempelet i Jerusalem i år 70 e.Kr. I dag er det rundt 13 millioner jøder, om lag 40 prosent bor i Israel og 40 prosent i USA. Kristendom er basert på Jesus fra Nasarets liv og lære som presenteres i Det nye testamentet. Den kristne tro er egentlig troen på Jesus som Messias, Guds sønn, frelser og Herre. Nesten alle kristne tror på treenigheten, som lærer at Faderen, Sønnen (Jesus Kristus) og Den hellige ånd er tre enheter i én guddom. De fleste kristne bekjenner sin tro med den nikenske trosbekjennelsen. Den vanligste inndelingen av kristendommen er, rangert etter antall tilhengere: Den katolske kirke, ledet av paven i Roma, er et fellesskap av vestkirken og 22 orientalske katolske kirker. Protestantismen, atskilt fra den katolske kirken i det 16. århundre etter reformasjonen og delt i mange kirkesamfunn. Ortodoks kristendom som inkluderer Den ortodokse kirke, Orientalsk-ortodokse kirker og Kirken i Øst.Det er også andre, mindre grupper, for eksempel Jehovas vitner og De siste dagers hellige, der det er omdiskutert om de skal regnes inn under kristendommen. Islam er basert på Koranen, den viktigste av de islamske hellige bøker som anses av muslimer for å være åpenbart av Allah, og på profeten Muhammeds gjerninger og lære. Islam er den mest praktiserte religionen i Sørøst-Asia, Nord-Afrika, Vest-Asia og Sentral-Asia, mens land med muslimsk majoritet finnes i deler av Sør-Asia, subsaharisk Afrika og Sørøst-Europa. De to største undergruppene er sunni og sjia, selv om det er andre mindre grupper også. Det er flere islamske republikker, inkludert Iran, Pakistan, Mauritania og Afghanistan. Bahai er en abrahamittisk religion grunnlagt i det 19. århundre i Iran som siden har spredt seg over hele verden. Den forkynner en enhet av alle religiøse filosofier og aksepterer alle profeter innen jødedom, kristendom og islam, samt ytterligere profeter inkludert religionens grunnlegger Bahá'u'lláh. Mindre regionale abrahamittiske grupper omfatter samaritanisme, som hovedsakelig finnes i Israel og på Vestbredden). === Andre religioner i Midtøsten === Midtøsten rommer mange religiøse minoriteter med før-islamske røtter. Zoroastrismen er en religion og filosofi basert på læren til profeten Zarathustra (Zoroaster) i det 6. århundre f.Kr. Tilhengerne tilber skaperguden Ahura Mazda. Zoroastrisk religion er dualistisk, godt og ondt har forskjellige kilder. Mandeanismen er en monoteistisk religion med et sterkt dualistisk verdensbilde. Mandeanistene omtales noen ganger som "de siste gnostikerne". Drusernes tro har utspring i Sjia-islam, men blir i dag ansett som en egen religion. Den er utbredt i Libanon, Syria og Israel. Yazdanisme er en gruppe religioner knyttet til forhistoriske tradisjoner som Mithraisme og Gnostisisme, men med historisk bakgrunn i islam. De kjennetegnes av en esoterisk struktur og bygger sin myter rundt et hierarki av engler. De viktigste er Jesidismen hovedsakelig utbredt blant kurdere i Irak, Tyrkia og Armenia. Alevi som hovedsakelig er utbredt i Tyrkia. Ahl-e Haqq som hovedsakelig finnes i grenseområdene mellom Irak og Iran. === Sørasiatiske religioner === De ulike religionene som har sin opprinnelse i Sør-Asia utgjør en egen gruppe som skiller seg markant fra de monoteistiske tros-systemene fra Midtøsten. De ulike religionene som ble grunnlagt på det indiske subkontinentet kan klassifiseres som dharmiske religioner da alle inneholder et element av dharma, guddommelig plikt. Hinduisme er et konglomerat av religiøse grupper som er grunnlagt eller praktiseres på det indiske subkontinentet, og har sine røtter i forhistorisk tid. Hinduisme er ikke en monolittisk religion, men en religiøs kategori som inneholder dusinvis av forskjellige filosofier og rituelle tradisjoner. Tradisjoner som aksepterer de vediske skriftenes autoritet, og har felles konsepter som inkluderer karma, kaste, reinkarnasjon, mantraer og yantraer sammenfattes i dag under betegnelsen Sanatana Dharma. Hinduismen karakteriseres ofte som eldste religionen som fortsatt praktiseres, Man regner med fire hovedretninger: Shaivisme basert på mytene rundt guden Shiva. Vaishnavisme basert på mytene rundt de ulike inkarnasjoner av guden Vishnu (Krishna, Rama etc). Smartisme som hevder alle guder er aspekter av Brahman, og Shaktisme som forutsetter at de kvinnelige energier er de grunnleggende, og tilber kvinnelige guddommer som Kali og Durga. Jainismen en gammel indisk religion med utgangspunkt i Parshvas (9. århundre f.Kr.) og Mahaviras (6. århundre f.Kr.) lære. Blant doktrinene er et forbud mot all slags vold mot alle levende vesener. Jainer finnes særlig i India. Buddhismen ble grunnlagt av Siddharta Gautama i det 6. århundre f.Kr. De fleste buddhister er enige om at Buddhas lære tar sikte på å hjelpe sansende vesener å avslutte sin lidelse (dukkha) ved å forstå tilværelsens sanne natur, og dermed unnslippe syklusen av lidelse og gjenfødelse (samsara) og oppnå nirvana. Theravada, som hovedsakelig praktiseres på Sri Lanka og i Sørøst-Asia i tillegg til folkereligioner, er en retning innen buddhismen som deler noen kjennetegn ved indiske religioner. Den er basert på en stor samling av tekster kalt Palikanonen. Mahāyāna (eller Den store vogna) praktiseres i Kina, Korea, Japan og mesteparten av Vietnam. Denne retningen innen buddhismen legger vekt på universell medfølelse og de altruistiske bodhisattva-idealene. Retninger innen mahayanabuddhismen omfatter Zen, Det rene land og Soka Gakkai. Vajrayana dukket først opp som en buddhistisk retning i India i det tredje århundre e.Kr.Den er i dag mest utbredt i Himalayaregionen, men strekker seg over hele Asia. To nye buddhistiske retninger som er verdt å nevne er Hoa Hao og Dalitbevegelsen, som har utviklet seg uavhengig av hverandre i det 20. århundre. Sikhismen er en monoteistisk religion grunnlagt på læren til Guru Nának og ti påfølgende Sikh-guruer i det 15. århundre i Punjab. Sikhene finnes særlig i India. === Nye religioner === Nyreligiøse bevegelser, som kan være ny i opprinnelse eller en del av en bredere etablert religion, inkluderer: Shinshūkyō er en generell kategori for et bredt spekter av religiøse bevegelser grunnlagt i Japan siden det 19. århundre. Disse bevegelsene har nesten ingenting til felles bortsett fra opprinnelsestedet. De største religiøse bevegelser sentrert i Japan inkluderer Soka Gakkai, Tenrikyo og Seicho-no-ie blant hundrevis av mindre grupper. Cao Đài er en synkretistisk, monoteistisk religion, etablert i Vietnam i 1926. Raëlisme er en ny religiøs bevegelse grunnlagt i 1974 som forkynner at menneskene ble skapt av romvesener. Det er tallmessig verdens største UFO-religion. Hinduiske reformbevegelser, for eksempel Ayyavazhi, Swaminarayanhinduisme og Ananda Marga, er eksempler på nye religiøse bevegelser med utgangspunkt i hinduisk tradisjon. Unitariansk universalisme er en religion preget av støtte for en "fri og ansvarlig søken etter sannhet og mening", og har ingen akseptert trosbekjennelse eller teologi. Noahidisme er en bibelsk-talmudisk og monoteistisk ideologi for ikke-jøder basert på Noahs syv lover, og på de tradisjonelle tolkningene av disse innenfor jødedommen. Scientologi lærer at folk er udødelige vesener som har glemt sin sanne natur. Deres metode for åndelig rehabilitering er en type rådgivning som kalles «revisjon», hvor utøvere tar sikte på å bevisst gjenoppleve smertefulle eller traumatiske hendelser i fortiden for å frigjøre seg fra de begrensende effekter de har. Eckankar er en panteistisk religion med det formål å gjøre Gud en hverdagslig virkelighet i ens liv. Wicca er en nypaganistisk religion først popularisert i 1954 av den britiske embetsmannen Gerald Gardner, som involverer tilbedelse av en Gud og en Gudinne. Neodruidisme er en religion som ønsker å fremme harmoni med naturen. Religionen har hentet mye inspirasjon fra praksisen til druidene. Satanisme er en bred kategori av religioner som for eksempel tilber Satan som en guddom (teistisk satanisme) eller bruker Satan som et symbol på kjødelighet og jordiske verdier (LaVey-satanisme‬). Rastafarianerne som tilber Haile Selassie, springer ut av en kristen vekkelse på Jamaica) men finnes i dag over hele verden. Åsatru eller åsatro er en gren innenfor et mangfold av nyhedenske trosretninger, og betegner flere nyreligiøse og subkulturelle bevegelser som henter inspirasjon i norrøn mytologi. Enhetsbevegelsen grunnlagt av Sun Myung Moon (1920-2012) i Sør-Korea, lærer at idealet Gud vil realisere, dreier seg ikke bare om en individuell enhet mellom sinn og kropp, men også enhet mellom mann og kone, i våre familier, samfunn, land, globalt og både i den fysiske og den åndelige verden, samt enhet mellom Gud og menneske. == Verdensreligionene i 2010 og fram mot år 2050 == Tabellen gir en oversikt over hvor mange tilhengere de ulike verdensreligionene har i 2010, og hvor mange de vil forventes å ha i år 2050. Oversikten innbefatter også ikke-troende. Tallene er basert på en studie som amerikanske Pew Research Center publiserte i 2015. Undersøkelsen tar utgangspunkt i en befolkningsprognose utarbeidet av FNs i 2010 som forventer at verdens befolkning vil stige til 9,3 mrd i 2050 (medium variant). Tabellen viser at muslimer er den eneste gruppen som forventes å øke rasker enn befolkningen på verdensbasis. Deres andel av verdens befolkning vil derfor forventes å bli noe større i 2050 og vil bli nesten jevnstore med gruppen kristne. Den muslimske delen av befolkningen hadde en årlig vekst på 1,8 % i perioden 2010-2015, mens den årlige veksten for verden forøvrig var på 1,1 %. Den årlige veksten for muslimer vil imidlertid synke og forventes være på 1 % i 2050. Gruppen kristne og hinduer vil ha en økning som er i takt med den globale befolkningsøkningen. Deres andel av verdens befolkning vil dermed forventes å være den omtrent den samme som i 2010. Også gruppene Andre religioner, Folkereligioner og ikke-troende vil ifølge prognosen øke, men likevel betydelig mindre enn befolkningen på verdensbasis. Dette gjør at deres andel av verdens befolkning vil bli noe mindre enn i 2010. Buddhistene er den eneste gruppen som forventes å gå litt tilbake i antall. Derfor vil deres andel av verdens befolkning få den største tilbakegangen. Gruppen ikke-troende forventes å øke med 100 millioner, fra 1,1 til 1,2 milliarder. Til tross for det vil dens andel av verdens befolkning reduseres fra 16 % til 13 %. Gruppen vil likevel øke sin andel betydelig i Europa og Nord-Amerika. Afrika sør for Sahara (Sub-Sahara) forventes å få den største befolkningsøkningen av alle regionene i studien. Befolkningsandelen i denne regionen vil øke til 20 % i 2050 (mot 12 % i 2010). Andelen i regionen Midtøsten og Nord-Afrika vil forventes å øke fra 5 % til 6 %. Videre vil regionen Asia-Stillehavet forventes å ha en nedgang fra 59 % til 53 %, Latin-Amerika en nedgang fra 9 til 8 %, Nord-Amerika en nedgang fra 5 til litt under 5 % og Europa en nedgang fra 11 til 8 %. Undersøkelsen prosjekterer videre med at antall muslimer vil passere antall kristne rundt 2070. Det forventes videre at de to religionene vil utgjøre over to tredjedeler (69 %) av verdens befolkning i år 2100 (mot 61 % i 2050 og 55 % i 2010). Ifølge Pew Research Center vil fordelingen i all hovedsak styres av fertilitetsrate og aldersammensetning. Konverteringer vil bare utgjøre en liten del av endringene. Størst er konverteringen hos kristne og ikke-troende. Gruppen kristne vil ha et forvente nettotap på 66 millioner, mens gruppen ikke-troende vil få en forventet økning på over 61 millioner. Hos de andre religionene er det forventet at konverteringer vil utgjøre en langt mindre del. Gruppen folkereligioner vil etter prognosene få en tilvekst i form av konverteringer på 2,6 millioner, noe som er av en viss betydning siden den er en av de minste gruppene. Konverteringer vil få størst betydning i Europa og Nord-Amerika. == Se også == Ateisme Religionsfilosofi Religionsfrihet Religionshistorie Religionskritikk Religionsvitenskap Overtro == Referanser == == Eksterne lenker == Digital bokkopi av Kunnskapsforlagets religionsleksikon – religion og religiøsitet i vår tid (1992)
Religion er en fellesbetegnelse for ulike trosforestillinger og kulturelle handlingsmønstre som forutsetter at virkeligheten omfatter mer enn den fysiske, målbare verden. Religioner presenterer gjerne svar på menneskers eksistensielle undring, og inkluderer som oftest en overbevisning om at det finnes en eller flere guder eller andre overnaturlige vesener.
512
https://no.wikipedia.org/wiki/Raggar
2023-02-04
Raggar
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Subkulturer', 'Kategori:Svensk kultur']
Raggar er en subkultur som i Norden stammer fra Sverige og har noen tilhengere i Norge og Finland. Raggarene oppstod i 1950-årene i mindre tettsteder og bygder. Raggarene er inspirert av den amerikanske rockabillykulturen med store biler (amcars) og brylkrem.
Raggar er en subkultur som i Norden stammer fra Sverige og har noen tilhengere i Norge og Finland. Raggarene oppstod i 1950-årene i mindre tettsteder og bygder. Raggarene er inspirert av den amerikanske rockabillykulturen med store biler (amcars) og brylkrem. == Se også == Råner == Kilder == (en) The Guardian. Pop and rock - Raggare: the Swedish rock'n'roll cult comes of age
Raggar er en subkultur som i Norden stammer fra Sverige og har noen tilhengere i Norge og Finland. Raggarene oppstod på 1950-tallet i mindre tettsteder og bygder.
513
https://no.wikipedia.org/wiki/Republikk
2023-02-04
Republikk
['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Republikker', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Styreformer']
Republikk (fra latin: res publica, «stat», egentlig «offentlig sak») er en statsform for regjering hvor makten er gitt til valgte individer for en begrenset periode og som representerer velgerne og styrer i henhold til lovverket. I moderne tid er definisjonen av en republikk vanligvis begrenset til en regjering som utelukker en monark. Statslederen er direkte eller indirekte valgt, eller utpekt på en annen måte, og kalles vanligvis president. Motsetningen til republikk er monarki hvor statslederen, kalt konge, går i arv i en bestemt familie. Den korteste definisjonen av republikk er at det ikke er et monarki. Per 2015 benytter 147 av verdens 206 selvstendige stater ordet «republikk» som en del av sitt offisielle navn.Både moderne og eldre tiders republikker var mangeartet i ideologi og sammensetning. I antikken og i middelalderens Europa var mange stater fascinert av den romerske republikk, som viser til styreformen i byen Roma. I tiden før den romerske republikken var det konger og tiden etter keisere. Renessansens politiske tradisjon i dag er omtalt som «sivil humanisme» og tidvis tenkt som avledet direkte fra romerske republikanere som Sallustius og Tacitus, Imidlertid kunne greskinfluerte romerske forfattere som Polybios og Cicero tidvis også benytte betegnelsen som en oversettelse av greske politeia, noe som kunne bety «styre» generelt, men også for særskilte styresett som ikke nøyaktig tilsvarte den romerske republikk. Republikker ble ikke likestilt med antikke demokratier som Athen, men hadde et demokratisk aspekt. Republikker ble mer vanlig i Vesten på begynnelsen av 1800-tallet, til sist erstattet helt det eneveldige monarkiet som vanligste regjeringsform. I moderne republikker er utøvende makt legitimert både av et lovverk og ved valg. I kontrast inkluderte den franske politiske filosofen Montesquieu både demokratier (hvor folket har en andel i styringen) og aristokratiet eller oligarkiet (hvor kun en del av folket styrer) som republikanske former for styresett.Oftest er en republikk en selvstendig stat, men det finnes også delstater innenfor en stat som kalles republikker, eller har en myndighet som er beskrevet som «republikansk» i sitt vesen. Artikkel IV i den amerikanske konstitusjon «garanterer hver eneste stat i unionen en republikansk form for styresett.» Tilsvarende var Sovjetunionen i lovverket beskrevet som en «føderal multinasjonal stat» bestående av 15 republikker og hvorav to av disse, Ukraina og Hviterussland, hadde egne seter i De forente nasjoner.
Republikk (fra latin: res publica, «stat», egentlig «offentlig sak») er en statsform for regjering hvor makten er gitt til valgte individer for en begrenset periode og som representerer velgerne og styrer i henhold til lovverket. I moderne tid er definisjonen av en republikk vanligvis begrenset til en regjering som utelukker en monark. Statslederen er direkte eller indirekte valgt, eller utpekt på en annen måte, og kalles vanligvis president. Motsetningen til republikk er monarki hvor statslederen, kalt konge, går i arv i en bestemt familie. Den korteste definisjonen av republikk er at det ikke er et monarki. Per 2015 benytter 147 av verdens 206 selvstendige stater ordet «republikk» som en del av sitt offisielle navn.Både moderne og eldre tiders republikker var mangeartet i ideologi og sammensetning. I antikken og i middelalderens Europa var mange stater fascinert av den romerske republikk, som viser til styreformen i byen Roma. I tiden før den romerske republikken var det konger og tiden etter keisere. Renessansens politiske tradisjon i dag er omtalt som «sivil humanisme» og tidvis tenkt som avledet direkte fra romerske republikanere som Sallustius og Tacitus, Imidlertid kunne greskinfluerte romerske forfattere som Polybios og Cicero tidvis også benytte betegnelsen som en oversettelse av greske politeia, noe som kunne bety «styre» generelt, men også for særskilte styresett som ikke nøyaktig tilsvarte den romerske republikk. Republikker ble ikke likestilt med antikke demokratier som Athen, men hadde et demokratisk aspekt. Republikker ble mer vanlig i Vesten på begynnelsen av 1800-tallet, til sist erstattet helt det eneveldige monarkiet som vanligste regjeringsform. I moderne republikker er utøvende makt legitimert både av et lovverk og ved valg. I kontrast inkluderte den franske politiske filosofen Montesquieu både demokratier (hvor folket har en andel i styringen) og aristokratiet eller oligarkiet (hvor kun en del av folket styrer) som republikanske former for styresett.Oftest er en republikk en selvstendig stat, men det finnes også delstater innenfor en stat som kalles republikker, eller har en myndighet som er beskrevet som «republikansk» i sitt vesen. Artikkel IV i den amerikanske konstitusjon «garanterer hver eneste stat i unionen en republikansk form for styresett.» Tilsvarende var Sovjetunionen i lovverket beskrevet som en «føderal multinasjonal stat» bestående av 15 republikker og hvorav to av disse, Ukraina og Hviterussland, hadde egne seter i De forente nasjoner. == Etymologi == Begrepet «republikk» har betydningen «stat der statsoverhodet (presidenten) velges for et begrenset tidsrom.» Det er kommet til norsk gjennom franske république av latin respublica eller res publica. Det latinske begrepet har sin opprinnelse i den latinske oversettelsen av det greske ordet πολιτεία, politeia. Det er avledet fra det greske ordet πόλις, polis, «bystaten». Det greske begrepet har flere betydninger, fra «borgernes rettigheter» til «en styreform», og i gresk politisk tanke, særlig hos Platon og Aristoteles, sto politeia sentralt. Cicero, blant andre latinske forfattere, oversatte politeia som res publica og det ble igjen oversatt av renessanselærde som «republikk».Begrepet politeia kan bli oversatt som regjeringsform, styre, eller styresett, og er derfor ikke alltid et ord for et særskilt styresett slik som det moderne ordet republikk er. Et eksempel på mangfoldet i tolkningen av ordet kan bli anskueliggjort ved Platons verk om politikk som har tittelen Politeia. Den latinske tittelen er Res publica, på engelsk er dette verket kjent som The Republic mens den norske tittelen er Staten. I bok III av Aristoteles' bok Πολιτικά, Politikken er han tilsynelatende den første antikke forfatteren som uttalte at begrepet politeia kan bli benyttet for å vise til en mer særskilt form for politeia: «Når borgerne i det store og hele styrer for det offentlige gode, er det kalt ved det navn som er felles for regjeringer (to koinon onoma pasōn tōn politeiōn), regjeringen (politeia)». Også i klassisk latin er begrepet «republikk» benyttet på generelt vis til å referere til et hvilket som helst styresett, eller på særskilt vis for å referere til regjeringer som arbeider for det offentlige gode. I middelalderens nordlige Italia hadde en rekke bystater en commune (kommune) eller signoria (styre, regjering) basert på regjeringer. I senmiddelalderen begynte skribenter som eksempelvis Giovanni Villani å skrive om disse bystatenes vesen og de forskjellene mellom de ulike formene for styre. Det ble benyttet begreper som libertas populi, «et fritt folk», for å beskrive bystatene. Terminologien endret seg på 1400-tallet ved at antikkens terminologi fikk innpass. For å beskrive bystater uten monark benyttet skribenter som Leonardo Bruni den latinske frasen res publica.Mens Bruni og Machiavelli benyttet dette begrepet for å beskrive stater i nordlige Italia, som ikke var monarkier, hadde begrepet res publica et sett med beslektete meninger på opprinnelig latin. Begrepet kan bokstavelig bli oversatt som «offentlig sak». Det ble som oftest benyttet av romerske skribenter for å referere til staten og regjeringen, selv i perioden under det romerske keiserriket.I påfølgende århundrer ble det engelske ordet commonwealth benyttet som en oversettelse av res publica, og dets bruk på engelsk var kompatibelt med hvordan romerne benyttet begrepet res publica. Mest kjent er under Oliver Cromwells protektoratet hvor begrepet commonwealth var det mest vanligste begrepet for alle stater uten monark, men ordet republic var også i bruk. Merk at på norsk oversettes commonwealth gjerne som samvelde. I dag har begrepet «republikk» vanligvis betydningen av et system for styresett som får sin makt fra folket ved valg framfor på annet grunnlag, eksempelvis ved arv eller guddommelig rett. Dette har forblitt den primære definisjonen av republikk i de fleste sammenhenger. == Presidenten == Republikker kan være organisert på flere forskjellige måter. De fleste har én president valgt for en bestemt funksjonstid (i motsetning til en monark hvor monarken vanligvis er konge eller keiser til sin død). Det er også mulig å ha mer enn en president; enten ved at det er flere som deler en felles funksjon, eller at presidentvervet går på omgang. En president kan ha ingen, lite eller mye makt, alt avhengig av hvordan det er bestemt at statslederen i en republikk skal fungere. I noen land er statslederen eller presidenten kun en seremoniell figur. Da er oppgavene hovedsakelig å representere sitt land ved utenlandske statsbesøk og når ambassadører overleverer sitt akkreditiv. Presidenten kan ha en funksjon når det gjelder å utpeke hvem som skal være regjeringssjef og danne regjering etter et parlamentsvalg. Presidenten kan ha fullmakter når det gjelder utenrikspolitikken og forsvaret. Presidenten kan sitte med den utøvende regjeringsmakten.Når en statsleder i en republikk er valgt av folket, kan denne lettere hevde sin demokratiske autoritet gitt av folket. Det kan også være indirekte valg av president, som når parlamentet står for valget. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Republic – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Republikk (fra latin: res publica, «stat», egentlig «offentlig sak») «republikk», Bokmålsordboka er en statsform for regjering hvor makten er gitt til valgte individer for en begrenset periode og som representerer velgerne «Republic», Merriam-Webster. og styrer i henhold til lovverket.
514
https://no.wikipedia.org/wiki/Rwanda
2023-02-04
Rwanda
['Kategori:1°S', 'Kategori:29°Ø', 'Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Den afrikanske unions medlemsland', 'Kategori:Rwanda', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1962']
Rwanda (kinyarwanda: u Rwanda ), offisielt Republikken Rwanda (kinyarwanda: Repubulika y'u Rwanda; fransk: République Rwandaise; engelsk: Republic of Rwanda; swahili: Jamhuri ya Rwanda), er en republikk og innlandsstat sentralt i Afrika. Landet er et av de minste på det afrikanske fastlandet, og grenser mot Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo), Uganda, Tanzania og Burundi. Rwanda har over tolv millioner innbyggere fordelt på 26 338 km², noe som gjør landet til et av de tettest befolkede i Afrika. Hovedstaden er Kigali, som ligger sentralt i landet. Rwanda ligger like sør for ekvator, og landskapet preges av fjell i vest og savanner i øst, og over hele landet finnes det mange innsjøer. Landet har et tropisk klima, med to regntider og to tørketider hvert år. Befolkningen er ung, og de fleste av landets innbyggere bor i landlige strøk. Innbyggerne er i hovedsak sammensatt av de tre etniske gruppene hutu, tutsi og twa. Landets største religion er kristendommen, og det mest utbredte språket er kinyarwanda. Engelsk, fransk og swahili har også offisiell status. Landet er en republikk med presidenten som statsoverhode. Den sittende presidenten er Paul Kagame, som har sittet i vervet siden 2000. Rwanda er ett av bare tre land i verden med kvinnelig flertall i parlamentet, sammen med Bolivia og Cuba. Landet har siden 2006 vært inndelt i fem provinser. Området ble bosatt av jegere og samlere i stein- og jernalderen, og senere av bantufolk. Rwanda var opprinnelig et kongedømme, som ble styrt av et aristokrati bestående av tutsier. Rwanda ble kolonisert av Tyskland i 1884 som en del av Tysk Øst-Afrika sammen med Tanzania og Burundi, og deretter av Belgia, som invaderte landet i 1916, som en del av den første verdenskrig. Begge de europeiske nasjonene støttet tutsiene, og i 1959 gjorde hutuene opprør, som endte med at mange tutsier ble drept. En selvstendig, hutu-dominert republikk ble opprettet i 1962. Økende etniske konflikter mellom hutuene og tutsiene førte i 1994 til folkemordet i Rwanda, hvor anslagsvis 500 000–1 000 000 tutsier og moderate hutuer ble drept. Rwandas økonomi led kraftig som følge av folkemordet i 1994, men har siden hentet seg opp. President Kagame har gjennomført flere tiltak for å modernisere landets økonomi. Omtrent 90 % av innbyggerne er sysselsatt i landbruket, som for det meste er selvbergingsjordbruk. De viktigste eksportvarene er kaffe og te. Landet har få naturressurser og lite utviklet industri. Flere turister begynner å komme til Rwanda for å oppleve især naturen. Musikk og dans er sentralt i den rwandiske kulturen, hvor trommer er det viktigste instrumentet. Tradisjonell kunst og kunsthåndverk produseres over hele landet.
Rwanda (kinyarwanda: u Rwanda ), offisielt Republikken Rwanda (kinyarwanda: Repubulika y'u Rwanda; fransk: République Rwandaise; engelsk: Republic of Rwanda; swahili: Jamhuri ya Rwanda), er en republikk og innlandsstat sentralt i Afrika. Landet er et av de minste på det afrikanske fastlandet, og grenser mot Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo), Uganda, Tanzania og Burundi. Rwanda har over tolv millioner innbyggere fordelt på 26 338 km², noe som gjør landet til et av de tettest befolkede i Afrika. Hovedstaden er Kigali, som ligger sentralt i landet. Rwanda ligger like sør for ekvator, og landskapet preges av fjell i vest og savanner i øst, og over hele landet finnes det mange innsjøer. Landet har et tropisk klima, med to regntider og to tørketider hvert år. Befolkningen er ung, og de fleste av landets innbyggere bor i landlige strøk. Innbyggerne er i hovedsak sammensatt av de tre etniske gruppene hutu, tutsi og twa. Landets største religion er kristendommen, og det mest utbredte språket er kinyarwanda. Engelsk, fransk og swahili har også offisiell status. Landet er en republikk med presidenten som statsoverhode. Den sittende presidenten er Paul Kagame, som har sittet i vervet siden 2000. Rwanda er ett av bare tre land i verden med kvinnelig flertall i parlamentet, sammen med Bolivia og Cuba. Landet har siden 2006 vært inndelt i fem provinser. Området ble bosatt av jegere og samlere i stein- og jernalderen, og senere av bantufolk. Rwanda var opprinnelig et kongedømme, som ble styrt av et aristokrati bestående av tutsier. Rwanda ble kolonisert av Tyskland i 1884 som en del av Tysk Øst-Afrika sammen med Tanzania og Burundi, og deretter av Belgia, som invaderte landet i 1916, som en del av den første verdenskrig. Begge de europeiske nasjonene støttet tutsiene, og i 1959 gjorde hutuene opprør, som endte med at mange tutsier ble drept. En selvstendig, hutu-dominert republikk ble opprettet i 1962. Økende etniske konflikter mellom hutuene og tutsiene førte i 1994 til folkemordet i Rwanda, hvor anslagsvis 500 000–1 000 000 tutsier og moderate hutuer ble drept. Rwandas økonomi led kraftig som følge av folkemordet i 1994, men har siden hentet seg opp. President Kagame har gjennomført flere tiltak for å modernisere landets økonomi. Omtrent 90 % av innbyggerne er sysselsatt i landbruket, som for det meste er selvbergingsjordbruk. De viktigste eksportvarene er kaffe og te. Landet har få naturressurser og lite utviklet industri. Flere turister begynner å komme til Rwanda for å oppleve især naturen. Musikk og dans er sentralt i den rwandiske kulturen, hvor trommer er det viktigste instrumentet. Tradisjonell kunst og kunsthåndverk produseres over hele landet. == Naturgeografi == Med sine 26 338 km² er Rwanda det 149. største landet i verden, og det fjerde minste på det afrikanske fastlandet etter Gambia, Eswatini og Djibouti. Rwanda er på størrelse med nabolandet Burundi, eller med Haiti og Albania. Hele landet er høyland; det laveste punktet er elven Ruzizi, 950 meter over havet. Rwanda ligger i det sentrale Øst-Afrika, og grenser mot Den demokratiske republikken Kongo i vest, Uganda i nord, Tanzania i øst og Burundi i sør. Landet ligger like sør for ekvator, og er en innlandsstat. Hovedstaden Kigali ligger omtrent midt i landet.Grensen mellom nedbørsfeltene til elvene Nilen og Kongo løper gjennom Rwanda fra nord til sør. Rundt 80 % av landet tilhører nedbørsfeltet til Nilen, mens resten (20 %) tilhører nedbørsfeltet til Kongoelva. De fleste større elver i landet ligger på østsiden av vannskillet mellom Kongo og Nilen. Unntaket er Ruzizi, som munner ut i Tanganyikasjøen. Landets lengste elv er Nyabarongo, som begynner i landets nordvestlige del, renner nordover, østøver og deretter sørøstover før den løper sammen med Ruvubu og danner Kagera, som videre renner nordover langs grensen mot Tanzania. Nyabarongo–Kagera munner omsider ut i Victoriasjøen og danner Nilen. Kilden i Nyungweskogen er blant stedene som kan regnes for å være Nilens fjerneste kilde.Den største innsjøen er Kivusjøen som dekker bunnen av den vestre delen av Riftdalen (Albertineriften) langs grensen mot DR Kongo. Med en maksimal dybde på 480 meter, er den blant de tjue dypeste innsjøene i verden. Andre store innsjøer er Burerasjøen, Ruhondosjøen, Muhazisjøen, Rwerusjøen og Ihemasjøen. Det sentrale og vestlige Rwanda er fjell- og åslendt. Derfor kalles landet noen ganger på fransk «Pays des mille collines» («De tusen åsers land»). De høyeste toppene finnes i den vulkanske fjellkjeden Virunga i nordvest. Fjellkjeden strekker seg inn i nabolandene DR Kongo og Uganda, og består av åtte større vulkaner. En av disse er Karisimbi, Rwandas høyeste punkt, 4507 meter over havet. Den vestlige delen av landet er en del av en økoregion som består av fjellskogen i Albertineriften. Området ligger mellom 1 500 og 2 500 meter over havet. Sentrale deler av Rwanda preges av bølgende åser og daler, mens den østre delen av landet i hovedsak består av savanner, sletter og sumper som strekker seg ned mot Kageradalen, 1 220 meter over havet. === Klima === Rwanda har et temperert tropisk høylandsklima, med mildere temperaturer enn det som er typisk for områder nær ekvator, noe som skyldes landets høyde. Temperaturen i hovedstaden Kigali, som ligger i sentrum av landet, varierer mellom 12 og 27 °C på daglig basis, med lite variasjon gjennom året. Fjellområdene i vest og nord er stort sett kjøligere enn den lavereliggende delen av landet i øst. Det er to regntider i løpet av året. Den første varer fra februar til juni, og den andre fra september til desember. Disse er adskilt av to tørketider. Den lengste varer fra juni til september, da det ofte ikke kommer nedbør i det hele tatt, og en kortere tørketid fra desember til februar. Klimaet er fuktigere vest og nordvest i landet enn i øst og sørøst.Global oppvarming har forårsaket en endring i mønsteret i regntiden i Rwanda. Ifølge en rapport fra Strategic Foresight Group, har klimaendringer redusert antall regnværsdager i løpet av året, og også ført til hyppigere styrtregn. Begge endringene har ført til vanskeligheter for bønder og redusert produktiviteten i landbruket. Ifølge Strategic Foresight opplever Rwanda også en økende oppvarming – gjennomsnittstemperaturen har økt på mellom 0,7 °C og 0,9 °C i løpet av de siste femti årene, og det er estimert at dette vil øke til 2 °C innen 2050. === Flora og fauna === I forhistorisk tid var en tredjedel av dagens Rwanda dekket av fjellskog. Naturlig forekommende vegetasjon er nå stort sett begrenset til de tre nasjonalparkene i landet – Nyungweskogen, Volcanoes og Akagera – mens områder med terrassedyrking stort sett dominerer resten av landet. I 2007 var rundt 2 407,5 km² av landet dekket av skog. Det er nedgang på 64 % fra 1960, da landet hadde 6 590 km² skog. Det største gjenværende skogområdet, Nyungweskogen, har 200 ulike treslag, i tillegg til et mangfold av orkidéer og begonier. Vegetasjonen i Volcanoes er stort sett bambus og lyngheier, med små skogområder. Akagera har derimot et savanne-økosystem der akasietrær dominerer floraen. Det er flere sjeldne eller truede plantearter i Akagera.Det største mangfoldet av store pattedyr finnes i de tre nasjonalparkene. Nyungweskogen har tretten primatarter, inkludert sjimpanser og kolobusaper, mens Volcanoes er hjem til anslagsvis en tredjedel av verdens fjellgorillabestand. Akagera er hjem til typiske savannedyr som sjiraff, elefant, leopard, neshorn, sebra og afrikabøffel. Rwandas løvebestand døde ut etter folkemordet i 1994, da nasjonalparker ble omgjort til leire for fordrevne mennesker, og de gjenværende dyrene ble forgiftet og avlivet av storfegjetere. Rwanda fikk på nytt en løvebestand i juni 2015, da Akagera nasjonalpark fikk syv løver fra to sørafrikanske parker.Det er 670 fuglearter i Rwanda, og fuglelivet varierer mellom landets østlige og vestlige deler. Nyungweskogen i vest har 280 registrerte arter, hvorav 26 er endemiske til Albertineriften. Fugleartene edelfrankolin og regnbueturako er endemiske for området. I det østlige Rwanda finner man savannefugler som svarthodegonolek, i tillegg til fugler som hovedsakelig holder til i sumper og innsjøer, som storker og traner.Entomologiske undersøkelser i landet har avslørt et rikt mangfold av knelere, deriblant en nyoppdaget art. == Demografi == I 2019 anslo National Institute of Statistics of Rwanda (NISR) landets folketall til 12 374 397. Ved folketellingen i 2012 hadde landet 10 515 973 innbyggere.Rwanda har en ung befolkning; ved folketellingen i 2012 var 43,3 % av befolkningen under 15 år og 53,4 % mellom 16 og 64. I 2020 var den årlige fødselsraten estimert til 27,9 fødsler per 1 000 innbygger og dødsraten til 6,1 døde per 1 000 innbygger. Den forventede levealderen er 65,1 år (67,1 år for kvinner og 63,2 år for menn), noe som er den 37. laveste blant 224 av verdens land og territorier.Rwanda er et av Afrikas tettest befolkede land, med 470 innbyggere per kvadratkilometer (estimert 2019). Historikere som Gérard Prunier tror at årsaken til den høye befolkningstettheten delvis kan tilskrives folkemordet i 1994. Det meste av landets befolkning bor i landlige strøk, og landsbyer og bolighus er jevnt fordelt over hele landet. Det eneste tynt befolkede området i landet er savanneområdet i den tidligere provinsen Umutara og Akagera nasjonalpark i øst.Den største byen er hovedstaden Kigali sentralt i landet, med over én million innbyggere. Byens raske befolkningsvekst legger press på infrastrukturen. I 2012 var grensebyen Gisenyi i nordvest den nest største byen, med 126 000 innbyggere. Andre større byer er Ruhengeri, Butare og Muhanga, som alle har under 100 000 innbyggere.Andelen som bodde i tettbygde strøk steg fra 6 % i 1990 til 16,6 % i 2006, og anslås å være 17,4 % i 2020. === Etniske grupper === Befolkningen er i hovedsak sammensatt av de tre etniske gruppene hutu, tutsi og twa. Den største gruppen er hutuene, som i 1994 utgjorde omtrent 85 % av befolkningen. Tutsiene utgjorde omtrent 14 % og twaene omtrent 1 %.Twa er et pygméfolk som nedstammer fra Rwandas tidligste bosettere. Hvordan hutuene og tutsiene skilles fra hverandre, er mer omstridt.Det er to teorier om opphavet til hutuene og tutsiene. Den ene er at de er to forskjellige folkeslag, mens den andre er at de opprinnelig var ett folkeslag, som siden har blitt delt på en kunstig måte gjennom en inndeling i to kaster. Nyere genetiske undersøkelser har vist at tutsier har et større genetisk innslag fra nilosahariske folk (14,9 %) enn hutuer (4,3 %).Historisk sett har det vært sosiale forskjeller mellom hutuene og tutsiene. Før hutuenes opprør i 1959 var tutsiene den dominerende overklassen med politisk kontroll, selv om de var i mindretall (rundt 24 % av befolkningen). Hutuene var jordbrukere, mens twaene var jegere og samlere bosatt i skogområder. Under hutuenes opprør som begynte i 1959 ble 336 000 tutsier tvunget ut av landet, noe som gjorde dem til en enda mindre minoritet. Den nåværende regjeringen fraråder å skille mellom hutu, tutsi og twa, og har fjernet slik etnisk klassifisering fra identifikasjonskort. Folketellingen i 2002 var den første siden 1933 som ikke delte den rwandiske befolkningen i de tre gruppene.Det bor et lite antall europeere, asiater og afrikanere fra nabolandene i Rwanda. Ved en folketelling i 1996 ble det også rapportert andre minoriteter: banyenkombo (rundt 57 000 personer), bagogwe (500–1500 personer) og banyambo (rundt 400 personer).I 2008 bodde det omtrent 54 200 flyktninger og asylsøkere i Rwanda, inkludert 51 300 fra Den demokratiske republikken Kongo og mer enn 2 900 fra Burundi. === Språk === Nesten hele befolkningen i Rwanda snakker kinyarwanda. Språket er et bantuspråk i nigerkongo-familien, og er nært beslektet med kirundi, som tales i nabolandet Burundi. Kinyarwanda har offisiell status sammen med engelsk, fransk og swahili, som ikke er førstespråk for mer enn 1 % hver av befolkningen. Innbyggere på Nkomboøya i Kivusjøen vest i landet snakker mashi, et språk som er nært beslektet med kinyarwanda.Under kolonitiden var de største europeiske språkene tysk og fransk. Sistnevnte ble introdusert av Belgia i 1916, og forble et offisielt og mye utbredt språk etter at Rwanda ble uavhengig i 1962. Både fransk og engelsk har historisk sett blitt brukt av svært få, men engelsk ble vanligere da engelsktalende rwandiske flyktninger flyttet tilbake til landet i 1990-årene. På grunn av det anstrengte forholdet mellom Rwandas myndigheter og Frankrike ble det i 2008 bestemt at engelsk skulle erstatte fransk som undervisningsspråk i videregående skole og høyere utdanning, med virkning fra 2010. I desember 2014 ble de nye franc-sedlene ustedt på engelsk og kinyarwanda, og fransk ble fjernet.Swahili blir også benyttet av noen som andrespråk, særlig blant returnerte flyktninger fra Uganda, Kenya, Tanzania og Den demokratiske republikken Kongo, og de som bor i landsbyene langs grensen til sistnevnte. I februar 2017 ble det vedtatt å gjøre swahili til et offisielt språk. Språket brukes i nabolandene Uganda og Tanzania, og flere rwandere flyktet til disse landene under folkemordet i 1994, og fortsatte å bruke språket etter at de flyttet tilbake igjen. Dessuten ble Rwanda medlem i det østafrikanske fellesskap i 2007, hvor medlemmene er forpliktet til å ha swahili som et offisielt språk. === Religion === Den største religionen i Rwanda er kristendommen. Ved folketellingen i 2012 var 43,7 % av befolkningen katolikker, 37,7 % var protestanter, 11,8 % var syvendedagsadventister, 2 % var muslimer (primært sunnimuslimer), 0,7 % var Jehovas vitner og 2,5 % var ikke-religiøse.En del tutsier regner seg for å være jøder som er etterkommere av migranter fra Kongedømmet Kusj (dagens Etiopia). Det finnes også små samfunn av hinduer og buddhister, som for det meste er forretningsfolk fra Kina og India, universitetsansatte og studenter.Selv om bare 0,1 % av befolkningen praktiserer tradisjonelle religioner, har slike religioner en innflytelse på rwandernes trosforestillinger. Mange ser på den kristne Gud og den tradisjonelle rwandiske guden Imana som den samme.Kristne misjonærer kom til landet i de tyske og belgiske koloniperiodene. Da romersk-katolske misjonærer kom til Rwanda på slutten av 1880-årene, bidro de til teorien om hutuene og tutsienes raseopprinnelse, og at tutsiene var den overlegne rase. Kirken skal ha spilt en viktig rolle i å skape rasemessige konflikter mellom hutuene og tutsiene, delvis fordi hutuene, som utgjorde flertallet av befolkningen, var mer villige til å konvertere. Islam ble introdusert av arabiske elfenben- og slavehandlere fra slutten av 1700-tallet, men religionen ble ikke særlig utbredt i befolkningen. Dette skyldes hovedsakelig at araberne var mer opptatt av handel enn av misjon, og at kristendommen hadde vunnet fotfeste mot slutten av 1800-tallet og ble favorisert av den tyske koloniadministrasjonen. Mange rwandere konverterte til islam etter folkemordet i 1994, blant annet på grunn av katolske og protestantiske lederes rolle i folkemordet.Grunnloven i Rwanda garanterer religionsfrihet, og landets myndigheter respekterer stort sett denne retten i praksis. == Historie == === Eldre historie === Området som utgjør dagens Rwanda har vært grønt og fruktbart i mange tusen år, selv i løpet av den siste istiden. Det er ikke kjent når området først ble bebodd, men det antas at mennesker flyttet inn kort tid etter den siste istiden, enten i neolittisk tid, rundt ti tusen år siden, eller i perioden som fulgte, opp til rundt 3000 før Kristus De tidligste innbyggerne i regionen antas å ha vært forfedrene til twa-folket, en gruppe pygméfolk som fremdeles lever i Rwanda. Arkeologiske utgravninger utført fra 1950-årene og utover har avdekket bevis for sparsom bosetting av jegere og samlere i regionen i sen steinalder, etterfulgt av en større andel bosettere fra tidlig jernalder. Twa-folket ble senere fordrevet av innvandrende bantuer, først hutuene på 1000-tallet, som ryddet jord for å drive jordbruk, og deretter tutsiene, som var et kvegfolk, i løpet av 1400-tallet.Det første tutsikongedømmet skal ha blitt opprettet av kong Gihanga omkring 1090, men det finnes ingen bevis på at han faktisk eksisterte. Den tidligste formen for sosial organisering i området var klaner (ubwoko). Fra 1400-tallet begynte klanene å samle seg til kongeriker, og innen 1700 eksisterte rundt åtte kongeriker i dagens Rwanda. Et av disse var Kongeriket Rwanda, styrt av tutsi-klanen nyiginya, som ble stadig mer dominerende fra midten av 1700-tallet. Riket nådde sin største utstrekning i løpet av 1800-tallet under kong Kigeli Rwabugiri, som erobret flere mindre stater og utvidet kongeriket mot vest og nord. Kongen innførte flere administrative reformer som førte til at forskjellene vokste mellom hutu- og tutsibefolkningen. Disse inkluderte uburetwa, et system med tvangsarbeid som hutuene måtte utføre for å få tilgang til landområder som hadde blitt beslaglagt fra dem, og ubuhake, der hutuer hadde muligheten til å benytte seg av kveg tilhørende tutsier i bytte mot økonomiske og personlige tjenester. === Kolonitiden === Under Berlin-konferansen i 1884 ble området tildelt Tyskland som en del av Tysk Øst-Afrika sammen med Burundi og Tanzania, noe som markerte begynnelsen på kolonitiden. Den første europeeren som besøkte Rwanda var østerrikske Oskar Baumann tidlig i 1890-årene. Den tyske oppdagelsesreisende Gustav Adolf von Götzen var den første europeeren som i betydelig grad utforsket landet, da han i 1894 reiste fra Tanganyika til Kivusjøen i vest, og møtte kongen underveis. Den tyske kolonimakten styrte Rwanda indirekte gjennom det eksisterende monarkiet, og landets sosiale struktur ble ikke nevneverdig forandret. Tyskerne fremmet idéen om at tutsiene var den overlegne rasen i landet, noe som bidro til økt skille mellom hutuene og tutsiene.Belgiske styrker tok kontroll over Rwanda og Burundi i 1916, under den første verdenskrig, og startet en periode med mer direkte kolonistyre. Belgia styrte både Rwanda og Burundi som et mandatområde under Folkeforbundet kalt Ruanda-Urundi. Belgierne forenklet og sentraliserte også maktstrukturen, og introduserte store prosjekter innen utdanning, helse, offentlig arbeid og landbruk, deriblant nye avlinger og forbedrede landbruksmetoder for å forsøke å redusere forekomsten av sult. Belgierne fortsatte å favorisere tutsiene ovenfor hutuene, slik tyskerne hadde gjort. I 1935 innførte Belgia identifikasjonskort som viste etnisk tilhørighet. Tidligere hadde det vært mulig for spesielt velstående hutuer å bli «æres-tutsier», men disse identifikasjonskortene hindret dette. Belgia fortsatte å administrere Ruanda-Urundi som et tilsynsområde under FN etter andre verdenskrig, med planer om at landet omsider skulle bli selvstendig. Spenninger mellom tutsiene og hutuene i løpet av 1950-årene førte til den såkalte huturevolusjonen i 1959, hvor flere av hutuene i landet drepte tutsier og ødela husene deres. Mer enn 100 000 mennesker ble tvunget til å søke tilflukt i nabolandene. I 1961 avholdt Belgia, som hadde startet å støtte hutuene istedenfor tutsiene, en folkeavstemning der landet stemte for å avskaffe monarkiet. Rwanda ble skilt fra Burundi og ble selvstendig fra Belgia den 1. juli 1962, som i dag markeres som Rwandas uavhengighetsdag, en nasjonal helligdag. === Selvstendighet === Grégoire Kayibanda ble innsatt som Rwandas første president etter valget den 26. oktober 1962, og landet ble styrt som en hutu-dominert ettpartistat under Parti du Mouvement et de l'émancipation hutu (Parmehutu), som hadde fått full kontroll over nasjonal politikk. I 1963 ble Rwanda invadert av en tutsi-gerilja fra Burundi. Angrepet ble slått ned og nye, omfattende voldshandlinger mot tutsiene begynte, hvor over 10 000 tutsier ble drept mellom desember 1963 og januar 1964, og alle de gjenværende tutsi-politikerne i landet ble henrettet.I juli 1973 tok forsvarsminister Juvénal Habyarimana makten i et militærkupp. All politisk virksomhet i landet ble forbudt, og diskriminering mot tutsiene fortsatte, selv om de opplevde mindre vold enn tidligere og landet nøt større økonomisk velstand. I 1975 dannet president Habyarimana partiet Mouvement révolutionnaire national pour le développement (MRND), hvis mål var å fremme fred, enhet og nasjonal utvikling. Under den nye regjeringen ble en ny grunnlov som gjorde landet til en totalitær ettpartistat der alle innbyggere var nødt til tilhøre MRND godkjent i en folkeavstemning i desember 1978. Et presidentvalg ble avholdt noen uker senere, og Habyarimana var som president for MRND den eneste kandidaten på stemmeseddelen. Han ble gjenvalgt i 1983 og igjen i 1988, hver gang som eneste kandidat. === Borgerkrig og folkemord === I oktober 1990 invaderte opprørsgruppen Rwandas patriotiske front (RPF) det nordlige Rwanda fra sin base i Uganda. RPF besto av nesten 500 000 tutsi-flyktninger. Angrepet innledet borgerkrigen i Rwanda. Den rwandiske hæren, assistert av tropper fra Frankrike, fikk overtaket og RPF var stort sett beseiret i slutten av oktober. Noen måneder senere, under ledelse av Paul Kagame, innledet RPF en geriljakrig, som fortsatte fram til midten av 1992. Ingen av partene fikk overtaket i krigen, men massedemonstrasjoner tvang president Juvénal Habyarimana til å starte fredsforhandlinger med RPF. En våpenhvileavtale ble inngått i 1992 i Arusha i Tanzania.Den 6. april 1994 ble et fly med presidentene Juvénal Habyarimana, Rwanda og Cyprien Ntaryamira, Burundi, skutt ned da det var i ferd med å lande i Kigali. Begge presidentene døde. Dette utløste folkemordet i Rwanda, som begynte få timer etter. I løpet av omtrent 100 dager ble mellom 500 000 og 1 000 000 tutsier og moderate hutuer drept i godt planlagte angrep på ordre fra den midlertidige regjeringen. Mange twa-folk ble også drept, selv om de ikke var part i konflikten.Kagames tutsi-ledede RPF-tropper gjenopptok raskt borgerkrigen etter at folkemordet startet, og tok gradvis kontroll over Rwanda. Innen juli 1994 hadde de kontroll over hele landet. Opprørerne beseiret hutu-regimet og avsluttet folkemordet. Av frykt for represalier etter RPFs overtakelse flyktet omtrent to millioner hutuer til nabolandene Burundi, Tanzania, Uganda og Zaire, noe som resulterte i en større flyktningkrise i regionen.Det internasjonale tribunalet for Rwanda (ICTR) ble opprettet av FNs sikkerhetsråd i 1995 for å dømme de ansvarlige for folkemordet, og det tradisjonelle rwandiske rettssystemet gacaca ble gjeninnført i 2001. === Nyere historie === I 1996 invaderte Rwandas militære styrker nabolandet Zaïre (dagens DR Kongo) for å slå ned på flere opprørergrupper bestående av hutuer som hadde flyktet dit etter folkemordet og som brukte landet som en base for å gjennomføre angrep på Rwanda. Sammen med Uganda allierte Rwanda seg med Laurent-Désiré Kabila, en opprørsleder fra det østlige Zaïre som var motstander av landets mangeårige diktator, Mobutu Sese Seko. Rwanda deltok aktivt i opprøret, som ble kjent som den første krigen i Kongo, Seko falt i mai 1997 og Kabila ble innsatt samme år. I 1998 ba Kabila rwandiske og ugandiske styrker om å forlate landet, men verken Rwanda eller Uganda gikk med på dette, noe som resulterte i den andre krigen i Kongo. Etter mange forsøk på en løsning av konflikten ble det i 2002 inngått en fredsavtale som innebar tilbaketrekking av rwandiske tropper fra Kongo mot at ekstremistiske hutu-militser ble avvæpnet.I 2000 ble Paul Kagame innsatt som landets nye president, og i 2003 vant han det første presidentvalget siden 1994. Samme år ble Rwandas grunnlov vedtatt etter en folkeavstemning. Kagame ble gjenvalgt igjen i 2010 og 2017. I løpet av 2000-tallet har det blitt gjennomført flere tiltak for å modernisere landets økonomi, og landet har opplevd større økonomisk vekst og utvikling. Landets HDI (indeks for menneskelig utvikling) har hatt kraftig vekst, og andelen fattige i landet ble redusert fra 57 % i 2006 til 45 % i 2011. Den forventede levealderen har også økt, fra 46,6 år i 2000 til 59,7 år i 2015. == Politikk og administrasjon == Rwanda er en republikk med presidenten som statsoverhode. Presidenten velges hvert syvende år, og utnevner statsministeren og alle regjeringsmedlemmene. Presidenten er også lederen for landets væpnede styrker. Den sittende presidenten er Paul Kagame som ble innsatt etter at forgjengeren Pasteur Bizimungu trakk seg i 2000. Kagame vant presidentvalgene i 2003 og 2010. Grunnlovens artikkel 101 hadde tidligere begrenset presidenter til to valgperioder, men dette ble endret i en folkeavstemning fra 2015, som ble utført etter en underskriftskampanje underskrevet av 3,8 millioner rwandere. Gjennom denne endringen i grunnloven kan Kagame fortsette som president til 2034. Kagame ble valgt for en tredje periode i 2017 med 98,79 % av stemmene.Rwandas grunnlov ble vedtatt etter en nasjonal folkeavstemning i 2003. Under grunnloven har Rwanda et flerpartisystem med en regjering og politikk basert på demokrati og valg. Grunnloven setter imidlertid betingelser for hvordan politiske partier kan operere. Artikkel 54 sier at «det er forbudt for politiske organisasjoner å basere seg på rase, etnisk gruppe, stamme, klan, region, kjønn, religion eller andre faktorer som kan føre til diskriminering.» Regjeringen har også vedtatt lover som kriminaliserer idelogi basert på folkemord, som kan inkludere trusler, ærekrenkende taler, fornektelse av folkemord og hån mot ofre. Til tross for at landet har en demokratisk grunnlov, har president Kagame mottatt kritikk for sitt autoritære lederskap. Det politiske landskapet i landet har vært dominert av Kagames parti Rwandan Patriotic Front (RPF) siden 1994. Partiet har hatt jevn oppslutning ved valg, opposisjonspolitikere har blitt truet, arrestert og tvunget i eksil og landets medier driver regelmessig selvsensur.Parlamentet i Rwanda består av to kamre. Overhuset er Senatet (Umutwe wa Sena), som har 26 medlemmer som velges for åtte år. Tolv av dem velges av lokale styresmakter, åtte utnevnes av presidenten, fire utnevnes av politiske organisasjoner og to fra høyere læreranstalter. Minst 30 % av medlemmene skal være kvinner. Underhuset er Representantenes hus (Umutwe w'Abadepite), som har 80 medlemmer valgt for fem år. 24 av plassene er forbeholdt kvinner, som velges av lokale styresmakter, tre er forbeholdt unge og uføre, som velges av organisasjoner, og de resterende 53 plassene velges i direkte valg. Etter valget i 2013 er det 51 kvinnelige medlemmer, opp fra 45 i 2008. Fra 2019 er Rwanda ett av bare tre land med kvinnelig flertall i det nasjonale parlamentet. === Administrativ inndeling === Rwanda er delt inn i provinser (intara), distrikter (uturere), byer, kommuner, sektorer (imirenge), «celler» (utugari) og landsbyer (imidugudu). De større administrative enhetene og deres grenser er opprettet av parlamentet. De fem provinsene fungerer som et mellomledd mellom den nasjonale regjeringen og deres konstituerende distrikter for å sikre at nasjonal politikk blir implementert på distriktsnivå. Hver provins ledes av en guvernør, som er utnevnt av presidenten og godkjent av senatet. Distriktene er ansvarlige for å koordinere levering av offentlig tjenesteyting og økonomisk utvikling. De er delt inn i sektorer, som er ansvarlige for levering av offentlige tjenester som pålagt av distriktene. Distrikter og sektorer har direkte valgte råd, og ledes av en komité valgt av rådet. Cellene og landsbyene er de minste politiske enhetene, og fungerer som en forbindelse mellom folket og sektorene. Alle voksne innbyggere er medlemmer av det lokale cellerådet, som det velges en komité fra.De nåværende provinsgrensene ble bestemt i 2006 med mål om å desentralisere makten og fjerne assosiasjoner til det gamle systemet og folkemordet. Den forrige strukturen med tolv provinser tilknyttet de største byene ble erstattet med fem provinser hovedsakelig basert på geografi. De fem provinsene er Nordprovinsen, Sørprovinsen, Vestprovinsen, Østprovinsen og Kigali (hovedstaden). === Forsvars- og utenrikspolitikk === Rwanda er medlem av Forente nasjoner (FN), Den afrikanske union (AU), Det østafrikanske fellesskap (EAC), Samveldet av nasjoner og Organisation internationale de la francophonie (OIF). Under Juvénal Habyarimana hadde landet sterk tilknytning til Frankrike, i tillegg til Belgia, den tidligere kolonimakten. Under RPF har landet derimot skapt tettere bånd til nabolandene i Det østafrikanske fellesskap og med den engelsktalende verden. Diplomatiske forbindelser med Frankrike ble brutt i 2006 etter at en fransk dommer tiltalte ni rwandere i forbindelse med drapet på Juvénal Habyarimana og Cyprien Ntaryamira i 1994, og ble gjenopprettet igjen i 2009. Forholdet til Den demokratiske republikken Kongo var anspent etter Rwandas deltakelse i den første og den andre krigen i Kongo. Den kongolesiske hæren påsto at Rwanda angrep troppene deres, mens Rwanda beskyldte den kongolesiske regjeringen for ikke å slå ned på hutuopprørere i Nord- og Sud-Kivu-provinsene øst i Kongo. Forholdene ble forverret da kongolesiske myndigheter anklaget Rwanda for å støtte opprørergruppa M23 under konflikten i Øst-Kongo i 2012. I 2015 er freden mellom landene blitt gjenopprettet og forholdet har blitt forbedret. Rwandas forhold til Uganda var også anspent gjennom store deler av 2000-årene etter et sammenstøt i mellom de to landene i 1999, da de støttet motstridende opprørsgrupper under den andre krigen i Kongo, men ble betydelig forbedret på begynnelsen av i 2010-årene. I 2019 ble forholdet mellom de to landene forverret, og Rwanda stengte grensene til Uganda. Rwandas forsvar (engelsk: Rwanda Defense Force, RDF; fransk: Forces Rwandaises de Défense) er den nasjonale hæren i landet. Den består hovedsakelig av soldater fra den tidligere Rwandan Patriotic Army (RPA), og inkluderer Hæren (Rwanda Land Force), Luftforsvaret (Rwanda Air Force) og spesialenheter. Etter den vellykkede erobringen av landet i 1994 etter folkemordet i Rwanda, bestemte Rwandas patriotiske front (RPF) å dele seg i en politisk divisjon (som beholdt RPF-navnet) og RDF, en militær divisjon som skulle tjene som den offisielle hæren for den rwandiske staten. I 2019 hadde Rwandas forsvar en styrke på 33 000 aktivt personell, i tillegg til 2000 paramilitære styrker.Forsvarsutgiftene representerer fortsatt en viktig del av nasjonalbudsjettet, hovedsakelig på grunn av sikkerhetsproblemer langs grensene mot Den demokratiske republikken Kongo, Burundi og Uganda. I 2017 brukte Rwanda 1 % av sitt bruttonasjonalprodukt på forsvaret. I 2010 ga FN ut en rapport som beskyldte den rwandiske hæren for å begå omfattende menneskerettighetsbrudd og forbrytelser mot menneskeheten i Den demokratiske republikken Kongo under den første og andre krigen i Kongo, men disse anklagene ble benektet av den rwandiske regjeringen. === Rettsvesen === Rwandas rettssystem er i stor grad basert på tyske og belgiske sivilrettssystemer og sedvanerett. I henhold til grunnloven har Rwanda et uavhengig rettsvesen, selv om presidenten og senatet er involvert i utnevnelsen av høyesterettsdommere. Domstolene er delt i to grupper, ordinære og spesialiserte domstoler. De ordinære domstolene består av høyesterett, øvre rett (High Court) og regionale domstoler, mens de spesialiserte domstolene er militære domstoler og et system med handelsdomstoler opprettet i 2011 for å fremskynde rettstvister innen handel. Mellom 2004 og 2012 fantes et system med gacaca-domstoler. Gacaca er tradisjonelle rwandiske domstoler som ble drevet av landsbyer og lokalsamfunn, og ble gjeninnført for å stille folk som var mistenkt for folkemord for retten. == Økonomi == Rwandas økonomi ble hardt rammet under folkemordet i 1994, da landet hadde store tap av liv, manglende vedlikehold av infrastruktur, plyndring og ødeleggelse av viktige avlinger. Dette ga et stort fall i landets BNP og ødela muligheten til å tiltrekke seg private og eksterne investeringer. Landets økonomi har derimot vært i sterk vekst i løpet av 2000-tallet, og i 2019 var BNP per innbygger (PPP) anslått til 2444 dollar, sammenlignet med 416 dollar i 1994. Denne vedvarende økonomiske veksten har ført til redusert fattigdom i landet, og perioden med økonomiske vekst mellom 2006 og 2011 reduserte andelen av landets befolkning som lever i fattigdom fra 57 % til 45 %. Landets infrastruktur har også blitt forbedret, blant annet fordi kinesiske selskaper har foretatt investeringer. Rwandas økonomi er dominert av jordbruk til innenlandsk bruk. Rundt 90 % av befolkningen er sysselsatt i jordbruksindustrien, særlig innen selvbergingsjordbruk, og jordbruk utgjorde anslagsvis 32,5 % av landets bruttonasjonalprodukt i 2014. De viktigste landbruksproduktene som dyrkes i landet er kokebananer, poteter, bønner, søtpoteter, maniok, hvete og mais. Kaffe og te er de viktigste eksportvarene. Matproduksjonen holder ofte ikke tritt med befolkningsveksten, og import av mat er derfor nødvendig. Det drives oppdrett av husdyr som kyr, geiter, sauer, griser, kylling og kaniner. Fiske er relativt lite utbredt, og foregår hovedsakelig i Kivusjøen vest i landet.Industrisektoren er begrenset og lite eksportorientert. Den sto for 14,8 % av landets BNP i 2014. Landet produserer sement, landbruksprodukter, drikkevarer, såpe, møbler, sko, plastvarer, tekstiler og sigaretter. Rwandas gruveindustri er en viktig bidragsyter til landets økonomi, hvor metaller og mineraler som kassiteritt, wolframitt, gull og coltan utvinnes. Coltan brukes til produksjon av elektroniske apparater og mobiltelefoner.I 2017 var de største eksportmarkedene De forente arabiske emirater, Kenya, Sveits, DR Kongo, USA og Singapore, mens landet importerte mest fra Kina, Uganda, India, Kenya, Tanzania og De forente arabiske emirater. De viktigste importvarene er maskineri og utstyr, stål, petroleumsprodukter, matvarer, sement og byggematerialer.Landets valuta er rwandisk franc. Etter at Rwanda ble medlem av Det østafrikanske fellesskap i 2007, ble det lagt planer for en felles valuta kalt østafrikansk shilling, som er planlagt innført 2024, etter å ha blitt utsatt i 2012 og 2015.Rwandas servicesektor led under resesjonen i slutten av 2000-årene da banklån og utenlandske bistandsprosjekter og investeringer ble redusert. Sektoren kom seg igjen i 2010, da den bidro med 43,6 % av landets BNP. Servicesektoren omfatter finans, handel, hotell og restauranter, transport, lagring, kommunikasjon, forsikring, eiendom, forretningstjenester og offentlig administrasjon, inkludert utdanning og helse. Turisme er blant de raskest voksende næringene i landet, og er spesielt knyttet til landets mangfoldige natur og dyreliv. Rwanda er sammen med Uganda et av kun to land i verden hvor mennesker kan se gorillaer i trygge omgivelser, og flere tusen turister besøker landet årlig for dette formålet. 864 000 personer besøkte landet i 2013, opp fra 504 000 i 2010. == Infrastruktur og samferdsel == Den rwandiske regjeringen prioriterte vannforsyningen i landet på 2000-tallet ved å øke andelen av nasjonalbudsjettet til dette formålet betydelig. I 2014 hadde 84,8 % av landets befolkning tilgang til trygt drikkevann. Tilgangen til sanitæranlegg er også forbedret, og i 2014 anslo UNDP at 83,4 % av befolkningen hadde tilgang til forbedrede sanitæranlegg. Rwandas kraftforsyning var fram til tidlig på 2000-tallet basert på vannkraft, der kraftverket i forbindelse med innsjøene Burera og Ruhondo sto for 90 % av landets elektrisitetsproduksjon. En kombinasjon av mindre nedbør og menneskelig aktivitet, deriblant drenering av Rugezi-våtmarkene til dyrking og beiting, førte til at vannstanden i de to innsjøene falt fra 1990 og utover. I 2004 var nivåene redusert med 50 %, noe som førte til nedgang i kraftproduksjonen. Regjeringen rehabiliterte Rugezi-våtmarkene, som forsyner Burera og Ruhondo med vann, og investerte i en ordning for å utvinne metangass fra Kivusjøen, som i sin første fase er forventet å øke landets kraftproduksjon med 40 %. Pr 2014 hadde 19,8 % av befolkningen tilgang til elektrisitet.Transport i Rwanda er basert på veinettet. Til sammen har landet 12 000 km med vei, hvorav 1000 km er asfaltert. Asfalterte veier finnes mellom hovedstaden Kigali og de fleste andre større byer og tettsteder i landet. Rwanda har også veiforbindelse med nabolandene. Den viktigste formen for kollektivtransport er minibusser, som står for mer enn halvparten av all passasjerkapasitet.Kigali internasjonale lufthavn i Kigali har flyvninger til flere internasjonale destinasjoner. De travleste rutene går til Jomo Kenyatta internasjonale lufthavn i Kenya og Entebbe i Uganda. Det er én innenriksrute i landet, mellom Kigali og Kamembe lufthavn nær byen Cyangugu i vest. I 2017 startet byggingen av Bugesera internasjonale lufthavn sør for Kigali, som vil bli landets største når den åpnes. Det nasjonale flyselskapet er RwandAir, og landet betjenes av syv utenlandske flyselskaper.Det er ingen jernbaner i Rwanda, men flere jernbanelinjer, deriblant en linje til nabolandet Tanzania, har vært planlagt. == Samfunn == === Kalender og helligdager === I løpet av året er det 15 offentlige fridager i Rwanda. Den siste lørdagen i hver måned er umuganda, hvor det over hele landet utføres obligatorisk samfunnsarbeid fra kl. 08.00 til kl. 11.00. Deltakelse i umuganda er lovpålagt, og unnlatelse fra å delta kan resultere i bot. Rwandas uavhengighetsdag er den 1. juli, og feires til minne om landets uavhengighet fra Belgia den 1. juli 1962. I tillegg feires frigjøringsdagen den 4. juli, som markerer at Rwandas patriotiske front (RPF) overvant Habyarimana-regimet og dermed avsluttet folkemordet i 1994. Minnedagen for folkemordet i 1994 markeres den 7. april, og den påfølgende uken er en offisiell sorguke.Av religiøse høytidsdager er Jomfru Marias opptagelse i himmelen (15. august), første og andre juledag (25. og 26. desember), de bevegelige kristne høytidene langfredag og andre påskedag og de muslimske høytidene id al-fitr og id al-adha offentlige fridager. I tillegg er nyttårsdag (1. januar) og dagen etter (2. januar) og Arbeidernes internasjonale kampdag (1. mai) fridager. === Utdanning === Alle elever i Rwanda har plikt til å fullføre seksårig grunnskole og treårig lavere videregående skole. Skolen er gratis, men foreldre forventes å bidra med kostnadene til barnas utdanning ved å blant annet kjøpe skoleutstyr, støtte lærerutvikling og gi et bidrag til bygging av skoler. Rwanda er blant landene i Afrika sør for Sahara med høyest andel elever i grunnskolen, med 96,9 % i 2015. Likevel er det bare 60,4 % av dem som fullfører grunnskolen.I 2018 var det 40 institusjoner for høyere utdanning i Rwanda, hvorav 12 av dem var offentlige og 32 private. Det første universitetet i Rwanda, Université nationale du Rwanda, ble åpnet av regjeringen i 1963, med 49 studenter. I 2013 ble det offentlige Universitetet i Rwanda (University of Rwanda, UR) opprettet ved en sammenslåing av flere utdanningsinstitusjoner i landet.I 2018 var lesekyndigheten blant Rwandas befolkning over 15 år 73 %. === Massemedier === De største radio- og TV-stasjonene er statlige, og flertallet av avisene i landet eies av regjeringen. Til sammen var det 34 radiostasjoner, 14 TV-stasjoner og 46 aviser i 2019. De fleste rwandere har tilgang til radio. Den største radiostasjonen er den statlige Radio Rwanda. Tilgang på fjernsyn er begrenset, og de fleste hjem i landet har ikke eget fjernsynsapparat. Digital-TV ble tilgjengelig i 2014, og et år senere var det sju operative nasjonale stasjoner.Landets største og eldste avis er engelskspråklige The New Times, som ble etablert i 1995, Det finnes også andre engelskspråklige aviser, deriblant Rwanda Eye, Business Daily, News of Rwanda og The Rwandan; de to sistnevnte gis også ut på kinyarwanda.Pressen i Rwanda er strengt begrenset. På World Press Freedom Index, en årlig rangering av land etter pressefrihet gjort av Reportere uten grenser, rangeres Rwanda som nummer 155 blant 180 land. Aviser i landet driver rutinemessig selvsensur på grunn av frykt for trakassering, trusler og nedleggelser. === Helse og levekår === Rwanda skårer dårlig på de fleste levekårsundersøkelser, og rangeres som nummer 157 av 189 på liste over land etter HDI (2019). Andelen personer som lever i ekstrem fattigdom (under 1,90 dollar om dagen) er 55,5 % (2011).Helsemessige forhold i Rwanda har historisk sett vært dårlige, både før og like etter folkemordet i 1994. I 1998 døde mer enn ett av fem barn før de fylte fem, ofte av malaria. På begynnelsen av 2000-tallet har Rwanda derimot hatt forbedringer på en rekke viktige helseindikatorer. Mellom 2005 og 2013 økte den forventede levealderen fra 55,2 til 64,0 år, dødeligheten for barn under 5 år falt fra 106,4 til 52,0 per 1000 fødsler, og forekomsten av tuberkulose har falt fra 101 til 69 per 100 000 mennesker. Utbredelsen av hiv/aids, med en anslått forekomst på 3,1 % i 2016, er fremdeles relativt høy. Forekomsten av hiv har hovedsakelig holdt seg stabil, med en nedgang siden slutten av 1990-årene. Malaria og tuberkulose er fremdeles alvorlige helseproblemer i Rwanda, men begge sykdommene har hatt en nedgang i forekomst på starten av 2000-tallet.Landets helsesystem regnes for å være blant de med høyest kvalitet i Afrika. Helseforsikring ble obligatorisk for alle innbyggere i 2008, og i 2010 var over 90 % av befolkningen dekket. President Kagame gjorde helsevesenet til en av prioriteringene for utviklingsprogrammet «Visjon 2020» (Vision 2020), og økte utgiftene til helsehjelp til 6,5 % av landets bruttonasjonalprodukt i 2013, sammenlignet med 1,9 % i 1996. Rwandiske myndigheter har arbeidet for å styrke lokalsamfunnenes rolle i styring og medfinansiering av helsetjenester gjennom et system med helseforsikringsordninger kjent som mutuelles de santé eller bare mutuelles. Rwandas helsevesen driver 499 helsesentre, 476 helsestasjoner som hovedsakelig er involvert i polikliniske programmer som immunisering og familieplanleggingstjenester, samt 36 distriktssykehus. === Likestilling === Rwanda er et av de mest likestilte landene i Afrika, og i 2020 ble Rwanda plassert på 9.-plass på Global Gender Gap Report, en årlig rapport om likestilling i over 150 land. Rwandas parlament har den høyeste prosentandelen kvinner i noe parlament i verden, med 63,8 % (2015), og er ett av bare tre land med et kvinnelig flertall i det nasjonale parlamentet, sammen med Bolivia og Cuba. == Kultur == === Musikk og dans === Musikk og dans er sentrale deler av den rwandiske kulturen, og inngår i lokale seremonier, festivaler, sosiale sammenkomster og i historiefortelling. De mest kjente tradisjonelle dansene, intore og amaraba består av tre komponenter: balletten (umushagiriro), som blir utført av kvinner; «heltedansen» (intore), som blir utført av menn; og trommingen, også tradisjonelt utført av menn, på trommer kjent som ingoma. Den mest kjente dansegruppa er Urukerereza (National Ballet of Rwanda), som ble etablert av president Habyarimana i 1974, og som opptrer både nasjonalt og internasjonalt.Musikk har tradisjonelt sett blitt overført muntlig, med musikkstiler som varierer mellom ulike folkegrupper i landet. For eksempel har hutuene humoristiske sangtekster om jakt og innhøsting, tutsiene har sanger som er sentrert rundt mot, krig og erobring, i tillegg til kveg, og twaene har sanger om deres bakgrunn som jegere. Trommer er det viktigste instrumentet innen rwandisk musikk, og de kongelige trommeslagerne hadde høy status hos kongen (mwami) i kongeriket Rwanda. Trommeslagere spiller sammen i grupper av varierende størrelse, vanligvis mellom syv og ni personer. Landet har en voksende populærmusikkindustri, som er påvirket av regional musikk fra områdene rundt Afrikas store sjøer og av kongolesisk og amerikansk musikk. Den mest populære musikksjangeren er hiphop, med en blanding av dancehall, rap, ragga, R&B og dansepop. === Kunst === Tradisjonell kunst blir laget over hele landet, og brukskunst som vevde kurver (agaseke) og boller er spesielt utbredt. Landet er kjent for imigongo, en unik kunstform der en bruker kumøkk. Den produseres hovedsakelig sørøst i Rwanda, og har en historie som dateres tilbake til da regionen var en del av det uavhengige Gisaka-riket. Kumøkka er blandet med jord i forskjellige farger, gjerne rødt, blått, hvitt og svart, legges i treformer og formes i spiraler og ulike geometriske mønstre. Andre vanlige håndverksprodukter inkluderer keramikk og treskjæringer.Tradisjonelle boligstiler benytter seg hovedsakelig av lokalt tilgjengelige materialer. Sirkulære eller rektangulære hus bygd i gjørme med stråtak (kjent som nyakatsi) er de vanligste. Rwandiske myndigheter har satt i gang et program for å erstatte disse med mer moderne materialer som bølgeblikk. === Film og litteratur === Rwanda har ikke en lang historie med skrevet litteratur, men rwanderne har en sterk muntlig tradisjon som blant annet omfatter poesi og folkehistorier. Mange av landets moralske verdier og historiske detaljer har blitt videreført fra generasjon til generasjon. Den mest kjente rwandiske forfatteren var Alexis Kagame (1912–1981), som forsket på og samlet mye av landets muntlige historie i bokform og skrev egen poesi.Folkemordet i 1994 resulterte i fremveksten av litteratur med vitneberetninger, essays og fiksjon fra en ny generasjon forfattere. Det er produsert en rekke filmer om folkemordet i Rwanda, deriblant Golden Globe-nominerte Hotel Rwanda, 100 Days, Shake Hands with the Devil, Sometimes in April og Shooting Dogs; de fire siste har blitt filmet i Rwanda og har hatt overlevende fra folkemordet i rollebesetningen. === Mat og drikke === Rwandisk mat er basert på lokale basismatvarer som produseres av det tradisjonelle selvbergingsjordbruket. Historisk har det variert blant landets forskjellige etniske grupper. Rwandiske basismatvarer inkluderer bananer, kokebananer (kjent som ibitoke), belgfrukter, søtpoteter, bønner og maniok. Mange rwandere spiser kjøtt kun noen få ganger i måneden. Tilapia er populært blant de som bor i nærheten av innsjøer og har tilgang til fisk. Poteten, som antas å ha blitt introdusert i Rwanda av tyske og belgiske kolonister, er veldig populær. Ugali, lokalt kjent som ubugari (eller umutsima), består av maniok- eller av maismel kokt med vann til det får en grøtlignende konsistens, og er en vanlig rett som spises i store deler av Øst-Afrika. Isombe er laget av moste maniokblader og servert med tørket fisk. En typisk lunsj i Rwanda er vanligvis en buffet kjent som melange, bestående av ovennevnte basismatvarer og av og til kjøtt. Grillspyd er den mest populære maten når rwanderne spiser ute om kvelden, og er vanligvis laget av geitekjøtt, men noen ganger også av storfekjøtt, svinekjøtt eller fisk.Melk, spesielt i en gjæret form kalt ikivuguto, er en vanlig drikk i hele landet. Andre drikkevarer inkluderer et tradisjonelt øl kalt urwagwa, som er laget av durra eller bananer, og som drikkes under tradisjonelle ritualer og seremonier. === Idrett === Tradisjonelt sett har idrett i Rwanda vært en form for feiring i form av konkurranser mellom personer under høytider eller som en måte å hedre besøkende høytstående personer på. Venner og familie, spesielt unge menn, viste ferdigheter og styrke ved slike begivenheter, og idretter som bryting, høydehopp og bueskyting har tradisjonelt vært utbredt. De mest populære idrettene i Rwanda i moderne tid er fotball, volleyball, basketball og friidrett. Cricket har vokst i popularitet, på grunn av tilbakevendte flyktninger fra Kenya, som hadde lært å spille det der. Sykling, som tradisjonelt sett først og fremst har fungert som en transportmåte i Rwanda, har også vokst i popularitet som en sport.Rwanda har konkurrert i de olympiske leker siden 1984, og i de paralympiske leker siden 2004. Landet har også deltatt i Samveldelekene siden det ble et medlem av Samveldet av nasjoner i 2009. Landets basketballandslag har vokst og blitt mer fremtredende siden midten av 2000-årene, og herrelaget kvalifiserte seg til finalene i det afrikanske basketballmesterskapet fire ganger på rad siden 2007. Rwandas fotballandslag har dukket opp i Afrikamesterskapet i fotball én gang, i 2004, men klarte ikke å gå videre fra gruppespillet. Laget har ikke klart å kvalifisere seg til konkurransen siden, og har aldri kvalifisert seg til VM. Rwandas øverste fotballdivisjon er Rwanda Premier League. Rwandiske klubber deltar i Kagame Interclub Cup, en fotballkonkurranse for sentral- og østafrikanske lag, som siden 2002 er sponset av president Kagame. == Referanser == == Litteratur == Adekunle, Julius (2007). Culture and customs of Rwanda. Westport: Greenwood Press. ISBN 978-0-313-33177-0. Briggs, Philip; Booth, Janice (2006). Rwanda – The Bradt Travel Guide (3 utg.). London: Bradt Travel Guides. ISBN 978-1-84162-180-7. Carney, J.J. (2013). Rwanda Before the Genocide: Catholic Politics and Ethnic Discourse in the Late Colonial Era. Oxford University Press. ISBN 9780199982288. Chrétien, Jean-Pierre (2003). The Great Lakes of Africa: Two Thousand Years of History. Cambridge, MA: MIT Press. ISBN 978-1-890951-34-4. Dallaire, Roméo (2005). Shake Hands with the Devil: The Failure of Humanity in Rwanda. London: Arrow Books. ISBN 978-0-09-947893-5. Gourevitch, Philip (2000). We Wish To Inform You That Tomorrow We Will Be Killed With Our Families. London og New York: Picador. ISBN 978-0-330-37120-9. King, David C. (2007). Rwanda (Cultures of the World). New York: Benchmark Books. ISBN 978-0-7614-2333-1. Mamdani, Mahmood (2002). When Victims Become Killers: Colonialism, Nativism, and the Genocide in Rwanda. Princeton, NJ: Princeton University Press. ISBN 978-0-691-10280-1. Melvern, Linda (2004). Conspiracy to Murder: The Rwandan Genocide. London og New York: Verso. ISBN 978-1-85984-588-2. Munyakazi, Augustine; Ntagaramba, Johnson Funga (2005). Atlas of Rwanda (fransk). Oxford: Macmillan Education. ISBN 0-333-95451-3. Pottier, Johan (2002). Re-Imagining Rwanda: Conflict, Survival and Disinformation in the Late Twentieth Century. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 978-0-5215-2873-3. Prunier, Gérard (1999). The Rwanda Crisis: History of a Genocide (2 utg.). Kampala: Fountain Publishers Limited. ISBN 978-9970-02-089-8. == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Rwanda – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Rwanda – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (no) Rwanda i Store norske leksikon (no) Statistikk og andre data om Rwanda i FN-sambandets nettsted Globalis.no«Rwanda's eternal president, Paul Kagame», video fra The Economist, på Youtube
République Rwandaise Republic of Rwanda Jamhuri ya Rwanda
515
https://no.wikipedia.org/wiki/Robert_Burns
2023-02-04
Robert Burns
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 21. juli', 'Kategori:Dødsfall i 1796', 'Kategori:Engelskspråklige forfattere', 'Kategori:Fødsler 25. januar', 'Kategori:Fødsler i 1759', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra South Ayrshire', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skotske lyrikere']
Robert Burns (født 25. januar 1759 i Alloway, død 21. juli 1796 i Dumfries) var en skotsk lyriker. Han skrev diktene sine på skotsk-engelsk. Han ble født i Alloway, Ayrshire i en fattig familie. Han betraktes som Skottlands nasjonaldikter. Robert Burns hentet det meste av inspirasjon til diktene sine fra Skottlands landskaper, folkeliv og sanger. Som et kulturikon både i Skottland og for skotter over hele verden er feiringen av hans liv og verk nærmest blitt en nasjonal arismatisk kult siden 1800-tallet, og hans innflytelse på skotsk litteratur har lenge vært meget sterk. Han er den best kjente av de diktere som skrev på skotsk, selv om mange av hans verker er på engelsk med en lett skotsk dialekt forståelig for andre enn skotter. Han skrev også på normalt engelsk, og i disse verker er hans politiske eller borgerlige kommentarer ofte mest direkte. Han var pioner innenfor romantikken og inspirerte etter sin død grunnleggerne av både liberalisme og sosialisme. Burns laget originale komposisjoner, men innsamlet også folkesanger fra hele Skortland og reviderte eller tilpasser dem. Dét er tilfellet med hans sang Auld Lang Syne. Den synges ofte ved Hogmanay (årets siste dag). Scots Wha Hae var lenge landets uoffisielle nasjonalsang. Blant Burns' verdenskjente sanger og dikt er A Red, Red Rose; A Man's A Man for A' That; To a Louse; To a Mouse; The Battle of Sherramuir; Tam o' Shanter og Ae Fond Kiss. Burns første diktsamling var «Poems, Chiefly in the Scottish Dialect» som ble utgitt i 1786. Diktene hans varierer fra det lyse og humoristiske, over til det mørke og følsomme.
Robert Burns (født 25. januar 1759 i Alloway, død 21. juli 1796 i Dumfries) var en skotsk lyriker. Han skrev diktene sine på skotsk-engelsk. Han ble født i Alloway, Ayrshire i en fattig familie. Han betraktes som Skottlands nasjonaldikter. Robert Burns hentet det meste av inspirasjon til diktene sine fra Skottlands landskaper, folkeliv og sanger. Som et kulturikon både i Skottland og for skotter over hele verden er feiringen av hans liv og verk nærmest blitt en nasjonal arismatisk kult siden 1800-tallet, og hans innflytelse på skotsk litteratur har lenge vært meget sterk. Han er den best kjente av de diktere som skrev på skotsk, selv om mange av hans verker er på engelsk med en lett skotsk dialekt forståelig for andre enn skotter. Han skrev også på normalt engelsk, og i disse verker er hans politiske eller borgerlige kommentarer ofte mest direkte. Han var pioner innenfor romantikken og inspirerte etter sin død grunnleggerne av både liberalisme og sosialisme. Burns laget originale komposisjoner, men innsamlet også folkesanger fra hele Skortland og reviderte eller tilpasser dem. Dét er tilfellet med hans sang Auld Lang Syne. Den synges ofte ved Hogmanay (årets siste dag). Scots Wha Hae var lenge landets uoffisielle nasjonalsang. Blant Burns' verdenskjente sanger og dikt er A Red, Red Rose; A Man's A Man for A' That; To a Louse; To a Mouse; The Battle of Sherramuir; Tam o' Shanter og Ae Fond Kiss. Burns første diktsamling var «Poems, Chiefly in the Scottish Dialect» som ble utgitt i 1786. Diktene hans varierer fra det lyse og humoristiske, over til det mørke og følsomme. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Robert Burns – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Robert Burns – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) Robert Burns hos Internet Broadway Database (en) Robert Burns på Discogs (en) Robert Burns på MusicBrainz (en) Robert Burns på AllMusic
Robert Burns (født 25. januar 1759 i Alloway, død 21.
516
https://no.wikipedia.org/wiki/Rhinen
2023-02-04
Rhinen
['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:46°N', 'Kategori:47°N', 'Kategori:4°Ø', 'Kategori:51°N', 'Kategori:8°Ø', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Elver i Baden-Württemberg', 'Kategori:Elver i Frankrike', 'Kategori:Elver i Hessen', 'Kategori:Elver i Nederland', 'Kategori:Elver i Nordrhein-Westfalen', 'Kategori:Elver i Rheinland-Pfalz', 'Kategori:Elver i Sveits', 'Kategori:Grand Ests geografi', 'Kategori:Rhinen', 'Kategori:Rhinens vassdragsområde']
Rhinen (tysk: Rhein, fransk: Rhin, nederlandsk: Rijn) er en av de viktigste elvene i Europa. Den begynner i Sveits og renner siden gjennom, eller er grense til, Liechtenstein, Østerrike, Frankrike, Tyskland og Nederland. Det norske navnet bygger på det franske (bestemt form av Rhin, le Rhin). Elvens keltiske navn var Renos, med grunnbetydningen «som flyter», som i den greske filosofens ord «panta rhei» (= alt flyter). Elven er den største elven i Vest-Europa, og er totalt 1 233 km lang. Den kommer fra de sveitsiske alper, passerer Bodensjøen og renner fra Basel nordover gjennom Tyskland. Mellom Wiesbaden og Rüdesheim ligger den smale og maleriske Rheingau, kjent for Riesling-vinen. Regionen som ligger mellom Trier/Koblenz og det tyske området i Belgia kalles Rhinland. Enkelte av byene langs elven er tvillingbyer med naboen på den andre bredden. Dette viser ofte igjen i navnet, som enten er likt, men med forskjellig fornevning, eller bindestrek-navn der elven står for bindestreken. Rhinen munner ut i Nederland i et vidstrakt deltaområde, og er seilbar til Basel. På denne strekningen er den en viktig europeisk trafikkåre. Mange kanaler er knyttet til denne indre vannveien. Elven er sårbar for forurensninger, grunnet mye industrivirksomhet og stor befolkningstetthet. Rhinen renner ut i Nordsjøen. Rhinen og Donau dannet det meste av den nordlige grensen i Romerriket, og siden de dager har Rhinen vært en viktig transportåre, der varer ble fraktet langt innover på kontinentet. Elven har mange ganger vært grunnlaget for regionale og internasjonale landegrenser. De mange historiske slottene og festningene som ligger langs elven vitner om at den lenge har vært en viktig vannvei. Elvetrafikken kunne stoppes på disse stedene, vanligvis for at myndigheten som kontrollerte den delen av elven ville kreve toll.
Rhinen (tysk: Rhein, fransk: Rhin, nederlandsk: Rijn) er en av de viktigste elvene i Europa. Den begynner i Sveits og renner siden gjennom, eller er grense til, Liechtenstein, Østerrike, Frankrike, Tyskland og Nederland. Det norske navnet bygger på det franske (bestemt form av Rhin, le Rhin). Elvens keltiske navn var Renos, med grunnbetydningen «som flyter», som i den greske filosofens ord «panta rhei» (= alt flyter). Elven er den største elven i Vest-Europa, og er totalt 1 233 km lang. Den kommer fra de sveitsiske alper, passerer Bodensjøen og renner fra Basel nordover gjennom Tyskland. Mellom Wiesbaden og Rüdesheim ligger den smale og maleriske Rheingau, kjent for Riesling-vinen. Regionen som ligger mellom Trier/Koblenz og det tyske området i Belgia kalles Rhinland. Enkelte av byene langs elven er tvillingbyer med naboen på den andre bredden. Dette viser ofte igjen i navnet, som enten er likt, men med forskjellig fornevning, eller bindestrek-navn der elven står for bindestreken. Rhinen munner ut i Nederland i et vidstrakt deltaområde, og er seilbar til Basel. På denne strekningen er den en viktig europeisk trafikkåre. Mange kanaler er knyttet til denne indre vannveien. Elven er sårbar for forurensninger, grunnet mye industrivirksomhet og stor befolkningstetthet. Rhinen renner ut i Nordsjøen. Rhinen og Donau dannet det meste av den nordlige grensen i Romerriket, og siden de dager har Rhinen vært en viktig transportåre, der varer ble fraktet langt innover på kontinentet. Elven har mange ganger vært grunnlaget for regionale og internasjonale landegrenser. De mange historiske slottene og festningene som ligger langs elven vitner om at den lenge har vært en viktig vannvei. Elvetrafikken kunne stoppes på disse stedene, vanligvis for at myndigheten som kontrollerte den delen av elven ville kreve toll. == Geografi == === Sveits === Rhinens utspring er i de sveitsiske Alpene i Graubünden, og elva kalles Alpenrhein/Rhinen der de to første sideelvene, Vorderrhein og Hinterrhein renner sammen. Vorderrhein, som regnes som Rhinens fjerneste kilde, har sitt utspring fra Tomasjøen nær Oberalppasset og passerer det imponerende Ruinaulta-området. Hinterrhein har sitt utspring fra Paradiesbreen nær Rheinquellhorn ved den sørlige grensen av Sveits. Begge disse elvene møtes ved Reichenau, i Graubünden. Fra Reichenau renner Rhinen nordover som Alpenrhein, passerer Chur og danner grense med Liechtenstein og så Østerrike før den renner ut i Bodensjøen. Videre fra Bodensjøen renner den vestover som Hochrhein og passerer Rhinfallet. Her møter den elven Aare, og vannføringen dobles til nesten 1 000 kubikkmeter per sekund. Den danner grense mot Tyskland før den snur nordover ved Basel. === Tyskland og Frankrike === Etter Basel, her betegnet som Øvre Rhinen, danner elven den sørlige delen av grensen mellom Tyskland og Frankrike i en bred dal, før den går innover i Tyskland ved Rheinstetten, nær Karlsruhe. Med over 1 000 kilometer er Rhinen den lengste elven innenfor Tyskland, og det er her Rhinen møter de fleste sideelvene sine, slik som Neckar, Main og senere Mosel, som medvirker med en vannføring på over 300 kubikkmeter per sekund. Mellom Bingen og Bonn kalles elva Middelrhinen, og renner gjennom Rhinkløften (på tysk: die Rheinecke), med Lorelei-klippen. Denne kløften er ganske dyp, og området er kjent for slottene og vingårdene som ligger her. Området er på UNESCOs Verdensarvliste og er kjent som «den romantiske Rhinen» med mer enn 40 slott og festninger fra middelalderen og mange vakre vinlandsbyer. Den renner derfra hovedsakelig nordlig, mot fra øst til vest før Bingen. Selv om det finnes mye industri langs Rhinen helt opp til Sveits, er det langs Nedre Rhinen, i Ruhrområdet at mesteparten ligger, der elven renner gjennom storbyer som Köln, Düsseldorf og Duisburg. Ruhr, som renner ut i Rhinen nær Duisburg er overraskende ren med tanke på industrien som ligger langs bredden av elven, og blir brukt som drikkevann. Den bidrar med ytterligere 70 kubikkmeter vann per sekund. Andre elver fra Ruhrområdet, og særlig Emscher, fører derimot med seg forurenset vann. Når den nærmer seg den nederlandske grensen har Rhinen nå en middelvannsføring på 2 290 kubikkmeter per sekund og en bredde på mer enn 300 meter. === Nederland === Rhinen snur så vestover og går inn i Nederland der den sammen med elvene Maas og Schelde danner et stort elvedelta. Den krysser grensen til Nederland ved Spijk, og nær Nijmegen og Arnhem er Rhinen på sitt bredeste, men elven deler seg så i tre deler: Waal, Nederrijn («Nedre Rhinen») og IJssel. Herfra blir situasjonen mer komplisert, siden navnet Rhinen ikke lenger brukes på noen av elvene. Det meste av vannet fra elven (to tredjedeler) renner videre vestover gjennom Waal og så, via Merwede og Nieuwe Merwede, renner den inn i Maas, gjennom Hollandsch Diep og Haringvliet og ut i Nordsjøen. Beneden-Merwede forgrener seg nær Hardinxveld-Giessendam og fortsetter som Noord. Denne delen av elven slår seg sammen med Lek nær landsbyen Kinderdijk og danner elven Nieuwe Maas, som så renner forbi Rotterdam og via Het Scheur og Nieuwe Waterweg til Nordsjøen. Oude Maas forgrener seg nær Dordrecht, og lenger ned møter den Nieuwe Maas og danner Het Scheur. Den andre tredjedelen av vannet renner gjennom Pannerdens Kanaal og fordeler seg i IJssel og Nederrijn. IJssel fører en niendedel av vannvolumet nordover og inn i IJsselmeer (en tidligere bukt), mens Nederrijn renner vestover parallelt med Waal og fører omtrent to niendedeler av strømmen. Ved Wijk bij Duurstede endrer Nederrijn så navn til Lek. Den renner videre vestover og renner tilbake igjen i Noord og Nieuwe Maas og så ut i Nordsjøen. Navnet Rhinen blir herfra brukt for mindre elver lenger nord, som i romertiden sammen dannet hovedelven Rhinen. Selv om de har samme navn inneholder ikke disse elvene lenger vann fra Rhinen, men blir brukt for å føre vann bort fra de omkringliggende landområdene og dikelandskapet. Fra Wijk bij Duurstede, den gamle nordlige delen av Rhinen, blir elven kalt Kromme Rijn («Den krumme Rhinen»), og etter Utrecht først Leidse Rijn («Rhinen i Leiden») og så Oude Rijn («Gamle Rhinen»). Den siste delen renner vestover og ut i en sluse ved Katwijk, og så ut i Nordsjøen. == Store byer == Basel, Strasbourg, Karlsruhe, Mannheim, Ludwigshafen, Wiesbaden, Mainz, Koblenz, Bonn, Köln, Düsseldorf, Neuss, Krefeld, Duisburg, Arnhem (Nederrijn), Nijmegen (Waal), Utrecht (Kromme Rijn), Rotterdam (Nieuwe Maas). == Mindre byer == Konstanz, Schaffhausen, Breisach, Speyer, Worms, Bingen, Rüdesheim, Neuwied, Andernach, Bad Honnef, Königswinter, Niederkassel, Wesseling, Dormagen, Zons, Monheim, Wesel, Xanten, Emmerich, Zutphen (IJssel), Deventer (IJssel), Zwolle (IJssel), Kampen (IJssel). == Sideelver == Sideelver fra utspring til munning: Fra venstre Vorderrhein Thur Töss Aare (Aar) Birs Birsig Ill Moder Lauter Nahe Mosel (Moselle) Nette Ahr Erft Maas (Meuse, renner sammen med Rhinen i Rhindeltaet)Fra høyre Hinterrhein Ill Schussen Wutach Alb Wiese Elz Kinzig Rench Acher Murg Pfinz Neckar Main Lahn Wied Sieg Wupper Düssel Ruhr Emscher Lippe Oude IJssel Berkel == Bielver == IJssel Waal Lek == Kanaler == Amsterdam-Rhinen-kanalen Rhinen-Main-Donau-kanalen Schelde-Rhinen-kanalen Rhinen-Herne-kanalen som knytter sammen Dortmund-Ems-kanalen og Mittellandkanal. == Prehistorisk == Det har bodd mennesker, neandertalere og Cro-Magnon-mennesker i Rhinedalen så langt tilbake som til kanskje for 100 000 år siden. I jernalderen var begge sider av Rhinen befolket av keltiske stammer, men rundt 600 f.Kr. krysset proto-germaniske stammer elvene Weser og Aller, og kom etter hvert til bredden av Rhinen. Dette er vist arkeologisk i form av Jastorfkulturen. Fra omtrent 500 f.Kr. ble Rhinen grensen mellom de keltiske og de germanske stammene. == Historisk og militær relevans == Historien om Rhinen begynte da forfattere fra Romerriket begynte å skrive om Rhinen, og nesten alle de klassiske kildene omtaler elven. Navnet er alltid det samme: Rhenus på latin, Rhenos på gresk. Romerne så på Rhinen som yttergrensen for sivilisasjon og fornuft, og på den andre siden var det mytiske skapninger og ville germanske stammefolk, som romerne så på som udyr. Siden dette var villmark ønsket romerne å utforske det. Dette er blant annet skildret i Res Gestae Divi Augusti, en lang offentlig inskripsjon av Augustus der han (eller forfatteren hans) skryter av dådene sine, inkludert en ekspedisjon nord for Rhinen til Jylland, der ingen romere tidligere hadde vært (ifølge han selv). Gjennom den lange historien til Romerriket ble Rhinen regnet som grensen mellom Gallia eller kelterene og det germanske folket, selv om grensen ofte ble brutt, som da germanerne krysset den og slo seg sammen med kelterne og dannet belgerne (som var opphavet til Belgia). I tidlige kilder var Rhinen alltid en gallisk elv. Da konflikten mellom romerne og germanerne tiltok, så romerne seg nødt til å stasjonere tropper langs Rhinen. De hadde to armégrupper (exercitus) her, en underordnet (nedre), og en overordnet (øvre), og dette er første gang man kan skille mellom nedre og øvre Germania. Opprinnelig betydde dette antageligvis bare oppstrøms og nedstrøms. Romerne holdt åtte legionar i fem baser langs Rhinen. Hvor mange legioner det var i området var avhengig av om det var krig eller trussel om krig eller ikke. De to militære distriktene påvirket de omkringliggende stammene, som senere respekterte betydningen av alliansene og forbundene sine. De øvre germanske folkene slo seg for eksempel sammen til allamanner. I en periode fungerte ikke Rhinen lenger som en grense, da en union av alle de vestlige germanerne, frankerne, krysset elven og okkuperte det romerdominerte keltiske Gallia så langt som til Paris. Etter hvert begynte språket å spille en stor politisk rolle. De vest-germanske språkene dissimilerte til tidlige utgaver av saksisk, fransk og tysk språk. Charlemagne samlet alle frankerne i Det hellige romerriket, men han rådde ikke over et folk med samme språk. Etter at han døde delte riket seg mer eller mindre opp langs språklinjene, der det tidlige franske språket ble snakket i Nederland, og det saksiske og tyske i det som skulle bli Tyskland. De romaniserte frankerne ble franskmenn. Rhinen ble igjen en politisk grense. Rhinen som grense har vært og er et mystisk og politisk symbol. Tyske forfattere og komponister har skrevet mye om den. Under andre verdenskrig ble den fremdeles regnet som en hellig grense for Tyskland, og var fremdeles en forsvarsbarriere som tyskerne kjempet spesielt hardt for å forsvare. Rhinen er nært knyttet til mange viktige historiske hendelser — særlig militære hendelser — i tillegg til mytiske. For eksempel: Slaget i Teutoburgskogen som omsider etablerte Rhinen som den nordlige grensen til Romerriket.Den var lenge et grenseproblem mellom Frankrike og Tyskland. Franskmennene hadde hatt et ønske siden middelalderen om at vestsiden av Rhinen skulle være fransk, og franske ledere som Louis XIV og Napoléon Bonaparte prøvde med varierende hell og annektere landene vest for Rhinen. I 1840 brøt Rhinkrisen ut, da den franske statsministeren Adolphe Thiers begynte å snakke om Rhingrensen. Som svar ble diktet og sangen Die Wacht am Rhein (Vakta på Rhinen) komponert, som ropte på forsvar på den vestlige siden av Rhinen mot Frankrike. Under den fransk-prøyssiske krig ble sangen nærmest en nasjonalsang i Tyskland. Sangen var også populær under første verdenskrig og ble brukt i filmen CasablancaMot slutten av første verdenskrig var Rhinland underlagt Versaillestraktaten. Traktaten gjorde at området kunne okkuperes av de allierte frem til 1935, og etter dette skulle det være en demilitarisert sone, der den tyske hæren var forbudt. Tyskerne følte seg krenket av Versaillestraktaten, og særlig denne delen av den, og dette er utpekt som et av forholdene som ga Adolf Hitler makt. De allierte forlot Rhinland i 1930 og den tyske hæren okkuperte området i 1936, noe som var særdeles populært i Tyskland.Under andre verdenskrig ble det klart at Rhinen kom til å bli en enorm naturlig hindring da de allierte fra vest skulle invadere Tyskland. Flere broer over Rhinen ble spesielt viktige og strategiske punkter.Mainzkatedralen er mer enn 1000 år gammel og er setet til Biskopen i Mainz. Katedralen var viktig innen Det hellige romerriket, og rommer mange historiske gravmonumenter og religiøse legemer. == Fotnoter == == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Rhine – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Rhine – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
| lengde_totalt = 1 233
517
https://no.wikipedia.org/wiki/Rogaland
2023-02-04
Rogaland
['Kategori:58°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Rogaland', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Valgdistrikter ved Stortingsvalg']
Rogaland er et norsk fylke på Vestlandet som grenser til Vestland i nord og til Vestfold og Telemark og Agder i øst. Rogaland er Norges fjerde største fylke etter innbyggertall og er utenom Oslo det minste fylket i areal. Det er 23 kommuner i Rogaland, og Stavanger er administrasjonsbyen. Rogaland utgjør en valgkrets til stortingsvalg.
Rogaland er et norsk fylke på Vestlandet som grenser til Vestland i nord og til Vestfold og Telemark og Agder i øst. Rogaland er Norges fjerde største fylke etter innbyggertall og er utenom Oslo det minste fylket i areal. Det er 23 kommuner i Rogaland, og Stavanger er administrasjonsbyen. Rogaland utgjør en valgkrets til stortingsvalg. == Fylkesnavn og fylkesvåpen == Navnet Rogaland er et gammelt områdenavn, eldre enn navnet Rygjafylke, som også har vært brukt som fylkesnavn. Etterleddet «land» viser til et landområde eller landskap, kanskje et folkeland. Førsteleddet kommer fra en gammel genitivsform av folkenavnet «rygir». Det er usikkert hva dette folkenavnet viser til, men det er omtalt av den romerske historikeren Tacitus omkring år 100 e.Kr. og også i flere andre yngre kilder. En vanlig, men usikker tolking, er å knytte navnet til kornsorten rug, slik at det kan bety «rugdyrker». I middelalderen ble bruken av Rogaland gradvis fortrengt av navnet Rygjafylke. I 1919 ble Rogaland gjort til offisielt fylkesnavn.Fylkesvåpenet har blå bunn med et hvitt steinkors. Utformingen er basert på minnesteinen etter Erling Skjalgsson, som ble reist ved Breiavatnet i 1029. Våpenet er tegnet av Hallvard Trætteberg og ble godkjent ved kongelig resolusjon i januar 1974. == Historie == De første menneskene i Rogaland har antageligvis kommet på korttidsbesøk sørfra, på jakt langs kysten. Isen lå da fremdeles tykk i innlandet. Man tror at menneskene kom fra Doggerland, et landområde mellom Danmark og England. Da isen trakk seg tilbake og havnivået steg, ble dette landområdet gradvis satt under vann, og folket som holdt til her, måtte finne nytt land. Noen trakk seg sydover igjen, mens en del passerte Norskerenna (som var betraktelig smalere enn nå), i jakt på rein og nytt land. Fra omkring 7000 f.Kr. tror en at et par hundre mennesker har hatt fast tilholdssted i Rogaland. Dette var jegere og samlere, som flyttet rundt etter et fast mønster.Det eldste sporet etter mennesker i Rogaland er funnet av en boplass på Galta på Rennesøy, like ved ferjeterminalen Mortavika. En annen mye omtalt boplass er Vistehola i Randaberg, også kjent som Svarthola. I Stangelandshelleren i Klepp er det funnet spor etter mennesker fra eldre steinalder og også det eldste funn av husdyrbein i Norge. Fra steinalderen er det funnet to skjelett i Rogaland, en kvinne i femtiårene fra Bleivik på Hagland utenfor Haugesund og en 14-15 år gammel gutt i Vistehola. === Bronsealderen === Bronsealderen (1800-500 f.Kr.) var en vekstperiode i regionen. I fra denne perioden finner en tydelige tegn på Rogalands sentrale beliggenhet med hensyn til Nordsjøen, Storbritannia og kontinentet. Det vokste fram en rik høvdingklasse som hadde tett kontakt med landene rundt Nordsjøen. Denne overklassen tok i bruk hest og ard, skaffet seg statussymboler av bronse, bodde i langhus og ble gravlagt i store gravhauger. Det finnes mange gode funn fra denne perioden, blant annet to bronselurer fra Revheim. Norges rikeste gravfunn fra denne perioden er Rægehaugene. Landa er en rekonstruert landsby fra jernalder og bronsealder, i Forsand kommune. Mange helleristninger er funnet i Rogaland, og de fleste av disse er fra bronsealderen. På Austre Åmøy er ti store felt. Ellers er det helleristninger på Vardeneset, Buøy, Aubeberget, Sunde, Hafrsfjord, Revheim, Suldal og på Rudlå i Stavanger kommune. === Folkevandringstiden === På Flat-Jæren er det registrert nærmere 200 ødegårder fra folkevandringstiden. Regner vi med de sentrale gårdene der fornminnene er forsvunnet, får vi over 400 gårder fra denne perioden. På Ullandhaug ligger Norges eneste gjenoppbygde folkevandringsgård, Jernaldergården. Storgården på Gausel er også et godt funn av en folkevandringtidsgård. === Vikingtiden === Vikingene brukte navnet Rygjafylke om Rogaland, og området var på mange måter sentralt i vikingtiden. Et rikt arkeologisk funnmateriale fra Nord-Jæren tyder på at det like fra eldre jernalder fantes sterk høvdingmakt her. Stavanger peker seg ut som det naturlige maktsentrumet: Området hadde en naturlig havn og lå strategisk til, med Jæren i sør, Ryfylke i øst, skipsleia langs kysten i vest og de fruktbare Ryfylkeøyene i nord. Det første kjente vikingeangrepet i England var i 793, og antagelig var det fra Rygjafylket de første norske vikingene dro ut på tokt. Øyene vest for Norge ble stor sett befolket av folk fra Vestlandet. Rogaland blir igjen også sentralt i norgeshistorien ved rikssamlingen i 872. Slaget i Hafrsfjord markerte den endelige samlingen av Norge. Etter slaget var det viktig for Harald Hårfagre og hans etterfølgere å slå seg ned i dette strategisk viktige området. Dette ser man tydelig da Harald velge å legge to av sine fem kongsgårder i Rogaland, henholdsvis Avaldsnes kongsgård og på det som i dag er Utstein kloster. Nord-Jæren har sannsynligvis vært et av de viktigste utgangspunkt for vikingferder vestover til De britiske øyer. Begrunnelsen for dette er at det på Nord-Jæren er funnet flere og mer varierte, irske metallarbeid enn i noe annet sammenlignbart område i Europa. Gauseldronningens grav på Gausel i Stavanger viser oss hvilken mengde med rike funn vi har fra vikingtiden. Graven er en av norges rikeste kvinnegraver fra vikingtid, med stort innslag av både irske og hjemlige prestisjegjenstander. Kun Osebergfunnet er større. Man antar at hun kan ha vært en del av slekten til sagakongen Olav Kvite og hans far Gudrød som ifølge sagaen var rettmessige arvinger etter grunnleggeren av det norske vikingriket i Dublin, og som hersket der i 853 til 871 e.Kr. Storgården på Gausel har også vært et maktsentrum i vikingtiden, og de rike funnene fra båtgravene på Gausel viser også at det har vært en militær og politisk makt samlet på Nord-Jæren. Midt på 900-tallet opphører tradisjonell, norrøn gravskikk i Rogaland, samtidig med at de første kristne gravene begynner. Store steinkors antas å være fra kristningstiden (blant annet på Tjora og Kvitsøy), men uten at det er bevist.Et steinkors ble også reist ved Breiavatnet i Stavanger omkring 1029 som minnesmerke over Erling Skjalgsson. Erling Skjalgsson av Sola var i sin tid en av landets mektigste mennene, og var herse i Sørvest-Norge. Omkring 996 ble han gift med Astrid, søster til Olav Tryggvason. Erling var kristen og framstilt i sagaene som å behandle trellene godt. Han kom imidlertid i konflikt med kongen Olav den hellige. Striden mellom dem endte med at Erling ble drept i Soknasundet 21. desember omkring 1028. Etter Snorre Sturlasons beretning skal kong Olav da ha sagt til drapsmannen Aslak Fitjaskalle at «Nå hogg du Norge ut av hånden min». Steinkorset har en runetekst. Den er tolket slik: «Alfgeir prest reiste denne steinen etter sin herre, Erling, som einsam vart sviken ut av løftinga då han sloss med Olav». Korset står i dag i inngangshallen til Stavanger museum. === Middelalderen === Stavanger domkirke ble trolig påbegynt på 1090-tallet, og sto ferdig omkring 1150. Sankt Svithun var Domkirkens vernehelgen, og hans "armlegg" var kirkens viktigste relikvie. Den første biskopen var Reinald, som var engelsk. Stavanger bispesete ble etablert en gang i perioden 1103-1123.Rogaland hadde i middelalderen flere riksråder, som var sentrale i styringen av landet. De hørte hjemme på øyene i Ryfylke, som Talgje og Finnøy. En av biskopene holdt også til på Finnøy. I 1425 fikk Stavangers borgere for første gang byprivilegier. == Geografi == Rogaland ligger sørvest i Norge og grenser i vest til Nordsjøen. Fylket grenser til Vestland i nord, Vestfold og Telemark i nordøst og Agder i øst. Rogaland blir ofte kalt et «Norge i miniatyr», fordi fylket har litt av alt når det gjelder landskap. Det er høye fjell og dype fjorder, landbruksjord og skog, fosser og stille vann, lange sandstrender og bratte svaberg. Rogaland har omkring 350 kilometer kyst mot havet og en strandlinje på godt over 2000 km. Den brede Boknafjorden og har et mange bebodde øyer fra havgapet til Ombo. På flere av øyene drives intensivt jordbruk, særlig grønnsaksdyrking. Boknafjorden er ingen typisk fjord fordi den for en stor del ikke er skapt ved isbreenes graving, men ved at jordskorping har sunket inn. Nedstrandsfjorden mellom Sjernarøyane og Nedstrand er mer enn 700 meter dyp.Blåsjø (vannkraftmagasin) er den største kunstige innsjøen i Rogaland, mens Suldalsvatnet er den største naturlige innsjøen. Rogaland har et naturlig skille i Boknafjorden og deles inn i flere geografiske områder: === Haugalandet === Nord for Boknafjorden, i Nord-Rogaland, mot grensen til Vestland fylke, ligger Haugalandet. Dette er et småkupert og delvis karrig landskap, med noen landbruksområder. Berggrunnen på Haugalandet består hovedsakelig av granitt og fyllit. På vestsiden av Karmøy finnes flere sandstrender, bl.a. Åkrasanden. === Dalane === Helt sør i Rogaland ligger Dalanes anortosittlandskap. Anortositt, som er en dypbergart, er valgt til fylkesstein i Rogaland. Steinen gir et nakent «månelandskap» med helt spesielle steinformasjoner med små og grønne sprekkdaler mellom. Ved Egersund har det vært steinbrudd på denne bergarten. === Jæren === Nord for Dalane ligger Jæren. Jæren betyr fra gammelt av kant og beskriver godt landskapet som ligger mellom fjellet og Nordsjøen. Jæren ligger lavere enn resten av Norge, og minner om danske områder med sitt småkuperte og meget fruktbare landskap. Kysten er preget av slike lange sandstrender som Orrestranda og Borestranda. === Ryfylke === Boknafjorden er en bred, åpen fjord med mange øyer mellom sør- og nordfylket. Øyene er grønne og frodige på grunn av gunstig klima og næringsrike bergarter. Boknafjorden snevres inn med mange fjordarmer. Landskapet preges av store høydeforskjeller, flotte fosser og massive fjell. Det er mye nakent steinlandskap, men også furu- og eikeskoger og noe landbruksjord. Lysefjorden er kanskje den vakreste og mest kjente fjorden i Ryfylke. Her ligger severdighetene Preikestolen og Kjerag. === Dal, hei og høyfjell mot øst === Mot grensen til nabofylkene i øst ligger dal- og heilandskapet, som igjen går over i høyfjell. Heiene ligger stort sett mellom 700 og 1 000 meter over havet, og har en del planter. Høyfjellene har topper opp mot 1400 og 1600 meter og regnes som snaufjell med lite vegetasjon. Det ligger store innsjøer her, noe som gjør området godt egnet for vannkraft, slik som Blåsjø. === Øyer mot vest === Mot nordvest ligger det ytre øylandskap, der værharde holmer og skjær ligger lavt i havet. Mange av øyene best av prekambriske vulkanske grunnfjellsbergarter. Utsira er Rogalands og landets minste kommune etter folketall, med 215 innbyggere. Kommunen er en liten øy utenfor kysten av Haugalandet. Boknafjorden er fylkets lengste og dypeste fjord, med henholdsvis 96 km lengde og 719 meter dyp. Blåsjø er Rogalands største innsjø og dekker 84 km². Suldalsvatnet er den dypeste innsjøen, med et dyp på 376 meter. Med sine 1 658 meter over havet er Vassdalseggi fylkets høyeste fjell. Karmøy er den største øy med sine 177 km², mens Kvitsøy med sine 5,7 km² er fylkets, og landets, minste kommune. I areal er der imot Suldal størst, 1 727 km². Rogaland er det fylket i Norge hvor fornminnene ligger tettest. Nordligste pukt: N 59.84459 grader (Sauda kommune) Østligste punkt: E 7.21282 grader (Suldal kommune) Sørligste punkt: N 58.27650 grader (Sokndal kommune) Vestligste punkt: E 4.84403 grader (Utsira kommune) == Befolkning == Innbyggertallet i Rogaland per 1. januar 2019 var 475 654. Fylket har 23 kommuner, de mest befolkede er: Stavanger: 134 037 innb., Sandnes: 77 246 innb., Karmøy: 42 161 innb., Haugesund: 37 250 innb. og Sola: 26 582 innb.Befolkningen er mest konsentrert på Nord-Jæren, der de to byene Stavanger og Sandnes er vokst sammen til ett tettsted, Stavanger/Sandnes. Det to kommunene hadde 1. januar 2019 tilsammen 44,4 % av folkemengden i Rogaland. I 2018 var Sola og Sandnes kommunene med sterkest vekst i fylket.Fra 1. januar 2012 til 1. januar 2015 økte folketallet i Rogaland med 5,2 %, mot 3,6 % for hele Norge samlet. Det er den nest største prosentvise befolkningsveksten i landet etter Oslo (5,6 %). == Tettsteder == Største tettsteder i Rogaland, rangert etter innbyggertall 1. januar 2017: Stavanger/Sandnes – 220 943 (Randaberg, Sandnes, Sola, Stavanger) Haugesund – 44 830 (Haugesund, Karmøy) Bryne – 11 961 (Klepp, Time) Egersund – 11 519 (Eigersund) Kopervik – 11 434 (Karmøy) Ålgård/Figgjo – 11 308 (Gjesdal, Sandnes) Kleppe/Verdalen – 9 066 (Klepp) Åkrehamn – 7 846 (Karmøy) Kvernaland – 7 269 (Klepp, Time, Sandnes) Nærbø – 7 213 (Hå) Jørpeland – 7 134 (Strand) Hommersåk – 6 375 (Sandnes) Sauda – 4 263 (Sauda) Førdesfjorden – 3 825 (Tysvær) Skudeneshavn – 3 385 (Karmøy) Varhaug – 3 238 (Hå) Tau – 3 185 (Strand) Avaldsnes – 2 981 (Karmøy) Lyefjell – 2 285 (Time) Hauge – 2 187 (Sokndal) Vigrestad – 2 070 (Hå) Moi – 2 007 (Lund)Stavanger, Sandnes, Haugesund, Bryne, Egersund, Kopervik, Åkrehamn, Jørpeland, Sauda og Skudeneshavn har bystatus. For en komplett oversikt over samtlige tettsteder i fylket, se artikkelen Tettsteder i Rogaland. == Infrastruktur == Administrasjonen ligger i Stavanger, mens fylket er delt i fire distrikter. Haugalandet med Haugesund som største by, Ryfylke med Jørpeland som største by, Jæren med storbyområdet Stavanger/Sandnes og Dalane med Egersund som største by. Ofte deles Jæren igjen opp i Nord-Jæren (storbyområdet) og Sør- eller Låg-Jæren med Bryne som største by, eventuelt også med Høg-Jæren med Gjesdal kommune, hvor Ålgård er administrasjonssenter. == Kommuner == Rogaland er fra 2020 inndelt i 23 kommuner: == Administrative inndelinger == Regionråd: Dalanerådet: Bjerkreim, Egersund, Lund, Sokndal. Jærrådet: Gjesdal, Hå, Klepp, Time. Ryfylke Interkommunale Samarbeid: Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Strand, Suldal, Sauda Haugalandrådet: Bokn, Haugesund, Karmøy, Tysvær, Utsira, Vindafjord. Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sola og Stavanger samarbeider interkommunalt, men ikke som et regionråd.Prostier, alle under Stavanger bispedømme i Den norske kirke: Dalane prosti: Bjerkreim, Egersund, Lund, Sokndal. Jæren prosti: Gjesdal, Hå, Klepp, Time. Sandnes prosti: Sandnes. Stavanger domprosti og Ytre Stavanger prosti: Stavanger. Tungenes prosti: Finnøy, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sola. Ryfylke prosti: Forsand, Hjelmeland, Strand, Sauda, Suldal, Vindafjord. Haugaland prosti: Bokn, Haugesund, Tysvær, Utsira. Karmøy prosti: Karmøy.Tingretter, under Gulating lagdømme: Dalane tingrett: Bjerkreim, Egersund, Lund, Sokndal. Dessuten Sirdal kommune i Vest-Agder fylke. Jæren tingrett: Forsand, Gjesdal, Hå, Klepp, Sandnes, Time. Stavanger tingrett: Finnøy, Hjelmeland, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sola, Stavanger, Strand. Haugaland tingrett: Bokn, Haugesund, Karmøy, Sauda, Suldal, Tysvær, Utsira, Vindafjord.Politidistrikter: Rogaland politidistrikt: Bjerkreim, Egersund, Finnøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Lund, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sokndal, Sola, Stavanger, Strand, Time. Dessuten Sirdal kommune i Vest-Agder fylke. Haugaland og Sunnhordland politidistrikt: Bokn, Haugesund, Karmøy, Sauda, Suldal, Tysvær, Utsira, Vindafjord.Helsedistrikter, under Helseregion Vest: Helse Stavanger: Bjerkreim, Egersund, Finnøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Lund, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sokndal, Sola, Stavanger, Strand, Time. Helse Fonna: Bokn, Haugesund, Karmøy, Sauda, Suldal, Tysvær, Utsira, Vindafjord.Veidistrikter, under Veiregion Vest: Sør-Rogaland veidistrikt: Bjerkreim, Eigersund, Finnøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Lund, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sokndal, Sola, Stavanger, Strand, Time. Haugaland og Sunnhordland veidistrikt: Bokn, Haugesund, Karmøy, Sauda, Suldal, Tysvær, Utsira, Vindafjord.Tidligere fogderier: Jæderen og Dalene fogderi: Bjerkreim, Egersund, Gjesdal, Hå, Klepp, Lund, Randaberg, Sandnes, Sokndal, Sola, Stavanger, Time, Ryfylke fogderi: Bokn, Finnøy, Forsand, Haugesund, Hjelmeland, Karmøy, Kvitsøy, Rennesøy, Sauda, Strand, Suldal, Tysvær, Utsira, Vindafjord.Økonomiske regioner: Egersund: Bjerkreim, Eigersund, Lund, Sokndal Stavanger/Sandnes: Finnøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Kvitsøy, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sola, Stavanger, Strand Haugesund: Bokn, Haugesund, Karmøy, Sauda, Suldal, Tysvær, Utsira, Vindafjord Jæren: Hå, Klepp, Time == Politikk == === Fylkestinget 2015-2019 === Fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 47 representanter.Fylkesordføreren er Marianne Chesak (Ap) og Fylkevarasordføreren er Arne Bergsvåg (Sp) === Ungdommens fylkesting === Ungdommens fylkesråd er fylkeskommunens medvirkningsorgan for ungdom og ble etablert 4. februar 2018. Ungdommens fylkesråd består av én representant mellom 15 og 20 år fra hver kommune i Rogaland. De tre største kommunene i fylket får i tillegg én ekstra representant. Ungdommens fylkesordfører er Solveig Vik fra Haugesund. === Stortingsrepresentanter === Rogaland har 14 stortingsrepresentanter i perioden 2017–2021: Se også Stortingsvalget 2017 i Rogaland Historisk representasjon på Stortinget fra Rogaland siden 1973: === Partioppslutning === Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Rogaland siden 1973:Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+FrP). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget. === Sittende statsråder === == Næringsvirksomhet == Rogalendingen har tre primære næringsveier: oljeindustri, mekanisk og metallurgisk industri samt betydelig jordbruk på Jæren. Stavanger er den norske «oljehovedstaden», og Norges største oljeselskap Equinor har hovedkontor i Stavanger. Flere internasjonale oljeselskaper har sitt norske hovedkontor i Stavanger/Sandnes. Også Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet holder til i Stavanger. Haugesund er fylkets største handelsby, sett i forhold til omsatte kroner per innbygger. I Sauda ligger administrasjon for en rekke kraftselskaper, blant annet hovedkontor og kontrollsenter for all produksjon av elektrisitet i Vest-Norge. Det finnes tre smelteverk i fylket, Eramet Norway i Sauda, Hydro Aluminium på Karmøy og Scana Staal på Jørpeland. Næringslivet i Rogaland går bedre enn landsgjennomsnittet, og DNB har utarbeidet en egen indeks for selskapene som kommer fra fylket, Rogalandsindeksen. === Landbruk === Rogaland er det fremste landbruksfylket i landet. Gode klimatiske forhold, et aktivt fagmiljø og lange tradisjoner er grunner for det. I fylket er det 5300 gårdsbruk. Hovedproduksjonene er melk samt kjøtt fra storfe, gris og sau. I tillegg har man òg en vesentleg produksjon av fjørfe og grønnsaker. Rogaland har mer enn 80 % av landets veksthusareal. Fylket er også et viktig fiskerifylke, med fiskerimottak både i Haugesund og Egersund. Egersund er landets største fiskemottak. Godt og vel 368 000 tonn fisk og skalldyr ble ilandført i Rogaland i 2001, til en verdi av nærmere 500 millioner kroner. Det er liten tvil om at det er Jæren som er fylkets viktigste jordbruksområde, og rundt 55 % av den totale jordbruksproduksjonen i fylket blir utført i de åtte jærkommunene. Resten er ganske likt fordelt mellom de andre regionene i fylket, med ca. 15 % i Ryfylke og i Nord-Rogaland, og om lag 11 % i Dalane. Landbruket i Rogaland har omtrent 10 000 årsverk som er direkte knyttet til primærproduksjon. Dette legger grunnlaget for en verdiskapning på hele 2,5 til 3 milliarder kroner. I tillegg kommer verdiskapningen tilknyttet industrivirksomhet slik som meieri, slakteri og liknede på omtrent 14 milliarder kroner. Dette fører til at landbruket i fylket er den største næringsgrenen etter oljeindustrien. == Samferdsel == Vestlandets første jernbane, togforbindelsen mellom Egersund og Stavanger (Jærbanen) åpnet 27. februar 1878. Anleggsarbeidet for dobbeltsporet på Jærbanen mellom Stavanger og Sandnes startet 23. oktober 2006. Arbeidet skal være ferdig i 2009. Kostnaden er på 1,8 milliarder kroner for en strekning på 14,5 km. I tillegg til utvidelsen av selve sporene, så vil også elektrisk anlegg og lignende bli modernisert. Nåværende spor og elektrisk anlegg er over 40 år gammelt. Reisetidsbesparelsen er på fire minutter, men med dobbeltspor kan togene gå i hver retning og frakte over dobbelt så mange passasjerer. I 1937 fikk Norge sin første sivile lufthavn. Kong Haakon VII foretok den offisielle åpningen av Stavanger lufthavn, Sola, som skjedde med stor festivas den 29. mai. Fra Sola er det en rekke direkteforbindelser til reisemål i inn- og utland. Kyststamveien E39 med motorvei som forbinder Stavanger og Sandnes, og fortsetter via Rennfastsambandet i form av undersjøiske tunneler mot Haugesund. Det er planlagt å bygge en 25 km lang undersjøisk tunnel under Boknafjorden og Kvitsøyfjorden mellom Harestad i Randaberg og Arsvågen i Bokn kommune. Prosjektet heter E39 Rogfast. Tunnelen vil bli verdens lengste undersjøiske tunnel og også verdens dypeste (det laveste punktet vil ligge 380 meter under havoverflaten). Fra tunnelen skal det også bygges en arm til Kvitsøy. Hurtigbåtruter og ferjeforbindelser forbinder byen til viktige næringsområder som Hjelmeland, Finnøy og Vindafjord, samt byene Sauda og Jørpeland. Kollektivtrafikken på Nord-Jæren, Høg-Jæren og Dalane administreres av Kolumbus, og bussene kjøres av Boreal Transport Sør. 1. januar 2008 ble 170 nye busser satt i trafikk på Nord-Jæren. Syv av ti busser ble erstattet av de nye. I tillegg ble en god del av rutene lagt om for å utvide tilbudet. == Kultur og severdigheter == Rogaland er kjent som «matfylket», og hvert år arrangeres Gladmatfestivalen i Stavanger. I sommerhalvåret er Rogaland et festivalfylke og inviterer blant annet til sandvolleyball, MaiJazz, Numusic, Sildajazz og Stavanger internasjonale kammermusikkfestival (ICMF). Av populære aktiviteter kan nevnes vandring, sykling, vindsurfing, basehopping, båtliv og fiske i fjord, hav og elv. Det finnes mange museer i Rogaland, blant annet Arkeologisk museum i Stavanger, Dalane folkemuseum, Jærmuseet med Vitenfabrikken, Norsk grafisk museum, Norsk hermetikkmuseum, Stavanger maritime museum, Den kombinerede Indretning, Det norske utvandrersenteret, Karmsund folkemuseum, Kunstmuseet Haugesund Billedgalleri, Nordvegen Historiesenter, Norsk barnemuseum, Norsk Oljemuseum, Telemuseet i Stavanger, Stavanger kunstmuseum, Ryfylkemuseet, Stavanger museum, Sauda museum, Industriarbeidermuseet og Utstein kloster. Andre severdigheter er Kongeparken, Byrkjedalstunet, Prekestolen, Lysefjorden og Lysefjord-området, Avaldsnes-området, Skudeneshavn, Sverd i fjell, Solspeilet, Rogaland Arboret og Sogndalstrand. Mange kjente forfattere kommer fra Rogaland, blant andre Arne Garborg, Kjartan Fløgstad, Rasmus Løland, Alfred Hauge, Alexander Kielland, Sigbjørn Obstfelder, Tor Obrestad, Bjørn Ingvaldsen, Tore Renberg, Arild Rein, Sigmund Jensen og Rune Salvesen. Komponisten Fartein Valen var fra Stavanger. == Dialekt == == Se også == Distrikter i Norge Vestlandet Liste over innsjøer i Rogaland == Referanser == == Litteratur == Alf Aadnøy, red. (1979). Bygd og by i Norge: Rogaland. Stavanger: Gyldendal Norsk Forlag. ISBN 82-05-10968-0. Hanne Thomsen, red. (2003). Rogaland. Historien. Landskapet. Menneskene. Kulturen. Stavanger: Wigestand forlag. ISBN 82-91370-48-6. Edgar Hovland, Hans Eyvind Næss, red. (1987). Fra Vistehola til Ekofisk. Rogaland gjennom tidene. 1 og 2. Stavanger: Universitetsforlaget. ISBN 82-00-07844-2. Tor Obrestad (2004). Den lengste historia. Rogaland 10 000 f.Kr - 1350 e.Kr. Stavanger: Wigestand forlag. ISBN 82-91370-88-5. == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Rogaland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Detaljerte kart over fylkets kommuner
|fylkesordførerår=2019
518
https://no.wikipedia.org/wiki/Radiob%C3%B8lger
2023-02-04
Radiobølger
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Elektromagnetisk stråling', 'Kategori:Observasjonsastronomi']
Radiobølger er elektromagnetiske bølger med bølgelengde fra over 10 000 meter til 1 millimeter. Radiobølger benyttes til trådløs overføring av informasjon. En radiobølge blir laget når et elektron akselererer med en frekvens som ligger innenfor radiofrekvensdelen av det elektromagnetiske spekter. Når en radiobølge går gjennom en ledning, forårsaker denne en elektrisk spenning som kan bli omformet til lyd eller andre signaler som inneholder informasjon. Det aller første budskapet som ble overført ved radiobølger over Atlanterhavet ble ført tvers over i 1901. Det var Guglielmo Marconi fra Italia som fikk til å kommunisere ved hjelp av radiobølger. Radiobølger er elektromagnetiske bølger brukt i blant annet trådløs kommunikasjon, navigasjon og radar. Ikke alle bølgelengder er egnede for slike formål, og ordet radiobølge brukes vanligvis om elektromagnetiske bølger med bølgelengde mellom 1 mm og 20 km. Dette tilsvarer frekvenser mellom 15 000 Hz og 200 GHz.
Radiobølger er elektromagnetiske bølger med bølgelengde fra over 10 000 meter til 1 millimeter. Radiobølger benyttes til trådløs overføring av informasjon. En radiobølge blir laget når et elektron akselererer med en frekvens som ligger innenfor radiofrekvensdelen av det elektromagnetiske spekter. Når en radiobølge går gjennom en ledning, forårsaker denne en elektrisk spenning som kan bli omformet til lyd eller andre signaler som inneholder informasjon. Det aller første budskapet som ble overført ved radiobølger over Atlanterhavet ble ført tvers over i 1901. Det var Guglielmo Marconi fra Italia som fikk til å kommunisere ved hjelp av radiobølger. Radiobølger er elektromagnetiske bølger brukt i blant annet trådløs kommunikasjon, navigasjon og radar. Ikke alle bølgelengder er egnede for slike formål, og ordet radiobølge brukes vanligvis om elektromagnetiske bølger med bølgelengde mellom 1 mm og 20 km. Dette tilsvarer frekvenser mellom 15 000 Hz og 200 GHz. == Se også == Radio
[og FM-modulerte] radiobølger.
519
https://no.wikipedia.org/wiki/Radioaktivitet
2023-02-04
Radioaktivitet
['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst', 'Kategori:Kjernefysikk', 'Kategori:Stråling']
Radioaktivitet beskriver spontane omdanninger i atomkjerner. I slike omdanninger frigjøres energi som stråling. Radioaktivitet er en tilfeldig prosess. Hele atomet er med i prosessen fordi kjerneomdanningene også kan påvirke atomskallets struktur og føre til utsendelse av elektroner, fotoner eller begge deler. Atomene er oppdelt i «nuklider». En nuklide er en gruppe av atomer som har et bestemt antall protoner og nøytroner i kjernen. Ustabile nuklider som omdannes til stabile eller ustabile datternuklider kalles radionuklider. Omdanningen resulterer i en annen nuklide eller i omdanning til en lavere energitilstand for samme nuklide. Det franske nasjonale måleinstituttet LNHB vedlikeholder opplysninger om alle radionuklider. Størrelser som brukes til å beskrive radioaktivitet er omdanningskonstanten, halveringstid, aktivitet og luftkerma-konstanten. Aktivitet til de forskjellige radionuklidene måles blant annet med metoden trippel til dobbel koinsidensteller (TDCR). Omdanningskonstanten, λ, for en radionuklide i en bestemt energitilstand er forholdet mellom -dN/N og dt, der -dN/N er midlere endring av brøkdelen i antall nuklider i den bestemte energitilstanden på grunn av spontan kjerneomdanning i tidsintervallet dt; λ=-dN/N/(dt). Enheten for λ er s−1. Halveringstiden T1/2= (ln 2)/λ er den midlere tiden det tar for radionuklider i en bestemt energitilstand å avta til halvparten av det opprinnelige antall. Ved tid t vil antall radionuklider være N=N0e-λt, der N0 er antall radionuklider ved t=0. Aktiviteten, A, til en mengde av en radionuklide i en bestemt energitilstand ved en bestemt tid er forholdet mellom -dN og dt, der dN er gjennomsnittlig endring i antallet nuklider i den bestemte energitilstanden på grunn av spontan kjerneomdanning i tidsintervallet dt; A=-dN/dt. Enheten for aktivitet er becquerel (Bq). A er også lik produktet av omdanningskonstanten, λ, og antall nuklider, N, for denne tilstanden; A= λN. Luftkerma-konstanten, Γδ, for en radionuklide som sender ut fotoner i luft er forholdet mellom og A, der er luftkermaraten fra fotoner med energi større enn δ, i avstand l i vakuum fra en punktkilde av denne nukliden med aktivitet A. Luftkerma-konstanten har enhet m2Jkg−1, men kan også uttrykkes ved Gy og Bq; m2GyBq−1s−1. Fotonene dannes ved gammastråling, karakteristisk røntgen eller intern bremsestråling. Radioaktivitet kalles det fenomenet at atomkjerner henfaller (omdannes) og sender ut ioniserende stråling i form av partikler og/eller elektromagnetisk stråling under denne prosessen. Ved radioaktiv omdanning sendes ioniserende stråling ut i form av alfastråling, betastråling eller elektromagnetisk stråling som i denne sammenhengen ofte blir kalt gammastråling. På grunn av stråle/partikkel-dualiteten kan man omtale stråling som spesifikke partikler. Strålingen oppstår ved at ustabile atomkjerner spaltes til andre grunnstoffer og avgir overflødig energi i utsendte partikler. Alfastråling består av heliumkjerner (4He2+ med to protoner og to nøytroner) i høy hastighet. Rekkevidden av alfastråling i luft er 2 – 10 centimeter, i vann og biologisk vev noen hundredels millimeter, og stanses av papir, men har høy energi og kan være svært ødeleggende hvis de radioaktive atomene befinner seg inni kroppen. Betastråling består av elektroner (e- eller β-) eller positroner (e+ eller β+) i høy hastighet. Rekkevidden i vann og vev er typisk ½ cm, men energien er lavere enn i alfa- eller gammastråling. Siden positronet er elektronets antipartikkel, vil et positron i den virkelige verden alltid kollidere med et elektron og de to forsvinner, og de sender ut to identiske fotoner i hver sin retning. Gammastråling er høyenergisk elektromagnetisk stråling, fotoner (γ), som dannes ved endringer i atomkjerners energinivåer. Gammastråling kan ha høyere energi enn røntgenstråling, som dannes ved endringer i elektroners energinivåer. Gammastrålingen er den mest gjennomtrengende av de vanlige stråletypene, ca. ½ m i vann og vev, men har lavere energi pr. partikkel enn de øvrige. Med partikkel menes i denne sammenheng foton.SI-enheten for aktivitet er becquerel (Bq), der 1 Bq tilsvarer et henfall pr. sekund. Aktivitet kan bli oppgitt i kilobecquerel (1 kBq = 1000 Bq) eller megabecquerel (1 MBq = 1 000 000 Bq). En eldre og nå forlatt måleenhet er curie (Ci), der 1 Ci = 3,7×1010 Bq, eller 1 Ci = 37 GBq. Som skjerming rundt kraftige strålingskilder brukes bly, stål eller andre tunge materialer. Tidligere kunne også utarmet uran bli brukt i spesielle tilfeller.
Radioaktivitet beskriver spontane omdanninger i atomkjerner. I slike omdanninger frigjøres energi som stråling. Radioaktivitet er en tilfeldig prosess. Hele atomet er med i prosessen fordi kjerneomdanningene også kan påvirke atomskallets struktur og føre til utsendelse av elektroner, fotoner eller begge deler. Atomene er oppdelt i «nuklider». En nuklide er en gruppe av atomer som har et bestemt antall protoner og nøytroner i kjernen. Ustabile nuklider som omdannes til stabile eller ustabile datternuklider kalles radionuklider. Omdanningen resulterer i en annen nuklide eller i omdanning til en lavere energitilstand for samme nuklide. Det franske nasjonale måleinstituttet LNHB vedlikeholder opplysninger om alle radionuklider. Størrelser som brukes til å beskrive radioaktivitet er omdanningskonstanten, halveringstid, aktivitet og luftkerma-konstanten. Aktivitet til de forskjellige radionuklidene måles blant annet med metoden trippel til dobbel koinsidensteller (TDCR). Omdanningskonstanten, λ, for en radionuklide i en bestemt energitilstand er forholdet mellom -dN/N og dt, der -dN/N er midlere endring av brøkdelen i antall nuklider i den bestemte energitilstanden på grunn av spontan kjerneomdanning i tidsintervallet dt; λ=-dN/N/(dt). Enheten for λ er s−1. Halveringstiden T1/2= (ln 2)/λ er den midlere tiden det tar for radionuklider i en bestemt energitilstand å avta til halvparten av det opprinnelige antall. Ved tid t vil antall radionuklider være N=N0e-λt, der N0 er antall radionuklider ved t=0. Aktiviteten, A, til en mengde av en radionuklide i en bestemt energitilstand ved en bestemt tid er forholdet mellom -dN og dt, der dN er gjennomsnittlig endring i antallet nuklider i den bestemte energitilstanden på grunn av spontan kjerneomdanning i tidsintervallet dt; A=-dN/dt. Enheten for aktivitet er becquerel (Bq). A er også lik produktet av omdanningskonstanten, λ, og antall nuklider, N, for denne tilstanden; A= λN. Luftkerma-konstanten, Γδ, for en radionuklide som sender ut fotoner i luft er forholdet mellom og A, der er luftkermaraten fra fotoner med energi større enn δ, i avstand l i vakuum fra en punktkilde av denne nukliden med aktivitet A. Luftkerma-konstanten har enhet m2Jkg−1, men kan også uttrykkes ved Gy og Bq; m2GyBq−1s−1. Fotonene dannes ved gammastråling, karakteristisk røntgen eller intern bremsestråling. Radioaktivitet kalles det fenomenet at atomkjerner henfaller (omdannes) og sender ut ioniserende stråling i form av partikler og/eller elektromagnetisk stråling under denne prosessen. Ved radioaktiv omdanning sendes ioniserende stråling ut i form av alfastråling, betastråling eller elektromagnetisk stråling som i denne sammenhengen ofte blir kalt gammastråling. På grunn av stråle/partikkel-dualiteten kan man omtale stråling som spesifikke partikler. Strålingen oppstår ved at ustabile atomkjerner spaltes til andre grunnstoffer og avgir overflødig energi i utsendte partikler. Alfastråling består av heliumkjerner (4He2+ med to protoner og to nøytroner) i høy hastighet. Rekkevidden av alfastråling i luft er 2 – 10 centimeter, i vann og biologisk vev noen hundredels millimeter, og stanses av papir, men har høy energi og kan være svært ødeleggende hvis de radioaktive atomene befinner seg inni kroppen. Betastråling består av elektroner (e- eller β-) eller positroner (e+ eller β+) i høy hastighet. Rekkevidden i vann og vev er typisk ½ cm, men energien er lavere enn i alfa- eller gammastråling. Siden positronet er elektronets antipartikkel, vil et positron i den virkelige verden alltid kollidere med et elektron og de to forsvinner, og de sender ut to identiske fotoner i hver sin retning. Gammastråling er høyenergisk elektromagnetisk stråling, fotoner (γ), som dannes ved endringer i atomkjerners energinivåer. Gammastråling kan ha høyere energi enn røntgenstråling, som dannes ved endringer i elektroners energinivåer. Gammastrålingen er den mest gjennomtrengende av de vanlige stråletypene, ca. ½ m i vann og vev, men har lavere energi pr. partikkel enn de øvrige. Med partikkel menes i denne sammenheng foton.SI-enheten for aktivitet er becquerel (Bq), der 1 Bq tilsvarer et henfall pr. sekund. Aktivitet kan bli oppgitt i kilobecquerel (1 kBq = 1000 Bq) eller megabecquerel (1 MBq = 1 000 000 Bq). En eldre og nå forlatt måleenhet er curie (Ci), der 1 Ci = 3,7×1010 Bq, eller 1 Ci = 37 GBq. Som skjerming rundt kraftige strålingskilder brukes bly, stål eller andre tunge materialer. Tidligere kunne også utarmet uran bli brukt i spesielle tilfeller. == Konserveringslover == I radioaktivt henfal, i likhet med andre nukleære reaksjoner må visse konserveringslover bli oppfylt. For en generell reaksjon: X 1 + X 2 ⟶ X 3 + X 4 {\displaystyle {\ce {X_1 {+}X_2->X_3 {+}X_4}}} Må følgende konserveringslover bli oppfylt: a) Den totale energien i systemet må bli bevart: E 1 + E 2 = E 3 + E 4 {\displaystyle E_{1}{+}E_{2}=E_{3}{+}E_{4}} hvor E inkluderer alle former for energi: masse energi, kinetisk energi, elektrostatisk energi, etc. b) Det lineære momentet må bli bevart: p = m ν {\displaystyle p=m\nu } dermed vil dette gi oss p 1 + p 2 = p 3 + p 4 {\displaystyle p_{1}{+}p_{2}=p_{3}{+}p_{4}} Relasjonen mellom kinetisk energi ( E k i n {\displaystyle E_{kin}} ) og det lineære momentet blir: E k i n = p 2 2 m {\displaystyle E_{kin}={p^{2} \over 2m}} c) Den totale ladningen (protoner og elektroner) til systemet må bli bevart: Z 1 + Z 2 = Z 3 + Z 4 {\displaystyle Z_{1}+Z_{2}=Z_{3}+Z_{4}} her er ladning i elektron enheter d) Massetallet (antallet nukleoner) må bli bevart: A 1 + A 2 = A 3 + A 4 {\displaystyle A_{1}+A_{2}=A_{3}+A_{4}} e) Det totale angulære momentet ( p I {\displaystyle p_{I}} ) må bli bevart: ( p I ) 1 + ( p I ) 2 = ( p I ) 3 + ( p I ) 4 {\displaystyle (p_{I})_{1}+(p_{I})_{2}=(p_{I})_{3}+(p_{I})_{4}} Siden det eksisterer to typer angulært moment, et på grunn av orbitalbevegelse av de individuelle nukleonene, og det andre på grunn av internt spinn av nukleoner (internt angulært moment), kan det også skrives som: Δ I = I 3 + I 4 − I 1 − I 2 {\displaystyle \Delta I=I_{3}+I_{4}-I_{1}-I_{2}} == Referanser == == Se også == Grunnstoffliste Isotop Isotoptabell Karbondatering Kjernekraft PET Røykvarsler SPECT Tsjernobylulykken == Eksterne lenker == Det internasjonale kontoret for vekt og mål (BIPM) Miljøstatus i Norge: Radioaktiv forurensning Miljøstatus i Norge: Stråling Radioaktiv stråling - Livgiver og dødbringer - artikkel fra forskning.no 22.3.11 Fakta om alle radionukider hos LNHB. Måling av aktivitet foregår med metoden trippel til dobbel koinsidensteller (TDCR)
Radioaktivitet beskriver spontane omdanninger i atomkjerner. I slike omdanninger frigjøres energi som stråling.
520
https://no.wikipedia.org/wiki/Richard_Stallman
2023-02-04
Richard Stallman
['Kategori:Alumni fra Harvard University', 'Kategori:Alumni fra MIT', 'Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fri programvare', 'Kategori:Fødsler 16. mars', 'Kategori:Fødsler i 1953', 'Kategori:Hackere', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra New York City', 'Kategori:Personer i databransjen', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
Richard Matthew Stallman (født 16. mars 1953) er en amerikansk programvareutvikler og fri programvare-forkjemper. Han er best kjent som grunnleggeren av GNU-prosjektet og Free Software Foundation, som mannen bak programvarelisenser som GNU General Public License og som opphavsmannen til teksteditoren Emacs, GNU C Compiler (GCC) og GNU Debugger (GDB).
Richard Matthew Stallman (født 16. mars 1953) er en amerikansk programvareutvikler og fri programvare-forkjemper. Han er best kjent som grunnleggeren av GNU-prosjektet og Free Software Foundation, som mannen bak programvarelisenser som GNU General Public License og som opphavsmannen til teksteditoren Emacs, GNU C Compiler (GCC) og GNU Debugger (GDB). == Oppvekst == Stallman vokste opp i den vestre delen av New York, hvor hans far jobbet innen trykkeribransjen og moren som lærer. I et intervju med forfatteren Michael Gross i 1999 beskrev Stallman selv sin barndom og oppvekst som en turbulent periode fylt med motsetninger mellom ham selv, lærerne og de andre elevene. […] I went to public school for six years, and then I went to private school for five years, and then I went to a public school again. I was a discipline problem. I was very upset and miserable, and kids used to tease me, and it would make me enraged. I never believed that adults were entitled to give me orders. I considered them to be like any other kind of tyrant; they just had power... Tross sine holdninger, både introvert og til tider narsissistisk i forhold til menneskene rundt ham, var han en intelligent gutt, noe også privatlæreren hans merket seg. Det var spesielt på fagområdene fysikk og matematikk han utmerket seg (til tross for at han fikk toppkarakterer også i flere andre fag). Det er også verdt å merke seg at Stallman skrev programkode på papir før han fikk tilgang til en datamaskin. I 1965, tolv år gammel, fikk han utlevert en kopi av manualen til datamaskinen IBM 7094 og skrev sitt første program; en preprosessor for IBM 7094-maskinen i programmeringsspråket PL/I. == Studietid og MIT == I 1970 påbegynte han sine studier ved Harvard, hvor han konsentrerte seg om matematikk og fysikk, til tross for sine programmeringskunnskaper. Forkjærligheten for programmering var allikevel en sterk drivkraft i Stallmans liv. Nettopp denne drivkraften førte ham til AI-laboratoriet ved Massachusetts Institute of Technology sommeren 1971. Det hele begynte med en henvendelse fra Stallman om å få se på dokumentasjonen til datamaskinen PDP-10, noe som førte til at han ble tilbudt sommerjobb ved laben. Senere ble Stallman permanent knyttet til MIT, et arbeidsforhold som skulle vare i ti år. […] We did not call our software “free software,” because that term did not yet exist; but that is what it was. Whenever people from another university or a company wanted to port and use a program, we gladly let them. If you saw someone using an unfamiliar and interesting program, you could always ask to see the source code, so that you could read it, change it, or cannibalize parts of it to make a new program… AI-laben ved MIT ble et sted der Stallman kunne være med likemenn, der de kontinuerlig jobbet med å forbedre operativsystemet ITS (Incompatible Timesharing System). I denne perioden kom han til han at det å kunne dele, da spesielt kildekode og datarelatert kunnskap, var en urokkelig kilde til utvikling. Tidlig på 1980-tallet førte en rekke hendelser at Stallman kom til å velge sin egen vei. Det begynte med at datamaskinene som ble brukt på AI-laben ikke lenger brukte Incompatible Timesharing System, men heller en proprietær versjon, som hindret innsyn i kildekoden. Dette gjorde at Stallman og andre startet et eget selskap, LMI (Lisp Machine Inc), som de beskrev som et «hacker company». LMI skulle arbeide med datamaskiner som hovedsakelig skulle kjøre programmeringsspråket LISP, men prosjektet mislyktes blant annet fordi det konkurrerende selskapet Symbolics ansatte alle de beste hodene fra MIT-miljøet slik at miljøet gikk i oppløsning. Samtidig gikk PDP-10-maskinene ut av produksjon, noe som gjorde at Incompatible Timesharing System ble overflødig. Dette førte ifølge Stallman til at 15 års arbeid gikk opp i røyk. == GNU-prosjektet og GNU/Linux == Som et svar på de proprietære operativsystemene, og på grunn av det Stallman selv omtaler som Symbolics' «destruksjon av hackermiljøet» ved MIT, startet han fri programvare-bevegelsen i 1983. Da ble GNU-prosjektet født, som et åpent operativsystem som skulle gi brukerne full frihet til å bruke, modifisere og distribuere systemet som de ønsket. GNU – et akronym for «GNU is Not Unix» (GNU er ikke Unix) – var som navnet antyder inspirert av det proprietære operativsystemet Unix, selv om Stallman selv hadde liten erfaring med dette systemet. Stallman innså også at GNU måtte ledsages av en rekke verktøy som blant annet en teksteditor og en kompilator om systemet skulle bli en suksess. I januar 1984 sa han derfor opp stillingen ved MIT, men fikk likevel beholde tilgangen til MITs maskiner og andre fasiliteter. Stallman begynte nå å arbeide for fullt med GNU, og den første komponenten som ble klar var GNU Emacs. I 1984 påbegynte han utviklingen av kompilatorsamlingen GCC. GCC oversetter programkode fra programmeringsspråket C til maskinkode, noe som var en nødvendighet for å utvikle frie programmer til det nye operativsystemet. GCC ble raskt populær, og ble av mange ansett som en av de bedre kompilatorene. De neste årene ble flere andre GNU-komponenter klare, og snart manglet bare den såkalte kjernen i GNU-systemet. Denne biten var nødvendig for at GNU skulle bli et fullverdig operativsystem, og Stallman og resten av GNU-hackerne begynte arbeidet med GNU Hurd. Samtidig hadde den finske dataingeniøren Linus Torvalds begynt utviklingen av en operativsystemkjerne. Denne kjernen, kalt Linux, kom på starten av 1990-tallet, og ble utgitt som fri programvare. Dette gjorde at Linux kunne kombineres med GNU-verktøyene til det frie operativsystemet GNU/Linux (i dagligtalen ofte omtalt bare som «Linux»), noe som langt på vei oppfylte Stallmans visjon. == Free Software Foundation == Free Software Foundation (FSF) ble opprettet i 1984 av Stallman som et styringsorgan for finansiering og utvikling av fri programvare. I 1989 kom FSF med GNU General Public License, en programvarelisens som skulle sørge for utbredelsen og beskyttelsen av fri programvare. Stallman og FSF definerer fri programvare gjennom «de fire friheter»: Friheten til å kjøre programmet, uansett hensikt (frihet 0). Friheten til å studere hvordan programmet virker, og tilpasse det til dine behov (frihet 1). Friheten til å redistribuere kopier så du kan hjelpe din neste (frihet 2). Friheten til å forbedre programmet, og gi det ut med dine forbedringer til offentlig eie, slik at hele samfunnet kan få utbytte (frihet 3).Disse fire frihetene er essensielle for Stallman. I boken Free Software Free Society utdyper han hva fri programvare er: «'Fri programvare' handler om frihet, ikke om pris. For å forstå konseptet må du tenke på 'frihet' som i 'ytringsfrihet', ikke på frihet som i 'gratis øl' (engelsk: free beer). Fri programvare handler om brukernes frihet til å kjøre, distribuere, studere, endre og forbedre programvaren. Mer presist handler det om de fire frihetene […].».I september 2019 trakk Stallman seg fra stillingene ved MITs laboratorium for vitenskap og kunstig intelligens CSAIL (Computer Science and Artificial Intelligence Laboratory) og Free Software Foundation på grunn av kritikk han ble utsatt for blant annet på grunn av kommentarer han kom med om Jeffrey Epstein-saken. == Foredragsvirksomhet == Stallman har de senere årene trappet ned på selve programvareutviklingen, og reiser nå verden rundt for å utbre budskapet om fri programvare. Han besøkte Norge i november 1998 og september 2004, og holdt en rekke foredrag rundt om i landet. 17. februar 2005 holdt han et foredrag på NTNU i Trondheim. Også i februar 2009 var han i Norge, og holdt foredrag i Bergen og Oslo. == Se også == Copyleft == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Mate-URL (en) Richard Stallman – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Richard Stallman – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) Richard M. Stallman på Internet Movie Database (en) Richard M. Stallman på AllMovie (en) Richard M. Stallman hos The Movie Database (en) Richard M. Stallman på Discogs (en) Richard M. Stallman på Discogs (en) Richard M. Stallman på MusicBrainz (en) Richard M. Stallman på Songkick (en) Richard M. Stallman på Last.fm (en) GNU (en) Free Software Foundation
Richard Matthew Stallman (født 16. mars 1953) er en amerikansk programvareutvikler og fri programvare-forkjemper.
521
https://no.wikipedia.org/wiki/Rune_Olijnyk
2023-02-04
Rune Olijnyk
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 1992', 'Kategori:Deltakere under Ski-VM 1991', 'Kategori:Fødsler 27. desember', 'Kategori:Fødsler i 1968', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske skihoppere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skihoppere under Vinter-OL 1992']
Rune Olijnyk (født 27. desember 1968 i Lørenskog) er en norsk tidligere skihopper som tok sølv i stor bakke under VM i Val di Fiemme i 1991, i tillegg til en fjerdeplass i laghopp sammen med Espen Bredesen, Kent Johanssen og Jon Inge Kjørum. I OL 1992 fikk han en 7.-plass i laghopp. Han vant NM-gull i laghopp i 1992, og sølv i 1991. Dessuten fikk han tredjeplass i liten bakke i 1990, 1991 og 1992. Etter endt karriere som skihopper, har Olijnyk jobbet i Oslo Sporveier som T-banefører og instruktør.
Rune Olijnyk (født 27. desember 1968 i Lørenskog) er en norsk tidligere skihopper som tok sølv i stor bakke under VM i Val di Fiemme i 1991, i tillegg til en fjerdeplass i laghopp sammen med Espen Bredesen, Kent Johanssen og Jon Inge Kjørum. I OL 1992 fikk han en 7.-plass i laghopp. Han vant NM-gull i laghopp i 1992, og sølv i 1991. Dessuten fikk han tredjeplass i liten bakke i 1990, 1991 og 1992. Etter endt karriere som skihopper, har Olijnyk jobbet i Oslo Sporveier som T-banefører og instruktør. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Rune Olijnyk – Olympedia (en) Rune Olijnyk – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Rune Olijnyk – FIS (skihopping)
Rune Olijnyk (født 27. desember 1968 i Lørenskog) er en norsk tidligere skihopper som tok sølv i stor bakke under VM i Val di Fiemme i 1991, i tillegg til en fjerdeplass i laghopp sammen med Espen Bredesen, Kent Johanssen og Jon Inge Kjørum.
522
https://no.wikipedia.org/wiki/R%C3%B8d_Valgallianse
2023-02-04
Rød Valgallianse
['Kategori:1973 i Norge', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kommunisme i Norge', 'Kategori:Politiske partier etablert i 1973', 'Kategori:Politiske partier nedlagt i 2007', 'Kategori:Rød Valgallianse', 'Kategori:Rødt', 'Kategori:Tidligere politiske partier i Norge']
Rød Valgallianse (RV) var et norsk politisk parti 1973–2007. Den 11. mars 2007 ble RV nedlagt, da de sammen med AKP, Rød Ungdom og partiløse omdannet seg til partiet Rødt. Rødt måtte likevel stille under RV-navnet ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2007, da stiftelsen av det nye partiet skjedde for seint til at valgloven tillot navneendring eller registrering av et nytt parti før valget.
Rød Valgallianse (RV) var et norsk politisk parti 1973–2007. Den 11. mars 2007 ble RV nedlagt, da de sammen med AKP, Rød Ungdom og partiløse omdannet seg til partiet Rødt. Rødt måtte likevel stille under RV-navnet ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2007, da stiftelsen av det nye partiet skjedde for seint til at valgloven tillot navneendring eller registrering av et nytt parti før valget. == Historie == Rød Valgallianse (RV) ble grunnlagt i 1973 som valgfronten til Arbeidernes kommunistparti (marxist-leninistene), etter at AKP(m-l) ble nektet å stille til valg som del av Sosialistisk Valgforbund og også nektet å stille under navnet AKP av kommunaldepartementet. En del av de aktive i RV var ikke medlemmer av AKP(m-l), men det var AKP(m-l) som drev all regulær partivirksomhet, mens RV bare fungerte i forbindelse med valgkamp. AKPs leder var automatisk RVs leder. I 1975 fikk RV sine første kommunestyrerepresentanter i Tromsø, Oslo, Trondheim og Odda. Ved valget i 1979 opplevde RV betydelig framgang, og det oppsto et behov for større grad av lokal organisering rundt kommune- og fylkestingsrepresentantene. Mange RV-ere, både i og utenfor AKP(m-l), ønsket nå et klarere skille mellom de to organisasjonene, samt egen medlemsorganisering i RV. Samme året, i 1979, fikk også RV sin første egne leder, Hilde Haugsgjerd. Det ble også etablert en landsledelse i RV, bestående av kommunestyrerepresentantene. Ved landsmøtet i 1987 skjedde det en viktig forandring i RV. Etter mye diskusjon, ble alle AKPs formelle rettigheter i RV, forutenom eiendomsretten til navnet, fjernet. Allikevel tiltok uenightene innad i den revolusjonære bevegelsen. Dette hadde sin årsak både i interne organisatoriske problemer, men også ytre faktorer som Berlinmurens fall og kinesiske myndigheters knusing av demonstrantene på Den himmelske freds plass i Beijing. Dette til tross for at det var lenge siden AKP og RV hadde hyllet Kina som foregangsland og partiene aldri hadde støttet Sovjetunionen eller østblokk-satellittene. På landsmøtet i 1990 gikk AKP inn for at RV skulle være et selvstendig parti uten formell tilknytning til AKP. I 1991 strøk RV alle formuleringene i vedtektene som omhandlet forholdet til AKP, og ble et fullt ut selvstendig parti med vanlig medlemsorganisering. Ved stortingsvalget 1989 hadde RV samarbeidet med NKP under navnet Fylkeslistene for miljø og solidaritet, uten særlig suksess. Men på begynnelsen av 90-tallet opplevde RV framgang, og ved valget i 1993 kom Erling Folkvord inn på Stortinget fra Oslo. Ved valget i 1997 opplevde RV markant framgang nasjonalt, men mistet Oslo-mandatet med en margin på 600 stemmer. Til tross for optimisme før valget i 2001 klarte RV heller ikke da å komme inn på Stortinget, enda partiet hadde gode sjanser i Oslo og Hordaland. Selv om RV fra 1991 var basert på individuelt medlemskap, var det et særtrekk ved RV at partiet tillot medlemmer av andre partier og grupperinger å delta i partiarbeidet. Blant partiene og grupperingene som støttet opp om RV kan nevnes AKP, Arbeidermaktgruppa, Revolusjonært Forbund, ML-gruppa Revolusjon og Forbundet Internasjonalen. Ved stortingsvalget 2005 argumenterte RV for at det trengtes en opposisjon fra venstre på Stortinget når de rød-grønne partiene kom til makta. RV klarte allikevel ikke å oppnå representasjon på Stortinget eller noen framgang i oppslutning av betydning. I 2005 sendte RVs landsmøte en henvendelse til AKP med henblikk på sammenslåing av de to partiene. Ønsket om sammenslåing ble begrunnet med at de politiske forskjellene var små, og at den politiske situasjonen krevde samling rundt et nytt og mer slagkraftig parti. AKPs landsmøte i 2006 ønsket initiativet fra RV velkommen, og den 11. mars 2007 ble RV og AKP nedlagt, og partiet Rødt stiftet. De fleste medlemmene ble med i det nye partiet, men en gruppe utbrytere startet organisasjonen Kommunistisk Plattform. Denne hadde som mål å danne et nytt kommunistparti, og initiativtakerne hadde bakgrunn fra ML-gruppa Revolusjon, Noregs Kommunistiske Studentforbund og et lite mindretall i AKP. == Partiledere == == Parlamentarisk leder == == Valghistorikk == == Referanser ==
MarxismeDemokratisk sosialisme (fra 1991)Sosialistisk feminisme
523
https://no.wikipedia.org/wiki/Gnist_(tidsskrift)
2023-02-04
Gnist (tidsskrift)
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Forlag etablert i 1994', 'Kategori:Kommunisme i Norge', 'Kategori:Norske forlag', 'Kategori:Norske tidsskrifter', 'Kategori:Publikasjoner etablert i 1969', 'Kategori:Rødt', 'Kategori:Sosialisme']
Gnist (tidligere Røde Fane og Rødt!) er et norsk marxistisk tidsskrift, utgitt av Forlaget Rødt. Det utkommer med fire ordinære nummer i året. Redaktøren velges av landsstyret i Rødt, men er ikke underlagt politisk styring utover dette. Fra 1993 til 2016 var Erik Ness redaktør. Ingrid Baltzersen overtok redaktørvervet fra og med nummer 1, 2017.
Gnist (tidligere Røde Fane og Rødt!) er et norsk marxistisk tidsskrift, utgitt av Forlaget Rødt. Det utkommer med fire ordinære nummer i året. Redaktøren velges av landsstyret i Rødt, men er ikke underlagt politisk styring utover dette. Fra 1993 til 2016 var Erik Ness redaktør. Ingrid Baltzersen overtok redaktørvervet fra og med nummer 1, 2017. == Forlaget Rødt == Forlaget Rødt er organisert som en forening, registrert i Brønnøysundregisteret.Forlaget har siden 1994 fungert som først AKPs, senere Rødts, forlag. Det har fokusert på marxistisk teori og aktuelle politiske saker og står bak både originalverk, nyutgivelser og oversettelser. Blant annet Erling Folkvord, Kjersti Ericsson og Torstein Dahle har gitt ut bøker på Forlaget Rødt, og blant de oversatte bøkene finnes titler av Michael Lebowitz, John Bellamy Foster, Ben Fine og kollektivet Research Unit for Political Economy. Forlaget har gitt ut en egen oversettelse av Det kommunistiske manifest av Karl Marx og Friedrich Engels. I januar 2018 kommer en nyoversettelse av andre bok av Marx' Kapitalen. Forlaget har liksom tidsskriftet et autonomt forhold til partiet. == Historie == Bladet ble opprinnelig etablert i mars 1969, under navnet Røde Fane. Det ble startet av medlemmer av Norges Kommunistiske Parti (NKP) som var i opposisjon til partiledelsen, og utgiver for første nummer var «NKPs opplysningsutvalg for Oslo og Akershus». For nummer 2 var utgiver «Østkanten, Lambertseter og Manglerud lag av NKP, og Kristiansand Kommunistiske Ungdomslag». Fra nr 1 1970 hadde man også «støtte fra Lillehammer Kommunistisk Ungdom». Utgave nr. 3 1970 ble utgitt av «Marxist-Leninistene i NKP», mens bladet fra nr. 4 1970 var organ for Marxist-Leninistisk Front (MLF), en fraksjon som ble ekskludert fra NKP. MLF samarbeidet i en kort periode med Marxist-leninistiske grupper (MLG) om å stifte et nytt kommunistparti, men samarbeidet havarerte i 1972. Et mindretall i MLF, ledet av Georg Vaagen og Svein Johnsen, valgte da å støtte MLG, og organisasjonen ble splittet. Begge MLF-grupperingene ga deretter ut «sitt» Røde Fane, slik at det i mange år kom ut to ulike blader med samme navn. Flertallets utgave ble fra nummer 1, 1973 organ for det nystiftede Kommunistisk Arbeiderforbund (KA), som hadde utspring i MLF. KAs Røde Fane fortsatte å eksistere gjennom hele 1970-tallet, men med lavt opplag og etter hvert stadig mindre betydning.Mindretallets utgave vokste og utviklet seg til et teoretisk tidsskrift for ml-bevegelsen: Det ble fra AKP(m-l)s stiftelse partiets blad. AKPs Røde Fane ble utgitt seks ganger årlig i A5-format fram til 1979. Da gikk det over til et større format, tilnærmet A4.I 2005 skiftet AKP(m-l)s utgave navn til Rødt!. I 2006 ble bladet medlem av Norsk Tidsskriftforening. Da AKP og Rød Valgallianse slo seg sammen og stiftet det nye partiet Rødt i 2007, ble tidsskriftet overført til det nye partiet. I 2017 endret bladet igjen navn, denne gang til Gnist. === Srebrenica-massakren === I 2009 oversatte Rødt! et hefte med tittelen «Oppstykkinga av Jugoslavia». Det ble av redaksjonen omtalt som «et grundig oppgjør med den massive vestlige propagandaen». I heftet, tidligere utgitt av det amerikanske tidsskriftet Monthly Review, antyder forfatterne David S. Herman og David Peterson blant annet at omfanget av Srebrenica-massakren har vært kraftig overdrevet, samtidig som omfanget av den kroatiske massakren i Krajina ble nedtonet. Dette avfødte anklager om at tidsskriftet, og i sin tur også partiet Rødt, sto for en benektelse av massakrene, noe Rødts leder Torstein Dahle avviste. På lederplass i neste nummer hevdet Rødt! at artikkelen var skrevet for å nyansere bildet av Bosnia-krigen, og for å problematisere USAs rolle som «oppdeler og regissør av oppgjørene i domstolene etterpå».Heftet ble også anklaget for å latterliggjøre dommen mot den serbiske generalen Radislav Krstic, som i 2001 ble dømt for medvirkning til folkemord for sin rolle i Srebrenica. Dommen ble i heftet omtalt som «denne forskrudde avgjerda, politisk til kjerna». Videre stilte artikkelen spørsmålstegn ved hvorvidt serberne brukte voldtekt som krigsvåpen, og konsentrasjonsleiren Trnopolje ble omtalt som en «transittleir». Peder Martin Lysestøl, som skrev forordet til den norske oversettelsen, forsvarte publiseringen og mente det var «på høy tid at noen av de vedtatte sannhetene om krigene på Balkan ble etterprøvd». == Redaktører == 1969: Esther Bergerud 1969 – 1970: Hans Jebsen 1970 – 1972: Randi Heddeland == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted Arkiv over tidligere utgaver av AKP-tidsskriftet Røde Fane Pr januar 2010 strekker det seg tilbake til 1991. Røde Fane før 1991 i PDF-format
Gnist (tidligere Røde Fane og Rødt!) er et norsk marxistisk tidsskrift, utgitt av Forlaget Rødt.
524
https://no.wikipedia.org/wiki/RSS
2023-02-04
RSS
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Internettstandarder', 'Kategori:XML']
RSS (vanligvis skrevet ut som Really Simple Syndication), også kalt «levende bokmerker» eller «nyhetsmating», er en ordning der en nettleser på en datamaskin henter nyheter eller annet materiale fra Internett fortløpende og automatisk. RSS er en XML-dialekt basert på RDF (Resource Description Framework) som brukes for å videreformidle utdrag av innhold fra en nettside som oppdateres jevnlig (ofte en weblogg).
RSS (vanligvis skrevet ut som Really Simple Syndication), også kalt «levende bokmerker» eller «nyhetsmating», er en ordning der en nettleser på en datamaskin henter nyheter eller annet materiale fra Internett fortløpende og automatisk. RSS er en XML-dialekt basert på RDF (Resource Description Framework) som brukes for å videreformidle utdrag av innhold fra en nettside som oppdateres jevnlig (ofte en weblogg). == Vanlig bruk == RSS er et enkelt XML-basert filformat som ofte brukes for å abonnere på nyhetsbaserte nettsteder. Ved å tilby RSS gir nettstedet brukerne et standardisert format som kan brukes i mange forskjellige RSS-lesere. En RSS-leser, eller aggregator, kan sjekke brukerens abonnementsliste og vise de kildene som har nye eller oppdaterte artikler. Det er i dag vanlig å finne RSS-støtte både på små og store nettsteder. Noen nettsteder lar deg velge mellom RSS og Atom-formatet, andre tilbyr bare ett format. Det finnes RSS-lesere for de fleste plattformer, og i tillegg finnes det nettbaserte RSS-lesere, som Bloglines. Flere moderne nettlesere som Internet Explorer 7 fra Microsoft, Opera fra Opera Software og Firefox fra Mozilla Foundation har innebygget støtte for RSS. I tillegg finnes det diverse programmer som oversetter RSS til e-post eller NNTP (news-format). Det finnes også flere søkemotorer som indekserer RSS. Man kan også abonnere på søk. På mange websider er nyhetsmatinger (RSS/Atom) typisk indikert med «Subscribe», en oransje firkant med XML i, , eller med bokstavene XML eller RSS. Mange nyhetsaggregatorer tilbyr knapper man kan legge til i nettleseren for å abonnere på nye kilder på en enkel måte. == Forskjellige versjoner == RSS sto opprinnelig for Rich Site Summary, en teknologi utviklet av Netscape i 1999 for å håndtere det de kalte «kanaler». Dette var mens .com-bølgen var på høyden og Netscape så for seg å benytte RSS for at brukerne skulle kunne abonnere på innhold i stedet for selv å klikke seg frem på weben. Push-teknologi var et annet navn på fenomenet, en løsning som ikke var noen suksess for Netscape. Det var imidlertid ikke selve definisjonen av RSS det var noe galt med, men selve ideen om å «dytte» innhold på brukerne. Fart i sakene ble det først da Dave Winer og det amerikanske firmaet UserLand grep fatt i standarden og knyttet RSS til sin blogg-programvare. Winer omdøpte RSS til Really Simple Syndication. W3C kom inn i bildet og RSS ble omsider til RDF Site Summary. «RDF» står for Resource Description Framework. RSS har med andre ord en broket fortid og de lærde strides om hvordan utviklingen av formatet faktisk har foregått. Dave Winer har sin versjon, Dan Libby som jobbet for Netscape har en annen. Dan Brickley, som jobber med den semantiske weben i regi av W3C har en tredje versjon. Grunnet alle de forskjellige versjonene av RSS, og inkompatibiliteten dette skaper, jobber IETF med en ny standard kalt Atom, som er tenkt som en erstatter for RSS. == Eksterne lenker == Spesifikasjonen av RSS 2.0 == Alternative bruksområder == RSS ble opprinnelig mest brukt for å syndikere tekst-innhold, men har etter hvert også blitt tatt i bruk for å distribuere andre medietyper. Eksempler på dette er podkasting (audio-filer) og broadcatching (BitTorrent-filer).
RSS (vanligvis skrevet ut som Really Simple Syndication), også kalt «levende bokmerker» eller «nyhetsmating», er en ordning der en nettleser på en datamaskin henter nyheter eller annet materiale fra Internett fortløpende og automatisk. RSS er en XML-dialekt basert på RDF (Resource Description Framework) som brukes for å videreformidle utdrag av innhold fra en nettside som oppdateres jevnlig (ofte en weblogg).
525
https://no.wikipedia.org/wiki/Rettsvitenskap
2023-02-04
Rettsvitenskap
['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Akademiske disipliner', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Rettsvitenskap']
Rettsvitenskap, også kalt juss eller jura, er læren om rettsregler og juridisk metode. De som utdanner seg innen rettsvitenskap vil etter fullført studium kalle seg jurist. Det er imidlertid ikke en beskyttet tittel. Jurister besitter mange viktige stillinger i samfunnet, blant annet som dommere, advokater og offentlige tjenestemenn på en rekke forskjellige områder. Juridisk arbeid handler om å tolke grunnloven, lover, forskrifter og stortingsvedtak. Stortinget er lovgiver og regjeringen vedtar utfyllende forskrifter hvis loven gir rom for det. Det er ikke anledning til å gi lover tilbakevirkende kraft. Unntaket er hvis tilbakevirkningen er til fordel for den som uten tilbakevirkningen ville blitt berørt av loven på en negativ måte.
Rettsvitenskap, også kalt juss eller jura, er læren om rettsregler og juridisk metode. De som utdanner seg innen rettsvitenskap vil etter fullført studium kalle seg jurist. Det er imidlertid ikke en beskyttet tittel. Jurister besitter mange viktige stillinger i samfunnet, blant annet som dommere, advokater og offentlige tjenestemenn på en rekke forskjellige områder. Juridisk arbeid handler om å tolke grunnloven, lover, forskrifter og stortingsvedtak. Stortinget er lovgiver og regjeringen vedtar utfyllende forskrifter hvis loven gir rom for det. Det er ikke anledning til å gi lover tilbakevirkende kraft. Unntaket er hvis tilbakevirkningen er til fordel for den som uten tilbakevirkningen ville blitt berørt av loven på en negativ måte. == Rett og samfunn == Menneskelige samfunn med godt utviklede rettssystemer betegnes gjerne som rettsstater. Her har man tatt i bruk et rettssystem med dets tilhørende rettsregler, for å organisere samfunnets lovgivning og beskytte menneskers lovgitte rettigheter. I tillegg til regler som sier hvordan borgerne skal oppføre seg, såkalt pliktregler, er det dessuten nødvendig med et maktapparat som sørger for at de blir etterlevet, og som sanksjonerer overtredelser. Slike sanksjoner kan være straff, men også sivile midler slik som erstatningsansvar og lignende. Mange regler kan anses universelle, ved at de gjelder i alle eller de aller fleste rettssamfunn. Dette omfatter blant annet slikt som at avtaler skal holdes, og at drap og tyveri er straffbart. Ser man lenger utover vil man imidlertid se at reglene vil være nokså forskjellige fra sted til sted; det finnes således ikke noen universalrett. Dette kommer som følge av at reglene i første rekke blir til som et resultat av en lovgivningsprosess, samt praksis og lignende som vil være forskjellig fra sted til sted. Denne deskriptive synsvinkelen atskiller seg i vesentlig grad fra naturrettstenkningen, som var populær på 1700-tallet. Tenkerne som forfektet denne teorien mente at rettsreglene var naturgitte og kom som et resultat av menneskelig fornuft. Dette kan nok være en vakker tanke, men i dag er de fleste samfunn kommet frem til at virkeligheten ikke kan oppfattes på denne måten. == Ulike rettsområder == Tradisjonelt har den nasjonale rett vært delt inn i privatrett og offentlig rett. I privatretten behandles rettsspørsmål som oppstår borgerne imellom, mens den offentlige retten angår rettsforholdet mellom borgerne og det offentlige, samt mellom de ulike organene i statsapparatet. Dette skillet var nok klarere tidligere, men etter hvert som samfunnet har blitt stadig mer rettsliggjort har det blitt mer uklart. Flere rettsområder har f.eks. innslag av både privatrett og offentlig rett, slik at det er vanskelig å skille klart mellom kategoriene. Områder som arbeidsrett og selskapsrett som tradisjonelt har vært privatrettslige, har f.eks. fått større og større preg av offentligrettslig regulering, slik at man kan bli usikker på hvordan de bør klassifiseres. I det hele har offentligrettslig regulering bredt mer og mer om seg i de senere år, noe som har gjort retten mer volumiøs og uoversiktlig for den vanlige borger.I tillegg til skillet privatrett og offentlig rett skiller man gjerne ut internasjonal rett, rett som har betydning over landegrensene. Det de fleste forbinder med dette begrepet er folkerett, rettsforholdene mellom stater. Internasjonal handel med varer og tjenester har dessuten blitt mer og mer omfattende, slik at det er behov for retningslinjer for hvilket lands regler som skal anvendes, se nærmere internasjonal privatrett. Endelig har organisasjoner som EU og EØS medført overnasjonal lovgivning av en helt ny karakter. Mye tyder på at betydningen av alle disse sidene ved internasjonal rett vil få større og større betydning i årene som kommer. == Hvordan skapes retten? == I det moderne samfunn skapes de aller fleste rettsregler ved lovgivning, altså bestemmelser utarbeidet av offentlige myndigheter. I et demokrati er dette folkets valgte representanter i parlamentet. Situasjonen har her forandret seg i ganske stor grad over de siste 50-100 årene; rundt år 1900 fantes det generelt sparsomt med lovverk, slik at reglene i stor grad måtte utledes av sedvanerett, fast praksis rettssubjektene i mellom. Slik sedvanerett har fortsatt en viss betydning i nasjonal rett, men i langt mindre grad enn tidligere. Derimot har den fortsatt stor betydning innen folkeretten, som mangler alminnelige lovgivende organer. Praksis statene i mellom har derfor blitt retningsgivende på mange områder. En del grunnleggende rettsregler hevdes også å være utledet av naturretten.I tillegg til lovgivning og sedvane spiller rettspraksis en vesentlig rolle, både i nasjonal og internasjonal rett. Dette fordi egalitetsprinsippet, likhet for loven, regnes som en av grunnpilarene i demokratiet. Domstolene vil med sin virksomhet kunne klargjøre de eksisterende rettsreglene, men det finnes også eksempler på at de har skapt helt ny rett der det fantes behov for dette. Med dagens aktivitet på lovgivningsområdet er det nok mindre rom for det sistnevnte, men i klargjøring og presisering av retten spiller domstolene fortsatt en vesentlig rolle. På internasjonalt nivå spiller rettspraksis en særlig stor rolle, blant annet i menneskerettsspørsmål der den kan være retningsgivende for innholdet av den nasjonale lovgivning. == Se også == Liste over rettsområder Rettskildelære Rettsstat Jurist === Hjelpevitenskaper === Rettsfilosofi Rettshistorie Kriminologi Rettssosiologi Rettsøkonomi Rettsmedisin Rettspsykiatri == Litteratur == Francis Hagerup: «Til retsvidenskabens metode», i Udvalgte mindre juridiske afhandlinger. Kristiania: Aschehoug, 1901 == Eksterne lenker == Om rettsvitenskap, fra Universitetet i Oslo
Rettsvitenskap, også kalt
526
https://no.wikipedia.org/wiki/Sport
2023-02-04
Sport
['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder datofeil', 'Kategori:Sport']
«Sport» og «sporten» har flere betydninger Sport og idrett er nær synonyme begrep som brukes om alle former for fysisk aktivitet som gjennom uformell eller organisert deltakelse, tar sikte på å uttrykke eller bedre fysisk kondisjon og mental velvære, danner sosiale relasjoner eller oppnå resultater i konkurranse på alle nivåer. Enkelte ikke-fysiske aktiviteter har også status som sport. Den internasjonale olympiske komité anerkjenner for eksempel både bridge og sjakk som sport. Det eksisterer hundrevis av forskjellige sporter og idretter. SportAccord, en sammenslutning av internasjonale sportsføderasjoner, kategoriserer sport i fem hovedgrupper. Disse er primært fysiske sporter, primært tankesporter, primært motoriserte sporter, primært koordinative sporter og primært dyresporter. Sports- og idrettskonkurranser er styrt av et sett med regler. Reglene brukes til å sikre en rettferdig konkurranse og til å avgjøre hvem som vinner. Hvem som vinner kan bestemmes av fysiske hendelser, som å krysse en mållinje først eller score flest mål, eller ved dommeravgjørelser. Dommere kan for eksempel vurdere en prestasjon opp mot kriterier for teknisk ytelse eller kunstnerisk uttrykk.
«Sport» og «sporten» har flere betydninger Sport og idrett er nær synonyme begrep som brukes om alle former for fysisk aktivitet som gjennom uformell eller organisert deltakelse, tar sikte på å uttrykke eller bedre fysisk kondisjon og mental velvære, danner sosiale relasjoner eller oppnå resultater i konkurranse på alle nivåer. Enkelte ikke-fysiske aktiviteter har også status som sport. Den internasjonale olympiske komité anerkjenner for eksempel både bridge og sjakk som sport. Det eksisterer hundrevis av forskjellige sporter og idretter. SportAccord, en sammenslutning av internasjonale sportsføderasjoner, kategoriserer sport i fem hovedgrupper. Disse er primært fysiske sporter, primært tankesporter, primært motoriserte sporter, primært koordinative sporter og primært dyresporter. Sports- og idrettskonkurranser er styrt av et sett med regler. Reglene brukes til å sikre en rettferdig konkurranse og til å avgjøre hvem som vinner. Hvem som vinner kan bestemmes av fysiske hendelser, som å krysse en mållinje først eller score flest mål, eller ved dommeravgjørelser. Dommere kan for eksempel vurdere en prestasjon opp mot kriterier for teknisk ytelse eller kunstnerisk uttrykk. == Etymologi == Idrett er et særnordisk begrep, opprinnelig sammensatt av substantivene «ið» og «þrôtt». Førsteleddet «ið» betyr syssel eller gjerning og finnes i dag igjen i det beslektede begrepet gidde (orke). Andreleddet «þrôtt» betyr kraft eller utholdenhet og finnes i dag igjen i det beslektede begrepet trøtt (trett, sliten, dvs. mangel på kraft eller utholdenhet).Det gammelnorske «îþrôtt» ble brukt om både åndelige og legemlige ferdigheter. Kong Harald Hardråde (1015-1066) ramser i en av sine gamanvísur opp åtte idretter han behersker (Íþróttir kannk átta). Disse er diktning, ridning, svømming, skiløping, bueskyting, roing, harpespill og å fremføre dikt. Orknøyjarlen Ragnvald Kale Kolsson (1100-1158) ramser i en av sine lausavísur opp ni idretter han behersker (Tafl emk ǫrr at efla). Disse er «tafl» (hnefatafl eller sjakk), runeskrift, lesing og/eller skriving, smedkunst, skiløping, skyting, roing, harpespill og diktning. Det norrøne idrettsbegrepet inkluderer dermed aktiviteter som ligger i grensen av det moderne idrettsbegrepet, slik som brettspill som f.eks. sjakk. Det norrøne idrettsbegrepet inkluderer i tillegg aktiviteter som i dag vil falle inn under «kunst og kultur», slik som diktning og musikk. Idrettsbegrepet er senere blitt snevret inn til å i all hovedsak legge vekt på fysiske kroppsøvinger. I moderne språkbruk legges det derfor gjerne til grunn at det må være et minimum av fysiske kroppsøvinger før en aktivitet kan defineres som idrett. Hvor stort innslag av fysiske kroppsøvinger som må til før en aktivitet kan defineres som idrett, er det imidlertid ingen enighet om. Sport er et låneord fra engelsk og betyr opprinnelig spill eller fornøyelse. Sport er en forkortelse av «disport» som igjen kommer fra gammelfransk «desporter». Dette begrepet betyr egentlig bære bort og er beslektet med det moderne deportere. Sport betyr dermed opprinnelig det som får en bort fra arbeidet, altså fritidsbeskjeftigelse eller adspredelse. I sport legges det stor vekt på konkurranseelementet, jf. uttrykket «å la det gå sport i noe».På slutten av 1800-tallet var det et motsetningsforhold mellom «idrett» og «sport». Med idrett forsto man fysisk fostring mens sport ble brukt om konkurranser mot andre og jakten etter rekorder. En skitur i marka ville derfor bli regnet som idrett, mens å konkurrerer med andre om å gå 50 km på ski så fort som mulig (gjerne i korte sløyfer som blir gått mange ganger) ville bli regnet som sport. Fridtjof Nansen var en av dem som sto for dette synet. Idretten har også mistet en del av sitt verd derve, at kappelysten er blitt altfor dominerende; derved er den omdannet til sport, og alt som heter sport og rekord er ikke av det gode. Istedenfor å skape sunde, uavhengige menn avler sporten forfengelighet. Idrettens opgave skulde jo være å utdanne og styrke legeme og sjel, samtidig med at den fører oss ut i naturen. Men mange av våre sportsmenn er jo blitt til muskelmaskiner, «veddeløpshester» som på store stevner strever med å slå rekorder og å nå, den ene noen meter foran den annen. Utover på 1900-tallet har idrett og sport vært nær synonyme begrep. Begrepet sport har imidlertid gjerne også omfattet aktiviteter hvor et hjelpemiddel er helt sentralt i aktiviteten, slik som motorsport og hestesport. == Definisjon == Det finnes ingen allment akseptert definisjon av hva som skiller sport fra andre fritidsaktiviteter. Mange ordbøker og leksika referere til sport som en fysisk aktivitet, som ofte inneholder et element av konkurranse. Andre kilder inkluderer også tankesport og motorsport hvor fysisk aktivitet er mindre dominerende. Sport kan også grense opp mot kunst, særlig gjelder dette aktiviteter hvor dommere bedømmer utøverens prestasjon opp mot kriterier for god stil. Dans kan for eksempel både være sport i form av sportsdans og kunst i form av ballett. De forente nasjoners (FN) Inter-Agency Task Force on Sport for Development and Peace definerte i 2003 sport i utviklingssammenheng som «alle former for fysisk aktivitet som bidrar til fysisk form, mental trivsel og sosialt samspill, for eksempel lek, rekreasjon, organisert eller konkurranseidrett, og urfolks sport og spill.»Europarådet definerer sport som «alle former for fysisk aktivitet som gjennom uformell eller organisert deltakelse, tar sikte på å uttrykke eller bedre fysisk kondisjon og mental velvære, danner sosiale relasjoner eller oppnå resultater i konkurranse på alle nivåer.»SportAccord, en sammenslutning av internasjonale sportsføderasjoner, har utarbeidet et sett med kriterier som en aktivitet må tilfredsstille, før den kan bli ansett som sport og bli tatt opp som medlem av organisasjonen. Målet er ikke å ha en generell, vitenskapelig eller statisk definisjon, men heller å ha en klar og pragmatisk beskrivelse av aktiviteter som kan anses som sport. De fem kriteriene er: 1. En sport skal inneholde et element av konkurranse. 2. En sport skal ikke ha noe element av flaks integrert i sporten. 3. En sport skal ikke utgjøre noen unødig risiko for helsen og sikkerheten til sine utøvere eller deltagere. 4. En sport skal på ingen måte være skadelig for noen levende skapning. 5. En sport skal ikke være avhengig av utstyr levert av en bestemt aktør.Dette innebærer at rene mosjonsaktiviteter uten konkurranse faller utenfor sports-begrepet til SportAccord (kriterium 1). Kortspill og terningspill vil også falle utenfor fordi spillene inneholder et element av flaks (2). Enkelte kampsporter vil også kunne falle utenfor sports-begrepet til SportAccord fordi helsen til utøverne settes i unødig fare (3). Enkelte sporter med dyr (f.eks. hester og hunder) kan også kunne falle utenfor fordi dyrenes liv og helse settes i fare (4). SportAccord kategoriserer sport i fem hovedgrupper: primært fysiske sporter (f.eks. friidrett og svømming) primært tankesporter (f.eks. sjakk og go) primært motoriserte sporter (f.eks. bilsport) primært koordinative sporter (f.eks. biljard) primært dyresporter (f.eks. hestesport)Det kommer stadig nye aktiviteter som omtales som sport. Et eksempel er E-sport (elektronisk sport), det vil si konkurranser i videospill. Det finnes ingen allment akseptert definisjon av hva som skiller idrett fra andre fritidsaktiviteter. Mange ordbøker og leksika referere til idrett som en fysisk aktivitet, som ofte inneholder et element av konkurranse. Konkurranseaktiviteter hvor fysisk aktivitet er mindre dominerende, slik som tankesport og motorsport faller ofte utenfor idrettsbegrepet. Idrett kan også grense opp mot kunst, særlig gjelder dette aktiviteter hvor dommere bedømmer utøverens prestasjon opp mot kriterier for god stil. Dans kan for eksempel både være idrett i form av sportsdans og kunst i form av ballett. Norges idrettsforbund definerer idrett som aktiviteter som oppfyller følgende tre vilkår: 1. Det er fysisk aktivitet av konkurranse-, trenings- og/eller mosjonskarakter. 2. Aktiviteten er som konkurranseaktivitet målbar etter godkjent regelverk. 3. Aktiviteten tilfredsstiller de etiske normer idretten i Norge bygger sin aktivitet på.Det avgjørende for om en aktivitet kan defineres som idrett eller ikke er ikke hvilke muskler som blir brukt eller hvordan de blir brukt. Det avgjørende er meningen med muskelbruken. Når vi løper for å rekke bussen, bruker vi de samme musklene og de samme senene som når vi løper for å konkurrere på en 60-meter. De fleste vil imidlertid mene at å løpe etter bussen ikke er idrett, men å løpe en 60-meter er idrett. == Historie == Idrettens historie strekker seg tusener av år bakover i tid, og trolig drev kineserne med idrettslige aktiviteter så tidlig som 4000 år f.Kr. Gymnastikk ser ut til å ha vært populært i det gamle Kina. Statuer og monumenter fra faraoene vitner om at også de gamle egypterne drev med idrett som svømming og fisking. Den egyptiske idretten inneholdt trolig også spydkast, høydehopp og bryting. Det gamle persiske riket drev med tradisjonell Iransk kampsport kalt Zourkhaneh. Idretter med opphav i Persia er blant annet polo. === 776 f.Kr - antikkens olympiske leker === For utdypende artikkel, se: Olympiske lekerSelv om mange idretter allerede var etablert før antikkens Hellas var det den greske militære kulturen som tok grep om utviklingen av idrett og konkurranser. Idrett ble så sentralt i den greske kulturen at de olympiske lekene ble etablert, og arrangert hvert fjerde år i den lille byen Peloponnesus kalt Olympia. Fra år 776 f.Kr. var lekene tett knyttet til religiøse ritualer og større folkefester. Sentrale konkurranseøvelser var løp, hopp og kast, men også boksing, bryting, og konkurranser til hest. === 1500-tallet === Den første bruken av begrepet sport kom til i beskrivelsen av den britiske overklassens fritidsaktiviteter. Aktivitet for fornøyelsens skyld var et resultat av overklassens behov for adspredelse. === 1800-tallet === Gymnastikk ble innført som begrep for aktiviteter der systematiske øvelser var ment å styrke kroppens muskler for helsemessig vinnings skyld. Dette stod i kontrast til idrettens konkurranser og resultatmåling av prestasjoner. Skillet mellom gymnastikk og idrett forsvant igjen ved at konkurranseaspektet gjennom turn, kroppsgymnastikk og rytmisk gymnastikk fjernet gymnastikkens opprinnelighet. Gymnastikkens opprinnelige grunntanke ble opprettholdt gjennom militære øvelser i skolens kroppsøvelse og i mosjonsidrett. Ulike ballspill fikk i denne perioden standardiserte regler for å samordne alle de ulike lokale variantene. Dette medførte at skoler kunne konkurrere mot hverandre. Organiserte klubber og foreninger hvor utøvere kunne samles, bygge egne lag og møte andre i til konkurranse i ulike aktiviteter ble etter hvert vanlig i Storbritannia. Denne britiske modellen ble spredt til resten av Europa og til USA. Aktivitetene overtok det gamle begrepet sport. Behovet for å kåre mestere kom naturlig, og lokale, regionale, nasjonale og etterhvert internasjonale mesterskap ble etablert frem mot århundreskiftet. Den britiske gentlemansidretten ville ikke bli assosiert med den rå konkurranseidretten som fremstod blant sportsmen. Skillet mellom amatøridrett og professionell idrett ble tydeligere. Boksere og roere var gjerne yrkesutøvere, og mange mente dette ikke passet inn i et ideal om vennligsinnet kappestrid hvor man skulle vinne og tape med æren i behold. === 1896 - de moderne olympiske leker === Med utgangspunkt i antikkens olympiske leker fikk Baron Pierre de Coubertin ideen om å etablere moderne leker. Han kom selv fra overklassen og amatøridretten skulle bli sentral i lekene der gentlemansidealet om at det viktigste er å delta stod i sentrum. Stiftelsen av den moderne internasjonale olympiske komité var i 1894, og lekene gjenoppstod i Hellas i 1896. === 1960 - de paralympiske leker === Den første organiserte idrettskonkurransen for utøvere med funksjonshemning ble holdt i Stoke Mandeville, England, i 1948, og ble kalt de '1948 Internasjonale rullestol lekene'. De da nasjonale lekene ble holdt på samme tidspunkt som de olympiske lekene. Det var Dr. Ludwig Guttmann, ved Stoke Mandeville sykehus, som organiserte lekene for 2. verdenskrig veteraner med ryggmargskader. Hans målsetting var å skape en elite konkurranse for utøvere med funksjonshemning, likestilt med de olympiske lekene. De første internasjonale lekene kom i 1952, da også nederlandske veteraner deltok. De første offisielle paralympiske lekene ble holdt i Roma i 1960. De første paralympiske vinterleker ble holdt i 1976 i Örnsköldsvik, Sverige. == Sport og politikk == Se også: Sport og politikk og Olympiske leker og politikkSport og politikk sies ofte å være adskilt, spesielt i olympisk sammenheng. Historien viser noe annet. Sportslig suksess blir gjerne ansett som anerkjennelse av et lands politiske styring, og dermed landets regjering. Sammenhengen mellom sportslig suksess og et lands nasjonalsfølelse og identitetsbygging er så sterk at det synes vanskelig for politikere å holde dette adskilt. Sommer-OL var på 1970-tallet og 1980-tallet ofte gjenstand for ulike former av boikott. Med slutten av den kalde krigen på 1990-tallet, ble «spenningsnivået» mellom øst og vest redusert, og det samme gjaldt behovet for politiske markeringer gjennom sport. Sikkerhetsovervåkning av større sportevenementer, særskilt i USA, ble trappet opp igjen etter terrorangrepet 11. september 2001 2001 i USA. I 2008 ble fotballkamper mellom danske og egyptiske ungdomslandslag i fotball ble avlyst etter at aviser igjen trykket kontroversielle Muhammedkarikaturer. == Idrett i Norge == Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug var Norges første landsomfattende idrettsorganisasjon, stiftet i 1861. Organiseringen av idretten var motivert av en politikk for styrking av det norske forsvaret. Centralforeningen lå da også sortert under Forsvarsdepartementet, noe den gjorde helt frem til 1929. Inn mot 1880-tallet ble også norsk idrett påvirket av den etablerte britiske sporten, og nye idretter kom til med krav om spesialisering og prestasjoner. Slike idretter var friidrett og gymnastikk. Skiidretten er sagt å være den urnorske idrett. Det ble trolig konkurrert sporadisk mange år før de første organiserte løpene, men det som er kjent er at verdens første virkelige hopprenn ble arrangert i Husebybakken i 1879, en kombinert variant med både langrenn og hopprenn. Rennet ble kalt Husebyrennet og skulle bli en årlig skifestival. I 1892 ble rennene flyttet til Holmenkollen og er det vi i dag kjenner som de tradisjonelle Holmenkollrennene. De første organiserte klubbene i Norge var skytterklubber, og den første skiidretten ble ofte organisert gjennom disse. 20. mai 1861 ble Trysil Skytte- og Skiløberforening stiftet som en kominert klubb, men det ble vanlig å skille disse mot slutten av århundret. Som eksempel var skiidretten i Bærum organisert gjennom Bærum skytterlag midt på 1860-tallet, men senere ble det vanlig at skiklubbene stod for seg selv, og 19. desember 1885 gjorde Bærumidretten som mange andre, og stiftet Bærums Skiklub. Begrepet sport erstattet idrett i mellomkrigsårene, skisport, skøytesport og svømmesport ble vanligere begreper. Idrett ble mer brukt som et synonym for friidrett. == Se også == Liste over sports- og idrettsgrener Toppidrett Lek Spill Doping Britisk sport Norsk sport Tilskuere i sportsturneringer == Referanser == == Litteratur == Hjalmar Falk og Alf Torp (1991 (1903–1906)). Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog. Oslo: Bjørn Ringstrøms antikvariat. ISBN 8290520166. Rune Slagstad (2008). (Sporten) - En idéhistorisk studie. Oslo: Pax forlag. ISBN 9788253030951. == Eksterne lenker == (en) Sports – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Sport – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av idrettsutøver
Sport og idrett er nær synonyme begrep som brukes om alle former for fysisk aktivitet som gjennom uformell eller organisert deltakelse, tar sikte på å uttrykke eller bedre fysisk kondisjon og mental velvære, danner sosiale relasjoner eller oppnå resultater i konkurranse på alle nivåer. Enkelte ikke-fysiske aktiviteter har også status som sport. Den internasjonale olympiske komité anerkjenner for eksempel både bridge og sjakk som sport.
527
https://no.wikipedia.org/wiki/Idrettsklubben_Start
2023-02-04
Idrettsklubben Start
['Kategori:1905 i Norge', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1905', 'Kategori:Fotballag i Kristiansand', 'Kategori:Håndballag i Norge', 'Kategori:Idrettsklubben Start', 'Kategori:Idrettslag etablert i 1905', 'Kategori:Idrettslag i Kristiansand', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
For inneværende sesong, se Idrettsklubben Start i 2023 Idrettsklubben Start er en klubb fra Kristiansand, som spilte i Eliteserien i 2020, men kom på nest siste plass, rykket ned og spiller på nivå to i 2021. Klubben ble stiftet 19. september 1905 og har Sparebanken Sør Arena som hjemmebane. Klubben er mest kjent for fotball, men har i tidligere tider også drevet med håndball, orientering, friidrett, sykling, ski og bandy. Klubbens største meritter er seriemesterskapene i 1978 og 1980. Start har fra 2017-sesongen ingen offisiell supporterklubb, men den største per 2016 er Tigerberget.
For inneværende sesong, se Idrettsklubben Start i 2023 Idrettsklubben Start er en klubb fra Kristiansand, som spilte i Eliteserien i 2020, men kom på nest siste plass, rykket ned og spiller på nivå to i 2021. Klubben ble stiftet 19. september 1905 og har Sparebanken Sør Arena som hjemmebane. Klubben er mest kjent for fotball, men har i tidligere tider også drevet med håndball, orientering, friidrett, sykling, ski og bandy. Klubbens største meritter er seriemesterskapene i 1978 og 1980. Start har fra 2017-sesongen ingen offisiell supporterklubb, men den største per 2016 er Tigerberget. == Tabellen 2023 == == Historie == === Starten === Ifølge ikstart.no så var det Haakon Frøstrup, Starts første æresmedlem, som var mannen som innførte fotballsporten i Kristiansand og dermed til hele landsdelen. Han hadde sett spillet i England, og var straks klar over at det var noe å få i gang i sin hjemby. Ifølge gamle skriv ble den første fotballklubb i Kristiansand stiftet under navnet Christianssands Fotballklubb den 29. april 1891. I 1898 ble klubbens eneste ball sparket i stykker, og klubben ble oppløst. Senere fortsatte aktiviteten i Ørvarodd som begynte i 1899 eller 1900 – og som i 1902 på Gimlemoen klarte å spille 0-0 mot Odd, Skien. Så kom gutteklubben Gyldenløve. Den tok initiativet til den sammenslutning med andre gutteklubber som resulterte i FK Start, senere IK Start. Dette var på det tidspunktet den eneste fotballklubben mellom Flekkefjord og Arendal. Det er sparsomt med opplysninger som er protokollført fra de første årene. Reinholdt Samuelsen, som var med fra starten av, uttalte en gang : «- Vi var jo bare guttunger og hadde ikke sans for at selv småting kunne være viktige» Klubbnavnet Start sies det kom opp som et forslag fra Daniel Pedersen som hadde rodd fra Søgne for å være med på stiftelsesmøtet, og forslaget fikk stor oppslutning. Start spilte sin første fotballkamp utenbys i 1906 i Mandal og vant 3 – 1. Året 1912 var en liten merkepæl i Starts og norsk fotballsports historie, idet Start ble den første norske klubb som spilte på dansk jord. Motstander var Aalborg Boldspilklub og kampen endte 4-1 til Aab. Samme år deltok Start for første gang i cupen. Forskjellige kilder oppgir ulike resultater, men Start tapte i første runde mot Fram Larvik med 2-9, 1-9 eller 1-7. I 1959/60 fikk Start for første gang prøve seg i den daværende Hovedserien. Det ble et kortvarig opphold, med 1 seier (mot Greåker), 3 uavgjorte og 10 tap og sisteplass i gruppe A. Neste forsøk på øverste nivå kom i den landsdekkende 1. divisjon i 1969, men også denne gang ble det nedrykk etter kun én sesong – denne gang med samme poengsum og samme målforskjell som Hødd, men med færre scorede mål. === Ny giv på 70-tallet === Start rykket opp til den daværende 1. divisjon før sesongen 1973 og overrasket alle ved å ta bronsemedaljen samme året. Og samme år var det den legendariske trener Karsten Johannessen kom med de bevingede ord: "Halvparten deler seg i to, og resten følger meg". Start skulle vise å komme til å sette sitt preg på den øverste divisjonen i Fotball-Norge i årene fremover. Stallen besto av en blanding av unge lokale spillere som Trond Pedersen og Svein Mathisen, og spillere hentet fra andre klubber, som Roy Amundsen, Helge Skuseth og Stein Thunberg, spillere som alle skulle få landskamper i årene framover. Starts spillestil ble fra 70-tallet kalt makrellfotball. Trener Karsten Johannessens definisjon på begrepet var: "Vi angriper i stim". Samtidig utviklet laget også den såkalte "Start-vippen", der en spiller ved frispark vipper ballen opp til en annen spiller som skyter. "Start-VIP'en" er forøvrig også navnet på VIP-avdelingen på Sør Arena. Sesongen 1975 gav nok en bronsemedalje i 1. divisjon og bedriften gjentok seg i 1979. Start nådde også sine første to semifinaler i cupen i 1975 og 1978, men tapte mot hhv Bodø/Glimt og Lillestrøm. I 1978 vant klubben sitt første seriemesterskap. Start og Lillestrøm hadde fulgt hverandre tett gjennom hele sesongen. Før siste serierunde ledet Lillestrøm på målforskjell, og tok også ledelsen mot Vålerenga mens det sto 0-0 ved pause på Kristiansand stadion mellom Start og Bodø/Glimt. I andre omgang snudde resultatene i Start sin favør. Vålerenga scoret tre ganger på Åråsen, mens Sven Otto Birkeland scoret kampens eneste mål i Kristiansand og ga med det Start gullmedaljene med to poengs margin. === 80-tallet - opp og ned === I 1980 vant Start sitt andre og foreløpig siste seriemesterskap, denne gangen på en enda mer dramatisk måte enn i 1978. Start og Bryne lå likt i poeng før siste runde, men med Start foran på målforskjell. Mens Bryne tok en klar ledelse mot Moss, tok det lang tid før avgjørelsen falt i Kristiansand, bl.a. klarte Rosenborg å hente inn Starts 3-1 ledelse. Serien ble ikke avgjort før Steinar Aase ga Start ledelsen 4-3 etter 83 minutter med sitt tredje mål for dagen. Aase hadde forøvrig vært utestengt hele vårsesongen for brudd på NFFs proffreglement, men kom sterkt tilbake og scoret 11 mål på de 11 siste kampene. I 1987 takket Start for seg i den norske toppdivisjonen, etter å ha vært med kontinuerlig i 15 sesonger siden opprykket i 1972. I løpet av denne perioden oppnådde Start å vinne gullet to ganger, pluss at laget hentet hjem bronsemedaljene hele fem ganger. Klubben spilte sin tredje semifinale i cupen i 1988, men tapte 0-5 borte mot Rosenborg. Cupinnsatsen resten av tiåret var mer begredelig, med tap allerede i 2. runde hele fire ganger – i gullsesongen 1980, 1983, 1985 og i 1987. === 90-tallet - nye navn === Start presterte godt på 90-tallet, mye takket være gode fotballpersonligheter: Trener Brede Skistad, Erik "Myggen" Mykland, Frode Olsen, Frank Strandli, Tore André "Totto" Dahlum, Claus Eftevaag, Pål Lydersen, Petter Belsvik, Morten Pettersen, Tore Løvland og Frank Våge Skårdal. Start tok nye bronsemedaljer i 1991 og 1992 og gjorde det godt fram til 1996 da mange støttespillere forsvant. Sesongen endte med nedrykk og laget måtte begynne på ny frisk med nye og unge spillere. Derpå fulgte noen turbulente år både økonomisk og spillemessig, men klubben red stormen av. Etter tre sesonger i 1. divisjon ble århundret avsluttet på dramatisk vis. Start ledet 1. divisjon 1999 gjennom store deler av sesongen, men mistet direkte opprykk etter kun ett poeng på de siste tre kampene, bl.a. ble det tap 0-4 mot Haugesund i siste og avgjørende runde. Strømsgodset var motstander i kvalifiseringen, og første kamp endte 2-2 i Kristiansand. I returkampen på Marienlyst dominerte Godset stort, men Espen Johnsen spilte sitt livs kamp i Starts mål. To minutter på overtid scoret Terje Leonardsen på en av lagets få sjanser i kampen, og Start kunne gå inn i det nye århundret som eliteserielag. === Nytt århundre - nye muligheter === Start tok sølvmedalje i 2005, i sin comebacksesong i Tippeligaen. Med et lag bestående av mange unge talenter overrasket laget med å ligge på toppen av tabellen det meste av sesongen. Gullmedaljen glapp i siste runde, da laget tapte 1-3 for Fredrikstad. Starts suksess i serien medførte storinnrykk på A-landslaget, og på det meste fant Åge Hareide plass til seks Startspillere i samme landslagstropp. Klubben spilte seg også fram til semifinale i cupen i 2000, 2006 og 2011, men forsatt skulle det ikke lykkes å nå finalen. Kvartfinalen mot Molde i 2000 skapte kontrovers da Start protesterte på Moldes bruk av Martin Andresen. Protesten ble tatt til følge, og til tross for at Molde vant kampen med 4-3 fikk Start plass i semifinalen. == Administrasjon og eierstruktur == Start Toppfotball AS opphørte i desember 2013. Fra da av drives den økonomiske delen av klubben selv. I 2003 kjøpte Erik Solér og Ernst Ravnaas alle aksjene i Start Toppfotball AS. På grunn av økonomiske problemer ble aksjeselskapet i 2008 tvunget til å foreta en emisjon. I denne perioden slet Start med store underskudd og var nær ved å gå konkurs. De to eierne måtte gi tapt da de ikke kunne tilføre Start de 38 millioner kronene som trengtes i kapital. Starts hovedsponsor, Sparebanken Sør, tok deretter over som eier. Banken solgte seg ut av aksjeselskapet i juni 2009, og Ravnaas tok på nytt over som eier av både Start og Sør Arena. Eierskapet ble kortvarig og Ravnaas solgte 12. desember 2009 sine aksjer videre. Stiftelsen Cultiva gikk inn med 6 millioner, mens tre lokale investorer – Magne Kristiansen, Vidar Robstad og Svein Erik Halvorsen – kjøpte seg inn med til sammen 67% av selskapene Start Toppfotball AS og Start Stadion AS. IK Start fikk en eierandel på 33%.I oktober 2011 solgte to av de tre investorene seg ut, og Magne Kristiansen ble sittende med 67% av Start Toppfotball AS. == Meritter == === Eliteserien === Seriemester: 1978 og 1980 Sølvmedalje: 2005 Bronsemedalje: 1973, 1975, 1979, 1983, 1984, 1991 og 1992Totalt 36 sesonger i eliteserien, inkludert 2016-sesongen. ==== Gullvinnere 1978 ==== Roy Amundsen, Thor Einar Andersen, Sven Otto Birkeland, Reidar Flaa, Helge Haugen, Preben Jørgensen, Svein Kaalaas, Cay Ljosdal, Svein Mathisen, Audun Myhre, Trond Pedersen, Helge Skuseth, Torgny Svenssen, Stein Thunberg, Karsten Johannessen (trener) ==== Gullvinnere 1980 ==== Thor Einar Andersen, Helge Breilid, Jan Sigurd Ervik, Helge Haugen, Preben Jørgensen, Olav Klepp, Cay Ljosdal, Svein Mathisen, Trond Pedersen, Roald Rørheim, Rune Sagstad, Helge Skuseth, Stein Thunberg, Jarle Ødegaard, Steinar Aase, Karsten Johannessen (trener) ==== Sølvvinnere 2005 ==== Glenn Andersen, Tom Berhus, Bård Borgersen, Stefan Bärlin, Lars Martin Engedal, Bala Garba, Jóhannes Harðarson, Kristofer Hæstad, Atle Roar Håland, Marius Johnsen, Todi Jónsson, Jon Midttun Lie, Rune Nilssen, Alex Nyarko, Steinar Pedersen, Kai Risholt, Fredrik Strømstad, Alex Valencia, Ben Wright, Bjarte Lunde Aarsheim, Tom Nordlie (trener) === Cupen === Tapende semifinalist i 1975, 1978, 1988, 2000, 2006, 2011 og 2018 === Royal League === Deltakelse i Royal League: 2005/06 === Junior-NM === Vinner: 1974, 1993, 2006 og 2007 Tapende finalist: 1982, 1989 og 1991 === Norway Cup === Klassevinnere:Klasse A: 1981 Klasse B: 1975 og 1977 Klasse C: 1977 Klasse D: 1973 Beste klubb 1975 og 1978 Rolf Hofmos minnepokal 1978 === Opprykk fra 1. divisjon === Vinner: 1968, 1972, 2004, 2012 Direkte opprykk: 2001, 2008, 2017 Opprykk via kvalik: 1958/59, 1988, 1999, 2019 === Toppscorere Eliteserien === Arve Seland 12 mål i 1986 Tore André Dahlum 20 mål i 1990 === Vinnere av Kniksenprisen === Tore André Dahlum, angrep 1990 Pål Lydersen, forsvar 1991 og 1994 Erik Mykland, midtbane 1992 og 1994 Bård Borgersen, forsvar 2005 Kristofer Hæstad, midtbane 2005 Tom Nordlie, trener 2005 === Årets spiller på VG-børsen === 1978 Svein Mathisen 1992 Erik Mykland 2005 Alex Valencia === Mottakere av Gullklokka === Følgende spillere har mottatt Norges Fotballforbunds gullklokke som Start-spillere: Trond Pedersen - 9. mai 1979 mot Portugal Stein Thunberg - 9. mai 1979 mot Portugal Svein Mathisen - 26. september 1984 mot Danmark Erik Mykland - 5. juni 1994 mot Sverige == Deltakelser i Europacupen == == Spillere og trenere == === Nåværende trenerstab, støtteapparat og drift === Sportslig leder: Magni Fannberg Hovedtrener: Sindre Tjelmeland Administrerende Direktør: Terje Marcussen Keepertrener: Mats Mørch Assisterende trener: Sindre Eide Fysioterapaut: Pål Erik Pedersen Utviklingsleder: Tomi Markovski Mediesjef: Egil Olsen Driftssjef Sør Arena: Kai Eriksen Driftskoordinator Sør Arena: Kai Eriksen === Hovedtrenere siden 1954 === * Fullførte ikke sesongen Karsten Johannessen har altså vært hovedtrener for klubben i ikke mindre enn ni ulike perioder, første gang i 1954, siste gang i 1996. Johannessen var også trener da Start vant sine to seriegull, i 1978 og 1980. === Fremtredende spillere === Roy Amundsen Thor Einar Andersen Petter Belsvik Sven Otto Birkeland Helge Bjønsaas Christian Bolaños Stefan Bärlin Tore André Dahlum Claus Eftevaag Reidar Flaa Clarence Goodson Helge Haugen Espen Hoff Bernt Hulsker Kristofer Hæstad Sten Glenn Håberg Atle Roar Håland Espen Johnsen Todi Jónsson Preben Jørgensen Olav Klepp Tommy Svindal Larsen Cay Ljosdal Andreas Lund Pål Lydersen Svein Mathisen Audun Myhre Erik Mykland Frode Olsen Kjetil Osvold Trond Pedersen Morten Pettersen Arve Seland Helge Skuseth Frank Strandli Fredrik Strømstad Stein Thunberg Ole Martin Årst Steinar AaseSe også: Kategori:Start-spillere === Landslagsspillere === Følgende spillere har representert Start på landslaget ved minst 10 anledninger: Kolonnen Kamper viser landskamper der spilleren har representert Start, mens kolonnen Totalt viser totalt antall kamper for spillere som også har representert andre klubber. Kolonnen Gullklokke viser motstander og dato for spillere som har mottatt klokka som Start-spillere. Kjetil Osvold, Frode Olsen og Kristofer Hæstad har også representert Start på landslaget, men mottatt klokka som spillere for en annen klubb. Mål viser antall mål som Start-spiller og totalt. À jour pr. 2015 == Spillerstall == Oppdatert 1. februar 2023. ==== Utlånte spillere ==== == Æresmedlemmer == Haakon Frøstrup (1926) Einar Kristiansen (1931) Trygve Hamre (1946) Jacob Lauridsen (1946) Jørg Hagen (1950) Reinholdt Samuelsen (1950) Einar Torjesen (1950) Haakon Endreson (1962) Ole Tobias Thorstensen (1962) Arne Johnsen (1965) Albert Egeland (1966) Adolf Arntsen (1975) Sigurd Bergstøl (1975) Rolf Hafsett (1979) Thorvald Knutsen (1979) Finn Hanssen (1985) Karsten Johannessen (1981) Rolf Andresen (1981) Trond Pedersen (1988) Svein Mathisen (1988) Leif Strømme (2005) Erik Stallemo (2005) Per Svein Bostrøm (2010) Finn Hansen (2012) Odd Skuggen (2012) Kai Eriksen (2015) Carl Viggo Axelssen (2016) Erik Ruthford Pedersen (2016)' Borgar Haugland (2020)' == Klubbrekorder == Flest klubbkamper: Svein Mathisen, 663 kamper Eliteserien: Flest kamper: Svein Mathisen 327 Flest mål: Svein Mathisen 106 Første mål: Øyvind Oterholt mot Skeid 27. april 1969 Flest mål på én sesong: Petter Belsvik 22 i 1995 Flest mål i én kamp: 4 – Frank Strandli mot Sogndal i 1992, Petter Belsvik mot Strindheim i 1995, Andreas Lund mot Kongsvinger i 1995 Første hat-trick: Stein Thunberg mot Mjøndalen i 1977 Flest hat-tricks: Tore André Dahlum 4 Største seier på hjemmebane: 7-0 mot Strømsgodset i 1994 og mot Sandnes Ulf i 2013 Største seier på bortebane: 6-0 mot Bodø/Glimt i 1994 Største tap på hjemmebane: 0-7 mot Vålerengen i 1985 Største tap på bortebane: 1-8 mot Molde i 2009 og mot Vålerenga i 2010, 0-7 mot Lillestrøm i 2002 Mest målrike kamp: 4-6 hjemme mot Strindheim i 1995 Mest målrike uavgjorte kamp: 4-4 hjemme mot Viking i 2000 Flest kamper på rad: Med seier: 6 i 1984 Med seier hjemme: 5 i 1985-86, 1994-95 og 2006 Uten seier: 39 i 2015-16 Uten seier hjemme: 19 i 2015-16 Uten seier borte: 24 i 2015-16 Med uavgjort: 4 i 1978, 1986, 1989 og 2007 Med tap: 8 i 2002 og 2015 Med tap hjemme: 5 i 1995 og 2016 Med tap borte: 11 i 2011 Uten tap: 13 i 1978 Uten tap hjemme: 11 i 1973-74 og 2005 Med scoring: 18 i 2014 Med scoring (spiller): Petter Belsvik 8 i 1994-95 Med scoring hjemme: 22 i 2009-11 Uten scoring: 4 i 1993 Med baklengs: 23 i 1995-96 og 2014 Med baklengs hjemme: 26 i 2014-15 Med baklengs borte: 25 i 2009-10 Uten baklengs: 4 i 1976 (424 minutter) og 1978 Uten baklengs hjemme: 5 i 1974 Tilskuerrekorder: Kristiansand stadion Flest: 16.563 mot Fredrikstad i 2005 Færrest: 1.070 mot Molde i 1987 Høyeste snitt: 10.103 i 2005 Laveste snitt: 2.493 i 1987 Sør Arena Flest: 14.448 mot Viking i 2007 Færrest: 3.068 mot Tromsø i 2018 Høyeste snitt: 11.216 i 2007 Laveste snitt: 4.466 i 2016 Bortebane Flest: 21.901 mot Rosenborg i 2007 Færrest: 370 mot Strømmen i 1986 Høyeste snitt: 10.364 i 2007 Laveste snitt: 2.542 i 1986 Cupen: Største seier på hjemmebane: 10-0 mot Mandalskameratene i 1922 Største seier på bortebane: 10-1 mot Lyngdal i 1981 og mot Arendal i 2006 Største tap på hjemmebane: 1-9 mot Fram i 1912 Største tap på bortebane: 0-8 mot Mjøndalen i 1931 Største tap nøytral bane: 0-6 mot Kvik Halden i 1919 (spilt i Larvik) Europacupen: Flest mål: Svein Mathisen og Helge Haugen 4 Største seier på hjemmebane: 6-0 mot Fram Reykjavík i 1977/78 Største seier på bortebane: 2-0 mot Fram Reykjavík i 1977/78 Største tap på hjemmebane: 0-5 mot Wacker Innsbruck i 1976/77 Største tap på bortebane: 0-5 mot Djurgården i 1974/75 == Målscorere == === Målscorere i Eliteserien siden 1969 === Viser alle spillere som har scoret minst 20 mål i eliteserien siden 1969 Oppdatert etter 2016-sesongen === Hat-tricks i Eliteserien siden 1969 === Viser alle spillere som har scoret minst 3 mål i én kamp i eliteserien siden 1969 == Sesongoversikt == === Før 1963 === === Fra 1963 === Klubbens resultater i serie og cup siden opprettelsen av en landsdekkende 1. divisjon i 1963: (Hvit felt - Start spilte i den øverste divisjonen - blått: nesthøyeste nivå) Seland (12 mål i 1986) og Dahlum (20 mål i 1990) ble toppscorere i Eliteserien === Tilskuere === Tilskuere på hjemmekamper i eliteserien: === Start 2 === Hvit felt: Start 2 spilte på nivå 3, blått felt: Nivå 4 == Milepæler i Eliteserien siden 1969 == === Kamper === === Seire === === Mål === Oversikten viser alle mål fra 1969, som var klubbens første sesong i den landsdekkende 1. divisjon. Medregnet 15 mål fra 1959/60-sesongen så kom mål nr. 1000 i 1-1 kampen hjemme mot Brann 26. august 2007, målscorer var Kristofer Hæstad. == IK Start Håndball == Starts håndballavdeling dreiv også omfattende håndballaktivitet for jenter i aldersbestemte klasser fra 6 til 16 år og stiller seniorlag i håndball for kvinner i 4. divisjon (2017/18). Hjemmebane var Starthallen. I 2019 ble IK Start Håndball lat ned og erstattet av Lund Håndballklubb. == Se også == Kampreferater Liste over Start-spillere Kvalifisering til Eliteserien i fotball == Referanser == == Litteratur == Start i hundre, ISBN 9788290581393 == Eksterne lenker == (no) Offisielt nettsted (en) IK Start – kategori av bilder, video eller lyd på Commons ikstart.no Sør Arena Tigerberget – Supporterklubb IK Start Håndball, hjemmeside
| hjemmebane = Sør Arena
528
https://no.wikipedia.org/wiki/Sportsklubben_Brann
2023-02-04
Sportsklubben Brann
['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1908', 'Kategori:Fotballag i Bergen', 'Kategori:Kongepokalvinnere i fotball', 'Kategori:Sportsklubben Brann']
Sportsklubben Brann (forkortet SK Brann) er en norsk fotballklubb som holder til i Bergen. Klubben ble stiftet 26. september 1908 som Ski- og Fotboldklubben Brann. Brann Stadion har vært hjemmebanen til SK Brann siden innvielsen 25. mai 1919.Sportsklubben Brann har vunnet tre seriemesterskap, seks norgesmesterskap og har deltatt i den europeiske Cupvinnercupen som kvartfinalist i 1996/97-sesongen. Klubben tok seg til 32-delsfinale i UEFA-cupen i 2007/08-sesongen. I 2014 rykket Brann ned til 1. divisjon etter å ha tilbrakt 31 sammenhengende sesonger i Eliteserien. Klubben rykket direkte opp til Tippeligaen i den påfølgende sesongen, etter å ha havnet på andreplass i 1. divisjon. Brann tok sølv i Tippeligaen 2016 og bronse i Eliteserien 2018. Bergens Tidende omtaler 2021-sesongen som «det verste året i Branns historie siden krigen».
Sportsklubben Brann (forkortet SK Brann) er en norsk fotballklubb som holder til i Bergen. Klubben ble stiftet 26. september 1908 som Ski- og Fotboldklubben Brann. Brann Stadion har vært hjemmebanen til SK Brann siden innvielsen 25. mai 1919.Sportsklubben Brann har vunnet tre seriemesterskap, seks norgesmesterskap og har deltatt i den europeiske Cupvinnercupen som kvartfinalist i 1996/97-sesongen. Klubben tok seg til 32-delsfinale i UEFA-cupen i 2007/08-sesongen. I 2014 rykket Brann ned til 1. divisjon etter å ha tilbrakt 31 sammenhengende sesonger i Eliteserien. Klubben rykket direkte opp til Tippeligaen i den påfølgende sesongen, etter å ha havnet på andreplass i 1. divisjon. Brann tok sølv i Tippeligaen 2016 og bronse i Eliteserien 2018. Bergens Tidende omtaler 2021-sesongen som «det verste året i Branns historie siden krigen». == Eliteserien 2023 == == Historie == === Starten === Ski- og Fodboldklubben Brann ble stiftet 26. september 1908 av Christen K. Gran og Birger Gjestland. Den første kampen ble spilt mot Bergens Fotboldklub 1. januar 1909 i en kamp som endte 1–1. Allerede i august samme år skulle også den første seieren komme, da Stavanger Idrettsforening ble slått 3–2 i Stavanger. I løpet av de ti første årene hadde klubben allerede fått et navn i Fotball-Norge. Både i 1917 og 1918 nådde klubben cupfinalen, med begge endte imidlertid med tap. Sportsklubben Brann sikret seg i 1917 et 30 mål stort areal, og den 25. mai 1919 sto Brann Stadion klart på Nymark. Det nye stadionet ble innviet med kamp mot landslaget, og endte med 2–6 tap for Brann. Branns første nasjonale mesterskap kom i 1923 og et nytt fulgte to år senere. Brann vant 2–1 over Lyn i den første finaletriumfen, mens Sarpsborg ble slått 3–0 i finalen i 1925. Til tross for at Brann fortsatte å dominere den lokale fotballen, ble det etter hvert vanskeligere å hevde seg nasjonalt etter at mange av lagets støttespillere la opp. Laget kom ikke lengre enn til kvartfinale de neste årene, og etter 1931 måtte Brann vente til etter krigen før klubben igjen kom så langt. === Storhetstid === Sportsklubbens virkelige storhetstid kom på 1960-tallet med to seriemesterskap og to av klubbens og landets største profiler: Roald «Kniksen» Jensen og Rolf Birger «Pesen» Pedersen. Seriegullet ble innkassert både i 1962 og 1963. I 1964 forlot nøkkelspillere som blant andre «Kniksen» klubben, og det endte med nedrykk. Klubben var ikke oppe igjen i den øverste divisjon før i 1968. I 1963-sesongen samlet Brann et gjennomsnittlig tilskuertall på hele 15 486, en rekord som sto fram til Rosenborg passerte den i 2003. Brann vant Norgesmesterskapet i 1972 og i 1976 – et halvt århundre siden sist klubben vant mesterskapet. I Cupvinnercupen i 1973 nådde Brann andre runde, etter å ha slått Gzira fra Malta 9-0 sammenlagt i den første runden. I andre runde ble det Nordirske laget Glentoran for sterkt, og vant sammenlagt 4–2. I 1977 endte Branns ferd i Europa igjen i den andre runden. I første runde vant Brann 5–0 sammenlagt over islandske IA Akranes, men den nederlandske klubben FC Twente vant 4–1 sammenlagt runden etter. === Heislaget === 1980-tallet var preget av mye med og motgang for Brann. Det ble nedrykk i 1979, men de var oppe igjen neste år. Men de rykket opp og ned sammenhengende fra 1980-86. Brann ble kjent som «heislaget». Imidlertid holdt Brann seg i den øverste divisjonen fra 1987 frem til 2014. Selv om 1980-tallet var preget av mye motgang, var det også lyspunkt: Brann vant cupen i 1982 mot Molde; seiersmålet ble scoret av legenden Neil McLeod. Brann nådde cupfinalen to ganger til på 80-tallet, i 1987 og 1988. Begge endte med tap. === Prestasjoner og europeisk suksess === 90-tallet var preget av skandaler på styrerommet, varierende resultater på banen og høyt pengeforbruk. Fem trenere hadde i løpet av 90-tallet ansvaret for klubben, og hele styret ble avløst. Klubben oppnådde likevel gode resultater i serien, med 4.-plass i 96, 3.-plass i 1999 og 2.-plass i 1997. I Europacup-sammenheng spilte Brann i 1996/1997-sesongen av UEFAs cupvinnercup til tross for å ha tapt finalen mot Rosenborg. (RBK spilte i den mer prestisjefulle Mesterligaen i stedet). I turneringen kom Brann til kvartfinalen etter å ha slått ut det nederlandske storlaget PSV Eindhoven etter 2–1 i Bergen og 2–2 i Eindhoven, men ble til slutt slått ut av Liverpool etter 1–1 hjemme og 0–3 borte. === Opptur og nedtur === Brann kom med i kvalifiseringsrundene til Mesterligaen for første gang i historien, etter å ha endt på andreplass i Tippeligaen 2000. Brann trakk det bulgarske laget Levski Sofia i 2. kvalifiseringsrunde, men etter hederlige 0–0 på bortebane røk Brann ut før eventyret begynte med 1–1 på hjemmebane i returkampen. Avansement var Branns eneste reelle mulighet til å betjene den stadig økende gjelden, og i tiden som fulgte ble resultatene svakere i takt med at nøkkelspillere ble solgt. Sommeren 2002 sto Brann ribbet for profiler etter at Harri Ylönen, Svante Samuelsson, Azar Karadas, Raymond Kvisvik og Thorstein Helstad hadde forlatt klubben. Få hadde troen på medalje dette året, men svært få hadde sett for seg kvalifisering mot Sandefjord om retten til å spille i Tippeligaen 2003. Brann beholdt likevel plassen etter 0–0 borte og 2–1 hjemme. Like etter trakk trener Teitur Thordarson seg, og hans erstatter ble den gamle Brann-spilleren og daværende assistenttrener Mons Ivar Mjelde. === Veien til seriegull og tap i UEFA-cupen === Trenerskiftet førte til en ny giv i hele klubben, og i tiden som fulgte finansierte Bergens-bedrifter og rike velgjørere nye spillere til klubben, samtidig som Brann fikk slettet sin store gjeld hos Handelsbanken ved å selge 51 % av Brann Stadion AS til Stor-Bergen Boligbyggelag. Mjelde ledet «nye» Brann til bronse og cupmesterskap i 2004 da Brann slo Lyn 4–1 i finalen. Det var Branns første tittel på 22 år. Bengt Sæternes ble finalens store helt med tre mål. Etter en middelmådig sjetteplass i Tippeligaen 2005, var Brann tilbake i toppen i 2006. Klubben var serieleder fra 9. til 21. serierunde, men kunne ikke matche Rosenborgs sluttspurt med ti seire og to uavgjorte på de siste tolv kampene. Det ble dermed sølvmedaljer til Brann, for fjerde gang i klubbens historie. Sesongen medførte også et tap for det svenske amatørlaget Åtvidabergs FF i UEFA-cupens 2. kvalifiserende runde. Dobbeltoppgjøret endte 4-4, og svenskene avanserte på bortemål. ==== 2007: Første seriegull siden 1963 ==== I Tippeligaen 2007 åpnet Brann sterkt, og lå på 2.-plass etter halvspilt serie. 22. oktober 2007, da den tredje siste serierunden var ferdigspilt, var det klart at Brann hadde vunnet seriegull for første gang siden 1963. Mjelde hadde da ledet Brann til bronse, sølv og gull i serien, samt gull i cupen over de siste fire årene. Etter å ha kvalifisert seg til gruppespillet i UEFA-cupen på bekostning av belgiske Club Brugge, klarte Brann å ta seg videre derfra. Seiersrekken endte mot engelske Everton F.C. der Brann etter å ha tapt 8–1 over to kamper måtte se seg utslått. Seriegullet i 2007 sikret Brann retten til å spille kvalifisering til Mesterligaen i 2008. Brann gikk først videre på bortemålsregelen etter 2–2 mot latviske Ventspils, men ble slått ut i tredje og siste utslagsrunde etter 1–3 mot Marseille. I forsøket på å nå gruppespillet i UEFA-cupen, slo Brann først Deportivo 2–0 på hjemmebane, men ble slått ut også her etter 0–2 på bortebane og et påfølgende tap 4–5 på straffer. I oktober 2008 ble klubben og Mons Ivar Mjelde enige om å avslutte samarbeidet ved årets slutt. Mjelde er den treneren som har sittet lengst i Brann siden andre verdenskrig, totalt seks sesonger. Den 21. november meldte klubben at den var blitt enig med Steinar Nilsen, og han overtok treneransvaret fra og med 1. januar 2009 Første sesong som trener i SK Brann endte med kvartfinale i cupen og sjetteplass i serien. Han ble imidlertid enig med klubben om å avslutte samarbeidet den 22. mai 2010 etter dårlige resultater i serien, samt et utløsende 0–1 tap mot 2.-divisjonslaget og bynabo FK Fyllingsdalen i cupens andre runde. Assistenttrener Rune Skarsfjord overtok midlertidig som trener, og ble tilbudt en treårskontrakt 1. november 2010. Hans første sesong i Tippeligaen ble avsluttet med en fjerdeplass. Arbeidsforholdet varte til november 2013, da han trakk seg etter gradvis dårligere sportslige resultater i løpet sine tre sesonger som trener. === Nedrykk og opprykk, etterfulgt av seriesølv === Svenske Rikard Norling tok over trenerrollen i desember 2013, noe som førte til optimisme rundt klubbens fremtidige prestasjoner. Norling kom fra Malmö FF med seriegull fra sesongen før og lovet nye titler på sin første pressekonferanse. Brann endte derimot tredje sist i Tippeligaen og måtte spille kvalifisering til Tippeligaen 2015. Dette endte med nedrykk den 26. november 2014, etter å ha spilt play-off over to kamper (1–4) mot Mjøndalen.2015 var et dramatisk år for SK Brann. Klubbens økonomi ville ikke tåle underskuddet ved å ligge i førstedivisjon lenger enn et år. Først ble Kjell Tennfjord klubbens kortest sittende styreleder da han trakk seg etter 75 minutter grunnet uenigheter på årsmøtet. Senere fikk Rikard Norling sparken etter 10. serierunde. På dette tidspunktet lå Brann få poeng fra direkte nedrykk til 2. divisjon etter 0–4-tap mot Levanger. Bare dager etterpå kom tidligere Hødd-trener Lars Arne Nilsen inn som trener og gjennomførte en snuoperasjon som medførte at Brann tapte kun 3 av de restende kampene den sesongen. To av tapene var de siste gjenstående kampene etter at opprykket var sikret. Sesongen endte med 2.-plass på tabellen bak Sogndal; direkte opprykk førte til at oppholdet i 1. divisjon varte bare et år. Påfølgende sesong var klubben levnet små sjanser om å kjempe om sølvtøy. Dette kom tydelig frem da sesongen startet med blandede resultater i serien og tap i første runde i cupen. Likevel endte sesongen svært positivt ut med seriesølv, der klubben blant annet slapp inn færre mål enn i de siste 25 årene i seriesammenheng. == Stadion == === Historie === SK Brann sin første fotballkamp ble spilt på en fotballbane på Møhlenpris, 1. nyttårsdag 1909, med et tilskuertall på 200 mennesker. I 1917 sikret klubben seg arealer i Fridalen. Klubben kjøpte opp 30 mål i første omgang, med en prislapp på 4500 kroner per mål. 25. mai 1919 åpnet Brann Stadion. Det norske herrelandslaget var motstander i den første kampen på Brann sin nye arena.I 1927 var den økonomiske situasjon svært vanskelig for klubben og en redningsaksjon fra private investorer var nødvendig for å beholde eierskapet av Brann Stadion. Gjelden for anlegget var på 275 000 kroner før redningsaksjonen. På grunn av lite aktivitet under andre verdenskrig visnet standarden på både gressbanen, løpebanen og tribunene på Stadion. Bergen kommune hadde på dette tidspunkt overtatt arenaen, men med sine 800 betalende medlemmer tok SK Brann tilbake eierskapet i 1946. Etter cupmesterskapet i 1972 var behovet for en oppgradering av arenaen stor. For å finansiere en oppgradering solgte klubben deler av områdene rundt stadionet til Bergen kommune. I 1973 var nye flomlys på plass til en verdi av 826 000 kroner.Den totale publikumskapasiteten på Brann Stadion er i dag 16 750 tilskuere. === Tribuner === ==== Sparebanken Vest-tribunen ==== Sparebanken Vest-tribunen er hovedtribunen på Stadion, og har en kapasitet på 4354 sitteplasser. I tillegg er det flere fasiliteter som konferansesenter, messehall, pressehall, arrangementssal og VIP-losjer. Andre fasiliteter inkluderer spillergarderobe og mediefasiliteter. ==== Fjordkraft-tribunen ==== Tvers over SPV-tribunen står Fjordkraft-tribunen, som er den største tribunen på Stadion. Tribunen har en kapasitet på 4553 sitteplasser i tillegg til fem plasser for funksjonshemmede. Etter byggingen på 1930-tallet er tribunen den eldste gjenstående delen av Brann Stadion. Den ble bygget på ved to ulike anledninger, på 1970-tallet og senest i 1997. På grunn av de stadige endringene av Stadion, ligger nå tribunen flere meter fra spilleflaten i forhold til de tre andre tribunene. Per 2016 utarbeides det planer om å rive denne seksjonen og bygge ny tribune med 300 nye studenthybler faset inn i bygget i samarbeid med Studentsamskipnaden i Bergen. ==== Frydenbø-tribunen ==== Frydenbø-tribunen ble bygget i 1999 og har en kapasitet på 3381 sitteplasser i tillegg til lokaler for en kommunal barnehage, fysikalsk institutt og Idrettens Hus. Ståtribunen midt på nedre del av tribunen ble etablert før 2014-sesongen og har en kapasitet på 1000. Klubbens offisielle supporterklubb Bataljonen samles her. ==== BOB-tribunen ==== Kortsiden mot øst sto ferdig i 2006 og har en kapasitet på 3898 sitteplasser i tillegg til 12 plasser for funksjonshemmede. Klubbens supporterbutikk ligger plassert på utsiden av tribunen og både administrasjonen og en medisinsk klinikk har lokaler i bygget. Historisk kjent som "klokkesvingen". På baksiden av tribunen ble det i 1995 reist en statue av den kjente fotballspilleren Roald «Kniksen» Jensen. Tidligere sponset, og navngitt av lokalavisen Bergens Tidende til og med 2016. Byttet navn og sponsor før 2017-sesongen til BOB-tribunen for ny sponsor, BOB BBL (Bergen og Omegn Boligbyggelag). == Supportere == Brann er blant de norske fotballklubbene med høyest publikumssnitt på sine hjemmekamper. I 2015 slo klubben ny publikumsrekord i 1. divisjon med 10 124 tilskuere i snitt, noe som også var det tredje høyeste i norsk fotball.Supporterne er representert gjennom ulike grupperinger, men Bataljonen er klubbens offisielle supporterklubb. Bataljonen ble stiftet etter at den tidligere supporterklubben Bergen Supporter Team gikk konkurs i 2003.Som eneste norske fotballklubb har Brann en supporterklubb i USA, kalt Brann.US. Den amerikanske supporterklubben bruker Legends Bar på Manhattan som sin faste møteplass for kamper. === Rivalisering === SK Brann har en sterk rivalisering med Rosenborg, Vålerenga, Viking og Lillestrøm. I tillegg var den lokale klubben Fyllingen (i dag FK Fyllingsdalen) i samme divisjon som Brann i 1990, 1991 og i 1993, noe som førte til en sterkere lokal rivalisering mellom de to klubbene. På grunn av få lokale klubber som har konkurrert i samme divisjon som Brann, er klubbens største rivaler fra andre større byer. == Spillerstall == Oppdatert 27. januar 2023. === Utlånte spillere === == Rekorder == ==== Flest obligatoriske kamper ==== Kun obligatoriske liga- og cupkamper. Royal League og kvalifiseringskamper for opp- og nedrykk nevnes som "Andre". Oppdatert 12. september 2020. ==== Flest mål ==== Kun mål i obligatoriske liga- og cupkamper. Royal League og kvalifiseringskamper for opp- og nedrykk nevnes som "Andre". Oppdatert 6. november 2017. Se også: Årets Brann-spiller ==== Spillere med flest landskamper ==== Oversikten inkluderer kun spillere som har spilt A-landskamper som medlem av SK Brann. Totalt antall landslagskamper- og mål i parentes. == Administrasjon og sportslig ledelse == ==== Styreledelse ==== Per januar 2022 har klubbstyret følgende sammensetning: Leder: Siv Skard Nestleder: Madeleine Giske Medlem: Krister Hoaas Medlem: Per Arne Flatberg Medlem: Espen Brochmann ==== Administrasjon ==== Per 2016 hadde klubbens administrasjon følgende ansatte: Daglig leder: Christian Kalvenes Økonomisjef: Bjarte Eikeland Kommunikasjonssjef : Thomas Brakstad Sikkerhetsjef: Knut Iversen organisasjons- og anleggsmedarbeider: Steinar Aase ==== Sportslig ledelse ==== Per 2016 hadde klubben følgende sportslige ledelse Sportssjef: Jimmi Nagel Jacobsen Hovedtrener:Eirik Horneland Assistenttrener: Erik Huseklepp Toppspillerutvikler: Hassan El Fakiri Keepertrener: Dan Riisnes Fysisk trener: Manu Torres Fysisk trener: Helge Haugen Analytiker: Daniel Nordheim Pedersen Materialforvalter: Raymond Sanden Faglig leder Brann-Akademiet: Aksel Bergo Hovedtrener Brann 2: Azar Karadaş Hovedtrener Brann G16: Roy Wassberg Assistenttrener G16: Roger Helland === Hovedtrenere === Kronologisk oversikt over klubbens hovedtrenere etter andre verdenskrig: == Meritter == === Norge === ==== Serie ==== Eliteserien: 3 1961-62, 1963, 2007 ==== Cup ==== Norgesmesterskap: 6 1923, 1925, 1972, 1976, 1982, 2004 === Europa === UEFA-cupen 2007/2008 - 16-delsfinale Mesterligaen 2008/2009 - 3. kvalifiseringsrunde Cupvinnercupen 1996/97 – Kvartfinale UEFA Intertoto Cup 1999 – 1. runde Royal League 2006/2007 - Kvartfinale == Rekorder == ==== Kamper ==== Første obligatoriske kamp: SK Brann 1–1 Bergens Fotboldklub Første cupkamp: Stavanger IF 6–4 SK Brann Første kamp på Brann Stadion: SK Brann 2–6 Norge Første kamp i Cupvinnercupen: Gzira United 0–2 SK Brann Første kamp i UEFA-cupen: Queens Park Rangers 4–0 Brann ==== Seire ==== Største seier: Hovding 0–14 Brann, NM, 17. april 2013, Aalesund 0–14 Brann, NM, 26. august 1917 Største hjemmeseier: Brann 11–0 Vard, NM, 25. april 1997 Største borteseier: Hovding 0–14 Brann, NM, 17. april 2013, Aalesund 0-14 Brann, NM, 26. august 1917 Største seier i UEFA-cupen: Carmarthen Town 0-8 Brann, 19. juli 2007 ==== Mål ==== Flest ligamål på en sesong: 64, Tippeligaen 1996 Færrest ligamål på en sesong: 14, 1. divisjon 1971 ==== Poeng ==== Flest poeng på en sesong: To poeng for en seier: 24 på 18 kamper, 1. divisjon 1963 Tre poeng for en seier: 39 på 22 kamper, Tippeligaen 1990 54 på 26 kamper, Tippeligaen 2007 48 på 30 kamper, Tippeligaen 2011 Færrest poeng på en sesong: To poeng for en seier: 11 på 18 kamper, 1. divisjon 1971 10 på 22 kamper, 1. divisjon 1979 Tre poeng for en seier: 27 på 26 kamper, Tippeligaen 2002 34 på 30 kamper, Tippeligaen 2010 ==== Publikum ==== Tilskuerrekord hjemme: 24 800 - Brann–Fredrikstad, 1. oktober 1961 Høyeste tilskuersnitt: 17 225, Tippeligaen 2007 Hjemmekamper på rad med over 15 000 tilskuere: 54 kamper - Fra 30. april 2006 til 13. mars 2010 == Referanser == == Litteratur om Brann == Larsen, Jan-Erik: Fra mål til ytterste fortvilelse, Bergen 1988 Kalvik, Kjell Vidar: Hele Bergens stolthet, Bergen 2005 Natlandsmyr, Gorm: Branns offisielle årbok (utgitt hvert år siden 2001) Larsen, Jan-Erik: Et århundre i bilder (lagbilder fra Sportsklubben Brann fra 1909 til våre dager) Soltvedt, Thor: Flammene på Stadion (dikt om Brann) Året gullet kom hem, Bergen 2007 Nielsen, Atle: Sportsklubben Brann, 100 år med tro, håp og kjærlighet, Bergen 2008 == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) SK Brann – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (no) Bataljonen – Offisiell supporterklubb
| styreleder = Aslak Sverdrup
529
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8r-Tr%C3%B8ndelag
2023-02-04
Sør-Trøndelag
['Kategori:10,2°Ø', 'Kategori:2018 i Norge', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Opphør i 2018', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sør-Trøndelags historie', 'Kategori:Tidligere fylker i Norge', 'Kategori:Valgdistrikter ved Stortingsvalg']
Sør-Trøndelag var et norsk fylke som eksisterte fra 1804 til 1. januar 2018 da det ble slått sammen med Nord-Trøndelag til Trøndelag fylke. Sør-Trøndelag er en nåværende valgkrets til Stortingsvalg. Fra 1804 til 1918 gikk fylket under navnet Søndre Trondhjems amt. Sør-Trøndelag grenset i nord mot Nord-Trøndelag, i sør mot Hedmark og Oppland, i vest mot Møre og Romsdal og i øst til Jämtlands län i Sverige. Administrasjonssenter og største by var Trondheim.Sør-Trøndelag utgjorde sammen med Nord-Trøndelag Nidaros bispedømme. Helse Midt-Norge og Frostating lagmannsrett omfatter Trøndelag og Møre og Romsdal.
Sør-Trøndelag var et norsk fylke som eksisterte fra 1804 til 1. januar 2018 da det ble slått sammen med Nord-Trøndelag til Trøndelag fylke. Sør-Trøndelag er en nåværende valgkrets til Stortingsvalg. Fra 1804 til 1918 gikk fylket under navnet Søndre Trondhjems amt. Sør-Trøndelag grenset i nord mot Nord-Trøndelag, i sør mot Hedmark og Oppland, i vest mot Møre og Romsdal og i øst til Jämtlands län i Sverige. Administrasjonssenter og største by var Trondheim.Sør-Trøndelag utgjorde sammen med Nord-Trøndelag Nidaros bispedømme. Helse Midt-Norge og Frostating lagmannsrett omfatter Trøndelag og Møre og Romsdal. == Geografi == Sør-Trøndelag fylke bestod av 25 kommuner og hadde et samlet areal på 18 848 km². Lengste elv er Orkla med sine 179 km. Fylket hadde tre steder som etter politiske vedtak betegnes som byer: Trondheim, Brekstad og Orkanger. Røros er ikke en by, men en bergstad. Trondheim var fylkets administrasjonssentrum. 59 % av fylkets innbyggere bodde i Trondheim. Sør-Trøndelags høyeste fjell er Storskrymten med sine 1 985 moh., og ligger i fylkesgrensen mellom Møre og Romsdal, Oppland og Trøndelag. Malvik kommune i Sør-Trøndelag har to små eksklaver (Jøsåsgårdene) omsluttet av Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag. === Største tettsteder === Innbyggertall (2022): == Samferdsel == I Sør-Trøndelag finner du to flyplasser med sivil rutetrafikk: Røros lufthavn og Ørland lufthavn. Trondheims flyplass, Trondheim lufthavn, Værnes ligger i Stjørdal i Nord-Trøndelag. == Sør-Trøndelag fylkeskommune == Fylkeskommunen er det tredje administrative forvaltningsnivået, og supplerer kommuner og stat som forvaltningsmyndighet. Sør-Trøndelag fylkeskommune hadde omtrent 2 700 ansatte fordelt på 21 videregående skoler, 32 tannklinikker og sentraladministrasjonen. Fylkeskommunen er politisk styrt gjennom Fylkestinget og de utvalg det oppnevner. Fylkestinget er et folkevalgt organ som oppnevnes for fire år i gangen ved lokalvalg. Fylkesordføreren er folkevalgt og leder det politiske arbeidet i fylkeskommunen. Sør-Trøndelags siste fylkesordfører var Tore O. Sandvik som representerer Arbeiderpartiet. Fylkeskommunen har fire ulike roller; tjenesteyter, forvaltningsorgan, regional utviklingsaktør og regionalt folkevalgt organ. De viktigste arbeidsområdene til fylkeskommunen er: Videregående opplæring Tannhelse Samferdsel Regional utvikling Kultur Næringsutvikling == Kommuner == Sør-Trøndelag var inndelt i 25 kommuner: == Administrative inndelinger == Regionråd: Fosen regionråd: Bjugn, Osen, Rissa, Roan, Ørland, Åfjord. Dessuten Leksvik og Mosvik i Nord-Trøndelag fylke. Orkdal regionråd: Agdenes, Hemne, Hitra, Frøya, Meldal, Orkdal, Skaun, Snillfjord, Rennebu. Trondheim regionråd: Klæbu, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal, Skaun, Trondheim. Dessuten Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag fylke. Værnes regionråd: Malvik, Selbu, Tydal. Dessuten Frosta, Meråker og Stjørdal kommuner i Nord-Trøndelag fylke. Fjellregionen regionråd: Røros. Dessuten Alvdal, Folldal, Os, Rendalen, Tolga og Tynset kommuner i Hedmark fylke. Oppdal og Holtålen kommuner deltar ikke i noe regionråd.Næringsregioner: Fosen næringsregion: Bjugn, Osen, Rissa, Roan, Ørland, Åfjord. Dessuten Leksvik og Mosvik i Nord-Trøndelag fylke. Hitra og Frøya næringsregion: Frøya, Hitra. Orkdal næringsregion: Agdenes, Hemne, Meldal, Orkdal, Skaun, Snillfjord. Oppdal næringsregion: Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu. Trondheim næringsregion: Klæbu, Malvik, Melhus, Selbu, Trondheim. Fjellregionen næringsregion: Holtålen, Røros, Tydal.Prostier, under Nidaros bispedømme i Den norske kirke: Fosen prosti: Bjugn, Osen, Rissa, Roan, Ørland, Åfjord. Dessuten Leksvik i Nord-Trøndelag fylke. Orkdal prosti: Agdenes, Hemne, Hitra, Frøya, Meldal, Orkdal, Skaun, Snillfjord. Gauldal prosti: Holtålen, Melhus, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Røros, Byåsen prosti, Heimdal prosti, Nidaros domprosti, Strinda prosti: Trondheim. Heimdal prosti omfatter også Klæbu kommune. Stjørdal prosti: Malvik, Selbu, Tydal. Dessuten Meråker og Stjørdal kommuner i Nord-Trøndelag fylke.Tingretter, under Frostating lagdømme: Fosen tingrett: Bjugn, Frøya, Hitra, Osen, Rissa, Roan, Ørland, Åfjord. Sør-Trøndelag tingrett: Agdenes, Hemne, Holtålen, Klæbu, Malvik, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Oppdal, Orkdal, Rennebu, Røros, Selbu, Skaun, Snillfjord, Trondheim, Tydal.Politidistrikter: Nord-Trøndelag politidistrikt: Osen, Roan. Dessuten Bindal kommune i Nordland fylke og samtlige kommuner i Nord-Trøndelag fylke. Sør-Trøndelag politidistrikt: Agdenes, Bjugn, Frøya, Hemne, Hitra, Holtålen, Klæbu, Malvik, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Oppdal, Orkdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Skaun, Snillfjord, Trondheim, Tydal, Ørland, Åfjord.Helsedistrikter, under Helseregion Midt-Norge: Helse Sør-Trøndelag: hele fylket.Veidistrikter, under Veiregion Midt-Norge: Sør-Trøndelag veidistrikt: hele fylket.Tidligere Fogderier: Fosen fogderi: Agdenes, Bjugn, Frøya, Hemne, Hitra, Osen, Rissa, Roan, Snillfjord, Ørland, Åfjord. Orkedalen fogderi: Meldal, Orkdal, Oppdal, Rennebu. Guldalen fogderi: Holtålen, Melhus, Midtre Gauldal, Røros. Strinden og Selbu fogderi: Klæbu, Malvik, Selbu, Skaun, Trondheim, Tydal. == Politikk == === Fylkestinget 2015–2017 === Fylkeskommunen var styrt etter formannskapsmodellen. Fylkestinget hadde 43 representanter.Tore O. Sandvik (Ap) var fylkesordfører og Gunn Iversen Stokke (Sp) var fylkesvaraordfører. === Stortingsrepresentanter === Sør-Trøndelag har ti stortingsrepresentanter i perioden 2017–2021: Se også Stortingsvalget 2017 i Sør-Trøndelag. Historisk representasjon på Stortinget fra Sør-Trøndelag siden 1973: === Partioppslutning === Historisk prosentvis partioppslutning ved stortingsvalg i Sør-Trøndelag siden 1973:Fet skrift markerer blokkene (Venstresiden Ap+SV. Sentrum KrF+V+Sp. Høyresiden H+Frp). M = Antall mandater innvalgt på Stortinget. == Næringsliv == === Fylkets største bedrifter === De største virksomhetene i fylket, og noen store fra andre kommuner enn Trondheim Kilde for opplysningene: Adresseavisen, 13. november 2006 og 15. november 2006. Se også norgesstorstebedrifter.no. == Historie == Sør-Trøndelag fikk sin nåværende utstrekning i 1804 da det tidligere Trondhjems amt ble delt i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag amt. Liste over Sør-Trøndelags fylkesmenn == Kultur == Fylkesvåpenet har sitt utspring i seglet til erkebiskop Gaute Ivarsson av Nidaros. Motivet er to økser og en korsstav. Dette er egentlig rent kirkelige motiver; Korsstaven er erkebiskopens verdighetstegn og øksene er Olav den helliges eget merke, ettersom kongen ble drept med et øksehugg. Fylkesvåpen ble tegnet av Arne E. Holm. Fylkeskommunen har siden 1976 delt ut Sør-Trøndelag fylkes kulturpris. Kåringen av Årtusenets trønderbok i 2000 gjenspeiler høydepunktene i trøndersk litteratur. == Se også == Distrikter i Norge Trøndelag == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Sør-Trøndelag – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Sør-Trøndelag – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (no) «DigitaltMuseum: Søk: 'Sør-Trøndelag'».
Sør-Trøndelag var et norsk fylke som eksisterte fra 1804 til 1. januar 2018 da det ble slått sammen med Nord-Trøndelag til Trøndelag fylke.
530
https://no.wikipedia.org/wiki/Skiskyting
2023-02-04
Skiskyting
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Langrenn', 'Kategori:Mangekamp', 'Kategori:Rifleskyting', 'Kategori:Skiskyting']
Skiskyting er en vinteridrettsgren der man kombinerer to helt ulike idretter, langrenn og skyting. Utøverne går runder i en skiløype, før de skyter mot fem blinker. Hvis utøveren bommer på en eller flere blinker, straffes utøveren med strafferunde(r) eller tidsstraff. Skiskyting har blitt en svært populær TV-idrett, spesielt i Tyskland, Russland og Norge. Skiskyting var opprinnelig en militær disiplin, men på 1950-tallet ble den utviklet til en vanlig idrett.
Skiskyting er en vinteridrettsgren der man kombinerer to helt ulike idretter, langrenn og skyting. Utøverne går runder i en skiløype, før de skyter mot fem blinker. Hvis utøveren bommer på en eller flere blinker, straffes utøveren med strafferunde(r) eller tidsstraff. Skiskyting har blitt en svært populær TV-idrett, spesielt i Tyskland, Russland og Norge. Skiskyting var opprinnelig en militær disiplin, men på 1950-tallet ble den utviklet til en vanlig idrett. == Historikk == Denne idretten har sin opprinnelse fra en øvelse for norske soldater. Den første kjente konkurransen fant sted i 1767, da grensepatrulje-kompanier konkurrerte mot hverandre. I 1767 foregikk det premieskirenn hvor en premie på 20 riksdaler gikk til den som «i fullt Løp kan afskyde sit Gevær og bedst træffe noget visst Maal paa 40 a 50 Skridts distance». Etter hvert fikk sporten utbredelse i de nordiske landene som alternativ trening for militæret. Under navnet militært patruljeløp var kombinasjonen langrenn/skyting demonstrasjonsgren under Vinter-OL i 1924, 1928, 1936 og 1948, men ble ikke godkjent offisiell gren på grunn av få deltakende nasjoner og uenighet omkring reglene. Det første verdensmesterskapet (for herrer) ble arrangert i 1958 i Østerrike, og i 1960 kom skiskyting med på OL-programmet. 20 km normaldistanse har vært med hele veien, stafett 4 * 7,5 km offisielt fra 1966 (i OL fra 1968), og sprint 10 km fra 1974 (OL-gren først 1980). En revolusjon innen skiskyttersporten var overgangen fra grovkalibergevær (t.o.m 1977) med 150 meters avstand til blinkene, til finkaliber (.22 Long Rifle) i 1978 med kun 50 m avstand. Andre viktige forandringer var kvinnenes inntreden (VM 1984, OL først fra 1992), og overgangen fra klassisk stil til friteknikk (snøskøyting) i 1985. På 1990-tallet var det innføring av jaktstarten (VM97) og fellesstarten (VM99) som fikk enda flere publikummere (spesielt tv-tittere) til å få øynene opp for idretten. == Styringsorgan == I 1948 ble Union Internationale de Pentathlon Moderne et Biathlon (UIPMB) stiftet, for å standardisere reglene for skiskyting og moderne femkamp. Skiskytterdelen av UIPMB opprettet i 1993 International Biathlon Union (IBU), som offisielt gikk ut av UIPMB i 1998. Presidenter for UIPMB/IBU : Tom Wiborn, Sverige 1948–1949 Gustaf Dyrssen, Sverige, 1949–1960 Sven Thofelt, Sverige, 1960–1988 Igor Novikov, Sovjetunionen/Russland, 1988–1992 Anders Besseberg, Norge, 1992–2018 Olle Dahlin, Sverige, 2018–I Norge er skiskytteridretten organisert av Norges Skiskytterforbund. == Mesterskap == Artiklene nedenfor inneholder informasjon om internasjonale mesterskap og navnet på medaljevinnerne. I motsetning til OL og VM går verdenscupen over en hel sesong med renn fra desember til mars (de siste årene er VM/OL inkludert), der det gjelder å samle flest verdenscuppoeng i løpet av en hel sesong. OL-medaljører i skiskyting VM i skiskyting Verdenscupen i skiskyting == Reglene i skiskyting == De fullstendige reglene finnes på IBUs regelbok. Reglene som er gjengitt under er likevel nok til at en tilskuer vil forstå hva som skjer på en skiskytterarena, enten man faktisk er til stede eller sitter hjemme og følger konkurransen på TV. === Langrenn === Alle langrennsteknikker er tillatt i skiskyting, men det eneste tillatte utstyret er ski og skistaver. Skienes minimumslengde er skiløperens høyde minus fire centimeter. === Skyting === Skiskytteren bærer en rifle som veier minimum 3,5 kg, pluss ammunisjon i magasiner på ryggen under løpet. Skiskyttergeværene som brukes i moderne skiskyting er i kaliber .22LR, og må lades manuelt. Som regel brukes rettrekkermekanisme, mens sylinderlås også fremdeles brukes av noen. Skiskytterammunisjonen som brukes er vanligvis subsonisk, og det er vanlig å ikke bruke hørselvern og vernebriller under skytingen. Avstanden fra skytter til blink er 50 m. Ved liggende skyting er blinkenes diameter 45 mm, ved stående 115 mm, hvilket tilsvarer vinkelstørrelser på cirka 1 og 2,5 mrad. De fem blinkene har automatisk anvisning ved at de veksler fra svart til hvitt når de blir truffet, slik at både skiskytteren og publikum får umiddelbar tilbakemelding på om et skudd resulterte i treff eller bom. == Konkurranseformat == === Sprint === I sprintøvelsen over 10 km (7,5 km for kvinner) skyter deltakerne to ganger (à 5 skudd), en gang liggende og en gang stående. For hver bom må deltakeren gå en strafferunde på 150 m. Det brukes intervallstart (vanligvis 30 sekunder). === Jaktstart === I jaktstart starter skiskytterne med en tidsforskjell fra et tidligere løp, vanligvis en sprintøvelse. Den utøveren som krysser mållinjen først, er vinneren. Distansen er 12,5 km (10 km for kvinner), man skyter fire ganger (2 ganger liggende og 2 stående), og hver bom gir en strafferunde på 150 m. === Fellesstart === I fellesstart starter alle skiskytterne samtidig, noe som begrenser det maksimale antallet deltakere. I løpet av 15 kilometer (12,5 kilometer for kvinner) skytes det fire ganger, to ganger liggende og to ganger stående. Man må gå en strafferunde for hver blink man bommer på. Distansen ble introdusert i verdenscupen i sesongen 1998/99. === Normalprogram === 20-kilometeren (10km/15km for kvinner) er den eldste øvelsen i skiskyting. Arrangert første gang i VM i 1958 for menn, 1984 for damer. Det er fire skytinger, i rekkefølgen liggende, stående, liggende, stående, totalt 20 blinker. For hver bom blir langrennstiden påplusset med et tidstillegg, vanligvis ett minutt. Intervallstart som i sprint. === Stafett === Lagene består av fire deltakere som går 7,5 km for menn og 6 km for kvinner, med to skytinger (en liggende og en stående). For hver serie på fem blinker har man åtte skudd til rådighet, men de tre siste patronene må lades enkeltvis. Hvis man ikke har fått ned alle blinkene etter de åtte skuddene, må man gå en strafferunde på 150 meter for hver blink som gjenstår. Lagene starter samtidig på første etappe, og som i langrennsstafetter må deltakeren berøre løperen på neste etappe for at vekslingen skal være gyldig. === Mix-stafett / Blandet stafett === Lagene består av fire deltakere, 2 kvinner og 2 menn, som går i rekkefølgen: K-K-M-M. Distansen er 6 km for kvinner og 7,5 km for menn, med to skytinger (en liggende og en stående). For hver serie på fem blinker har man åtte skudd til rådighet, men de tre siste patronene må lades enkeltvis. Hvis man ikke har fått ned alle blinkene etter de åtte skuddene, må man gå en strafferunde på 150 meter for hver blink som gjenstår. Lagene starter samtidig på første etappe, og som i langrennsstafetter må deltakeren berøre løperen på neste etappe for at vekslingen skal være gyldig. === Singel mix-stafett / Parstafett === Lagene består av to deltakere, 1 kvinne og 1 mann, som går 2 etapper hver, der IBU bestemmer rekkefølgen under mesterskap. Distansen er 6 km (3 km + 3 km) for kvinner og 7,5 km (3 km + 4,5 km) for menn, med to skytinger (en liggende og en stående) per etappe. For hver serie på fem blinker har man åtte skudd til rådighet, men de tre siste patronene må lades enkeltvis. Hvis man ikke har fått ned alle blinkene etter de åtte skuddene, må man gå en strafferunde på 75 meter (halvparten av lengden på de andre distansene) for hver blink som gjenstår. Lagene starter samtidig på første etappe, og som i langrennsstafetter må deltakeren berøre løperen på neste etappe for at vekslingen skal være gyldig. == Sommerskiskyting == En vanlig variant av skiskyting er sommerskiskyting eller rulleskiskyting som det også kalles, der ski erstattes med rulleski. == Noen kjente skiskyttere == == Se også == Skifeltskyting, skiskyting med grovkalibret rifle på ukjente avstand Elgskiskyting, skiskyting med grovkalibret rifle på 100 meter == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Biathlon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Biathlon – galleri av bilder, video eller lyd på Commons IBUs offisielle hjemmeside(i samarbeid med EBU; med løpsstatistikker, TV-tider osv.) Norges skiskytterforbund Langrenn.com - Norsk side om langrenn, også med stoff om skiskyting www.strafferunden.no - Norsk side om idretten. Oppdatert sist i 2011 Arkivert 31. desember 2020 hos Wayback Machine. www.skiskyting.com - Norsk side om idretten. Oppdatert sist i 2013 Tysk om idretten
miniatyr|En skiskytter på standplass, stående skyting.
531
https://no.wikipedia.org/wiki/Stab%C3%A6k_Fotball_(menn)
2023-02-04
Stabæk Fotball (menn)
['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Fotballag etablert i 1912', 'Kategori:Fotballag i Bærum', 'Kategori:Kongepokalvinnere i fotball', 'Kategori:Stabæk Fotball']
Stabæk Fotball (stiftet 16. mars 1912) er et fotballag fra Bærum kommune som per 2022 spiller i OBOS-ligaen for menn. Laget spiller sine hjemmekamper på Nadderud stadion. Klubben har blant annet vunnet ett seriegull (2008), én sølvmedalje (2007) og fire bronsemedaljer (1998, 2003, 2009, 2015). Klubben har også ett NM-gull fra 1998, ett NM-sølv fra 2008 og ett superfinalegull fra 2009. Bærumslaget har siden debuten i 1995 spilt i den øverste fotballdivisjonen alle sesonger utenom tre. Stabæk har også et kvinnefotballag i toppen, etter at Asker Fotball Kvinner foran 2009-sesongen ble innlemmet i klubben under navnet Stabæk Fotball Kvinner.
Stabæk Fotball (stiftet 16. mars 1912) er et fotballag fra Bærum kommune som per 2022 spiller i OBOS-ligaen for menn. Laget spiller sine hjemmekamper på Nadderud stadion. Klubben har blant annet vunnet ett seriegull (2008), én sølvmedalje (2007) og fire bronsemedaljer (1998, 2003, 2009, 2015). Klubben har også ett NM-gull fra 1998, ett NM-sølv fra 2008 og ett superfinalegull fra 2009. Bærumslaget har siden debuten i 1995 spilt i den øverste fotballdivisjonen alle sesonger utenom tre. Stabæk har også et kvinnefotballag i toppen, etter at Asker Fotball Kvinner foran 2009-sesongen ble innlemmet i klubben under navnet Stabæk Fotball Kvinner. == Eliteserien 2023 == == Historie == Stabæk IF ble stiftet 16. mars 1912 i Løkkeveien 6 i Bærum og er blitt kalt en askeladd i norsk toppfotball. Klubben deltok i illegale mesterskap i Vestre Aker under andre verdenskrig, uoffisielle landskamper mot Aston Villa og Partick Thistle og hadde en liten storhetsperiode på slutten av 1960-årene med nesten opprykk til Eliteserien og kvartfinaletap 2-4 mot Strømsgodset i cupfinalen i 1970. 1980-tallet var det mørkeste kapitlet i klubbens historie, med 1984 som det absolutte bunnpunktet hvor Stabæk rykket ned til 5. divisjon med 5 poeng på 18 kamper og 21 røde kort - den eneste gangen i norgeshistorien at et lag har samlet flere røde kort enn poeng på en hel sesong.Fotballeventyret Stabæk startet onsdag 28. november 1990 da en gruppe ledere møttes i Parkveien 35, Ingebrigt Steen Jensen, Peder Stian Madsen, Knut Harlem, Knut Berg, Jan Økern, Ottar Samuelsen, Morten Hornburg og Colin Borgen bestemte seg for å gjøre Stabæk til en stormakt i norsk fotball med mottoet «Ullevaal 95». Navnet henspilte på at man skulle spille cupfinale i 1995. Laget gikk raskt fra 4. divisjon til Tippeligaen, og debuterte der i 1995. Noen cupfinale ble det ikke det året, men i 1998, da Rosenborg ble beseiret 3–1 etter ekstraomganger. 5000 mennesker møtte opp på Bekkestua en høstkald søndag ettermiddag for å feire cupgullet.Etter å ha rykket ned i 2004, vant Stabæk 1. divisjon og rykket dermed opp igjen til Tippeligaen i 2005. I 2006 kom laget på femteplass i Tippeligaen og Daniel Nannskog ble ligaens toppscorer. Året etter vant klubben sølv, bak Brann som tok gullet. Stabæk vant Tippeligaen 2008 og tok sitt første seriegull ved å slå Brann 1-2 på Brann stadion i Bergen. Gullet ble feiret etter 6-2-seieren mot Vålerenga på et fullsatt Nadderud stadion i nest siste serierunde. Dette var planlagt å være klubbens siste kamp på Nadderud stadion; heretter skulle klubben spille på nye Fornebu stadion, som etter en avtale med Telenor ble hetende Telenor Arena. Sesongen ble avsluttet med NM-sølv etter å ha blitt slått av Vålerenga i finalen på Ullevaal stadion. I 2009 begynte Stabæk sesongen ved å vinne nok en tittel ved å slå Vålerenga 3-1 i superfinalen rett før seriestart i Telenor Arena. Sesongen begynte langt dårligere i serien, hvor Stabæk lå på nest sisteplass med 7 poeng etter 8 runder. Tre runder senere, borte mot Aalesund FK, kom det absolutte bunnpunktet prestasjonsmessig, noe som skulle vise seg å markere starten på en lang opptur, - en opptur som til slutt sendte Stabæk inn i sølvstriden mot Molde, og endte med bronse. 2010-sesongen ga en historisk svak 12.-plass, Stabæks dårligste plassering noensinne sett bort fra nedrykksåret 2004. Sesongen var preget av skader samt usikkerhet rundt trenersituasjonen. Før 2011-sesongen ble Jørgen Lennartsson ansatt som trener. Åpningskampen endte med 0-7 i tap mot LSK. Klubben måtte etter sesongen flytte "tilbake" til Nadderud stadion på grunn av ekstremt fall i inntekter. Lennartsson fikk lov til å fratre og Petter Belsvik overtok det dødsdømte laget. 2012-sesongen endte med at Stabæk rykket ned etter sin dårligste sesong i Tippeligaen noen gang. I 2013 spilte laget i Adeccoligaen. De havnet på andreplass, som ga direkte opprykk. Petter Belsvik trak seg etter opprykket og ble trener i Larvik og inn fra Intet kom USAs tidliger landslagssjef, Bob Bradley. Dermed spilte Stabæk 2014-sesongen i Tippeligaen. i 2015 ble det 3 plass, men Bob Badley forlenget ikke kotrakten og gikk til franske LeHavre. Før 2016 Sesongen ble Billy McKinlay ansatt som ny trener. Dette fungerte ikke og han fikk i juli sparken, som den 2 trener i Stabæks historie. Spanjolen Antoni Ordinas som var ansatt i Jr avdelingen overtok ansvaret. Det ble 14 plass på Stabæk og dermed kvalik kamp, på grunn av en elendig bane hos Jerv i Grimstad kombinert med landslagspause, ble første kvalik kamp spilt mot Jerv i grimstad 30.11 kl 12 på en steinhard og frossen bane som manglet både lys og undervarme. Jerv vant denne 1-0 I returoppgjøret på Nadderud 04.12 vant Stabæk 2-0 Begge mål scoret av Ohi Omoijuanfo i det 82 og 86 minutt. === Telenor Arena === Nesten på dagen ti år etter at ideen om den ble klekket, sto Stabæks nye hjemmebane (Norges første innendørs Tippeliga-arena), Telenor Arena på Fornebu, klar til sesongen 2009. Det er en innendørs multibruksarena som kan huse over 15 000 mennesker på fotballkamper og andre sportsarrangement, og inntil 23 000 mennesker på konserter. Telenor betalte 115 millioner kroner i en større sponsorpakke hvor stadionnavnet inngår. Den første treningskampen var mot IFK Gøteborg 24. januar 2009, kampen endte 0-0. Det første målet laget Rosenborgs Trond Olsen i en treningskamp 27. februar 2009. 8. mars 2009, i den første offisielle kampen, Supercupfinalen mellom Stabæk og Vålerenga, kom hjemmelagets første seier på eget kunstgress med 3-1. I serien startet det litt tyngre på den nye arenaen, med tre uavgjorte og ett tap på de fire første. Med sin første seier i serien på Telenor Arena (4-1 mot Sandefjord 16. mai 2009) innledet Stabæk en imponerende statistikk på ti seire på elleve seriekamper. Den nye arenaen ble aldri utsolgt i løpet av det første året – i sterk kontrast til Nadderud, som året før var utsolgt til tolv av tretten seriekamper. Med sin betydelig større tilskuerkapasitet sørget Telenor Arena likevel for en kraftig økning i tilskuerantallet for Stabæk, fra et rekordsnitt på ca. 5 800 i 2008 til knappe 9 500 i 2009. Og det i et år hvor de fleste konkurrentene opplevde en nedgang i besøkstallene. I 2010 gikk imidlertid tallene ned igjen til rundt 8000, og foran 2011-sesongen var det lenge usikkert om Stabæk i det hele tatt ville spille på Telenor Arena etter krangel om leiepriser og eierett. Mange supportere av klubben har uttrykt stor skepsis til arenaen, og mener den blir for stor og kunstig, og ønsker seg et nytt stadion eller utbygget Nadderud.Etter 2011-sesongen ble det bestemt at Stabæk skulle vende tilbake til Nadderud stadion på Bekkestua, etter at man ikke fant noen løsning på Fornebu. Telenor Arena er regulert som innendørs arena med fast dekke av kunstgress. Dagens eier nekter å etterkomme kravet fra bygningssjefen i Bærum kommune som krever at gresset blir lagt tilbake. == Spillerstall == Oppdatert 31. januar 2023. === Utlånte spillere === == Trenere == == Resultater == Eliteserien i fotball: Gull: 2008 Sølv: 2007 Bronse: 1998, 2003, 2009 og 2015 Cupen: Cupmestere: 1998 (3-1 over Rosenborg) Sølv: 2008 (Vålerenga vant 4-1) Superfinalen: Gull: 2009 (3-1 over Vålerenga) === Øvrige === Adeccoligaen: Vunnet: 2005 Sølv: 2013 1. divisjon: Andreplass: 1994 (avdeling 1), 1969 (avdeling 1) == Europa == MesterligaenEuropaligaen == Statistikk == Spillerne med flest mål gjennom tidene: Daniel Nannskog 118 mål Veigar Páll Gunnarsson 100 mål Petter Belsvik 75 mål Thomas Finstad 54 mål Tom Fodstad 54 målStørste seier: 14–0 borte mot Vestfossen IF 12. mai 2008 (cupen, 1.runde) Største tap: 1–8 borte mot Brann 24. mai 2001, 0-7 hjemme mot Lillestrøm 20. mars 2011 Raskeste mål: 23 sekunder (Veigar Páll Gunnarsson borte mot FK Haugesund 8. mai 2011) Franck Boli scoret klubbens mål nummer 1000 i den øverste divisjonen i Norge hjemme mot Ranheim, 23. september 2018. == Kjente tidligere spillere == Alanzinho – 2005–2009, 2016 Martin Andresen - 1998-1999, 2001-2004, 2013 Christer Basma - 1995-1998 Petter Belsvik - 1996-2000, assistenttrener 2007-2008, hovedtrener 2012-2013 Pontus Farnerud - 2008-2012 Tidligere Stabæk kaptein André Flem - 1990-2003 nå ansatt i NFF Jan Åge Fjørtoft - 2001 Veigar Páll Gunnarsson - 2004-2008, 2010-2011, 2012 Mike Kjølø - 2000-2008 kaptein på gullaget Tommy Svindal Larsen spilte for Odd Grenland Tobias Linderoth - 1999-2001 Karl-Petter Løken 1997-1999 Daniel Nannskog - 2005-2010 klubbens toppscorer Frode Olsen - 1997-1999 Somen A. Tchoyi 2006-2008 spilte for engelske West Bromwich Albion. Ingebrigt Steen Jensen toppscorer 1975 i 3.divisjon Christian «Chippen» Wilhelmsson - 2000-2003 Anthony Annan 2008; 2015 Henning Hauger 2002-2011 Jon Knudsen 2000-2012 Arild Stavrum 1997 == Kjente Stabæk-supportere == Ingebrigt Steen Jensen Øystein Olsen Bjørn Einar Romøren Jan Tore Sanner Ivar Dyrhaug Morgan Sulele Thomas Hayes == Resultater år for år == == Referanser == Ingebrigt Steen Jensen om Stabæk i årene 1990-1998 == Litteratur == Ingebrigt Steen Jensen (2008). Alltid, uansett: om klokskapen og galskapen som må til for å skape eventyr. Dinamo forlag. ISBN 9788280711977. == Eksterne lenker == (no) Offisielt nettsted (en) Stabæk – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Stabæk Support Fornebu Arena
Jon Tunold |
532
https://no.wikipedia.org/wiki/Sarpsborg_Fotballklubb
2023-02-04
Sarpsborg Fotballklubb
['Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fotballag etablert i 1903', 'Kategori:Fotballag i Sarpsborg', 'Kategori:Kongepokalvinnere i fotball']
Sarpsborg Fotballklubb ble stiftet 8. mai 1903. Lagets elitesatsing inngår i samarbeidsklubben Sarpsborg 08, mens Sarpsborg FKs A-lag spiller i 4. divisjon. Sarpsborg er et av de store norske cuplagene, med hele tolv cupfinaler. Seks ganger har de vunnet, i 1917, 1929, 1939, 1948, 1949 og 1951. Sarpsborgspilleren Harry Yven var med på å vinne fire cupmesterskap, det første som 17-åring i 1929, og det siste som 37-åring i 1949. I seriesammenheng er tredjeplass det beste Sarpsborg har oppnådd, i årene 1964 og 1965. I 1970 deltok Sarpsborg i europacupen og tapte i 1. runde med 1–0 hjemme og 5–0 borte mot Leeds. Den senere landslagssjef Egil Olsen spilte på Sarpsborg den gangen.
Sarpsborg Fotballklubb ble stiftet 8. mai 1903. Lagets elitesatsing inngår i samarbeidsklubben Sarpsborg 08, mens Sarpsborg FKs A-lag spiller i 4. divisjon. Sarpsborg er et av de store norske cuplagene, med hele tolv cupfinaler. Seks ganger har de vunnet, i 1917, 1929, 1939, 1948, 1949 og 1951. Sarpsborgspilleren Harry Yven var med på å vinne fire cupmesterskap, det første som 17-åring i 1929, og det siste som 37-åring i 1949. I seriesammenheng er tredjeplass det beste Sarpsborg har oppnådd, i årene 1964 og 1965. I 1970 deltok Sarpsborg i europacupen og tapte i 1. runde med 1–0 hjemme og 5–0 borte mot Leeds. Den senere landslagssjef Egil Olsen spilte på Sarpsborg den gangen. === Tabell === == Historie == === Briter og klassekamp (1903–1940) === Hugh Kenworthy fra Derbyshire fikk proffkontrakt med toppserieklubben Glossop i 1900, men ingeniøren valgte heller å dra til Sarpsborg for å jobbe som kontorsjef for britiskeide Borregaard. Da Fredrikstad FK ble stiftet i 1903, ønsket han å gjenoppta fotballkarrieren, men Fredrikstad ønsket ikke sarpinger på laget. Derfor stiftet Kenworthy Sarpsborg Footballclub, kun én måned etter Fredrikstad. Klubbens første treningsbane lå der Kirkegata skole ligger i dag, med fotball som hadde blitt bestilt fra Kristiania. Det første styremøtet fant sted på Heidemanns konditori, som lå på hjørnet av St. Mariegate og Jernbanegata. Den første kampen mellom SFK og FFK ble avlyst, fordi Sarpsborgs kapteiner skulle på ferie. Dette fikk Fredrikstad til å rase, og de besluttet at de aldri ville ha noe å gjøre med en så "uvederheftig klub som Sarpsborg". Grunnlaget var lagt for norsk fotballs fremste lokalderby. Året etter møttes likevel de to naboene til sin første kamp. Med stor velvillighet fra Borregaard og direktør Oscar Pedersen, ble fotballklubben tildelt plass til fotballbane på Helgeby og der ble den første ordinære fotballkampen spilt 10. juli 1904. SFK møtte der FFK og 600 tilskuere som så dette historiske oppgjøret, som FFK vant 4-0. Sarpsborg etablerte seg raskt i toppen, og kom til cupfinalen i både 1906 og 1907. Den første cuptittelen kom med 4-1 mot Brann i 1917, i den aller første cupfinalen på gress. Også i 1929 og 1939 ble det cupmesterskap, mens finalene i 1925, 1934 og 1935 ble tapt. Utover på 1920-tallet hardnet frontene mellom arbeidere og funksjonærer til. Sarpsborg FK hadde alltid vært en klubb for ingeniørene. Arbeidsløse unggutter stiftet i 1928 IL Sparta, som ble innmeldt i Arbeidernes Idrettsforbund (AIF). Fram til 1940 spilte ikke AIF-klubber kamper mot Sarpsborg FK og de andre i Landsforbundet for Idrett. I AIF-mesterskapene ble Sparta raskt en ledende klubb. Cupfinalene i 1930, 1934 og 1935 ble tapt, men i 1936, 1937 og 1938 ble Sparta mestre. === Gullalderen (1945–1974) === Etter 2. verdenskrig dominerer Sarpsborg norsk fotball. Sarpsborg FK vinner cupfinalene i 1948, 1949 og 1951, mens Sparta vinner i 1952. Sparta spiller i eliteserien fra den starter opp i 1947 og fram til 1958, kun avbrutt av én sesong på lavere nivå. I de ti sesongene i eliten varierte tilskuersnittet mellom 1 300 og 5 000 de ulike sesongene. I 1958 rykker Greåker opp og blir eneste representant fra Sarpsborg på øverste nivå fram til 1961, dog med et mer beskjedent tilskuersnitt fra 1 300 til 2 500. Sarpsborg FK spiller eliteserie i to lange epoker fra 1948 til 1957 og 1963 til 1972. Tilskuersnittet varierer mellom 2 000 og 4 700, og beste serieprestasjon er to bronsemedaljer i 1964 og 1965. I 1970 leder Sarpsborg serien til ferien, og får derfor spille europacup. Her blir det tap mot Leeds, som går videre og vinner den aller siste Messebycupen. I 1964 taper Sarpsborg FK sin og byens hittil siste cupfinale, og i 1974 rykker klubben nok en gang ned fra eliten. === Mørketiden (1975–1999) === Nedrykket til Sarpsborg FK i 1974 blir starten på mørke tiår hvor Sarpsborg ikke er representert i eliteserien. Sparta og Greåker forsvinner ned i regionale serier, mens Sarpsborg FK rykker ned fra nest øverste nivå i 1980, og starter en 12 års ørkenvandring i 2. divisjon. Etter nok et nedrykk møtes fem Sarpsborg-klubber i samme avdeling i 3. divisjon i 1993, Sarpsborg FK, Greåker, Tune, Hafslund og Borgen. Sarpsborg FK går deretter raskeste vei opp i 1. divisjon, men både i 1995 og 1997 mislykkes klubben i å etablere seg på nivå to. Før sesongen 2008 trakk klubben laget sitt fra 2. divisjon mot at 1.-divisjonsklubben Sparta Sarpsborg byttet navn til SFK Sparta og meldte seg ut av allianseidrettslaget Idrettslaget Sparta. Navnet SFK Sparta ble ikke godkjent av idrettskretsen og dermed ble det nye navnet Sarpsborg Sparta, ett år senere endret til Sarpsborg 08 Fotballforening. Sarpsborg FKs B-lag ble det nye A-laget og klubben spilte i 5. divisjon fram til sesongen 2012 da klubben rykket opp til 4 divisjon. === Spillerstall === Pr. 1. juli 2022 == Meritter == Cupmestere Norgesmesterskapet i fotball for menn 1917: 4-1 mot Brann Norgesmesterskapet i fotball for menn 1929: 2-1 mot Ørn Norgesmesterskapet i fotball for menn 1939: 2-1 mot Skeid Norgesmesterskapet i fotball for menn 1948: 1-0 mot Fredrikstad Norgesmesterskapet i fotball for menn 1949: 3-1 mot Skeid Norgesmesterskapet i fotball for menn 1951: 3-2 mot AskerSerien 1. divisjon fotball for herrer 1964: Bronse 1. divisjon fotball for herrer 1965: Bronse == Kjente spillere == Mohamed Elyounoussi Joachim Thomassen Raymond Kvisvik Pål André Czwartek Thomas Pereira Egil Olsen Alf Simensen Kristian Henriksen Asbjørn Halvorsen Harry Yven Einar Fredriksen Harry Kure Olav Navestad Jan Nilsen Per Holm Asbjørn Hansen Martin Kjølholdt == Eksterne lenker == (no) Offisielt nettsted Film om SFK
Sarpsborg Fotballklubb ble stiftet 8. mai 1903.
533
https://no.wikipedia.org/wiki/Haugesund
2023-02-04
Haugesund
['Kategori:59,4°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Fergesteder i Rogaland', 'Kategori:Haugesund', 'Kategori:Havnebyer i Norge', 'Kategori:Havnebyer ved Nordsjøen', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']
Haugesund er en by og en kommune i Nord-Rogaland på vestkysten av Norge. Kommunen grenser til Tysvær kommune i øst, til Karmøy i sørvest, til Sveio i Vestland i nord og strekker seg vest i havet. Øygruppen Røvær er en del av kommunen.Tettstedet Haugesund hadde 45 686 innbyggere (hvorav 9 089 tilhører Karmøy) per 1. januar 2022, og er med det det 12. største tettstedet i landet. Byen fungerer som regionsenter for Haugalandet samt Sveio og Etne i Sunnhordland, et område med til sammen rundt 110 000 innbyggere. Haugesund er en by som vokste frem fra midten av 1800-tallet som følge av rike sildeforekomster i havområdene utenfor. Den fikk status som ladested i 1854 og kjøpstadsrettigheter i 1866. Selv om silda etter hvert forsvant, har byen fremdeles tilknytning til maritime næringer gjennom verftsindustri og shipping. Sjøfartsdirektoratet er siden 2006 lokalisert i Haugesund. I dag er imidlertid handels- og servicenæringen dominerende, og Haugesund hadde i 2014 landets 8. største omsetningstall per innbygger innen detaljhandel (133 897 kr per innbygger).
Haugesund er en by og en kommune i Nord-Rogaland på vestkysten av Norge. Kommunen grenser til Tysvær kommune i øst, til Karmøy i sørvest, til Sveio i Vestland i nord og strekker seg vest i havet. Øygruppen Røvær er en del av kommunen.Tettstedet Haugesund hadde 45 686 innbyggere (hvorav 9 089 tilhører Karmøy) per 1. januar 2022, og er med det det 12. største tettstedet i landet. Byen fungerer som regionsenter for Haugalandet samt Sveio og Etne i Sunnhordland, et område med til sammen rundt 110 000 innbyggere. Haugesund er en by som vokste frem fra midten av 1800-tallet som følge av rike sildeforekomster i havområdene utenfor. Den fikk status som ladested i 1854 og kjøpstadsrettigheter i 1866. Selv om silda etter hvert forsvant, har byen fremdeles tilknytning til maritime næringer gjennom verftsindustri og shipping. Sjøfartsdirektoratet er siden 2006 lokalisert i Haugesund. I dag er imidlertid handels- og servicenæringen dominerende, og Haugesund hadde i 2014 landets 8. største omsetningstall per innbygger innen detaljhandel (133 897 kr per innbygger). == Byen == Haugesund er en kommune med lite areal, kun 72 km². Selve byen (tettstedsbebyggelsen) ligger øst for Smedasundet samt på øyene Hasseløy, Risøy og deler av Karmøy, dvs. på fastlandssiden av Karmøy (Vormedal, Norheim, Spanne og Skre) samt på nordre del av øyen Karmøy (Avaldsnes og Storasund). Den sammenhengende tettstedsbebyggelsen i de to kommunene Haugesund og Karmøy defineres av Statistisk sentralbyrå som Norges 12. største tettsted per 2014. Tettstedet Haugesund har 45 686 innbyggere per 1. januar 2022, og 9 089 av disse tilhører Karmøy. Byen fungerer som regionsenter for i overkant av 111 000 mennesker på Haugalandet. Byen ligger åpent til ved Nordsjøen, men mesteparten ligger skjermet av øya Karmøy (Karmøy kommune), samt øysamfunnet Røvær (Haugesund kommune) i vest. Mellom Karmøy og Haugesund går skipsleden Karmsundet. Mellom Karmsundet og søre deler av Bømlo (Bømlo kommune) ligger det værharde havstykket Sletta. Haugesund sentrum er preget av sitt kvadratur (rutenett), basert på reguleringsplan som ble utarbeidet ifm byens etablering i 1854. Sentrum strekker seg langs Smedasundet, og over Smedasundet går broer til øyene Risøy (Risøynå) og Hasseløy (Bakarøynå), som har det samme rutenettet av gater. Byen har et meget variert tilbud av utesteder som kafeer, diskotek og restauranter. Haugesund er en by for store arrangement. Siden 1973 har Haugesund vært vert for Filmfestivalen, vurdert som en av de to viktigste i Skandinavia. Filmfestivalen avholdes ultimo august. Den mest populære festivalen er utvilsomt Sildajazzen, som kan betegnes som en folkefest. Sildajazzen avholdes medio august. Foruten tusener av haugesundere trekker festivalen til seg mange tilreisende, spesielt fra Rogaland og Hordaland. Mange tilreisende kommer i fritidsbåter, som legger til ved Indre kai, så de opptar halve Smedasundet, slik sildebåtene gjorde da sildefisket var en viktig næring for byen. Byen er også vertskap for ulike musikkfestivaler og landsmøter. Nord for sentrum finner vi riksmonumentet Haraldshaugen som ble reist i 1872 til minne om Harald Hårfagres samling av Norge i år 872. Navnet Harald finnes også i Haraldsgata (byens hovedgate) og Haraldshallen (idretts- og svømmehall). Som det naturlige sentrum for et omland på rundt 100 000 mennesker blir det sagt at Haugesund er småbyen med storbyens kvaliteter og utfordringer. Byen har gjennom flere tiår hatt et tungt rusmiljø og har flere år toppet statistikken over overdosedødsfall i forhold til innbyggertallet. I toppåret 2000 opplevde byen 14 overdosedødsfall.Også trafikkmessig har byen utfordringer. Pressområdene i veinettet gjelder både tilførselsveier og gjennomfartsveier i byen, men også veiene sørover over Karmøy og østover gjennom Tysvær. På hovedgjennomfartsåren Karmsundsgata, som er en vanlig tofeltsvei, passerte det ved uoffisielle tellinger i 2005 nær 28 000 biler per døgn. == Historie == Haugesund ble skilt ut fra Torvastad kommune og gitt status som ladested i 1854, og hadde 1066 innbyggere. Byen kunne således feire sitt 150-årsjubileum i 2004. Haugesunds status ble oppgradert til kjøpstad i 1866, og vokste kraftig som følge av rike forekomster av sild i havområdene utenfor. Frem til dette var det liten bebyggelse i området, og de viktigste tettstedene mellom Stavanger og Bergen var Skudeneshavn på sydspissen av Karmøy og Karmøys nåværende administrasjonssenter Kopervik. Haugesund har en relativt kort historie som by, men en sterk tilknytning til vikingtiden. Harald Hårfagres kongsgård på Avaldsnes ligger på Karmøysiden av Karmsundet litt sør for byen. Harald Hårfagre ble etter sin død hauglagt på Haug ved Karmsund, et område som senere gav navn til byen og kommunen Haugesund. Litt nord for byen står riksmonumentet Haraldsstøtten på det stedet man tror at Harald ligger begravd. Den såkalte bondeparagrafen i Grunnloven medførte på 1800-tallet at nye kjøpsteder hadde vanskelig for å få egne stortingsrepresentanter, stortingsvalgene måtte for Haugesunds del gjøres i valgkrets sammen med Stavanger, og det ble i flere tiår valgt representanter bare fra Stavanger. Dette førte til valgstreikene i Haugesund som startet i 1888, og som endte med at Haugesund fikk første representant til stortinget innvalgt i 1902.Byens værmessig beskyttede beliggenhet på innsiden av Karmøy, samt de gode havneforholdene i Smedasundet mellom fastlandet og øyene Risøy og Hasseløy, ga byen fortrinn som voksende fiskerihavn. Skipsfartsmessig lå byen sentralt til, all den tid det meste av skipstrafikken langs Vestlandet valgte den beskyttede leia gjennom Karmsundet fremfor å gå på utsiden av Karmøy. Den dag i dag er Karmsundet en av landets mest trafikkerte skipsleder. Sammen med sildefisket (og i en viss grad hvalfangst) fulgte flere andre næringer i Haugesund. Byen har tradisjon som viktig verfts-, skipsbyggings- og rederby, og hadde på et tidspunkt den tredje største handelsflåten i Norge. Haugesund, Karmøy og Bømlo (i Sunnhordland) har tradisjonelt hatt mye sjøfolk, som dro på fiske, i kystfart eller i utenriksfart. De viktigste skipsbyggeriene var Haugesund Mekaniske Verksted AS (HMV), AS Haugesund Slip og Brødrene Lothe AS Flytedokken. I dag eksisterer kun førstnevnte, som nå heter Aibel. Det er samtidig byens største arbeidsplass. Av rederier kan nevnes Knut Knutsen O.A.S., H.M. Wrangell, Chr. Haaland og Stolt-Nielsen. Knutsen OAS er fremdeles blant byens rederier. Byens særpregede rosa rådhus ble skjenket byen av skipsreder Knut Knutsen O.A.S. og hans frue Elisabeth, og innviet i 1931. Samme år var ekteparet Knutsen blant de første mottagerne av byens nyinnstiftede ærespris «De Fykende Måker». Den kraftige veksten gjorde at byen ble utvidet i flere omganger. 1. januar 1911 ble byen utvidet med deler av den omkringliggende Skåre kommune, deler som i noen grad allerede var en del av den bymessige bebyggelsen. 1. januar 1958 fulgte resten av Skåre med, og ble en del av Haugesund kommune. Byen vokser geografisk kraftig også i dag, om enn folketallet har vokst mer forsiktig de siste tiårene. I dag vokser byen østover med store boligområder i Skåredalen, og det er i 1970-, 1980- og 1990-årene også bygget ut store områder nordover, blant annet er Bleikemyr tettbygd. Sørover strekker tettstedet Haugesund seg inn i fastlandsdelen av Karmøy kommune, og det har ved flere anledninger vært forsøkt reist forslag om flytting av kommunegrensen. Gradvis overtok industri og handel for fiskeriene. Da silda ble borte – først i perioder og så for godt – hadde byen så stor næringsvirksomhet og så mange innbyggere at byen fortsatte å vokse. Byen hadde flere skipsbyggerier og annen mekanisk industri. Byens største industriarbeidsplass er Aibel (tidl. Haugesund Mekaniske Verksted, Umoe, ABB og Vetco Aibel), i en årrekke engasjert med skipsbygging, i dag engasjert med bygging og vedlikehold innen oljerelatert industri. I dag er den viktigste næringen i byen servicenæringen, først og fremst handel og service/helse/utdanning for resten av Haugalandet. Haugesund ble i liten grad påvirket av andre verdenskrig. Byen var ikke strategisk viktig, utover at området har sin del av festningsverk og bunkere som ble bygget langs hele kysten. Det var få allierte bombeangrep på byen, noe som gjør at en vakker, eldre trehusbebyggelse fremdeles er intakt. == Haugesund og Haugsund == På begynnelsen av forrige århundre skapte navnelikheten mellom Haugesund og Haugsund (dagens Hokksund) på Østlandet problemer blant annet for posten. Egentlig ble stedsnavnet Hokksund skrevet Haugsund, av gårdsnavnet Haug og sund, «fergested», (andre skrivemåter som var i bruk var Hougsund, Hochsund, Hoxssund og Høgssund). Haugsund skapte mange forviklinger at navnet lignet på Haugesund, spesielt for postvesenet. Det ble derfor i 1920 vedtatt i departementet at stedet skulle skrives Hokksund. Denne skrivemåten ble valgt fordi den lå nærmere uttalen av stedsnavnet, som er høkksunn eller håkksunn, tross sterke protester fra herredsstyre og lokalbefolkning som heller ville ha navnet Eiker. == Politikk == === Kommunestyrevalget 2019 === === Kommunestyrevalget 2015 === Se også egen Liste over ordførere i Haugesund. == Næringsliv == Mange arbeidsplasser i Haugesund er tilknyttet den maritime sektoren innen skipsbygging, rederi og utdanning. Eksempler på viktige aktører i bransjen er Høgskolen Stord/Haugesund, Aibel, Sjøfartsdirektoratet og Kystverket. Kystverket i Haugesund er også vert for North Atlantic Information Management Centre som er 1 av 5 informasjonssentra i EU. Senteret overvåker og koordinerer all skipstrafikk i Norge, Island, Danmark, Grønland, Færøyene og Storbritannia. I 2011 ble Haugesundskonferansen, en av Norges viktigste maritime konferanser, arrangert for 18. gang.Varehandel er også en viktig næring i Haugesund, og det store utvalget av butikker og varehus tiltrekker kunder fra store deler av Haugalandet. Byen var i 2009 Rogalands største og Norges fjerde største handelsby med en gjennomsnittlig omsetning på 126 443 kr pr. innbybgger. Til sammenligning var den gjennomsnittlige omsetningen i norske kommuner på 51 992 kroner per innbygger. Tabellen viser omsetning (detaljhandel) per innbygger eksklusiv motorvogner og drivstoff (i 2009 kroner). == Kommunikasjon == Haugesund lufthavn, Karmøy har forbindelse til Oslo, (SAS og Norwegian), Bergen,(Widerøe) Gdańsk, Alicante og Málaga (Ryanair). Det har også vært satt opp direkteflygninger til en rekke såkalte Syden-desitinasjoner. Før Ryanair startet flygninger fra Haugesund ble rullebanen forlenget til 2000 meter (2.150 meter om man også regner med de asfalterte sikkerhetsonene).. Fra Haugesund går det ferge til Utsira, rutebåt til Røvær og til Feøy. Fra Arsvågen på Bokn går det ferje til Mortavik på Rennesøy. Dersom en reiser med buss, går Kystbussen til Bergen og Stavanger, og vil en østover, går Haukeliekspressen, med endestasjon Oslo. Den lokale busstransporten på Haugalandet utføres av det fylkeskommunale busselskapet Kolumbus. Jernbane finnes ikke i Haugesund. Nærmeste stasjoner er i Stavanger og Bergen. Avstander fra Haugesund (med bil) til: Stavanger: 80 km (pluss ferje Mortavika–Arsvågen) Sauda: 113 km Bergen: 115 km (pluss ferje Halhjem–Sandvikvåg) Odda: 135 km Kristiansand: 312 km Oslo: 458 km Ålesund: 485 km (inkl. 5 ferjer) Trondheim: 955 km (via Oslo), 800 km (via Sognefjellet eller Hardangervidda/Valdresflya) == Idrett == Haugesund har mange idrettsklubber. De mest kjente er: FK Haugesund (fotball) Haugesund Triathlon Klubb Haugesund Turnforening Haugesund Seagulls (ishockey) Haugesund Hurricanes (amerikansk fotball) SK Vard Haugesund (fotball) Haugaland håndballklubb Djerv 1919 (fotball) IL Rival (håndball) Haugesund Basketballklubb HABA Sportsklubben Haugar (fotball) Haugesund Idrettslag (friidrett og orientering) Plogen Skiklubb (ski og snowboard) Haugesund Rideklubb Haugesund Seilforening Haugesund Jujutsu Klubb Haugesund Golfklubb Haugesund Bowling Klubb Haugesund Pistolklubb Haugesund Innebandyklubb == Kultur == === Tusenårssted === Kommunens tusenårssted er riksmonumentet Haraldshaugen, som ble reist i 1872 til minne om Harald Hårfagres samling av Norge i 872. Dette er stedet hvor man mener Harald Hårfagre ble gravlagt. == De fykende måker == Ærestegnet «De fykende måker» er en hedersbevisning som siden 1931 har blitt delt ut til personer som har gjort noe for Haugesund by. Betegnelsen henspiller på Haugesunds byvåpen, som viser tre måker i flukt mot en blå bakgrunn. Det er ikke noe krav om at en person må være født i Haugesund for å kunne motta ærestegnet. Hedersbevisningen blir ikke utdelt hvert år. Bystyret i Haugesund utpeker en komité som velger ut mottagere av ærestegnet. Publikum har muligheten til å nominere kandidater til ærestegnet. Når komiteen har truffet et valg, blir navnet på mottageren eller mottagerne offentliggjort på arrangementet «Ordførerens nyttårsmottagelse», som er åpent for alle og siden 2018 finner sted i Festiviteten. Frem til 2018 ble arrangementet gjennomført på rådhuset. === Tildelinger i 1931 === Skipsreder Knut Knutsen O.A.S. Fru Elisabeth Bakke Knutsen O.A.S. Arkitekt Gudolf Blakstad Arkitekt Herman Munthe-Kaas Banksjef Peder Haugen Bestyrer Carl J. Westerlund Borgermester Eystein Jensen Disponent Olaf Risøen Skipsreder Christian Haaland Arkitekt Einar Halleland Rådmann Thv. Klaveness Banksjef Knut Jacobsen === Tildelinger i 1949 === Skipsreder Knut Knutsen O.A.S. og fru Anna Knutsen Hagearkitekt Eyvind Strøm Billedhugger Nils Flakstad Stenhugger Sigvart Sivertsen Overrettssakfører Sigurd Lie Rådmann B. Gundersen Underfogd Nils E. Nilsen Redaktør Einar Osland === Tildelinger i 1950-årene === 1951: Direktør Fr. Sinding Larsen 1956: Ordfører Karl Sørensen 1957: Stadsfysikus C. Magne Rønnevig – fru Gudrun Krosby – fru Lilly Meling 1958: Fru Elisabeth Stange Nygård – direktør Rasmus Bakkevig – fghv. underfogd Ingvald Førre – maskinmester Andreas Gull Haugen – kjøpmann Peder Bjordal === Tildelinger i 1960-årene === 1960: Soussjef Gunnar Helljesen – skipsreder Thomas Christian Haaland 1964: Disponent Stener Askedal 1965: Sokneprest Hans Steensnæs – skipsreder J. Odland S.S. 1966: Høyesterettsadvokat Jens Edv. Haugland – lektor Reidar Østensjø 1967: Skipsreder Trygve Eriksen – kjøpmann Sjur Lothe 1968: Formannskapssekretær Aslaug Monclair – bokhandler Georg Skogland – teknisk direktør Olav Torp 1969: Sunniva Hakestad Møller – Karl J. Brommeland === Tildelinger i 1970-årene === 1972: Disponent Olle J. Eriksen – skolestyrer Peder Sætre – disponent Adolf Sirnes – adm.dir. Sven Sandve 1973: Museumsbest. N. H. Thuestad – advokat Svein Steinsnes – overformann Karl Lien 1975: Direktør Nic. Erlandsen – kontorsjef Johan Møksvold – stortingsmann Geirmund Ihle – skolestyrer Anders Velde 1977: Telekontrollør Ole Samuelsen – disponent Johan Vikse 1978: Lektor Ola Foldøy – apoteker Leif Bendix Jørgensen 1979: Øyelege Odd M. Vallersnes === Tildelinger i 1980-årene === 1980: Lege Brynjulf Østensjø 1982: Sorenskriver Kåre Gåsvatn – avdelingssjef Magne Løvvik 1983: Banksjef Ivar Folgerø – branninspektør Harry Risanger 1984: Skipsreder Sverre Meling – advokat Arne Lothe 1985: Disponent Hilmar Bastholm – lege Ole Andreas Sydnes 1986: Stortingsrepresentant Marit Løvvig – fru Jenny Strøm – disponent Johannes Østensjø 1987: Gabriel Lund Valen – Gunnar Johan Løvvik 1988: Edvard Ringen jr. === Tildelinger i 1990-årene === 1990: Einar Steensnæs 1991: Lars Wegner Housken 1992: Jens Ulltveit-Moe – Nils J. Storesund 1993: Torbjørn Nervik jr 1994: Gunnar Jæger 1995: Haugesund og omland Krigsinvalideforening – Haugesund og omland Krigsseilerforening 1996: Turid Dalland 1997: Hanne Haugland 1998: Kolbein Falkeid 1999: Knut Morland === Tildelinger i 2000-årene === 2001: Vamp v/Øyvind Staveland, Carl Øyvind Apeland og Torbjørn Økland 2002: Magnar Sætre – Inger Stolt-Nielsen – Finn Martin Vallersnes 2004: Johannes Østensjø d.y. – Frelsesarmeen, Haugesund korps 2005: Trygve Goa – Haugesund Røde Kors 2006: Kirsten Lindås – Leif Johnny Johannessen – Erling Matland – Erik Brinchmann 2007: Leif Ove Andsnes – Hanne Krogh – Tor Aanensen – Pål Bang-Hansen 2008: Vardmodellen (Sportsklubben Vard Haugesund) – Kjell Jamne - Kristian Eidesvik 2009: Trygve Seglem - Anne Lise Rossebø === Tildelinger i 2010-årene === 2010: Kristian Magnus Vikse – Jakob Hatteland 2011: Gro Steensnæs Håvåg – Lasse Skjoldal – John Erik Hagen 2012: Inger Birkeland – Bjørn M. Toft 2013: Herdis Stokka 2014: Harald Dale – Osmund Hamre 2015: Bjarne Housken d.y. 2016: Petter Steen jr. 2017: Biskop Erling Pettersen og rektor ved Høgskulen Stord/Haugesund Liv Reidun Grimstvedt 2018: Arve Kambe – Tordis Rasmussen – Terje Emil Johannessen === Tildelinger i 2020-årene === 2020: Haugesund Sanitetsforening 2021: Martin Laurhammer – Ivar «Pøyken» Glette 2022: Tor Kyvik – Astri Furemo == Kjente haugesundere == Fredrik Kolstø (1860–1945), kunstmaler Eivind Nielsen (1864–1939), kunstmaler, tegner og illustratør Egil Eide (1868–1946), skuespiller Knut Knutsen O.A.S. (1871–1941), skipsreder, investor og mesen Ole Frøvig (1877–1951), kunstmaler Moritz Rabinowitz (1887–1942), grunnlegger av Haugesunds første klesfabrikk David Sandved (1912–2001), arkitekt Jacob Stolt-Nielsen (1931–2015), skipsreder Kolbein Falkeid (1933–2021), lyriker Geirmund Ihle (1934–2016), politiker (Ap), stortingsrepresentant 1969–1981 Einar Steensnæs (født 1942), politiker (KrF), ordfører, stortingsrepresentant og statsråd Einar Smedsvig (født 1942), generalløytnant,, generalinspektør for Luftforsvaret 1991–1997 Finn Martin Vallersnes (født 1945), stortingsrepresentant (H) og tidligere ordfører Trygve Seglem (født 1951), skipsreder Hanne Krogh (født 1956), sanger og tekstforfatter Anne Grete Preus (1957–2019), artist Jon Fosse (født 1959), norsk forfatter og dramatiker Turid Birkeland (1962–2015), politiker (Ap), statsråd, direktør for Rikskonsertene Steffen Kverneland (født 1963), tegneserieskaper og illustratør Hanne Haugland (født 1967), friidrettsutøver Morten Knutsen (brettseiler) (født 1968) Øyvind Fjeldheim (født 1969), programleder (TV Haugaland og TV 2) Sveinung Stensland (født 1972), stortingsrepresentant (H) Arve Kambe (født 1974), stortingsrepresentant (H) Elsa Aanensen (født 1975), skuespiller Reinert Olsen (født 1978), filmregissør og fotograf Susanne Wigene (født 1978), friidrettsutøver Svein Oddvar Moen (født 1979), fotballdommer Christian Grindheim (født 1983), fotballspiller Susanne Sundfør (født 1986), artist Sven Erik Bystrøm (født 1992), landeveissyklist === Band === Vamp, band The Low Frequency in Stereo, band Brighton (band), indie-pop band Einherjer, Viking metal band Enslaved, progressive black/viking metal band Galaxee, dance-prosjekt Årabrot, band Vesterled, folkemusikkgruppe The Colors Turned Red, pop-rock band == Skoler i Haugesund == Haugesund kommune har ti kommunale barneskoler og fem kommunale ungdomsskoler. Tre av skolene er kombinerte barne- og ungdomsskoler. === Barneskoler === Saltveit skole Gard skole Austrheim skole Røvær skole Hauge skole Solvang skole Skåredalen skole Lillesund skole Rossabø skole Brakahaug skole === Ungdomsskoler === Haraldsvang skole Hauge skole Håvåsen skole Røvær skole Skåredalen skole === Private skoler === Steinerskolen (barne- og ungdomstrinn) Danielsen ungdomsskole Haugesund == Dialekt == == Vennskapsbyer == Ystad Emden Søllerød EkenäsVennskapsbyene, med unntak av Emden, har gater oppkalt etter seg i søndre bydel. == Galleri == == Referanser == == Eksterne lenker == (no) Offisielt nettsted (en) Offisielt nettsted (en) Haugesund – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Haugesund hos Wikivoyage (no) Haugesund på Twitter (no) Haugesund på Facebook (no) Haugesund på Instagram (no) Haugesund på YouTube (no) SSB om Haugesund === Historie === (no) Fotografier fra Haugesund 1902–1945 i Nasjonalbibliotekets arkiv
Sportsklubben Vard Haugesund (stiftet 2. juni 1916) er en norsk fotballklubb fra Haugesund i Rogaland.
534
https://no.wikipedia.org/wiki/Equinor
2023-02-04
Equinor
['Kategori:1972 i Norge', 'Kategori:58°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler hvor admdir hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor datterselskap hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor eier hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor hovedkontor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor produkt forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor styreleder mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med koordinater hentet fra P159', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Equinor', 'Kategori:Næringsliv i Stavanger', 'Kategori:Selskaper etablert i 1972', 'Kategori:Selskaper notert på New York Stock Exchange', 'Kategori:Selskaper notert på Oslo Børs', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Utdaterte artikler']
Equinor (OSE: EQNR, NYSE: STO) (Statoil til 2018, StatoilHydro fra 2007 til 2009) er et norsk børsnotert energiselskap. Den norske stat er hovedaksjonær med en eierandel på 67 prosent som fra 1. januar 2022 er forvaltet av Nærings- og fiskeridepartementet, som da overtok ansvaret fra Olje- og energidepartementet. I tillegg eier Folketrygdfondet 3,45 prosent av aksjene, noe som gjør at den norske stat sin samlede eierandel i Equinor er på 70,5 prosent. Selskapet har 29 500 ansatte, herav 16 300 i selve morselskapet. Equinor er representert i ca. 36 forskjellige land.Med en markedsverdi omkring 58.4 milliarder dollar (desember 2021) er selskapet Norges desidert mest verdifulle, og det er blant verdens 500 største selskaper uavhengig av bransje. Per 1. desember 2021 ble Equinor rangert som nr. 246 i Forbes Global 500, en oversikt over verdens største børsnoterte selskaper. Hovedkontoret ligger i Stavanger, mens Equinors internasjonale operasjoner styres fra Fornebu. Selskapet er en videreføring av Statoil (1972–2007), som skiftet navn til StatoilHydro etter å ha blitt slått sammen med Norsk Hydros olje- og gassdivisjon med virkning fra 1. oktober 2007. Navnet ble i 2009 endret tilbake til Statoil. I 2018 endret selskapet navn til Equinor.
Equinor (OSE: EQNR, NYSE: STO) (Statoil til 2018, StatoilHydro fra 2007 til 2009) er et norsk børsnotert energiselskap. Den norske stat er hovedaksjonær med en eierandel på 67 prosent som fra 1. januar 2022 er forvaltet av Nærings- og fiskeridepartementet, som da overtok ansvaret fra Olje- og energidepartementet. I tillegg eier Folketrygdfondet 3,45 prosent av aksjene, noe som gjør at den norske stat sin samlede eierandel i Equinor er på 70,5 prosent. Selskapet har 29 500 ansatte, herav 16 300 i selve morselskapet. Equinor er representert i ca. 36 forskjellige land.Med en markedsverdi omkring 58.4 milliarder dollar (desember 2021) er selskapet Norges desidert mest verdifulle, og det er blant verdens 500 største selskaper uavhengig av bransje. Per 1. desember 2021 ble Equinor rangert som nr. 246 i Forbes Global 500, en oversikt over verdens største børsnoterte selskaper. Hovedkontoret ligger i Stavanger, mens Equinors internasjonale operasjoner styres fra Fornebu. Selskapet er en videreføring av Statoil (1972–2007), som skiftet navn til StatoilHydro etter å ha blitt slått sammen med Norsk Hydros olje- og gassdivisjon med virkning fra 1. oktober 2007. Navnet ble i 2009 endret tilbake til Statoil. I 2018 endret selskapet navn til Equinor. == Historie == === 1972–2001 === Det norske statsoljeselskap as Statoil ble opprettet ved et enstemmig stortingsvedtak 14. juni 1972. Den politiske motivasjonen bak vedtaket var ønske om norsk deltagelse i oljeutvinningen fra starten av for å bygge opp kompetanse som kunne danne basisen for en nasjonal oljeindustri. Fra formålsparagrafen til statsoljeselskapet: Statoil skal selv, eller gjennom andre selskap, «drive undersøkelser etter og utvinning, transport, foredling og markedsføring av petroleum og avledede produkter.»Statoils vedtekter ble vedtatt i Stortinget i mars 1974 etter lengre tids politisk behandling og inkluderte paragrafer som påla styret å drøfte sentrale saker med industriministeren (senere med olje- og energiministeren). Stortinget vedtok at regjeringen årlig skulle legge fram en melding om Statoils «planer og prosjekter med økonomiske oversikter og andre saker av vesentlig prinsipiell eller politisk betydning.» Fra begynnelsen av, i 1973, startet selskapet arbeid for å sikre seg petrokjemisk industri. Etter lobbyvirksomhet og oppkjøp endte arbeidet innen 1980 i helt eierskap i Rafnes-anlegget i Grenland, samt delt eierskap med Norsk Hydro i Mongstad-raffineriet. Statoil ønsket tidlig moderniseringer av Mongstad, noe som etter hvert førte til at Norsk Hydro solgte sin andel til Statoil og Statoil stod igjen som eneansvarlig for en oppgradering. Prosjektet ble Statoils svenneprøve i norsk oljeindustriutbygging og endte i 1987 i Mongstad-saken, med mer enn 100 % overskridelse eller ca. 6 milliarder i ekstraregning til staten. (10 milliarder i statlig bergingsaksjon, ifølge Kåre Willoch). I 1987 overtok Statoil alle aksjer i oljedistribusjonsselskapet Norol. Statoil har stått ansvarlig for flere utbyggingsprosjekter. De mest omfattende offshore er produksjonsanlegg på Gullfaksfeltet (1986), Sleipnerfeltet (1993), Åsgardfeltet (1999) og Snøhvitfeltet (2007). De to sistnevnte utbyggingsprosjektene hadde begge kostnadsoverskridelser i størrelsesorden 18–20 milliarder kroner. === 2001–2007 === 2001 markerte en endring i norsk oljeindustripolitikk da staten delprivatiserte Statoil med et salg på ca. 18 % av aksjekapitalen, samtidig som Statoil fikk ta med seg 15 % av statens eierskap av de norske oljeressursene på sokkelen, også kjent som SDØE. Selskapet var fortsatt norskregistrert og endret ved delprivatiseringen navn til Statoil ASA. Staten fortsatte som selskapets største eier, med en eierandel på 70,9 % etter ytterligere nedsalg.Selskapets virksomhet innenfor olje og gass spente over hele verdikjeden: Leting etter, utvikling og utbygging av felt for råvareproduksjon Produksjon fra felt Transport av råvarer og ferdigprodukter Råvarehandel Foredling og produksjon av ferdigprodukter Markedsføring og salg ferdigprodukterMed råvarer menes alle formene for petroleumsressurser: olje, gass, NGL og kondensat. Foredling er mer enn råoljeraffinering, her inngår også f.eks. behandling av gass. Tilsvarende er råvarehandel mer enn kjøp og salg av råolje. Selskapet hadde virksomhet i 33 ulike land i 5 verdensdeler. Som i Norge lå virksomheten i flere ledd i verdikjeden, i Europa var virksomheten først og fremst knyttet til markedsføring og salg. Pr 1. januar 2005 produserte Statoil olje i beskjedent volum i Kina og Angola. I tillegg var selskapet operatør i leteområder flere land og partner i andre områder for leting og undersøkelser. Det er uklart hvor store sikre reserver for produksjon av olje og gass som Statoil hadde kontroll over i utlandet. === StatoilHydro === Selskapet fusjonerte i desember 2006 med olje- og gassdivisjonen i Norsk Hydro. Den norske stat eide 62,5 prosent av aksjene i det fusjonerte selskapet som fikk navnet StatoilHydro. Stortinget gav i forbindelse med fusjonen fullmakt til Stoltenberg II-regjeringen om å øke statens eierandel til 67 prosent gjennom kjøp av aksjer for 30 milliarder kroner Opposisjonspartiene stemte imot dette planlagte aksjekjøpet.I januar 2009 inngikk SAS og StatoilHydro historiens største avtale om flytransport inngått i Norge. Avtalen er på tre år med mulighet for to års forlengelse. Kontrakten var på 500 millioner kroner per år. === Navnebytte === 23. desember 2006 stilte daværende styreleder i Norsk Hydro, Jan Reinås, ultimatum om at Statoil-navnet skulle bort. En rekke sentrale politikere fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti samt Senterpartiet gjorde det i de påfølgende måneder klart at de ønsket å beholde Statoil-navnet. Ifølge en rekke medier skal statsminister Jens Stoltenberg ha vært av samme oppfatning. I mars 2007 ble StatoilHydro kjent som det nye selskapets midlertidige navn. Med et sådant navn var det flere som forventet at Hydro ville forsvinne, og daværende olje- og energiminister Odd Roger Enoksen ga signaler om at såvel StatoilHydro som Statoil var gode permanente navn for selskapets hovedaksjonær (staten). Fusjonsavtalen, som ble vedtatt i mai 2007, fastslo at styret skulle finne et nytt permanent navn. I desember 2007 ble det klart at en ikke ville rekke å få på plass et navn til generalforsamlingen i 2008. Ny frist ble satt til generalforsamlingen våren 2009. I februar 2009 ble det kjent at olje- og energiminister Terje Riis-Johansen hadde konkludert med at det gamle Statoil-navnet skulle gjeninnføres fra 2010. Dette måtte midlertidig formelt bestemmes på kommende generalforsamling. Det ville likevel bli en formalitet ettersom staten eier nær 70% av aksjene. Det ble på StatoilHydros ordinære generalforsamling den 19. mai 2009 vedtatt at selskapets navn skulle endres til Statoil ASA, og endringen ble gjennomført fra 1. november 2009. 15. mars 2018 ble det kjent at selskapet ønsket å bytte navn til Equinor. Forslaget var kontroversielt, og Arbeiderpartiet krevet at statens eierrepresentant, olje- og energiministeren, måtte komme til Stortinget og drøfte endringen, og slik sikre enighet med stortingsflertallet. Erna Solbergs regjering støttet imidlertid selskapets forslag og kunngjorde at staten ville stemme for forslaget på Statoils generalforsamling. Generalforsamlingen vedtok navnebyttet 15. mai 2018. Navnebyttet gjelder fra 16. mai 2018. Ifølge en undersøkelse gjennomført for Språkrådet var et stort flertall av nordmenn negative til navneendringen. == Virksomhet == === Olje og gass === Equinor er verdens største operatør på dypt vann, og har en dominerende posisjon på norsk sokkel, hvor det står for omkring 80 prosent av den utvunne oljen. Selskapet er i tillegg til stede i omkring 40 land over hele verden. De største reservene er i Angola, Aserbajdsjan og Algerie. Equinor er også engasjert i oppstrømsaktivitet i Brasil, Canada, USA, Storbritannia, Irland, Iran, Libya, Russland og Kina (Lufengfeltet). Da Statoil og Hydro offentliggjorde planene om en sammenslåing, ble en mer effektiv internasjonal virksomhet oppgitt som en sentral beveggrunn. Den 25. oktober 2007 ble der undertegnet avtale med det russiske Gazprom som ga StatoilHydro 24 % andel i selskapet som skal drifte Sjtokman- feltet i Nordishavet. Dette innebærer at StatoilHydro vil måtte bære en betydelig andel av kostnadene som kommer fra utbygging av gassfeltet, men samtidig regner man også med å få betydelig gevinst fra salget av gassen. Transport av gassen skulle skje med rørledninger og LNG-skip. Gassreservene der er ifølge NRK anslått til ca. syv års europeisk forbruk. Partnerskapet blir: Gazprom 51%, Total 25 % og Statoil 24 %. Det er viktig å understreke at russerne fortsatt eier 100 % av selve naturressursene, mens selskapet Statoil har eierskap i skal bygge ut, drifte og selge gassen. Søndag 31. januar 2010 ble det signert en 20 års kontrakt for West Qurna 2-feltet i Irak med Lukoil (56,2 %) og Statoil (18,75 %) som Iraks partnere. Serviceavtalen vil gi Statoil og Lukoil 1,15 $ per fat olje produsert, og oljeproduksjonen ventes å starte i 2012. ==== Operatøransvar ==== Statoil sto registrert som rettighetshaver i 159 utvinningstillatelser på norsk sokkel. Det gav også andeler av produksjon fra 38 felt. 23 av disse feltene ble operert av Statoil, det vil si at Statoil hadde ansvar for den daglige virksomhet på feltene. De feltene det gjaldt er merket (*) i tabellen over feltreserver under. To Statoil-opererte felt var under utbygging pr. 1. januar 2005: Kristinfeltet og Snøhvitfeltet. ==== Reserver og produksjon ==== Statoils andel av totale reserver på norsk sokkel var pr 1. januar 2005 171,5 millioner Sm³ olje og 530,4 mrd Sm³ gass. Dette tilsvarte 14 % av oljereservene og 22 % av gassreservene på sokkelen, og gjorde Statoil til den største rettighetshaver på sokkelen nest etter staten. Bruttoverdien kan dreie seg om i størrelsesorden 800 milliarder kr med prisnivå på 42 $/fat olje og 1 kr/Sm³ gass. Statoils andel av oljeproduksjonen på sokkelen var i 2004 ca. 30,1 millioner Sm³, et prosentvis uttak på ca. 15 % målt av Statoils reserve ved inngangen til 2004. Det indikerer at det kan gjøres uttak fra oljereservene med dette volum i 7 år framover før de er tømt. Tabellen under lister alle gjenværende feltreserver pr 1. januar 2005 der Statoil hadde andeler av produksjon med andel av feltet, råolje gitt i millioner standardkubikkmeter MSm³ og i mill. fat som tilfaller Statoil, gass i milliarder standardkubikkmeter GSm³, NGL i millioner tonn, naturgasskondensat i MSm³ og totalen av all gjenværende petroleum i feltet gitt i millioner oljeekvivalenter (oe). Alle tall for petroleumsreserver er ifølge Oljedirektoratet og gjelder pr 1. januar 2005. Feltene er listet i avtakende reservestørrelse. * indikerer Equinor-operert felt. I Tanzania har selskapet Lavani-2-brønnen. ==== Gasskraftverk og CO2-rensing ==== Equinor er involvert i de tre største CO2-rensingsprosjektene i verden: Lagring i Sleipnerfeltet og utskillelsen av CO2 på Snøhvitfeltet og på In Salah-feltet i Algerie. Dessuten planlegges rensing av CO2-utslippet fra Mongstad-anlegget i fullskala fra 2020. ==== Oljesand ==== I 2007 kjøpte Statoil selskapet North American Oil Sands Corporation som eier et oljesandfelt i Athabasca i Canada. I november 2010 solgte Statoil 40 % av selskapet til thailandske PTT Public Company. Feltet ventes å komme i produksjon i 2011. ==== Annen oljerelatert virksomhet ==== Statoil drev nedstrømsvirksomhet i Norden, Baltikum og Polen, forsøk på å etablere seg i Tyskland og Tsjekkia oppnådde aldri tilstrekkelig volum til å nå lønnsomhet og ble avhendet tidlig. Bensinstasjoner og andre petroleumsprodukter ble markedsført med merkenavnet Statoil. I 2010 ble nedstrømsvirksomheten skilt ut som et eget børsnotert selskap under navnet Statoil Fuel & Retail. Senere ble dette kjøpt opp av kanadiske Circle K. Statoil Natural Gas inngikk i mai 2010 en avtale med National Fuel Gas Supply Corporation om rett til å transportere opptil 3,2 milliarder kubikkmeter gass i året. Gassen skal transporteres gjennom en rørledning fra den nordlige delen av skifergassområdet Marcellus i Pennsylvania til Niagara på grensen mellom USA og Canada. Statoil produserer skifergass i Marcellus-området. Forventet oppstart er i midten av 2012. === Annen virksomhet === ==== Vindkraft ==== Equinor har i samarbeid med Statkraft oppført Sheringham Shoal-feltet utenfor Norfolk-kysten i England. Feltet består av 88 bunnfaste vindmøller og ble åpnet i september 2012. Statoil har oppført Dudgeon vindparken.Equinor står bak Hywind havvindmølle som opprinnelig ble utviklet av Hydro. Prosjektet er verdens første fullskala flytende vindmølle og innebærer investeringer på omkring 400 millioner kroner til oppføring og videreutvikling. Hywind ble plassert i havet vest for Karmøy i juni 2009, og satt i drift for en to års prøveperiode i september 2009. Teknologien i fundamentet er egenutviklet og bygger på flytende betongkonstruksjoner i Nordsjøen, en såkalt Spar-bøye, blant annet kjent fra produksjonsplattformer og bøyelasting. Flyteelementene stikker hundre meter under havoverflaten. Offshorevindmøllen er en 2,3 megawatt mølle levert av Siemens og rager 65 meter over vannflaten. Statoil bygger fem 6 MW Hywind turbiner med 70 prosent lavere kostnad ved Skottland i 2017. ==== Havbasert energi ==== Equinor er medeier i Kvalsundet tidevannskraftverk gjennom Hammerfest Strøm. Dette er et prototype tidevannskraftverk på 300 kilowatt på femti meters dyp i Kvalsundet utenfor Hammerfest. Kraftverket har vært i drift fra 2003 og er jordens første tidevannsmølle som genererer elektrisitet som blir levert direkte til strømnett på land. Equinor har kjøpt seg inn i bølgekraftteknologi utviklet av Ocean Power Delivery fra Skottland. Det har planer om å stå for byggingen av verdens første bølgekraftverk utenfor Portugals kyst. Teknologien bygger på sjøormliknende enheter som følger bølgene opp og ned samt fra side til side. Enhetene er tilkoblet undersjøiske kabler som går til det landbaserte strømnettet. ==== Solenergi, biodrivstoff og annen energi ==== StatoilHydro foretok investeringer i det amerikanske solenergiselskapet BrightSource Energy i mai 2008. Equinor har kjøpt seg inn i et biodieselanlegg i Litauen. Produksjonen begynte høsten 2007. Kapasiteten er på drøyt 100 000 tonn biodiesel i året. Det har solgt biodrivstoff fra 1999 og selger biodrivstoff i Sverige, Danmark, Norge, Latvia, Litauen og Polen. Equinor medvirker i flere internasjonale samarbeidsprosjekter knyttet til produksjon av hydrogen. == Konsernledelsen == === Konsernsjefer i Equinor/Statoil === Arve Johnsen 1972 – 22. november 1987 Henrik Ager-Hanssen (konstituert) 22. november 1987 – 1988 Harald Norvik 1988 – 24. september 1999 Olav Fjell 24. september 1999 – 23. september 2003 Inge K. Hansen (konstituert) 23. september 2003 – 8. mars 2004 Erling Øverland (konstituert) 8. mars 2004 – 15. august 2004 Helge Lund 15. august 2004–2014 Eldar Sætre januar 2015– 1. november 2020 Anders Opedal 2. november 2020 -Konsernledelsen i Equinor består av følgende personer: Anders Opedal – konsernsjef Hans Jakob Hegge – finansdirektør Arne Sigve Nylund – konserndirektør for utvikling og produksjon Norge Torgrim Reitan – konserndirektør for utvikling og produksjon USA John Knight – konserndirektør for global strategi og forretningsutvikling Lars Chr. Bacher – konserndirektør for undersøkelse og produksjon internasjonalt Margareth Øvrum – konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring Tim Dodson – konserndirektør for leting Reidar Gjærum – konserndirektør for kommunikasjon == Virksomhet i utlandet == === Korrupsjonssaken i Iran === Statoil opplevde en korrupsjonsskandale i 2003 også kjent som Horton-saken. Den begynte da Dagens Næringsliv i september omtalte en konsulentavtale med Horton Investments i 2002, et selskap eid av eks-iraneren Abbas Yazdi. Hashemi, sønn av den tidligere presidenten i Iran og direktør i et av datterselskapene til det statlige iranske oljeselskapet NIOC, var angivelig en av Hortons viktigste rådgivere. Statoils direktør for internasjonal virksomhet Richard Hubbard, styreformann Leif Terje Løddesøl og konsernsjef Olav Fjell fratrådte sine stillinger i september 2003. Statoil har i oktober 2004 godtatt boten fra Økokrim på 20 millioner kroner. Grunnlaget for boten er blant annet brudd på straffelovens paragraf 276c om påvirkningshandel via mellommenn. Fram til 12. oktober 2006 var selskapet under kriminaletterforskning av amerikanske justismyndigheter, mistenkt for å ha brutt Foreign corrupt practices act» Før det foretok det amerikanske kredittilsynet Securities and Exchange Commission (SEC) undersøkelser omkring saken. I børsmeldingen 13. oktober 2006 skrev Statoil at de tok ansvaret for «-bestikkelser betalt til en iransk tjenestemann i 2002 og 2003 for at denne skulle benytte sin innflytelse til å sikre Statoil en kontrakt for utbygging av fase 6, 7 og 8 av det iranske gassfeltet, South Pars, for uriktig regnskapsførsel av betalingene og for ikke ha tilstrekkelig intern kontroll til å hindre at betalingene ble foretatt.» Saken ble avsluttet ved at Statoil betalte bøter på til sammen på 21 millioner USD etter et forlik med det amerikanske kredittilsynet (SEC), det amerikanske justisdepartementet og den amerikanske påtalemyndigheten for the Southern District of New York. Statoil uttalte på pressekonferansen den 13. oktober at de gjorde innrømmelser og inngikk forliket for å unngå behandling i det amerikanske rettssystemet. === Statoil i rettsapparatet === 22. februar 2005: Statoil dømmes til en bot på 50 millioner SEK. Denne gangen i Sverige for ulovlig prissamarbeid. Flere selskaper var involvert, men Statoil var pådriveren i det ulovlige kartellet, mener den svenske Marknadsdomstolen som samtidig markerte alvoret i saken ved å legge på straffen pådømt av tingretten med nye 30 mill. kr. Desember 2005: Selskapet vedtar en bot på 80 mill. kroner for hendelsen på Snorre A 28. november 2004. Livet til 216 mennesker stod i fare og materielle verdier i milliardklassen var utsatt, men situasjonen ble avverget ved at antennelse av utblåsingen ble unngått med marginal flaks ifølge granskningsrapporten til Petroleumstilsynet. === Libya === En del av avtalen mellom Hydro og Statoil var at Hydros konsernsjef Eivind Reiten skulle være første styreleder i StatoilHydro. Samme dag som fusjonen ble gjennomført, kom imidlertid nyheten om at Hydro hadde hatt et engasjement i Libya, hvor de kan ha vært involvert i korrupsjon. Statoil ble ikke kjent med disse problemene før 26. september 2007. Statoil er tidligere dømt for korrupsjon i Iran, og er derfor underlagt spesielt strenge regler av aksjebørsen i New York. Da Libya-engasjementet kom for en dag, ble det klart at dette måtte granskes. I den forbindelse måtte også Hydros rutiner undersøkes. Derfor trakk Reiten seg som styreleder i StatoilHydro allerede 4. oktober samme år. Marit Arnstad fungerte som styreleder til Svein Rennemo tok over 1. april 2008. Rennemo var adm. dir. i Petroleum Geo-Services, en stilling han forlot da han ble styreleder i StatoilHydro. === Angola-saken === I 2016 skrev Klassekampen at siden 2012 har Statoil «overført 420 millioner kroner til et forskningssenter i Angola, for å få oljelisenser av landets myndigheter. Senteret har aldri sett dagens lys. Stortingets kontroll- og konstitusjonskommitte har stilt spørsmål til oljeminister Tord Lien, som forvalter statens eierandel på 67 prosent i Statoil, om hvor pengene har tatt veien». === Ressursforbannelse === Professor Kalle Moene har reist spørsmålet om selskapets deltakelse i tilbakeliggende land. Ut fra forskning mener han at slik virksomhet er negativ, at landene over tid får en langsommere vekst enn de ville hatt uten utvikling av oljeressursene. Den lavere veksten er knyttet til dårlige institusjoner, land med gode institusjoner (som USA og Norge) får høyere vekst av å utvikle sine oljeressurser. == Resultater == Tall i milliarder kroner. == Referanser == == Eksterne lenker == (mul) Offisielt nettsted (en) Equinor – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Bergen byleksikon på nett, om StatoilHydro En uautorisert HMS-rapport om Statoils aktiviteter i utlandet Aftenposten:Den dyre veien til børsen
Equinor (, ) (Statoil til 2018, StatoilHydro fra 2007 til 2009) er et norsk børsnotert energiselskap. Den norske stat er hovedaksjonær med en eierandel på 67 prosent som fra 1.
535
https://no.wikipedia.org/wiki/Hurtigl%C3%B8p_p%C3%A5_sk%C3%B8yter
2023-02-04
Hurtigløp på skøyter
['Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Hurtigløp på skøyter']
Hurtigløp på skøyter er en idrettsgren hvor utøverne konkurrerer om å gå på skøyter på isen så fort som mulig. Betegnelsen brukes spesielt om den grenen av skøytesporten der løperne starter parvis i delte baner på en rundbane, der løperne rangeres etter tid (og eventuelt sammenlagt poengsum etter 4 løp). Andre former for skøyteløp, er kortbaneløp og langløp (maraton). I begge disse øvelsene starter løperne sammen og rekkefølgen over målstreken avgjør. På norsk brukes betegnelsen hurtigløp på skøyter om konkurranser på en lang rundbane (400 m). I enkelte engelsktalende områder skilles det mellom long track speed skating og short track speed skating (kortbaneløp). Det internasjonale skøyteforbundet, ISU, som er det øverste organ for begge grener, bruker imidlertid betegnelsene speed skating og short track speed skating, og det er også disse betegnelsene som brukes av IOK i det olympiske programmet.
Hurtigløp på skøyter er en idrettsgren hvor utøverne konkurrerer om å gå på skøyter på isen så fort som mulig. Betegnelsen brukes spesielt om den grenen av skøytesporten der løperne starter parvis i delte baner på en rundbane, der løperne rangeres etter tid (og eventuelt sammenlagt poengsum etter 4 løp). Andre former for skøyteløp, er kortbaneløp og langløp (maraton). I begge disse øvelsene starter løperne sammen og rekkefølgen over målstreken avgjør. På norsk brukes betegnelsen hurtigløp på skøyter om konkurranser på en lang rundbane (400 m). I enkelte engelsktalende områder skilles det mellom long track speed skating og short track speed skating (kortbaneløp). Det internasjonale skøyteforbundet, ISU, som er det øverste organ for begge grener, bruker imidlertid betegnelsene speed skating og short track speed skating, og det er også disse betegnelsene som brukes av IOK i det olympiske programmet. == Historie == Arkeologiske studier tyder på at det i mer enn 4000 år har vært brukt skøytelignende fottøy for å ta seg frem over isen. Den første typen skøyter var leggbein fra storfe som ble slipt og bearbeidet og bundet fast til skoen, såkalte islegger. Ifølge Snorre mente Øystein Magnusson at det ikke var noen som kunne kappes ham i å gå på islegger, mens broren Sigurd Jorsalfare «ikke [gikk] bedre enn et naut».Den første kjente konkurransen ble holdt i England i 1763, og på 1800-tallet ble det holdt konkurranser i både England, Nederland, Norge, Tyskland og i Nord-Amerika. Trijntje Pieters Westra vant i 1805 det første offisielle hurtigløp på skøyter for kvinner i Nederland. Norges første organiserte skøyteløp ble holdt av Christiania Turnforening på sjøisen utenfor Akershus festning den 1. mars 1863 med 10 000 tilskuere. Året etter ble Christiania Skøjteklub stiftet, sannsynligvis den eldste skøyteklubben i verden.I 1884 ble Axel Paulsen utropt til «The Amateur Champion Skater of the World» etter å ha vunnet et løp over 25 engelske mil i New York. Denne tittelen forsvarte han året etter etter en duell mot den nederlandske mesteren Renke van der Zee over 3 engelske mil i Frognerkilen den 26. februar 1885. Det skal ha vært 30 000 tilskuere tilstede på dette arrangementet. I årene 1889 til 1892 ble det invitert til verdensmesterskap i Amsterdam, men det var først i 1891 man klarte å kåre en vinner i amerikaneren Joseph F. Donoghue; mesterskapene i 1889 og 1890 endte uavgjort fordi ingen løper klarte å vinne 3 distanser. I 1892 ble mesterskapet avlyst pga. mildvær.I juli 1892 ble det internasjonale skøyteforbundet, ISU, stiftet i Scheveningen i Nederland, dog uten norsk representasjon. Her ble det satt ned konkurranseregler for skøyteløp; bl.a ble de metriske klassiske distansene 500 m, 1 500 m, 5 000 m og 10 000 m innført, og 400 m-banen ble gjort til standard. I 1893 ble det første offisielle verdensmesterskapet avholdt på Museumsplein i Amsterdam, med nederlandske Jaap Eden som vinner. Norges Skøyteforbund (NSF) ble stiftet 27. februar 1893 og er Norges nest eldste særforbund. Arbeidernes Idrettsforbund (stiftet 1924, slått sammen med Norges Landsforbund for Idræt til Norges Idrettsforbund i 1940) hadde også hurtigløp som en av sine viktigste idretter. == Konkurranseform == I hurtigløp på skøyter starter løperne parvis i adskilte baner, og det konkurreres på tid. Det konkurreres både på enkeltdistanser og sammenlagt over flere løp. I enkeltdistansekonkurranser er det den løperen med best tid på distansen som vinner. I sammenlagtkonkurranser gås det flere løp, og i hvert av løpene blir løperens tid omregnet til gjennomsnittlig 500 m-tid og summert. Vinneren er den løperen som har fullført alle distansene med lavest totalpoengsum.Distansene som gås i hurtigløp på skøyter er 100 m, 500 m, 1 000 m, 1 500 m, 3 000 m, 5 000 m og 10 000 m. I lokale og nasjonale løp gås det gjerne andre distanser i ungdomsklassene, f.eks. 400 m, og det registreres også uoffisielle verdensrekorder over 1 engelsk mil og timesløp. Under allround-konkurranser gås distansene 500 m, 3 000 m, 1 500 m og 5 000 m for kvinner (liten firkamp), og 500 m, 5 000 m, 1 500 m og 10 000 m for menn (stor firkamp). I sprint-konkurranser over to dager gås distansene 500 m, 1 000 m, 500 m og 1 000 m (sprintfirkamp). === Lagkonkurranse === Lagkonkurransen er en relativt ny konkurranseform i hurtigløp på skøyter. Løpet arrangeres normalt som et forfølgelsesløp der hvert lag består av 3 (eller 4) løpere som går sammen. Lagene starter samtidig midt på langsiden på hver side av banen. Under lagkonkurransen går det bare med en løpebane (dvs. kun innersvinger). Lagets sluttid bestemmes av tredje løper i mål. I internasjonale mesterskap og verdenscup er det 3 løpere på hvert lag, der damene går 6 runder og herrene går 8 runder. Stafett er en annen konkurranseform i ISUs reglement, men dette er en øvelse som ikke er mye brukt. === Kvartettstart === Normalt går to og to løpere parvis, men under enkelte stevner kan løpene organiseres som såkalt kvartettstart, der to par går samtidig. Dette gjøres ved at ett av parene starter først. Når disse har kommet av gårde kalles det andre paret frem til start, og disse sendes av gårde når det første paret har gått ca. en halv runde. Dersom det blir feilstart i det andre paret i kvartetten, må dette paret vente til første par har passert før startprosedyren kan gjentas. == Banen == En standardbane for hurtigløp på skøyter er i henhold til ISUs regelverk en rundbane med to konkurransebaner og en total lengde mellom 333 1/3 m og 400 m. Banens kurver er på 180° der indre banes radius er mellom 25 m og 26 m. Konkurransebanenes bredde er 4 m. På den ene langsiden (vekslingssiden) skal det være et krysningsfelt over hele langsidens lengde.Til internasjonale mesterskap skal banen være 400 m lang, og ha en (minst) 4 m bred oppvarmingsbane innenfor indre bane. I olympiske leker er det i tillegg krav om at banen skal være innebygd.Konseptet med to adskilte konkurransebaner i en rundbane med krysning på den ene langsiden ble utviklet på Hamar i 1880-årene, og fikk navnet Hamar-systemet. === Oppmåling og merking === Konkurransebanene avgrenses av malte punkter i isen. I svingene brukes også gummiklosser; disse er plassert med 50 cm mellomrom de første 15 m av svingen, og med 2 m mellomrom i den resterende delen. Det brukes ikke gummiklosser på langsidene. Inngangene til svingene markeres med en 20–25 cm høy kjegle.Snøkanter brukes fortsatt til en viss grad på utendørsbaner, men på grunn av faren for at snøen kan fryse fast i isen, er ikke dette hensiktsmessig når det er mildt i været. Banen måles en halv meter inn i banen. Banens totale lengde er den lengden en løper går når han tilbakelegger en runde med veksling, det vil si lengden av to langsider, en innersving og en yttersving, samt den ekstra distansen man bruker av å gå diagonalt på vekslingssiden; på en normalbane tilsvarer dette 7 cm. På 400 m-bane med innersving-radius 25 m, er langsidene 113,57 m lange På 400 m-bane med innersving-radius 25,5 m, er langsidene 112,00 m lange På 400 m-bane med innersving-radius 26 m, er langsidene 110,43 m lange === Alternative banelengder === Utover standardbanen gir ISUs reglement åpninger for alternative banelengder for hurtigløp på skøyter. Kravene er at banen skal være minst 200 m lang, en svingradius i indre bane på 15 m, et krysningsområde på 40 m og bredde på løpsbanene 2 m. == Funksjonærer == Ved offisielle skøytestevner skal det være forskjellige funksjonærer for å bevare fair play og for å påse at konkurransereglene blir fulgt. Disse funksjonærene er fire hovedfunksjonærer utnvent av arrangørforbund: overdommer (tidligere kalt oppmann) og dens assistent samt starter og dens assistent. I tillegg er det flere banedommere (svingdommere, måldommer og vekslingskontrollør), og ved stevnet er det også behov for tidtakere, rundeanviser og protokollfører. == Mesterskap == Følgende verdensmesterskap på skøyter blir avholdt årlig: VM allround er blitt arrangert siden 1889 for menn, siden 1936 for kvinner. Frem til og med 1995 var dette separate arrangementer, siden har disse blitt avholdt samtidig. VM-arrangementene i årene 1889-1892 var uoffisielle mesterskap, men har i ettertid blitt gjort offisielle. VM sprint for damer og menn ble arrangert første gang i 1970. Fra 1972 fikk disse arrangementene offisiell status. VM enkeltdistanser for damer og menn ble arrangert første gang i 1996. Dette holdes ikke i år med olympiske leker.Hurtigløp på skøyter har vært olympisk gren siden oppstarten av vinterlekene i 1924. Kvinnene kom med først i 1960 (i 1932 var hurtigløp for kvinner oppvisningsgren). Hurtigløp på skøyter skulle være på programmet under OL i Berlin i 1916, men disse lekene ble avlyst på grunn av første verdenskrig. Under OL konkurreres det på enkeltdistanser, men i 1924 ble det også utdelt sammenlagtmedaljer. EM allround har blitt arrangert siden 1891 for menn og siden 1970 for damer. Frem til og med 1989 var dette separate arrangementer. == Verdenscup == Verdenscupen på skøyter er en serie av internasjonale skøytekonkurranser som årlig arrangeres av det internasjonale skøyteforbundet (ISU). Sesongen 1985/86 ble Verdenscupen på skøyter startet med det første offisielle stevnet arrangert 23. – 24. november 1985 på Leangen Kunstis, i Trondheim. Til å begynne med var ikke verdenscupen veldig populær verken blant løpere eller publikum. Fra sesongen 2009/10 konkurrerer løperne i fire grener, 500 m, 1000 m, 1500 m og langdistanser (5000 m og 10 000 m for menn, 3000 m og 5000 m for kvinner). I tillegg konkurrerer nasjonslag i lagtempo. Det er ingen samlet verdenscup slik som i alpint og langrenn. 100 m var verdenscupdistanse i seks sesonger fra 2003/04-sesongen, men eksperimentet ble avsluttet etter 2008/09-sesongen. Sesongene 2002/03 og 2003/04 prøvde de seg også med en sammenlagt-konkurranse på 1 av stevnene i sesongen, noe som var lite prioritert blant løperne. Sesongen 1988/89 inkluderte de også 3000m for herrer i langdistansecupen ved 2 av stevnene, men det ble med det for den distansen blant herrene som offisiell verdenscup-distanse. Verdenscupen er hovedkvalifiseringen for VM på enkeltdistanser og OL. == Konkurransearenaen == === Innsjøer og naturisbaner === Skøyteløping foregikk frem til begynnelsen av 1900-tallet hovedsakelig på innsjøer eller i fjordarmer, men etterhvert ble det mer vanlig å anlegge baner på land for å få mer kontrollerte forhold. I Oslo ble skøyteløpene bragt på land i 1901 ved anleggingen av Gamle Frogner stadion, før den tid var Frognerkilen som ble brukt til skøyteløp. To ganger har de olympiske skøyteøvelsene blitt arrangert på innsjøis, i 1936 i Garmisch-Partenkirchen og i 1956 i Cortina d'Ampezzo. Innsjøer brukes fortsatt til en viss grad for skøyteløp, i sesongen 2008/09 ble de nasjonale mesterskapene i både Argentina og Tsjekkia avholdt på innsjøis. === Kunstisbaner === Til tross for at det fantes skøytebaner med kunstfrossen is allerede på slutten av 1800-tallet, var det først på slutten av 1950-årene denne teknikken ble benyttet på baner til hurtigløp. Det første internasjonale mesterskapet på kunstis, var EM i 1959 på Nya Ullevi i Göteborg, hvor det var satt opp et mobilt fryseanlegg. I Squaw Valley i 1960 ble de olympiske konkurransene for første gang holdt på en kunstfrossen bane. I 1966 fikk Norge sin første kunstfrosne bane for hurtigløp på skøyter på Valle Hovin stadion i Oslo. Per januar 2010 finnes det 17 kunstfrosne 400 m-baner i drift i Norge. Naturisbaner brukes så å si aldri lenger til internasjonale mesterskap og world cup-løp. === Innendørsbaner === Da Calgary i 1981 ble tildelt de olympiske vinterleker for 1988, søkte de ISU om å arrangere hurtigløpsøvelsene innendørs, i og 1984 tok byggingen av Olympic Oval til. I Øst-Berlin og Heerenveen startet de samtidig med å bygge tak over eksisterende kunstisbaner. Disse ble begge åpnet i november 1987; i Berlin ble det riktignok arrangert testløp under tak sesongen før, men da var ennå ikke veggene på plass. Innendørsbaner viste seg snart å bli en suksess; i tillegg til at man her er skjermet for vær og vind og kan gi jevne og mer rettferdige forhold for løperne, er det også mulig å holde en høyere lufttemperatur, noe som gir mindre luftmotstand. I dag er alle verdensrekordene satt på innendørsbaner; siste verdensrekord som ble satt utendørs (og på naturis) var ved amerikaneren Dan Jansen med 36,41 på 500 m den 25. januar 1992 i Davos. Norges første innendørsbane var planlagt lagt til Halden, men da Lillehammer ble tildelt vinter-OL for 1994, ble disse planene skrinlagt, og byggingen av Vikingskipet på Hamar startet opp. Norges andre innendørsbane, Fosenhallen i Bjugn, ble åpnet i 2007. Høsten 2010 ble Norges tredje innendørsbane åpnet på Sørmarka utenfor Stavanger. == Kringkasting == 10. august 2011 ble det klart at NRK har sikret seg de norske TV-rettighetene til hurtigløp på skøyter frem til våren 2015. == Se også == Liste over skøytebaner Verdensrekorder på skøyter Norske rekorder på skøyter Liste over olympiske medaljevinnere i hurtigløp på skøyter (menn) Liste over olympiske medaljevinnere i hurtigløp på skøyter (kvinner) == Referanser == == Litteratur == Knut Bjørnsen (1992). 100 år på glattisen : 30 år bak mikrofonen. Oslo: Cappelen. ISBN 8202138256. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert på Bokhylla.no av Nasjonalbiblioteket.] Norges skøyteforbund; Samuelsen, Ørnulf (1973). Skøytehistorikk. Oslo. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert på Bokhylla.no av Nasjonalbiblioteket.] Amundsen, Finn (1948). Skøyte-boken: radiolytternes håndbok. Oslo: Eget forlag. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert på Bokhylla.no av Nasjonalbiblioteket.] Bryn, Yngvar (1924). Skøiteløpning. Kristiania: Aschehoug. [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert på Bokhylla.no av Nasjonalbiblioteket.] == Eksterne lenker == (no) Hurtigløp i Store norske leksikon Norges Skøyteforbund (en) International Skating Union Skøytemuseet på Frogner stadion – med flere artikler om skøytesportens historie
Hurtigløp på skøyter er en idrettsgren hvor utøverne konkurrerer om å gå på skøyter på isen så fort som mulig. Betegnelsen brukes spesielt om den grenen av skøytesporten der løperne starter parvis i delte baner på en rundbane, der løperne rangeres etter tid (og eventuelt sammenlagt poengsum etter 4 løp).
536
https://no.wikipedia.org/wiki/Sj%C3%B8lmord
2023-02-04
Sjølmord
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Band etablert i 1978', 'Kategori:Musikk i Trondheim', 'Kategori:Musikkstubber', 'Kategori:Normale stubber', 'Kategori:Norske punkband', 'Kategori:Opphør i 1980', 'Kategori:Stubber 2022-12']
Denne artikkelen handler om pønkbandet Sjølmord. For å lese om det å ta livet sitt, se selvmord.Sjølmord var et pønkeband fra Trondheim fra 1978 til 1980. Bandet ble ett av meget få band fra pønkmiljøet som fikk gi ut plate på MAI AS; Holocaust fra denne singelen er en av meget få tyskspråklige norske rockelåter, mens Supertankerne Kommer må antas å være den eneste danskspråklige. Bandet var inspirert av punkbølgen men hadde røtter i klassisk rock (Jimi Hendrix, Doors, Lou Reed, Xtc, Iggy Pop og så videre). Bandet spilte blant annet sammen med Kjøtt.
Denne artikkelen handler om pønkbandet Sjølmord. For å lese om det å ta livet sitt, se selvmord.Sjølmord var et pønkeband fra Trondheim fra 1978 til 1980. Bandet ble ett av meget få band fra pønkmiljøet som fikk gi ut plate på MAI AS; Holocaust fra denne singelen er en av meget få tyskspråklige norske rockelåter, mens Supertankerne Kommer må antas å være den eneste danskspråklige. Bandet var inspirert av punkbølgen men hadde røtter i klassisk rock (Jimi Hendrix, Doors, Lou Reed, Xtc, Iggy Pop og så videre). Bandet spilte blant annet sammen med Kjøtt. == Musikere == Terje H. Hansen, trommer Arild Hestvik, gitar Bård Roll, vokal Egil Trøa, gitar og bass == Diskografi == To låter på samlealbumet 7000 Riff (Arctic Records, 1979) To låter på live-LPen Kraftrock (Studentersamfundet i Trondhjem - Plateselskapet, 1980) Holocaust/Supertankerne kommer (singel, Plateselskapet MAI,1980) Sjølmord Live (live-kassett, Idiot-Press) == Referanser ==
Sjølmord var et pønkeband fra Trondheim fra 1978 til 1980. Bandet ble ett av meget få band fra pønkmiljøet som fikk gi ut plate på MAI AS; Holocaust fra denne singelen er en av meget få tyskspråklige norske rockelåter, mens Supertankerne Kommer må antas å være den eneste danskspråklige.
537
https://no.wikipedia.org/wiki/Holocaust/Supertankerne_kommer
2023-02-04
Holocaust/Supertankerne kommer
['Kategori:Singler fra 1980']
Holocaust/Supertankerne kommer var en singel utgitt i 1980 av Sjølmord på MAI AS. Bandet hadde ikke platekontrakt med MAI, dette var en lisensutgivelse. A-siden var Holocaust, og B-siden Supertankerne kommer. A-siden er på tysk, B-siden er formodentlig eneste norske rockelåt på dansk. Singelen har en høy stjerne blant samlere av gammel pønk og new wave på grunn av dyktige musikere og et hardt, rått lydbilde.
Holocaust/Supertankerne kommer var en singel utgitt i 1980 av Sjølmord på MAI AS. Bandet hadde ikke platekontrakt med MAI, dette var en lisensutgivelse. A-siden var Holocaust, og B-siden Supertankerne kommer. A-siden er på tysk, B-siden er formodentlig eneste norske rockelåt på dansk. Singelen har en høy stjerne blant samlere av gammel pønk og new wave på grunn av dyktige musikere og et hardt, rått lydbilde. == Kilder == Omtale hos rockipedia.no (en) Holocaust/Supertankerne kommer på Discogs
Holocaust/Supertankerne kommer var en singel utgitt i 1980 av Sjølmord på MAI AS. Bandet hadde ikke platekontrakt med MAI, dette var en lisensutgivelse.
538
https://no.wikipedia.org/wiki/Sogn_og_Fjordane
2023-02-04
Sogn og Fjordane
['Kategori:5°Ø', 'Kategori:61°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sogn og Fjordane', 'Kategori:Tidligere fylker i Norge', 'Kategori:Valgdistrikter ved Stortingsvalg']
Sogn og Fjordane er et tidligere fylke på Vestlandet i Norge, fra 2020 en del av Vestland fylke. Fylket Sogn og Fjordane grenset til Hordaland i sør, Møre og Romsdal i nord, Oppland i øst og Buskerud i sørøst. I vest hadde Sogn og Fjordane en kyststripe mot Norskehavet. Sogn og Fjordane besto av de to distriktene Sogn og Fjordane, som også er navnet på gamle fogderier. Sogn blir igjen inndelt i distriktene Indre Sogn og Ytre Sogn, og Fjordane består av Sunnfjord og Nordfjord. Etter kommunereformen ligger kommunene Kinn, Gulen, Solund, Hyllestad, Høyanger, Vik, Sogndal, Aurland, Lærdal, Årdal, Luster, Askvoll, Fjaler, Sunnfjord, Bremanger, Stad, Gloppen og Stryn under Sogn og Fjordane valgdistrikt. De sogner også til Sogn og Fjordane tingrett i Gulating lagmannsrett.
Sogn og Fjordane er et tidligere fylke på Vestlandet i Norge, fra 2020 en del av Vestland fylke. Fylket Sogn og Fjordane grenset til Hordaland i sør, Møre og Romsdal i nord, Oppland i øst og Buskerud i sørøst. I vest hadde Sogn og Fjordane en kyststripe mot Norskehavet. Sogn og Fjordane besto av de to distriktene Sogn og Fjordane, som også er navnet på gamle fogderier. Sogn blir igjen inndelt i distriktene Indre Sogn og Ytre Sogn, og Fjordane består av Sunnfjord og Nordfjord. Etter kommunereformen ligger kommunene Kinn, Gulen, Solund, Hyllestad, Høyanger, Vik, Sogndal, Aurland, Lærdal, Årdal, Luster, Askvoll, Fjaler, Sunnfjord, Bremanger, Stad, Gloppen og Stryn under Sogn og Fjordane valgdistrikt. De sogner også til Sogn og Fjordane tingrett i Gulating lagmannsrett. == Etymologi == På gammelnorsk het den nordlige delen av fylket «Firðir» som betyr fjordene. «Sogn» skriver seg fra navnet på fjorden som opprinnelig bare ble kalt «Sogn», men betydningen er uklar.Personer fra fylket kalles enten nordfjordinger, sogninger eller sunnfjordinger, alt etter hvilken del av fylket de kom fra. Spøkefullt brukes likevel noen ganger ordet fjogning, som er sammensatt av fjording og sogning, men denne betegnelsen er ikke i vanlig bruk. == Historikk == Sogn og Fjordane besto av de to distriktene Sogn og Fjordane, som samfaller med de to historiske fylkene Firdafylke (nå: Fjordane) og Sygnafylke (Sogn), som begge i middelalderen lå under Gulatingsloven. Sogn og Fjordane som også er navnet på gamle fogderier. Sogn fogderi ble opprettet i 1530, og i 1630 ble det delt i Indre Sogn fogderi og Ytre Sogn fogderi. Tilsvarende ble Sønd- og Nordfjord fogderi senere delt i et fogderi for Sunnfjord og et for Nordfjord. Fylkene Firdafylke og Sygnafylke ble slått sammen med Hordafylke og Sunnmørafylke til Bergenhus hovedlen i senmiddelalderen, som i 1660 ble til Bergen stiftamt. I 1681 ble Bergenhus amt opprettet som et eget underamt. Sunnmøre ble i 1689 overført til Romsdals amt. I 1763 ble Nordre Bergenhus amt skilt ut som et eget amt. Det resterende Bergenhus amt ble i 1763 delt i Nordre Bergenhus amt (bestående av de tidligere fylkene Sygnafylke og Firdafylke) og Søndre Bergenhus amt (tilsvarende det tidligere Hordafylke). Nordre Bergenhus amt fikk navnet Sogn og Fjordane fylke i 1919, samme år fikk Søndre Bergenhus amt navnet Hordaland fylke. Sogn og Fjordane hadde et areal på 18 622,73 km² og var Norges åttende største fylke. Før kommunereformen på 1960-tallet hadde Sogn og Fjordane 42 kommuner. I 2017 omfattet fylket 26 kommuner. De tre byene er Florø og Førde i Sunnfjord og Måløy i Nordfjord. I tillegg er Sogndalsfjøra et viktig regionsenter i Indre Sogn. Sogn og Fjordane har i overkant av 110 000 innbyggere, og var Norges nest minste fylke i folketall. Hermansverk i Leikanger var Administrasjonssenter for fylkeskommunen og fylkesmannen. Fylket var vennskapsprovins med den kinesiske provinsen Ningxia Hui. Den 2. februar 2017 vedtok fylkestinget i Sogn og Fjordane en sammenslåing med Hordaland med 19 mot 12 stemmer. Den 3. februar 2017 vedtok fylkestinget i Hordaland det samme med 41 mot 4 stemmer. Den 8. juni 2017 vedtok Stortinget en sammenslåing av de to fylkene fra og med 1. januar 2020. Fra samme dato ble Hornindal og Volda slått sammen til en kommune, og Hornindal ble en del av Møre og Romsdal. == Kommuner == Sogn og Fjordane var inndelt i 26 kommuner per 1. januar 2019: == Administrative inndelinger == For ulike tjenester fantes det ulike typer inndelinger av fylket. Her følger noen av disse, samt tilhørende kommuner. Merk at der de administrative regionene gikk over fylkesgrensene er bare kommuner i Sogn og Fjordane tatt med. Regionråd: Regionrådet Nordhordland: Gulen. Sogn regionråd: Aurland, Balestrand, Høyanger, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal, Vik, Årdal. HAFS regionråd: Askvoll, Fjaler, Hyllestad, Solund. Samarbeidsforum i Sunnfjord: Flora, Førde, Gaular, Jølster, Naustdal. Nordfjordrådet: Bremanger, Eid, Gloppen, Hornindal, Selje, Stryn, Vågsøy.Prostier, alle under Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke: Nordhordland prosti: Gulen, Solund. Sogn prosti: Aurland, Balestrand, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal, Vik, Årdal. Sunnfjord prosti: Askvoll, Fjaler, Flora, Førde, Gaular, Hyllestad, Høyanger, Jølster, Naustdal. Nordfjord prosti: Bremanger, Eid, Gloppen, Hornindal, Selje, Stryn, Vågsøy.Tingretter, alle under Gulating lagdømme: Frem til 2017: Sogn tingrett: Aurland, Balestrand, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal, Vik, Årdal. Fjordane tingrett: Askvoll, Bremanger, Eid, Fjaler, Flora, Førde, Gaular, Gloppen, Hornindal, Hyllestad, Høyanger, Jølster, Naustdal, Selje, Solund, Stryn, Vågsøy. Nordhordland tingrett: Gulen. 2017–2019: Sogn og Fjordane tingrett: hele fylketPolitidistrikter: Hordaland politidistrikt: Gulen og Solund. Sogn og Fjordane politidistrikt: resten av fylket. Vanylven i Møre og Romsdal hører også til politidistriktet.Helsedistrikt, under Helseregion Vest: Helse Førde: hele fylket.Veidistrikter, under Veiregion Vest: Sogn veidistrikt: Aurland, Balestrand, Høyanger, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal, Vik, Årdal. Fjordane veidistrikt: Askvoll, Bremanger, Eid, Fjaler, Flora, Førde, Gaular, Gloppen, Hornindal, Hyllestad, Jølster, Naustdal, Selje, Solund, Stryn, Vågsøy. Bergen veidistrikt: Gulen.Økonomiske regioner: Florø: Bremanger, Flora Høyanger: Balestrand, Gulen, Høyanger, Solund Sogndal/Årdal: Aurland, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal, Vik, Årdal Førde: Askvoll, Fjaler, Førde, Gaular, Hyllestad, Jølster, Naustdal Nordfjord: Eid, Gloppen, Hornindal, Selje, Stryn, Vågsøy == Politikk == Sogn- og Fjordane valgdistrikt sammenfalt med fylkets geografiske grenser frem til fylket ble slått sammen med Hordaland til Vestland. Etter sammenslåingen ble det besluttet at Sogn og Fjordane, i likhet med andre tidligere fylker, skulle bestå som eget valgdistrikt. === Kommunestyre- og fylkestingsvalg === Fylkeskommunen ble styrt etter formannskapsmodellen. Fylkestinget hadde 31 representanter. ==== Fylkestingvalget 2011 ==== Nils R. Sandal (Sp) gikk av etter tolv år som fylkesordfører. Åshild Kjelsnes (A) ble valgt inn i vervet, med Jenny Følling (Sp) som varaordfører. ==== Fylkestingvalget 2015 ==== Jenny Følling (Sp) ble valgt til fylkesordfører og Åshild Kjelsnes (Ap) fylkesvaraordfører. == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Sogn og Fjordane – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Sogn og Fjordane – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Framtidsfylket – informasjonsportal. Samarbeidsprosjekt mellom bedrifter og det offentlige i Sogn og Fjordane for å rekruttere mennesker med høyere utdanning til fylket. NRKs fylkesleksikon – omfattende og detaljert historisk og oppdatert informasjon om alle deler av fylket. Firda/firda.no – største avisen og største nyheitsnettstedet i Sogn og Fjordane. Fjordaglimt.no – største nettstedet for sosiale nettverk og debatt i Sogn og Fjordane. Turistinformasjon for Sogn og Fjordane Portal for Sogn og Fjordane Fylkesmagasinet dekker hele fylket Hallo Sogn radio Bergens Tidende: Absolutt fjogning (15. september 2013, oppdatert 15. oktober 2013)
Sogn og Fjordane er et tidligere fylke på Vestlandet i Norge, fra 2020 en del av Vestland fylke. Fylket Sogn og Fjordane grenset til Hordaland i sør, Møre og Romsdal i nord, Oppland i øst og Buskerud i sørøst.
539
https://no.wikipedia.org/wiki/Skihopping
2023-02-04
Skihopping
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Skihopping']
Skihopping er en vinteridrett tilhørende nordiske grener hvor utøveren, med ski på beina, starter med å kjøre ned et ovarenn, sittende på huk, som regel fra et stillas, ofte utstyrt med en startbom festet til en flyttbar avsats, og ut på et rampeformet hopp hvorfra utøveren tar sats (går fra huksittende til stående) og forsøker å sveve over kulen og deretter så langt nedover unnarennet som mulig før nedslaget (landingen), det hele gjennomført så stilfullt som mulig, og avslutter ved å renne ned overgangen og ut på sletta. Utøveren får utregnet en poengsum, basert på et fastsatt antall lengdepoeng, som varierer med bakkens størrelse, og på stilkarakterer på en skala fra 1 til 20 stilpoeng, gitt av fem dommere. Fra og med 2010 gis det også et tillegg/fratrekk i poengsummen basert på vindforholdene (retning og styrke på ulike punkter i unnarennet) og hvilken avsats løperen starter fra. Satsen, som er bevegelsen for å komme fra sittestilling brukt i ovarennet til oppreist stilling idet løperen forlater hoppet, regnes som den mest kritiske detaljen for et vellykket skihopp. Etter satsen følger rotasjonen for at kroppen og skiene skal være tilpasset det dynamiske lufttrykket underveis i den påfølgende svevfasen. Landingen skal helst utføres med et telemarknedslag, hvor løperen bøyer i knærne med den ene skien ført fremover. Denne teknikken ble brukt for å kunne stoppe en ubalanse forover eller bakover som kunne resultere i fall. Nå hindrer sko og bindinger i stor grad dette. Skihopping kan være både en individuell øvelse og en lagkonkurranse, såkalt laghopping. Dessuten inngår skihopping som en av to øvelser i kombinert.
Skihopping er en vinteridrett tilhørende nordiske grener hvor utøveren, med ski på beina, starter med å kjøre ned et ovarenn, sittende på huk, som regel fra et stillas, ofte utstyrt med en startbom festet til en flyttbar avsats, og ut på et rampeformet hopp hvorfra utøveren tar sats (går fra huksittende til stående) og forsøker å sveve over kulen og deretter så langt nedover unnarennet som mulig før nedslaget (landingen), det hele gjennomført så stilfullt som mulig, og avslutter ved å renne ned overgangen og ut på sletta. Utøveren får utregnet en poengsum, basert på et fastsatt antall lengdepoeng, som varierer med bakkens størrelse, og på stilkarakterer på en skala fra 1 til 20 stilpoeng, gitt av fem dommere. Fra og med 2010 gis det også et tillegg/fratrekk i poengsummen basert på vindforholdene (retning og styrke på ulike punkter i unnarennet) og hvilken avsats løperen starter fra. Satsen, som er bevegelsen for å komme fra sittestilling brukt i ovarennet til oppreist stilling idet løperen forlater hoppet, regnes som den mest kritiske detaljen for et vellykket skihopp. Etter satsen følger rotasjonen for at kroppen og skiene skal være tilpasset det dynamiske lufttrykket underveis i den påfølgende svevfasen. Landingen skal helst utføres med et telemarknedslag, hvor løperen bøyer i knærne med den ene skien ført fremover. Denne teknikken ble brukt for å kunne stoppe en ubalanse forover eller bakover som kunne resultere i fall. Nå hindrer sko og bindinger i stor grad dette. Skihopping kan være både en individuell øvelse og en lagkonkurranse, såkalt laghopping. Dessuten inngår skihopping som en av to øvelser i kombinert. == Teknisk utforming == En skibakke består ovenfra og ned av et stillas (av tre, betong eller snø), et ovarenn med radius, et hopp, en kul, et unnarenn, et konstruksjonspunkt, en overgang, en fallgrense og en slette. Konstruksjonspunktet (tidligere kalt kritisk punkt), forenklet betegnet som K-punktet eller bare K og egentlig en linje på tvers av bakken, er starten av overgangen. Det er altså det bratteste stedet i bakken. Dersom bakken har et bratteste parti over en gitt lengde, er K-punktet det nederste, bratteste stedet. Lengste lovlige hopplengde, uten at omgangen blir kansellert og farten blir satt ned, settes normalt i forhold til konstruksjonspunktet, f.eks. 10 % over. == Bakketyper == Skihopping utøves i ulike bakkestørrelser. En skiller mellom småbakke (10 – 50 m), mellombakke (50 – 85 m), normalbakke (85 – 110 m), storbakke (110 – 160 m) og skiflygingsbakke (> 160 m). I verdenscupen konkurreres det i de tre sistnevnte typene bakker, i VM og OL i normalbakke og storbakke. == Utstyr == Hoppski er både spesielt lange og brede (konstant langs skien) i forhold til andre typer ski. Den har en lett bøyd tupp foran som skal hindre skien å bremse mot løssnø som for alle typer ski. Det er innført en regel for maksimalt tillatt skilengde for en hopper. Denne har endret seg litt over tid. Her er noen regler som har eksistert, i kronologisk rekkefølge (hvor Høyde betegner hopperens høyde i cm og Vekt er hopperens vekt med hoppdress og -sko i kg): Skilengde = Høyde + 80 cm Skilengde = 0,9 x Høyde + 1,5 x (Hoppervekt + Skivekt) (Helge Nørstruds første forslag fra 1996) Skilengde = 1,45407 x Høyde (Forenklet forslag fra Nørstrud) Skilengde = 1,46 x Høyde (Opprundet regel fra FIS, nov. 1997) Skilengde = 1,46 x Høyde + 0,675 * (BMI - 20) (Ny regel fra 2005. BMI er kroppsmasseindeks = Vekt/(Høyde*Høyde) )Hoppsko, ofte betegnet hoppstøvler, har en kraftig støtte bak leggen, noe som forhindrer hopperen i å komme bakpå, samt hjelper ham til å holde bedre balanse. Man fester bindingen i støvelens tupp og med en hælstropp bak på støvelens hæl. Hoppdresser er sydd på en slik måte at de slipper inn luft foran og demmer opp bak. Hensikten er å få en slags "vinge-effekt", så hopperen får mer luft å flyte på. == Dommere og poengsum == I konkurranser er det både lengdedommere for å anslå hoppets lengde (etter hvert med video som hjelpemiddel: videomåling) og stildommere som bedømmer stil på en skala fra 0 til 20. Et stående hopp skal gis minst 10 i stil. Lengde og stil er grunnlaget for poengsetting. Stilbedømningen fra tre av fem dommere (dårligste og beste verdi strykes) summeres og legges til lengdepoengene. Lengdepoengene regnes ut ved at bakkens k-punkt brukes som tabellpunkt. En hopplengde tilsvarende k-punktet gir 60 poeng. Forskjellen mellom hoppets målte lengde og k-punkt-lengden multipliseres med aktuell bakkes meterverdi og trekkes fra/legges til de 60 poengene. Den totale poengsummen fra de to hoppene i en konkurranse er grunnlaget for å rangere hopperne. === Meterverdier === I Norge benytter kombinert hopp og spesielt hopp samme meterverdi. Unntak gjelder for bakker over 100 meter der kombinert hopp bruker meterverdien 1,2. == Vindmåling == Vindens styrke og retning har rimeligvis betydning for hvilken lengde som oppnås. For å redusere denne faktorens påvirkning på resultatene blir det gjort vindmåling på to eller tre steder i unnarennet. For en konkurranse settes det en nedre og øvre grense for hastighet i fartsretning på de ulike målepunktene. Paret av grenser betegnes gjerne korridor og kan være både motvind (gunstig) og medvind eller bakvind (ugunstig). == Sommerhopping == De senere årene har en bygd hoppbakker som også kan brukes om sommeren. Det anvendes spor av porselen i ovarennet og plast i unnarennet. == Historie == Skihopping regnes å ha oppstått i Morgedal, Telemark. Den første dokumenterte konkurransen foregikk i Trysil i 1862. Den første alminnelig kjente konkurransen ble arrangert i Husebybakken, Ullern, Oslo, i 1879. Opprinnelig inngikk hoppingen som del av et langrenn, og det ble ikke målt hopplengde, bare bedømt stil på en skala fra 1 til 5. Denne årlige konkurransen ble flyttet til Holmenkollen i 1892, og Holmenkollen har siden vært regnet som skisportens «Mekka». === Utvikling av teknikker === Skihopping ble tradisjonelt praktisert med skiene tilnærmet side ved side gjennom svevet. Armene ble aktivt brukt for å holde balansen, og det ble regnet som god stil at en veivet med armene. Kongsbergknekk var en stil som ble utviklet på Kongsberg på begynnelsen av 1920-tallet av Jacob Tullin Thams og Sigmund Ruud. De begynte å hoppe mer framoverlent enn tidligere, utført med en karakteristisk knekk i hoften. Armene holdt de ut til siden eller framover. Kongsbergknekken var den dominerende hoppstilen fram til finnestilen, med strak kropp og armene lagt bakover langs kroppen, overtok på 1950-tallet. Noen prøvde å ha armene framover mot slutten av svevet for bedre flyt (f.eks. Helmut Recknagel). Den hopperen som kanskje særlig var kjent for Kongsbergknekken var Birger Ruud. Andre kjente hoppere med denne stilen var Kaare Walberg, Alf Andersen og Sven Selånger. Også Karl Hovelsen, som bodde i USA fra 1905 til 1922, og ble en pioner for skisporten der, hoppet med knekk i hoften. Sepp Bradl brukte teknikken da han i 1936 var den første som hoppet over 100 meter. Hoppnormen ble ikke tilpasset Kongsbergknekken (med svak bøyning i hoften) før i 1936. Fra 1918 og fram til da hadde normens ideal vært å hoppe med strak kropp, ev. kombinert med opptrekk av beina. Svenske Jan Boklöv lanserte dagens V-stil hvor skiene vinkles utover i en V. Alle hoppere gikk etter hvert (rundt 1990) over til denne stilen ettersom den hadde klare aerodynamiske fordeler og bidro til større lengder. I starten var vinkelen ganske liten, men den økte etter hvert. I 2004 ble begrepet W-stil lansert for en stil hvor det er en viss avstand mellom bakre skiender, nå ofte kalt H-stil. Aerodynamiske hensyn er blitt stadige viktigere etter hvert som hopplengdene har økt. Nå blir flere faktorer regulert: skilengde kontra hopperens høyde og vekt, skidressenes romslighet og gjennomstrømningsgrad. En annen påfallende endring fra tidligere er at hopperne nå sitter i ovarennet med armene bakover, mens armene tidligere var rettet fremover. Denne teknikken som reduserer luftmotstanden ble først tatt i bruk i et internasjonalt hopprenn av Heinz Wosipiwo under VM 1974 i Falun. == Skihopping for kvinner == Utdypende artikkel: Kvinner i skihoppingHelt frem til 1990-tallet ble jenter/kvinner nektet å hoppe på linje med mannlige hoppere. Først i 1998 var det en uoffisiell kvinneklasse i junior-VM, og året etter ble den første sammenlagtturneringen for kvinner, Ladies Grand Prix, holdt. Sesongen 2004/05 startet kontinentalcupen for kvinner opp. I 2009 ble det første offisielle VM-rennet for kvinner (senior) arrangert, men kvinnene fikk ikke hoppe under OL i Vancouver i 2010. Det første offisielle verdenscuprennet for kvinner skjedde i Lysgårdsbakkene på Lillehammer 3. desember 2011. Vinneren Sarah Hendrickson fra USA ble historisk med sin seier i dette rennet. Beste norske utøver ble Anette Sagen med sin 8.-plass. Nytt i VM-sammenheng er mixed-konkurransen der to kvinnelige og to mannlige hoppere representerer hvert sitt land. Det første VM av denne typen ble arrangert i 2013 og vinner ble Japan med Norge på 4.-plass. == Skihoppings geografiske utbredelse == Kart generert med data og funksjonalitet fra: Wikidata Skihopping drives av naturlige årsaker i de deler av verden som har et klima som egner seg for vinteridrett. Dette til tross for at moderne hoppbakker med plastmatter åpner muligheter for å drive idretten også i land som ikke har snø. Verdens fremste skihoppnasjoner for tiden er Tyskland, Østerrike, Norge, Polen og Slovenia. Andre land med lange tradisjoner for skihopping er Finland, Sverige, Russland, Tsjekkia, Italia, Sveits, Frankrike, Japan, USA og Canada. De siste årene er Sør-Korea kommet med som en aktiv skihoppnasjon. Andre land som har eller har hatt en viss aktivitet innen skihopping, og som også har hatt deltakere i verdenscupen, er Estland, Ukraina, Belarus, Kasakhstan, Slovakia, Ungarn, Romania, Bulgaria og Spania. Skihopping drives på lavt nivå også i land som Kina, Georgia og Kirgisistan. Selv land som Storbritannia og Nederland har vært representert i verdenscup og mesterskap, og Tyrkia arrangerte Vinteruniversiaden i 2011, og bygde et skihoppanlegg av internasjonal standard. Vinter-OL 1984 ble arrangert i Sarajevo i Jugoslavia, nå Bosnia-Hercegovina, men Bosnia har aldri hatt noe aktivt miljø for skihopping. De landene som har arrangert verdenscuprenn er Canada, Finland, Frankrike, Italia, Japan, Kasakhstan, Norge, Polen, Russland, Slovakia, Slovenia, Sveits, Sverige, Sør-Korea, Tsjekkia, Tyskland, USA og Østerrike. I tillegg har altså Bosnia-Hercegovina (da i Jugoslavia) arrangert vinter-OL. Kilde: FIS == Arenaer == Bischofshofen, Østerrike Falun, Sverige Garmisch-Partenkirchen, Tyskland Granåsen skisenter, Trondheim, Norge Gross-Titlis-bakken, Engelberg, Sveits Hakuba, Japan Holmenkollen, Oslo, Norge Harrachov, Tsjekkia Innsbruck, Østerrike Klingenthal, Tyskland Kulm, Østerrike Kuopio, Finland Kuusamo, Finland Lahtis, Finland Lysgårdsbakkene, Lillehammer, Norge Malinkabakken, Wisła, Polen Oberstdorf, Tyskland Pragelato, Italia Planica, Slovenia Sapporo, Japan Titisee-Neustadt, Tyskland Vikersundbakken, Vikersund, Norge Willingen, Tyskland Zakopane, Polen == Konkurranser == Den tysk-østerrikske hoppuke Raw Air Verdenscupen Olympiske leker Nordic Tournament Sommer Grand Prix Kontinentalcupen (B-verdenscup for menn, høyeste internasjonale nivå for kvinner) FIS-cupen (C-verdenscup) === Olympiske mestre === == Se også == Skihopping, beslektede emner == Referanser == == Litteratur == Schjelderup, Thorleif (1956). Alt om skihopping. Oslo. == Eksterne lenker == (en) Ski jumping – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Ski jumping – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Norges Skiforbund: Hopp FIS – The International Ski Competition Rules (pdf-fil) Skisprungschanzen-Archiv – Informasjon om alle verdens hoppbakker (tysk) skihopp.no – Nyheter og aktuelt om skihopping eSkijumping.com
Skihopping er en vinteridrett tilhørende nordiske grener hvor utøveren, med ski på beina, starter med å kjøre ned et ovarenn, sittende på huk, som regel fra et stillas, ofte utstyrt med en startbom festet til en flyttbar avsats, og ut på et rampeformet hopp hvorfra utøveren tar sats (går fra huksittende til stående) og forsøker å sveve over kulen og deretter så langt nedover unnarennet som mulig før nedslaget (landingen), det hele gjennomført så stilfullt som mulig, og avslutter ved å renne ned overgangen og ut på sletta.
540
https://no.wikipedia.org/wiki/Sn%C3%B8brett
2023-02-04
Snøbrett
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Snøbrett']
Snøbrett (engelsk: snowboard) er et flatt brett som man kan kjøre, eller «surfe», på snøen med. En snøbrettkjører blir gjerne kalt en snowboarder. Snøbrett har sin opprinnelse i de noe lengre og tyngre brettene som man brukte for å surfe på vannbølger. Det var bølgesurfere fra California som startet med snøbrett da de tok surfbrettene opp på fjellet om vinteren på slutten av 1960-tallet. Det første snøbrettet ble laget for omkring 50 år siden, men Tom Sims laget det første snowboardet med bindinger.Snowboard er et brett med bindinger og spesielle sko som hjelper til med å spenne fast føttene til brettet. Snowboard skiller seg ut fra «monoskis» ved måten man står på brettet. På monoski står føttene til kjøreren vendt mot kjøreretningen, mens på et snowboard er føttene vendt tversgående. Snowboard blir brukt til å kjøre på snø med i alpinanlegg og under konkurranse i aktiviteten som kalles snowboarding. Grunnen til at snowboarding er en aktivitet og ikke en idrett per i dag, er at snowboarding ikke er blitt anerkjent nok, selv om det er en stor interesse for dette og mange utøvere innenfor denne aktiviteten.
Snøbrett (engelsk: snowboard) er et flatt brett som man kan kjøre, eller «surfe», på snøen med. En snøbrettkjører blir gjerne kalt en snowboarder. Snøbrett har sin opprinnelse i de noe lengre og tyngre brettene som man brukte for å surfe på vannbølger. Det var bølgesurfere fra California som startet med snøbrett da de tok surfbrettene opp på fjellet om vinteren på slutten av 1960-tallet. Det første snøbrettet ble laget for omkring 50 år siden, men Tom Sims laget det første snowboardet med bindinger.Snowboard er et brett med bindinger og spesielle sko som hjelper til med å spenne fast føttene til brettet. Snowboard skiller seg ut fra «monoskis» ved måten man står på brettet. På monoski står føttene til kjøreren vendt mot kjøreretningen, mens på et snowboard er føttene vendt tversgående. Snowboard blir brukt til å kjøre på snø med i alpinanlegg og under konkurranse i aktiviteten som kalles snowboarding. Grunnen til at snowboarding er en aktivitet og ikke en idrett per i dag, er at snowboarding ikke er blitt anerkjent nok, selv om det er en stor interesse for dette og mange utøvere innenfor denne aktiviteten. == Brettyper == Størrelsen og fasongen på brettet varierer etter personer, nivå, snøforhold, og kjørestil. Kortere brett er typiske barnebrett, men noen varianter av korte brett er spesifikt designet for spesielle formål, som å utføre snowboardtriks. Bunnen av et snowboard er bygd opp av ulike lag av plast, som er omgitt av en tynn stålstripe. Snøbrettene er kategorisert i ulike stiler, avhengig av kjørestilen: Freestyle: den vanligste brettypen og er noe kortere med twin-tip fasong. Brettet har høy bøyelighet. Sidene på brettet går innover for å gi brettet raskere svingeegenskaper. Denne brettypen blir brukt i pipe og i park på ulike hopp- og terrengelementer som bokser, rails og urbane elementer. Park/Jib (rails): brettet er fleksibelt og er kort til medium i lengde. Det har twin-tip fasong, og bindingene er vendt utover for å kunne skifte kjøreside og rotere lettere. Freeride: Lenger brett med twin-tip fasong. Brettypen er stiv i bevegelighet og blir brukt både til back-countrykjøring og parkkjøring i ulike typer snø som pudder og hardpakket. All-Mountain: Også en mye brukt brettype og er en blanding av freeride- og freestylebrett. Vanligvis twin-tipformet. Racing/Alpine: Brettet er langt, smalt, stivt, og rett i fasongen. Det blir brukt til slalåm og storslalåm, og er designet for preparerte løyper. Snowboardskoen er av hardplast akkurat som en alpinsko, men en mykere sko blir også brukt. Snøbrettene har en hard trekjerne som er lagt i mellom flere lag av glassfiber. Noen snøbrett bruker andre materialer, som karbonfiber, kevlar eller aluminium, og de kan ha innebygde støtdempere. Fronten eller nesen av brettet er bøyd oppover for å kunne gli over ujevn snø. Bakenden eller halen til brettet er også bøyd oppover slik at man kan kjøre «switch». Bunnen eller basen av brettet er laget av polyetylenplast. Bunnen kan bli laget på to forskjellige måter, sprøytestøpt eller oppvarmet og sammenpresset. Den oppvarmede og sammenpressede bunnen er mykere enn sprøytestøpingen og gjør det lettere for den å ta opp voks. Stålkantene gjør det mulig for snøbrettet å ta tak i eller grave seg inn i hard snø eller is, samtidig som den beskytter brettets innvendige struktur. Toppen av brettet består av et lag med akryl med grafikkdesign, det samme kan basen også ha for å fremheve produsenten av brettet. == Snowboardstiler == De vanligste stilene innenfor snowboarding er free-ride, freestyle, free-carve/race. Disse stilene blir brukt til både fritids- og profesjonell snowboarding. Hver stil er unik, men det er noe overlapping mellom dem. Jibbing: er en kjørestil som går ut på å kjøre på alle andre overflater enn snø. De vanligste overflatene som blir brukt er metallrails, bokser, benker, murkanter, vegger, steiner og trestokker. Jibbing forekommer i snowboardparker, men kan også forekomme i urbane omgivelser, da kalles det ofte «urban jib». Free-riding: er en veldig vanlig og lett tilgjengelig snowboardstil. Denne stilen består av å kjøre i alt terreng, men mest i preparerte løyper. Free-riding tar også for seg triks og jibbetriks fra freestyle, og store svinger fra alpine snowboarding. Free-riding er mer kjent under navnet «all-mountain snowboarding», og bidrar til mestring av de ulike stilene i ethvert terreng. Freestylestilen: bruker elementer som rails, hopp, bokser (boxes), og mange andre objekter til å utføre triks på. Ordet «box» viser til et objekt med en glatt topp som kjøreren kan gli på med bunnen av brettet. Som de fleste andre jibbeobjekter, kommer boksene i ulike fasonger, størrelser og vanskelighetsgrad. Hensikten med freestyle er å bruke de ulike elementene til å utføre triks i luften og ulike jibbetriks. Ordet «jib» kommer av at utøveren glir eller presser på objekter som ikke er laget av snø. Den mest brukte bindingsplasseringen for freestyle er kalt for «duck foot». Foten som er lengst fremme på brettet (venstre fot om man kjører regular eller høyre fot for goofy) skal ha positivvinkling, mens den bakre foten skal ha negativvinkling, fordelt på +12°/-9°. Andre elementer som blir brukt utenom dem som er nevnt er halfpipe og quarterpipes. Free-carve: er lik slalåm på ski og er kalt for alpine snowboarding eller «euro-carve». Free-carve foregår på hardpakket snø eller i preparerte løyper. == Konkurranser == === Slopestyle === Utøverne i denne konkurransen utfører triks mens de kjører nedover en løype som består av ulike elementer som hopp og rails. Railsene kan være alt i fra benker til rekkverk og så videre I en slopestyle konkurranse skal utøveren velge en rute igjennom løypen og bruke de ulike elementene, ulike ruter har ulik vanskelighetsgrad. For å vinne en slopestyle må man velge en rute som gir flyt i triksene man utfører på de ulike elementene. En viktig faktor i slopestyle er stil. Selv om man utfører et svært krevende og vanskelig triks, men mangler stil og flyt i det, kan en med et enklere triks vinne en slopestyle konkurranse. Hver utøver i en slopestyle konkurranse har 2-3 «runs» på seg til å skaffe seg en høyest mulig poengsum. Slopestyleformen er en mye brukt konkurranse og svært populær blant utøverne. Slopestyle ble en OL-gren fra og med OL i 2014 i Sotsji i Russland. === Big air === I Big Air konkurranser skal deltakerne utføre triks som i slopestyle. Forskjellen på dem er at Big Air bare består av et svært hopp som har 20-30 meters flate fra hoppkanten til enden av kulen. Av og til kan Big Air konkurransene ha noen railelementer etter hoppet. Dette er fordi dommerne i konkurransen vil se at utøverne viser allsidighet. === Halfpipe === Halfpipen er en svær konstruksjon av snø og som navnet sier er det en halvsirkel. Den er bygd i nedoverbakke og har vegger på 7-8 meter. Disse halfpipene blir kalt for monsterpipes på grunn av sin svære dimensjon og enorme vegger. I begynnelsen var veggene i en halfpipe på 3 meter. Men etter hvert som triksene krevde mer høyde og ble vanskeligere, har den steget fra 3 meter til 4,5 meter, og videre til dagens 7-8 meter. I en halfpipe konkurranse kjører deltakerne fra en side til den andre mens de utfører triks i luften over sidene av pipen. === Boardercross === Boardercross, også skrevet boarder-X, går ut på at deltakere (mest vanlig 4, men også noen ganger 6) kjører nedover en løype som kan minne om en motorcrossløype. Løypen inneholder hopp og krappe svinger. Alle deltakerne kjører i samme løype samtidig, noe som fører til kollisjoner, noen av dem mer alvorlige enn andre. Kjørerne deltar i ulike «heats» eller grupper, hvor første- og andreplassen avanserer til neste runde. Vinneren av boardercross er den som kommer først i mål i finalen. === Big mountain / free-ride === Big Mountain er en ekstremvariant av snowboarding. Konkurransen sitt startområde er på en fjelltopp, hvor målet med konkurransen er å ta seg ned til målområdet. For å oppnå en høy poengsum i konkurransen må man velge en rute som gir flyt nedover, samtidig som stil og vanskelighetsgrad på løypen er viktige faktorer. Free-ride konkurransene blir holdt ved fjell som har tilgang på mye puddersnø. På verdensbasis blir free-ride konkurransen bare mer og mer populært, samtidig som det finnes en rekke konkurranser både i Europa, Nord-Amerika og på New Zealand. === Rail jam === Rail Jam er en jibbekonkurranse, og har mange fellestrekk med slopestyle. Rail Jam foregår i en løype med kun railelementer, hvor kjøreren kan velge mellom 2-3 forskjellige rails som han/hun vil bruke. Konkurransen kan også bli arrangert i urbane områder. Poengsystemet er mye av det samme som i andre snowboardkonkurranser, men er noe forskjellig fordi utøverne kan kjøre så mange ganger de vil i løpet av en time. Prisene blir delt ut til deltakeren med mest poeng og for beste triks. === Racing === Alpint snowboarding består av storslalåm og slalåm. Begge disse konkurransene tester snowboarderens hurtighet og svingeegenskaper i skarpe svinger. Målet med konkurransen er å kjøre igjennom porter på samme måte som i slalåm på ski, bare med snowboard.' == Kjente norske snøbrettkjørere == Andreas Ygre Wiig Stian Sivertzen Daniel Franck Åshild Lofthus Kim Christiansen Stine Brun Kjeldås Kjersti Buaas Terje Håkonsen Jan Petter Solberg Mikkel Bang Fredrik Austbø Lisa Wiik Helene Olafsen Torstein Horgmo Silje Norendal Ståle Sandbech Gjermund Bråten Ulrik Badertscher Marcus Kleveland == Kjente snøbrettprodusenter == Capita Burton Nidecker Bataleon Elan Gnu K2 Nitro Palmer Rossignol Sims Salomon Forum YES DC 5150 Rome SimsLib tech == Referanser == == Eksterne lenker == Playboard - Norges fremste snowboardmagasin Tacky – Norsk snowboard magasin
Snøbrett (engelsk: snowboard) er et flatt brett som man kan kjøre, eller «surfe», på snøen med. En snøbrettkjører blir gjerne kalt en snowboarder.
541
https://no.wikipedia.org/wiki/Swedish_Metal_Aid
2023-02-04
Swedish Metal Aid
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Hendelser i 1985', 'Kategori:Supergrupper', 'Kategori:Svenske rockegrupper']
Swedish Metal Aid var en gruppe svenske hardrockere som gikk sammen for å hjelpe de sultrammede i Etiopia økonomisk. Initiativtaker til prosjektet var musikkjournalisten Stefan Johansson. Sangeren Joey Tempest fra Europe skrev låten «Give a Helpin’ Hand», som kom ut som singel i september 1985. Kee Marcello fra Easy Action var produsent på låten. Det store publikum i Sverige opplevde låten for første gang da den ble fremført i programmet Nöjesmassakern på SVT i oktober 1985. Solovokal Joakim Lundholm (220 Volt, Mugabe) Joakim «Joey Tempest» Larsson (Europe) Robert Ernlund (Treat) Malin Ekholm (Aphrodite) Tommy Nilsson (Easy Action, Horizont) Björn Lodin (Bedlam, Six Feet Under, Krokus, Baltimoore)Kor Heavy Load Universe 220 Volt Torch Crystal Pride SteelWings Bedlam Mentzer Group Orions Sword Deep Diver Power OZ Silver Mountain Aphrodite Motherlode Spellbound Trash Treat Europe Madison Easy Action Red Baron Fifth Avenue Rolene Odessa Candy Roxx Criss 99 Glorious Bankrobbers Neon Leon & Bondage Babies
Swedish Metal Aid var en gruppe svenske hardrockere som gikk sammen for å hjelpe de sultrammede i Etiopia økonomisk. Initiativtaker til prosjektet var musikkjournalisten Stefan Johansson. Sangeren Joey Tempest fra Europe skrev låten «Give a Helpin’ Hand», som kom ut som singel i september 1985. Kee Marcello fra Easy Action var produsent på låten. Det store publikum i Sverige opplevde låten for første gang da den ble fremført i programmet Nöjesmassakern på SVT i oktober 1985. Solovokal Joakim Lundholm (220 Volt, Mugabe) Joakim «Joey Tempest» Larsson (Europe) Robert Ernlund (Treat) Malin Ekholm (Aphrodite) Tommy Nilsson (Easy Action, Horizont) Björn Lodin (Bedlam, Six Feet Under, Krokus, Baltimoore)Kor Heavy Load Universe 220 Volt Torch Crystal Pride SteelWings Bedlam Mentzer Group Orions Sword Deep Diver Power OZ Silver Mountain Aphrodite Motherlode Spellbound Trash Treat Europe Madison Easy Action Red Baron Fifth Avenue Rolene Odessa Candy Roxx Criss 99 Glorious Bankrobbers Neon Leon & Bondage Babies == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Swedish Metal Aid på Discogs
Swedish Metal Aid var en gruppe svenske hardrockere som gikk sammen for å hjelpe de sultrammede i Etiopia økonomisk. Initiativtaker til prosjektet var musikkjournalisten Stefan Johansson.
542
https://no.wikipedia.org/wiki/Lingvistikk
2023-02-04
Lingvistikk
['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Kognitiv vitenskap', 'Kategori:Lingvistikk', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
Lingvistikk eller språkvitenskap er det vitenskapelige studiet av naturlige språk og tale. Utøvere av lingvistikk kalles lingvister eller språkforskere. Det er to viktige skillelinjer innen lingvistikken: Teoretisk vs. anvendt: Teoretisk lingvistikk eller allmenn språkvitenskap er om prinsipper for beskrivelse av forskjellige språk og universelle aspekter ved språk; anvendt lingvistikk, eller anvendt språkvitenskap søker anvendelse av slike teorier på praktiske problemer, slik som pedagogikk, taleteknologi eller taleterapi. Autonom vs. kulturell (disse termene er ikke veletablerte, men det finnes ikke gode alternativer): Autonom lingvistikk studerer språk og deres egenskaper i abstraksjon fra mange aspekter ved daglig språkbruk. Dette er omtrent det Ferdinand de Saussure kalte langue, og Noam Chomsky har kalt I[nternal]-language (i-språk). Kulturell lingvistikk befatter seg med det Saussure kalte parole, og Chomsky har kalt E[xternal]-language (e-språk), nemlig språk som et fenomen som eksisterer uavhengig av den enkelte språkbruker: Man studerer altså dets sosiale funksjon, eller hvordan språkbruk passer inn i en videre kontekst av menneskelig atferd.Språkforskere som simpelthen kaller seg lingvister eller teoretiske lingvister, uten nærmere presisering, driver vanligvis med autonom, teoretisk lingvistikk, og dette er vanligvis sett på som kjernen av feltet. Men språkforskning utføres i en rekke forskjellige retninger, som ikke bestandig er i harmoni med hverandre. Den amerikanske forfatteren og frilansjournalisten Russ Rymer har sagt det slik: Lingvistikk er trolig det mest omstridte feltet i akademia. Det er dynket i blodet til poeter, teologer, filosofer, filologer, psykologer, biologer, antropologer og nevrologer, samt hva slags blod som kan fås ut av grammatikere.
Lingvistikk eller språkvitenskap er det vitenskapelige studiet av naturlige språk og tale. Utøvere av lingvistikk kalles lingvister eller språkforskere. Det er to viktige skillelinjer innen lingvistikken: Teoretisk vs. anvendt: Teoretisk lingvistikk eller allmenn språkvitenskap er om prinsipper for beskrivelse av forskjellige språk og universelle aspekter ved språk; anvendt lingvistikk, eller anvendt språkvitenskap søker anvendelse av slike teorier på praktiske problemer, slik som pedagogikk, taleteknologi eller taleterapi. Autonom vs. kulturell (disse termene er ikke veletablerte, men det finnes ikke gode alternativer): Autonom lingvistikk studerer språk og deres egenskaper i abstraksjon fra mange aspekter ved daglig språkbruk. Dette er omtrent det Ferdinand de Saussure kalte langue, og Noam Chomsky har kalt I[nternal]-language (i-språk). Kulturell lingvistikk befatter seg med det Saussure kalte parole, og Chomsky har kalt E[xternal]-language (e-språk), nemlig språk som et fenomen som eksisterer uavhengig av den enkelte språkbruker: Man studerer altså dets sosiale funksjon, eller hvordan språkbruk passer inn i en videre kontekst av menneskelig atferd.Språkforskere som simpelthen kaller seg lingvister eller teoretiske lingvister, uten nærmere presisering, driver vanligvis med autonom, teoretisk lingvistikk, og dette er vanligvis sett på som kjernen av feltet. Men språkforskning utføres i en rekke forskjellige retninger, som ikke bestandig er i harmoni med hverandre. Den amerikanske forfatteren og frilansjournalisten Russ Rymer har sagt det slik: Lingvistikk er trolig det mest omstridte feltet i akademia. Det er dynket i blodet til poeter, teologer, filosofer, filologer, psykologer, biologer, antropologer og nevrologer, samt hva slags blod som kan fås ut av grammatikere. == Delemner == Hovedmålet ved autonom teoretisk lingvistikk er å karakterisere egenskapene ved menneskers språkevne, eller deres språklige kunnskap. Man ønsker å forklare hva det er et individ kan når dette individet snakker et språk, hvordan denne kunnskapen oppsto, og hvordan slik kunnskap interagerer med andre kognitive systemer. Alle mennesker (dersom man ser bort fra patologiske tilfeller) tilegner seg sitt morsmål, det språket som anvendes rundt dem i deres oppvekstmiljø, om dette er et talespråk eller et tegnspråk. Dessuten oppnår de slik kunnskap uten systematisk opplæring eller instruksjon. Dyrearter det er nærliggende å sammenligne oss med, har ikke denne evnen. Det må derfor eksistere en artsspesifikk genetisk forskjell mellom mennesker og disse dyreartene, og denne forskjellen må ligge til grunn for menneskers evne til å tilegne seg språk. Dette er faktisk ukontroversielt. Det er mye mer kontroversielt om denne artspesifikke, nedarvede egenskapen bør tenkes på som en spesialisert modul av vår kognitive utrustning som kun har med språk å gjøre, altså en språkspesifikk modul. Vi vet imidlertid at det finnes områder av hjernen som er vitale for vår evne til å ha språk, nemlig Brocas område og Wernickes område. Siden barn tilegner seg forskjellige språk dersom de vokser opp i forskjellige språkmiljøer, er det naturligvis ingen genetisk basis for forskjellene mellom et språk og et annet. Språklige strukturer må representere relasjonen mellom betydning og lyd (eller andre metoder for eksternalisering, som i tegnspråk). Lingvister kan spesialisere seg i forskjellige deler av slike lingvistiske strukturer, og disse delene kan arrangeres slik, fra lyd til betydning: Fonetikk, studiet av språklyder fra et fysiologisk og akustisk perspektiv Fonologi, studiet av abstrakte strukturer og systemer for organisering av språklyder Morfologi, studiet av den interne strukturen i ord Syntaks, studiet av hvordan ord kan kombineres i grammatiske fraser og setninger Semantikk, studiet av betydningen til ord, faste uttrykk, og hvordan disse kan kombineres til de komplekse betydningene til setninger Pragmatikk, studiet av hvordan ytringer brukes i ytringskonteksten Diskursanalyse, studiet av setninger organisert i teksterDet er noen ganger et kontroversielt spørsmål hvilke av disse kategoriene som er uavhengige av alle de andre, og om noen av dem bør slås sammen. De fleste lingvister ville si seg enige i at det er gråsoner mellom alle disse kategoriene. Andre spesialiseringsområder kombinerer disse feltene med andre disipliner: Språktilegning, studiet av hvordan språktilegning fungerer Historisk lingvistikk eller diakron lingvistikk, studiet av utviklingen av forskjellige språk over tid Psykolingvistikk, studiet av kognitive prosesser og representasjoner som er relaterte til språkbruk Sosiolingvistikk, studiet av sosiale mønstre i språkvariasjon Klinisk lingvistikk, applikasjon av lingvistisk teori til språkpatologier == Variasjon == En stor del av den forskningen som blir utført innen lingvistikken går på forskjeller og likheter mellom verdens språk. Det er veldig viktig å forstå egenskapene ved språklig variasjon, dersom man skal forstå menneskers språkevne mer generelt: Hvis språkevnen er styrt i detalj av menneskeartens biologiske egenskaper, burde verdens språk være relativt like. Hvis artens biologiske egenskaper har mindre relevans for språkevnen, burde verdens språk være svært forskjellige fra hverandre. Det finnes forskjellige måter å tolke likheter mellom språk. For eksempel latin, slik det ble snakket av romerne, utviklet seg til dagens spansk, italiensk, fransk, rumensk osv. Mange av likhetene mellom disse språkene kan derfor forklares med at de har utviklet seg fra samme urspråk. Liketer mellom to språk kan derfor i prinsippet enten komme av at de to språkene stammer fra samme urspråk, eller av en artsspesifikk egenskap ved den menneskelige språkevnen. I mange tilfeller kan man utelukke utvikling fra samme urspråk som en mulig forklaring. Naturlige språk har sannsynligvis eksistert helt siden det moderne menneske oppsto for omtrent femti tusen år siden. Målinger av språkforandring over tid (for eksempel målinger av forskjeller mellom språkene i antikke skriftkilder og deres moderne datterspråk) viser at språk forandrer seg raskt nok til at det er fullstendig umulig å rekonstruere de språkene som ble snakket for så lenge siden. Det er derfor ikke vanlig å bruke likheter mellom språk i forskjellige deler av verden som bevis for utvikling fra samme urspråk (språkslektskap). Det er kanskje enda mer slående at det finnes dokumenterte tilfeller av tegnspråk som utviklet seg i samfunn av arvelig døve barn som ikke hadde tilegnet seg noe annet språk (for eksempel Al-Sayyid-beduintegnspråk), og som derfor ikke kunne ha vært utsatt for talespråk. Slike tegnspråk har vist seg å dele mange av de egenskapene som kjennetegner forskjellige talespråk. Dette støtter opp under hypotesen om at slike språklige likheter bør forklares ut fra menneskers artsspesifikke biologiske utrustning, snarere en språkslektskap. Et eksempel på en universell generalisering om språk er at det finnes en rekke språk som systematisk plasserer verbet på nest førsteplass i hovedsetninger, for eksempel norsk og tysk. Dette kalles vanligvis for V2, og nedenfor er det gitt et eksempel på dette med verbet i uthevet skrift. Det finnes derimot ingen språk som systematisk plasserer verbet på nest sisteplass. Grammatisk: Nå tar vi oss en kopp kaffe. Ugrammatisk: *Nå vi tar oss en kopp kaffe.Et annet eksempel kan finnes i organiseringen av stavelser. Norsk tillater stavelser som består av en konsonant (forkortet som «K»), etterfulgt av en vokal (forkortet som «V»), som igjen følges av en konsonant (eksempel: mat; KVK). Det finnes språk som utelukkende har KV-stavelser (eksempel: ta). De tillater ikke stavelser som ender på en konsonant (KVK eller VK). Men det finnes ingen språk som utelukkende tillater VK-stavelser, stavelser som består av en vokal etterfulgt av en konsonant, altså et språk som ikke tillater stavelser som begynner på en konsonant (KVK eller KV). Norsk tillater VK-stavelser (ut), men også KV-stavelser (på). Det ser altså ut til at det er umulig for den menneskelige språkevnen å tilegne seg språk som systematisk plasserer verbene på nest sisteplass i hovedsetninger, eller språk som systematisk forbyr stavelser som begynner på en konsonant, mens de omvendte systemene (verbet på nest førsteplass, eller forbud mot VK-stavelser) er relativt vanlige. Grovt sagt kan ansamlingen av slike universelle generaliseringer kalles den universelle grammatikken (eller UG). Dette temaet er imidlertid kontroversielt, og termen brukes på mange forskjellige måter. Universelle språklige egenskaper (språklige universalier) kan delvis forklares som resultater av universelle egenskaper ved menneskers dagligliv. For eksempel vil alle mennesker være i jevnlig kontakt med vann, så det er ingen stor overraskelse at alle verdens språk har et ord for vann. Når man prøver å finne ut hvilke språklige universalier som stammer fra artens biologiske utrustning må man altså kontrollere for dette. Men daglige erfaringer er ikke tilstrekkelig for språktilegning, siden dyr som lever rundt mennesker ikke tilegner seg menneskespråk. Dyr kan tilegne seg eller forstå et begrenset vokabular, men forsøk med sjimpanser og andre relativt intelligente dyrearter har vist at de i beste fall er svært begrenset med hensyn til tilegning av grammatiske regler. Skyldes egenskaper ved UG generelle egenskaper ved menneskelig kognisjon, eller egenskaper ved menneskelig kognisjon som er språkspesifikke? I dag vet vi for lite om kognisjon til å kunne stille dette spørsmålet på en presis måte. Derfor formuleres lingvistiske generaliseringer ofte uten å ta stilling til dette. == Egenskaper ved naturlige språk == Antikkens grekere og indere forsto allerede at naturlige språk organiserer seg rundt grammatiske kategorier, som substantiver og verb, nominativ og akkusativ, eller presens og preteritum. I tillegg til å bruke slike grammatiske kategorier har naturlige språk den viktige egenskapen at de organiserer elementer i rekursive strukturer. En substantivfrase kan inneholde en annen substantivfrase, og en bisetning kan inneholde en annen bisetning. Substantivfrasen kongen av Danmarks sønns favorittsjokolade er et eksempel på dette. Rekursjon var kjent i lingvistikken tidligere (for eksempel gjennom Jespersen), men det var først etter publiseringen av Noam Chomskys bok Syntactic structures i 1957 at man forsto rekkevidden av dette aspektet ved naturlige språk. Chomsky brukte en kontekstfri grammatikk med tillegg av transformasjoner til å skrive en formell grammatikk for et fragment av engelsk. Siden har kontekstfrie grammatikker blitt skrevet for store fragmenter av forskjellige språk (for eksempel GPSG for engelsk), men det finnes nå matematiske beviser for at kontekstfrie grammatikker ikke kan takle fenomener som kryss-serielle avhengigheter, og disse finnes i naturlige språk. Dette viser altså at man trenger kraftigere mekanismer, for eksempel transformasjoner. Et eksempel på slike kryss-serielle avhengigheter kommer fra nederlandsk: Ik denk dat Jan Piet de kinderen zag helpen zwemmen Jeg tror at Jan Piet barna så hjelpe svømme Jeg tror at Jan så Piet hjelpe barna å svømme.Poenget er at substantivfrasene foran verbklyngen (Jan, Piet, de kinderen) avhenger av verbene i verbklyngen (zag, helpen, zwemmen) i tur og orden fra venstre til høyre. Dette betyr at formalismer for grammatikker for naturlige språk må være relativt kraftige med hensyn til hva slags strukturer og avhengigheter de kan generere. Det finnes likevel komputasjonelle implenteringer av, blant andre, GPSG, HPSG, Kategorielle grammatikkformalismer og minimalisme. == Detaljer om utvalgte delemner og skillelinjer == === Kulturell lingvistikk === Kulturell lingvistikk omfatter studiet av lingvistikk i interaksjon med andre akademiske disipliner. Sosiolingvistikk, antropologisk lingvistikk, og lingvistisk antropologi er samfunnsvitenskaper som betrakter interaksjonen mellom språk og samfunn. Diskursanalyse er et område hvor retorikk og filosofi interagerer med lingvistikken. Psykolingvistikk og nevrolingvistikk kombinerer medisin og lingvistikk. Andre interdisiplinære områder av lingvistikken omfatter språktilegnelse, evolusjonær lingvistikk, datalingvistikk og kognitiv vitenskap. === Anvendt lingvistikk === Mens teoretisk lingvistikk går ut på å finne og beskrive fenomener som kjennetegner den menneskelige språkevnen, både ved å undersøke spesifikke språk og ved å sammenligne forskjellige språk, representerer anvendt lingvistikk forsøk på å bruke slike funn til å løse problemer i andre områder. Man bruker ofte termen anvendt lingvistikk om anvendelse av lingvistikk til undervisningsformål, men resultater av lingvistisk forskning benyttes i mange andre sammenhenger også. I mange områder av anvendt lingvistikk brukes i dag datamaskiner. Talesyntese og talegjenkjenning benytter seg av fonetisk og fonologisk kunnskap for å sette datamaskiner i stand til å interagere med mennesker ved hjelp av tale. Applikasjoner av komputasjonell lingvistikk til maskinoversettelse og naturlig språkprosessering er også veldig fruktbare områder innenfor anvendt lingvistikk som har blitt mer viktige i de senere år på grunn av kraftigere datamaskiner (datalingvistikk). Dette har påvirket teorier om syntaks og semantikk, siden modellering av slike teorier på datamaskiner begrenser valget av mulige syntaktiske og semantiske teorier til de som kun benytter seg av komputable operasjoner og har grundig matematisk fundament. === Diakron lingvistikk === Hoveddelen av teoretisk lingvistikk interesserer seg for språksystemer som modellerer et språk på et bestemt tidspunkt (vanligvis samtiden). Dette kalles synkron lingvistikk. Diakron lingvistikk, også kalt historisk lingvistikk, interesserer seg for hvordan språk forandrer seg over tid. Diakron lingvistikk har en rik historie. Selve studiet av lingvistikk som akademisk disiplin, vokste ut av diakron forskning på språkforandring. Dermed finnes det også et godt teoretisk fundament for studiet av språkforandring. Viktige historiske perspektiver på lingvistikk inkluderer historisk-komparativ lingvistikk og etymologi. == Preskriptiv vs. deskriptiv lingvistikk: «Forflatning» av språket == I dag er nesten all lingvistisk forskning deskriptiv: man ønsker å undersøke naturlige språks egenskaper uten å bedømme dem eller prøve å «forbedre» dem. Det finnes likevel mange profesjonelle og amatører som liker å «rette på» andres språkbruk og å foreskrive regler som de vil andre skal følge. Preskriptivister finnes faktisk mest blant språklærere og journalister, og ikke blant akademikere som forsker på lingvistikk. De fastholder et skarpt skille mellom «rett» og «galt» og er ofte selvoppnevnte spesialister på dette. De ser det gjerne som en hovedoppgave å forhindre «språklig forfall». Hva som bedømmes som «forfall» kan variere fra preskriptivist til preskriptivist, men det inkluderer ofte slike ting som lånord, som kan føles truende for et språks integritet, og nærmest enhver forandring et språk går igjennom, siden disse ofte blir sett på som forenklinger av det gamle, «riktige» systemet. Et eksempel på en forandring som har skjedd eller er iferd med å skje i norsk, er skillet mellom da og når. En gammel regel sier at da brukes om spesifikke tidspunkter i fortiden, mens når kan brukes om uspesifikke tidspunkter, som ikke nødvendigvis ligger i fortiden. Dette blir ofte oppsummert i regelen «Den gang da, hver gang når». I veldig mange moderne dialekter av norsk kan når også brukes om spesifikke tidspunkter. Skillet mellom da og når er ikke helt utslettet, selv i disse dialektene, for veldig få ville bruke da om uspesifikke tidspunkter: De to setningene nedenfor kan ikke bety det samme. For de fleste er den siste enten uakseptabel, eller den kan bare brukes til å bety at ettersom noen blir alvorlig syke, kan man ringe ambulanse. Den forandringen som har skjedd er altså at når har fått litt utvidet bruksområde og preskriptivister forsøker fortsatt å snu denne og mange andre forandringer norsk er iferd med å gå igjennom. Akseptabel: Når noen blir alvorlig syke, kan man ringe ambulanse. Uakseptabel: *Da noen blir alvorlig syke, kan man ringe ambulanse.Deskriptivister aksepterer ikke preskriptivistenes begrep om «feil språkbruk». De vil kanskje heller kalle det relevante fenomenet for idiosynkratisk, eller også oppdage at det nye fenomenet følger regler som simpelthen er annerledes enn de gamle. Her er et eksempel på det: En preskriptiv regel for norsk sier at man ikke skal bruke infinitivsmerket å etter modale hjelpeverb. Men en rekke norske dialekter og sosiolekter benytter systematisk infinitivsmerket etter modaler som refererer til ferdigheter, men aldri etter andre modaler. I disse dialektene, kan følgende setning bare bety at Jens har de nødvendige ferdighetene som skal til for å sykle. Den kan ikke bety at han får lov til å sykle, eller at det kan hende at Jens sykler. Jens kan å sykle.Hvis man ønsker å formidle en av de to andre betydningene, må man droppe infinitivsmerket, selv i disse dialektene. Dialekter som følger den relevante preskriptive reglen (aldri infinitivsmerke etter modale hjelpeverb) er altså ikke istand til å gjøre skille mellom ferdighetsbetydningen og de andre betydningene på samme måte. Det er altså vanskelig å forsvare standpunktet at de dialektene som "bryter" regelen er «mindreverdige» på noen måte, sammenlignet med de dialektene som «følger» den. I deskriptiv lingvistikk ønsker man altså å beskrive språk på en vitenskapelig måte. Verdivurderinger har ingen plass i slik forskning. == Talespråk og skriftspråk == De fleste lingvister er av den oppfatningen at talespråk er mer fundamentalt, og derfor viktigere å studere, enn skriftspråk. Grunner til dette er: Talespråk ser ut til å være universelt for menneskelige kulturer. Det finnes mange kulturer som har et talespråk, men som ikke har noe konvensjonelt skriftsystem. Folk tilegner seg talespråk enklere og tidligere enn skriftspråk. Mange innenfor kognisjonsvitenskapen argumenterer for at det finnes en medfødt språkmodul, og dersom man er interessert i å belyse denne hypotesen, vil forskning på talespråk gi bedre resultater enn forskning på skriftspråk. Dette gjelder særlig fordi talespråk anses som et resultat av artens evolusjon, mens skriftspråk er en relativt ny oppfinnelse i den sammenhengen.Lingvister bruker selvsagt skriftspråklig kildemateriale i sin forskning, og dette anses som viktig og verdifullt. I korpuslingvistikk og datalingvistikk er skriftspråk mye enklere å bruke hvis man er interessert i å prosessere store mengder av språklige data. Store korpora med talespråk er vanskelige å lage, og når man lager slike blir ofte materialet transkribert og skrevet ned. Studiet av skriftsystemer blir uansett ansett som en del av lingvistikken. == Lingvistikkens historie == Gammelindiske vediske tekster (Rig Veda 1:164:45; 4:58:3; 10:125) antyder en struktur for språk: Setninger er kombinasjoner av ord som har to distinkte former for eksistens (vokal form, ordet, og persepsjonell form, betydningen). Disse ordene anerkjennes for det meste som verb, som representerer handlinger i den virkelige verden, og substantiver som kan ta sju forskjellige kasus (avhengig av hvilken måte de deltar i handlinger i den virkelige verden). Antallet kasus er ikke viktig her: Idéen er at substantiver bøyes for å indikere deres deltagelsesmåte i de relevante handlingene. Sanskritgrammatikeren Pāṇini (ca. 520 til 460 f.Kr.) er den første kjente lingvisten, og anerkjennes som grunnleggeren av lingvistikk. Han er mest berømt for å ha formulert de 3959 reglene for sanskrit i teksten Aṣṭādhyāyī, som fortsatt er i bruk. Pāṇinis grammatikk for sanskrit er svært systematisk og teknisk. Han benyttet seg av konsepter som fonemer, morfemer og røtter, begreper som først ble gjenoppdaget mer enn to tusen år etter hans tid. Hans grammatikk er veldig kortfattet, og er derfor kontraintuitiv og vanskelig å lese, sammenlignbart med dagens maskinspråk for datamaskiner (i motsetning til mer leselige programmeringsspråk). Hans sofistikerte logiske regler og teknikker har vært veldig innflytelsesrike i gammeldags og moderne lingvistikk. Den sørindiske lingvisten Tolkāppiyar (omtrent det tredje århundre f.Kr) skrev teksten Tolkāppiyam, grammatikken for tamilsk, som også fortsatt er i bruk. Bhartrihari (450–510) var en annen viktig indisk lingvist. Han foreslo teorier som sa at talehandlinger består av fire stadier: Først konseptualisering av en idé; så verbalisering av denne idéen; deretter formidling av tale i luften; og til slutt tolkning av talesignalet av tilhøreren. Pāṇinis og Bhartriharis arbeider hadde stor innflytelse på mange av de grunnleggende idéene som mye senere ble foreslått av sanskritprofessoren Ferdinand de Saussure, som blir ansett som den moderne lingvistikkens opphavsmann. I det monumentale verket Al-kitab fi al-nahw (الكتاب في النحو, Boken om grammatikk 760 e.Kr.) beskrev den persiske lingvisten Sibawayh klassisk arabisk med stor presisjon. I dette verket ble fonetikk skilt fra fonologi. Andre innflytelsesrike lingvister er: Jacob Grimm, som i 1822 fant prinsippet for konsonantforandringer i uttale, kjent som Grimms lov; Karl Verner, som oppdaget Verners lov; August Schleicher, som utviklet Stammbaumteorien for språkforandring; Johannes Schmidt, som utviklet bølgemodellen for språkforandring i 1872; Ferdinand de Saussure, som er grunnleggeren av moderne strukturell lingvistikk; Edward Sapir, som var en av de første som forfulgte relasjonene mellom språk og antropologi; Noam Chomskys formelle språkteori ble utviklet under innflytelse av hans lærer Zelig Harris, som igjen var sterkt påvirket av Leonard Bloomfield. Chomskys teori har vært dominant siden 1960-årene.Chomsky forblir den aller mest innflytelsesrike lingvisten i dag. Lingvister som arbeider i forskningsparadigmer som HPSG eller LFG understreker gjerne betydningen av formalisering og matematisk presisjon i lingvistiske teorier, og tar en viss avstand fra Chomskys senere arbeider, men identifiserer seg mer med Chomskys tidligere arbeider. Lingvister som arbeider med optimalitetsteori uttrykker generaliseringer ved hjelp av regler som kan krenkes, noe som utgjør et større avvik fra hovedstrømningene innenfor moderne lingvistikk. Lingvister som arbeider innenfor forskjellige typer funksjonalistisk lingvistikk og kognitiv lingvistikk mener at lingvistisk kunnskap ikke er en autonom del av menneskets kognitive utrustning, og betviler påstander om at lingvistiske generaliseringer er universelle. == Se også == === Interdisiplinær lingvistisk forskning === Antropologisk lingvistikk Andrespråkstilegning Desifrering Evolusjonslingvistikk Komparativ lingvistikk Juridisk lingvistikk Kognitiv lingvistikk Kognitiv vitenskap Datalingvistikk Maskinoversettelse Naturlig språkprosessering Stemmegjenkjenning Talegjenkjenning Talesyntese Kryptoanalyse Nevrolingvistikk Ortografi Skriftsystemer Språktilegnelse Tekstlingvistikk === Beslektet === Data og programmering Leksikografi Leksikologi Korpuslingvistikk Morfologi Pragmatikk Semantikk Semiotikk Sosiolingvistikk Strukturalisme Syntaks Tagmemikk Typologi == Referanser == == Litteratur == === Lærebøker === Aitchison, Jean ([1995] 1999): Linguistics: An Introduction. 2. utg. London:Hodder & Stoughton. Akmajian, Adrian et al. (2001): Linguistics. Cambridge: MIT Press. ISBN 0-262-51123-1 Bjorvand, Harald, Christensen, Kirsti Koch, Lanza, Elizabeth, et al. (2000): Innføring i lingvistikk, ISBN 9788200452737 Bye, Patrik , Trosterud, Trond og Vangsnes, Øystein Alexander (2003): Språk og språkvitskap: ei innføring i lingvistikk. Oslo: Det Norske Samlaget. ISBN 82-521-5911-7 Griniewicz, Sergiusz og Dubieniec, Elwira M. (2004): Introduction To Linguistics. Białystok, WSFiZ. Hudson, G. (2000): Essential Introductory Linguistics. Oxford: Blackwell. Lyons, John (1995): Linguistic Semantics, Cambridge University Press. ISBN 0-521-43877-2 Napoli, Donna J. (2003): Language Matters. A Guide to Everyday Questions about Language. Oxford University Press. O'Grady, William D., Michael Dobrovolsky & Francis Katamba [red.] (2001): Contemporary Linguistics, Longman. ISBN 0-582-24691-1 Taylor, John R. (2003): Cognitive Grammar, Oxford University Press. ISBN 0-19-870033-4 Trask, R. L. (1995): Language: The Basics. London: Routledge. Ungerer, Friedrich & Schmid, Hans-Jorg (1996): An Introduction to Cognitive Linguistics, Longman. ISBN 0-582-23966-4 Uri, Helene (2004): Hva er språk, Universitetsforlaget, ISBN 82-15-00455-5 === Akademiske verker === Fauconnier, Gilles: (1995): Mental Spaces, 2. utg., Cambridge University Press. ISBN 0-521-44949-9 (1997): Mappings in Thought and Language, Cambridge University Press. ISBN 0-521-59953-9 Sampson, Geoffrey (1982): Schools of Linguistics, Stanford University Press. ISBN 0-8047-1125-9 Sweetser, Eve (1992): From Etymology to Pragmatics, repr ed., Cambridge University Press. ISBN 0-521-42442-9 === Populærvitenskapelige verker === Burgess, Anthony: (1964), Language Made Plain (1992), A Mouthful of Air Deacon, Terrence (1998): The Symbolic Species, WW Norton & Co. ISBN 0-393-31754-4 Deutscher, Guy (2005): The Unfolding of Language, Metropolitan Books, ISBN 0-8050-7907-6; ISBN 978-0-8050-7907-4 Pinker, Steven: (2000): The Language Instinct, Perennial. ISBN 0-06-095833-2 (2000): Words and Rules, Perennial. ISBN 0-06-095840-5 White, Lydia (1992): Universal Grammar and Second Language Acquisition. === Referanseverker === Aronoff, Mark & Janie Rees-Miller (red.) (2003): The Handbook of Linguistics. Blackwell Publishers. ISBN 1-4051-0252-7 Asher, R. (red.) (1993): Encyclopedia of Language and Linguistics. Oxford: Pergamon Press. 10 bind. Bright, William (red.) (1992): International Encyclopedia of Linguistics. Oxford University Press. 4 bind. Brown, Keith R. (red.) (2005): Encyclopedia of Language and Linguistics (2. utg.). Elsevier. 14 bind. Bussmann, H. (1996): Routledge Dictionary of Language and Linguistics. Routledge. Crystal, David: (1987): The Cambridge Encyclopaedia of Language. Cambridge University Press. (1991): A Dictionary of Linguistics and Phonetics. Blackwell. ISBN 0-631-17871-6 (1992): An Encyclopaedic Dictionary of Language and Languages. Oxford: Blackwell. Frawley, William (red.) (2003): International Encyclopedia of Linguistics (2. utg.). Oxford University Press. Malmkjaer, Kirsten (1991): The Linguistics Encyclopaedia. Routledge. ISBN 0-415-22210-9 Trask, R. L.: (1993): A Dictionary of Grammatical Terms in Linguistics. Routledge. ISBN 0-415-08628-0 (1996): Dictionary of Phonetics and Phonology. Routledge. (1997): A student's dictionary of language and linguistics. (1999): Key Concepts in Language and Linguistics. London: Routledge. == Eksterne lenker == Norske doktoravhandlinger innen språkvitenskap, i fulltekst Delområder av lingvistikk ifølge Linguistic Society of America En foreløpig guide til feltet, del 1: En humoristisk oversikt over ulike deler av lingvistikken og dens utøvere. Det finnes også en del 2. Linguist List Lingvistikkforum Lingformant: Språvitenskap i nyhetene Lexicon of Linguistics ved Utrecht institute of Linguistics OTS, Universitetet i Utrecht Linguistics Research Journal The Virtual Linguistics Campus, verdens største plattform for e-læring i lingvistikk Gestalt Theory and Linguistics sci.lang FAQ (spørsmål og svar) om lingvistikk === Representasjon av tale === International Phonetic Alphabet (IPA), er et system som brukes til transkribere og reprodusere språklyder. SAMPA er et ASCII-basert transkripsjonssystem for IPA som brukes av noen lingvister. Se SAMPA hjemmesiden.
Innenfor språkvitenskapen er morfologien det samme som formlære. I morfologien studerer man hvordan ord er oppbygd av og blir dannet av mindre enheter – morfem.
543
https://no.wikipedia.org/wiki/Stephen_Foyn
2023-02-04
Stephen Foyn
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 1980', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 1984', 'Kategori:Deltakere for Norge under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Fødsler i 1959', 'Kategori:Ishockeyspillere for Färjestad BK', 'Kategori:Ishockeyspillere for Sparta Sarpsborg', 'Kategori:Ishockeyspillere for Timrå IK', 'Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 1980', 'Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 1984', 'Kategori:Ishockeyspillere under Vinter-OL 1988', 'Kategori:Lagspillerinfobokser med klubboppføringer etter gammel metode', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Nordmenn født i Sverige', 'Kategori:Norske ishockeyspillere', 'Kategori:Personer fra Karlstad', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
Stephen Kjell Foyn (født 23. juni 1959 i Karlstad) er en norsk ishockeyspiller. Han ble kåret til Gullpuck-vinner i 1990. Han innehar rekorden for raskest scorede mål i norsk ishockey, etter at han i en kamp for Sparta mot Furuset satte pucken i mål etter 4 sekunder. Dette var også tangering av verdensrekorden for raskeste mål på toppnivå. Klubber: Färjestad, Timrå IK, IL Sparta Foyn eier og driver i dag serveringsstedet Foyn's på Alvim i Sarpsborg, og har en sønn som er løper i ishockey på norsk toppnivå.
Stephen Kjell Foyn (født 23. juni 1959 i Karlstad) er en norsk ishockeyspiller. Han ble kåret til Gullpuck-vinner i 1990. Han innehar rekorden for raskest scorede mål i norsk ishockey, etter at han i en kamp for Sparta mot Furuset satte pucken i mål etter 4 sekunder. Dette var også tangering av verdensrekorden for raskeste mål på toppnivå. Klubber: Färjestad, Timrå IK, IL Sparta Foyn eier og driver i dag serveringsstedet Foyn's på Alvim i Sarpsborg, og har en sønn som er løper i ishockey på norsk toppnivå. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Stephen Foyn – Olympedia (en) Stephen Foyn – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Stephen Foyn – Eliteprospects.com
| fødtsted = Karlstad
544
https://no.wikipedia.org/wiki/Sarpsborg
2023-02-04
Sarpsborg
['Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,2°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Byer ved Glomma', 'Kategori:Sarpsborg', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart']
Sarpsborg er en by og kommune i Viken fylke, tidligere Østfold, Norge. Sarpsborg har 58 000 innbyggere og er en del av regionen Nedre Glomma, der Fredrikstad/Sarpsborg har vokst sammen til Norges femte største tettsted. Kommunen grenser i nord mot Våler og Skiptvet, i øst mot Rakkestad og Halden, i vest mot Fredrikstad og Råde og i sør mot Hvaler. Elva Glomma og Sarpsfossen, Europas største foss, har vært avgjørende for byens vekst. I 2016 fylte Sarpsborg 1000 år, og byens navn er satt sammen av fossens navn og Borg, som var navnet grunnleggeren kong Olav den hellige brukte i 1016. Kongen seilte oppover Glomma, men måtte stanse da han kom til fossen. Borg var Norges hovedstad fra grunnleggelsen til Nidaros (Trondheim) overtok i 1030. Senere ble fossen grunnlag for Borregaards og Hafslunds sagbruk og fabrikker, og byen ble kjent som en industriby. Øst for Sarpsborg sentrum slynger Borregaards fabrikker seg langs 4 km av elvebredden.
Sarpsborg er en by og kommune i Viken fylke, tidligere Østfold, Norge. Sarpsborg har 58 000 innbyggere og er en del av regionen Nedre Glomma, der Fredrikstad/Sarpsborg har vokst sammen til Norges femte største tettsted. Kommunen grenser i nord mot Våler og Skiptvet, i øst mot Rakkestad og Halden, i vest mot Fredrikstad og Råde og i sør mot Hvaler. Elva Glomma og Sarpsfossen, Europas største foss, har vært avgjørende for byens vekst. I 2016 fylte Sarpsborg 1000 år, og byens navn er satt sammen av fossens navn og Borg, som var navnet grunnleggeren kong Olav den hellige brukte i 1016. Kongen seilte oppover Glomma, men måtte stanse da han kom til fossen. Borg var Norges hovedstad fra grunnleggelsen til Nidaros (Trondheim) overtok i 1030. Senere ble fossen grunnlag for Borregaards og Hafslunds sagbruk og fabrikker, og byen ble kjent som en industriby. Øst for Sarpsborg sentrum slynger Borregaards fabrikker seg langs 4 km av elvebredden. == Geografi == === Topografi === Sarpsborg ligger sør i tidligere Østfold fylke. Selve bykjernen er bygget på åsryggen Østfoldraet, og ligger derfor litt høyere enn omgivelsene. Kommunens høyeste punkt er Gastgiveren i Trøsken, 216 meter over havet. Berggrunnen består hovedsakelig av gneis. Sarpsborg består av 184 km² produktiv skog, 79 km² med henholdsvis dyrket mark og uproduktiv mark, 27 km² med tettstedsbebyggelse og 25 km² ferskvann. Rundt 8 km² av kommunen er vernet gjennom de sju naturreservatene Skjebergkilen (4 km²), Skinnerflo (2 km²), Vestvannet (1 km²), Jørstadmyra (0,3 km²), Hansemakerkilen (0,2 km²), Ågårdselva (0,1 km²) og Solgårdhavna (0,03 km²) samt landskapsvernområdet Valbrekke (0,1 km²). === Vann === Kommunen har åtte mil kystlinje mot Oslofjorden, fordelt på milelange Tosekilen inn til tettstedet Skjærvika, den halv mil lange Skjebergkilen inn til Høysand og E6 og 3 km lange Grimsøykilen og Røsneskilen, begge under en halv mil fra Sverige. Elva Glomma renner langs østsiden av Tunøya, som Sarpsborg sentrum ligger på. Glomma demmes opp av raet og presses over en bergterksel der den danner Sarpsfossen, Europas største foss etter vannføring. Like vest for Sarpsfossen er en rasgrop etter det store leirraset i 1702. En drøy kilometer nedenfor fossen er ikke elva striere enn at man kan kjøre skip fra Oslofjorden og opp til Sarpsborgs havn. Vestsiden av Tunøya omsluttes av Mingevannet, Vestvannet, Ågårdselva og Visterflo, som til sammen utgjør et to mil langt sideløp til Glomma. Raet demmer også opp sjøene Tunevannet (2 km²), Isesjø (6 km²) og Tvetervann (1 km²) som ligger på rekke og rad i den nordlige delen av Sarpsborgs bebyggelse. Til tross for at Tunevannet og Isesjø er angrepet av alger, nekter Fredrikstad sarpinger å bade i Tvetervann, som Fredrikstad har kontrollert siden 1906. Sarpsborg har også mange mindre tjern. De som er større enn en fotballbane i areal er fem tjern vest for Glomma i Trøsken (Tjernetjern, Isebakketjern, Sætretjern, Søndre Svarttjern og Skogtjernet), to i Sarpsborgmarka (Landemyra og Ørretdammen) og fjorten i Skjebergmarka (Børtevann, Oppsjø, Langen, Ingridtjernet, Svarttjern, Grøvletjern, Galtetjern, Krysstjern, Grinderødtjerna, Morttjerna, Syverstadvannet og Tulletjern). === Natur === Spesielt for Sarpsborgs fauna er tuneflua, som bekjempes med kommunale midler fordi den opptrer i store horder hver sommer. Tuneflua er en knott som har fått sitt navn etter Tune i Sarpsborg. Tuneflua klekkes i nedre deler av Glommavassdraget, spesielt i området rundt Sølvstufoss. Prestekrage er valgt ut til Sarpsborgs kommuneblomst. === Klima === Sarpsborg har et temperert klima, hvor middeltemperaturen er lavest i februar (-4 °C) og høyest i juli (16 °C). Temperaturen passerer som regel 20 grader på dagtid fra juni til august, mens det normalt er nattefrost fra desember til mars. Det har blitt drevet meteorologiske målinger i regi av met.no i Sarpsborg fra 1948. Høyeste og laveste offisielt registrerte temperaturer i Sarpsborg er henholdsvis 33,5 grader 10. august 1975 på Kalnes og −32,5 grader 9. februar 1966 på Kalnes. Sarpsborg har også norgesrekorden for høyeste målte temperatur i april. På Sarpsborg brannstasjon ble det målt 27,0 grader 29. april 2000. == Historie == === Forhistorisk tid === Sarpsborgområdet er rikt på minner fra steinalderen, og man kjenner mange boplasser fra eldre og yngre steinalder. Skjeltorpdyssen i Skjeberg er en av de ytterst få megalittgravene som er funnet i Norge. Det er funnet mange helleristningsfelt innenfor kommunegrensene. Disse er av typen jordbruksristninger, og stammer fra bronsealderen. === Vikingtiden === Sarpsborg er en av Norges eldste byer, grunnlagt med navnet Borg i 1016 av kong Olav den hellige. Kongen seilte med sine langskip opp Glomma, men måtte stanse da Sarpefossen forhindret videre ferdsel på elven. Like ovenfor fossen grunnla kong Olav byen og bygde seg en kongsgård. Sarpsborg ble Norges første hovedstad og sete for Borgartinget, og distriktene øst for Oslofjorden (Borgarsysla) ble styrt herfra. Kongene tilbrakte ofte vinteren i Borg. I 1030 overtok Nidaros igjen som hovedstad, og de neste hundreårene var Konghelle (Kungälv) og Bjørgvin (Bergen) hovedstad i Norge, inntil Oslo ble landets siste hovedstad på norsk jord i 1314. Fra 1200-tallet ble det vanligere å kalle byen Sarpsborg. Helt fra vikingtiden til i dag har Hafslund hovedgård og Borregaard Hovedgård på hver sin side av Sarpsfossen preget Sarpsborgs utvikling. Hafslund og Borregaard er fortsatt blant landets største industrikonsern. Tidlig på 1300-tallet eide kong Håkon 5. Borregaard. Hans svigersønn Havtore Jonsson overtok eierskapet etter ham. Gården ble en del av Det smålenske gods på linje med Elingaard og andre gårder. Han eide en rekke eiendommer i Østfold. Det opprinnelige navnet, Borg, har gitt navn til Borg bispedømme og Borg bryggeri. === Dansketiden === Under den nordiske sjuårskrig mellom Danmark-Norge og Sverige satte svenskene fyr på den daværende byen Borg i 1567. Dette var ikke første gangen, og byens befolkning følte seg så utrygge at de søkte kongen om å flytte byen lenger ut mot kysten. Ønsket ble oppfylt av daværende kong Fredrik II av Danmark-Norge, som besluttet å gjenreise byen 14 kilometer lenger ned langs Glomma, for å gjøre den lettere å forsvare mot angrep fra svenskene. I 1567 ble den nye byen grunnlagt ved utløpet av elva der det var et lite tettsted fra før. I 1569 skiftet byen navn til Fredrikstad, som første by oppkalt etter en konge i Norge. En del av innbyggerne i Sarpsborg ble boende på tettstedet Gleng, omtalt som «Gammelby» eller «Gamleby» som i dag er en bydel nord i Sarpsborg sentrum (ikke å forveksle med Gamlebyen i Fredrikstad). Et stort leirras i 1702 utslettet nesten alle spor etter den gamle byen, med unntak av ruinene etter St. Nicolas-kirken, deler av vollen rundt byen og Gleng. === Unionstiden === I 1839 fikk Sarpsborg fornyet bystatus (feiret med jubileum i 1939), med basis i tettstedet Gleng og fergestedet Sandesund. Sagbrukene Hafslund og Borregaard lå på hver sin side av Sarpsfossen, og den hadde gitt grunnlag for noen av Norges rikeste og mektigste familier i flere århundrer. Sagbruksdriften utgjorde det industrielle grunnlaget for den fornyede bystatusen. I samme retning trakk det at det var blitt mulig å seile med havgående skip helt inn til Sandesund, nærmere sagbrukene Sanne og Solli, for å nevne noen. Den nasjonale euforien etter at vi fikk vår grunnlov i 1814 spilte nok også inn, med kong Olav den hellige som en vesentlig historisk markør. Alternativet til gjenopprettelse av Sarpsborg kunne vært en utvidelse av Fredrikstad kommune, som på denne tiden hadde myndighet over området. I tillegg hadde ladestedene Halden og Moss ligget under Fredrikstads myndighet, Halden frem til 1665 og Moss fra 1670 og frem til 1720, da stedet fikk bystatus av kong Frederik IV. I stedet ble Sarpsborg i 1845 landets nest største trelasthavn. Fra 1860 mistet imidlertid sagbrukene betydning i sterk konkurranse med dampsagbrukene rundt Fredrikstad. === Industritiden === Fra 1890-årene ble Borregaard bygd ut med cellulose- og papirindustri, og Sarpsborg begynte å vokse. Innbyggertallet i tettstedet steg fra 7 000 i 1890 til 18 000 i 1910. I 1909 var Borregaard blitt Norges største industribedrift med nesten 2 000 ansatte. Sarpsborg hadde gjennom 1900-tallet flere store fabrikker som lagde emballasje, barberblader og komfyrer, men Borregaard forble hjørnestensbedriften. Fram til 1970-årene var Borregaard et av Norges største industrikonsern, og anlegget ved Sarpsborg et av Norges største industrianlegg. I 1984 ble Borregaard en del av konsernet Orkla ASA. Borregaard har nå rundt 850 ansatte i Sarpsborg, og er fortsatt en viktig del av byen, med fabrikkområder langs hele vestsiden av Glomma gjennom byen. Borregaardspipa var et kjempemessig landemerke på 147 meter fra byggingen i 1976 til den ble revet og erstattet av en mindre pipe i 2008. === Storkommunetiden === I 1992 ble Sarpsborg kommune kraftig utvidet gjennom en kommunesammenslåing av de tidligere kommunene Sarpsborg, Tune, Varteig og Skjeberg. Dette synliggjorde i større grad enn tidligere Sarpsborgs størrelse, da bare drøyt 10 000 innbyggere bodde i den tidligere Sarpsborg kommune som stoppet like utenfor bykjernen, og dermed ikke omfattet de mange boligfeltene som var bygget ut i Tune og Skjeberg i etterkrigstiden. Etter kommunesammenslåingen er noen av de viktigste begivenhetene i Sarpsborg etableringen av Quality Hotel & Badeland i 2000 og ombyggingen av E6 gjennom Sarpsborg til motorvei, som åpnet i 2008. I 2015 ble Østfolds sentralsykehus flyttet fra Fredrikstad til Kalnes utenfor Sarpsborg, og i 2016 feiret Sarpsborg 1000 år. === Fremtiden === Etter tusenårsjubileet blir starten på neste historiske epoke trolig at ringen sluttes med at Sarpsborg og Fredrikstad på et tidspunkt forenes i én stor administrativ enhet som vil bli en av Norges åtte fremtidsbyer med over 100 000 innbyggere, sammen med Grenland, Drammen, Kristiansand, Stavanger/Sandnes, Bergen, Trondheim og Oslo. Fremtidig oppgradering av togforbindelsen mot Oslo har også kraft til å forandre Sarpsborgs fremtid. Dagens reisetid med tog til Oslo er 85 minutter, men reisetiden med dobbeltspor via Fredrikstad vil reduseres til 65 minutter. En mer direkte høyhastighetslinje utenom Fredrikstad og Moss vil gi en reisetid på 25 minutter til Oslo, eller 45 minutter via Moss. Debatten nå går mest rundt om fremtidig dobbeltspor via Fredrikstad skal ligge på motorveisiden av sentrum eller ei. Borregaards fabrikker opptar 4,5 km av elvebredden, kun avbrutt av et 100 meter bredt og 600 meter langt nes der det går bilvei, jernbane og sykkelvei fram til bruer over Glomma. Ytterligere 7 felt med veier og jernbanespor planlegges lagt på neset i en milliardutbygging som skal være ferdig i 2026. Alternativet er å legge dette på samme side av sentrum som E6, eventuelt helt utenfor kommunen. == Samfunn == === Bydeler og tettsteder === De fleste av kommunens innbyggere bor i tettstedet Fredrikstad/Sarpsborg, en sammenvokst bebyggelse som hadde 118 992 innbyggere per 1. januar 2022, hvorav 48 831 i Sarpsborg kommune. Av de sju øvrige tettstedene i kommunen ligger de tre største i skjærgården: Skjeberg 1 522 med innbyggere, Skjærvika med 1 075 innbyggere hvorav 25 i Sarpsborg og Høysand med 737 innbyggere. I skogene nord for byen ligger villaforstedene Ise med 718 innbyggere, Hasle med 694 innbyggere, Jelsnes med 326 innbyggere og Stikkaåsen med 209 innbyggere (2022). Lengst sør i skjærgården ligger Skjebergkilens to større fritidsbyggområder. Området vest for Skjebergkilen har om lag 900 fritidsbygg, og er sentrert rundt Karlsøysund, som har restaurant. Området på østsiden av Skjebergkilen har over 1 500 fritidsbygg og strekker seg milelangt helt fra Høysand via Løkkevika til Grimsøy, med en rekke sommeråpne restauranter og kiosker. Sammenliknet med andre byer i Norge bor en veldig liten del av sarpingene under to kilometer fra byens sentrum, fordi bykjernen avgrenses av Glomma, jernbanelinjen, industriarealer og jorder. Dette illustreres eksempelvis av at sentrum bare har tre dagligvarebutikker, og alle søndagsåpne matbutikker ligger ute i bydelene, i store byggefelt som ble bygget opp i etterkrigstiden. Siden 1990-tallet har det pågått en fortetting for å øke innbyggertallet i sentrum. E6 og Glomma danner barrierer i Sarpsborg, og befolkningen kan deles i tre. Vest for E6 i retning Fredrikstad bor 12 000 mennesker i boligfeltene på Greåker, Grålum, Alvim og Yven. Øst for Glomma bor 20 000 mennesker i de tidligere kommunene Skjeberg og Varteig i retning Halden og Rakkestad. De resterende 19 000 innbyggerne bor øst for E6, vest for Glomma, hvorav rundt 8 000 i sentrumskjernen, 9 000 i boligområdene Kurland og Lande og knapt 2 000 i nordre og vestre Tune i retning Askim og Moss.Administrativt er Sarpsborg inndelt i 13 delområder: Sarpsborg vest, Sarpsborg øst, Kurland, Lande (i sentrum av byen); Yven, Greåker (vest for E6, mot Fredrikstad); Vest-Tune (i retning Moss og Askim); Borgen, Hafslund, Hafslundsøy, Ullerøy, Søndre og østre Skjeberg, Varteig (Øst for Glomma, i retning Halden og Rakkestad). === Politikk === Sarpsborg var en egen valgkrets til stortingsvalgene 1853-1918. Fra 1885 representerte mandatet et parti, og de som hadde mandatet lengst var Karl Julius Arnesen (Høyre), Carl Berner (Venstre) og Ludvig Enge (Arbeiderpartiet). Det desidert største politiske partiet i Sarpsborg er Arbeiderpartiet, som har hatt ordføreren sammenhengende siden 1913. I 1991 ble bystyret for den nye storkommunen etablert, og 1995 startet Jan Engsmyr en 16-årig ordførerepoke med økende oppslutning valg for valg, fra 33 til 49 prosent. Etter 1995-valget var det nødvendig å tilby Høyres Per Olaf Toftner å bli varaordføreren for å sikre videre Ap-styre, grunnet suksessen til en protestliste som ville hindre nedleggelse av lokalsykehuset i Sarpsborg. I 1999 lyktes Engsmyr med å få tilbake sykehuset, ved at sykehuset i Fredrikstad ble vedtatt erstattet med et nybygd i Sarpsborg, som åpnet i 2015. Fra 1999 har Ap og SV hatt flertall, og Sarpsborg utmerket seg i Engsmyr-epoken med å si nei til bompenger, samtidig som kommunen hadde relativt stabil økonomi uten behov for store økninger i eiendomsskatten. Etter valget i 2011 behøvde Aps nye ordfører Sindre Martinsen-Evje kun støtte fra SVs ene mandat for å sikre flertall, men Senterpartiet og Venstre ble også innlemmet i samarbeidet.I 2015-valget økte Ap med ett mandat og fikk flertall alene. Men i denne perioden skulle plankorridorene for fremditig jernbane gjennom byen fastsettes. Ap og Høyre gikk da inn for å kun utrede korridorer som forutsatte kryssing av Glomma ved Greåker og Sarpsfossen, og minimum to stasjoner i Nedre Glomma: Én i Fredrikstad og én i Sarpsborg. På et bystyremøte i 2016 var det grunnet sprikende stemmegiving i Aps gruppe et flertall for også å utrede korridorer med felles stasjon mellom byene (ved E6 eller nær Østfoldhallen), men Ap fikk etter en lengre pause overtalt en kongolesisk innvandrerrepresentant til å stemme for å utsette saken. Før saken skulle behandles på ny året etter hadde Høyre snudd. Jernbanesaken førte til enorm uro og avskalling. To Ap-representanter, Høyres partileder og representanter for KrF og Frp meldte seg ut og ble uavhengige representanter. Tre av representantene samlet seg i "Sammen For Sarpsborg", mens Høyres partileder etablerte "Det Rette Parti" sammen Frps tidligere stortingsrepresentant Jon Gåsvatn og Toftner som var Høyres varaordfører da de styrte med Ap på 1990-tallet. Den siste delen av bystyreperioden var Ap på grunn av avskallingen derfor avhengig av støtte fra både SVs og Miljøpartiet De Grønnes representant, eller én av de to Senterparti-representantene. Venstres representant gikk inn i Høyre midtveis i bystyreperioden. Sammenliknet med gjennomsnittet for Østfold og Norge bruker Sarpsborg kommune mindre penger på administrasjon, og mer penger på grunnskole og omsorgssektoren. Kvinneandelen i kommunestyret er klart høyere enn landssnittet, men valgdeltakelsen er klart lavere, særlig i valgkretsen Alvim som har landets laveste valgdeltakelse med ned mot 30 prosent. ==== Kommunestyrevalget 2019 ==== === Media === Sarpsborg Arbeiderblad utkommer seks ganger i uken og er byens viktigste avis. I tillegg utgis gratisavisen Nedre Glomma Avis. Base i byen har også P5 Østfold. Sarpsborg Arbeiderblad har 53 % av husstandene som abonnenter. VG kjøpes av 12 % av husstandene, mens Aftenposten har en dekning på 8 % og Fredriksstad Blad på 4 %. === Utdanning === Sarpsborg har det laveste utdanningsnivået av Norges 20 største byer. Sarpsborg har heller ikke noe tilbud om høyere utdanning, som den største av de fem større byer i Norge som mangler dette tilbudet. De andre er Arendal, Skien, Sandefjord og Moss. Sarpsborg har derimot 4 av Østfolds 11 offentlige videregående skoler: St. Olav (i sentrum av byen), Borg (øst for Glomma), Greåker (nær grensen til Fredrikstad) og Kalnes (langs E6 i retning Moss). Det er også flere fagskoler i byen, som AOF, Østfold Fagskole og Utdanningshuset Sarpsborg. Skjeberg Folkehøyskole har ulike typer medieundervisning. Sarpsborg har seks ungdomsskoler: Grålum, Tindlund og Kruseløkka på vestsiden av Glomma, Sandbakken, Hafslund og Varteig på østsiden. Videre finnes det 15 barneskoler: Vest for Glomma ligger Alvimhaugen, Grålum, Hannestad, Jelsnes, Kurland, Lande, Sandesundsveien og Tindlund, mens øst for Glomma finner vi Hafslund, Hafslundsøy, Borgen, Hornnes, Navestad, Sandbakken, Ullerøy og Varteig. Kommunen har en barnehagedekning på knapt 90 prosent i alderen 3 til 5 år, og over 40 forskjellige barnehager. === Samferdsel === Sarpsborgs viktigste veier er E6, som nå har blitt utbygd til firefelts motorvei, riksvei 111, samt fylkesveiene 109, 130, 114 og 118. Disse er dessuten viktige gjennomfartsårer. De mest trafikkerte områdene er bruene over Glomma – Sarpsborgbrua, langs fylkesvei 118, og Sandesund bru, som en del av E6 – der henholdsvis 25 000 og 27 000 kjøretøy passerer hver dag. Det er ofte kø på fylkesvei 118 over til boligfeltene på østsiden av Glomma, ettersom det bare er to innfartsårer til Sarpsborg fra denne siden, over bruene. På vestsiden av byen er det sjelden kø, fordi det er mange innfartsårer til sentrum. Trafikken fra E6 sørfra og fylkesvei 109 fra Fredrikstad deler seg under Sandesund bru og fordeler sentrumstrafikken via Borregård og Torsbekkdalen. Dessuten kommer trafikken fra E6 nordfra og fylkesvei 114 fra Askim inn i sentrum via fylkesvei 118 som går opp den stupbratte Sykehusbakken, mens trafikken fra Kurland har sin egen innfartsvei via Hansa Borg Bryggerier. Det er ingen bomveier i Sarpsborg, men det pågår politiske debatter rundt temaet, fordi mange vil ha bomstasjoner for å finansiere en fjerde bro over Glomma. For tiden er det ingen større veiprosjekter i Sarpsborg, men det planlegges en ny fylkesvei 114 fra Greåker til E6 ved Grålum, fordi dagens vei er bratt og svingete og har mange avkjøringer til boliger, noe som er upraktisk når dette er en av hovedveiene mellom Fredrikstad og både E6 og sentralsykehuset. Buss utgjør det meste av kollektivtrafikken i Sarpsborg. Ringruta Glommaringen, som kjører fram og tilbake i ring mellom Sarpsborg og Fredrikstad, er det mest populære kollektivtilbudet, med rundt 2 800 passasjerer om dagen. I tillegg går det daglig en rekke lokale bussruter internt i kommunen, alle med utgangspunkt i Sarpsborg bussterminal i sentrum og endepunkter i ulike delområder av kommunen. Internt i byen brukes ofte Grevling-busser, som er noe mindre i størrelse enn vanlige busser. Antall avganger er uten unntak lavere i helgene. Sarpsborg har dessuten daglige direkteforbindelser med større buss til en rekke andre byer og kommuner, ofte privat basert. Ekspressrutene går hovedsakelig til nabokommuner, svenske byer samt til Oslo. Togtilbudet med Østfoldbanen fra Sarpsborg stasjon er også relativt populært, 550 passasjerer om dagen benytter Sarpsborg stasjon. En del sarpinger benytter også bil til Råde stasjon når de skal reise med tog nordover mot Oslo. Fra Sarpsborg er det flere daglige togavganger til byer langs banen, som i Norge går fra Halden til Oslo, samt noen avganger til svenske byer (Ed, Öxnered, Trollhättan og Göteborg). Det var tidligere direkte bussforbindelse til Moss lufthavn, Rygge, men lufthavnen er nå nedlagt. Man kan også reise direkte med buss til Københavns lufthavn, Kastrup noen ganger om dagen. == Næringsliv == === Største selskaper === Målt etter driftsinntekter er de ti største bedriftene med kontoradresse i Sarpsborg per 2007 regionkontoret Coop Øst (3,7 mrd. kr.), Borregaard (2,4 mrd.), Hansa Borg Bryggerier (1,4 mrd.), strømleverandøren Fortum (1 mrd.), børsnoterte Faktor Eiendom (1 mrd.), treforedlingsfabrikkene Peterson Emballasje og Nordic Paper (begge 0,8 mrd.), kjøpesenteret Storbyen (0,7 mrd., fordelt på butikkene), strømprodusenten Hafslund Produksjon (0,6 mrd.) og hage- og skogsutstyrsprodusenten Husqvarna (0,6 mrd.). De fleste andre større bedrifter i Sarpsborg driver innen bransjene bilsalg, detaljvarehandel og bygg og anlegg. De eneste selskapene med over 100 millioner i omsetning som ikke først og fremst selger eller produserer fysiske produkter er programvareleverandørene Compusoft og Infotjenester og transportselskapene Kingsrød Transport, Utne Transport og Nettbuss Østfold. Sarpsborgs kanskje mest kjente merkevare er Borg, et landsdekkende ølmerke. Innen mote har Sarpsborg-klesmerkene Kingsland og Sefa oppnådd internasjonal utbredelse, spesielt innen klær til idrettslig bruk. === Lokalisering === Sarpsborgs næringsliv er i stor grad lokalisert i Sarpsborg sentrum og langs innfartsårene mellom byens sentrum og E6. Kommunen tilbyr næringstomter på Kampenes i utkanten av tettstedsbebyggelsen i retning Rakkestad, og mange bedrifter er lokalisert dit det siste tiåret. De siste årene har Sarpsborg blitt forhindret fra å tilrettelegge sentrumsnære næringstomter fordi landbruksmyndighetene verner om dyrket mark. Dette har forhindret en planlagt vekst i lokaliseringer nær Amfi Borg ved E6. Hafslund-konsernet har derimot fått aksept for å anlegge en egen miljøbydel på dyrket mark mellom Hafslund hovedgård og E6. Flyttingen av Østfolds sentralsykehus til Kalnes, 6 kilometer nord for Sarpsborg sentrum, har ført til at mange nå tror fremtidig vekst i Sarpsborg i stedet vil komme i områdene mellom Kalnes og tettstedsbebyggelsen ved E6-avkjøringen på Grålum, hvor Quality Hotel ligger. Her åpnet det i august 2011 også et vitensenter, Inspiria Science Center. === Varehandel === Handelen i Sarpsborg er tredelt. Lokale servicesentre på Hafslundsøy, Borgen, Skjeberg, Greåker, Kurland, Grålum og Lande har dagligvarebutikker og en del andre lokale tilbud. I Sarpsborg sentrum ligger gågaten St. Marie gate som inneholder byens nisjebutikker, utesteder og restauranter. Disse er også spredt utover i tverrgatene Glengsgata og Jernbanegata og parallellgatene Pellygata og Kirkegata. Store deler av detaljhandelen har imidlertid flyttet inn i sentrumskjøpesenteret Storbyen (ved byens torg) og kjøpesenteret Amfi Borg på Alvim, ved en avkjøring fra E6. Mye handel er også konsentrert rundt Tunejordet, med de litt mindre kjøpesentrene Stopp Tune, Coop Obs, Sørlie Torget og en rekke bilforhandlere. Sarpsborg har et stort handelsmessig omland. Storbyen og Amfi Borg (begge med over 70 butikker) er nærmeste større kjøpesentre også for mange innbyggere i Råde, Skiptvet og Rakkestad. På den annen side har Sarpsborg selv en stor handelslekkasje, særlig til Nordby Shopping Center i Sverige og Østfoldhallene like over kommunegrensen til Fredrikstad. Sarpsborg er den eneste kommunen utenom Bergen, Trondheim, Oslo, Lørenskog og Lillestrøm som har to kjøpesentre med mer enn 70 butikker. === Arbeidsmarked === Med utbyggingen av E6 ble reisetiden til Moss og Halden like kort som til Fredrikstad, og Sarpsborg har utviklet seg til å bli regionsenter for et av landets tre største arbeidsmarkeder. Defineres arbeidsmarkedet som alle innen 45 minutters radius er Sarpsborg kjernen i landets femte største byregion og arbeidsmarked med drøyt 280 000 innbyggere, kun slått av Stor-Oslo (1,3 millioner), Bergen (380 000), Sandefjord (340 000) og Stavanger (310 000). Da regnes imidlertid kommuner med kortere vei til Oslo ikke med. Hvis man også teller med Vestby, Ås, Frogn, Spydeberg og Hobøl er det reelle rekrutteringsgrunnlaget for næringslivet i Sarpsborg 343 000 innbyggere, noe bare Bergen og Oslo slår. Fram til sykehuset ble flyttet til Sarpsborg hadde byen likevel underskudd av arbeidsplasser, slik at nesten 1 700 flere arbeidstakere pendler ut av kommunen enn inn i kommunen. Flest sarpinger jobber i Sarpsborg (cirka 16 000), Fredrikstad (drøyt 4 000) og Oslo (drøyt 1 000). Flest pendlere til Sarpsborg kommer fra Fredrikstad (3 600), Halden (800) og Rakkestad (400). == Kultur == === Kulturliv === Det vurderes å samle kino, bibliotek og konsertsaler i et nytt kulturhus. De mest brukte konsertscenene er inntil videre Sarpsborg Scene (tidligere kjent som Folkets hus) nær Sarpsfossen og Glenghuset ved bussterminalen, med plass til noen få hundre personer. Sarpsborg profilerer seg derfor mest med utendørskonserter, særlig godt besøkt er konserter i Kulåsparken, Hafslundparken og på Navestad. I 2008 og 2009 samlet CC-konsertene i Hafslundparken henholdsvis 7 000 og 10 000 tilskuere, hvilket gjør dem til de mest besøkte konsertene. I Kulåsparken har flere konserter dessuten samlet noen tusen tilskuere, blant annet Tomas Ledin (i 2002 og 2006), Queen-hyllesten The Show Must Go On (i 2008) og Deep Purple (2010). Andre kulturbygg i Sarpsborg er kinoen Verdensteateret i Jernbanegata og ungdomshuset Epa i gågata med øvingslokaler. Sarpsborg hovedbibliotek ligger like ved Sarpsborg Bussterminal. I tillegg finnes det tre mindre biblioteker i bydelene: Tune bibliotek, Skjeberg bibliotek og Skjebergsletten filial. Leseselskapet Borg får ofte kjente forfattere til byen. Litteraturuka i Sarpsborg har i 2009 blitt arrangert i 60 år, som en av Norges eldste litteraturfestivaler. Byens største kulturfestival er Olavsdagene, som hvert år i august inneholder vikingaktiviteter og et historisk utendørsteater, Sverdet. De største musikkfestivalene i kommunen er Glengfestivalen og Bedemarten. Bilfestivalen Gatebil like over kommunegrensen til Rakkestad har også bidratt til å fylle Sarpsborgs hoteller de siste årene. Kulturlivet i Sarpsborg er ellers kjennetegnet av et svært stort antall idrettslag, korps og kor. Blant annet er det 16 fotballklubber, over 20 korps og over 50 kor i byen. I 2010 vant Sarpsborg den landsdekkende konkurransen Det store korslaget. I 2010 og 2011 gikk en av delfinalene i Melodi Grand Prix i Sarpsborghallen. Sarpsborg har fem fritidsklubber for ungdom. Ungdommens Kulturhus på Sarpsborg Scene, Huset på Hafslund, Hannestad fritdsklubb, Hornnes fritidsklubb og Valaskjold fritidsklubb. === Uteliv === Utelivet i Sarpsborg kjennetegnes av et stort innslag av puber. Både 1016, Olsen's, Sportspuben, Neptune Edvarts og Olavs er rendyrkede puber. De eneste mer typiske utesteder er Oppe & Nede og Dickens. Byen har drøyt 10 restauranter med servitører. Mest gourmetpreget er Festiviteten og Østfoldstuene. Dickens og Big Horn er spesialisert på biff. Middelhavskjøkkenet dominerer på Libanon Palace, Sarpen og Fratelli, mens Kampan, Oscar's Indiske, Lykkens Mathus og China Plaza alle satser asiatisk. På sommerstid er skjærgårdsrestaurantene Bukten, Skjærgården, Ramsalt og Salt også åpne. I tillegg finnes over 20 rene pizzautsalg og mange gatekjøkken og kafeer hvor man bestiller ved disken. På grunn av den korte avstanden til nabobyen Fredrikstad reiser mange sarpinger dit når de skal nyte utelivet og badelivet, spesielt om sommeren og i helgene. === Idrett === Sarpsborg er den eneste norske byen utenom hovedstaden som har to klubber som har blitt Norgesmester i fotball, både Sarpsborg FK og IL Sparta, som i tillegg har tre Arbeidermesterskap. Før sesongen 2008 trakk begge klubber A-lagene sine fra henholdsvis 2. divisjon og 1. divisjon og lot nystiftede Sarpsborg Sparta Fotballklubb overta plassen i 1. divisjon, mens de gamle storhetene ble breddeklubber med A-lag i 4. og 6. divisjon. I 2009 skiftet den nye klubben navn til Sarpsborg 08 Fotballforening og i 2011 ble Sarpsborg 08 byens første representant i eliteserien på 37 år. Sarpsborg 08 hadde i snitt 5 526 tilskuere på sine hjemmekamper i serie i 2019. Greåker Innebandyklubb er Norges mestvinnende innebandyklubb gjennom tidene, og Sarpsborg Sharks vant seriegull i 2011. NM-finalen mellom klubbene i 2009 trakk 2 000 tilskuere. Flere olympiske medaljører kommer fra Sarpsborg. Svein Thøgersen tok sølv i roing i OL i 1972, Jens Arne Svartedal tok sølv i langrenn i OL i 2006 og Ragnhild Aamodt tok gull i håndball i OL i 2008. Av de ti nordmennene som har hatt fast plass på Europatouren i golf, kommer fem fra Sarpsborg: Per Haugsrud, Øyvind Rojahn, Jan-Are Larsen, Cecilie Lundgreen og Marianne Skarpnord. Sarpsborgs tradisjoner som idrettsby har sterke britiske aner. Peter Bretteville etablerte tennisklubben i byen under navnet Kullås Lawn-Tennisklubb allerede i 1897. Hugh Kenworthy dro igang fotballen i 1903, mens Borregaard Golfklubb åpna i 1927 med Alfred Chappel som kaptein, bare to år etter landets første bane i Oslo. Charles Stanley Davis fikk på plass skihytta i Sarpsborgmarka i 1917. Den sveitsiske kjøpmannen Abraham Knobel innvandret fra den sveitsiske landsbyen Ennenda og i hans bydel navngitt etter barndommens alpeparadis fant man plass til Sarpsborg stadion i 1929. Nå er stadionet et av de ti i landet hvor det er spilt flest toppseriekamper. === Kirker === Sarpsborg prosti i Den norske kirke består av prestegjeldene Sarpsborg, Skjeberg, Varteig, Tune, Greåker, Idd og Halden. I Sarpsborg kommune ligger 13 av kirkene i Sarpsborg prosti. Disse kirkene er Greåker, Hafslund, Hafslundsøy, Holleby, Ingedal, Kurland, Sarpsborg, Skjeberg, Skjebergdalen, Solli, Tune, Ullerøy og Varteig. === Tusenårssted === Kommunens tusenårssted er Sarpsborg torg, som har en sentral plass i byen, i enden av byens gågate. Fra 2007 til 2011 ble torget gravd opp og anlagt på nytt, med parkeringshus under bakken, ny kafé og offentlig toalett. Torgets fontene og parkeringsplasser på gateplan ble fjernet som en del av ombyggingen. === Arkitektur === Sarpsborg har som de fleste andre norske byer en svært blandet byggestil. De ulike byggefeltene i Sarpsborg bærer tydelig preg av hvilket tiår de ble anlagt. Sarpsborg sentrum kjennetegnes av en kvadratisk kvartalsstruktur. Et annet kjennetegn er at svært mange sentrumshus ut mot veikryssene har avrundede hjørner for å myke opp kvartalsstrukturen noe. === Byvåpen === Sarpsborg kommunevåpen blir beskrevet som «På gull bunn en gående svart bjørn over en svart borg», og ble utformet av Hallvard Trætteberg. Utformingen er basert på byens historiske tilknytning til Borg og merket til Alv Erlingsson, jarl av Sarpsborg fra 1285, som var en bjørn. Fredrikstads byvåpen er basert på samme historiske tilknytning. === Vennskapsbyer === Sarpsborgs vennskapsbyer er Betlehem (Palestina), Berwick-Upon-Tweed (Storbritannia), Södertälje (Sverige), Grand Forks (USA), Struer (Danmark) og Forssa (Finland). == Severdigheter == Dette er noen av de stedene som trekker flest utenbys besøkende i Sarpsborg: == Kjente sarpinger == Arnt Pedersen (1892–1983), sanger og eventyrer Oscar Torp (1893–1958), formann i Arbeiderpartiet, statsminister 1951–1955 Arne Otto Lorang Andersen (1912–1995), sirkusdirektør kjent som Arnardo Robert Normann (1916–1998), gitarist, jazzmusiker og komponist Arne Sveen (1916–2005), sanger og motstandsmann Arnold Haukeland (1920–1983), billedhugger Erling Stordahl (1923–1994), musiker og helsesportleder Kjell Karlsen (1931–2020), musiker og orkesterleder Nils Ole Oftebro (1944–), skuespiller Harald Norvik (1946–), tidl. konsernsjef i Statoil Kai Eide (1949–), ambassadør, tidl. FNs spesialutsending til Afghanistan Åge Sten Nilsen (1969–), sanger og medlem av Wig Wam Marte Stokstad (1978–), programleder == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Sarpsborg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (no) Sarpsborg i Store norske leksikon (no) Sarpsborg hos Statistisk sentralbyrå (no) Visit Sarpsborgs nettsider, turistorganisasjon for Sarpsborg
Sarpsborg er en by og kommune i Viken fylke, tidligere Østfold, Norge. Sarpsborg har 58 000 innbyggere og er en del av regionen Nedre Glomma, der Fredrikstad/Sarpsborg har vokst sammen til Norges femte største tettsted.
545
https://no.wikipedia.org/wiki/Safariari
2023-02-04
Safariari
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Norske artister innen elektronisk musikk', 'Kategori:Personer fra Sarpsborg kommune']
Safariari er artistnavnet til Jon Kristian Furuheim, en elektronika-artist fra Sarpsborg. Spiller av og til orgel for Remington super 60.
Safariari er artistnavnet til Jon Kristian Furuheim, en elektronika-artist fra Sarpsborg. Spiller av og til orgel for Remington super 60. == Diskografi == v/a Fete stajlær 7" 'Punktapes' (Norway Rat) Mikado / Safariari / The Slingshot Idol (demo) Safariari 7" Mykedroner v/a We Love you, so Love us 2 'Kiwi Airlines' (We Love You Records) Zebra Knights Trust me records, 2002 Goa Way Trust me records, 2004 Megatron/Cluster 7" (Hej musik!), 2005 Se Frosken EP, 2018 Kärlek (Digital singel), 2018Zebra Knights ble først sluppet 8. september 2001 under navnet Save New York, oppkalt etter C64-videospillet ved samme navn. Grunnet Terrorangrepet 11. september 2001, ble albumet trukket tilbake og utgitt på nytt i 2002 under det mindre kontroversielle Zebra Knights. Zebra Knights er oppkalt etter låta Knights of the Jaguar av Detroittekno-dj/produsenten DJ Rolando aka Aztec mystic. Både Zebra Knights og GoaWay fikk gode kritikker av musikkpressen. == Kilder == Omtale hos rockipedia.no == Eksterne lenker == (en) Safariari på Discogs (en) Safariari på MusicBrainz
Safariari er artistnavnet til Jon Kristian Furuheim, en elektronika-artist fra Sarpsborg. Spiller av og til orgel for Remington super 60.
546
https://no.wikipedia.org/wiki/Skandinavia
2023-02-04
Skandinavia
['Kategori:Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser', 'Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2019-01', 'Kategori:Skandinavia']
Skandinavia er en geografisk, historisk, kulturell og språklig region som består av Norge, Danmark, og Sverige. Skandinavia er kjennetegnet av det skandinaviske dialektkontinuumet, som utgjør gjensidig forståelige nordiske språk. Skandinavia har et samlet folketall på rundt 20 millioner, hvorav det store flertallet bor i det sørlige Skandinavia. Begrepet Skandinavia ble tatt i bruk i dagens betydning av skandinavismebevegelsen, som søkte å forene skandinaver som ett folk politisk og kulturelt. Skandinavia overlapper med, og utgjør størstedelen av, den noe større regionen Norden. I dag skjer skandinavisk politisk samarbeid ofte i en nordisk kontekst.
Skandinavia er en geografisk, historisk, kulturell og språklig region som består av Norge, Danmark, og Sverige. Skandinavia er kjennetegnet av det skandinaviske dialektkontinuumet, som utgjør gjensidig forståelige nordiske språk. Skandinavia har et samlet folketall på rundt 20 millioner, hvorav det store flertallet bor i det sørlige Skandinavia. Begrepet Skandinavia ble tatt i bruk i dagens betydning av skandinavismebevegelsen, som søkte å forene skandinaver som ett folk politisk og kulturelt. Skandinavia overlapper med, og utgjør størstedelen av, den noe større regionen Norden. I dag skjer skandinavisk politisk samarbeid ofte i en nordisk kontekst. == Etymologi == Skandinavia omfatter Den skandinaviske halvøy, samt Jylland og øyene imellom. og tar sitt navn etter førstnevnte, som antas å være oppkalt etter landskapet Skåne.Ordet nevnes første gang av den romerske naturvitenskapsmann Plinius den eldre (23–79 e.Kr.) i formen Scadinauia (eller Scadinavia); det tydes som en sammensetning av germansk *skadin- (skade, (klippe)skjær) og *aujō (øy eller flatt og fruktbart land ved sjø). Det gammelengelske navnet var Scedenîg. Stedsnavnet Skåne (norrønt Skáney), som er navnet på Den skandinaviske halvøys sydspiss, kommer trolig av dette *Skadinaujō. Grønvik tror at førsteleddet kan komme av Skades eller *Skadō i betydningen mannlig kultleder, slik at navnet i så fall tydes som «kultlederens fruktbare flatland ved sjøen».Den greske geografen Ptolemaios skriver om fire øyer ved navn Skandiai i Østersjøen øst for Jylland, tre små og én stor (Fyn, Lolland/Falster, Sjælland og Skåne?) Den gotiske historieskriver Jordanes (ca. 485–552) forteller at goterne stammet fra øya Scandza, som i den nordlige del midt på sommeren hele døgnet har dagslys og omvendt ved midtvinter, da hele døgnet har natt. Det er uvisst om Skandia er en forkortelse for *Skadinaujō (Grønvik omtaler Scandia som en kortform), eller en selvstendig avledning. I det angelsaksiske Beowulf-kvadet finnes formen Scedenigge. I de eldste samiske joikene beskrives verden på nordsamisk skadesi-suolu og østsamisk skađsuâl i betydningen skades øy (Svennung, 1963), dette bekreftes også i andre gamle joiketekster om ulven som suolu gievra – den sterke på øya. == Landområder og byområder == Tabellen over er oppdatert per 2019. Arealet omfatter både land- og vannområder. Befolkningstettheten i tabellen er også regnet ut fra landenes totalareal. == Forveksling med Norden == Skandinavia og Norden omfatter ulike land og geografiske områder. Skandinavia består av Norge, Sverige og Danmark og utgjør Norden sammen med Finland, Færøyene, Grønland, Åland og Island. Blant land utenfor Skandinavia, og kanskje spesielt i engelskspråklige land, blir Skandinavia noen ganger upresist brukt synonymt med Norden, det vil si at man i tillegg til Skandinavia også inkluderer Finland og Island. Disse landene har begge en lang historisk og kulturell tilknytning til Skandinavia. Island ble befolket av skandinaver i det første årtusen, men språket er ikke lenger gjensidig forståelig med skandinaviske språk slik de snakkes i dag. Finland har historiske bånd til Sverige, har en svenskspråklig minoritetsbefolkning og har både finsk og svensk som offisielle språk. På finske, selvstyrte Åland er 91,2 prosent av innbyggerne svenskspråklige. Etnisk og språklig har finnene en annen opprinnelse enn skandinavene. Finsk tilhører den finsk-ugriske språkgruppen sammen med samisk og estisk. == Statshistorie == Utdypende artikkel: Skandinavias historie. == Se også == Den skandinaviske halvøy Fennoskandia Norden == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Scandinavia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Skandinavia – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
thumb|Skandinavia er betegnelse for landene [[Danmark, Norge og Sverige. Satellittbildet viser Danmark og Fennoskandia, det vil si den skandinaviske halvøya (Norge og Sverige), Finland, Kolahalvøya og Karelen i Russland, og områder rundt Baltikum i mars 2002.
547
https://no.wikipedia.org/wiki/Sven_Fischer
2023-02-04
Sven Fischer
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor idrettsgren hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med sportslenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Deltakere for Tyskland under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 1993', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 1995', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 1996', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 1997', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 1998', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 1999', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2000', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2001', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2002', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2003', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2004', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2005', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2006', 'Kategori:Deltakere under VM i skiskyting 2007', 'Kategori:Fødsler 16. april', 'Kategori:Fødsler i 1971', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Medaljevinnere under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere for Tyskland', 'Kategori:Olympiske bronsemedaljevinnere i skiskyting', 'Kategori:Olympiske mestere for Tyskland', 'Kategori:Olympiske mestere i skiskyting', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere for Tyskland', 'Kategori:Olympiske sølvmedaljevinnere i skiskyting', 'Kategori:Personer fra Schmalkalden', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 1994', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 1998', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 2002', 'Kategori:Skiskyttere under Vinter-OL 2006', 'Kategori:Tyske skiskyttere', 'Kategori:Verdensmestere i skiskyting']
Sven Fischer (født 16. april 1971 i Schmalkalden i Thüringen i Øst-Tyskland) er en tysk tidligere skiskytter som var aktiv i internasjonale løp fra 1991 til 2007. Han har fire OL-gull og 4 andre OL-medaljer. Han har også sju VM-titler. I tillegg har han vunnet verdenscupen sammenlagt to ganger. Han vant totalt 33 enkeltseire i verdenscuprenn.
Sven Fischer (født 16. april 1971 i Schmalkalden i Thüringen i Øst-Tyskland) er en tysk tidligere skiskytter som var aktiv i internasjonale løp fra 1991 til 2007. Han har fire OL-gull og 4 andre OL-medaljer. Han har også sju VM-titler. I tillegg har han vunnet verdenscupen sammenlagt to ganger. Han vant totalt 33 enkeltseire i verdenscuprenn. == Før skiskytterkarrieren tok av == Ved årsskiftet 1982/-83 gikk Fischer over fra friidrett til vintersport. Ved BSG Stahl i Seligenthal lærte han å gå langrenn av Stefan Luck (en onkel av Frank Luck). Her hadde han så stor suksess at han på våren samme år ble anbefalt til KJS (Kinder- und Jugend sport Schule / barne- og ungdomsskole) i Oberhof. Den 1. september 1983 ble han tatt opp ved KJS i 7. klasse, i skiskytingsgruppa. På grunn av sin spesielle timeplan, gjorde denne internatskolen det mulig med intensiv sport trening ved siden av den tradisjonelle skolen. Etter eksamen i 1989 dro han til NVA (Nationale Volksarmee), hvor han i tillegg i en kort tid studerte til sportslærer. Etter den tyske gjenforeningen og sammenslåingen av NVA og Bundeswehr, var det ikke lenger mulig å fortsette studiene. Av helsemessige årsaker ble det så en vanskelig tid. Riktignok hadde han sitt beste resultat i 1989 da han ble DDR-juniormester. Men samme år fikk han store kneproblemer og i august 1989 ble det etter en artroskopi, diagnostisert en alvorlig bruskskade i begge knær som hadde oppstått på grunn av for store belastninger på knærne i vekstfasen. Etter en operasjon i september 1989 så det ut som om hans karriere som idrettsutøver var slutt. Etter et hvileår, hvor svømming var den eneste sport han kunne utføre, ble han etterhvert bedre og kunne gjenoppta treningen. Men også på dette tidspunktet var ting vanskelig. Den tyske gjenforeningen førte nødvendigvis også til en sammenslåing av begge de tyske lagene. Takket være den tyske landslagstreneren Frank Ullrich fikk han en sjanse. Ullrich klarte å få ham med på landslaget som reserve, og allerede i desember 1991 vant han sin første Europa-cup seier i sprint i Hochfilzen. En uke senere gjorde han sin debut i verdenscupen, i stafett. Etter gode resultater i det tyske mesterskapet i 1992, kvalifiserte han seg til verdenscupen i Pokljuka i desember samme året. Hans sportslige karriere tok for alvor fart i 1993. I sitt første verdensmesterskap vant han gull på lagkonkurransen i Borovets. En måned senere vant han sitt første verdenscuprenn i sprint i Kontiolax. Den første OL-medaljen kom på Lillehammer i 1994. == Meritter == Verdensmesterskap Borovets 1993: Gull i lagkonkurransen, bronse på stafetten. Antholz 1995: Gull på stafetten. Ruhpolding 1996: Sølv på stafetten. Brezno-Osbrlie 1997: Gull på stafetten. Hochfilzen 1998: Sølv i lagkonkurransen. Kontiolax/Oslo 1999: Gull på normaldistansen, gull på fellesstarten, bronse på jaktstarten. Oslo/Lahtis 2000: Bronse på stafetten. Pokljuka 2001: Bronse på jaktstarten, bronse på fellesstarten. Oslo 2002: Sølv på fellesstarten. Khanty-Mansijsk 2003: Gull på stafetten, sølv på fellesstarten. Oberhof 2004: Gull på stafetten. Hochfilzen 2005: Sølv på sprinten, sølv på fellesstarten, bronse på jaktstarten. Antholz 2007: Bronse på stafetten.Olympiske leker Lillehammer 1994: Gull på stafetten, bronse på normaldistansen. Nagano 1998: Gull på stafetten. Salt Lake City 2002: Sølv på sprinten, sølv på stafetten. Torino 2006: Gull på sprinten, gull på stafetten, bronse på jaktstarten. == Seire i verdenscupen i skiskyting == ==== Individuelle seire ==== ==== Stafettseire ==== == Se også == Liste over mestvinnende vinterolympiere == Referanser == == Eksterne lenker == (de) Offisielt nettsted (en) Sven Fischer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Sven Fischer – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) Sven Fischer på Internet Movie Database (de) Sven Fischer – Munzinger Sportsarchiv (en) Sven Fischer – Olympedia (en) Sven Fischer – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert) (en) Sven Fischer – IBU (de) Sven-Fischer-Fanpage
Sven Fischer (født 16. april 1971 i Schmalkalden i Thüringen i Øst-Tyskland) er en tysk tidligere skiskytter som var aktiv i internasjonale løp fra 1991 til 2007.
548
https://no.wikipedia.org/wiki/Svenn_Stray
2023-02-04
Svenn Stray
['Kategori:Alumni fra Universitetet i Oslo', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor parti hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Deltagermedaljen', 'Kategori:Den islandske falkeorden', 'Kategori:Den oppadstigende sols orden', 'Kategori:Dødsfall 20. mai', 'Kategori:Dødsfall i 2012', 'Kategori:Finlands hvite roses orden', 'Kategori:Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden', 'Kategori:Formenn av Det Norske Studentersamfund', 'Kategori:Fødsler 11. februar', 'Kategori:Fødsler i 1922', 'Kategori:Høyre-politikere i Østfold', 'Kategori:Høyre-statsråder', 'Kategori:Ledere for Europabevegelsen', 'Kategori:Lokalpolitikere i Moss', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske advokater', 'Kategori:Norske statsråder etter 1945', 'Kategori:Norske utenriksministre', 'Kategori:Personer fra Arendal kommune', 'Kategori:Personer fra svensketrafikken 1940–1945', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Statsråder i Regjeringen Borten', 'Kategori:Statsråder i Regjeringen Willoch', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1958–1961', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1961–1965', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1965–1969', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1969–1973', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1973–1977', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1977–1981', 'Kategori:Stortingsrepresentanter 1981–1985', 'Kategori:Stortingsrepresentanter for Østfold', 'Kategori:Stortingsrepresentanter fra Høyre', 'Kategori:Unge Høyres ledelse']
Svenn Thorkild Stray (født 11. februar 1922 i Arendal, død 20. mai 2012 i Moss) var en norsk advokat og politiker (H) som var stortingsrepresentant for Østfold 1958–1985 og utenriksminister i både Borten-regjeringen 1970–1971 og Willoch-regjeringen 1981–1986. Stray markerte seg i hovedsak innen utenrikspolitiske og konstitusjonelle spørsmål, men var også med på å forme Høyres sosialpolitikk, ikke minst i stortingsbehandlingen av folketrygden.
Svenn Thorkild Stray (født 11. februar 1922 i Arendal, død 20. mai 2012 i Moss) var en norsk advokat og politiker (H) som var stortingsrepresentant for Østfold 1958–1985 og utenriksminister i både Borten-regjeringen 1970–1971 og Willoch-regjeringen 1981–1986. Stray markerte seg i hovedsak innen utenrikspolitiske og konstitusjonelle spørsmål, men var også med på å forme Høyres sosialpolitikk, ikke minst i stortingsbehandlingen av folketrygden. == Familie og yrkesliv == Han vokste opp i Arendal som sønn av tannlege Gudmund Stray (1885–1970) og hustru Anne Johanne Marie Frøstrup (1893–1975). Han var nevø av høyesterettsadvokat og venstrepolitiker Christian Stray (1894–1981) og fetter av høyesterettsadvokat og venstrepolitiker Signe Marie Stray Ryssdal (1924–). Etter artium ved reallinjen i 1941 begynte han å studere rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo samme år. Den tyske okkupasjonsmakten innledet aksjoner mot studentene i 1943, og Stray flyktet til Sverige, hvor han meldte seg til tjeneste hos norske polititropper. Fra februar 1945 var han med i den norske reservepolitistyrken som ble sendt til Finnmark for å kontrollere de områdene som var befridd av sovjeterne. Stray tjenestegjorde som etterretningsmann i 2. feltbatataljons stab (II/Stab).Etter krigen fortsatte han studiene, og ble uteksaminert som cand.jur. i 1946. Stray var dommerfullmektig ved Oslo byrett 1947–1948 og dommerfullmektig ved Moss sorenskriverembede 1948–1949. Deretter praktiserte han som advokat frem til 2007. Han var dessuten styremedlem i A/S Hafslund 1968–1981, styremedlem i SIM A/S 1977–1994, styremedlem i Vinmonopolet 1987–1996 og styreformann i Sparebanken Moss Hobøl 1989–1990. == Politisk arbeid == Stray ble partipolitisk engasjert i studietiden som formann i Den Konservative Studenterforening i 1946 og formann i Det Norske Studentersamfund i 1947. I egenskap av førstnevnte verv fikk han plass i Høyres sentralstyre, hvor han våget å opponere mot formannen C.J. Hambro, med hensyn til partiets politiske profil og valgkampstrategi. Stray stod på linje med Sjur Lindebrække, som både hadde et konservativt grunnsyn og en reformvilje i parti og samfunn. Stray var medlem av Unge Høyres sentralstyre 1946–1954, fra 1950 som formann. Han var også formann i Moss Unge Høyre og Moss Høyre. I årene 1956–1979 var han tillike medlem av Moss bystyre. Han var 1. vararepresentant til Stortinget fra kjøpstedene i Østfold og Akershus fylker (Drøbak, Fredrikstad, Halden, Moss og Sarpsborg) 1950–1953, og var fast innvalgt representant fra Østfold 1958–1985. På den rikspolitiske arenaen var han styreformann i Folk og Forsvar 1955–1971, 1. viseformann i Høyre 1962–1970, parlamentarisk leder 1965–1970, formann i Europabevegelsen 1971–1981 og Stortingets visepresident 1973–1981. Han var medlem av Stortingets sosialkomité 1958–1965, og her nedla han en betydelig innsats sammen med Claudia Olsen i arbeidet med stortingsmeldingen om folketrygden, et steg på veien til reformen vedtatt i 1967. Stray var en tidlig motstander av rett til selvbestemt abort.Sikkerhets- og forsvarspolitikk ble så hans hovedfelt som medlem av Stortingets utenriks- og konstitusjonskomité 1965–1970 og 1977–1981. Stortingets utvidede utenriks- og konstitusjonskomité var han sogar medlem av 1965–1981, foruten periodene som medlem av Stortingets kirke- og undervisningskomité 1971–1973 og Stortingets justiskomité 1973–1977. Stray var utenriksminister i to omganger, først ett år i Per Bortens regjering 1970–1971, siden fem år i Kåre Willochs regjering 1981–1986. Han var fungerende statsminister fra 17. april til juni 1984. Ved regjeringsomdannelsen i 1983, da det parlamentariske grunnlaget ble utvidet med statsråder fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, gikk Kåre Willoch sterkt inn for å beholde Stray som utenriksminister, ettersom en representant fra sentrumspartiene kunne bety større ettergivenhet overfor sovjetiske krav mot Norge og NATO.Strays tankegang var at et lite land kunne oppnå størst innflytelse overfor en stormakt ved å opptre som alliansepartner, ikke som dikterende, og han oppnådde betydelige resultater i for eksempel NATO. USA ønsket på et tidspunkt å få med NATO-landene på en økonomisk boikott av Sovjetunionen, og Stray var sterkt involvert i forhandlingene som skrinla dette forslaget, skjønt han holdt en lav profil utad. == Utmerkelser == Stray innehadde Deltagermedaljen fra 1945, Kong Olav Vs jubileumsmedalje 1957–1982 og syv utenlandske ordener. Han ble tildelt Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden i 1970, Den islandske falkeorden og den spanske Isabella den katolskes orden i 1981, det østerrikske Ærestegnet for fortjenester i 1982, Finlands hvite roses orden i 1983, den japanske Den oppadstigende sols orden i 1983 og franske Den nasjonale fortjenestorden i 1984. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Svenn Stray – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Svenn Stray på Internet Movie Database (no) Svenn Stray hos Stortinget (no) Svenn Stray hos Norsk senter for forskningsdata (en) Svenn Stray hos Europarådets parlamentarikerforsamling Wikiquote: Svenn Stray – sitater
Svenn Thorkild Stray (født 11. februar 1922 i Arendal, død 20.
549
https://no.wikipedia.org/wiki/Shatoo
2023-02-04
Shatoo
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Bandstubber', 'Kategori:Guttegrupper', 'Kategori:Norske popgrupper', 'Kategori:Små stubber', 'Kategori:Stubber 2022-12']
Shatoo er et band fra Asker og Halden. Guttene var bare 15–17 år gamle da de ga ut debutalbumet A True Story. Etter albumet Life i 1988 ble det stille til de ble gjenforent i 2013.Debutsingelen Overload ble den første engelskspråklige vinneren på Norsktoppen.
Shatoo er et band fra Asker og Halden. Guttene var bare 15–17 år gamle da de ga ut debutalbumet A True Story. Etter albumet Life i 1988 ble det stille til de ble gjenforent i 2013.Debutsingelen Overload ble den første engelskspråklige vinneren på Norsktoppen. == Medlemmer == Calle Marcussen Dag Brandth Øivind Haavik == Diskografi == A True Story (1987) Life (1988) == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Shatoo på Discogs Shatoo - Rockipedia Shatoo - musikalske.net
Shatoo er et band fra Asker og Halden. Guttene var bare 15–17 år gamle da de ga ut debutalbumet A True Story.
550
https://no.wikipedia.org/wiki/Sunnm%C3%B8re
2023-02-04
Sunnmøre
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:CS1-feil: usynlige tegn', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Datoformat', 'Kategori:Distrikter i Norge', 'Kategori:Landskap i Norge', 'Kategori:Møre og Romsdals geografi', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med skriptfeil', 'Kategori:Sunnmøre', 'Kategori:Trenger oppdatering', 'Kategori:Ugyldige argumenter til Kinfo']
Sunnmøre er et distrikt og tidligere fogderi i den sørvestlige delen av Møre og Romsdal fylke. Det grenser i syd til Nordfjord i Vestland og i nordøst til Romsdal i samme fylke. Distriktet omfatter fra 2020 13 kommuner med til sammen 145 732 innbyggere og 5 234 km² som utgjør 54,9 % av folkemengden og 36 % av arealet i fylket. Folk fra Sunnmøre kalles sunnmøringer og snakker sunnmørsdialekt som hører til gruppen nordvestlandsk e-mål som også snakkes i Romsdal og i Fjordane.
Sunnmøre er et distrikt og tidligere fogderi i den sørvestlige delen av Møre og Romsdal fylke. Det grenser i syd til Nordfjord i Vestland og i nordøst til Romsdal i samme fylke. Distriktet omfatter fra 2020 13 kommuner med til sammen 145 732 innbyggere og 5 234 km² som utgjør 54,9 % av folkemengden og 36 % av arealet i fylket. Folk fra Sunnmøre kalles sunnmøringer og snakker sunnmørsdialekt som hører til gruppen nordvestlandsk e-mål som også snakkes i Romsdal og i Fjordane. == Navn == Navnet kommer av norrønt: Sunn-Mœri, hvor orddelen møre kommer av norrønt marr, «hav, sjø» og kan tolkes som «landet ved havet». Sunnmøre (norrønt Sunnmǿri eller Sunnmœri) er den sørlige delen, mens Nordmøre (norrønt Norðmǿri) er den nordlige delen. På dansk ble det skrevet Søndmør.Sunnmøre har fra gammelt av vært orientert sørover. Sunnmøre lå under Gulatinget og var en del av Bjørgvin bispedømme til 1983. == Geografi == Sunnmøres viktigste by er Ålesund som med 48 568 innbyggere er den største byen mellom Bergen og Trondheim. Tettstedet Ålesund som omfatter deler av Ålesund og Sula kommuner, er landets niende største og ligger i sin helhet på øyer. Sunnmøre har også flere større tettsteder som Ørsta sentrum (Ørstavik), Volda, Sykkylven, Hareid, Valderøy, Stranda, Brattvåg, Ulsteinvik og Fosnavåg der de to siste har bystatus. Tettstedet Ålesund omfatter omkring en tredjedel av befolkningen på Sunnmøre og er det største mellom Bergen og Trondheim. Industrialiseringen, særlig fra og med mellomkrigstiden, medvirket til fremvekst av «bygdebyer» som Langevåg, Ørsta, Ulsteinvik og Sykkylven.I 1801 hadde de tre delene («fogderiene») av Møre og Romsdal omtrent like stort folketall, i 1865 var Sunnmøre klart foran de to andre (og Ålesund hadde fått bystatus) og i 1980 hadde Sunnmøre over halvparten av fylkets befolkning. Befolkningsveksten var særlig sterk i ytre deler av nordre Sunnmøre med et folketall på omtrent 10 ganger så stort som i 1801, mens indre strøk hadde stillstand i folketallet. Grensen mellom Sunnmøre og Romsdal fogderi gikk over Harøya slik at den sørlige delen av øya hørte til Sunnmøre fogderi og Bjørgvin bispedømme (inntil 1983 da Møre bispedømme ble opprettet). Den sørlige delen av Harøya hørte til Haram kommune til 1965 da den ble overført til Sandøy. Midøya var historisk delt mellom fogderiene Sunnmøre og Romsdal der den sørlige delen av Midøya hørte til Vatne (senere Haram kommune). I middelalderen gikk Gulatingets nordgrense over Midøya. På nordsiden av øya snakkes det tradisjonelt romsdalsdialekt (med pronomenet «i» i førsteperson entall) og sunnmørsdialekt på sørsiden. === Landformer og natur === Sunnmøre har et forgrenet nettverk av fjorder og sund, den midtre og indre delen er preget av til dels alpine fjell. Fjellene på indre strøk når nesten 2000 meter. Langs kysten er det en rekke større øyer med en stor del av bosetningen blant annet Ålesund by. De indre strøkene har lite jordbruksareal (1-2 % av totalarealet), litt produktiv skog (3-5 %) og består for det meste av fjell og annet areal. De midtre områdene har større andel jordbruksareal (5-10 %) og skog (10-15 %). På øyene Vigra og Giske er opp til en tredjedel av areal jordbruksland. Ved kysten har Sunnmøre en naturlig grense ved Stadlandet og mot nord ved Hustadvika. Mange øyer, lange og trange fjorder (blant annet den UNESCO-listede Geirangerfjorden) og fjellområder som Sunnmørsalpene dominerer landskapet. Sunnmøre omfatter i nord landskapet omkring Storfjorden med Hjørundfjorden. Nordøyane, øyene nord for Ålesund by og utenfor munningen av Romsdalsfjorden, regnes som del av Sunnmøre. Den sørlige delen av Sunnmøre er preget av Voldsfjorden med forgreninger og Sørøyane (særlig Hareidlandet og Gurskøya) som er skilt fra fastlandet av Vartdalsfjorden og Rovdefjorden. Flertallet av befolkningen på Sunnmøre bor på øyer, men nesten alle er knyttet til fastlandet via bro eller tunnel. Søre og nordre Sunnmøre har ferjefri veiforbindelse om Grodås der E39 og fylkesvei 60 møtes. Nord- og sørsiden av Storfjorden er bare forbundet med ferje. Kontinentalsokkelen går 70 km ut fra kysten og skråningen mot dyphavet utenfor kalles Storegga. Det høyeste fjellet på Sunnmøre er Pyttegga (1 999 moh.) i Norddal kommune. Den største øya er Hareidlandet (Ulstein og Hareid kommuner) med 166 km². Øya med størst befolkning er Oksnøya (Ålesund kommune) med 27 341 innbyggere (2014). Største innsjø er Brusdalsvatnet (Ålesund kommune) med 7,48 km². == Historie == Møre-kysten var et av de tidligste isfrie områdene etter siste istid. På Sunnmøre er det funnet bosetninger fra omtrent samme tid som Fosna-funnet på Nordmøre. Samtidig som det var bosetning på kysten fantes det reinjegere i innlandet og i fjellet. I Ålesund by og ved Drynjasundet i (øya Dryna i Misund) er det gjort funn fra 6000-7000 år f.Kr.. I Skjonghelleren på er det funnet 30.000 år gamle bein av fugl, fisk og pattedyr, noe som tyder på at området var isfritt på den tiden. == Næringsliv == Møbelindustrien i Stranda-Sykkylven-området er eksempel på «selvgrodd» industri der utviklingen skjedde på tross av mangel på råvarer lokalt (i stor grad med utgangspunkt i P.I. Langlos fabrikk). Ytre Sunnmøre har vært preget av fiskeri (særlig havgående fartøy) og verft-/verkstedindustri blant annet relatert til fiskerivirksomheten. Fremveksten av Ålesund som handelssenter og by var særlig basert på det rike kyst- og fjordfisket. Fiskeriene ga opphav til foredlingsindustri (som tran- og sildeoljefabrikker) og produksjon av fiskeriutstyr. Verkstedindustrien, særlig på Sørøyane og i Ørsta, står for flest industriarbeidsplasser på Sunnmøre. Ålesund er Norges største fiskehavn målt i volum landet fisk. == Kommuner == Sunnmøre er inndelt i sytten kommuner: === Endringer i 2020 === I 2020 ble flere kommuner slått sammen til større enheter: Ålesund ble slått sammen med Haram, Skodje og Ørskog på Sunnmøre og med Sandøy i Romsdal. Volda på Sunnmøre ble slått sammen med Hornindal i Nordfjord. Norddal og Stordal ble slått sammen til Fjord (kommune). == Administrative inndelinger == Regionråd: Sunnmøre regionråd: Alle kommunene på Sunnmøre. I tillegg kommer Sandøy og Vestnes i Romsdal.Prostier i Den norske kirke, alle under Møre bispedømme: Søre Sunnmøre prosti: Vanylven, Sande, Herøy, Volda, Ørsta, Hareid og Ulstein. Austre Sunnmøre prosti: Skodje, Ørskog, Norddal, Stordal, Stranda og Sykkylven. Nordre Sunnmøre prosti: Ålesund, Giske, Haram og Sula.Domsmyndighetsområder, begge underlagt Frostating lagdømme: Søre Sunnmøre tingrett: Vanylven, Sande, Herøy, Volda og Ørsta. Sunnmøre tingrett: Hareid, Ulstein, Ålesund, Giske, Haram, Sula, Skodje, Ørskog, Norddal, Stordal, Stranda og Sykkylven.Annet: Distriktet utgjorde det tidligere Søndmør fogderi. Møre og Romsdal politidistrikt dekker alle kommunene i fylket. Helse Møre og Romsdal dekker alle kommunene i fylket. == Befolkningsutvikling == Tabellen viser befolkningsutviklingen på Sunnmøre i årene 1769–2001 basert på kommunegrensene fra 2002. == Tettsteder == Største tettsteder på Sunnmøre, rangert etter innbyggertall 1. januar 2022 (kommune i parentes): Ålesund – 54 983 (Sula og Ålesund) Ørsta – 7 252 (Ørsta) Volda – 6 891 (Volda) Ulsteinvik – 5 936 (Ulstein) Sykkylven – 4 314 (Sykkylven) Valderøya – 4 262 (Giske) Fosnavåg – 3 466 (Herøy) Hareid – 3 467 (Hareid) Stranda – 2 898 (Stranda) Skodje – 2 491 (Skodje, Ålesund fra 2020) Brattvåg – 2 450 (Haram) Vatne – 2 457 (Haram) Sjøholt – 1 547 (Ørskog)Ålesund fikk bystatus som ladested i 1793, med utvidede rettigheter i 1823 og oppgradert til kjøpstad i 1848. Siden 1996 har det ikke vært noe skille mellom by- og landkommuner, og kommunen kan selv tildele bystatus til tettsteder. Fosnavåg og Ulsteinvik fikk begge sin bystatus av kommunen i 2000. == Politikk == === Stortingsvalget 2021 === Valgresultat ved Stortingsvalget 2021 på Sunnmøre: Hornindal i Nordfjord ble innlemmet i Volda, og Sandøy i Romsdal innlemmet i Ålesund i 2020. === Stortingsvalget 2017 === Valgresultat ved Stortingsvalget 2017 på Sunnmøre: === Stortingsvalget 2013 === Valgresultat ved Stortingsvalget 2013 på Sunnmøre: == Noen kjente sunnmøringer == Per Sævik, skipsreder Joachim Rønneberg, motstandsmann, journalist Ragnvald Mørejarl, jarl Gange-Rolv, hertug av Normandie Anders Frihagen, bankmann og politiker Bjartmar Gjerde, politiker, kringkastingssjef og arbeidsdirektør Jan Åge Fjørtoft, fotballspiller, trener, manager og programleder Bjarne Rabben, historiker, lyriker, politiker og avholdstaler Ragnar Thorseth, eventyrer og forfatter Ingolf Håkon Teigene, journalist Åge Hareide, fotballspiller og trener Audhild Gregoriusdotter Rotevatn, journalist Anders Hovden, forfatter og prest Hartvig Kiran, forfatter Rønnaug Kleiva, forfatter Marie Takvam, forfatter Arill Riise, journalist Arthur Klæbo, journalist/programleder Ivar Aasen, dikter og språkforsker Sylvi Listhaug, politiker Martin Linge, skuespiller, kaptein og motstandsmann Are Kalvø, forfatter, satiriker og programleder Synnøve Skarbø, programleder Einar Slyngstad, journalist Magne Lerheim, jurist, universitetsdirektør og politiker Ambrosia Tønnesen, billedhugger Harald Grytten, filolog og byhistoriker Simon Flem Devold, journalist, forfatter og musiker Totto Osvold, programleder Helen Bjørnøy, politiker, prest, generalsekretær og fylkesmann Kristin Krohn Devold, politiker og organisasjonsleder John Arne Riise, fotballspiller Mikhael Paskalev, musiker Ingrid Helene Håvik, musiker Karsten Warholm, friidrett Sigrid Raabe, musiker == Referanser == == Litteratur == Stein Ugelvik Larsen og Jarle Sulebust, red. (1994). I balansepunktet : Sunnmøres eldste historie. Ålesund: Sunnmørsposten forlag. ISBN 8291450005. == Eksterne lenker == Sunnmøre regionråd Turistinformasjon for Møre og Romsdal Turistinformasjon for Hjørungfjorden
Sunnmøre er et distrikt og tidligere fogderi i den sørvestlige delen av Møre og Romsdal fylke. Det grenser i syd til Nordfjord i Vestland og i nordøst til Romsdal i samme fylke.
551
https://no.wikipedia.org/wiki/Sv%C3%B8mming
2023-02-04
Svømming
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Svømming']
Svømming er betegnelsen på hvordan mennesker og andre levende skapninger tar seg frem i vann. Svømming og bevegelse i vann kan brukes som en effektiv forflytning, i forbindelse med matauk, nedkjøling, vask, mosjon og rekreasjon. Svømming kan være livreddende der vann er en utvei ved fare og å kunne svømme kan være livreddende. Evnen til å svømme blir gjerne vurdert ut fra fart eller utholdenhet og konkurransesvømming foregår gjerne i et svømmeanlegg. Svømming nyttes som rekreasjon av en rekke ulike dyr, ikke minst av mennesker.
Svømming er betegnelsen på hvordan mennesker og andre levende skapninger tar seg frem i vann. Svømming og bevegelse i vann kan brukes som en effektiv forflytning, i forbindelse med matauk, nedkjøling, vask, mosjon og rekreasjon. Svømming kan være livreddende der vann er en utvei ved fare og å kunne svømme kan være livreddende. Evnen til å svømme blir gjerne vurdert ut fra fart eller utholdenhet og konkurransesvømming foregår gjerne i et svømmeanlegg. Svømming nyttes som rekreasjon av en rekke ulike dyr, ikke minst av mennesker. == Konkurransesvømming == Svømming er en av verdens største sporter. Svømming er teknisk sett i hovedsak en individuell sport, der formålet er å bevege seg over ulike distanser i vann på kortest mulig tid. Det er flere ulike teknikker som kan nyttes i konkurranser, og konkurransesvømming er regulert i et internasjonalt regelverk bestemt av Federation Internationale de Natation Amateur (FINA). Svømming er først og fremst en utholdenhetsidrett, men hastigheten avhenger også av styrke i armer og bein, smidighet og koordinasjon. === Disipliner === Det konkurreres i følgende disipliner: Medley (individuell og lagmedley) Butterfly Rygg Bryst Crawl (fristil) Stafettøvelser Svømming i åpent vann (sjøsvømming/havsvømming) Svømming som en del av en triatlon.I medley, består distansen av like lange strekninger med hver av de fire hovedsvømmeartene. En individuell medley består først av butterfly, rygg, bryst og til slutt crawl. En lagmedley har rekkefølgen rygg, bryst, butterfly og crawl. I fristil kan svømmeren selv velge svømmeart og det er færre regler for hvordan teknikken utføres. Crawl er den raskeste svømmearten vi kjenner til idag, tett fulgt av butterfly, rygg og bryst. I alle svømmeartene bortsett fra rygg starter svømmerne på startpall på land. I ryggsvømming starter svømmerne i vann med føttene mot bassengveggen mens armene holder i et håndtak. Rett før start heiser svømmeren seg delvis opp av vannet, og når starten går kaster svømmeren seg bakover og stuper baklengs inn i vannet. En konkurranse deles først inn i øvelser og deretter flere heat. I noen konkurranser avanserer de beste utøverne videre til semifinaler og finaler. === Konkurranse === ==== Sortering av svømmere ==== I hver øvelse på et svømmestevne er svømmerne sortert etter påmeldingstid. Svømmere uten påmeldningstid svømmer i de første heatene, etterfulgt av de med svakest påmeldingstid. De beste svømmerne svømmer i de siste heatene. I hvert heat er også svømmerne sortert etter tid. De raskeste (best påmeldingstid) svømmerne svømmer i de midterste banene. De to midterste banene har gjerne annen farge på banetauene, f.eks. gult. De med svakest påmeldings i hvert heat svømmer nærmest bassengkanten. ==== Banetau ==== Banetaua er merket med forskjellige farger, symmetrisk delt på midten. Det kan være forskjellige farger på banetaua i forskjellige svømmeanlegg, men hvor tauene er merket er ikke tilfeldig. De første 5 meterne fra bassengkanten og ut skal ha sin farge på banetauet. Det er også et merke i banetauet 15 meter fra kanten. Noen banetau har merke på midten av bassenget. Grunnen til at tauene har et 15-metersmerke er for at det skal være lettere for dommerne å se om svømmerne svømmer for langt under vann. Det er nemlig ikke lov å svømme mer enn 15 meter under vann. === Formater === Det konkurreres ulike formater i svømming basert på lengden på bassenget. Det mest vanlige er meter (brukes internasjonalt), som igjen deles inn i kortbane 25 og langbane 50 meter. Verdensmesterskap holdes i 25 meter og 50 meter. Olympiader holdes i 50-metersbassenger. For at en ny rekord skal være gyldig må lengden på bassenget være i nøyaktig lengde innenfor 1 cm og måles ut ifra bestemte kriterier. I USA er de fleste svømmebassengene i yards, da spesielt 25 yards. Men nye langbanebassenger som bygges er som oftest i 50 meter, og noen ganger med mulighet til å justere ned til 50 yards. I Storbritannia er det fortsatt noen gamle svømmehaller som er i yards. Alle formatene har sine egne rekorder og ofte er det ulike rekordholdere i de forskjellige. === Distanser === I svømming konkurreres det for det meste over distanser på 50, 100 og 200 meter/yards. De vanligste distansene med tilhørende svømmestil er: Medley: 100 (ved kortbane), 200 og 400 yards/meter. Butterfly: 50, 100 og 200 yards/meter. Rygg: 50, 100 og 200 yards/meter. Bryst 50, 100 og 200 yards/meter. Fristil: 50, 100, 200, 400, 800, 1500 meter === Organisering === Mesteparten av konkuranssesvømmingen i Norge organiseres i regi av Norges Svømmeforbund (NSF)[1] som er Norges 8. største særforbund. NSF er medlem av FINA som gjør at bare NSF har mulighet til å organisere svømmeidrett innenfor FINAs idrettslige jurisdiksjon i Norge. I 2009 hadde NSF 49 119 aktive fordelt på 252 medlemsklubber. === Svømmetrening === Ved svømmetrening deler svømmerne seg inn i baner avhengig av nivå. I Norge svømmer man høyrekjøring og beveger seg til venstre side på slutten av hver vending. Svømmetrening består i for det meste av intervalltrening. Hoveddelene av et svømmeprogram består som oftest av oppvarming, teknikk, hovedsett, andresett og utsvømming. Elitesvømmere svømmer mellom 1000 til 2500 km året, avhengig av treningsbakgrunn, og konkurransedistanse. === Rekorder === Alexander Dale Oen satte i 2008-sesongen en rekke norges- og nordiske rekorder i svømming. === Norske utøvere === De mest kjente utøverne i norsk svømming var per 2012: Aleksander Hetland Anne-Mari Gulbrandsen Sara Nordenstam Ingvild Snildal Alexander Dale OenKjente paralympiske svømmere er: Andreas Bjørnstad Sarah Louise Rung == Etikette i svømmeanlegg == Det finnes generelle regler for oppførsel i svømmehaller som følges i de fleste land verden over . Det er både for å unngå smitte og sykdom og for å hindre unødvendig irritasjon. Svømmehaller kan være organisert svært effektivt, mens andre kan være organisert ineffektivt som kan føre til farlige situasjoner og kapasitetsproblemer. === Valg av bane === Man velger bane ut ifra hastigheten man selv realistisk sett svømmer. Så lenge hastigheten er den samme, kan mange svømme etter hverandre i en bane. Det kan være lurt å si ifra om at du legger deg i banen hvis det kun en person som svømmer der. En utøver som trener mot en konkurranse har ofte større behov for færre forbikjøringer både for å opprettholde riktig intervallhastighet og for å kunne konsentrere seg om å holde riktig teknikk under anstrengelse. Raskere svømmere bør hvis mulig gi tregere svømmere et forsprang før de selv begynner. En saktere svømmer bør hvis mulig ikke starte å svømme rett før en raskere svømmer kommer inn for å vende , på samme måte som å hoppe ut i vannet rett foran en som svømmer er uheldig. Små barn har mindre evne til å beregne hastigheten til de som svømmer fort og kan derfor plutselig prøve å krysse banen på et uheldig tidspunkt. Foreldre bør være oppmerksom på dette og fortelle barna at det kan være farlig. === Svømmeretning === Når det er flere enn tre i banen bør man svømme i sirkel. I Norge, som store deler av verden svømmer man høyrekjøring og man beveger seg til venstre side på slutten av hver vending, slik at man vender på venstre side av T-merket. Når du skal stoppe, svømmer du til høyre siden av T-merket i en av endene av lengden, hvor du stopper. Dette er viktig for at det ikke skal oppstå farlige situasjoner, særlig når svømmere skyter seg ut fra veggen etter vending. Ofte ved crawlsvømming og ryggsvømming har svømmeren mindre mulighet til å se foran seg. Stå inn i et av hjørnene dersom du oppholder deg i vendeområdet. Banetauene bør ikke sittes på, det gjør at de blir slakke og til slutt blir ødelagt. === Forbikjøring === Vent på riktig anledning, så rører man en gang ved foten til vedkommende for å signalisere at du vil svømme forbi. Den som blir svømt forbi tar hensyn, og holder godt til høyre, mens den som skal forbi holder til venstre. Det kan være en god idé å gjøre forbipasseringen ved en vending; den som skal forbi rører ved beinet før en vending, betyr det at forbipasseringen skal skje ved vendingen. Den som skal forbi svømmer mot venstre i vendingen, mens den som blir forbigått vender på høyre side og bør ofte vente litt før skyver ifra. === Hygiene === Mangel på hygiene kan føre til smitte via vannet. Økt konsentrasjon av mikroorganismer og smuss gjør at man må bruke mer klor i vannet, noe som fører til økt klorlukt, uttørring av huden og på sikt astma. Det anbefales at man dusjer naken, og ikke legger badebuksa ned på gulvet der vannet ledes mot avløpet, og ikke svømmer når man har diaré, da man kan spre sykdom via vannet. Ikke svelg vannet i svømmebassenget. Foreldre bør passe på at barn har vært på do før de går ut i bassenget. At barn tisser utenfor toalettet kan være et problem, og foreldre bør følge med barna når de er i den alderen. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Swimming – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Swimming – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Norges Svømmeforbund FINA USA Swimming
Svømming er betegnelsen på hvordan mennesker og andre levende skapninger tar seg frem i vann. Svømming og bevegelse i vann kan brukes som en effektiv forflytning, i forbindelse med matauk, nedkjøling, vask, mosjon og rekreasjon.
552
https://no.wikipedia.org/wiki/Stavanger
2023-02-04
Stavanger
['Kategori:58°N', 'Kategori:5°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Fergesteder i Rogaland', 'Kategori:Forbedringspotensial', 'Kategori:Havnebyer i Norge', 'Kategori:Havnebyer ved Nordsjøen', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stavanger', 'Kategori:Trenger oppdatering']
Stavanger er en by og kommune i Rogaland som ligger sørvest i Norge. Stavanger er Norges fjerde største bykommune. Den 1. januar 2020 ble Finnøy kommune og Rennesøy kommune slått sammen med Stavanger til nye Stavanger kommune. Kommunen ligger på Nord-Jæren og utgjør sammen med Sandnes, Sola og Randaberg landets tredje største byområde med 242 820 innbyggere. Stavanger kommune grenser til Randaberg, Sandnes, Sola, og i nord til Bokn. Stavanger er administrasjonssenteret i Rogaland fylke og sete for statsforvalteren, fylkesadministrasjonen og Stavanger bispedømme. Byen er også sete for Stavanger tingrett, Rogaland politidistrikt og sjødivisjonen i Statens kartverk. Stavanger blir regnet som det administrative, økonomiske og kulturelle senteret i fylket og er residensby for flere aktører og institusjoner innen kultur, finans, helse, forskning og utdanning. Stavangerregionen består av 13 omkringliggende kommuner ifølge storbymeldingen fra 2002. Per 1. april 2015 var folketallet i regionen 332 405. Regionen har over 70 % av innbyggerne i Rogaland og rett under 25 % av innbyggerne på Vestlandet. Stavanger regnes i dag som sentrum for oljeindustrien i Norge og er en av Europas energihovedsteder. Forus Næringspark ligger på kommunegrensen mellom Stavanger, Sandnes og Sola og er en av landets største næringsparker med 2 500 bedrifter og nærmere 40 000 arbeidsplasser. Nordens største selskap, Equinor, har sitt hovedkontor på Forus i Stavanger, og i tillegg har flere internasjonale olje- og gasselskap sine norske kontor i byen. Som et resultat av dette regnes byen for å være svært internasjonal, med en innvandrerandel på 21,1 %. Flere statlige aktører som Petoro, Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet har også sine hovedkontor i Stavanger. Stavanger huser også flere institusjoner for høyere utdanning, hvor Universitetet i Stavanger er det største. Universitet tilbyr flere doktogradsprogrammer, blant annet i petroleumsteknologi og offshoreteknologi. Byen er også residensby til Stavanger universitetssjukehus (SUS), Helse Vest, Norsk Oljemuseum, forskningsinstituttet International Research Institute of Stavanger, Rogaland Teater, Stavanger konserthus, Gastronomisk Institutt og rekruttskolen KNM Harald Haarfagre. Stavanger lufthavn ligger i nabokommunen Sola og er en av Nordens mest trafikkerte lufthavner. Stavanger arrangerer annenhvert år Offshore Northern Seas, som er verdens nest største utstilling og konferanse for energisektoren. Gladmatfestivalen arrangeres også hvert år i Stavanger og regnes å være en av Skandinavias ledende matfestivaler. Byen er også kjent for å være en av landets fremste kulinariske klynger. Stavanger var i 2008 europeisk kulturhovedstad, og byen var også vertskap for utdelingen av Spellemannprisen fra 2013 til 2015.
Stavanger er en by og kommune i Rogaland som ligger sørvest i Norge. Stavanger er Norges fjerde største bykommune. Den 1. januar 2020 ble Finnøy kommune og Rennesøy kommune slått sammen med Stavanger til nye Stavanger kommune. Kommunen ligger på Nord-Jæren og utgjør sammen med Sandnes, Sola og Randaberg landets tredje største byområde med 242 820 innbyggere. Stavanger kommune grenser til Randaberg, Sandnes, Sola, og i nord til Bokn. Stavanger er administrasjonssenteret i Rogaland fylke og sete for statsforvalteren, fylkesadministrasjonen og Stavanger bispedømme. Byen er også sete for Stavanger tingrett, Rogaland politidistrikt og sjødivisjonen i Statens kartverk. Stavanger blir regnet som det administrative, økonomiske og kulturelle senteret i fylket og er residensby for flere aktører og institusjoner innen kultur, finans, helse, forskning og utdanning. Stavangerregionen består av 13 omkringliggende kommuner ifølge storbymeldingen fra 2002. Per 1. april 2015 var folketallet i regionen 332 405. Regionen har over 70 % av innbyggerne i Rogaland og rett under 25 % av innbyggerne på Vestlandet. Stavanger regnes i dag som sentrum for oljeindustrien i Norge og er en av Europas energihovedsteder. Forus Næringspark ligger på kommunegrensen mellom Stavanger, Sandnes og Sola og er en av landets største næringsparker med 2 500 bedrifter og nærmere 40 000 arbeidsplasser. Nordens største selskap, Equinor, har sitt hovedkontor på Forus i Stavanger, og i tillegg har flere internasjonale olje- og gasselskap sine norske kontor i byen. Som et resultat av dette regnes byen for å være svært internasjonal, med en innvandrerandel på 21,1 %. Flere statlige aktører som Petoro, Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet har også sine hovedkontor i Stavanger. Stavanger huser også flere institusjoner for høyere utdanning, hvor Universitetet i Stavanger er det største. Universitet tilbyr flere doktogradsprogrammer, blant annet i petroleumsteknologi og offshoreteknologi. Byen er også residensby til Stavanger universitetssjukehus (SUS), Helse Vest, Norsk Oljemuseum, forskningsinstituttet International Research Institute of Stavanger, Rogaland Teater, Stavanger konserthus, Gastronomisk Institutt og rekruttskolen KNM Harald Haarfagre. Stavanger lufthavn ligger i nabokommunen Sola og er en av Nordens mest trafikkerte lufthavner. Stavanger arrangerer annenhvert år Offshore Northern Seas, som er verdens nest største utstilling og konferanse for energisektoren. Gladmatfestivalen arrangeres også hvert år i Stavanger og regnes å være en av Skandinavias ledende matfestivaler. Byen er også kjent for å være en av landets fremste kulinariske klynger. Stavanger var i 2008 europeisk kulturhovedstad, og byen var også vertskap for utdelingen av Spellemannprisen fra 2013 til 2015. == Natur og geografi == Kommunen dekkes av de nedre og midtre lag av skyvedekket til den kaledonske fjellkjedefoldingen, med nederst glimmerskifer og fyllitt i øst, og øverst granitt og øyegneis fra midtre og yngre proterozoikum helt sørvest i Stavanger (og i Sola kommune). === Topografi === Stavanger er en del av Låg-Jæren, et flatt landområde som hovedsakelig består av myr, sand, aur og stein. Stavanger grenser til havet i vest og Boknafjorden i nordøst. Låg-Jæren strekker seg fra Ogna-elven i sør til Tungenes i nord, der den nordligste delen inkludert Stavanger kalles Nord-Jæren. Byen ligger i et kystlandskap hvor størsteparten av kommunens areal ligger mellom 0 og 50 moh. Landskapet har et karakteristisk utseende med knauser og hauger hvor det ikke er bebyggelse eller landbruk. Byen er nært knyttet til sjø og vann, med fem innlandsvann og tre fjorder (Hafrsfjord, Byfjorden og Gandsfjorden). Sjø og vann danner landskapsrom og linjedrag og gir samtidig en rik strandsone med vegetasjon og dyreliv. Terrenget er lavtliggende. 49 % av arealet ligger under 20 moh., mens 7 % er 60 moh. Bandåsen på øya Ombo i Ryfylke er Stavanger kommunes høyeste fjell. Fjellet ligger helt nordøst på øya, like ved kommunegrensa mot Hjelmeland, og faller bratt ned mot sjøen i øst og nord. Toppen på Bandåsen ligger 513,9 moh. De høyeste punktene i Stavanger by er Ullandhaug (138,95 moh.), fulgt av Jåttånuten (137,87 moh.). Byen har vokst frem på begge sider av et søkk som går tvers gjennom terrenget med brattheng og bakker opp fra bunnen. I forlengelsen av Boknafjorden og Byfjorden skjærer Vågen seg inn i søkket fra nordvest, mens Hillevågsvatnet trenger seg inn fra Gandsfjorden ved Strømmen i sørøst. Breiavatnet ligger mellom de to fjordtarmene. === Øyene === De bebodde delene av byen er på fastlandet og øyene Hundvåg, Buøy, Åmøy, Langøy, Bjørnøy, Roaldsøy, Ormøy, Steinsøy, Engøy, Sølyst, Grasholmen, Vassøy, Lindøy, Hellesøy, Tunsøy og Kalvøy. Ved kommunesammenslåing fra 2020 kommer disse øyene i tidligere Rennesøy og Finnøy kommuner i tillegg som bebodde øyer i Stavanger: Finnøy, Ombo, Helgøy, (Nord-) Talgje, Tjul, Kyrkjøy, Eriksholmen, Aubø, Bjergøy, (Nord-) Hidle, Fogn, Halsnøy, (Sør-) Bokn, Byre, (Sør-) Talgje, Brimse, Rennesøy, Mosterøy, Askje, Kloster, Fjøløy, Sokn og Bru. === Areal === Før kommunensammenslåingen i 2020 utgjorde daværende Stavanger kommune 54,19 km² og 67,67 km² inkludert øyene (13,48 km²). Innlandsvannene utgjorde samlet 3,5 km². De største er Store Stokkavatn (2,19 km²), Hålandsvatnet (0,63 km², Stavangers del) og Mosvatnet (0,46 km²). Midt i sentrum av byen ved Stavanger domkirke ligger Breiavatnet. Av kommunens totale areal utgjør 43,23 km² (60,55 %) tettstedsbebyggelse. Dette er den høyeste andelen i landet. Resterende areal utgjør jordbruk og friområder. === Klima === Stavanger har et typisk atlanterhavsklima. Det er mye nedbør, men under gjennomsnittet for Vestlandet. Det sies at det ikke er regn, men «våt luft», også kalt «fløyelsregn». Stavanger er åpent og svært utsatt for stormene fra Nordsjøen om høsten og i januar. Vinteren er mild og snøfattig, og sommertemperaturen ligger over landsgjennomsnittet. Vintertemperaturen er sjeldent under –4 °C, og om sommeren er den sjelden over 24 °C. Meteorologisk institutts statistikk er fra en værstasjon på Stavanger lufthavn, Sola, og kan avvike noe fra kommunens faktiske værforhold. Kystklimaet ved Nord-Jæren er varmere enn geografiske forhold normalt skulle tilsi på grunn av Golfstrømmen, og dette gir byen et varm klima tross at Stavanger ligger litt under samme breddegrad som sørspissen av Grønland. På den lengste dagen i året går solen ned noen minutter før 23:00, mens mørket faller på ved ettiden og det lysner i tretiden. På vinterhalvåret er solen oppe fra 09:00 til 16:00 på den korteste dagen. Beliggenheten ved havet og så langt nord gir Stavanger det jærske lyset som er Norges motsvar til lyset på Skagen. Gjennomsnittstemperaturen på årlig basis for Stavanger er 7,4 °C, og den gjennomsnittlige nedbørmengden er på 1 180 mm. Gjennomsnittstallene er fra målinger gjort over en trettiårsperioden fra 1961 til 1990 på Sola. == Samfunn == === Byutvidelser og kommunesammenslåinger === Stavangers bydannelse startet med bebyggelsen langs Vågen og innerst med Domkirken. Frem til 1800-tallet grodde byen sakte og uorganisert. Tradisjonelt regnet man området innenfor Skolebekken, Breiavatnet og langs Løkkeveien ned til Vågen og ut til Sandvigå som byen. Den første byutvidelsen ble besluttet ved lov den 12. juli 1848. Med virkning fra 1. januar 1849 ble de såkalte «Forstedene» overført fra Hetland kommune, det vil si Konventgrunnene, Pedersgjeret, Blåsenborg, Verket, Rosenkildehagen, Bergeland, Kannik og en mindre del av Bispeladegård (tilsvarer omtrent området fra Spilderhaug sørvestover til krysset Kongsteinsgata-Kikebakken og videre sør-sørvestover til Lagård gravlund og Kongsgata). Neste utvidelse kom ved lov av 25. januar 1866, da det ble bestemt at «Samtlige Stavanger By tilliggende Egenæsløkker og Øer» fra 1. januar 1867 skulle sortere under byens myndighet. Dette tilsvarer Sølyst og Grasholmen og området fra Kalhammerviken sørvest over til Byhaugen, deretter sørover til Mosvatnet i nærheten av Hjaltlandsgata, langs Mosvatnet mot øst til omtrent på midten på vannets østre bredde, deretter nordøst til Peder Klows gate/Erlands gate, videre sørøst til Kong Carls gate, langs Kong Carls gate til Vålandsgata og til slutt mot nord til Kongsgata. Den 4. mai 1878 ble neste byutvidelse bestemt. Den 1. januar 1879 ble byen utvidet med deler av Hetlands prestegård (Storhaug) med blant annet Lervig og Kjelvene i øst, deler av gården Bispeladegård og deler av Våland i sør samt en stripe av Tasta langs sjøen i nord. I tillegg ble Buøy og Engøy innlemmet i Stavanger, mot byens protest. Det ble fra Stavangers side hevdet at disse øyene «aldrig har været og neppe nogensinde vil blive, hvad man kaller By». Den første byutvidelsen på 1900-tallet kom den 1. juli 1905. Fra 1. januar 1906 ble ytterligere enkelte deler av Hetland prestegård (Storhaug) og Våland innlemmet i byen. Ved lov av 29. juni 1923 ble deler av Tasta, Tjensvoll, Våland, Hillevåg og resten av Hetlands prestegård innlemmet i byen. I tilknytting til Schei-komiteen ble det i 1964 fastslått at Hetland herredskommune, unntatt Riska sokn og Dale (som ble en del av Sandnes), fra 1. januar 1965 i sin helhet skulle slås sammen med Stavanger bykommune. Samtidig ble Madla kommune innlemmet i Stavanger. Sammenslåingen økte byens areal fra 11,31 km² til 70,04 km² og folketallet økte fra 52 164 til 78 435 innbyggere. Befolkningstilveksten siden kommunesammenslåingen med tidligere Hetland og Madla kommuner i 1965 er på 42 969, fra folketallet på 78 356 i 1965. === Kommuneadministrasjon === Stavanger kommune har hovedadministrasjon i rådhuset, Olav Kyrres gate 19, Olav Kyrres gate 23 og Ny Olavskleiv 6. Administrasjonen er delt inn i tre tjenesteområder: Oppvekst og levekår har ansvar for kommunens undervisningstilbud i barnehager og skoler, helse- og sosialtjenester, barnevern og offentlige fritidstilbud for barn og unge. Bymiljø og utbygging har ansvar for alle tekniske tjenester som vann, avløp og renovasjon, alle kommunale gater og uterom, parker, og naturområder, idrettsanlegg og forvaltning og utvikling av alle kommunale bygg og eiendommer. Her finner vi også kommunens miljøseksjon. Kultur og byutvikling har ansvar for å planlegge blant annet for boligbygging, flere arbeidsplasser, gode og fremtidsrettete transportløsninger og et godt kulturtilbud i Stavanger. Avdelingen har også ansvar for å ta vare på viktige deler av byens kulturhistorie.I tillegg består administrasonen av disse støttefunksjonene: kommunikasjonsavdeling økonomiavdeling personal- og organisasjonsavdeling kommuneadvokaten politisk sekretariat næringsavdelingStavanger kommune har skilt ut deler av driften i fire kommunale foretak: Sølvberget KF bestyrer Stavangers kulturhus Sølvberget. Stavanger Natur- og idrettsservice KF er driver og vedlikeholder kommunens idrettsanlegg, idrettshaller, turstier, badeplasser, lekeplasser, nærmiljøanlegg og skjøtter naturområder, kulturlandskap og parker. Viktigste oppdragsgivere er park- og veiavdelingen og idrettsavdelingen i kommunen. Stavanger Parkering KF driver både offentlige og private parkeringsplasser i Stavanger. Stavanger Byggdrift KF Arkivert 29. mars 2012 hos Wayback Machine. utfører drift, vedlikehold, prosjektkoordinering og renhold på kommunens bygningsmasse på over 500 000 m2. Foretaket driver også et storkjøkken som leverer mat til kommunale sykehjem. Viktigste oppdragsgiver er Stavanger eiendom.Selskapsformen kommunalt foretak innebærer at fortaket er skilt ut fra kommunens administrasjon og gitt en mer selvstendig stilling med eget styre og daglig leder. Foretakene er likevel en del av Stavanger kommune og ikke egne rettssubjekt – til forskjell fra stiftelser og aksjeselskap. Stavanger kommune har det økonomiske ansvar for foretakenes disposisjoner, som ikke kan ta opp lån eller på annet vis forplikte kommunen økonomisk. Foretakene er ikke egne arbeidsgiverområder, medarbeiderne er ansatt i Stavanger kommune og foretakene følger den kommunale tariffavtalen. Offentlighetslov og forvaltningslov gjelder også for kommunale foretak. Stavanger kommune hadde til sammen 8 499 ansatte per mars 2012. === Politikk === Utfyllende artikkel: Stavanger - tidligere kommunestyrevalg ==== Kommunestyrevalget 2019 ==== ==== Kommunestyrevalget 2015 ==== === Offentlige etater === Stavanger er sete for Stavanger tingrett, Rogaland politidistrikt med hovedsete i Stavanger politistasjon og Stavanger fengsel på Finnestad nordvest i kommunen. Stavanger regnes som sentrum for oljeindustrien i Norge og kalles ofte for «Oljehovedstaden». Dette på grunn av at flere statlige kontorer i tilknytning til oljen ligger her, slik som Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet og det statlige aksjeselskapet Petoro har sine hovedkontorer i Stavanger. Sjøkartverket holder også til i Stavanger. Byens største helseinstitusjon er Stavanger universitetssjukehus som er Norges fjerde største sykehus i antall opphold og eies av helseforetaket Helse Stavanger. Gamle Stavanger Sykehus er en underavdeling av SUS, men brukes i liten grad til medisinske formål og huser også administrasjonen til Rogaland fylkeskommune. === Utdanning === Universitetet i Stavanger ble opprettet i 2005, ved en oppgradering av Høgskolen i Stavanger. Universitetet har om lag 9 000 studenter og 1 000 ansatte og er organisert i tre fakulteter: humanistisk, samfunnsvitenskapelig og teknisk-naturvitenskapelig. Universitetet ligger på Ullandhaug. Høgskolen i Stavanger (HiS), som var forløperen til universitet, ble etablert den 1. august 1994, da seks statlige og en privat høyskole i Stavanger fusjonerte. Misjonshøgskolen ble etablert i 1843, og har om lag 300 studenter fra ca. 20 land. Høgskolen ble i 2008 akkreditert som vitenskapelig høgskole. MHS er eid av Det norske misjonsselskap. Senter for Interkulturell Kommunikasjon (SIK) er tilknyttet misjonshøgskolen. Kunstskolen i Stavanger ble etablert i 1978, med en forhistorie tilbake til 1957. Scandinavian School of Management tilbyr høgskolestudier i markedsføring og ledelse. Skolen er 92,5 % eid av John Bauer-konsernet. Solborg Folkehøgskole tar årlig imot vel 140 elever og eies av Normisjon. Andre private skoler er International School of Stavanger, The British International School of Stavanger og Stavanger franske skole som er i samme lokaler som Kampen skole. Andre skoler i byen er Bedriftsfagskolen Stavanger, Noroff Instituttet Stavanger, Utdanningshuset Stavanger, Acta Bibelskole, BI Stavanger, Fjelltun Bibelskole, Folkeuniversitetet Stavanger, Imente Fagskole Stavanger, Nor Offshore Stavanger, Norges Kreative Fagskole Stavanger, Næringsakademiet Stavanger Peteka – Stavanger, PNI Opplæringssenter og Stavanger Offshore Tekniske skole. De videregående skolene sorterer inn under Rogaland fylkeskommune, men i Stavanger kommune ligger skolene St. Olav, St. Svithun, Stavanger katedralskole, Kongsgård, Hetland, Jåttå, Godalen og Bergeland. === Bydeler === Stavanger er delt inn i syv bydeler og har et bystyreutnevnt bydelsutvalg som skal være et bindeledd mellom bydelene og kommunen sentralt. Bydelene har liten beslutningsmyndighet direkte sett, men har uttalerett i de fleste saker som angår sitt område. Stavanger er videre inndelt i 22 delområder og 218 grunnkretser. Oppvekst- og levekårsstatistikk for kommunen er delt i fire områder uten avgrensning for bydeler. Områdene er Eiganes og Tasta, Hinna og Hillevåg, Storhaug og Hundvåg og Madla. Arbeids- og velferdsetaten (NAV) som åpnet 3. juli 2006 benytter også denne inndelingen. Hundvåg bydel består av flere øyer som er forbundet med Storhaug og Stavanger via Bybrua som ble åpnet i 1978. Hundvåg er 6,41 kvadratkilometer stor, og har 12 631 innbyggere (2007). Bydelssenteret er Hundvågkrossen som ligger på øya Hundvåg. Av industri kan det tradisjonsrike Rosenberg Verft, som ligger på Buøy, nevnes. Tasta bydel består av nordre del av tidligere Hetland herred. Bydelen utgjør nordre del av kommunen og omfatter området nord for Stokkavatnet og Byhaugen. Austre Åmøy, som har fastlandsforbindelse via Rennfast og Randaberg, inngår i Tasta bydel. Tastaveden, ca. 3 km nord for Stavanger sentrum, er bydelens største friområde og høyeste punkt (92 meter over havet), fulgt av Tastavarden (79 moh.) Eiganes og Våland er vest i kommunen og deler av Stavanger sentrum ligger i denne bydelen. Bydelen har 20 126 innbyggere (2006). Eiganes og Våland bydel består av vestre del av bysenteret og området vestover til Stokkavatnet. Bydelens landareal er 7,01 km². Stavanger domkirke, Byparken, Breiavatnet og Kongsgård videregående skole ligger innenfor bydelens grenser. Madla utgjør vestre del av kommunen og omfatter området vest for Stokkavatnet og Ullandhaug. Madlakrossen er bydelssenter for Madla bydel. Bydelens landareal er 13,87 km². ``Madla var egen kommune i perioden 1930–1965. Kommunen ble opprettet i 1930, da Håland herred ble delt i to. Madla ble slått sammen med Stavanger kommune den 1. januar 1965. Her ligger KNM Harald Haarfagre, også kjent som Madlaleiren. Storhaug ligger nordøst i kommunen. Storhaug bydel består av halvøya øst for Vågen, Breiavatnet og Hillevågsvatnet samt øyene uten bro- eller tunneltilknytning til fastlandet. En gravhaug fra bronsealder og jernalder, ca. 1500 f.Kr. – 800 e.Kr. har gitt bydelen sitt navn. Hillevåg ligger midt i kommunen, med Mosvatnet i nord og Ullandhaug i vest, Gandsfjorden i øst og Sørmarka i sør. Hillevåg var en del av tidligere Hetland herred. Tjensvoll var egen bydel frem til 1987, da flere bydeler i kommunen ble sammenslått. Hillevåg huser viktige institusjoner som Stavanger universitetssjukehus og Universitetet i Stavanger. Hinna er en av bydelene som har hatt størst vekst de senere årene. Bydelen grenser til Gandsfjorden i øst, Sandnes i sør, Sola i vest og Hillevåg i nord. Bydelens landareal er 15,00 km² og kommunens høyeste punktet er Jåttånuten, 139 moh. Det har tidligere vært mye offshore-industri i Jåttåvågen, men området er under ombygging og blant annet ligger Viking Stadion her. === Samferdsel === Stavanger er knyttet godt sammen til resten av fylket, tross Boknafjorden som deler fylket i tre. E39 med motorvei forbinder Stavanger og Sandnes, og fortsetter via Rennfastsambandet i undersjøiske tunnel og ferjesamband mot Haugesund. RV13 med Ryfast-tunnelen krysser Boknafjorden til Solbakk i Ryfylke Veitrafikk på riksvei 44 går sørover gjennom bydelene Hillevåg og Hinna til Sandnes. Madlaveien ned mot Kannik er en av de mest trafikkerte veistrekningene i byen og hadde i 2001 en årsdøgntrafikk på 45 000 kjøretøyer, mens Motorveien langs E39 har en årsdøgntrafikk på nesten 65 000 kjøretøyer. Kollektivtrafikken i Stavanger og Nord-Jæren administreres av Rogaland Kollektivtrafikk RKT under merkenavnet Kolumbus, og bussene kjøres av Boreal. Kolumbus sine busser er lett gjenkjennelig med grønne farger. Byterminalen og området rundt Breiavatnet er sentrums knutepunkt for bussene. Jernbanen mellom Egersund og Stavanger åpnet 27. februar 1878. Jærbanen fikk dobbeltspor mellom Stavanger og Sandnes i 2009. Stavanger lufthavn, Sola ligger i Sola kommune ca. 14 km fra Stavanger sentrum. Flyplassen Sola ble åpnet i 1937. Flyplassen har betydelig helikoptertrafikk til og fra oljeplattformer i Nordsjøen. Flyplassen har direkte forbindelse med Aberdeen, Alicante, Amsterdam, Bergen, Berlin/Schöenefeld, Billund, Esbjerg, Frankfurt, Fuerteventura, Graz, Göteborg, Hannover, Innsbruck, Kraków, Kristiansand, Kristiansund, København, Lanzarote, Las Palmas, London/Gatwick, London/Heathrow, Málaga, Murcia, Newcastle, Oslo, Paris/Orly, Praha, Riga, Rygge, Salzburg, Sandefjord, Skien, Tenerife, Trondheim, Warszawa og Ålesund. Størsteparten av trafikken kommer likevel fra ruten til Oslo, som har cirka 25 daglige avganger. Bilferge går fra Stavanger til befolkede øyer i Boknafjorden. Det går også hurtigbåter fra Stavanger til Ryfylke, i rutene til Finnøy, Strand, Suldal og Sauda. Flaggruten trafikkerer strekningen Stavanger – Kopervik – Haugesund – Stord – Bergen. Internasjonale ferger gikk tidligere fra utenriksterminalen ved Strandkaien i Vågen. Den siste ruten til DFDS Seaways mellom Stavanger og Newcastle ble nedlagt 1. september 2008. Den nye utenriksterminalen ved Risavika på Sola, som sto ferdig 1. oktober 2008, skal ta over utenlandstrafikken ==== Energi ==== Rådhuskvartalet og svømmehallen varmes mest av 500 kW varmepumpe og biogass fra kloakk. === Religiøse forhold === Den norske kirke har 64,9 % av befolkningen i Stavanger som medlemmer eller tilhørige (2017). Den norske kirke er organisert i 17 menigheter, fra Vardeneset i nord til Gausel i Sør, fordelt på to prostier i kommunen: Ytre Stavanger prosti og Stavanger domprosti. Menighetene samarbeider i Stavanger kirkelige fellesråd. Stavanger var bispesete fra 1120-årene til 1682 da det ble overført til Christianssand stift, men 1. januar 1925 ble Stavanger bispedømme gjeninnstiftet. Reinald var Stavangers første biskop og den første personen i Stavanger vi kjenner navnet til. Kong Magnus – kanskje Magnus Erlingsson, skrev et privilegiebrev til Stavangerbiskopen Eirik Ivarsson hvor han gav hele «bøen» (ordet betyr bosted, og har vært tolket både som by og gård) til biskopen. Relikviet av St. Svithuns arm var i et relikvieskrin på høyalteret i domkirken. Helgenene forsvant brått fra det kirkelige liv ved reformasjonen, men minnet om St. Svithun lever allikevel videre. St. Svithuns plass er etter hvert forsvunnet fra bybildet, det samme gjelder Maskinhusets sykkelmerke Svithun. Men fortsatt finnes St. Svithun skole og St. Svithun videregående skole, St. Svithuns gate, Syftesokbakken og Syftesokveien. Syftesok er det norske folkelige navnet på Svithuns festdag. Fra 13. mars 1898 har byen igjen hatt en kirke viet til St. Svithun. Da ble den første katolske kirken i byen siden reformasjonen innviet. Byen har vært kjent som «misjonsbyen» på grunn av sin misjonvirksomhet på 1800-tallet. Fra slutten av 1700-tallet hadde det vært økende interesse og engasjement for religiøst arbeid i byen. Ikke minst vokste interessen for misjon, og ønske om å omvende mennesker i fremmede land. Det at Det Norske Misjonsselskap ble stiftet i Stavanger og at en fikk etablert Misjonsskolen gjorde Stavanger til Norges fremste misjonsby fra sitt skole- og administrasjonssenter på Misjonsmarken. Byen har også blitt kjent for sitt sterke bedehusmiljø på 1800- og 1900-tallet. Den 11. november 1876 ble Stavanger Indremisjon stiftet etter initiativ fra 40 kristne menn (vesentlig haugianere) ledet av presten Lars Oftedal. Dette er i dag IMI Kirken som i dag holder til i nabolaget til Stavanger forum på Tjensvoll. Dette var et av flere bedehusmiljøer som etablerte seg i Stavanger, særlig i Bergelandsgata som etterhvert ble kjent på folkmunne som Bedehusgatå. Enda den dag i dag lyser Norge eldste lysskilt reklame med teksten: «Jesus verdens lys» opp Stavangers Skyline fra Bergelandsgata. Ved Asbjørn Klosters arbeid ble byen også godt kjent som totalavholdsbyen noe som preget byen frem til midten av 1900-tallet. ==== Andre trossamfunn ==== Medlemstallet i tros- og livssynssamfunn i Stavanger utenfor den norske kirke 2005 === Forsvaret === Siden 2003 har NATOs Joint Warfare Centre vært lokalisert på Jåttå i Stavanger. Frem til 2009 var også Fellesoperativt hovedkvarter plassert her. Rekruttskolen KNM Harald Haarfagre, ofte omtalt som Madlaleiren, ligger på Madla. Leiren ble etablert i 1871 som 'Madlamoen ekserserplass'. Ulsnes er en nedlagt sjøforsvarsstasjon på Hundvåg. Heimevernets avdeling HV08 avfyrer salutter herifra blant annet på 17. mai. Selv om stasjonen ikke inngår i den nasjonale basestrukturen brukes den blant annet av JWC. Et NATO FORACS anlegg er også plassert her.Agder og Rogaland Heimevernsdistrikt 08 har hovedkvarter i Vatneleiren i Sandnes, og har det militære ansvaret for Stavanger. === Befolkningsutvikling === Stavanger hadde en lav befolkningsvekst siden middelalderen og frem til slutten av 1700-tallet. Siden 1800-tallet har det være en jevn befolkningsvekst. Siden 1950-årene har befolkningen doblet seg. Særlig etter at det ble funnet olje i slutten av 1960-årene har det vært en formidabel befolkningsvekst i kommunen. Dette er mye takket være en kraftig innflytting, blant annet fra utlandet. Befolkningsutvikling i Stavanger siden 1769 per 1. januar: === Innvandringen === Etter at det ble funnet olje i Nordsjøen har innvandringen til Stavanger økt kraftig. 1. januar 2000 var det 10 916 personer med innvandrerbakgrunn i Stavanger. 1. januar 2008 var tallet 16 636. Siden 1972 har innflyttingen vært på over 4 000 per år, og jevnt stigende. I 2008 var det 8 191 inflyttere til kommunen. Den totale befolkningsveksten per år har siden 2006 vært over 2 000 nye siddiser. Andelen innvandrere med vestlig bakgrunn er 4,3 prosent og andel personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn er på 9,4 prosent. 13,7 prosent av kommunens innbyggere er førstegenerasjonsinnvandrere og personer født i Norge av to utenlandskfødte foreldre uten norsk bakgrunn.Innvandrere i Stavanger kommune, etter nasjonal bakgrunn (de 20 største gruppene), per 1. januar 2008: Innvandrere i Stavanger kommune, etter kontinental bakgrunn, per 1. januar 2017: === Vennskapsbyer === Stavanger har vennskapssamarbeid med nordiske, afrikanske, asiatiske og amerikanske byer eller kommuner. Aberdeen Antsirabe Esbjerg Eskilstuna Estelí Fjarðabyggð Galveston Houston Harlow Jyväskylä Macaé Massawa Nablus Netanya Toulouse == Næringsliv == På begynnelsen av 1900-tallet var Stavanger hovedsakelig knyttet opp mot fiskeri og skipsfart, og ble i løpet av første halvdel av det århundret kjent for hermetikk, og i 1950-årene var det over 50 hermetikkfabrikker i byen. Byen ble også kalt Norges «hermetikkhovedstad», med Christian Bjelland som grunnla Chr. Bjelland & Co A/S. Den siste av disse fabrikkene ble lagt ned i 2002. Rundt 1950 var over halvparten av de yrkesaktive i byen sysselsatt i industri. Strukturendringene i industrien og den sterke utvikling av tjenesteytende næringer har radikalt endret byens næringsgrunnlag, og nå utgjør industriens andel av sysselsettingen vel 11 prosent, men byen har fortsatt 29 prosent av fylkets industrisysselsetting. Verkstedindustrien er viktigste bransje med 59 prosent av industrisysselsettingen. Dette er stort sett i tilknytning til offshore-industrien og produksjon av oljeplattformer alene utgjør 40 prosent. Andre viktige industribransjer er grafisk-forlag og nærings- og nytelsesmiddelindustri. Innen nærings- og nytelsesmiddelindustrien er foredling av lokale landbruksprodukter fra Jæren, med blant annet Gilde Vest med et av landets største slakterier. Av den grafiske industrien merkes særlig trykkerier og de store dagsavisene i byen, Stavanger Aftenblad og Rogalands Avis. Sysselsatte med arbeidssted i kommunen, fordelt på næring i 2007 i prosent er 0,6 i primær, 27,4 i sekundær og 71,7 tertiærnæringer. Sysselsatte med arbeidssted i kommunen, fordelt på sektor i 2007 i prosent er 24,4 i offentlig forvaltning og 75,6 i privat sektor og offentlige foretakIndustrien er de senere årene blitt sterkt desentralisert. De viktigste av de nyere industriområdene er Forus-området ved grensen til Sandnes og Sola i sør og Dusavik ved grensen til Randaberg i nord, vesentlig petroleumsrelatert virksomhet. Betydelige eldre industriområder er Hillevåg, Buøy, de østre bydeler og stedvis ellers langs kysten. På Hundvåg ligger Rosenberg Verft fra 1896. Skipsbygging og skipsfarten har tradisjonelt vært av stor betydning for byens økonomiske vekst. Også i dag er Stavanger blant landets viktigste sjøfartsbyer og kommer som nummer fire etter registrert flåte av landets byer etter Oslo, Bergen og Ålesund.For fjerde år på rad ble Stavanger-regionen i 2007 kåret til Norges beste næringslivsregion. Det er Telemarksforsking-Bø som har utarbeidet Nærings-NM hvor de rangerer regionene i Norge med hensyn til lønnsomhet, vekst og nyetableringer. === Jordbruk og mat === Byen ble først utvidet i 1849. Ved kommunesammenslåingen i 1965 kom betydelige jordbruksområder innenfor byens grenser, men på grunn av befolkningsveksten og den høye andelen dyrket jord er det konflikter mellom jordbruks- og utbyggingsinteresser. Kommunen og fylket samarbeider med Sandnes og andre kommuner om videre utbygging av byområdet for å spare jordbruket. Stavanger-regionen omtales ofte som Norges svar på den franske matregionen Lyon. Gastronomisk Institutt med hovedkontor på Ullandhaug var svært viktig for satsingen på mat i Stavanger. Etter at Gastronomisk Institutt gikk konkurs, blant annet på grunn av en feil satsing i Oslo den 4. juni 2008, ble Kulinarisk institutt opprettet av stiftelsen Rogaland kunnskapspark og Rogaland fylkeskommune. De skal videreføre deler av arbeidet til Gastronomisk Institutt og fikk etterhvert kjøpt tilbake navnet, logoen og merkevaren Gastronomisk Institutt fra konkursboet.Sommeren 2007 ble mataktørene i regionen tildelt tittelen «Norwegian Centres of Expertise in Culinoloy». Måltidets Hus som er under bygging på Ullandhaug skal fungere som en plattform og innovativ arena, ikke bare for regionens FoU miljø, men også mot andre kompetansemiljø, industri og det offentlige. I juli 2008 arrangerte Stavanger europamesterskapet som kvalifisering til Bocuse d’Or. Norge var i 2008 representert ved Geir Skeie som også vant gull. Hvert år arrangeres Gladmatfestivalen i sentrum av byen. Festivalen oppsto i nettverket Matfylket Rogaland da de ville formidle mattradisjoner fra regionen. Stavanger-regionen har som mål at man skal innen 2020 være den regionen nordmenn flest forbinder med matprodukter og matopplevelser. === Oljehovedstaden === I nyere tid er byen kalt «oljehovedstaden», og Norges største oljeselskap Equinor har hovedkontor på Forus i Stavanger. Statens oljeselskap Equinor ble opprettet ved et enstemmig stortingsvedtak 14. juni 1972 og hovedkontoret ble da lagt til Stavanger. I dag har Petoro som er et norsk statlig aksjeselskap med ansvar for å ivareta de forretningsmessige forhold knyttet til statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel hovedkontor i byen. Flere andre internasjonale oljeselskaper har sitt norske hovedkontor i Stavanger. Oljedirektoratet ble opprettet i 1972 ved Ullandhaug og Petroleumstilsynet ble etablert 1. januar 2004 og samlokalisert med direktoratet, som et statlig tilsynsorgan. Jåttåvågen ved Gandsfjorden var fra 1970-årene til 1990-årene et stort industriområde, da særlig for offshore-industrien, med bygging av store Condeep-plattform og oljeplattformer i betong. Blant annet ble Condeep-understellet til de tre Gullfaks-plattformene og Troll-A støpt av Norwegian Contractors her. Offshore Northern Seas er verdens nest største utstilling i sitt slag, innen olje og gass. ONS finner sted i Stavanger siste uke av august annenhvert år. Det var 38 000 besøkende i 2008, hvorav halvparten kom fra utlandet === Reiseliv === Stavanger er en populær turistby, særlig om sommeren. I de senere årene har Stavanger også blitt en av Norges mest populære anløpssted for cruiseskip. Antallet har økt jevnt de siste årene, og Stavanger er en av Europas raskest økende anløpssted for cruiseskip nord for Middelhavet. I 2009 var 99 skip og 146 000 passasjerer innom byen og i 2010 var det totalt 111 cruiseskip med cirka 175 000 passasjerer som besøkt byen. == Historie == Navnet Stavanger kommer fra norrønt Stafangr. Det er sammensatt av stafr, som betyr stav, og angr, som betyr fjord. Ifølge historikeren Knut Helle må det dreie seg om det rette fjordløpet inn til Vågen, med stafr som skal vise til Valbergets bratte skrent øst for Vågen. En nyere teori mener at ordet "stav" stammer fra en kampestein av granitt (Kongssteinen) som tidligere lå på toppen av Risberget ved Breiavatnet, godt synlig fra store deler av Stavanger omegn. I Norge ble ordet "stav" brukt som et fellesord for grensemerker, noe Kongssteinen blant annet fungerte som der den lå mellom ulike gårder.Vendt mot Nordsjøen har Stavanger alltid vært avhengig av havet og sterkt preget av impulser utenfra. Stavangers historie er i høyeste grad internasjonal. De første sporene etter bosetning i Stavanger-regionen kommer fra tiden da isen trakk seg tilbake etter siste istid for ca. 10 000 år siden. De foreløpig eldste sporene etter mennesker er funnet på en boplass på Galta på Rennesøy, like ved ferjeterminalen Mortavika og på Viste på Randaberg. I bronsealderen (1800–500 f.Kr.) vokste det frem en rik høvdingklasse, som hadde nære forbindelser med Europa. Denne overklassen tok i bruk hest og ard, skaffet seg statussymboler av bronse, bodde i langhus og ble gravlagt i store gravhauger. Det finnes mange gode funn fra denne perioden, blant annet bronselurene fra Revheim og Norges rikeste gravfunn fra denne perioden, Rægehaugene. Det rikeste funnet er på Austre Åmøy hvor det er 10 felt. Ellers er det helleristninger på Vardeneset, Buøy, Aubeberget, Fluberget, Sunde, Hafrsfjord og Rudlå. På Flat-Jæren er det registrert nærmere 200 ødegårder fra folkevandringstiden. Regner vi med de sentrale gårdene der fornminnene er forsvunnet, får vi over 400 gårder fra denne perioden. Et større antall stolpehull vitner om bosetning på Tastarustå. Husene antas å være fra jernalderen cirka 2–300 år før Kristus. De eldste sporene av jordbruk dateres tilbake til 2200 før Kristus. På Ullandhaug ligger Norges eneste gjenoppbygde folkevandringsgård, Jernaldergården. Storgården på Gausel er også et godt funn av en folkevandringtidsgård. === Vikingtid og maktsenter === På Nord-Jæren tyder et rikt arkeologisk funnmateriale på at det like fra eldre jernalder fantes sterk høvdingmakt. Stavanger hadde en naturlig havn og lå strategisk til med Jæren i sør, Ryfylke i øst og med skipsleia langs kysten i vest og de fruktbare Ryfylkeøyene i nord. Noe bestemt høvdingsete lar seg ikke peke ut som avgjørende for Stavangers fremvekst. Nord-Jæren har sannsynligvis vært et av de viktigste utgangspunkt for vikingferder vestover til De britiske øyer. På Nord-Jæren er det funnet flere og mer varierte, irske metallarbeid enn i noe annet sammenlignbart område i Europa. Gauseldronningens grav på Gausel ved Storgården på Gausel viser oss hvilken mengde med rike funn vi har fra Vikingtiden. === Domkirken og byen omkring i middelalder === Stavanger er en av Norges eldste byer. De arkeologiske og historiske kildene om den første bydannelsen er sparsommelige. Midt på 900-tallet opphører norrøn gravskikk i Stavanger-området, i kong Håkon den godes styringsperiode. De eldste kristne gravene under domkirken er trolig fra 900-tallet, og det kan også ha vært en trekirke der domkirken står nå. Hersen og lendmannen Erling Skjalgsson regjerte hele Vestlandet fra Lista til Møre. Det er ulike oppfatninger om han bodde i Stavanger eller Sola. Etter at han ble drept i 1028 ble det reist et minnekors ved Kongsgata, som var hovedinnfartsveien til Stavanger. Domkirken ble trolig påbegynt omkring år 1100 og ferdigstilt omkring 1150. Stavanger bispedømme ble opprettet trolig en gang i 1120-årene. Det har vært antatt at bybyggelsen kan ha vært sentrert mellom de to parallelle gateløpene Kirkegata og Skagen, men på grunn av få arkeologiske utgravninger, vet en egentlig lite om hvordan bebyggelsen i Stavanger var på denne tiden. Kongsgård, som var bispebolig i andre halvdel av 1200-tallet, Olavsklosteret med Olavskirken, kanskje Persklosteret med kirke, flere kirker Martinskirken, Mariakirken, Bispekapellet og kanskje Treenighetskirken, samt Korbrødregården (som var korbrødrenes samlingssted) var de viktigste bygningene utenom Domkirken. Vi hører i 1200-tallets kilder om en kongsgård i Stavanger, men det er ulike omfatninger om det var Kongsgård eller en annen bygning. En av de viktigste hendelsene i Stavangers eldste byhistorie, er gavebrevet som kong Magnus Erlingsson ga til Stavangerbiskop Eirik Ivarsson i andre halvdel av 1100-tallet. Kong Magnus ga "bæen" (det er ulike oppfatninger om ordet skal tolkes som byen eller gården Stavanger) til St. Svithun. Biskopen i Stavanger var helgenens representant på jorda. Dersom brevskriveren har ment byen Stavanger, oppfattet kongen allerede på midten av 1100-tallet bebyggelsen rundt domkirken som en by. Bybrannen i 1271 eller 1272 la trolig store deler av byen og flere kirker herunder Domkirken i ruiner. Det romanske skipet på Domkirken ble bevart, med unntak av taket som brant opp. Vesttårnet og koret ble revet. En reiste et nytt, høygotisk kor. Ved byprivilegiene fra 1425 fikk byen fulle kjøpstadsrettigheter, men innbyggertallet var fortsatt lavt. Det er utvilsomt rett å karakterisere Stavanger som en kirkeby gjennom hele middelalderen og frem til reformasjonen. Derfor ble reformasjonen et hardt slag for Stavanger. Domkirkens gods og eiendommer ble i 1537 ekspropriert. Domkirken ble plyndret og St. Svithuns skrin forsvant. Det er ulike kilde om biskop Hoskuld Hoskuldsson ble henrettet. Stavanger ble i et par år lagt under superintendenten i Bergen. === Etter reformasjonen === Først på 1600-tallet begynte byen å vokse igjen. Det er blitt beregnet at folkemengden steg fra 800 innbyggere i år 1600 til mer enn 1 460 før den store brannen i 1684. Fra starten av 1600-tallet startet den såkalte stavangerrenessansen som varte til midten av det århundret. Utenlandske kunsthåndverkere kom flyttende til byen for å pusse opp de lokale, katolsk-utsmykkede kirkene og gjorde Stavanger til et kunstnerisk sentrum på 1600-tallet. Den første representanten for stavangerrenessansen var den innflyttede, nordtyske maleren Peter Reimers. Andre sentrale kunstnere i stavangerrenessansen var maleren Gottfried Hendtzschel, Thomas Snekker og Andrew Smith. Det var utbrudd av pest både i 1618 og i 1629. I 1633 brant 2/3 av byen ned til grunnen, inkludert hele den gamle middelalderbyen. Også i 1684 brøt det ut en stor brann der rundt 150 av byens 350 hus går tapt, og i 1686 gikk også kjøpstadsprivilegiene tapt, men de ble imidlertid gitt tilbake i 1690, etter at folket var i god gang med å bygge opp byen igjen etter storbrannen. Fra 1700 til 1701 ble det gjennomført en fullstendig folketelling, og det viste seg at det da bodde 1 385 mennesker i byen. === Industriby === Først utpå 1800-tallet kom et økonomisk oppsving som skulle sørge for varig vekst av byen. En oppblomstring kom som en følge av sildefiske, senere skipsfart og en betydelig hermetikkindustri. Stavanger var frem til begynnelsen av 1950-årene en typisk industriby, i motsetning til dagens situasjon hvor byen først og fremst fungerer som administrativt senter for næringsvirksomhet i inn- og utland. Den 5. juli 1825 dro sluppen «Restauration» fra Stavanger med emigranter til Amerika. Dette var opptakten til en massiv norsk utvandring til USA. Stavanger fikk igjen virkelige oppgangstider utpå 1800-tallet, først som følge av nytt oppsving i sildefisket, senere også på grunn av skipsfarten. Jæderbanen til Egersund ble satt i drift i 1878 og stasjonsbygningen ble bygget på Kannikåkeren ved Breiavatnet. Den 15. april 1883 gikk sceneteppet for første gang opp i Stavangers nybygde teater på Kannikplatået, som etter hvert blir kjent som Stavangers Akropolis. Her ble det i løpet av årene 1888 til 1897 bygget flere store institusjonsbygninger slik som Rogaland Teater, Stavanger Turnhall, Stavanger Museum og de eldre delene av Stavanger sykehus. Stavanger kommunebibliotek ble i 1885 åpnet og i 1887 ble Stavanger Turistforening stiftet. Byens fotballklubb ble etablert som Idrettslaget Viking i 1899. Rosenberg MekaniskeVerksted var i 1921 blant Skandinavias største skipsverft. Stavanger ble på ny bispeby i 1925, 800 år etter opprettelsen av bispedømmet og byggingen av domkirken. === Andre verdenskrig === Den 9. april 1940 ble Sola flyplass angrepet av 6 tyske Messerschmitt Bf 110 jagerfly litt før kl. 08:00. Etterhvert kom også bombefly. Bombardementet varte i omtrent en time, før ti saktegående Junkers Ju 52 transportfly kom inn over flyplassen med fallskjermsoldater, mellom ti og tolv fra hvert av flyene. Løytnant Thor Tangvold, som ledet det norske forsvaret av flyplassen, kapitulerte kl. 10:00. Umiddelbart etterpå startet innflygingen av nye tropper, drivstoff og andre forsyninger. Mellom 200 og 300 transportfly landet og tok av i løpet av invasjonsdagen. Kort etter kl 10:00, innledet de første kompaniene med tyske soldater marsjen fra Sola mot Stavanger. Tidlig 9. april innså oberst Gunnar Spørck, som var øverstkommanderende for Jegerbataljonen, at Stavanger-halvøya var en felle. Mobiliseringen av Rogalandsbataljonen ble raskt flyttet fra Sviland til Dirdal og Gilja, mens Jegerbataljonen samme dag flyttet til Oltedal. Den 8. april ankret den tyske lastebåten «Roda» (6780 brt.) opp ved Ulsnes, angivelig lastet med koks. Tollere og politimyndighet fattet mistanke om annen last, da skipet lå dypt i vannet. Skipet ble tatt i arrest/prise og fikk ordre om å flytte seg til Riska. «Roda» flyttet seg ikke, og kapteinen på «Æger», Nils Bruun, besluttet å senke skipet. Etter å ha sendt mannskapet i livbåtene, skjøt «Æger» 25 skudd med 10 cm Boforskanoner uten at skipet sank. Tidlig om morgenen 9. april ble flere Ju 88 bombefly, som var satt inn fra angrepet på Sola, dirigert videre mot «Æger». Etter massivt angrep, som også ga tap av tyske fly, ble «Æger» satt ut av spill etter en fulltreffer midtskips og drev senere i land på Hundvåg hvor overlevende tidligere hadde tatt seg i land. Totalt 8 mannskap og offiserer omkom, 7 under fulltrefferen. «Roda» sank noe senere, og viste seg å være lastet med luftvernkanoner, mitraljøser og mye ammunisjon. Omkring kl. 12.30 var de første tyske soldatene fremme i Stavanger sentrum. Byen ble fredelig erobret, men med dette var de første gnistene til motstand mot fienden tent. Flere menn forlot byen og tok seg frem til de norske troppene inne i Gjesdal, for der å delta i væpnet kamp mot fienden. Politikammeret, telefonkontoret, telegrafsentralen, postkontoret, havnekontoret, tollboden og gassverket var nå kommet under fremmed kontroll. Byens havnekontor var et av tyskernes viktigste mål. Flere lasteskip var på vei mot Stavanger med forsyninger, våpen og flere soldater. De første 3 innledet lossingen ved kaiene ved syv – åtte tiden om kvelden. Noen dager før 9. april hadde en tysk sivilist blitt innkvartert hos byens tyske konsulat. På invasjonsdagen overtok han rollen som byens nye «Hafenkaptein». Kl. 14:00 hadde tyskerne full kontroll over Stavanger. Kl. 15:00 hadde tyskerne under kommando av oberst Karl von Beeren møte med ordfører Lauritz Wilhelm Hansen og byens politiske og administrative ledelse. Den 29. april 1944 ble Sørlandsbanen sluttført ved at Flekkefjordbanen ble tilknyttet den opprinnelige Sørlandsbanen. Dette hadde hatt en høy prioritet for tyskerne som i 1940 hadde sett for seg at den skulle være ferdig senest 1. november 1941. === Krigens slutt === Ved krigens slutt i 1945 fikk general Franz Böhme oppgaven å gjennomføre kapitulasjonen av Festung Norwegen. I Rogaland var det sjefen for 274. infanteridivisjon, general Weckman, som gav den formelle tyske overgivelsen. Da var det rundt 15 000 tyske soldater i Rogaland i 1945. død lenke]Før hjemsending av tyskerne gjenstod opprydning etter fem års okkupasjon. Det var 180 tyske minefelt i Rogaland, med til sammen 480 000 miner. Det tyske Wehrmacht måtte selv rydde bort minefeltene på land. 62 tyskere ble drept og 94 ble såret under mineryddingen i Rogaland død lenke]. I rettsoppgjøret etter 2. verdenskrig ble tre Stavanger-menn dømt til døden og henrettet: Holger Tou jr. fra Byhaugen, Statspolitiets sjef Hans Jakob Skaar Pedersen og butikkeier Reidar Haaland fra Våland [3]. Torturist Hans Jacob Skaar-Pedersen satt i varetekt i fengselet på Torget i Stavanger fra han ble tatt like etter krigen til han ble dødsdømt. Den 30. april 1946 ble han henrettet ved skyting ved Sverresborg festning i Bergen. Andre eksisterende saker var den såkalte metanol affæren. Innen krigens utgang hadde noen brutt seg inn i et arbeidssted utenfor Stavanger, og stjålet metanolflasker. Tyvegodset så ut som vanlige spritflasker, og solgt videre som sådan. Før hendelsen hadde kvernet seg halvveis, var det fem døde og 70 på sykehus. To av byens mer kjente spritsmuglersker var satt under etterforskning for drap. === Oljeby === Etter annen verdenskrig opplevde industrien i byen på ny vekst. Dette av de gunstige etterkrigskonjunkturene i norsk og internasjonal økonomi. Skipsbyggingen, skipsfart og hermetikkindustrien var fortsatt de viktigste drivkreftene i byens økonomi i 1950- og 1960-årene, og i 1973 ble verdens største gasstanker «Norman Lady» sjøsatt fra Rosenberg Mekaniske Verksted. Flere Stavanger-rederier var blant verdens fremste transportører av råolje, oljeprodukter og gass. 1960-årene ble hardere enn tiden rett etter krigen. Byen opplevde stagnasjon og tilbakegang, først og fremst fordi etterspørselen etter hermetikkprodukter sviktet. Den ensidige næringsutviklingen hadde igjen blitt et problem, og mangel på nyskaping i næringslivet generelt. Det ble ikke skapt nye arbeidsplasser, og folketallet stagnerte. Stavanger var i 1965 en relativt fattig industriby, helt nede på 18.-plass blant landets byer når det gjaldt inntekt.Høsten 1962 ønsket det amerikansk oljeselskapet Phillips Petroleum Co. å lete etter olje og gass utenfor kysten av Norge. Samme høst meldte også store og kjente utenlandske oljeselskaper som Esso og Shell sin interesse. De fleste internasjonale oljeselskapene valgte å slå seg ned i Stavanger. Dette førte til økt innvandring og flere sårt trengte arbeidsplasser. Esso var det første oljeselskapet som begynte å bore etter olje utenfor kysten av Norge. Det halvt nedsenkbare borefartøyet Ocean Traveler ble slept fra New Orleans til Norge. Fartøyet begynte å bore den 19. juli 1966. Boringen skjedde på blokk 8/3, rundt 180 km sørvest for Stavanger. Riggen Ocean Viking fant olje i brønnen på Ekofiskfeltet den lille julaften i 1969.Stavanger ble for alvor «oljehovedstaden» da statens oljeselskap Statoil (nå Equinor ) ble opprettet ved et enstemmig stortingsvedtak 14. juni 1972 og hovedkontoret ble lagt til Stavanger. Fra 1960-årene frem til i dag har flere internasjonale oljeselskaper har sitt norske hovedkontor i StavangerOljedirektoratet ble opprettet i 1972 ved Ullandhaug og Petroleumstilsynet ble etablert 1. januar 2004 og samlokalisert med direktoratet, som et statlig tilsynsorgan.I Jåttåvågen ved Gandsfjorden opplevde man også fra 1970- til 1990-årene olje-eventyret da det ble anlagt et stort industriområde for offshore-industrien, med bygging av store Condeep-plattform og oljeplattformer i betong. Blant annet ble Condeep-understellet til de tre Gullfaks-plattformene og Troll-A støpt av Norwegian Contractors her. I løpet av et par tiår opplevde byen og distriktet en bemerkelsesverdig ekspansjon. Stavanger hadde i 1970 en befolkning på vel 80 000 mennesker og i dag er innbyggertallet over 121 000. Folk strømmet til fra inn- og utland, og fra utlandet kom de aller fleste fra USA og Vest-Europa.I 1969 startet undervisningen ved den statlige Distriktshøgskolen i Stavanger. Høgskolen i Stavanger ble en av landets største i sitt slag med ca. 7 000 studenter før den 1. januar 2005 fikk status som landets femte universitet, Universitetet i Stavanger. I mai 2004 besluttet EU-landenes kulturministre at Stavangerregionen og Liverpool skulle være europeiske kulturbyer 2008. === Gamle Stavanger === Gamle Stavanger består av 173 vernede og restaurerte trehus som ble oppført på slutten av 1700- og begynnelsen på 1800-tallet. Området, som også er kjent som Straen, er Nord-Europas best bevarte trehusbebyggelse. De fleste husene er små og hvitmalte. Stavanger har mottatt flere priser for bevaringen av Gamle Stavanger. Husene er delvis i privat og delvis i kommunal eie. Villa Blidensol i Øvre Strandgate er trolig Stavangers eldste hus, etter Domkirken og Bispekapellet. Det antas å være bygget tidlig på 1700-tallet, men kan også være bygd på slutten av 1600-tallet. == Kultur == === Byvåpen === Da Alexander Kielland var borgermester, fant han en gammel signet. Motivet stemte overens med eldre dokumenter, det eldste fra 1591. Signeten er laget av Hans Johanson Rise. Den samme signeten brukes i dag av ordføreren i Stavanger. Hvilke blader og type grein som er avbildet på byvåpenet har vært heftig diskutert, der noen mente det var en eikegrein og noen en vingrein. Botanikere er imidlertid enige om at motivet er en vintrestubbe. Noen har ment at det ville vært mer naturlig å velge en eikestubbe – ettersom Stavanger skal ha hatt store eikeskoger, reflektert i navnet Eiganes. Andre mente det var usømmelig å bruke vintre i avholdsbyen Stavanger. Dette førte til at man i en periode fra midten av 1800-tallet frem til begynnelsen av 1900-tallet brukte eikestubbe med spirende blad inne som byvåpen. Denne tolkningen av byvåpenet kan man finne igjen i blant annet logoen til Viking Fotballklubb og på et skilt over inngangsdøren til Valbergtårnet. Hallvard Trætteberg fikk i oppdrag å utforme det offisielle byvåpenet for Stavanger, et arbeid som pågikk fra slutten av 1920-årene og frem til godkjenning i 1939. Av de som i bystyret særlig kjempet for det gamle merket var Anders Bærheim. Trætteberg fikk til slutt et bundet mandat, da det ble bestemt at motivet skulle være vinstokken i Stavangers gamle segl fra 1591. Seglet tegnet han i strek og uten farger, slik at det kunne egne seg som modell for stempel. Våpenet fikk farger, gull og blått, fordi det etter gamle heraldiske regler helst bare skulle være ett metall, enten gull eller sølv, og én farge i våpenet. Ved Kongelig resolusjon 11. august 1939 ble byvåpenet fast som: «På blå bunn en liggende avkvistet gull vinranke med blad og slyngtråder». Dette brukes også som byens våpen, flagg og segl. === Kulturliv === Se også: Stavanger2008 og Stavanger kommunes kulturpris. Stavanger var sammen med Rogaland, Sandnes og Liverpool Europas kulturhovedstad i år 2008. I løpet av året arrangeres en rekke arrangementer på Stavanger konserthus og Rogaland Teater og det er i dag planer om et nytt konserthus for å dekke det økende behovet i området. Broken Column er 23 statuer som er plassert på ulike steder i Stavanger. Statuene er plassert slik at de danner en søyle ved at de er plassert etter hverandre i høyde over havet. Alle statuene er vendt i samme retning, ut mot havet. Disse statuene er i mørk bronsefarge, og er formet som menn med glatte kurver. Kunstneren Antony Gormley har laget utstillingen og skulpturene er en avstøpning av Gormley sin kropp. En utstilling med tilsvarende statuer stod en periode som kunstverket «another place» på Solastranden. Folken er studenthus og konsertlokale i Stavanger. Det opprinnelige navnet på huset er Folketeateret. Folken ble åpnet som studenthus i 1988 og drives av Stiftelsen Studentersamfunnet Folken. Som på de andre studentersamfunnene i Norge pågår det forskjellige aktiviteter på Folken, blant annet konserter, revy, filmklubb, kunstutstillinger og debatter. Hovedvekten av arbeidet blir utført av frivillige. === Museer i Stavanger === Byen har flere muséer og samlinger, som er både lokale og nasjonale. Byens mest besøkte museum er Norsk Oljemuseum, som har hatt ti år med besøkelses rekorder fra 1998 til 2008, da nesten 95 000 personer besøkte museet og som er det eneste petroleumsmuseet i Europa. Byens eldste museum er Misjonsmuséet som ble etablert i 1864. Museet er lokalisert i underetasjen av fakultetsbygget på Misjonshøgskolen. Muséet har omtrent 5 000 gjenstander som består av flere gjenstander av etnografisk og misjonshistorisk interesse fra de forskjellige misjonsfeltene Stavanger Museum ble grunnlagt i 1877 og er dermed et av landets eldste museer. Stavanger Museum er en institusjon som omfatter flere historiske bygg og samlinger. Stavanger Museum består av til sammen åtte anlegg: Stavanger Museum Muségata 16, Stavanger Sjøfartsmuseum, Norsk Hermetikkmuseum, Ledaal, Breidablikk museum, Den kombinerede Indretning, Norsk Grafisk Museum og Norsk Barnemuseum. I hovedmuséet finnes nå en kulturhistorisk avdeling, en zoologisk samling, og et bibliotek. Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger er det største museet i Stavanger, målt etter antall ansatte. AmS er et statlig museum med ansvar for fornminner i Rogaland som er en del av UiS. Museet driver også omfattende formidlingsvirksomhet, og har lokaler ganske nær Stavanger Museum. Rogaland Kunstmuseum ligger ved Mosvannet og har blant annet landets største samling av Lars Hertervigs arbeider. Museet har malerier av norske kunstnere som Edvard Munch, Christian Krohg, Eilif Peterssen og Harriet Backer. Rogalandskunstnere er også representert ved blant annet Kitty Kielland, Nicolai Ulfsten, Carl Sundt-Hansen, Olaf Lange og Åge Storstein. Vestlandske Skolemuseum er et museeum i Stavanger. Skolemuseet holder i dag til på Kvaleberg skole det gamle 1920-bygget. Vestlandske Skolemuseum ble etablert i 1925 og er et spesialmuseum for skolehistorie i Rogaland. Ved vågen ligger Det norske utvandrersenteret på den vestre siden og på den østre siden av vågen ligger Valbergtårnet med sitt vektermuseeum. Norsk Telemuseum har en avdeling i Stavanger ved Løkkeveien === Forfattere og bøker === Den mest kjente Stavanger-forfatteren er Alexander Kielland. Hoveddelen av Kiellands produksjon ble utgitt sent på 1800-tallet. Handlingen i romanene er stort sett lagt til Stavanger, blant annet Gift, Garman & Worse, Skipper Worse og Jacob. Kieland kom med kraftig kritikk av småbyens hykleri, borgerskapets utnyttelse av arbeiderne, det puggdominerte skolesystemet og kirken. Hans sønn Jens Zetlitz Kielland skrev også om barndomsårene ved Breiavannet. Sigbjørn Obstfelder er en av de fremste nyromantiske dikterne i Norge. En del av diktene i samlingen, blant annet «Jeg ser», er preget av ensomhet, undring, angst og fremmedfølelse, mens andre er preget av mystikk og erotisk/religiøs lengsel. Mange av diktene er melodiøse, på grunn av Obstfelders lidenskapelige forhold til musikk. Henrik Steffens var født i Stavanger, men han regnes som en tysk filosof, vitenskapsmann og dikter. Alfred Hauge var en profilert, kristen kulturpersonlighet, skribent i Stavanger Aftenblad i 30 år og forfatter av rundt 50 bøker, bl.a. Cleng Peerson-trilogien om utvandringen til Amerika. Fra tradisjonelle oppbyggelige romaner endret han etter hvert sitt litterære uttrykk, og hans samlede forfatterskap er et av de mest eksperimenterende og nyskapende i etterkrigstiden. Hvis Stavanger skulle hatt en byforfatter burde det kanskje ha vært Andreas Jacobsen, også kjent som «Ajax». Han skrev flere fortellinger om Stavanger blant annet «Johanna, Broremann og frk. Sørensen», «Far og mor te an Marton», og «Gudlabadnet te na mor». Han skrev også flere sanger slik som «Sjynt å kjøra buss». Bøkene hans bruker tykk «Siddisdialekt,» slike som «Fru Grødaland e me å Vinne Krigen,» «Ongane i Gadå,» osv. Gottfred Borghammer skrev i alt 17 bøker med utgangspunkt i lokalhistorie fra Stavanger. Flere av bøkene er selvbiografiske. Han ga de fleste av dem ut på eget forlag. Martin Nag er en forfatter og oversetter som har skrevt en del om Norden og Øst-Europa og litteratur, kulturhistorie og sosialhistorie fra Rogaland. Gunnar Bull Gundersen var en norsk forfatter, dramatiker og lyriker som skrev en rekke bøker fra 1950-årene til midten av 1980-årene. Av samtidsforfattere kan nevnes Arild Rein som debuterte i 1998 med romanen Hundedagane og utkom med fortsettelsen Grisekoret i 2001. Siste bok i Stavangertrilogien, Kaninbyen, kom i 2004 og ble valgt som boken «alle» skulle lese i Stavanger i kulturhovedstads året 2008 som en del av Stavanger2008 prosjektet «Gjestfrihetens kunster». Tore Renberg er en annen forfatter i samtidens Stavanger. Med sine bøker om Jarle Klepp, en ung mann som vokser opp i Stavanger. I bøkene Mannen som elsket Yngve, Kompani Orheim og Charlotte Isabel Hansen er handlingen lagt til Stavanger og skildrer miljøet i byen. Den lille boken Pur morgen av stavangerforfatteren Rune Salvesen ble i 2005 nominert blant ti andre til tittelen årets beste bok i Dagbladet. Salvesen har siden gitt ut to bøker, hvor den siste, Vinden ved verdens ende har handling lagt til hjembyen. Byen har vært vert for fribyforfattere siden 1995. I Stavanger kulturhus Sølvberget arrangeres den årlige internasjonale litteratur- og ytringsfrihetsfestivalen Kapittel. Hit kommer fremtredende lokale, nasjonale og utenlandske forfattere og artister. Hvert år har festivalen et internasjonalt fokus og gjester fra flere verdensdeler. Den årlige litteraturuken på Café Sting er populær og her leser norske forfattere høyt fra sine verker. === Film === Filmmiljøet i Stavanger har markert seg nasjonalt. Filmforum Sørvest ble etablert i 1992 og er en interesseorganisasjon for filmarbeidere i Rogaland. Målsetting er å øke kompetansen blant filmarbeidere i regionen og stimulere til økt filmproduksjon. Filmforum Sørvest har mottatt driftstøtte fra Stavanger kommune siden 1995 og fra fylket siden 1997. I tillegg har de mottatt tilskudd til filmworkshop fra fylket og tilskudd til andre bransjeutviklende tiltak fra Stavanger kommune. Stavanger kommune har siden 1997 hatt en tilskuddsordning med støtte til lokal filmproduksjon. Målsettingen har vært å stimulere det lokale filmmiljøet til vekst og utvikling, og bidra til at lokale filmskapere kan få initiert sine filmprosjekter slik at de kan søke om produksjonsstøtte fra andre offentlige instanser. I tillegg ønsker man å gi støtte til allerede ferdigstilte prosjekter – primært for å bidra til kinovisning av lokalprodusert film. Spillefilmen Mongoland ble produsert utenom den tradisjonelle infrastrukturen for norsk spillefilm. Etablering av produksjonsselskapet Sydvest Film og Filmkraft Rogaland skal sikre langsiktige fondsavsetninger til filmproduksjoner. Arild Østin Ommundsen debuterte som regissør med spillefilmen Mongoland i 2000 og har i ettertid regissert og skrevet manuset til Hjemsøkt (2003) og Monstertorsdag (2005). Ommundsen var med på å starte den nye Stavangerbølgen som kom etter Mongoland hadde premiere. I 1999 vant også Ommundsen Gullstolen på Kortfilmfestivalen i Grimstad med filmen Før solen står opp. Fem spillefilmer kan definere som «stavangerfilmer»: Mongoland» fra 2000, Alt for Egil (2004), Monstertorsdag (2004), Mannen som elsket Yngve (2008) og Jernanger (2009). Høsten 2009 hadde spillefilmen Rottenetter debut på kino. Den 30. september 2010 hadde filmen Nokas permiere i Stavanger. Filmen handler om NOKAS-ranet i Stavanger den 5. april 2004 og handlingen er lagt til Stavanger. === Festivaler === Det arrangeres årlig flere festivaler i Stavanger. Blant de mer kjente festivalene er Gladmatfestivalen, Den store Norske Humorfestivalen, Kammermusikkfestivalen, litteraturfestivalen Kapittelfestivalen, MaiJazz, World Tour Sand-volleyball, NuArt Festival, Stavanger på skeivå (Stavanger Pride) og Xplosif Hiphop-festival. === Tusenårssted === Kommunens tusenårssted er Torget, Blå Promenade og Byparken. Kommunen har som mål at området skal fungere som et fellesskapsområde og identifisere byens egenart og identitet. Tusenårsprosjektene laget i samarbeid med Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) og Arkeologisk museum i Stavanger (AmS), en utstilling om Middelalderbyen Stavanger. Denne er et fredet kulturminne som ligger under dagens bysentrum som man foreløpig har begrenset viten om. I forbindelse med opparbeidingen av tusenårsstedene ble det gjort arkeologiske utgravninger for å bedre kjennskapen til Stavanger som middelalderby. === Medier === Stavanger er dominert av fire medievirksomheter, det største er Stavanger Aftenblad. I tillegg har man Rogalands Avis, TV Vest og NRK Rogaland som sender radio og TV fra Ullandhaug. Byens største dagsavis, Stavanger Aftenblad, kom ut med sin første utgave i 1893. Konkurrenten Rogalands Avis kom ut første gang i 1899 under navnet 1ste Mai, og fra 1906 utkom avisa som dagsavis. Det ble forsøkt å etablere en ny dagsavis i 1987, Vestkysten, men den ble bare gitt ut i to måneder. Den første avisa som kom ut i Stavanger var Stavangerske Adressecontoirs Efterretninger, en håndskrevet ukeavis som trolig kom ut i 1769 og 1770. Denne avisa var ikke en vanlig nyhetsavis, men en såkalt adresseavis med privilegium til å bringe bekjentgjørelser, små artikler og annonser. Den første trykte avis i Stavanger var Stavanger Adresseavis, som kom ut med første utgave fredag 4. oktober 1833. Stavanger Avis utkom fra 1888 og frem til 1911. Forfatteren og siddisen Alexander L. Kielland var redaktør i 1889. Stavanger Avis var også navnet på avisa som kom ut fra 1942 til 1945, der Stavanger Aftenblad og Stavangeren ble slått sammen av Pressedirektoratet. Studentmagasinet SmiS kommer ut fire ganger i året. NRK Rogaland sender radio og fjernsyn til hele fylket fra studio i Stavanger. Stavanger har én TV-stasjon, TV Vest som sender lokale nyheter og reportasjer. Viking TV er TV-kanalen til fotballaget Viking FK. === Sport === Stavanger har i dag nasjonale toppklubber innen flere idrettsgrener, blant annet fotball (Viking FK), ishockey (Stavanger Oilers) og håndball (Viking Håndball). Stavanger Basketballklubb spiller i 1. divisjon både for herrer og damer, og SIF spiller i 2. divisjon fotball for herrer i 2010 etter at de rykket ned fra Adeccoligaen i 2009. VM i Sandvolleyball ble arrangert i Stavanger i 2009, etter fler år med World Tour Sandvolleyball. I tillegg har kommunen en rekke breddeidrettslag som Idrettslaget Brodd, Madla Idrettslag og Stavanger Turnforening, som er kommunens største idrettslag. ==== Fotball ==== Viking Fotballklubb ble stiftet i 1899 som byens første fotballklubb. Klubben har fra 1950-årene vært en av de dominerende klubbene innen norsk fotball. Viking innehar førsteplass på maratontabellen regnet fra 1948, og andreplass på maratontabellen regnet fra 1963. Klubben har tatt 8 seriemesterskap og 5 cupmesterskap. Det siste seriemesterskapet kom i 1991 og det siste cupmesterskapet kom i 2001. Stavanger Idrettsforening ble stiftet i 1905, og SIFs fotballag var det dominerende fotballaget både i Stavanger og på Vestlandet frem til 1945. Laget hadde sin storhetstid i 1920-årene. I 2007 rykket de igjen opp til 2.divisjon, og i 2008 til 1. divisjon. Det finnes også en rekke andre fotballklubber i byen, blant annet Brodd, Buøy, Hinna Fotball, Madla, Sportsklubben Jarl, Vaulen, Vardeneset Ballklubb, Storhaug Fotballklubb og FK Vidar. ==== Ishockey ==== Da Siddishallen sto ferdig i 1968 fikk man et innendørs helårsalternativ for ishockey i Stavanger-regionen og Viking Ishockeyklubb ble stiftet samme år. Viking Ishockeyklubb ble lagt ned i 1997; i 1998 ble Viking Hockey etablert. I 2000 startet den finske finansmannen Hartti Kristola klubben Stavanger Oilers, som spilte sin første kamp i 2001. Kristola eide og stod for finansieringen av klubben frem til han trakk seg i 2004. Per 2013 er Tore Christiansen Oilers-eier. Klubben ble serie og norgesmester i 2011–2012-sesongen. Klubben spilte sine hjemmekamper i siddishallen frem til 1. oktober 2012 da nye DNB Arena ble åpnet. === Idrettsanlegg i Stavanger === == Parker og grøntområder == Det finnes flere parker og grønntområder i Stavanger kommune, både i sentrum og utenfor. Sentralt i byen ligger Breiavatnet som er omgitt av Byparken, som ble anlagt som byens første bypark i 1866–1868. Mellom Breiavatnet og vågen i byparken ligger Kiellandshagen som fikk sitt navn fordi dikteren Alexander Kiellands hus i sin tid lå her. Kiellandsparken gikk gjennom en solid oppussing i 2007 som del av tusenårsstedet i Stavanger kommune. I motsatt ende av Breiavatnet ligger det en liten park ved Byterminalen. Der ligger Utvandrermonumentet, en gave fra de norske-emigrantene i USA til menn og kvinner av norsk ætt som bygget Amerika. Bjergstedparken nord for Gamle Stavanger er et parkanlegg og her ligger Bjergsted Musikksenter med blant annet Stavanger Konserthus, og uteområdene brukes ofte til festivaler og utendørskonserter. Lendeparken ble anlagt til ære for byoriginalen Lars Lende, og ligger oppe i bakken på vestsiden av Vågen, som danner inngangen fra sør mot Gamle Stavanger. Kannikparken danner grensen mellom Stavanger sentrum og utfarten fra byen på E39. Nordover går Løkkeveien mot Bjergsted, vestover går Madlaveien mot teateret og Bergelandstunnelen, østover mot E39. Parken ligger ved siden av Gamle Stavanger sykehus, som også har et større parkområde rundt hovedbygget. Gjennom parken renner Kannikbekken, som kommer opp til overflaten ved Statuen av den lille havfruen i Parken og som renner ut i Breiavannet. Kannikkbekken renner stort sett i rør før den kommer frem til Kannikparken. Utenfor sentrum ligger det parkanlegg sørlig i tilknytning til de store innlandsvannene slik som Mosvatnet, Store- og Lille Stokkavatnet og Vannassen. Mosvatnet er 0,46 km² stort og er dermed det tredje største i Stavanger etter Hålandsvatnet og Store Stokkavatn. Vannet som var byens drikkevann fra 1863 til 1931, er det suverent mest brukte friluftsområdet i Stavanger. Utvalgstellingene som ble foretatt i 1995 viste at anslagsvis 560 000 personer brukte turstien rundt Mosvatnet. Syklister og joggere bruker den fine stien rundt vatnet som er 3,2 km lang. Ved sørenden ligger Mosvangen Camping, Stavanger Svømmestadion Gamlingen og Vålandsskogen og på vestsiden finner vi Rogaland Kunstmuseum. Store Stokkavatnet er 2,19 km² stort – det største i Stavanger. Rett ved Stora Stokkavatnet ligger Litla Stokkavatnet (0,15 km² stort).Turenstien rundt vannet er 8,2 km lang. I vannet ligger en holme, Storeholmen. Store Stokkavatnet var Stavangers drikkevannskilde fra 1931 til 1959, og ble senere degradert til reserve-drikkevann. I 2009 ble det degradert enda engang, og det er nå lovlig å bade i vannet. Vannassen er en liten innsjø med friområde og parkområde rundt, plassert ved Åsen mellom Hetland og Hillevåg. Vannassen var vannverk for Hetland kommune på begynnelsen av 1900-tallet. Løypen rundt vannet er belyst, og det er offentlig tursti fra Vannasen og ned mot Mariero. Det er skog rund hele vannet.Vassåsveien avgrenser parkområdet mot en stor åpen grusplass, hvor omreisende sirkus ofte slåropp telt. Det feirers Sankthansaften her med bål. Hvert år pleier også russen på Nord-Jæren å ha flere feiringer her. Sørmarka er et stort grøntområde med et areal på ca. 1 500 dekar som ligger ca. 4 km sør for Stavanger sentrum. Det høyeste punktet er Ullandhaug (136 m over havet) som sørmarka liggere rundt. Det aller meste av trærne man ser er plantet. Allerede i 1910 ble det igangsatt treplanting i denne delen av Stavanger, og fra ca. 1930 til 1970 ble det meste av skogen plantet av Stavanger Skoglag og skoleelever fra byen. Det er også noe eng og beitemark. Det er et godt utbygd turveinett på til sammen ca. 8 km, herav lysløype ca. 3,7 km. Her er også ridestier og sykkelløyper. I nærheten finnes UiS, Ullandhaugtårnet, Jernaldergården og Stavanger Botaniske Hage. Botaniske Hage ligger i vestskråningen under Ullandhaugtårnet og den eldste delen er urtehagen som ble anlagt våren 1977. Fra skråningen ved Ullandhaug har den botaniske hagen en vakker utsikt utover Jæren, Hafrsfjord og Nordsjøen. Hagens ene bredside vender mot universitetet, den andre mot Sørmarka med et nettverk av stier. Rekreasjonsområde har flere benker der en kan nyte utsikten og store gressarealer. == Stavanger-dialekt og talemål == Stavangerdialekten kjennetegnes ved blant annet bruken av bløte konsonanter (p, t, k → b, d, g i inn- og utlyd) og bruken av Skarre-ren. Æ-lyden blir vanligvis byttet ut med en e-lyd (Eksempler: sær → ser, hæl → hel, bær → ber). Spørsmålsformuleringer begynner ofte med ordet «om» (Om du vett ka klåkkå e? Om eg kan få is?). Et annet kjennetegn, som dog ikke er like utbredt overalt, er segmentering, det vil si at doble konsonanter blir gjort ulike, som f. eks. «fjell» som blir til «fjedl» og «alle» som blir til «adle».Det har tradisjonelt eksistert to bymål i Stavanger, såkalt «gadespråg» og «pent stavangersk». På pent stavangersk blir språket lagt om i retning av dansk språk. Denne sosiolekten har historisk sett vært knyttet til bydelen Eiganes (eller Egenes), men dette er ikke lenger like tydelig. Eksempler på pent stavangersk er «ikke» i stedet for «ikkje», «je» i stedet for «eg», «frem» i stedet for «fram», «sne» i stedet for «snø», «gottene» i stedet for «guttane» og «hytten» i stedet for «hyttå». Det mest kjente verket om Stavanger-dialekten er Stavanger bymål skrevet av rektor Mandius Berentsen og språkforsker Amund Larsen og utgitt i 1925. Boken "Ska sei!" av Erling Jensen ble utgitt i 2009 på Commentum Forlag AS. Boken inneholder 850 ord og uttrykk fra Stavanger. === Lydopptak av Stavanger-dialekt === == Kjente personer == Personer fra Stavanger by kalles ofte for siddiser, dette ordet stammer antakeligvis fra det engelske ordet «citizen», eller borger. Alexander Kielland (1849–1906), forfatter, borgermester og amtmann Thore Horve (1899–1990), norsk sjøoffiser og viseadmiral Christian Bjelland (1858–1927), «hermetikk-konge» Sigbjørn Obstfelder (1866–1900), forfatter Christian Lous Lange (1869–1938), norsk fredspolitiker og vinner av Nobels fredspris Fartein Valen (1887–1952), komponist Sigval Bergesen d.y. (1893–1980), skipsreder Håkon Nilsen (1913–1976), krigshelt Reidar Kvammen (1914–1998), fotballspiller Andreas Cappelen (1915–2008), jurist, politiker (Ap), statsråd Torolf Smedvig (1917–1977), skipsreder Arne Rettedal (1926–2001), politiker (H), ordfører, statsråd Gunnar Berge (1940–), stortingsrepresentant (Ap), statsråd, leder av Den Norske Nobelkomite Per Fugelli (1943–2017), professor (sosialmedisin) ved Universitetet i Oslo Olav «Viking» Nilsen (1942–), fotballspiller Per Inge Torkelsen (1953–2021), komiker og skuespiller Mia Gundersen (1961–), sanger og skuespiller Erik Thorstvedt (1962–), fotballspiller Kristoffer Joner (1972–), skuespiller Pia Tjelta (1977–), skuespiller Brede Hangeland (1981–), fotballspiller Alexander Kristoff (1987–), syklist, mestvinnende syklist 2015, Katusha == Referanser == === Fotnoter === === Litteratur === Arne Bang Andersen. Fra seil til damp : Stavanger sjøfarts historie. Dreyer bok, 1978. ISBN 82-7096-079-9 Alf Axelsen med flere: Stavanger - Bilder fra en svunden tid, 1973. Mandius Berntsen: Stedsnavn i Stavanger by og nærmeste omegn, 1939. Anton Wilhelm Brøgger. Stavangers historie i middelalderen. Dreyer, 1915 Johannes Elgvin. En by i kamp : Stavanger bys historie 1536–1814. Stabenfeldt forlag, 1956 Gerhard Fischer. Domkirken i Stavanger (1964) Knut Helle. Stavanger – fra våg til by (1975) Hans Eyvind Næss: Stavanger – Vekst og glede. Karsten Skadberg: Stavanger – Vår egen by, 1975. Rasmus Tveteraas og Anton Wilhelm Brøgger. Stavanger 1814–1914. Dreyer, 1914 Trygve Wyller og Knut Stahl. Av Stavangers historie under okkupasjonen 1940–1945. Stabenfeldt forlag, 1959–64. 3 bind Erik S Gundersen: Minneboken om Stavanger, 1958. Oluf Kolsrud med flere: Stavanger 1125–1425–1925, 1925. Sandnes, Jørn; Stemshaug, Ola (1976). Norsk stadnamnleksikon. Det Norske Samlaget, Oslo. ISBN 82-521-0544-0. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Stavanger – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Stavanger – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (no) Stavanger i Store norske leksikon (no) Region Stavanger (no) Stavanger-Web (no) Byhistorisk Forening Stavanger
Stavanger er en by og kommune i Rogaland som ligger sørvest i Norge. Stavanger er Norges fjerde største bykommune.
553
https://no.wikipedia.org/wiki/Seattle
2023-02-04
Seattle
['Kategori:122°V', 'Kategori:1853 i Nord-Amerika', 'Kategori:47°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger språkvask', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger etablert i 1853', 'Kategori:Seattle', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Språkvask 2022-08']
Seattle er den største byen i den amerikanske delstaten Washington og fylkeshovedstad i King County. Byen ble grunnlagt på 1850-tallet og er oppkalt etter indianerhøvdingen Sealth. Per 2011 hadde selve byen 620 778 innbyggere. Det større byområdet («metropolitan area») hadde rundt fire millioner innbyggere.
Seattle er den største byen i den amerikanske delstaten Washington og fylkeshovedstad i King County. Byen ble grunnlagt på 1850-tallet og er oppkalt etter indianerhøvdingen Sealth. Per 2011 hadde selve byen 620 778 innbyggere. Det større byområdet («metropolitan area») hadde rundt fire millioner innbyggere. == Historie == De første hvite nybyggerne ankom området som skulle bli dagens Seattle den 25. september 1851. De bestemte seg for å anlegge en by ved Alki Point. Denny Party, en gruppe nybyggere, kom dit den 13. november 1851. Først kalte de bosetningen Alki - New York. Etter en hard første vinter flyttet de det lille stykket til Elliot Bay til det som nå er Pioneer Square-distriktet, der det var god og dyp havn. Byens tidlige vekst kom fra skoghogst og salg av trevirke til den raskt voksende byen San Francisco.Byen fikk navnet Seattle sent i 1852. Det er fra navnet Noah Sealth, mer kjent som Seattle, høvding for stammene duwamish og suquamish. David Swinson «Doc» Maynard, en av grunnleggerne, foreslo navnet. Før det kalte man byen blant annet Duwamps, eller Duwumps. En variant av det navnet er bevart som navn på en elv i Seattle, Duwamish-elven.Første kart over Seattle er fra 23. mai 1853. Byen ble inkorporert i 1869. Da hadde den mer enn 2.000 innbyggere.I 1870-årene fant man kull nær Lake Washington. Byen fikk jernbaneforbindelse i 1883. Byens befolkning vokste utover 1880-tallet. De primære industrier, tre og kull, men også de voksende industriene fiske, grossisthandel, skipsbygging og rederivirksomhet bidro til byens økonomiske vekst og befolkningsøkning. Den 6. juni 1889 ble byen rammet av storbrann. Ingen omkom, men den forårsaket materiell skade for milliontalls dollar, og byens daværende sentrum ble ødelagt. Trass i dette stanset ikke veksten opp. Den nye bebyggelse i de nedbrente områdene ble oppført i tegl eller stein. Gatene ble bredere og bedre, og en brannstasjon og et renseverk anlagt. I 1893 bikk byen en ny jernbaneforbindelse. I 1897 ble det funnet gull i og nær elven Klondike i Yukon og i Alaska. Dette førte til gullrushet i Klondike som ga Seattle nok et oppsving. Veksten fortsatte utover 1900-årene. Det tilkom to nyere jernbaneforbindelser med kontinentale jernbaner og byen vokste frem som et sentrum for sjøfart og handel, særlig med Asia. I 1909 ble Alaska-Yukon-Pacific-verdensutstillingen arrangert i i byen. L.C. Smith-bygningen stod ferdig i 1914. I over 40 år var den den høyeste bygningen i vestre Amerika. I 1919 brøt den første generalstreiken i USA ut i Seattle. Den begynte i byens skipsverft. Den store depresjonen rammet Seattle svært hardt, men andre verdenskrig ga ny økonomisk giv, og skipsverftene blomstret igjen. Boeing, som var blitt grunnlagt i 1916, øket sin arbeidskraft med 1 200% og sitt salg fra 10 millioner dollar til 600 millioner årlig i krigsårene. Krigens slutt innebar en økonomisk nedgang frem til midten av 1950-årene. Etter andre verdenskrig ble lokaløkonomien dominert av Boeings ekspansjon, drevet frem av veksten av den kommersielle flyindustrien. Da denne særskilte konjunktursyklus brått havnet i lavkonjunktur på slutten av 1960-årene og begynnelsen av 1970-tallet, valgte mange å flytte fra Seattle. I samband med dette satte to lokale boligformidlinger opp plakater rundt om i byen der det stod Will the last person leaving Seattle - turn out the lights. Byen arrangerte i 1962 en verdensutstilling. Goodwill Games i 1990 fant sted i byen. WTO hadde møte i Seattle i 1999, men måtte avkortes på grunn av omfattende demonstrasjoner og sammenstøt. Boeing beholdt sitt hovedkvarter i Seattle til 2001, da selskapet ville skille hovedsetet fra fabrikken. Etter en anbudskrig flyttet Boeing sitt hovedkvarter tll Chicago. Trass i dette er Seattle hovedstad for Boeings flydivisjon, flere av Boeings fabrikker og de Boeing-ansattes fagforbund. I februar 2001 ble byen rammet av Nisqually-jordskjelvet. Det ble erklært unntakstilstand. == Kultur == Seattle er opphavsby for flere kulturelle fenomen. Jimi Hendrix vokste opp her. På 1980-tallet og begynnelsen 1990-tallet vokste musikkbevegelsen grunge frem, med drahjelp fra Kurt Cobain og hans band Nirvana. Andre kjente band som falt innunder grunge-bevegelsen i Seattle, er Soundgarden, Alice In Chains og Pearl Jam. Byen er også kjent som USAs «kaffehovedstad», takket være kaffebargigantene Starbucks (grunnlagt i 1971), Seattle's Best Coffee og Tully's Coffee. Mange skandinaviske immigranter er bosatt i Seattle, spesielt i bydelen Ballard som ligger nord for sentrum. Her ligger også Nordic Heritage Museum, som påberoper seg å være det eneste museet i USA viet skandinavisk immigrasjonshistorie. Seattle huser laget Seattle Seahawks i amerikansk fotball, samt baseballaget Seattle Mariners og fotballaget Seattle Sounders. Det tidligere ishockeylaget Seattle Metropolitans ble det første laget fra USA til å vinne Stanley Cup da de vant troféet i 1917. == Økonomi == Flere av de største bedriftene i USA har hovedkvarter i Seattle. Blant disse er finansselskapet Washington Mutual, forsikringsselskapet Safeco, butikkjeden Nordstrom, internettbokhandelen Amazon.com og kaffekafékjeden Starbucks. Microsoft har hovedkvarter i den nærliggende byen Redmond, og grunnleggeren Bill Gates kommer også fra Seattle. Selv om hovedkvarteret til flyprodusententen Boeing ble flyttet fra Seattle til Chicago i 2001, så er de store fabrikkene i Seattle-området og arbeidsplass for mange. == Vennskapsbyer == Bergen == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Seattle – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Seattle – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) Seattle hos Wikivoyage
| areal = 369.2
554
https://no.wikipedia.org/wiki/Sudan
2023-02-04
Sudan
['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:13°N', 'Kategori:30°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Den afrikanske unions medlemsland', 'Kategori:Forbundsstater', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1956', 'Kategori:Sudan', 'Kategori:Trenger oppdatering']
Sudan (arabisk: as-Sudan), offisielt Republikken Sudan (arabisk: جمهورية السودان, Jumhuriyat as-Sudan; engelsk: Republic of the Sudan), er en stat i Afrika, som grenser mot Egypt i nord, Eritrea i øst, Etiopia, Sør-Sudan og Den sentralafrikanske republikk i sør, Tsjad i vest og Libya i nordvest. Nilen renner gjennom Sudan, og landet har kystlinje mot Rødehavet i øst. Sudan er arealmessig det tredje største landet i Afrika, etter Algerie og Den demokratiske republikken Kongo.
Sudan (arabisk: as-Sudan), offisielt Republikken Sudan (arabisk: جمهورية السودان, Jumhuriyat as-Sudan; engelsk: Republic of the Sudan), er en stat i Afrika, som grenser mot Egypt i nord, Eritrea i øst, Etiopia, Sør-Sudan og Den sentralafrikanske republikk i sør, Tsjad i vest og Libya i nordvest. Nilen renner gjennom Sudan, og landet har kystlinje mot Rødehavet i øst. Sudan er arealmessig det tredje største landet i Afrika, etter Algerie og Den demokratiske republikken Kongo. == Etymologi == Staten Sudans navn er tatt fra en betegnelse gitt til den geografiske regionen Sudan sør for Sahara, som strekker seg fra Vest-Afrika til Øst- og Sentral-Afrika. Navnet kommer fra det arabiske bilād as-sūdān (بلاد السودان), eller «de svartes land», som refererer til innbyggernes mørke hud. == Naturgeografi == Sudan er Afrikas tredje største land og det 16. største i verden. Sudan ligger i Nord-Afrika og grenser mot Rødehavet i øst. Det meste av landet består av slettelandskap, med fjell i vest og i øst. Landskapet er dominert av Nilen med sine tilløp. Klimaet veksler fra tropisk i sør til tørr ørken i nord. Regntiden kommer i perioden april til november, men varierer avhengig av område. Noen av Sudans miljøproblemer er utilstrekkelig tilgang på ferskvann, jorderosjon og at ville dyr trues av omfattende jakt. Halvparten av landets elektrisitet produseres av fossilt brensel og halvparten av vannkraft. == Demografi == Det foreligger ingen data for befolkningstall etter at Sør-Sudan ble skilt ut fra Sudan, men i en folketelling fra 2008 ble befolkningen i Nord-, Vest-og Øst-Sudan registrert til å være over 30 millioner. Dette setter dagens estimater av befolkningen i Sudan etter løsrivelsen til litt over 30 millioner mennesker. Dette er en betydelig økning de siste to tiårene, folketellingen i 1983 oppga den totale befolkningen i Sudan, inkludert dagens Sør-Sudan, til 21,6 millioner. Befolkningen i storbyområdet Khartoum (inkludert Khartoum, Omdurman og Nord-Khartoum) er i sterk vekst, og ble registrert å være 5,2 millioner. Befolkningens gjennomsnittsalder er 17,7 år (2002), mens spedbarnsdødeligheten er på 9,0 % (2008). Forventet levealder (gj.snitt): 62,5 år (2008). Selv om mange sudanesere blir flyktninger tar også Sudan imot mange flyktninger fra andre land. Ifølge World Refugee Survey 2008 bodde det 310 500 flyktninger og asylsøkere i Sudan i 2007. Flertallet av disse kom fra Eritrea (240 400 personer), Tsjad (45 000), Etiopia (49 300) og Den sentralafrikanske republikk (2 500)). Den sudanske regjeringen deporterte minst 1500 flyktninger og asylsøkere i løpet av 2007. Sudan har ratifisert FNs flyktningkonvensjon fra 1951.Språk i Sudan er arabisk, nubisk, ta bedawie, ulike dialekter av nilotisk, nilo-hamitisk, sudanesisk og engelsk. Det pågår et prosjekt for å øke kunnskapen i det offisielle språket arabisk. Landet har ca. 70 % sunni-muslimer (mest i nord), 5 % kristne (mest i sør og i Khartoum) og 25 % som tilhører andre religioner. == Historie == Området som i dag danner Sudan nevnes i skriftlige kilder fra oldtidens Egypt fra rundt 3000 f.Kr. Periodisk var nordlige Sudan, fortrinnsvis Nubia, en egyptisk provins. Arkeologiske bevis av urfolks kulturer som Kerma finnes også, og i det siste årtusenet f.Kr. oppstod en skriftlig dokumentert kultur med byen Napata som hovedstad i et rike kalt Kusj som varte fram til omkring 300-tallet e.Kr. Noen Kush-konger regjerte også over Egypt og formet det senere landets 25. dynasti (ca. 746-655 f.Kr.). Den kulturelle innflytelsen nordfra var hele tiden sterk; de kushitiske kongene bygde for eksempel pyramider og kulten rundt den egyptiske guden Amon var den dominerende. På midten av 500-tallet var Nubia oppdelt i tre kongeriker som på den tiden ble kristnet og Egypt sluttet etter å ha blitt islamisert på midten av 600-tallet en fredsavtale med Nubias konger. Med unntak av den sødre delen ble Sudan islamisert over tid fram til 1500-tallet. Muhammad Ali av Egypt erobret Sudan i 1822 og anla Khartoum. Hans sønn Ibrahim Pasja flyttet Egypts grenser helt til nærheten av Victoriasjøen. En voksende misnøye med den egyptiske innflytelsen, høye skatter og krav om at slaveriet skulle avskaffes førte fram til mahdistopprøret under Muhammad Ahmad i 1882. Mahdiststaten ble senere styrtet i 1898 av Egypt og Storbritannia. Ifølge et traktat av 19. januar 1899 ble forvaltningen av landet sør for 22. breddegrad ned til Uganda og Belgisk Kongo håndtert av Egypt og Storbritannia i fellesskap, under navnet Anglo-egyptisk Sudan. Landet ble ledet av en generalguvernør som ble innsatt av egypterne etter britenes godkjenning, men landet ble i realiteten styrt som en britisk koloni. Fram til selvstendigheten i 1956 ble Sudan administrt av britene som to separate enheter – det islamske nord- og det kristne sørterritoriet. En anglo-egyptiskt avtale i 1953 ga Sudan indre selvstyre over tre år og lovte tilbaketrekking av de britiske styrkene. Det første valget ble holdt samme år og ble vunnet av National Unionist Party (NUP) under Ismaʿil al-Azharis ledelse. Sistnevnte dannet regjering i 1954 og ble Sudans første statsminister. === Nyere historie === Sudan fikk selvstendighet fra Storbritannia og Egypt i 1956 og har vært medlem av FN siden da. Militære regimer som favoriserer islam-orienterte regjeringer har dominert Sudans innenrikspolitikk siden landet ble selvstendig. Oberst Omar al-Bashir kom til makten i et miltærkupp 30. juni 1989. Omar al-Bashir satt ved makten i nær 30 år, frem til han selv ble avsatt ved militærkupp 11. april 2019. Med unntak av perioden 1972–82 var landet herjet av borgerkrig inntil en fredsavtale ble inngått mellom de stridende partene den 9. januar 2005. Konflikten hadde sitt utgangspunkt i det muslimske nordlige Sudans økonomiske, politiske og sosiale dominans over det kristne, ikke-arabiske Sør-Sudan. Ifølge fredsavtalen – Comprehensive Peace Agreement (CPA) – skulle Sør-Sudan innen januar 2011 gjennomføre en folkeavstemning om uavhengighet. I januar 2011 ble denne holdt. Et overveldende flertall stemte for løsrivelse, og Sør-Sudan ble erklært som stat 9. juli 2011. Ved opprettelsen av Sør-Sudan var det ikke enighet mellom Sør-Sudan og Sudan om den økonomiske kompensasjonen for en rørledning gjennom Sudan fra oljeproduksjonen i Sør-Sudan. Dette førte til uroligheter. I 2003 oppsto Darfur-konflikten i Darfur. Den sudanske regjeringen og opprørslederen Minni Arcua Minnawi fra SLA undertegnet en fredsavtale for Darfur 5. mai 2006. Etter flere uroligheter og flere runder med forhandlinger ble en avtale inngått 14. juli 2011. 6. januar 2021 undertegnet Sudan Abraham-avtalen.Et militærkupp fant sted 25. oktober 2021. Statsminister Abdalla Hamdok ble tatt til fange av kuppmakerne. == Politikk og administrasjon == Sudan har en demokratisk forfatning, men ble i praksis styrt av et militærdiktatur fra 30. juni 1989, da oberst Omar al-Bashir overtok makten i et statskupp og innførte et strengt islamistisk regime med sharialovgivning. Det er anslått at mellom 200 000 og 400 000 mennesker omkom under hans regjeringstid, tildels som følge av Darfur-konflikten. I kjølvannet av omfattende protester ble regjeringen styrtet 11. april 2019, og al-Bashir stilt for retten for blant annet korrupsjon. Hans parti, Nasjonalkongressen, ble forbudt. al-Bashir er også tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten av Den internasjonale straffedomstolen i Haag. I august 2019 ble det oppnådd enighet om et midlertidig styre som besto av sivile og militære representanter. === Administrativ inndeling === Utdypende artikkel: Sudans delstaterRepublikken Sudan er inndelt i 18 delstater (wilayat): Al Khartum Shamal Kurdufan (navnet betyr Nord-Kurdufan) Ash Shamaliyah (navnet betyr Nord, Nordligst) Kassala An-Nil al-Azraq (navnet betyr Den blå Nilen) Shamal Darfur (navnet betyr Nord-Darfur) Janub Darfur (navnet betyr Sør-Darfur) Janub Kurdufan (navnet betyr Sør-Kurdufan) Al Jazirah An Nil al Abyad (navnet betyr Den hvite Nilen) Nahr an Nil (navnet betyr Nil-elven) Al Bahr al Ahmar (navnet betyr Rødehavet) Al Qadarif Sinnar Gharb Darfur (navnet betyr Vest-Darfur) Wast Darfur (navnet betyr Sentral-Darfur) Sharq Darfur (navnet betyr Øst-Darfur) Gharb Kurdufan (navnet betyr Vest-Kurdufan) === Menneskerettigheter === Sudan har straffen livstid i fengsel for homofili. == Næringsliv == Naturressurser: Olje, kobber, krommalm, sink, wolfram, sølv, gull, vannkraft == Samfunn == === Kalender og helligdager === Nasjonaldag: 1. januar === Utdanning === I 2007 var 42 % av den voksne befolkningen analfabeter. == Oppføring på UNESCOs liste == Verdensarvsteder Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder. Gebel Barkal og flere anlegg i Napataregionen – ruiner etter oldtidsrikeArkeologiske steder på øya Meroe Sanganeb marine nasjonalpark og Dungonab Bay, Mukkawar øyen marine nasjonalparkMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO. 2019 – Daddelpalme, kunnskap, ferdigheter, tradisjoner og praksis 2021 – Arabisk kalligrafi: kunnskap, ferdigheter og praksis == Referanser == == Litteratur == Afrika. Oslo: Schibsted. 1979. s. 20. ISBN 8251607450. Lundstøl, Sigrun Riedel (1995). Land i Afrika. Oslo: Faktum. s. 38. ISBN 8254002312. == Se også == Darfur-konflikten Liste over kriger Sudan har deltatt i == Eksterne lenker == (no) Bakgrunnsinformasjon om konflikten i regionen hos FN-sambandets nettsted Globalis.no
| hovedstad = Khartoum
555
https://no.wikipedia.org/wiki/Skottland
2023-02-04
Skottland
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Skottland', 'Kategori:Storbritannia', 'Kategori:Undernasjonale områder i Storbritannia']
Skottland (engelsk/skotsk: Scotland, skotsk-gælisk: Alba) er et delvis selvstyrt landområde (konstituert land) i den nordlige delen av landet Storbritannia og øya Storbritanna. Innenfor øya Storbritannia er Skottland arealmessig det nest største landområdet (med 32 % av flaten, men bare 8 % av befolkningen) etter England, fulgt av Wales og Nord-Irland. Det meste av befolkningen, inkludert hovedstaden Edinburgh, er konsentrert i Det sentrale beltet, det vil si flaten mellom Det skotske høylandet og Det sørlige opplandet (Southern Uplands) i Det skotske lavlandet. Det geografiske området består av den nordlige tredjedelen av øya Storbritannia samt øygruppene Shetland, Orknøyene og Hebridene. Skottland grenser i sør mot England, i nordøst mot Nordsjøen og norsk sjøsektor, mot Atlanterhavet i nord og vest, Irskesjøen i sørvest. Foruten fastlandet består Skottland av mer enn 790 øyer. Hovedstaden er Edinburgh, men den største byen er Glasgow. Andre store byer er Aberdeen og Dundee. Skottland er delt inn i 32 administrative underavdelinger eller lokale myndigheter, kjent som rådsområder (council areas). Glasgow er det største rådsområdet når det gjelder befolkning, med Highland som det største når det gjelder areal. Begrenset selvstyrende makt, som dekker emner som utdanning, sosialtjenester og veier og transport, er delegert fra den skotske regjeringen til hver underavdeling. Skottland er det nest største landet i Storbritannia, og utgjorde 8,3 % av befolkningen i 2012.Kongedømmet Skottland oppsto som en uavhengig suveren stat på 900-tallet og fortsatte å eksistere fram til 1707. Ved arv i 1603 ble Jakob VI av Skottland konge av England og Irland, og dannet dermed en personalunion av de tre kongedømmene. Skottland inngikk deretter en politisk union med kongeriket England 1. mai 1707 for å opprette det nye kongeriket Storbritannia. De to landene hadde hatt felles monark siden personalunionen i 1603, men hadde beholdt uavhengige parlamenter. Skottland har alltid hatt en egen forvaltning, inkludert eget juridisk og rettslig system som bygger på andre prinsipper enn de engelske. Forbundet opprettet også parlamentet i Storbritannia, som etterfulgte både parlamentet i Skottland og parlamentet i England. I 1801 inngikk kongeriket Storbritannia en politisk union med kongeriket Irland for å opprette Det forente kongerike Storbritannia og Irland (i 1922 løsrev Den irske fristaten seg fra Storbritannia, noe som førte til at sistnevnte ble offisielt omdøpt til Det forente kongeriket av Storbritannia og Nord-Irland i 1927).Innenfor Skottland har monarkiet i Storbritannia fortsatt å bruke en rekke stiler, titler og andre kongelige symboler for statsskap som er spesifikke for kongeriket Skottland fra før foreningen. Rettssystemet i Skottland har også holdt seg adskilt fra det i England og Wales og Nord-Irland; Skottland utgjør en distinkt jurisdiksjon i både offentlig og privatrett. Den fortsatte eksistensen av juridiske, utdanningsinstitusjoner, religiøse og andre institusjoner som er forskjellige fra de i resten av Storbritannia, har alle bidratt til fortsettelsen av skotsk kultur og nasjonal identitet siden 1707 som innlemmet unionen med England. den skotske kirken har bidratt til å opprettholde skotsk identitet og nasjonalitet til tross for unionen. I 1999 ble et skotsk parlament gjenopprettet, i form av en delegert lovgiver i ettkammer bestående av 129 medlemmer, med myndighet over mange områder av innenrikspolitikken. Lederen for den skotske regjeringen er Skottlands førsteminister, som støttes av den første viseministeren i Skottland.[28] Skottland er representert i Det britiske parlamentet med 59 parlamentsmedlemmer. Det er også medlem av British-Irish Council, og sender fem medlemmer av det skotske parlamentet til den britisk-irske parlamentariske forsamlingen, i tillegg til å være en del av Joint Ministerial Committee, representert av førsteministeren.
Skottland (engelsk/skotsk: Scotland, skotsk-gælisk: Alba) er et delvis selvstyrt landområde (konstituert land) i den nordlige delen av landet Storbritannia og øya Storbritanna. Innenfor øya Storbritannia er Skottland arealmessig det nest største landområdet (med 32 % av flaten, men bare 8 % av befolkningen) etter England, fulgt av Wales og Nord-Irland. Det meste av befolkningen, inkludert hovedstaden Edinburgh, er konsentrert i Det sentrale beltet, det vil si flaten mellom Det skotske høylandet og Det sørlige opplandet (Southern Uplands) i Det skotske lavlandet. Det geografiske området består av den nordlige tredjedelen av øya Storbritannia samt øygruppene Shetland, Orknøyene og Hebridene. Skottland grenser i sør mot England, i nordøst mot Nordsjøen og norsk sjøsektor, mot Atlanterhavet i nord og vest, Irskesjøen i sørvest. Foruten fastlandet består Skottland av mer enn 790 øyer. Hovedstaden er Edinburgh, men den største byen er Glasgow. Andre store byer er Aberdeen og Dundee. Skottland er delt inn i 32 administrative underavdelinger eller lokale myndigheter, kjent som rådsområder (council areas). Glasgow er det største rådsområdet når det gjelder befolkning, med Highland som det største når det gjelder areal. Begrenset selvstyrende makt, som dekker emner som utdanning, sosialtjenester og veier og transport, er delegert fra den skotske regjeringen til hver underavdeling. Skottland er det nest største landet i Storbritannia, og utgjorde 8,3 % av befolkningen i 2012.Kongedømmet Skottland oppsto som en uavhengig suveren stat på 900-tallet og fortsatte å eksistere fram til 1707. Ved arv i 1603 ble Jakob VI av Skottland konge av England og Irland, og dannet dermed en personalunion av de tre kongedømmene. Skottland inngikk deretter en politisk union med kongeriket England 1. mai 1707 for å opprette det nye kongeriket Storbritannia. De to landene hadde hatt felles monark siden personalunionen i 1603, men hadde beholdt uavhengige parlamenter. Skottland har alltid hatt en egen forvaltning, inkludert eget juridisk og rettslig system som bygger på andre prinsipper enn de engelske. Forbundet opprettet også parlamentet i Storbritannia, som etterfulgte både parlamentet i Skottland og parlamentet i England. I 1801 inngikk kongeriket Storbritannia en politisk union med kongeriket Irland for å opprette Det forente kongerike Storbritannia og Irland (i 1922 løsrev Den irske fristaten seg fra Storbritannia, noe som førte til at sistnevnte ble offisielt omdøpt til Det forente kongeriket av Storbritannia og Nord-Irland i 1927).Innenfor Skottland har monarkiet i Storbritannia fortsatt å bruke en rekke stiler, titler og andre kongelige symboler for statsskap som er spesifikke for kongeriket Skottland fra før foreningen. Rettssystemet i Skottland har også holdt seg adskilt fra det i England og Wales og Nord-Irland; Skottland utgjør en distinkt jurisdiksjon i både offentlig og privatrett. Den fortsatte eksistensen av juridiske, utdanningsinstitusjoner, religiøse og andre institusjoner som er forskjellige fra de i resten av Storbritannia, har alle bidratt til fortsettelsen av skotsk kultur og nasjonal identitet siden 1707 som innlemmet unionen med England. den skotske kirken har bidratt til å opprettholde skotsk identitet og nasjonalitet til tross for unionen. I 1999 ble et skotsk parlament gjenopprettet, i form av en delegert lovgiver i ettkammer bestående av 129 medlemmer, med myndighet over mange områder av innenrikspolitikken. Lederen for den skotske regjeringen er Skottlands førsteminister, som støttes av den første viseministeren i Skottland.[28] Skottland er representert i Det britiske parlamentet med 59 parlamentsmedlemmer. Det er også medlem av British-Irish Council, og sender fem medlemmer av det skotske parlamentet til den britisk-irske parlamentariske forsamlingen, i tillegg til å være en del av Joint Ministerial Committee, representert av førsteministeren. == Etymologi == Opphavet til navnet Skottland kommer fra Scoti, det latinske navnet på gælerne. Philip Freeman har spekulert i sannsynligheten for at en gruppe krigere/angripere adopterte et navn fra en indoeuropeisk rotord, *skot, og siterer parallellen i gresk skotos (σκότος), som betyr «mørke, dysterhet». Det senlatinske ordet Scotia («landet til gælerne») ble opprinnelig brukt for å referere til Irland, og på samme måte i tidlig angelsaksisk ble Skottland brukt for å henvise til Irland. Senest på 1000-tallet ble Scotia brukt til å referere til (gælisktalende) Skottland nord for elven Forth, ved siden av Albania eller Albany, begge avledet fra den gæliske Alba. (Albania her må ikke forveksles med republikken Albania på Balkan-halvøya i Sørøst-Europa.) Bruken av ordene Skottland og Skottland for å omfatte alt det som nå er Skottland ble vanlig i senmiddelalderen. == Forhistorie == Gjentatte istider, som dekket hele landmassen til det moderne Skottland, ødela alle spor etter menneskelig bosetninger som kan ha eksistert før mesolittisk tid. Det antas at de første gruppene av nomadiske jegere og samlere etter istiden ankom Skottland for rundt 12 800 år siden, da isdekket trakk seg tilbake etter den siste istiden. På den tiden var Skottland dekket av tett skog, hadde mer myrland, og hovedformen for transport var via vann.  Disse nybyggerne begynte å bygge de første kjente permanente husene på skotsk jord for rundt 9500 år siden under neolittisk tid (bondesteinalderen), og første landsbyer for rundt 6000 år siden. Den godt bevarte landsbyen Skara Brae på Orknøyene stammer fra denne perioden. Neolittiske bolig-, grav- og rituelle steder er særskilt vanlige og godt bevart på de nordlige vestlige øyene, hvor mangel på trær førte til at de fleste strukturer ble bygget av lokal stein. Bevis på sofistikerte førkristne trossystemer er demonstrert av steder som Callanish-steinene på Lewis og Maeshowe på Orknøyene, som ble bygget i det tredje årtusen f.Kr.Neolittisk gårdsdrift brakte faste bosetninger. Ved Balbridie i Aberdeenshire ble avlingsmerker undersøkt, og det ble funnet grøfter og stolpehull, som avslører en massiv tømmerrammet bygning som dateres til rundt 3600 f.Kr. En nesten identisk bygning, med levninger etter keramikk, ble gravd ut ved Claish nær Stirling. == Historie == === Tidlig historie === Den første skriftlige referansen til Skottland var i 320 f.Kr. av den greske sjømannen Pytheas fra Massalia, som kalte nordspissen av Skottland for Orcas, kilden til navnet på Orknøyene.  I løpet av det første årtusen f.Kr. endret samfunnet seg dramatisk til en høvdingmodell, ettersom konsolidering av bosetting førte til konsentrasjon av rikdom og underjordiske lagerrom med overskuddsmat.Den romerske erobring av Britannia ble aldri komplett da det meste av dagens Skottland aldri ble brak inn under romersk politisk kontroll. Den første romerske inngrepet i Skottland skjedde i 79 e.Kr., da den romerske hærføreren Agricola invaderte Skottland; han beseiret en kaledonsk hær i slaget ved Mons Graupius i 83 e.Kr. Etter den romerske seieren ble romerske festningsverker kortvarig opprettet langs høydedraget Gask Ridge nær kanten av Det skotske høylandet, men tre år etter slaget ble romerske hærene trukket seg tilbake til Southern Uplands. Rester av romerske festninger etablert i det 1. århundre har blitt funnet så langt nord som Moray Firth. Under den romerske keiseren Trajans regjeringstid (r. 98–117), hadde romersk kontroll bortfalt til Britannia sør for en linje trukket mellom elven Tyne og Solway Firth. Langs denne linjen reiste Trajans etterfølger Hadrian (r. 117–138) et defensivt murverk kalt Hadrians mur i Nord-England  og Limes Britannicus, som romerne kalte den, ble den nordlige grensen til Romerriket]. Den romerske innflytelsen på den sørlige delen av landet var betydelig, og de introduserte kristendommen til Skottland. Den antoninske mur ble bygget fra 142 etter ordre fra Hadrians etterfølger Antoninus Pius (r. 138–161), og forsvarte den romerske delen av Skottland fra barbariske (ikke-romerske) delen av øya, nord for en linje mellom Firth of Clyde og Firth of Forth. Den vellykkede romerske invasjonen av Caledonia 208–210 ble utført av keisere fra det severanske dynasti som svar at kaledonerne i 197 hadde brutt traktaten, men permanent og endelig erobring av hele Britannia ble forhindret av dødsfallet til seniorkeiseren Septimius Severus (r. 193–211) mens han var på felttog ved Eboracum (York), og kaledonerne var igjen i opprør i 210–211. Festninger som ble reist av den romerske hæren under det severanske hærtoktet ble plassert i nærheten av de som ble etablert av Agricola og og i særdeleshet mengder ved inngangen til dalene i høylandet.For de romerske historikerne Tacitus og Dio Cassius ble det skotske høylandet og området nord for elven Forth kalt Caledonia. I følge Dio Cassius var innbyggerne i Caledonia kaledoniere og Maeatae. Andre antikke forfattere brukte adjektivet «kaledonsk» for å gjelde hvor som helst i det nordlige eller indre Storbritannia, og nevner ofte regionens mennesker og dyr, dets kalde klima, dets perler og en bemerkelsesverdig region med skogkledde høydedrag (latin: saltus) som den gresk-romerske filosofen Klaudios Ptolemaios i hans verk Geographia på 100-tallet e.Kr. beskrev til å må ha vært sørvest for Beauly Firth. Navnet Caledonia har sitt ekko i stedsnavnene til Dunkeld, Rohallion og Schiehallion.Conspiratio barbarica («barbarenes sammensvergelse») var romernes betegnelse på et felles angrep fra flere folkegrupper eller stammer mot romersk styre i Britannia på slutten av 300-tallet, men ble etter hvert slått tilbake av Flavius Theodosius. En av angriperne var folkegruppe kalt Scoti. En virkning av dette store angrepet var opprettelsen av en ny romersk provins kalt Valentia, etter den regjerende keiseren Valens (r. 364–378), som kan ha vært i Skottland på denne tiden. Romersk militærstyre ble helt trukket tilbake fra øya tidlig på 400-tallet, noe som resulterte i innvandring og bosetning av germanske folk fra nordlige Europa til Britannia, saksere, anglere og andre, felles betegnet som angelsaksere. Disse slo seg også ned i sørlige Skottland og resten av det østlige Britannia. === Middelalderen === I de påfølgende århundrene ekspanderte skottenes kongedømme fra et forholdsvis lite område i Moray til bortimot det som ble dagens Skottland. Helt i nord og på de ytre øyene beholdt norrøne bosettere kontroll mens de skotske kongene stadig søkte å utvide territoriene sørover i det nordlige England. Perioden var likevel markert med et relativt godt forhold til Wessex-herskere i England, samtidig som det var intense dynastisk uenighet innad. En gang etter en invasjon av kongedømmet i Strathclyde ved kong Edmund I av England i 945 ble provinsen overtatt av kong Máel Coluim mac Domnaill (Malcolm I av Skottland). I løpet av regimet til kong Indulf av Skottland (954-962) erobret skottene festningen som senere ble kalt for Edinburgh, deres første fotfeste i Lothian og regimet til kong Máel Coluim mac Cináeda (Malcolm II av Skottland) markerte en tettere innlemmelse av disse områdene, men det kritiske året var kanskje 1018 da Máel Coluim beseiret northumbrianerne i slaget ved Carham. === Normannisering av Skottland === Den normanniske erobringen av England i 1066 medførte en kjede av hendelser som drev det skotske kongedømme vekk fra sine gæliske røtter. Kong Máel Coluim mac Donnchada (Malcolm III av Skottland) giftet seg med prinsesse Margaret, søster av Edgar Ætheling, den avsatte anglosaksiske tronpretendenten til England og som deretter fikk skotsk støtte. Margaret spilte en hovedrolle i å redusere innflytelsen til den keltiske kristendommen, og da hennes yngste sønn ble konge som David I av Skottland inviterte han normanniske adelsmenn til landet. Disse bidro til en normannisk føydalisering av Skottland. David etablerte en rekke bykjerner, såkalte burgher, for å utvikle handelen med kontinentet og Skandinavia. David giftet seg normannisk og ved slutten av 1200-tallet var en rekke av adelsfamiliene i Skottland normanniske. De første møtene til Skottlands parlament kom også sammen på denne tiden. === Den skotske uavhengighetskrigen === Skottlands krise startet med at purunge Margareta, jomfruen fra Norge, døde på sjøfarten over fra Norge til Skottland som den siste direkte arvingen til kong Alexander III av Skottland. Den skotske adelen inviterte den engelske kongen til å avgjøre rivaliserende krav til å arve den skotske tronen. Kong Edvard I av England innførte isteden Johan Balliol som en vasallkonge og utøvde direkte kontroll over Skottland, men skottene motsatte å bli underlagt engelsk styre, først under lederskap ved William Wallace og Andrew Murray til støtte for Johan Balliol som satt i engelsk fangenskap. Mot alle odds slo de to hærførerne engelskmennene ved Stirling Bridge i 1297. Den legendariske Robert Bruce, som ble kronet som Robert I den 25. mars 1306, vant en avgjørende seier over engelskmennene i slaget ved Bannockburn mellom den 23. og 24. juni 1314, men krigen blusset opp igjen under den andre uavhengighetskrigen fra 1332 til 1357 da Edvard Balliol forsøkte uten hell, selv med aktiv støtte fra England, å vinne tilbake tronen fra Bruce-familiens arvinger. Med fremkomsten av Stewart-dynastiet i 1370-årene begynte situasjonen i Skottland igjen å stabilere seg. På slutten av høymiddelalderen begynte Skottland å dele seg i to kulturelle områder – det hovedsakelig skotsk-talende lavlandet og det hovedsakelig gælisk-talende høylandet og helt syd i Galloway. Historisk sett har lavlandet fra Edinburgh og sørover vært nærmere den europeiske kulturen i motsetning til klan-systemet i de nordlige regionene som forble dominerende frem til personalunionen i 1707. === Union med England === I 1603 arvet kong Jakob VI av Skottland tronen til kongedømmet England, forlot Skottland for aldri mer å vende tilbake og ble således Jakob I av England. Med unntaket av en kortere epoke under Oliver Cromwells protektorat forble Skottland en selvstendig stat, men med betydelig konflikter mellom kronen og den presbyterianske bevegelsen convenanterne over kirkens styre. Etter den ærerike revolusjon og avsettelsen av den katolske Jakob VII ved Vilhelm og Maria ble Skottland kortvarig truet til å velge en annen protestantisk monark fra England. I 1707 derimot, etter trussel fra England om stenge handelen og fri bevegelse over grensene, gikk det skotske og det engelske parlamentet sammen om personalunionen («Acts of Union 1707») som dannet kongedømmet Storbritannia. To betydelige jakobittopprør oppsto i vestlige Skottland i 1715 og 1745, men maktet ikke å fjerne Huset Hannover fra den britiske tronen i 1746 da prins Karl Edvard Stuart, også kjent som Bonnie Prince Charlie, gjorde krav på den skotske tronen. Det siste slaget om makten ble ført på Culloden Moir 16. april 1746, utenfor Inverness, hovedstaden i det skotske høylandet, hvor mer enn 1 200 skotter og knapt 400 engelskmenn døde. === Den moderne perioden === I kjølvannet av den skotske opplysningstiden og den industrielle revolusjonen ble Skottland ett av de kommersielle, intellektuelle og industrielle maktsentrene i Europa. Paradoksalt med den nasjonale og kulturelle blomstringen var det samtidig stor fattigdom som kulminerte med den brutale ryddingen av Høylandet, «The Highland Clearances», på 1800-tallet da småfolks bosteder ble brent ned, sult og nød bredte seg og en stor del av Skottlands befolkning ble tvunget til utvandre for å skape rom for rikfolks sauemarker. I tiden etter den andre verdenskrig skapte nedgangen i industrien nød og arbeidsledighet, men de siste tiårene har Skottland oppnådd en kulturell og økonomisk renessanse, fyrt opp ved en forbedret økonomi, oppbyggingen av en elektronikkindustri, og utvinningen av olje og gass fra Nordsjøen. I 1945 fikk Det skotske nasjonalitetspartiets første medlem i parlamentet støtte for ideen om skotsk selvstendighet. Tanken om skotsk selvstendighet vokste, og i 1979 stemte et flertall av velgerne (52% ja mot 48% nei med 62% oppslutning) for en egen folkevalgt forsamling med sete i Edinburgh. Likevel den innekommende regnering av den konservative statsministeren Margaret Thatcher opphevet loven om etableringen av parlamentet. Den konservative regjeringens politikk møtte hard motstand fra skottene. Dette førte igjen til nye krav om skotsk selvstyre og etter arbeiderpartiet tok makt i 1997, ble en ny folkeavsteming om å etablere en skotsk parlament godjkent i 1997, 74% ja mot 26% nei med 60% oppslutning.Regjeringsmakten over Skottland ble delegert fra det britiske parlamentet til det skotske parlamentet gjennom Skottlandloven av 1998. Det skotske parlamentet, etablert i 1999, innehar både lovgivende og utøvende makt; den utøvende makten iverksettes av en eksekutivkomité («Scottish Executive») med en førsteminister som leder. == Politikk == Som ett av de konstituerte land av Storbritannia er det skotske overhodet den britiske monarken, nåværende kong Charles III (siden 2022) Konstitusjonelt er Det forente kongedømmet en union med et regjerende parlament og regjering. Under systemet med selvstyre (home rule = hjemmestyre) fra slutten av 1990-årene ble de konstituerte landene innenfor Det forente kongedømmet gitt begrenset selvstyre, underlagt det britiske parlamentet i Westminster som kan endre, utvide eller avskaffe de nasjonale selvstyrene. I den forstand er det skotske parlamentet ikke selvstendig og uavhengig, men det betraktes som lite sannsynlig at et britisk parlament vil ensidig avskaffe selvstyre uten å konsultere en folkeavstemning i de gjeldende landene. Utøvende makt i Det forente kongedømme er gitt fullmakt til kongen i rådsforsamlingen, King-in-Council, mens lovgivende makt er gitt fullmakt til kongen i parlamentet, King-in-Parliament (kronen og parlamentet og den utøvende makt i Det forente kongedømme ved Westminster i London). Under selvstyret har den utøvende og lovgivende makt i bestemte områder gitt konstituert delegert makt til eksekutivkomitéen og det skotske parlamentet i Holyrood i Edinburgh. Det forente kongedømmets parlament beholder aktiv makt over det skotsk skattesystemet, sosiale sikkerhetssystemet, militæret, og internasjonale forbindelser, kringkasting, og noen andre områder som er tydelig spesifisert i Skottlandsloven av 1998 som reserverte saker. Det skotske parlamentet har lovgivende autoritet over alle områder relatert til Skottland, men har begrenset myndighet til å endre inntektsskatt. Det skotske parlamentet er en lovgivende forsamling bestående av 129 medlemmer, 73 som representerer individuelle valgkretser (personlige stemmer), og 56 som blir valgt fra åtte ulike valgregioner ved tilleggsstemmer. Kongen utpeker ett av parlamentsmedlemmene, ved en nominasjon i parlamentet, som «førsteministeren» som fungerer som en «statsminister». Andre ministrer blir også utpekt av kongen ved nominasjon i parlamentet, og sammen med førsteministeren danner de eksekutivkomitéen, den utøvende makt i regjeringen. Den nåværende førsteministeren (siden 2014) er Nicola Sturgeon fra det skotske nasjonalpartiet (Scottish National Party) som argumenterer for skotsk uavhengighet. Det viktigste opposisjonspartiet er Arbeiderpartiet (Labour Party). Andre partier inkluderer det konservative partiet (Conservative), Liberaldemokratene (Liberal Democrats), det skotske grønne partiet (Scottish Green Party) og det skotske sosialistpartiet (Scottish Socialist Party). Under selvstyret er Skottland representert med 59 medlemmer fra parlamentet i det britiske Underhuset (House of Commons), valgt fra territorialbaserte skotske valgkretser. En statssekretær for Skottland sitter i Det forente kongerikets kabinett og er ansvarlig for reserverte (ikke-delegerte) beslutninger, foruten også forholdet til andre ministrer i Whithall. Det skotske parlamentet kan overføre saker som blir sett på som anliggende for Det forente kongerike tilbake til Westminster. Skottlandskontoret (Scotland Office) er et departement i Det forente kongerikets regjering, ansvarlig for reserverte skotske anliggender. Inntil 1999 kunne skotske adelsmenn sitte i det britiske Overhuset (House of Lords). Det politiske debatten i Skottland tenderer å bevege seg rundt konstitusjonelle spørsmål. Under presset fra en voksende støtte for skotsk uavhengighet har politikken for selvstyre blitt fremmet av de tre største partiene til en viss grad i løpet av deres historie, skjønt både Arbeiderpartiet og Det konservative partiet har også til tider vært imot det. Dette spørsmålet har dominert den skotske politiske debatten i den siste halvdelen av 1900-tallet. Nå som selvstyret har blitt innført er går spørsmålene på om det skotske parlamentet skal ha utvidet myndighet (eksempelvis over finans og skatter), eller om det skal oppnå full uavhengighet. Ved valget til den skotske nasjonalforsamlingen den 5. mai 2011, fikk nasjonalistene flertall og kunne danne en flertallsregjering med Alex Simon som førsteminister. 15. oktober 2012 ble det inngått en avtale («The Edinburgh Agreement») mellom Storbritannias statsminister David Cameron og den skotske førsteminister Alex Salmond i den skotske hovedstaden Edinburgh for å sikre britisk godkjennelse av en folkeavstemning. Folkeavstemningen om skotsk uavhengighet skal etter planen avholdes 18. september 2014.Det er en del politiske beslutninger innenfor offentlige tjenester som skiller Skottland fra resten av Storbritannia. Mens kostnadene for en universitetsutdannelse og pensjonisttjenester er gratis til viss grad i Skottland, blir det betalt former for gebyr i resten av Storbritannia. Skottland var også det første landet innenfor Storbritannia som forbød sigarettrøyking på offentlige steder. == Lovverk == Skotsk lov er loven i Skottland. Det er et unikt system med røtter både i oldtiden og i romersk lov, og kombinerer egenskaper fra en borgerlov som dateres tilbake til Corpus Juris Civilis og allmenn lov som har kilder i middelalderen. Vilkårene for Unionstraktaten med England i 1707 garanterte den fortsatte eksistensen av et separert lovsystem i Skottland. Tidligere var det flere ulike regionale lovsystemer, ett som var i bruk var Udal Law på Orknøyene og Shetland med røtter tilbake til norrøn tid og basert på den norske Odelsretten, men som for det meste ble avskaffet i 1611. Andre lovsystemer var basert på vanlig gælisk eller bretonsk lov som overlevde på Det skotske høylandet helt frem til 1800-tallet. Skotsk lovverk har tre former for domstoler: sivil, kriminal og heraldisk domstoler. I de sivile domstolene er høyesteretten (High Court of Justiciary) den øverste og avgjørende kriminaldomstolen. Begge domstolene holder til i Parliament House i Edinburgh, det tidligere parlamentet i Skottland før selvstyret. Fylkesdomstolen (Sheriff Court) er hoveddomstolen for sivile og kriminelle rettstvister. Det er 60 av disse over hele landet. Distriktsdomstoler ble introdusert i 1975 for mindre lovovertredelser. Den heraldiske domstolen (Court of the Lord Lyon) regulerer heraldiske spørsmål i Skottland. Skotsk lov er også spesiell ved at det tillater tre kjennelser i kriminelle saker, inkludert den kontroversielle «ikke bevist»-domsavgjørelsen. Ikke bevist og ikke skyldig gir samme utslag – at en person ikke kan bli tiltalt for samme forbrytelse igjen. == Underavdelinger == I 1996 ble Skottland delt inn i 32 rådsområder for lokalstyring. Disse er felles myndigheter for alle lokale tjenester som utdannelse, sosiale tjenester, miljø og vegvesen. Noen av de større rådene er også delt inn i områdekomiteer. Samfunnsråd er uformelle organisasjoner som representerer bestemte områder innenfor et rådsområde. Kongen utpeker en embetsperson, Lord Lieutenant, som representerer henne i de trettito tilsvarende områdene i Skottland. For å kunne administrere rettsvesenet er Skottland delt inn i seks sheriffdomer. I det skotske parlamentet er der 129 medlemmer av sheriffdomene som representerer 73 individuelle og 8 regionale parlamentsmedlemmer (med 7 medlemmer per region). I Storbritannias parlament er der 59 skotske parlamentsmedlemmer. Bystatusen på nivået city i Storbritannia er bestemt av det kongelige charter. For øyeblikket er der seks byer med slik status i Skottland: Aberdeen Dundee Edinburgh Glasgow Inverness Perth StirlingStatus som kongelig burgh er også belønnet ved kongelig charter og blir holdt ved 66 steder. Dundee er den eneste byen som også har status som kongelig burgh. Aberdeen, Edinburgh, Glasgow, Inverness og Stirling har alle fått denne ære trukket tilbake. == Geografi == === Avgrensninger === Skottland består av den nordlige tredjedelen av øya Storbritannia, og ligger i nordvestlige hjørnet av Europa. Det totale landmassene består av 78 772 km². Skottlands eneste landgrense er mot England i sør og som strekker seg 96 km fra kyst til kyst, fra elven Tweed på østkysten til fjorden Solway Firth i vest. Øya Irland ligger rundt 30 km sør for sørvestlige Skottland. Norge ligger rundt 400 km til nordøst og Færøyene og Island ligger rett nord. Skottland ligger mellom Atlanterhavet og Nordsjøen. Skottlands territorium ble generelt etablert ved York-traktaten i 1237 mellom Skottland og England, og Perth-traktaten i 1266 mellom Skottland og Norge. Unntakene inkluderer Man, som nå er underlagt den britiske kronen, men er ikke en del av Det forente kongerike; Orknøyene og Shetland som ble overtatt fra Norge; og byen Berwick-Upon-Tweed som ble definert som underlagt engelske lover i henhold til parlamentsbeslutningen («Wales and Berwick Act») i 1746. Den lille øya i Atlanterhavet, Rockall, ble annektert av Storbritannia i 1972 og ble administrativt underlagt Harris på Hebridene, men dette er blitt bestridt av Irland, Island og Danmark. Både Storbritannia (i 1997) og Irland (i 1996) har siden ratifisert De forente nasjoners konvensjon om Sjøloven som ekskluderer Rockall fra å bli kvalifisert som landområde fra hvor territorialgrenser kan bli målt, skjønt Rockall er blitt påstått å allerede være innenfor territorialgrensene til henholdsvis både Storbritannia og Irland. Landet består av et fastlandsområde foruten flere øygrupper. Fastlandet kan bli delt inn tre områder: Høylandet i nord (Highland); det sentrale beltet (Central Belt) og de sydlige høylandene (Southern Upland). De nordlige høylandene er fjellrike og delt i to av Great Glen. De høyeste fjellene i Storbritannia ligger her, inkludert Ben Nevis som strekker seg 1 344 meter. Alle fjellene som er over 900 meter er kjent som Munros. Det sentrale beltet er generelt lavland og her bor de fleste innbyggerne. Det sentrale beltet blir ofte delt mellom vestkysten med områdene rundt Glasgow og østkysten med områdene rundt hovedstaden Edinburgh. De sydlige høylandene består av en rekke høydedrag og fjell som strekker seg rundt 200 km lang fra Stranraer ved Irskesjøen til East Lothian og Nordsjøen. Skottland har over 790 øyer, delt inn fire hovedgrupper: Shetland, Orknøyene og Hebridene, sistnevnte delt i Indre Hebridene og Ytre Hebridene. Firth of Clyde og Firth of Forth har også mange øyer. St. Kilda er den mest fjerntliggende av alle ubebodde skotske øyer og ligger over 160 km fra fastlandet. === Klima === Det skotske klimaet er temperert og oseansk, og er vanligvis svært omskiftelig. Det blir varmet av Golfstrømmen fra Atlanterhavet. Temperaturen er generelt lavere enn resten av Storbritannia. Den kaldeste, -27.2 °C, ble målt ved Braemar i Grampian-fjellene den 11. februar 1895 og 10. januar 1982, og ved Altnaharra i Høylandet den 30. desember 1995. Gjennomsnittlig maksimal vintertemperatur er 6 °C i lavlandet og med en tilsvarende gjennomsnittlig maksimal sommertemperatur på 18 °C. Den høyeste temperaturen som er blitt målt er 32.9 °C ved Greystock i grenseområdene den 9. august 2003. Generelt er det vestlige Skottland vanligvis varmere enn det østlige området på grunn av Golfstrømmen, og det kaldeste overflatetemperaturen er i Nordsjøen. Tiree på Indre Hebridene er det mest solrike stedet i landet: det hadde 300 dager med solskinn i 1975. Regn varierer over hele Skottland. De vestlige høylandene i nord er de mest regnrike områdene med årlig gjennomsnittlig nedbør på mer enn 3 000 mm. Til sammenligning får det mest av lavlandet mindre enn 800 mm årlig. Tung snøfall er ikke vanlig i lavlandet, men blir mer vanlig lenger nord. Braemar erfarer et gjennomsnitt på 59 snødager i året mens kystområdene har gjennomsnittlig mindre enn 10 dager. == Økonomi == Den skotske økonomien er tett forbundet med økonomien i Europa og resten av den videre vestlige verden, spesielt innenfor eksport. Skotsk økonomi er markedsstyrt, men med noe justering fra myndighetene, omtrent som i Norge. Etter den industrielle revolusjon var skotsk økonomi konsentrert på tungindustri, dominert av skipsbygging, kulldrift og stålindustri. Da veksten i industrien falt dramatisk etter den andre verdenskrig endret karakteren på skotsk økonomi seg betydelig og den ble vendt mot teknologi og tjenestebasert økonomi. I 1980-årene oppsto det en voldsom vekst i den såkalte «Silicon Glen»-korridoren mellom Glasgow og Edinburgh hvor mange store teknologibedrifter ble bygget. Oppdagelsen av olje i Nordsjøen i 1970-årene bidro også til omforme skotsk økonomi i betydelig grad. Edinburgh er Skottlands finansielle senter, det sjette største i Europa, og med mange store finansbedrifter, blant annet Royal Bank of Scotland (andre største bank i Europa), HBOS (eierne av Bank of Scotland) og Standard Life. Glasgow er Skottlands ledende sjøhavn og er fjerde største tilvirkningssenteret for manufaktur i Storbritannia, og står for mer enn 60 % av Skottlands manufaktureksport. Skipsbygging, selv om det betydelig mindre enn i høytidsdagene i første halvdel av 1900-tallet, betyr fortsatt en god del for byens inntekter. Byen er også Skottlands største og viktigste handelssenter, men er også ett av Europas 20 største finansielle sentre og hvor mange av Storbritannias viktigste selskaper befinner seg. Aberdeen er senteret for den skotske delen av nordsjøoljen. Andre viktige industrier er tekstil, kjemikalier, destillering, brennerier, fiske og turisme. I 2006 eksporterte Skottland (ikke medregnet handel med resten av Storbritannia) for rundt 20,6 milliarder pund, hvorav rundt to tredeler (13,6 milliarder pund) var industriproduksjon. Den største eksportgruppa er mat og drikke (3,7 milliarder pund; hvorav alkoholholdig drikke (mye whisky) stod for 88 prosent). Det største markedet er USA, Frankrike og Tyskland. Skottlands bruttonasjonalprodukt (BNP) er på rundt 104 milliarder pund (2006), noe som gir per innbygger en BNP på 20 250 pund.Kun omtrent ¼ av landet blir kultivert (korn og grønnsaker), men sauedrift er fortsatt viktig i høydeområder som er dårlig egnet for gårdsdrift og på øyene. Det mest av jordområdene er eid av relativt få personer, og kun 350 mennesker eier omtrent halvparten av hele Skottland. Som et resultat av den knappe eierkonsentrasjonen utstedte det skotske parlamentet i 2004 en landreform som gjorde det mulig for gårder som leide jorda og mindre samfunn å kjøpe land selv jordeieren ikke var villig. Skotsk finans har også noen særegne karakteregenskaper. Selv om Bank of England er den sentrale banken i Storbritannia utsteder tre skotske banker, Bank of Scotland, Royal Bank of Scotland og Clydesdale Bank deres egne, skotske Sterling-pengesedler. Disse kan ikke benyttes i England, Wales eller Nord-Irland, men tilsvarer og veksles en til en med de Sterling som Bank of England utsteder, tilsvarende hva som også gjøres med Sterling fra øya Man. Til tross for dette er det kjent at butikkeiere andre steder i England har avvist skotske pengesedler, men en ny lov skal løse dette med å forby at skotske sedler kan avvises. Royal Bank of Scotland produserer fortsatt pengesedler på 1 pund, noe som er unikt blant britiske banker. Den komplette rekken med banksedler som utstedes er 1, 5, 10, 20, 50 og 100 pund. Samlet verdi på alle sedler i sirkulasjon er på rundt 2,500 millioner pund. === Skotske oppfinnelser === Siden før den industrielle revolusjonen har skotter vært foregangsmenn og innovatører på en rekke fagområder: dampmaskin, pedalsykkel, makadamisering, telefon, fjernsyn, transistor, film, penicillin, elektromagnetisme, radar, insulin, matematikk, kloning. == Demografi == === Befolkningsantall === Befolkningen i Skottland talte i 2001 hele 5 062 011 mennesker, og det hadde steget til 5 094 800 i henhold til beregninger for juli 2005. Det vil ha gjort Skottland til 112. største land i verden i henhold til befolkningstall om Skottland var en selvstendig stat. === Språk === Ettersom Storbritannia mangler et kodifisert konstitusjon har Storbritannia som helhet ikke noe offisielt språk, men Skottland har tre offisielle og anerkjente språk: Engelsk, skotsk gælisk og skotsk. Engelsk er hovedspråket og alle skotter snakker skotsk standard engelsk. Skotsk gælisk og skotsk er anerkjent under det europeiske charter for regionale eller minoritetsspråk som er ratifisert av Storbritannia i 2001, og Skottland er forpliktet til å gi støtte til både skotsk og skotsk gælisk. I løpet av det siste hundreåret har antallet innfødt gælisktalende sunket fra rundt 5 % til kun 1 % av befolkningen. Språket er stort sett kun talt på de vestlige øyene hvor kommunerådet bruker det gælisk navn på seg selv; «Comhairle nan Eilean Siar» («Council of the Western Isles» eller «Kommunerådet for de vestlige øyer»). Under loven for det gæliske språket for 2005 er det besluttet ved lov av det skotske parlamentet skal tilby et begrenset utvalg av offentlige tjenester hvor gælisk og engelsk språk skal motta «likeverdig respekt», men ikke ha likeverdig legal status. Det er beregnet av General Register Office for Scotland at rundt 30 % av befolkningen snakker skotsk flytende. Skotsk er et vestgermansk søsterspråk til engelsk. Offentlig støtte for skotsk vokser nå gradvis etter å ha vært undertrykket i bortimot tre århundrer. De skotske myndigheter tilbyr økonomisk støtte til ulike skotskspråklige prosjekter og forskning, inkludert en større ordliste for skotsk språk. Språk er imidlertid ikke et fremtredende tema i debatten om uavhengighet fra England. === Religion === Kirken i Skottland, Church of Scotland, også omtalt med det gamle norrøne ordet The Kirk, er en nasjonal kirke. Det er en presbyteriansk kirke, men er ikke underlagt staten eller statlig kontroll, og er heller ikke «etablert» som Kirken i England, Church of England, er det innenfor England. Kirken i Skottland ble formelt anerkjent som uavhengig av de britiske myndigheter ved kirkeloven av 1921 som avgjorde århundregamle stridigheter om forholdet mellom stat og kirke og om myndigheten over kirkens anliggender. Den skotske reformasjonen ble innledet i 1560 og ledet av kalvinisten John Knox, og i løpet av 1600-tallet og 1700-tallet opprettholdt den skotske kirken sin teologi og holdt tett kontroll over befolkningens moral. Kirken hadde betydelig innflytelse over den kulturelle utviklingen i Skottland i moderne tid. Andre protestantiske kirkesamfunn i Skottland er Den frie kirke i Skottland (Free Church of Scotland dannet av Thomas Chalmers i 1843), en utbrytergruppe fra Kirken i Skottland som preker en mer konservativ utgave av kalvinismen, og Den skotske episkopale kirke (Scottish Episcopal Church), som er å betrakte som en del av det anglikanske kirkesamfunnet. Metodistene er en liten kirkegruppe i Skottland og det er også Kongregasjonalistkirken, et kirkesamfunn som den berømte skotten David Livingstone var et medlem av. Katolisismen i Skottland overlevde reformasjonen, spesielt på avsidesliggende øyer som Uist og Barra til tross for den harde undertrykkelsen fra 1500-tallet og til slutten av 1700-tallet. Katolisismen ble styrket spesielt i det vestlige Skottland i løpet av 1800-tallet ved innvandring fra Irland. Rundt 16 % av befolkningen er i dag katolsk.Katolikkene er en minoritet i alle Skottlands 32 regioner i en enkelte av disse er andelen omtrent som for nasjonalkirken Den skotske kirke. De sterkeste katolske områdene er i de vestlige områdene med Glasgow og områdene omkring. I Inverclyde oppga 38,3 % ved folketellingen i 2001 at de var katolikker, mot 40,9 % tilhørte Den skotske kirke. Tilsvarende tall i North Lanarkshire var 36,8 % katolikker, mot 40,0 % tilhørte Den skotske kirke, mens andelen katolikker var i West Dunbartonshire (35,8 %), Glasgow (31,7 %), Renfrewshire (24,6 %), East Dunbartonshire (23,6 %), South Lanarkshire (23,6 %) og East Renfrewshire (21,7 %). Deler av Skottland, spesielt det vestlige beltet rundt Glasgow, har opplevd problemer på grunn av sekterisme, spesielt på grunn fotballrivalisering mellom det katolske fotballaget Celtic og det protestantiske laget Rangers. Islam er den største ikke-kristne religionen i Skottland, men utgjør bare 0,8 % av befolkningen. Det er også betydelige samfunn med jøder og sikher, spesielt i Glasgow. Hele 27,5 % av befolkningen i Skottland oppgir at de ikke tilhører noen form for religion, og dette utgjorde den nest største andelen av svarene i folketellingen i 2001. == Utdannelse == Utdannelsessystemet i Skottland er skilt fra Storbritannias og har en særpreget historie ved at Skottland var det første land siden Sparta i antikkens Hellas som innførte et allment skolesystem. De første røttene var i loven om utdannelse av 1496 som for første gang introduserte obligatorisk utdannelse for adelens eldste sønner. Deretter ble prinsippet om generell allmenn utdannelse innført ved reformasjonens etablering av den nasjonale Kirk som i 1561 dannet et nasjonalt program for åndelig reform, inkludert en skole i hvert sogn. Utdannelsen ble til slutt lagt inn under statens kontroll og ble obligatorisk for alle barn ved innføringen av loven om utdannelse av 1872 og fremover. Som et resultat av dette har Skottland i de siste to hundre år hatt en høyere prosentandel av befolkningen som er utdannet i grunnskole, videregående skole, og universiteter og høyskoler enn noe annet land i Europa. Forskjellene i utdannelse har manifestert seg på mange måter, men det mest merkbare er antallet skotter som ble innovatører i sine respektive fagfelt i løpet av 1700-tallet og 1800-tallet. Elever i Skottland tar en «Standard Grade»-eksamen når de er 15 eller 16 år, noen ganger også tidligere, i åtte fag inkludert obligatorisk eksamen i engelsk, matematikk, et fremmedspråk, et vitenskapelig fag og et sosialt fag. Hver skole kan variere disse obligatoriske kombinasjonene. Eleven kan forlate skolen i 16-årsalderen, eller velge å bli på skolen og studere til høyere eksamener. Et lite antall elever ved noen private, uavhengige skoler kan følge et engelsk system istedenfor det skotske. Skotske myndigheter finansierer over 40 høyskoler for høyere utdannelse hvor studenter kan studere for mer yrkesrettede kvalifikasjoner; diplom, og spesialistkurs innenfor kunst eller jordbruk. Skottland har 13 universiteter og en universitetshøyskole, inkludert fire oldtids universiteter som ble grunnlagt i middelalderen: Universitetet i St Andrews, grunnlagt i 1413 Universitetet i Glasgow, grunnlagt i 1451 Universitetet i Aberdeen, grunnlagt i 1495 Universitetet i Edinburgh, grunnlagt i 1583Studenter som studerer mot en bachelor-grad ved et skotsk universitet må studere i fire år, men med muligheten til å ta en ordinær eksamen etter bare tre år, eller studere ytterligere et år for å ta en hovedoppgave (honours degree). I kontrast til resten av Storbritannia trenger ikke en skotsk student å betale for undervisningen, men betaler ved endt undervisning, og da en redusert avgift på rundt 2000 pund. Skotske studenter som studerer utenfor Skottland, men innenfor Storbritannia kan også betale en redusert avgift for undervisningen. Dette er avhengig av hvor mye deres valgte institusjon krever. Alle skotske universiteter tiltrekker seg stor andel av studenter fra andre land og mange har også forbindelser med andre institusjoner i andre land. == Kultur == === Musikk === Musikklivet i Skottland er en betydelig del av skotsk kultur og som har både en tradisjonell og en moderne bakgrunn og innflytelse. Skottlands mest berømte karaktertrekk er sekkepipen, et vindinstrument som har en eller flere fløyter som får konstant luft fra en sekk, og således har gitt navn til instrumentet. Fele og trekkspill er også tradisjonelle skotske instrumenter som har hatt stor innflytelse på skotske danseband i bygdene. Berømte folkemusikere fra nyere tid har navn som Andy Stewart, The Corries og den samtidige Dougie MacLean. Tradisjonell skotsk musikk ble videreført av skotske emigranter i Nord-Amerika og ble en betydelig tidlig innflytelse på tradisjonell musikk der, eksempelvis country-musikk. Moderne skotsk popmusikk har skapt mange internasjonale band som Mogwai, The Bay City Rollers, Primal Scream, Simple Minds, The Proclaimers, Deacon Blue, Texas, Franz Ferdinand, Biffy Clyro, Belle & Sebastian, Idlewild, og Travis, foruten solomusikere som Gerry Rafferty, Lulu, Midge Ure, Annie Lennox og Lloyd Cole, og dessuten verdensberømte grupper som synger på skotsk gælisk som Runrig og Capercaillie. Sistnevnte har også fått selskap av gæliske pønkeband som Oi Polloi, som har gitt en oldtidskultur en ny stemme. === Litteratur === Skotsk litteratur har hatt en lang og suksessfull historie. I Skottland er den mest kjære lesningen kanskje verkene til Robert Burns, som blir ansett som en nasjonalpoet. Verkene til Burns, stort sett skrevet på skotsk, blir årlig feiret på «Burns’ Night» den 25. januar. Andre berømte skotske skribenter er Walter Scott, James Hogg, J.M. Barrie, Arthur Conan Doyle, Robert Louis Stevenson; og mer opp til nåværende tid, Alexander McCall Smith, Ian Rankin, James Kelman, Iain Banks og Irvine Welsh. J.K. Rowling skrev sin første Harry Potter-bok, De vises stein, på kafeen The Elephant Cafe i Edinburgh == Sport == Skottland har sine egne sports- og idrettskonkurranser, slik som Scottish Premier League, Den skotske fotballiga (Scottish Football League) og Den skotske rugbyunionen (Scottish Rugby Union). Det gir landet uavhengig deltagelse i mange internasjonale idrettsbegivenheter som for eksempel Verdensmesterskapet i fotball og Samveldelekene, men mest påtagelig, ikke De Olympiske leker. Fotball er det mest populære sporten i landet, både å spille og å se på. Skottlands fotballforbund (Scottish Football Association) er det andre eldste fotballforbundet i verden, og det nasjonale fotballaget var vert og spilte i verdens første internasjonale fotballkamp. Den skotske cupmesterskapet er verdens eldste nasjonale pokalspill. Skotske fotballklubber har hatt relativt stor grad av suksess internasjonalt til tross for landets lille befolkningsandel. I europeiske mesterskap har Celtic FC, Rangers FC og Aberdeen FC alle vunnet europeiske mesterskap, men bare Celtic har vunnet det europeiske fotballcupen, nå Mesterligaen. Celtic vant cupen i 1967 som det første britiske laget og faktisk også det første laget fra Nord-Europa. Lagets seier var viktig i fotballhistorien, blant annet for at seieren ble vunnet av et lag hvor ingen av spillerne var født mer enn 50 km fra klubbens hjemmebane, Celtic Park. Profesjonelle rugby union-lag i Skottland deltar i ligaen Pro14 som også har med lag fra Irland, Wales, Italia og Sør-Afrika, men landet opprettholder en nasjonal liga for amatører og semiprofesjonelle klubber. Shinty, et lagspill med køller og ball, blir drevet av Camanachd Association og spilt primært i hovedområdet av det skotske høylandet, men også på de fleste universiteter og byer. Skottland er det land hvor golf ble oppfunnet og er svært kjent for sine mange golfbaner, mange svært gamle og tradisjonsfylte, blant annet Gleneagle og St Andrews. Skottland er også «hjem» for curling, selv om det ikke lenger så populært som det er i Canada er det fortsatt mer populært i Skottland enn i andre europeiske land. Manndomsprøven Høylandsleker er et annet eget opplegg for Skottland som er en betydelig del av landets nasjonale sportskultur. == Media == Skottland har en velutviklet medieverden. Det produseres mange nasjonale aviser som Daily Record, Skottlands ledende tabloidavis, The Herald, og The Scotsman. Store regionale dagsaviser inkluderer The Curier i Dundee i øst og The Press og Journal i Aberdeen i nord. BBC har en egen avdeling for Skottland, inkludert egne nasjonale radiokanaler, BBC Radio Scotland og BBC Radio nan Gaidheal. Sistnevnte har skotsk gælisk tale. Blant uavhengige radiokanaler finnes blant annet Clyde 1, Forth One og Real Radio. I tillegg til radio driver BBC også to andre nasjonale TV-stasjoner. De to største kommersielle TV-stasjonene er Scottish TV og Grampian TV som i løpet av 2006 vil bli slått sammen til STV (= Scottish TV) mens Border TV, basert i Cumbria i England, har visninger i Dumfries, Galloway og i grenseområdet. Tele-G er den eneste gæliske TV-stasjon som har sendinger mellom klokken 18.00 og 19.00 hver kveld. Både BBC Scotland og skotske ITV-kanaler har nyhetsprogrammer foruten også noen gæliske språkprogrammer. Av rene nyhetskanaler finnes BBCs «Reporting Scotland» og «Newnight Scotland», foruten regionale programmer som Scottish TVs «Scotland Today» og Grampian TVs «North Tonight». «Lookaround» er nyhetsprogrammet til Border TV. == Transport == Skottland har fire internasjonale hovedflyplasser: Glasgow, Edinburgh, Prestwick og Aberdeen, som har forbindelser til en rekke europeiske og internasjonale ruter. Highland & Islands Airports har ti regionale flyplasser som har ruter til mer avsidesliggende steder i Skottland. Det er ikke et eget nasjonalt ruteselskap, men flere små selskaper med hovedkontor i Skottland, inkludert Loganair, Flyglobespan, Air Scotland og ScotAirways. Skottland har et omfattende jernbanenettverk og som nå blir drevet uavhengig av det øvrige Storbritannia. East Coast, West Coast Mainlines og Cross Country Line forbinder de største byene med det engelske jernbanenettet. First ScotRail har ruter innenfor Skottland. De skotske myndighetene har vedtatt en politikk som forplikter landet til bygge nye jernbaner og gjenåpne nedlagte. Skotske motorveger blir vedlikeholdt og administrert av de skotske myndighetene, mens de øvrige blir administrert av lokale autoriteter i deres områder. Landets mest travle motorveg er M8 som strekker seg fra utkanten av Edinburgh til sentrale Glasgow og derfra til Renfrewshire. Ferger operer mellom fastlandet og øyene. Superfast Ferries i Rosyth er den eneste fergetjenesten som forbinder Skottland til det europeiske kontinentet. == Skotske nasjonale symboler == Skottlands flagg, «Saltire» eller «St Andrew's Cross» (Sankt Andreaskors, andreaskors), dateres ifølge legenden tilbake til 800-tallet og hevdes derfor å være et av de eldste nasjonale flagg i verden. Selv om andreaskorset forekommer i skotsk sammenheng også tidligere, er den første sikre indikasjon på Skottlands flagg, hvitt andreaskors på blå duk, fra ca. 1540. Flagget inngår som en del av det britiske unionsflagget. Det kongelige skotske banner (Royal Standard of Scotland) viser Skottlands kongelige våpenskjold (en opprett løve) innenfor en liljebord, og blir ofte sett ved sportsbegivenheter med skotske lag. Det er teknisk sett monarkens eiendom og all annen bruk er derfor ikke lovlig, skjønt forbudet blir stort sett ignorert. Enhjørningen blir også brukt som symbolsk figur for Skottland. Det kongelige våpenskjold før 1603 benyttet den opprette løven i skjoldet med to enhjørninger som skjoldholdere. Etter unionen ble løven innenfor liljeborden gjort til en bare del av skjoldet for Storbritannia, sammen med de tilsvarende våpenfigurene for England og Irland. Da ble også den ene enhjørningen som skjoldholder, byttet ut med en løve (som symbol for England). Tistelen er Skottlands nasjonale blomst og finnes på mange skotske symboler og merker, og på Storbritannias mynter. Røsslyng blir også betraktet som et nasjonalt symbol. Skotske nasjonalsanger: Flower of Scotland og Scotland the Brave er de sanger som tradisjonelt har blitt holdt som nasjonens sanger og som ofte blir spilt ved internasjonale hendelser i forbindelse med fotball- eller rugbykamper og ellers når det nasjonale laget er involvert i ulike idrettsgrener. Etter innføringen av selvstyret har det blitt stadig mer debatt om hvilken sang som skal fungere som Skottlands nasjonalsang. I tillegg til de nevnte sangene er både Scots Wha Hae og A Man's A Man for A' That kandidater som nasjonalsanger for det selvstendige Skottland. Begge de to sistnevnte sangene er forfattet av nasjonalskalden Robert Burns. Tartanmønsteret er et spesielt vevd tekstil som ofte signaliserer en spesiell skotsk klan og blir båret som en kilt. St. Andrew's Day, den 30. november, er nasjonaldagen, skjønt Burn's Night tenderer til å ha mer omfattende deltagelse. Tartandagene er en senere oppfinnelse fra USA. Det er for tiden en kampanje i det skotske parlamentet til å gjøre St. Andrew’s Day om til en nasjonal helligdag. == Referanser == == Litteratur == Devine, T.M. (1999): The Scottish Nation 1700–2000, ISBN 0-14-023004-1 Forsyth, Katherine (2005): «Origins: Scotland to 1100», i: Wormald, Jenny (red.): Scotland: A History. Oxford: Oxford University Press. ISBN 9780199601646. Moffat, Alistair (2005): Before Scotland: The Story of Scotland Before History. London. Thames & Hudson Herman, Arthur (2002): How the Scots Invented the Modern World: The True Story of How Western Europe's Poorest Nation Created Our World & Everything in It Mackie, J.D. (1969): A History of Scotland. London. Penguin Pryor, Francis (2003): Britain BC. London: HarperPerennial. ISBN 978-0-00-712693-4. Wilson, Neil & Murphy, Alan (2004): Lonely Planet Scotland Magnusson, Magnus (2003): Scotland: The Story of a Nation, Grove Press/HarperCollins, ISBN 0-8021-3932-0 Tabraham, Chris & Baxter, Colin (2004): The Illustrated History of Scotland == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Scotland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Scotland / Alba – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Kart og digitale samlinger hos Skottlands nasjonalbibliotek Det skotske parlamentet Eksekutivkomitéen (Scottish Executive) (PDF-file) Skotsk økonomisk statistikk 2005 economic statistics 2005 Arkivert 7. november 2006 hos Wayback Machine. – fra Eksekutivkomitéen Scottish Neighbourhood Statistics – Eksekutivkomitéens program for statistikk for mindre områder i Skottland Scottish Tourist Board – offisielt nettsted for Skottlands nasjonale turistforening VisitScotland The Gazetteer for Scotland – stor guide til steder og mennesker i Skottland ved Det kongelige skotske geografiske forening (Royal Scottish Geographical Society) og Universitetet i Edinburgh SiliconGlen, Scotland – nettsted som oppbevarer den første online guiden til Skottland og soc.culture.scottish FAQ. Skotske nyheter, reiser og historie – from BBC Scotland
Skottland (engelsk/skotsk: Scotland, skotsk-gælisk: Alba) er et delvis selvstyrt landområde (konstituert land) i den nordlige delen av landet Storbritannia og øya Storbritanna. «The Countries of the UK».
556
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_sentralafrikanske_republikk
2023-02-04
Den sentralafrikanske republikk
['Kategori:20°Ø', 'Kategori:6°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Den sentralafrikanske republikk', 'Kategori:Opprydning 2023-01', 'Kategori:Trenger oppdatering']
Den sentralafrikanske republikk (fransk: République Centrafricaine; sango: Ködörösêse tî Bêafrîka) er en innlandsstat i Sentral-Afrika som grenser mot Tsjad i nord, Sudan i nordøst, Sør-Sudan i øst, Den demokratiske republikken Kongo og Republikken Kongo (Kongo-Brazzaville) i sør og Kamerun vest. Landet var en fransk koloni frem til 1960 og het da Ubangi-Shari.
Den sentralafrikanske republikk (fransk: République Centrafricaine; sango: Ködörösêse tî Bêafrîka) er en innlandsstat i Sentral-Afrika som grenser mot Tsjad i nord, Sudan i nordøst, Sør-Sudan i øst, Den demokratiske republikken Kongo og Republikken Kongo (Kongo-Brazzaville) i sør og Kamerun vest. Landet var en fransk koloni frem til 1960 og het da Ubangi-Shari. == Historie == Hovedstaden Bangui ble etablert av franskmennene i 1889. Kolonien Ubangi-Shari ble slått sammen med Tsjad til kolonien Ubangi-Shari-Tsjad i 1906. Landet ble en del av Fransk Ekvatorial-Afrika (nå Republikken Kongo) i 1910 og ble utskilt fra Tsjad til egen koloni i 1920. I 1958 ble det en selvstyrt republikk innenfor Det franske fellesskapet (Communauté Française), og uavhengig republikk i 1960. Fra selvstendigheten til tidlig på 1990-tallet kom landet til å bli styrt av ulike franskstøttede autokrater fra den sørlige delen av landet. Landet har vært preget av ustabilitet og en rekke konflikter. Flere ganger har styret blitt skiftet ut ved militærkupp. David Dacko ble landets første president 13. august 1960. I et statskupp i 1966 overtok hans fetter Jean-Bedel Bokassa makten i landet, og utviklet et av Afrikas verste terrorregimer. Han utpekte seg selv til keiser i 1976, men ble fjernet ved et kupp i 1979. Dacko ble på ny landets president, men ble styrtet i et kupp i 1981. General André Kolingba kom da til makten. Han ble valgt til president for seks år i en folkeavstemning i 1986 og gitt mandat til å danne et nytt parti som landets eneste tillatte, Rassemblement démocratique centrafricain (RDC). Etter nasjonalt og internasjonalt press ble han imidlertid i 1991 tvunget til å akseptere opposisjonspartier og holde presidentvalg. Valgene som ble holdt i 1993 førte til en sivil regjering. Ange-Félix Patassé kunne 22. oktober 1993 dermed stå frem som den første demokratisk valgte presidenten i landets historie. Han hadde vært statsminister i Bokassas regjering. Patassés parti var Mouvement pour la libération du peuple centrafricain (MLPC). Siden var det en periode med etniske spenninger og politisk instabilitet, inklusive ett mytteri innen arméen i 1996-97 og et mislykket militærkupp i mai 2001, som ble slått ned med hjelp fra Libya. Ytterligere stridigheter blusset opp i november samme år da arméens leder, François Bozizé ble avskjediget. Bozizé lyktes i å samle styrker til et opprør og inntok hovedstaden nesten uten motstand. I mars 2003 hadde han kommet til makten i landet. Den sittende presidenten, Patassé, var utenlands da kuppet skjedde og er fremdeles i eksil. Etter å ha fungert som president i to år ble Bozizé valgt i 2005. Koalisjonen Convergence Kwa Na Kwa, som støtter Bozizé, vant de fleste plassene i nasjonalforsamlingen. En ny konfliktdimensjon oppstod i 2006, da det brøt ut opprør nord i landet knyttet til konfliktene i nabolandene Sudan og Tsjad. Opprørerne, som hevdet å kjempe mot korrupsjon og etnisk diskriminering, tok kontrollen over flere byer i nord. Frankrike støttet i henhold til avtalen regjeringen, og franske styrker kom inn blant annet med krigsfly i nord. Franske styrker var også i 2007 engasjert i kampen mot opprørere. I juli 2008 fikk konflikten enda en dimensjon, da medlemmer av den ugandiske militsgruppen Lord's Resistance Army (LRA) angrep en landsby sør i landet fra baser i Kongo. Den kongolesiske militsleder og politiker Jean-Pierre Bemba ble arrestert i Belgia med tanke på å få ham stilt for Den internasjonale domstolen i Haag. Han og hans soldater hadde bistått Patassé med å slå ned et opprør i 2002 og 2003. Bemba ble nå anklaget for overgrep. == Politikk og administrasjon == Utdypende artikkel: Sentralafrikansk politikkDen nyeste konstitusjonen ble antatt etter en folkeavstemning 5. desember 2004. Presidenten velges for fem år og kan sitte i to perioder. Presidenten utnevner statsministeren og regjeringen. Nasjonalforsamlingen har 105 medlemmer, som velges for fem år. Landet har et multipartisystem som er preget av koalisjoner. === Administrativ inndeling === Den sentralafrikanske republikk er delt opp i fjorten administrative prefekturer (préfectures), to økonomiske prefektur (préfectures economiques) og en autonom kommune, hovedstaden Bangui. Prefekturene er videre inndelt i 71 kommuner (sous-préfectures). Bamingui-Bangoran Basse-Kotto Haute-Kotto Haut-Mbomou Kémo Lobaye Mambéré-Kadéï Mbomou Nana-Mambéré Ombella-M'Poko Ouaka Ouham Ouham-Pendé Vakaga == Næringsliv == I 2005 var bruttonasjonalproduktet per innbygger om lag 350 amerikanske dollar, eller om lag 1100 dollar korrigert etter kjøpekraft. Dette gjør landet til et av både verdens og Afrikas fattigste land. Veksten i økonomien er om lag 2,5 prosent per år, men svært varierende. Økonomien er i hovedsak basert på jordbruk. Maniok, jordnøtter, mais, hirse, sorghum og kokebananer er viktige avlinger som både dyrkes for eget konsum i husholdene, og salg. Brygging av øl for salg, basert på egne avlinger, er vanlig, og et viktig supplement til inntektene for vanlige familier. Landet har som mange andre fattige afrikanske land store naturressurser, blant annet diamanter, gull og uran. Inntektsfordelingen er blant verdens skjeveste, og 85 % av befolkningen har under to dollar dagen å leve for, og 67 % under én dollar. Den sentralafrikanske republikk hadde i 2002 en gjeld som var om lag like stor som bruttonasjonalproduktet, det vil si om lag én milliard amerikanske dollar. Landet er ett av de førti landene som har blitt identifisert som kandidat til gjeldslette under HIPC-initiativet, men hører til de elleve landene hvor det ennå ikke er tatt noen avgjørelse (per august 2006). Landet eksporterte i 2004 for 131 millioner dollar, og importerte for 203 millioner dollar. Eksportvarene var hovedsakelig diamanter, tømmer, kaffe og tobakk, mens importvarene var mat, klær, petroleumsprodukter, maskiner, biler, kjemikalier og medisiner. Tømmereksporten har i mange år vært drevet av ulike østeuropeiske firmaer, for eksempel Slovenia Bois og Carombois. I 2003 utgjorde registrert utviklingshjelp til landet ca. 50 millioner dollar. Landet er medlem av Communaute Financiere Africaine-CFAF, og deler derfor pengeenhet med en rekke andre vest- og sentralafrikanske land. == Oppføring på UNESCOs lister == Verdensarvsteder Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder. Manovo-Gounda St. Floris nasjonalpark – allsidig dyre- og plantelivSangha TrinationalMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO. 2003 – De muntlige tradisjonene knyttet til Aka-Pygméer (polyfone, eksperimentelle sanger) == Litteratur == Afrika. Oslo: Schibsted. 1979. s. 46. ISBN 8251607450. Lundstøl, Sigrun Riedel (1995). Land i Afrika. Oslo: Faktum. s. 61. ISBN 8254002312. == Eksterne lenker == (no) Statistikk og andre data om Den sentralafrikanske republikk i FN-sambandets nettsted Globalis.no(no) Bakgrunnsinformasjon om konflikten i regionen hos FN-sambandets nettsted Globalis.no
Den sentralafrikanske republikk (fransk: République Centrafricaine; sango: Ködörösêse tî Bêafrîka) er en innlandsstat i Sentral-Afrika som grenser mot Tsjad i nord, Sudan i nordøst, Sør-Sudan i øst, Den demokratiske republikken Kongo og Republikken Kongo (Kongo-Brazzaville) i sør og Kamerun vest. Landet var en fransk koloni frem til 1960 og het da Ubangi-Shari.
557
https://no.wikipedia.org/wiki/Sri_Lanka
2023-02-04
Sri Lanka
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Samveldet av nasjoner', 'Kategori:Sri Lanka']
Sri Lanka (singalesisk: , tamil: இலங்கை), offisielt Den demokratisk sosialistiske republikken Sri Lanka (kjent som Ceylon før 1972), er en øystat i Sør-Asia, nord i Indiahavet, sydøst for India med minste avstand mellom de to landene på 31 kilometer. Singaleserne, som snakker singalesisk, utgjør 75 prosent av befolkningen, og tamiler, som snakker tamilsk, utgjør omtrent 18 prosent. Andre etniske grupper er srilankiske maurere (ca. 9 %), srilankiske malayer (ca. 0,2 %), burgherfolket (ca. 0,2 %). Landet var en britisk kronkoloni i over ett hundre år og fikk uavhengighet 4. februar 1948 og ble republikk i 1972. Sri Lanka er en demokratisk sosialistisk republikk, og befolkningen er etnisk og religiøst sammensatt. Landet har en lang dokumentert historie. De siste 30 åra har den etniske konflikten mellom den tamilske minoriteten og den singalesiskdominerte regjeringen herjet landet.
Sri Lanka (singalesisk: , tamil: இலங்கை), offisielt Den demokratisk sosialistiske republikken Sri Lanka (kjent som Ceylon før 1972), er en øystat i Sør-Asia, nord i Indiahavet, sydøst for India med minste avstand mellom de to landene på 31 kilometer. Singaleserne, som snakker singalesisk, utgjør 75 prosent av befolkningen, og tamiler, som snakker tamilsk, utgjør omtrent 18 prosent. Andre etniske grupper er srilankiske maurere (ca. 9 %), srilankiske malayer (ca. 0,2 %), burgherfolket (ca. 0,2 %). Landet var en britisk kronkoloni i over ett hundre år og fikk uavhengighet 4. februar 1948 og ble republikk i 1972. Sri Lanka er en demokratisk sosialistisk republikk, og befolkningen er etnisk og religiøst sammensatt. Landet har en lang dokumentert historie. De siste 30 åra har den etniske konflikten mellom den tamilske minoriteten og den singalesiskdominerte regjeringen herjet landet. == Naturgeografi == === Klima === Sri Lanka har et tropisk regnklima. Nærheten til ekvator og havet gjør at temperaturen varierer lite gjennom året. Normal middeltemperatur i Colombo varierer fra 28,3 °C i mai, før sommermonsunen kommer for fullt – til 26,6 °C i desember og januar. Fjelltoppen Nuwara Eilya på midten av øya fører til at øya får store nedbørsmengder året rundt, selv om nedbørmengdene ikke kommer i nærheten av det som faller på de våteste stedene på fastlandet. Høsten er den våteste perioden av året, men det kommer også en del nedbør i april-mai, når sommermonsunen er på vei nordover. Midt på vinteren kommer det regn rundt hver tredje dag i Colombo, som har en årlig nedbørsnormal på 2345 mm. De lavtliggende områdene i nord er mindre våte, og får lite nedbør om sommeren. Alle områdene av øya får likevel minst 1000 mm hvert år. Nedbøren kommer normalt som regn, ofte ved kraftige tordenbyger. Disse kan av og til gi nedbør i form av hagl. Ved Nuwara Eliya forekommer frost og snø om vinteren, selv om normal middeltemperatur i desember og januar på ca. 2000 moh. er ca. 15 °C. I 1978 og 2000 ble øya truffet av tropiske orkaner. == Historie == Øya har vært kjent under mange navn, som Lanka, Lankadwepa, Taprobane, Serendib og Selan. I kolonitiden var øya kjent som Ceylon. Sri Lanka har hatt kjente havner og handelssteder siden oldtiden, og ble i økende grad benyttet av handelsskip fra Midtøsten, Persia, Burma, Thailand, Malaysia, Indonesia og fra andre deler av Sørøst-Asia. Sirimavo Bandaranaike ble valgt til statsminister i 1960, og ble dermed den første valgte kvinnelige regjeringssjef i verden. I 1972 skiftet landet navn fra Ceylon til Sri Lanka og ble republikk. Fra 1976 til 2009 var øya dominert av en etnisk konflikt mellom tamilene og regjeringen, singaleserne. LTTE (Liberation Tigers of Tamil Eelam) har ligget i krig med regjeringen og kontrollerte et område kalt Mullaitivu i nordøst, før lederen Velupillai Prabhakaran ble drept i 2009. Norske diplomater ledet observatørgruppen Sri Lanka Monitoring Mission som overvåket våpenhvileavtalen mellom 2002 og 2008. 26. desember 2004 ble Sri Lanka rammet av tsunamien som en følge av jordskjelvet utenfor Indonesia. Bølgene traff øyas sørkyst omkring kl. 09.20 lokal tid. Etter flere våpenhviler og forsøk på å skape fred tok borgerkrigen slutt i 2009, da landets militære styrker slo Tamiltigrene militært og tok fullstendig kontroll over områdene de holdt til i. En FN-rapport fra 2011 anslo at opp til 40 000 tamilske sivile kan ha blitt drept i borgerkrigens siste faser, og oppfordret til en internasjonal uavhengig etterforskning av mulige brudd på folkeretten. == Politikk og administrasjon == Statsoverhodet, presidenten, velges for fem år av gangen og kan gjenvelges flere ganger. Lovgivende myndighet er lagt til parlamentet som har 225 medlemmer, og som blir valgt for fem år av gangen. Presidenten utnevner en statsminister og en regjering av ministre, som skal ha parlamentets tillit og kan fjernes av parlamentet ved mistillitsvotum. Den lange og blodige borgerkrigen på Sri Lanka mellom myndighetene og tamiltigrene (LTTE) har i stor grad preget landets politikk. === Administrativ inndeling === Republikken Sri Lanka er inndelt i ni provinser, som igjen er inndelt i distrikter, totalt 25 (provinshovedsteder i parentes): Sentralprovinsen (Kandy) Nordøstprovinsen (Trincomalee) Nord-sentralprovinsen (Anuradhapura) Nordprovinsen (Jaffna) Nordvestprovinsen (Kurunegala) Sabaragamuwa (Ratnapura) Sørprovinsen (Galle) Uva (Badulla) Vestprovinsen (Colombo) == Næringsliv == Viktige eksportvarer er klær, te, frukt, grønnsaker, gummi og fisk. Viktige importvarer er maskiner, transportutstyr, matvarer, levende dyr, olje og kjemikalier. Viktige handelspartnere er Japan, India, USA og Storbritannia. === Samferdsel === Sri Lanka har 1980 kilometer med jernbane. Veinettet har en total lengde på 102 800 kilometer, cirka 82 % av veinettet har asfalt. Bandaranaike International Airport er den største flyplassen. == Samfunn == Justis Sri Lanka vedtok i 2021, - nye lover for å beskytte landets elefanter mot mishandling og forbyr blant annet «fyllekjøring» med de store dyrene. Rikfolk og buddhistmunker holder ofte elefanter som kjæledyr på Sri Lanka, og mange av dem mishandler dem. Dette vil myndighetene nå ha slutt på. Alle elefanter i fangenskap skal utstyres med biometriske identitetskort, og hvert halvår må dyrene inn til helsesjekk. Eiere som blir funnet å ha mishandlet dyret, kan få det beslaglagt og risikerer selv opptil tre års fengsel. Berusede elefantpassere risikerer også fengsel. Bruk av elefant i arbeidslivet skal også reguleres strengt, og disse dyrene har blant annet krav på to og en halv times bad daglig. Elefanter som benyttes i tømmerindustrien, har krav på maks fire timers arbeidsdag, og nattjobbing er forbudt. Dyr i turistnæringen skal også få slippe å bære mer enn fire turister om gangen, og passasjerene må sitte på godt polstrede saler. Myndighetene har også innført forbud mot bruk av elefanter i filmsammenheng, med unntak av offentlig produserte filmer og når veterinær er til stede. Babyelefanter kan ikke benyttes i arbeid, ei heller i kulturell sammenheng, og det er ikke lov å skille dem fra moren. Ifølge offisiell statistikk lever det om lag 200 elefanter i fangenskap på Sri Lanka, mens bestanden av ville elefanter er anslått til 7.500. Det er strengt forbudt å fange ville elefanter i landet, noe som kan resultere i dødsstraff.[1] I november 2012, - oppstod det et fengselsopprør i Welikada-fengselet i Colombo. I forbindelse med dette, - ble åtte innsatte ropt opp, - og likvidert, - en etter en. Deretter ble det ifølge rettsdokumentene, - lagt våpen ved ofrene, - for å få det til å se ut som de hadde forsøkt å skyte mot fengselsvaktene. I etterkant av denne hendelsen, - ble en høyt rangert fengselssjef dømt til døden, - den 12.01.2022 === Utdanning === Lesekyndige over 15 år er 90,3 % av befolkningen. === Menneskerettigheter === Bekymring med hensyn til brudd på menneskerettigheter har blitt uttrykt av EU, USAs utenriksdepartement, Human Rights Watch, Amnesty International, og andre. Norske myndigheter har hevdet at «omfanget av en del av de grove menneskerettighetsbrudd som har preget våpenhvileperioden – politisk motiverte drap (hovedsakelig mot representanter for tamilske partier) og forsvinninger, økte i løpet av det siste året frem til september 2006».Sri Lanka har fengselsstraff inntil 10 år for homofili. ==== Vold mot personer som jobber i mediene ==== Bekymring om vold mot personer som jobber i mediene, eksisterer. === Sivile organisasjoner === Myndighetene har dekretert at alle internasjonale hjelpeorganisasjoner må trappe ned sine aktiviteter, i kjølvannet av at Tamiltigrene er blitt beseiret. (Myndighetene har hatt et anstrengt forhold til den internasjonale Røde Kors-komiteen, som anklages for å ha anstiftet panikk, på grunn av omtale av sivile dødsfall.) === Sosiale indikatorer === Per 100 innbyggere finnes det 11,8 biler, 38,7 fjernsynsapparater, 27 aviser og 0,2 leger. === Største byer === == Oppføring på UNESCOs lister == Verdensarvsteder Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder. Anuradhapura (hellige by) Gammelbyen i Polonnaruwa Gammelbyen i Sigiriya Skogområdet Sinharaja Kandy (hellige by) Gammelbyen i Galle og dens befestninger Det gyldne tempel i Dambulla Sri Lankas sentrale høyland Gamlebyen i Galle og dens festningsverkMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO. 2010 – Dumbara Ratā Kalāla, håndlagde matter 2010 – Rūkada Nātya, tradisjonelt marionett dukke teater == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted Offisielt nettsted (en) Sri Lanka – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Sri Lanka – galleri av bilder, video eller lyd på Commons === Oversikt === (no) Statistikk og andre data om Sri Lanka i FN-sambandets nettsted Globalis.no(no) Bakgrunnsinformasjon om konflikten i regionen hos FN-sambandets nettsted Globalis.noSri Lanka, U.S. Department of State (august 2005, engelsk) Country Profile: Sri Lanka, BBC News (engelsk) Amnesty International rapport for 2005 (engelsk) Sri Lanka, CIA – The World Factbook (engelsk)] === Turisme === Offisielt nettsted for Sri Lankas regjering (engelsk) Bilder fra Sri Lanka (engelsk)] Lonely Planet om Sri Lanka (engelsk) === Media === Daily News, stor lokalavis (engelsk) Siste nyheter fra Sri Lanka (engelsk) Tamilnett, oppdatert nettsted med siste nytt fra tamiltigrene (engelsk) UngTam.no, er første tamilske portal på norsk], informasjon om tamiler i Norge, nyheter fra Sri Lanka og mer
| leder2t = Statsminister
558
https://no.wikipedia.org/wiki/Scott_Walker_(sanger)
2023-02-04
Scott Walker (sanger)
['Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Dødsfall 22. mars', 'Kategori:Dødsfall i 2019', 'Kategori:Fødsler 9. januar', 'Kategori:Fødsler i 1943', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Hamilton i Ohio', 'Kategori:Sangere fra USA', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
Scott Walker (født Noel Scott Engel; 9. januar 1943 i Hamilton i Ohio i USA, død 22. mars 2019 i London) var en amerikansk-britisk sanger, låtskriver, komponist og plateprodusent. Han er kjent for sin særskilte barytonstemme og en uortodoks karriere som tok ham fra a være en popstjerne på 1960-tallet til å bli en avantgardemusiker på 2000-tallet.
Scott Walker (født Noel Scott Engel; 9. januar 1943 i Hamilton i Ohio i USA, død 22. mars 2019 i London) var en amerikansk-britisk sanger, låtskriver, komponist og plateprodusent. Han er kjent for sin særskilte barytonstemme og en uortodoks karriere som tok ham fra a være en popstjerne på 1960-tallet til å bli en avantgardemusiker på 2000-tallet. == Liv og virke == === Bakgrunn === Scott Walker car sønn av Noel Engel Snr og hans hustru Elizabeth Marie. Foreldrene ble skilt da han var seks år gammel.I 1973 giftet han seg i Las Vegas med Mette Teglbjaerg, som han hadde møtt mange år tidligere i København, da han bodde der en tid. De fikk én datter. Ekteskapet endte i skilsmisse på 1970-tallet. === Karriere === Han ble først kjent på midten av 1960-tallet da han var sanger og frontfigur for Popmusikkballader i orkesterarrangement i The Walker Brothers. Han gikk videre i en solokarriere som balanserte lette underholdningsballader og pop, men med en tilnærming av økende kunstnerisk nytenking i arrangement og perspektiv. Til tross for en rekke av kritikerroste album, tvang et stort fall i salg ham til å gå tilbake til enklere og mer publikumsvennlig popmusikk med liten egen kunstnerisk vri. Det førte til en gjenforening med The Walker Brothers på midten av 1970-tallet. Likevel kom sistnevnte også til å bevege seg i mer avansert og kunstnerisk retning.Siden midten av 1980-tallet gjenopptok Walker sin solokarriere med drastisk å gjenoppfinne sine kunstneriske og komposisjonsmessige metoder og utga en rekke kritikerroste album. Disse kombinerte ikonisk sangstemme med en mer urolig tilnærming til modernistiske og postmodernistiske klassiske komposisjoner i kontrast til hans tidligere popsanger. Han fortsatte å utgi egne plater. Som plateprodusent eller gjestemusiker har han arbeidet samme med en rekke musikere, inkludert Pulp, Ute Lemper og Bat for Lashes. Walkers suksess har hovedsakelig vært i Storbritannia hvor hans tre første album nådde topp 10-listene. Han bodde i Storbritannia fra 1965 og ble britisk statsborger. == Diskografi == Scott (1967) Scott 2 (1968) Scott 3 (1969) Scott: Scott Walker Sings Songs from his TV Series (1969) Scott 4 (1969) ‘Til the Band Comes In (1970) The Moviegoer (1972) Any Day Now (1973) Stretch (1973) We Had It All (1974) Climate of Hunter (1984) Tilt (1995) The Drift (2006) Bish Bosch (2012) Soused (2014) == Referanser == == Litteratur == Reynolds, Anthony (2009): The Impossible Dream: The Story of Scott Walker and The Walker Brothers, Jawbone Press, London, ISBN 978-3283011994 == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Scott Walker (musician) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Scott Walker på Internet Movie Database (sv) Scott Walker i Svensk Filmdatabas (en) Scott Walker på AllMovie (en) Scott Walker hos Rotten Tomatoes (en) Scott Walker hos The Movie Database (en) Scott Walker på Apple Music (en) Scott Walker på Discogs (en) Scott Walker på Discogs (en) Scott Walker på MusicBrainz (en) Scott Walker på MusicBrainz (en) Scott Walker på Spotify (en) Scott Walker på Songkick (en) Scott Walker på Last.fm (en) Scott Walker på AllMusic Scott Walker hos 4AD Scott Walker hos Allmusic Scott Walker videointervju hos BBC Imagine
Scott Walker (født Noel Scott Engel; 9. januar 1943«Overview: Scott Walker».
559
https://no.wikipedia.org/wiki/Spania
2023-02-04
Spania
['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler hvor bilde mangler på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med seksjoner som behøver utvidelse', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Den europeiske unions medlemsland', 'Kategori:Konstitusjonelle monarkier', 'Kategori:NATO-land', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder ISBN-feil', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Spania']
Spania (spansk: España), offisielt Kongeriket Spania (spansk: Reino de España) er et land på Den iberiske halvøy i Sør-Europa. Landet grenser i nord mot Andorra og Frankrike, i sør mot Gibraltar og Middelhavet, og i vest mot Portugal. Spanias hovedstad er Madrid. Det høyeste fjellet i Spania er det vulkanske Teide (3 717 moh.), som ligger på Tenerife. Det spanske kongedømmet omfatter også øygruppen Balearene (blant annet Menorca, Mallorca og Ibiza (Eivissa) i Middelhavet) og Kanariøyene (i Atlanterhavet). Byene Ceuta og Melilla er eksklaver som grenser mot Marokko. Spania har også suverenitet over eksklaven Llívia som tilhører Catalonia, men som ligger omsluttet av Frankrike, øst for Andorra.
Spania (spansk: España), offisielt Kongeriket Spania (spansk: Reino de España) er et land på Den iberiske halvøy i Sør-Europa. Landet grenser i nord mot Andorra og Frankrike, i sør mot Gibraltar og Middelhavet, og i vest mot Portugal. Spanias hovedstad er Madrid. Det høyeste fjellet i Spania er det vulkanske Teide (3 717 moh.), som ligger på Tenerife. Det spanske kongedømmet omfatter også øygruppen Balearene (blant annet Menorca, Mallorca og Ibiza (Eivissa) i Middelhavet) og Kanariøyene (i Atlanterhavet). Byene Ceuta og Melilla er eksklaver som grenser mot Marokko. Spania har også suverenitet over eksklaven Llívia som tilhører Catalonia, men som ligger omsluttet av Frankrike, øst for Andorra. == Navn == Inntil 1714 var «Spania» bare en geografisk betegnelse for Den iberiske halvøy inkludert Portugal. I ettertid har det blitt vanlig å bruke navnet «Spania» eller «de spanske rikene» om de statsdannelsene før 1714 som dekket det samme territoriet som Spania. Midt på 1400-tallet var Den iberiske halvøy politisk inndelt i kongerikene Castilla, Aragón, Navarra, Granada og Portugal. Spania var derimot ikke etablert som en politisk enhet. Det var ett felles myntsystem på Den iberiske halvøy, ett skattesystem og felles skriftspråk (kastiljansk var dominerende fra senmiddelalderen). De katolske monarker hadde opprinnelige ambisjoner om å samle hele Den iberiske halvøy (Portugal, Castilla og Aragon) under en hersker. Catalonia gjorde opprør under Den spanske arvefølgekrigen. Filip 5. erobret Catalonia i 1714, oppløste Aragóns krone (føderasjonen av Aragon, Catalonia og Valencia) og proklamerte kongeriket Spania.I Romertiden utgjorde Den iberiske halvøy, Hispania, et rike hvor Lusitania (inkludert området som utgjør det moderne Portugal) var en provins. Da Romerriket gikk i oppløsning i folkevandringstiden ble det latinske språket bevart på halvøya. Navnet Hispania er av fønikisk eller iberisk opphav. Tidligere språk på halvøyen ble nesten helt fortrengt av romernes språk, bare baskisk er bevart. Navnet Iberia kommer av elven Ebro (Hiberus på latin) trolig fordi elven var særlig viktig for handelen på halvøyen. Iberia regnes som det greske navnet på halvøya. Folkegruppene som holdt til ved Middelhavskysten blir omtalt som iberere. == Naturgeografi == Spania ligger i Vest-Europa og omfatter størstedelen av Den iberiske halvøy, i tillegg til to øygrupper (Kanariøyene i Atlanterhavet og Balearene i Middelhavet) og to byer (Ceuta og Melilla) i det nordlige Afrika. I utstrekning er Spania det fjerde største landet i Europa, etter Russland, Ukraina og Frankrike, og det nest største i Den europeiske union. Landområdet er på 505 955 km². Spanias fysiske grenser er de følgende: Portugal og Atlanterhavet i vest, Middelhavet i øst, Gibraltarstredet i sør og Pyreneene og Frankrike, sammen med Biscayabukta og Det kantabriske hav, i nord. === Fjell === Det spanske landområdet rager i gjennomsnitt 660 moh. og er dermed det nest høyeste landet i Europa – etter Sveits. De sentrale deler av Spania omfatter mesetaen som ligger mellom 600 og 1 200 moh. === Klima === Spania har middelhavsklima. Spanias klima deles inn i tre hovedgrupper, middelhavsklima langs kysten i sør og øst, atlantisk klima langs kysten i nord, og kontinentalt klima på høysletta i innlandet. Kystområdene fra Costa Brava i nordøst til Costa del Sol i sør har middelhavsklima, med tørre, varme somrer og milde, til dels nedbørrike vintrer. Også Ebrodalen og det meste av innlandet i Andalucía og Estremadura har tilsvarende klima. Det finnes likevel ganske store variasjoner innenfor de nevnte områder både med hensyn til nedbør og temperaturer. Costa Brava i nordøst har eksempelvis over 800 mm med nedbør også om sommeren, mens Almería i sørøst kun har 220 mm i årsnedbør og en nesten total sommertørke. På mesetaen er årsnedbøren jevnere fordelt, sommeren er varm, vintrene kjølige og særlig i de nordlige og høyereliggende områder. == Demografi == Spania har 47 265 321 innbyggere (2012 estimat), og landet har en årlig befolkningsvekst på 0,73 %. === Folkegrupper === Den overveldende majoriteten av innbyggerne i Spania definerer seg som spanjoler, selv om mange har en sterk regional tilhørighet. Området som i dag er Spania har opp igjennom historien blitt bebodd av blant annet keltere, iberere, gotere, jøder og maurere, og dagens spanjoler har derfor en blandet etnisk opprinnelse. Castillas politiske dominans har medført en tilsvarende kulturell kastiljansk dominans i Spania, men spesielt i Catalonia har mange en klar regional identitet.Nord i Spania bor baskerne, omtrent 2,7 millioner i antall. Denne folkegruppens opprinnelse er ukjent, og språket baskisk har intet slektskap til andre europeiske språk. I Galicia i nordvest bor galicierne, som er av keltisk opphav. Den opprinnelige befolkningen på Kanariøyene er av afrikansk opphav, for det meste berbisk. Spania har også en sigøynerbefolkning på et par hundre tusen. Spanias sigøynere kan deles inn i undergruppene gitanos og hungaros, der førstnevnte bor sør i landet og er assimilert inn i det spanske samfunnet, mens sistnevnte holder til i nord og i mindre grad er vellykket integrert. == Historie == De tidligste beboerne på Den iberiske halvøy var ibererne. Ibererne utgjorde sammen med baskerne befolkningen i det som senere skulle bli Spania, frem til keltere innvandret og etterhvert overtok halvøyen fra det 8. århundre f.Kr. Senere ble Iberia kolonisert av både grekere og kartagenere. === Under romersk styre === Romerne erobret Iberia fra Kartago under den andre puniske krig. Spania ble da en del av Romerriket og ble gjort om til den romerske provinsen Hispania. Hispania ble en viktig romersk provins, blant andre var Seneca, Trajan og Hadrian herfra. Latin fortrengte etterhvert de eksisternede språkene keltisk/iberisk, mens noe baskisk overlevde. Sammen med Gallia og selve Italia utgjorde Hispania Romerrikets kjerne, og særlig gjennom et felles språklig opphav har dette medvirket til at Spania, Portugal, Frankrike og Italia senere kalles det latinske Europa. === Under muslimsk styre === Fra 716 til begynnelsen av 1200-tallet var Spania i hovedsak styrt av muslimske, mauriske herskere. Den muslimske invasjonen begynte i 711, og i løpet av få år hadde maurerne erobret mesteparten av Iberia. Økonomisk og kulturelt var dette en blomstringstid. Prosessen med å ta tilbake halvøya for de kristne (Reconquista) begynte på 1000-tallet, men det var ikke før i 1492 at det siste muslimske området, Granada, ble erobret av de kristne. === Spania blir en stormakt === Spania ble samlet til et forent land da Ferdinand II av Aragón og Isabella I av Castilla etablerte en personalunion i 1479, de to ble kalt det katolske kongepar eller de katolske monarker (spansk: Reyes Católicos), og i 1492 erobret Granada etter lang kamp mot maurerne. Sammenslutningen førte til at man etablerte den spanske inkvisisjonen og til at alle jøder som ikke hadde konvertert til katolisisme ble drevet ut av landet i 1492. På 1500-tallet, under blant andre keiser Karl V, ekspanderte Spania som en stor kolonialmakt og la under seg store områder i Amerika. På 1600-tallet fikk man konkurranse fra blant andre Nederland og England. I perioden 1811–1824 erklærte alle de spanske koloniene i Sør-Amerika seg som selvstendige, noe som krympet imperiet betraktelig. Den spansk-amerikanske krigen i 1898 førte til at Spania mistet sine siste kolonier i Karibia og på Filippinene. === Spania i det 20. århundre === Den spanske borgerkrigen begynte i 1936, da den nasjonalistiske Francisco Franco gjorde militært opprør mot den sittende regjeringen av den såkalte andre spanske republikk. Med hjelp fra de andre fascistlandene, Tyskland og Italia, vant nasjonalistene borgerkrigen. Etter at borgerkrigen var over i 1939, styrte Franco Spania frem til han døde 20. november 1975. Franco hadde utpekt prins Juan Carlos til sin etterfølger, og den nye kongen åpnet for demokratiske reformer. Det ble ikke gjort utskiftninger i maktapparatet. Det første parlamentsvalget ble holdt i juni 1977, hvor UCD ble det største partiet, og Adolfo Suárez var statsminister frem til 1981, da hans partifelle Leopoldo Calvo-Sotelo overtok. I 1982 vant partiet PSOE, og Felipe González ble landets nye statsminister. Samme år ble Spania medlem av NATO. Fire år senere ble landet medlem av Det europeiske fellesskap. Etter 14 år, ved valget i 1996 vant det høyreorienterte partiet PP (Partido Popular), som ble ledet av José María Aznar. Ved valget i mars 2004 ble José Luis Rodríguez Zapatero fra sosialistpartiet PSOE valgt til Spanias nye statsminister. Han satt til 2011, da Mariano Rajoy fra PP overtok statsministerposten frem til 2018. Pedro Sanchez fra PSOE har deretter vært leder for mindretallsregjeringer i Spania. == Politikk og administrasjon == Spanias statsoverhode er kong Felipe VI. Han har en seremoniell funksjon. Det spanske parlamentet kalles Cortes Generales og har to kamre, Congreso de los Diputados med 350 medlemmer og Senatet med 259 medlemmer. Parlamentet er lovgivende makt og godkjenner regjeringen. Den spanske regjeringen kalles Consejo de Ministros, og ledes av en «regjeringspresident» (vanligvis omtalt som statsminister). Statsministeren trenger flertall i parlamentet, men utnevnes formelt sett av kongen. === Administrativ inndeling === Administrativt er Spania delt i 50 provinser, gruppert i 17 autonome regioner og to autonome byer med stor selvråderett. Spania består av 17 autonome regioner (comunidades autónomas) og 2 autonome byer (ciudades autónomas); Ceuta og Melilla). Den spanske konstitusjonen anerkjenner historiske nasjonaliteter, men gir dem ikke spesiell status. Navarra og Baskerland har spesielle skattesystem. == Næringsliv == === Fra fattig og tilbakeliggende til en moderne økonomi === Spania tilhørte sammen med land i sør- og øst-Europa landene i randsonen, som ikke hadde fulgt med i modernisering og vekst i laissez-faire perioden. Landene var mindre industrialisert og modernisert. I Spania dominerte et gammeldags jordbruk. Etter borgerkrigen sto det virkelig dårlig til i spansk økonomi. Franco-regimet var isolert og sto til å begynne med for en lukket, stramt styrt planøkonomi, dirigisme, der staten dominerer alt. Etter hvert som Spania gradvis tilknyttes Vesten blir denne modellen oppgitt, og spansk økonomi tilpasses Vestens neo-liberalisme. I 1959 åpnes landet, og vestlig kapital bidrar til en formidabel vekst i 1960-årene. Samtidig blir spansk økonomi mer avhengig og sårbar. I 1973 representerte olje 42 % av alle importkostnader til Spania. Med oljekrisen i 1974 blir det slutt på 15 års økonomisk fremgang, veksten bremser, arbeidsledigheten øker og inflasjonen øker til 37 % sommeren 1977. Med "Pacto de Moncloa" settes tak på lønninger for å hindre inflasjon, økning i konsumpris bremses kraftig opp, valutaen - pesetas - devalueres med 20 %. Import av olje fortsetter å øke til midten av 1980-årene. Deretter blir kull, vannkraft, naturgass og fremfor alt atomkraft viktigere. Med inntreden i EU kommer en utvikling av næringsstrukturen som følger et vestlig mønster der jordbruket sysselsetter mellom 5–10 % av arbeidsstyrken, industri 25–35 %. Servicenæring sto for 2/3 av BNP mot år 2000. I 1998 var BNP per innbygger nesten 80 % av gjennomsnittet i EU.I 2007 begynte den internasjonale finanskrisen å svekke økonomien betydelig, og i annet kvartal 2008 gikk landet i resesjon. Spesielt bank, bygge og eiendomsvirksomheten ble rammet på grunn av overoptimistiske investeringer. Statlige redningspakker til bankene mellom 2008–2010 var samlet på nesten 11 % av Spanias BNP. Dette og i mindre grad statens forsøk på å bremse opp arbeidsløsheten førte til at Spanias budsjettoverskudd i årene frem til 2007 ble snudd til underskudd, og landet opplevde en alvorlig økonomisk krise de første årene etter 2010. Eiendomsbransjen opplevde et børskrakk i 2007, mens Spanias børsindeks IBEX 35, som hadde nådd et toppunkt i november 2007, falt med rundt 50 % våren 2009. Dette medførte blant annet stigende arbeidsløshet, fra 8 % (2007-nivå) til over 20 % i 2011. Mens eksportindustrien til en viss grad har kunnet kompensere ved å ekspandere utenlands, er den innenlandske økonomien, og spesielt småbedrifter, hardt rammet. Turismeindustrien synes imidlertid å være mindre alvorlig berørt. Spanias bruttoinnlandsprodukt viste en svak eller lite positiv utvikling fra 2008. Med 81,1 millioner utenlandske besøkende i 2017 var Spania det nest største turistmålet i verden. Viktige importvarer er maskiner, olje, jordbruksprodukter og transportutstyr. Viktige eksportvarer er blant annet maskiner og transportutstyr. Viktige handelspartnere er Italia, Frankrike og Tyskland. === Energi === Spania har satset sterkt på vannkraft, og har store produksjonsanlegg for vannkraft i fjellområdene. Siden 1960-årene har det skjedd en overgang i energiforsyningene fra kull til petroleum. Spania produserer cirka 28 % av sitt eget forbruk av energi, og importen av råolje har lenge vært en belastning for utenriksøkonomien. Spania importerte 57 millioner tonn naturgass og 14 millioner tonn med olje fra Norge i 1996. == Oppføring på UNESCOs lister == Verdensarvsteder Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder. Pilegrimsveien til Santiago de Compostela Det historiske senter i Córdoba Alhambra, Generalife og i 1994 Albayzín i Granada Katedralen, Alcázar og Archivo General de Indias i Sevilla Doñana nasjonalpark Samlingene av renessansemonumenter i Úbeda og Baeza Maurisk (mudejar) arkitektur i Aragón Pyrénéene – Mont Perdu (utvidet i 1999). Monumenter i Oviedo og kongedømmet Asturias Ibiza, biologisk mangfold og kultur Grotten i Altamira og grotteinskripsjonene fra paleolitikum i nordre Spania Den historiske byen Toledo Den historiske befestede byen Cuenca Katedralen i Burgos Gamlebyen i Segovia med akvedukten Gamlebyen i Ávila med kirker utenfor bymurene Gamlebyen i Salamanca Las Médulas De arkeologiske områdene i Atapuerca Verdensarvarbeidene til Antoni Gaudí Klosteret Poblet Palau de la Música Catalana og Hospital de Sant Pau i Barcelona De arkeologiske samlingene i Tárraco Romanske kirker i Vall de Boí Gamlebyen i Cáceres De arkeologiske samlingene i Mérida Det kongelige klosteret Santa María de Guadalupe Gamlebyen i Santiago de Compostela De romerske murer i Lugo Garajonay nasjonalpark San Cristóbal de La Laguna Teide nasjonalpark Klostrene San Millán Yuso og Suso Klosteret i Escorial og stedet Escorial i Madrid Universiteter og det historiske området i Alcalá de Henares Kulturlandsskapet i Aranjuez La Lonja de la Seda i Valencia Palmelandskapet i Elche Vizcaya-broen Herkulestårnet Helleristninger i Côadalen og Siega Verde Helleristninger i middelhavslandene på Den iberiske halvøy Paseo del Prado og Buen Retiro-parken i MadridBøkeurskoger i Karpatene og andre steder i Europa Serra de Tramuntanas kulturlandskap Almadén og Idrija Antequera Dolmens Kalifatbyen Medina Azahara Risco Caido og de hellige fjellene på Gran CanariaMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO. 2001 – Det religiøse skuespillet Misteri d' Elx i Elche 2005 – Patum-festen i byen Berga ved Barcelona 2009 – Plystrespråket Silbo på La Gomera 2009 – Vanndomstolene ved den spanske middelhavskyst i Valencia og Murcia 2010 – Menneskepyramider i Catalonia 2010 – Flamenco i Andalucía 2010 – Sibyllens sang i Mallorca 2010 – Falkoneri 2010 – Middelhavskjøkkenet 2010 – Tamboradas trommeritualer 2012 – Fiesta of the patios i Cordoba 2013 – Middelhavskjøkkenet 2016 – Valencia Fallas festlighet 2016 – Falkoneri 2019 – Artisanal talavera keramikk fra Puebla og Tlaxcala (Mexico) og keramikk fra Talavera de la Reina og El Puente del Arzobispo (Spania) 2020 – Vinhester == Se også == Liste over skyskrapere i Spania == Litteratur == Arnt Stefansen: Spania. Historien, menneskene og kulturen. Cappelen Damm forlag 2008. ISBN 978 82 04 14310 5 A. T. FEAR: Prehistoric and Roman Spain i CARR, RAYMOND (red.): Spain- A History. Oxford 2000. == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Spain – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) España – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (no) Statistikk og andre data om Spania i FN-sambandets nettsted Globalis.no
| uavhengighetfra =
560
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8r-Korea
2023-02-04
Sør-Korea
['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:1948 i Asia', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger presiseringer', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Korea', 'Kategori:Republikker', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sør-Korea', 'Kategori:Viktige stubber']
Sør-Korea (offisielt Republikken Korea (ROK), hangul: 대한민국, hanja: 大韓民國, revidert romanisering: Daehan Minguk (norsk: «Det store Hanfolkets nasjon»), lytt ) er et land som ligger på den sørlige delen av Koreahalvøya i Øst-Asia. Det grenser til Nord-Korea i nord og mot Kina og Japan i øst og vest over havområdene Gulehavet og Koreastredet. Landet har et temperert klima med fire distinkte årstider, og er fra naturens side dominert av fjellformasjoner, særlig i øst. Arealet er 100 210 km², og befolkningen teller vel 50 millioner. Hovedstaden Seoul huser femteparten av landets innbyggere og sammen med byens forsteder halvparten. Navnet Korea er avledet av Goryeo, et tidligere koreansk kongedømme. Den koreanske nasjonen er ifølge legenden grunnlagt av Dangun Wanggeom i 2333 f.Kr. Arkeologiske utgravninger viser befolkede områder på halvøya i tidlig steinalder. Den første koreanske enheten kom i år 688 ved kongedømmet Silla, som ble avløst av kongedømmene Goryeo og Joseon. Fra 1910 til 1945 ble landet kolonisert av Japan. Etter andre verdenskrig ble Korea delt i to okkupasjonssoner av USA og Sovjetunionen, som igjen la grunnlaget for dagens to koreanske stater. Delingen la i sin tur grunnlaget for Koreakrigen (1950–1953), som har satt dype spor i det koreanske samfunnet. Det nye Sør-Korea omfavnet offisielt det vestlige demokratiet, men i realiteten var det et militærdiktatur styrt ved hjelp av unntakstilstand og krigslover. Først i 1987 ble frie og rettferdige valg til presidentembedet gjennomført, i stor grad takket være den folkelige demokratibevegelsen som demonstrerte mot landets autoritære makthavere og presset fram dagens sjette republikk. Den økonomiske politikken ble styrt i retning av etablering av store konglomerat (chaebol) som fikk finansiering og frie tøyler, i bytte mot arbeidsplasser og økonomisk vekst. Landsbygda ble neglisjert, og eksportindustrien prioritert. Sør-Korea har hatt en av verdens raskest voksende økonomier siden 1960, og er i dag Asias tredje største økonomi og verdens 12. største, og regnes som en av de fire tigerøkonomiene. Mange utviklingsland refererer til denne utviklingen som «Mirakelet ved Hanelva», og bruker ofte landet som et forbilde. Sør-Korea er i dag regnet som et høyinntektsland, og er medlem av G20.
Sør-Korea (offisielt Republikken Korea (ROK), hangul: 대한민국, hanja: 大韓民國, revidert romanisering: Daehan Minguk (norsk: «Det store Hanfolkets nasjon»), lytt ) er et land som ligger på den sørlige delen av Koreahalvøya i Øst-Asia. Det grenser til Nord-Korea i nord og mot Kina og Japan i øst og vest over havområdene Gulehavet og Koreastredet. Landet har et temperert klima med fire distinkte årstider, og er fra naturens side dominert av fjellformasjoner, særlig i øst. Arealet er 100 210 km², og befolkningen teller vel 50 millioner. Hovedstaden Seoul huser femteparten av landets innbyggere og sammen med byens forsteder halvparten. Navnet Korea er avledet av Goryeo, et tidligere koreansk kongedømme. Den koreanske nasjonen er ifølge legenden grunnlagt av Dangun Wanggeom i 2333 f.Kr. Arkeologiske utgravninger viser befolkede områder på halvøya i tidlig steinalder. Den første koreanske enheten kom i år 688 ved kongedømmet Silla, som ble avløst av kongedømmene Goryeo og Joseon. Fra 1910 til 1945 ble landet kolonisert av Japan. Etter andre verdenskrig ble Korea delt i to okkupasjonssoner av USA og Sovjetunionen, som igjen la grunnlaget for dagens to koreanske stater. Delingen la i sin tur grunnlaget for Koreakrigen (1950–1953), som har satt dype spor i det koreanske samfunnet. Det nye Sør-Korea omfavnet offisielt det vestlige demokratiet, men i realiteten var det et militærdiktatur styrt ved hjelp av unntakstilstand og krigslover. Først i 1987 ble frie og rettferdige valg til presidentembedet gjennomført, i stor grad takket være den folkelige demokratibevegelsen som demonstrerte mot landets autoritære makthavere og presset fram dagens sjette republikk. Den økonomiske politikken ble styrt i retning av etablering av store konglomerat (chaebol) som fikk finansiering og frie tøyler, i bytte mot arbeidsplasser og økonomisk vekst. Landsbygda ble neglisjert, og eksportindustrien prioritert. Sør-Korea har hatt en av verdens raskest voksende økonomier siden 1960, og er i dag Asias tredje største økonomi og verdens 12. største, og regnes som en av de fire tigerøkonomiene. Mange utviklingsland refererer til denne utviklingen som «Mirakelet ved Hanelva», og bruker ofte landet som et forbilde. Sør-Korea er i dag regnet som et høyinntektsland, og er medlem av G20. == Etymologi == I Sør-Korea refererer en til eget land ved bruken av «Daehan Minguk» (대한민국, 大韓民國), direkte oversatt til norsk «nasjonen stor-Korea». «Han» er et gammelt koreansk ord for «leder» eller «stor». I dagligtale omtales Korea med kortformen «Hanguk», /haːn.ɡuk/ (한국, 韓國), «Han-nasjonen» eller nasjonen Korea, eller «Namhan» (남한, 南韓), «Sør-Han», eller Sør-Korea), tilsvarende «Bukhan» (북한, 北韓) om Nord-Korea. I Nord-Korea omtales ikke Korea som «Han», men som «Chosŏn». I Nord-Korea omtales derfor Sør-Korea som Sør-Chosŏn eller «Nam-Chosŏn» (남조선, 南朝鮮), tilsvarende Nord-Chosŏn eller «Buk-Chosŏn» (북조선, 北朝鮮) om Nord-Korea. I Norge er det mange som viser til Sør-Korea ved bruken av begrepet Korea. I enkelte internasjonale sammenhenger er dette standard, som for eksempel under olympiske leker, der Sør-Korea deltar som Korea, mens Nord-Korea deltar som PRKorea (Peoples Republic Korea eller Folkerepublikken Korea). Sør-Koreas offisielle og fulle navn, «Republikken Korea», benyttes stort sett bare i offisielle sammenhenger. == Naturgeografi == Sør-Korea utgjør den sørlige delen av Koreahalvøya, som strekker noen rundt 1100 km ut fra det asiatiske fastlandet. Halvøya omgis av Vesthavet i vest, og Østhavet i øst. I sør ligger Østkinahavet og Koreastredet som skiller Sør-Korea fra Japan. Landet, inkludert alle øyer, ligger mellom 33. og 39. breddegrad nord, og 124. og 130. lengdegrad øst. Det totale arealet er 100 032 km² === Landskapstyper og geologi === Sør-Korea kan deles grovt inn i fire regioner: et østlig område med høye fjellkjeder og trange kystsletter, en vestlig region med brede kystsletter, vassdrag og rullende åser, en sørvestlig region dominert av fjell og daler, og en sørøstlig region dominert av det brede nedslagsfeltet til Nakdongelva.I motsetning til Japan eller de nordlige provinsene i Kina er den koreanske halvøya geologisk stabil. Det er ingen aktive vulkaner, og det har vært få kraftige jordskjelv. Historiske skrifter beskriver likevel vulkansk aktivitet på Hallafjellet under Goryeo-dynastiet (918-1392). Lavlandet, hovedsakelig i vest og sørøst, utgjør bare 30% av det totale landarealet. Gjennom århundrene har Koreas innbyggere kuttet ned de fleste av de gamle koreanske skogene, med unntak av noen fjerntliggende fjellområder. Avskogingen har vært en viktig årsak til erosjon og flom. På grunn av vellykkede skogplantingsprogrammer og minket bruk av ved som energikilde siden 1960-tallet, var det meste av Sør-Koreas åser på 1980-tallet rikelig dekket med skog. Sør-Korea har ingen omfattende sletteområder, lavlandet er et produkt av erosjon. Omtrent 30 prosent av arealet i Sør-Korea består av lavland, resten består av høyder og fjell. Omkring tre tusen øyer, de fleste små og ubebodde, ligger utenfor den vestlige og sørlige riaskysten av Sør-Korea. Jeju-do ligger ca. 100 kilometer utenfor den sørlige kysten av Sør-Korea. Det er landets største øy, med et areal på 1845 kvadratkilometer. Jeju er også stedet for Sør-Koreas høyeste punkt: Hallasan, en utdødd vulkan på 1950 meter over havet. De østligste øyene i Sør-Korea er Ulleungdo og Dokdo, mens Marado og Socotrarevet er de sørligste øyene.Sør-Korea har 20 nasjonalparker. Den største, Jirifjellet nasjonalpark i sørvest, var også landets første nasjonalpark, opprettet i 1967. === Vann og vassdrag === Nakdongelva er Sør-Koreas lengste elv (521 km). Hanelva, som renner gjennom Seoul, er 514 kilometer lang, og Geumelva er 401 kilometer lang. Andre store elver er Imjinelva, som renner gjennom både Nord-Korea og Sør-Korea og danner en elvemunning med Hanelva, Bukhanelva, en sideelv til Han som også flyter ut av Nord-Korea, og Seomjinelva. De store elvene renner fra nord til sør eller fra øst til vest og munner ut i Gulehavet eller Koreastredet. De pleier å være brede og grunne, og å ha store sesongmessige variasjoner i vannføringen. === Fjell === Vel 70 prosent av Sør-Korea består av fjell. Høyeste fjelltopp er den utdødde vulkanen Hallasan (san = «fjell») som er 1950 moh og som er kjegle av en vulkansk formasjon som utgjør øya Jeju sør for Koreahalvøya. Høyeste fjell på fastlandet er Jirisan i sør som er 1915 meter over havet og Seoraksan i nordøst som er 1708 meter over havet. I Sør-Korea går det fem større fjellkjeder, størst er Taebaekfjellene som går langs østkysten av halvøya. Nest størst er Sobaekfjellene som går sørvestover fra Taebaekfjellene. Mindre fjellkjeder i innlandet er Charyeongfjellene og Noryangfjellene. Fjellkjeden Baekdudaegan er Koreahalvøyas symbolske ryggrad og strekker seg fra Paektufjellet i Nord-Korea ved den kinesiske grensa og fortsetter sørover og inkluderer både fjellkjedene Taebaek og Sobaek og ender helt i sør i Jirifjellet. Tidlige europeiske besøkende til Korea bemerket at landet lignet «en sjø i en tung storm» på grunn av det store antallet fjellkjeder som krysser halvøya. === Klima === Selv om det meste av Øst-Asia har et tropisk monsunklima, minner klimaet i Sør-Korea mer om et temperert klima med fire distinkte årstider. Bevegelsen av luftmasser fra det asiatiske kontinentet utøver større innflytelse på Sør-Koreas vær enn vindene fra Stillehavet. Vintrene er vanligvis lange, kalde og tørre, mens sommeren er kort, varm og fuktig. Vår og høst er behagelige, men har kort varighet. Seouls gjennomsnittlige temperatur i januar ligger mellom -5° og -2,5 °C, i juli er middeltemperaturen ca. 22,5° til 25 °C. På grunn av sin sørlige og maritime beliggenhet har Jeju varmere og mildere vær enn andre deler av Sør-Korea. Middeltemperaturer på Jeju varierer fra 2,5 °C i januar til 25 °C i juli.Landet har vanligvis tilstrekkelig nedbør til å opprettholde landbruket. År med mindre enn 750 mm nedbør er sjeldne, for det meste er nedbørsmengden over 1000 mm årlig. Nedbørsmengder kan imidlertid variere fra år til år. Alvorlig tørke forekommer omtrent en gang hvert åttende år, spesielt i den risproduserende sørvestlige delen av landet. Om lag to tredeler av den årlig nedbøren faller mellom juni og september. Sør-Korea er mindre sårbar for tyfoner enn Japan, Taiwan, østkysten av Kina, eller Filippinene. Fra en til tre tyfoner kan forventes per år. Tyfoner passerer vanligvis over Sør-Korea på slutten av sommeren, spesielt i august, og bringer med styrtregn. Flom kan i enkelte tilfeller forårsake betydelig skade. ==== Klimadata ==== Normalverdiene for årene 1961–1990. == Demografi == === Språk === Koreansk snakkes av vel 78 millioner mennesker og er offisielt språk i Sør-Korea og Nord-Korea. Det brukes dessuten av minoriteter i Kina, Japan og USA. Koreansk anses av mange å være et medlem i den altaiske språkfamilie, mens andre mener at det bør klassifiseres som et isolert språk. Det koreanske skriftspråket, hangul er alfabetisk og fonetisk. Koreansk ble opprinnelig skrevet med kinesiske tegn, kalt for hanja. I Sør-Korea brukes dette fremdeles noen steder. Hangul innført av Kong Sejong i 1443. I Sør-Korea skrives navn på hangul, men en supplerer ofte med hanja. I Nord-Korea bruker man bare hangul. Ved translittering av koreansk brukes flere ulike system. I Nord-Korea brukes offisielt McCune-Reischauersystemet. I 2000 gikk Sør-Korea over til offisiell bruk av en revidert romanisering. I tillegg finnes Yale romaniseringen som i hovedsak benyttes av lingvister. Koreansk klassifiseres som et SOV-språk, der subjektet innleder en setning, etterfulgt av objektet, og så av verbet. == Religion == Ifølge en undersøkelse fra 2005 hadde litt under halvparten av befolkningen ingen religiøse preferanser. Folketellingen i 2007 registrerte 29,2 % kristne og 22, 8 % buddhister. Andre religioner, slik som islam, er bare representert i mindre grad. == Historie == === Før delingen === Den koreanske nasjonen ble ifølge legenden etablert av Dangun Wanggeom i 2333 f.Kr., i form av Gojoseon, som omfattet det nordre av dagens Korea og Mandsjuria. 108 f.Kr. falt Gojoseon-riket til det kinesiske Han-dynastiet som etablerte fire kommandanter i det nordre Korea, tre falt raskt grunnet koreansk motstand. I denne perioden var det søndre Korea først okkupert av Jin-nasjonen, og ble senere en del av en løs konføderasjon, kalt for Samhan. I nord ekspanderte kongeriket Goguryeo og ble gjenforent med Buyeo, Okjeo og Dongye på Gojoseons tidligere territorium og ødela den siste av de kinesiske kommandantene i 313. De tre kongedømmene Goguryeo, Silla og Baekje (de siste to fra Samhan) konkurrerte seg imellom ettersom mindre kongedømmer falt og slo seg sammen med disse tre kongedømmene. Avanserte statsformer ble utviklet under innflytelse av konfusianisk og buddhistisk innflytelse. Goguryeo var den dominerende part, men var i konstant krig med de kinesiske dynastiene Sui og Tang. Keiser Yang-ti av Sui ledet en million soldater i flere angrep på Goguryeo (Goguryeo-Sui-krigene), men i år 612 ledet den koreanske general Eulji Mundeok et motangrep som fikk de kinesiske styrkene til å trekke seg tilbake for godt. Sui-dynastiet falt delvis som en følge av tapet mot Goguryeo. Silla var det minst avanserte av de tre rikene, men hadde etablert en formidabel militær styrke. Silla erobret først Gaya og deretter Baekje og Goguryeo med hjelp fra det kinesiske Tang-dynastiet. Silla-krigerne ble kalt for Hwarang. Silla drev til slutt Tang ut fra Goguryeos territorium, selv om det meste av det nordlige området var regruppert som Balhae. Silla («Forente Silla») kom derfor til å kontrollere det meste av den koreanske halvøy i løpet av det 8. århundre. Senere i det 9. århundre, falt Silla til den kortvarige perioden senere tre kongedømmer. Etter at Goguryeo-riket falt ledet general Dae Joyeong en gruppe til Jilin i Mandsjuria der han etablerte nasjonen Balhae (kinesisk; Bohai) som en etterfølger av Goguryeo og tok tilbake kontrollen over de tapte nordlige områdene. På det meste omfattet Balhaes territorium området fra Sungari og Amur i det nordlige Mandsjuria og sørover til dagens Korea. I det 10. århundre ble Balhae erobret av khitanerne. Kongedømmet Goryeo (918 – 1392) erstattet Silla som den dominerende statsmakten i Korea. Mange fra embedsstanden i Balhae samarbeidet med det nyetablerte Goryeo-dynastiet, som fastsatte Koreas grenser til et område som var litt større enn dagens Korea (se Gando-regionen som i dag er en del av Kina). I denne perioden ble lovverket etablert og en sivil administrasjon etablert. Buddhismen spredde seg raskt over hele landet. I det 10. og 11. århundre opplevde Goryeo stadige angrep fra Jurchen og Khitan langs den nordlige grense. I 1238 invaderte mongolene Goryeo og la kongedømmet i ruiner i en motstandskamp som varte i 30 år. Til slutt ble en avtale signert mellom de to kongedømmene der Mongolene ble innrømmet seieren. I 1340-årene ble det mongolske riket svekket som følge av intern strid. Til slutt var Korea i stand til å mønstre en politisk reform uten mongolsk innflytelse. General Yi Seong-gye utmerket seg ved å slå tilbake japanske pirater som stadig gjorde raid mot koreanske og kinesiske skip. I 1392 etablerte generalen kongedømmet Joseon og flyttet samtidig hovedstaden fra Kaesong til Hanseong (dagens Seoul). 52 år senere innførte kong Sejong det koreanske alfabetet Hangul. På 1500-tallet forsøkte Japan to ganger å invadere Korea, uten å lykkes (Imjinkrigen). Men Japan klarte å gjøre stor skade og svekket det koreanske styret. Mandsjuria invaderte Korea og tvang landet i 1627 til å anerkjenne Mandsjurias styre. I begynnelsen av 1870-årene begynte Japan å skaffe seg tilgang til vestlig teknologi og tvang Korea bort fra Kinas interessesfære. I 1895 ble Dronning Min av Korea drept av japanerere under ledelse av Miura Goro. Japan økte deretter sin kontroll over Korea som en følge av den første kinesisk-japanske krig som resulterte i at Japan klarte å fravriste kineserne kontrollen over Korea. Japan økte sin kontroll og innflytelse i området ytterligere etter den russisk-japanske krigen (1904–1905). I 1910 annekterte Japan Korea og innledet en 35 år lang kolonisering. Under andre verdenskrig ble de allierte på Kairokonferansen i 1943 enige om å opprette en uavhengig koreansk stat. Etter Japans kapitulasjon 1945 ble Korea delt i to midlertidige okkupasjonssoner; Sovjetunionen besatte den nordlige delen og USA den sørlige. Demarkasjonslinjen ble trukket langs den 38. breddegrad. Korea skulle gjenforenes etter frie valg, og det ble nedsatt en sovjetisk-amerikansk kommisjon til å forberede dette. Den kom imidlertid ikke til noe resultat, og rivaliserende regjeringer ble etablert i hvert landsdel. FN nedsatte 1948 en kommisjon som kom til Korea for å forberede alminnelige valg. Den fikk ikke adgang til Nord–Korea, der en kommunistisk midlertidig regjering var dannet 1946. === Delingen av Korea === Under Kairokonferansen i 1943 var det enighet om at en etter andre verdenskrig skulle opprette en fri og uavhengig koreansk stat etter at Korea siden 1910 hadde vært japansk koloni. USA og Sovjetunionen avtalte å midlertidig dele Korea i to okupasjonssoner ved den 38. breddegrad, der Sovjetunionen skulle kontrollere området i nord og USA i sør. Imidlertid førte den kalde krigen og med den uenighet mellom de to supermaktene om Koreas framtid. FN planla frie og uavhengige valg i Korea, men Sovjetunionen nektet FN tilgang til den nordlige sonen, der en var i ferd med å etablere en egen sovjetstøttet regjering under ledelse av Kim Il-sung. I sør ble det avholdt FN-overvåkede valg, som resulterte i valg av Syngman Rhee som landets første president. Okkupasjonssonene baserte seg på hver sin ideologi og Korea ble i realiteten delt lenge før de to koreanske statene ble proklamert i 1948, Republikken Korea 15. august, og Den demokratiske folkerepublikken Korea 9. september Koreakrigen som varte mellom 1950 og 1953 sementerte delingen ved etablering av den demilitariserte sonen som er en fire km bred sone som deler Koreahalvøya fra øst til vest. === Etter delingen === I Sør-Korea ble det avholdt FN-overvåkede valg før Republikken Korea ble proklamert, og Syngman Rhee ble tatt i ed som landets første president. I Nord-Korea ble den kommunistiske aktivisten og gerilja-lederen Kim Il-sung utpekt til Den demokratiske folkerepublikken Korea sin nye leder, med støtte fra Sovjetunionen. FNs generalforsamling vedtok en resolusjon i desember 1948, der Sør-Korea blir beskrevet som den eneste lovlige koreanske myndighet.Sovjetunionen trakk ut de fleste av sine soldater fra Nord-Korea i 1948, og amerikanske tropper ble trukket tilbake i 1949. All handel og samferdsel mellom de to koreanske statene stanset helt. Spenningen mellom de to regimene var sterk, og det fant sted mange grenseepisoder. 25. juni 1950 gikk soldater fra Nord-Korea over den 38. breddegrad, som markerte grensa mellom de to koreanske statene. Målet var å gjenforene Korea med militære midler, men aksjonen utløste i stedet den treårige Koreakrigen, som også ble den kalde krigens første større militære konflikt. Da konflikten startet, boikottet Sovjetunionen møtene i Sikkerhetsrådet, og benyttet derfor ikke sitt veto da rådet vedtok å anbefale FNs medlemsland å komme Sør-Korea til unnsetning med militære styrker. Sovjetunionen og den nye asiatiske nasjonen, Folkerepublikken Kina, støttet Nord-Korea, inkludert Folkets frivillige hær bestående av 270 000 frivillige kinesiske soldater. Etter at krigen hadde bølget fram og tilbake over Koreahalvøya, stabiliserte fronten seg i nærheten av den 38. breddegrad i 1951, en front som holdt seg nesten uendret de neste to årene, mens våpenhvilesamtaler ble holdt i grenseybyen Panmunjom. I 1953 ble det til slutt signert en våpenhvileavtale, en avtale den sørkoreanske presidenten Syngman Rhee nektet å signere på. Avtalen delte Koreahalvøya langs den demilitariserte sonen, og gav Sør-Korea en marginal fordel i form av vunnet landareal. For koreanerne var krigen en katastrofe. To millioner koreanere døde, sivile og militære, en million på hver side, foruten nesten 600 000 kinesiske soldater og vel 40 000 soldater tilhørende FN-styrken. I tillegg kommer millioner av koreanere som ble splittet av den nye grensa, samt enorme materielle skader. Men en fredsavtale er så langt ikke signert, og de to koreanske statene er derfor fremdeles teknisk sett i krig. Et studentopprør i april 1960 førte til at den autoritære presidenten Syngman Rhee ble tvunget til å trekke seg. Deretter fulgte en periode med ustabilitet, avbrutt av general Park Chung-hees militærkupp mot den da sittende og svake overgangsregjeringen. Park tok over presidentembedet inntil han ble skutt og drept i 1979: Park sørget for å dette i gang en rask utvikling av landets eksportindustri på bekostning av politisk frihet. Park ble kritisert for å være en brutal og hensynsløs militærdiktator, men til hans ettermæle hører en betydelig økonomisk vekst, med Japan som forbilde. Etter Parks død ble landet igjen overlatt til politisk uro, og det hjalp ikke at opposisjonen mot Park var splittet da det ble gjennomført valg. I 1979 gjennomførte general Chun Doo-hwan et nytt militærkupp. Han tvang regjeringen til å utvide militærlovene til å gjelde hele landet, fram til da hadde Jeju vært unntaket. Universiteter ble stengt, politiske aktiviteter bannlyst og mediene sensurert. Chun ble president i 1980, noe som førte til omfattende demonstrasjoner for demokrati landet rundt, men spesielt i byen Gwangju. Chun sendte spesialstyrker til byen, og med brutal makt slo han ned Gwangju-opprøret.Chun etablerte National Defense Emergency Policy Committee, og overtok presidentembedet i tråd med hans egen politiske plan. Chun-regjeringen styrte med hard hånd fram til 1987, da en student ved Seoul National University, Park Jong-chul, ble torturert til døde. 10. juni 1987 avslørte Catholic Priests Association for Justice hendelsen, som førte til den folkelige demokratibevegelsen der ikke bare studenter, men også arbeidere og folk flest demonstrerte landet rundt mot landets autoritære makthavere. Chuns eget parti, Democratic Justice Party og dets leder, Roh Tae-woo, gikk til slutt med på en avtale der presidentembedet skulle være direktevalgt. Roh vant valget med liten margin, mot de to ledende opposisjonspolitikerne Kim Dae-jung og Kim Young-sam. I 1988 arrangerte Seoul Sommer-OL 1988. Landet ble medlem av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) i 1996. Sør-Korea ble rammet av Asiakrisa i 1997, men kom seg raskt, og fortsatte sin økonomiske utvikling, men med noe avtagende vekst. En av de viktigste sakene i sørkoreansk politikk er forholdet til Nord-Korea. I en kontinuerlig propagandakrig hevder begge parter at en fører an i gjenforeningsbestrebelsene, mens de gjensidig avviser motpartens forslag. De to delene av landet har isolert seg totalt fra hverandre, det er ingen reisetrafikk, post – eller teleforbindelse. I et forsøk på å bryte med den tradisjonelle konfrontasjonspolitikken, etablerte president Kim Dae-jung det han kalte for solskinnspolitikken, som la større vekt på et fredelig samarbeid fram mot en fremtidig koreansk gjenforening. The South and North have never been free from mutual fear and animosity over the past half-century — not even for a single day. When we cooperate, both Koreas will enjoy peace and economic prosperity. I juni 2000 gjennomførte Kim Dae-jung et toppmøte med sin nordkoreanske motpart, Kim Jong-il i Pyongyang. Kim Dae-jung fikk Nobels fredspris for sitt arbeid for fred og forsoning i Sør-Korea og på Koreahalvøya senere samme år. Mange håpet at dette skulle føre til en permanent bedring av forholdene på den koreanske halvøy. På kort sikt ble forholdene bedre ved at det ble organisert langt flere familiegjenforeninger mellom familier som ble splittet som følge av Koreakrigen, samt økt kulturell og økonomisk kontakt, blant annet ved etablering av den felles-koreanske Kaesong industrialpark. I 2002 arrangerte Sør-Korea og Japan fotball-VM, men det koreansk-japanske forholdet har senere surnet, grunnet begge nasjonenes krav om suverenitet over øyene Dokdo. Forholdene mellom de to koreanske statene ble forverret da det konservative partiet, som hadde stilt seg kritisk til presidentene Kim Dae-jung og Roh Moo-hyuns solskinnspolitikk overfor Nord-Korea, fikk politisk flertall i Sør-Korea, først ved seier i presidentvalget i Sør-Korea 2007 da Lee Myung-bak ble valgt til sørkoreansk president, deretter i nasjonalforsamlingen året etter. Partiet og Lee Myung-bak går inn for en tøffere politisk holdning overfor Nord-Korea, og har blant annet stanset uoppfordret humanitær hjelp. Senkningen av den sørkoreanske korvetten Cheonan 26. mars 2010, som Sør-Korea mener Nord-Korea stod bak, og det nordkoreanske bombardementet av Yeonpyeong 23. november 2010, har ført til et svært anstrengt forhold mellom de to koreanske statene. Per 2019 hadde USA om lag 28 500 tropper i Sør-Korea. Om lag 41% av kostnadene til dette ble båret av Sør-Korea. == Politikk og administrasjon == === Statsoverhode og regjering === === Parlamentet === === Politiske partier === === Administrativ inndeling av landet === == Næringsliv == Sør-Korea har hatt en av verdens raskest voksende økonomier siden 1960, og er i dag Asias tredje største økonomi og verdens 12. største. Mange utviklingsland refererer til denne utviklingen som «Mirakelet ved Hanelva» og anser ofte landet som et forbilde. Sør-Korea er både på CIA World Factbook og IMFs liste over de mest avanserte økonomiene, og er i dag regnet som et høyinntektsland. I tillegg er landet medlem av Next Eleven som har etablert G20. Sør-Korea er et av verdens teknologisk mest utviklede land, og er så langt det eneste landet i verden med en nasjonal infrastruktur bestående av 100Mbps Broadband Internet Access, Full HDTV Broadcasting, DMB, WiBro og 3rd Generation HSDPA. Sør-Korea er også verdens mest oppkoblede land, med 90 prosent av alle hjem knyttet til billig bredbånds Internett. Sør-Korea er ledende innenfor elektronikk, det vil si alt fra datamaskiner, digital displays, elektroniske komponenter, mobiltelefoner og hightech gadgets. Utviklingen på elektronikk-området er drevet av de to industrikonsernene Samsung og LG. Landet er verdens tredje største produsent av stål og verdens femte største bilprodusent med Hyundai Kia Automotive Group i spissen. Landet er en av verdens største skipsbyggingsnasjoner, ledet av flere industrikonsern, i fremste rekke Hyundai Heavy Industries og Samsung Heavy Industries. Andre viktige industrier er roboter og bioteknologi, med verdens andre humanoid-robot, EveR-1 og verdens første klonete hund, Snuppy. == Samfunn == === Kalender og helligdager === === Utdanning === Sør-Korea har niårig obligatorisk skolegang. Elevene begynner på skolen i seksårsalderen, og går seks år på barneskolen. Så fortsetter de i to treårs-stadier. Det første er obligatorisk, og der kan de velge mellom allmenne linjer og yrkeslinjer. De tre årene på videregående er ikke obligatoriske, men omkring 97 % velger likevel å gå dem, denne andelen er en av de største i Asia. Leseferdigheten hos voksne er 98 % og har økt med 20 prosentenheter de siste 20 årene. I Sør-Korea anses utdanning som avgjørende for økonomisk og sosial suksess, og konkurransen er derfor hard. Mange deltar i ekstraundervisning i tillegg til den vanlige skolegangen. I OECDs PISA-undersøkelse i 2006 kom Sør-Korea først i problemløsning, på tredjeplass i matematikk og syvende i naturfag. Sør-Koreas utdanningssystem er teknologisk avansert, og det var verdens første land som fikk landsdekkende høyhastighets fiberoptisk bredbånd til alle grunn- og videregående skoler. Ved hjelp av denne infrastrukturen har landet utviklet de første digitale lærebøkene i verden, som vil bli distribuert gratis til alle grunn- og videregående skoler i landet innen 2013.En sentralisert administrasjon i Sør-Korea overvåker prosessen for opplæring av barn fra barnehage til det tredje og siste året på videregående. Skoleåret er delt inn i to semestre, det første starter i begynnelsen av mars og avsluttes i midten av juli, det andre går fra slutten av august til i midten av februar. Læreplanen er ikke entydig standardisert og varierer fra skole til skole. De fleste sørkoreanske ungdomsskoler og videregående skoler har skoleuniformer. Guttenes uniformer består vanligvis av bukser og hvite skjorter, og jenter går i skjørt og hvite skjorter (dette kun gjelder i ungdomsskoler og videregående skoler). === Massemedia === === Helsetilstand og levealder === Det offentlige trygdesystemet omfatter alderstrygd, uføretrygd og yrkesskadetrygd. Lege- og sykehusdekningen er dårligere enn i Nord-Korea, med én lege per 855 innbyggere, og én seng på sykehuset per 268 innbyggere, men kvaliteten er langt bedre i sør. Middellevealderen er blant de høyeste i verden, med 68 år for menn og 76 år for kvinner. Hjerte- og karsykdommer og kreft er de viktigste dødsårsakene. ==== Arbeidsliv ==== Arbeidsuken er på 40 timer for faste medarbeidere i bedrifter med minst 300 ansatte, disse har fri annenhver lørdag. Rundt 60 % av alle arbeidstakere har fremdeles en seks-dagers arbeidsuke på minst 48 timer. Gjennomsnittslønn i maskinindustrien er på 1860 $, og i kjemiindustrien 2640 $. Landet har en minstelønn på 450 $. ===== Væpnede styrker ===== Per 2019 hadde Sør-Korea om lag 600 000 soldater, de fleste av dem vernepliktige. Verneplikten gjelder kun for menn mellom 18 og 35, men kvinner kan også bli soldater om de vil. Men per desember 2017 var kun 1 100 soldater kvinner. Avhengig av gren varer plikten mellom 18 og 22 måneder. Siden 1973 kan idrettsfolk og klassisk musikk-utøvere bli fritatt fra verneplikten, men reglene er såpass strenge at kun om lag 45 gis hvert år. === Urbanitet === ==== De 20 mest befolkningsrike byene i Sør-Korea ==== == Kultur == === Musikk, dans og drama === Sør-Korea har siden slutten av 1990 framstått som et popkulturelt sentrum i Asia. Musikkstilen «trot» dominerte Sør-Koreas musikkultur helt fram til 1980-tallet, da Cho Yong Pil introduserte koreanere til nyere musikk, med bruk av for eksempel synthesizer. Seo Taiji And The Boys var den første gruppen som oppnådde ikon-status i hjemlandet, og var med på å inspirere mange artister som senere skulle få fart på Koreas popkultur, kjent som K-pop. Mest kjent blant disse gruppene ble H.O.T., som har kreditert Seo Taiji spesielt som en inspirerende figur innenfor musikk da de var barn. H.O.T. skulle vise seg å dominere listene i Sør-Korea, og spredte seg raskt til andre land i Asia som Kina, og spesielt Japan. Etter at gruppen ble oppløst i 2001, har andre grupper som DBSK og Wonder Girls tatt over jobben, og har fortsatt med å spre sørkoreansk popkultur internasjonalt. Bemerkelsesverdige artister: EXO, BTS, H.O.T., DBSK, SHINee, MBLAQ, Super Junior, 2AM og 2PM, B2ST(BEAST), Wonder Girls, Girls' Generation og FT island Se7en, Big Bang, 2NE1, Infinite, NCT, BlackPink, Red Velvet, Twice, Mamamoo, GOT7, Day6, Seventeen, SuperM På samme tid som musikken for alvor fikk økt gjennomslag, fikk også TV-dramaene en kraftig økning i popularitet. Ingen spesifikk dramaserie har blitt tillagt æren for dette, men flere og flere mennesker fikk med seg TV-seriene som begynte å gå. Dette har på ingen måte stoppet, og koreanske TV-dramaer regnes i dag som et gigantisk marked. Koreansk TV-drama følger alltid et bestemt oppsett, men sjangeren og innhold kan variere mye. I de senere årene har det blitt mer og mer vanlig å kombinere musikkartister og TV-dramaer, som vi ser bevis på i for eksempel kjempehitten Boys Before Flowers, som viste artister fra SS501 og T-Max i hovedroller. Eksporten og populariteten i utlandet har bare økt de siste årene, og man regner DVD-er med disse dramaseriene blant de største eksportvarene Sør-Korea har. Bemerkelsesverdige TV-dramaer; Attic Cat 1st Shop Of The Coffee Prince Boys Before Flowers Delightful Girl, Choon Hyang Winter Sonata Iljimae City Hunter ==== Internasjonal innflytelse ==== Sørkoreansk musikk og kultur har etter hvert blitt mer populært også i Kina, uten at det har nådd de samme store høydene som i Japan. Kina har ikke prøvd å begrense inntaket, og viser noen av seriene i beste sendetid. Mongolia, Thailand, deler av Russland, Filippinene og Laos har alle blitt påvirket av sørkoreansk popkultur, og er vanligvis faste stoppesteder for artister på turné. I USA sender man nå koreanske TV-Serier i stater som California og New York, og flere unge amerikanere viser en stor interesse for asiatisk kultur generelt. === Folklore === ==== Verdensarvsteder ==== === Film === === Mat og drikke === === Idrett === Taekwondo stammer opprinnelig fra Korea, og er også landets nasjonalsport. == Se også == Liste over sørkoreanske byer Sør-Koreas administrative enheter Liste over Koreas monarker Liste over nasjonalparker i Sør-Korea Liste over sørkoreanske aviser Liste over sørkoreanske flyplasser Liste over sørkoreanske flyselskaper Liste over skyskrapere i Sør-Korea == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted Offisielt nettsted (en) South Korea – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) 대한민국 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) Korea.net; Offisielt nettsted) (en) The Official Korea Tourism Guide (en) Korea National Statistical Office (en) The War Memorial of Korea (no) Statistikk og andre data om Sør-Korea i FN-sambandets nettsted Globalis.no
Daehan Minguk
561
https://no.wikipedia.org/wiki/Ponzi-svindel
2023-02-04
Ponzi-svindel
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Pyramidespill', 'Kategori:Svindel']
Ponzi-svindel eller Ponzi-opplegg (fra engelsk: Ponzi scheme), er en type investerings-svindel som er en variant av pyramidespill. Konseptet er oppkalt etter den italienske svindleren Charles Ponzi som på begynnelsen av 1900-tallet sto bak et av historiens mest omfattende bedragerier.
Ponzi-svindel eller Ponzi-opplegg (fra engelsk: Ponzi scheme), er en type investerings-svindel som er en variant av pyramidespill. Konseptet er oppkalt etter den italienske svindleren Charles Ponzi som på begynnelsen av 1900-tallet sto bak et av historiens mest omfattende bedragerier. == Konsept == Måten Ponzi-svindelen gjennomføres på er å lokke investorer med eventyrlig avkastning på investeringer. Dersom en investor ønsker å teste systemet får han utbetalt sin investering med gevinst, og han blir da et vitne på at systemet fungerer som forespeilet. I realiteten er det nye medlemmers investeringer som finansierer gevinstene til dem som ønsker å ta disse ut, og medlemmer som opplever å kunne heve gevinst av sine investeringer kommer gjerne tilbake og investerer mer. I de fleste tilfeller belønnes også medlemmene for å verve nye investorer for å kunne sikre tilførsel av ny kapital. I likhet med klassiske pyramidespill vil Ponzi-svindel alltid ha en begrenset levetid, for før eller siden vil mange nok investorer ønske å ta ut både investerte midler og gevinst av disse. Dette vil føre til plutselig kollaps siden det ikke har skjedd en verdiskapning i selskapet tilsvarende den lovede avkastningen. I de fleste tilfeller har bakmennenes motivasjon for å arrangere en Ponzi-svindel vært å berike seg selv, og tapping av selskapet for penger vil da kunne fremskynde en slik kollaps. En metode for å utsette kollaps av en Ponzi-svindel er å etablere regler som premierer eller delvis krever reinvestering av gevinst fremfor realisering. == Varianter og kombinasjoner == Global Pension Plan var en variant av Ponzi-svindel. Her ble medlemmene lovet enorm avkastning, men utbetaling av gevinsten ville ikke skje før selskapet hadde oppnådd et bestemt antall medlemmer. Innen den tid hadde selskapets bakmenn forsvunnet med alle de investerte midlene. Lignende konsepter har dukket opp de siste årene, blant disse QCoopers og WBwso. Mange av de moderne pyramidespillene inneholder både elementer fra Ponzi-svindel og MLM-lignende verving av nye medlemmer. Et vanlig virkemiddel for å utsette avsløring og kollaps er å programfeste forsinkelse på utbetaling av provisjoner og gevinster, og når disse endelig annonseres forespeiles gjerne investoren et gebyr som må betales før utbetaling av gevinst skal kunne skje. Dermed kan svindlerne tappe enda mer penger ut av sine ofre. Med fremveksten av digitale valutaer har det også dukket opp Ponzi-svindler basert på kryptovaluta med fiktiv verdi. I april 2015 rullet politiet i Thailand opp en slik Ponzi-svindel gjennomført av selskapet uFun. Selskapet inviterte personer til å investere i den digitale valutaen uToken med løfter om at de kunne tjene penger ved å verve nye investorer. Omfanget av svindelen er blitt estimert til over en milliard dollar. Også Bitcoin har blitt brukt som skalkeskjul for Ponzi-svindel. == Kjente internasjonale saker == Charles Ponzi etablerte selskapet Securities Exchange Company som skalkeskjul for sin svindelvirksomhet. Investorer ble lovet 100 % avkastning på 90 dager, og forklaringen på hvordan dette var mulig var spekulasjoner i portotransaksjoner i Europas ustabile økonomi i mellomkrigstiden. Konseptet ble en stor suksess målt i antall mennesker som lot seg lure til å investere pengene sine, men konseptet kollapset i 1920 og Ponzi ble dømt til 5 år i fengsel for sin omfattende svindel. Ponzi har for alltid skrevet sitt navn inn i historiebøkene som den første kjente Ponzi-svindler, men han er siden blitt overgått flere ganger, og han var heller ikke den første man kjenner til. I 1899 lanserte William Miller et investeringsselskap som annonserte med 10 % avkastning pr. uke. Etter å ha lurt godtroende investorer for rundt 1 million dollar ble han tatt og idømt 10 års fengselsstraff. Den mest kjente og omfattende Ponzi-svindelen sto Bernard Madoff for fra tidlig 90-tall og frem til 2008. Dette er også historiens største investeringsbedrageri begått av en enkeltperson, og han ble idømt 150 års fengsel.I Sør-Korea klarte selskapet Lib Inc. i perioden 2004 til 2008 å lure investorer for 3,4 milliarder dollar under løfter om høy avkastning som angivelig skulle komme fra utleievirksomhet. Eieren Cho Hee-Pal rømte til Kina i 2008. Rundt 50.000 personer hadde blitt lurt til å investere penger i Ponzi-svindelen som er den mest omfattende i Sør-Koreas historie.I en gigantisk Ponzi-svindel klarte Nicholas Cosmo å lure investorer til å betale inn over 400 millioner dollar mot løfter om opptil 80 prosent avkastning. Han ble arrestert 26. januar 2009 og siktet for svindelen som ble drevet gjennom selskapet Agape World Inc.I juli 2012 ble indonesieren Jaya Komara arrestert, mistenkt for å stå bak en nylig kollapset ponzi-svindel med et omfang av 630 millioner dollar. Ifølge politiet hadde da 125.000 personer investert penger i hans selskap Transindo Jaya Komara. == Idømte fengselsstraffer == Personer som har stått bak Ponzi-svindler har tradisjonelt blitt dømt strengt. Denne listen viser eksempler på fengselsstraffer som er idømt Ponzi-svindlere. == Norske Ponzi-svindler == Selv om T5PC hadde elementer av Ponzi-svindel, regnes likevel TA-Invest som den største Ponzi-svindelen i norgeshistorien. I tiltalen ble det påstått at investorene var blitt bedratt for 340 millioner kroner. Andre kjente norske saker er Bjerke-pyramiden og Bach-pyramiden. Flere nordmenn har stått bak Ponzi-svindel de siste årene, men disse konseptene har i hovedsak blitt drevet fra utenlandsregistrerte selskaper. == Litteratur == Dunn, Donald (2004). Ponzi: The Incredible True Story of the King of Financial Cons (Library of Larceny) (Paperback) (engelsk). New York: Broadway. ISBN 0767914996. Zuckoff, Mitchell (2005). Ponzi’s Scheme: The True Story of a Financial Legend (engelsk). New York: Random House. ISBN 1400060397. == Referanser ==
Scheme er et funksjonelt programmeringsspråk i Lisp-familien. Scheme ble introdusert til den akademiske verden av Guy L.
562
https://no.wikipedia.org/wiki/Stockholm
2023-02-04
Stockholm
['Kategori:18°Ø', 'Kategori:59,3°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med våpenbilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten flaggbilde i infoboks med flaggbilde på Wikidata', 'Kategori:Europeiske kulturhovedsteder', 'Kategori:Europeiske miljøhovedsteder', 'Kategori:Hansabyer', 'Kategori:Havnebyer i Sverige', 'Kategori:Havnebyer ved Østersjøen', 'Kategori:Hovedsteder i Europa', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Stockholm', 'Kategori:Vertsbyer for sommer-OL']
Stockholm er Sveriges hovedstad og har vært landets politiske og økonomiske sentrum siden 1200-tallet. Byen er første gang omtalt skriftlig i 1252. Den er bygd på 14 øyer som bindes sammen av 53 broer (se broer i Stockholm). Tettstedet Stockholm omfatter den sammenhengende bebyggelsen i og omkring byen, og har ca. 1,4 millioner innbyggere, mens byregionen Stor-Stockholm har over 2,3 millioner innbyggere og er Nordens mest folkerike by. Stockholm ligger på Sveriges østkyst ved Mälarens utløp, og er berømt for sin vakre beliggenhet. En av årsakene til denne plasseringen er at det er et av få steder der Mälaren og Østersjøen møtes. Dermed har Stockholm hatt vannforbindelse med andre land omkring Østersjøen, svenske kystbyer og andre byer innover i landet. Byen har dessuten fungert som forsvar mot fremmede flåter som har forsøkt å trenge inn i innsjøen Mälaren. Stockholm markedsfører seg som «The Capital of Scandinavia» gjennom myndighetene i den svenske hovedstad. Det har vakt stor forargelse i de andre skandinaviske hovedstedene Oslo og København.
Stockholm er Sveriges hovedstad og har vært landets politiske og økonomiske sentrum siden 1200-tallet. Byen er første gang omtalt skriftlig i 1252. Den er bygd på 14 øyer som bindes sammen av 53 broer (se broer i Stockholm). Tettstedet Stockholm omfatter den sammenhengende bebyggelsen i og omkring byen, og har ca. 1,4 millioner innbyggere, mens byregionen Stor-Stockholm har over 2,3 millioner innbyggere og er Nordens mest folkerike by. Stockholm ligger på Sveriges østkyst ved Mälarens utløp, og er berømt for sin vakre beliggenhet. En av årsakene til denne plasseringen er at det er et av få steder der Mälaren og Østersjøen møtes. Dermed har Stockholm hatt vannforbindelse med andre land omkring Østersjøen, svenske kystbyer og andre byer innover i landet. Byen har dessuten fungert som forsvar mot fremmede flåter som har forsøkt å trenge inn i innsjøen Mälaren. Stockholm markedsfører seg som «The Capital of Scandinavia» gjennom myndighetene i den svenske hovedstad. Det har vakt stor forargelse i de andre skandinaviske hovedstedene Oslo og København. == Stockholms historie == Stockholm ble nevnt for første gang i 1252, da som en viktig utskipningshavn for jernmalm fra Bergslagen. Byen skal ha blitt grunnlagt av Birger jarl for å beskytte Sverige fra fiendtlige marinestyrker og for å beskytte byer som Sigtuna ved Mälaren. Man tror at navnet Stockholm kommer av forsvarsanordningene, bygd opp av trestokker, som fantes ved overgangen mellom Mälaren og Saltsjön. Suffikset «holm» peker på Stadsholmen som i flere århundrer i hovedsak utgjorde Stockholm. På midten av 1400-tallet hadde Stockholm, som da hadde vokst til en betydelig handelsby, mellom 5000 og 6000 innbyggere. Slaget ved Brunkeberg 10. oktober 1471 og Stockholms blodbad 8. november 1520 er to betydelige historiske hendelser i byen. Byen begynte å vokse under Gustav Vasa og hadde omkring 1600 om lag 10 000 innbyggere. I løpet av 1600-tallet vokste Sverige til en europeisk stormakt, noe som også kom til å påvirke Stockholms utvikling. Mellom 1610 og 1680 ble befolkningen seksdoblet. Dette hadde også sammenheng med erobringer av nye landområder. I 1634 ble Stockholm offisielt Sveriges hovedstad, selv om den i offisielle dokumenter ble omtalt som hovedstad så tidlig som i 1436. Gjennom systemet med byprivilegier hadde Stockholm allerede fra grunnleggelsen et visst selvstyre. Etter at kommunesystemet trådte i kraft 1. januar 1863 ble Stockholm en av 89 byer (av totalt ca. 2 500 kommuner) i Sverige. Til forskjell fra øvrige kommuner i landet inngikk ikke Stockholm by i noe län, men utgjorde en separat administrativ enhet under Overstattholderembetet. Ved den svenske kommunereformen i 1971, da Sverige fikk en enhetlig kommunetype, hadde det totalet antallet kommuner blitt kraftig redusert, og den tidligere oppdelingen i byer, kjøpsteder (köping) og landskommuner, ble avskaffet. Overstattholderembetet var også avskaffet, og Stockholm ble en kommune i Stockholms län. Siden midten av 1980-tallet har kommunen brukt navnet Stockholms stad, men det juridisk korrekte svenske navnet er Stockholms kommun. Herunder tre steder som med UNESCOs verdensarvliste: den særpregete Skogskyrkogården med sitt innovative modernistiske og naturlig-romantiske landskapsarkitektur, Drottningholm-slottet med teater og park som gjerne blir kalt Nordens Versaille og er hjemmet til den svenske kongefamilien, og til slutt etterlatenskapene etter Viking-bosettingen, Birka, på øya Björkö i innsjøen Mälaren. == Geografi == Byen er bygget opp på fjorten øyer der innsjøen Mälaren renner ut i Østersjøen og møter den stockholmske skjærgården – et unikt maritimt landskap som rommer mer enn 24000 øyer. I sentrum er Gamla Stan og Riddarholmen, to øyer som til sammen utgjør Nord-Europas største og best bevarte middelalderske bykjerner med historie som går tilbake til det 13. århundre. Gamla Stan huser også det kongelige slottet (Nord-Europas største), flere vakre kirker, trange pittoreske smug og gater og en mengde butikker, restauranter, barer og kafeer. == Klima == == Norge i Stockholm == Den norske ambassaden i Stockholm holder til i Skarpögatan 4 i bydelen Östermalm. 17. mai hvert år feires den norske grunnloven av 1814 i Kungsträdgården, midt i Stockholm. For tiden holder man på med å bygge Norges hus i Stockholm. Målet med huset er å styrke det svensk-norske samarbeidet spesielt og det nordiske samarbeidet generelt ved å arrangere seminarer, utstillinger, konserter og filmfremvisninger. Den norske sjømannskirken har adresse i Stigbergsgatan 24 i bydelen Södermalm, det samme har Kronprinsesse Märthas kirke, som ble innviet av prinsesse Astrid i 2008. I Nordiska museet kan man se den berømte hjelmen til Olav Engelbrektsson, som var Norges siste katolske erkebiskop før Reformasjonen i Norge i 1536. == Kultur == Norrmalm, Södermalm og Kungsholmen har bygninger fra det 18. til tidlig 20. århundre, og lenger ut finner man moderne boområder og drabantbebyggelse. Det er lett å lese byens årringer, men det moderne møter det historiske, det originale og det sofistikerte, noe som skaper sterk personlighet og sjarm. Kanskje mer enn i noen annen by av tilsvarende størrelse, er det særegne med Stockholm den naturlige plasseringen, vannveiene og parkene. Nord, sør, øst og vest byr på innsjøer, skog og sjø. Til og med i sentrum av byen går vannveiene og parkene på kryss og tvers, skoger og friområder, fylt av historiske severdigheter og attraksjoner. === Museer === Skansen i Stockholm var verdens første friluftsmuseum. Det viser hvordan mennesker levde og arbeidet i Sverige på 1800-tallet, og arrangerer konserter, festivaler og høytider på et stort område med mange gårdsbygninger, kverner, ”gammeldagse” butikker og en fin trekirke. Området har rundt 160 bygninger som er flyttet fra ulike deler av Sverige for å vise et tverrsnitt av samfunnet i gamle dager. Skansen har også en dyrepark med blant annet elger, ulver, gauper og bjørner. Vasamuseet i Stockholm er bygd opp rundt Vasa, verdens eneste bevarte 1600-tallsskip. Fortellingen om hvordan hun ble reddet er like spennende som fortellingen om hvordan hun sank. Alt er fanget i minste detalj i dette enestående museet. Museet forteller hvordan Vasa ble bygd, hvordan og hvorfor hun sank og hvordan hun ble hevet fra bunnen av Mälaren og perfekt bevart for fremtidige generasjoner. Et museum du ikke må gå glipp av. Moderna Museet har en imponerende samling av samtidskunst og popkunst, også i europeisk målestokk. I 2008 er for eksempel Andy Warhol tilbake på museet, der den kjente kunstnerens popkunstverk møter hans filmer fra 1960-tallet, som ”Sleep” og ”Empire”. Verker av Picasso, Salvador Dali og Rauschenberg er også del av den faste utstillingen. På veien ut mot Moderna museet, rett før broen til Skeppsholmen, kommer man til Nationalmuseum. Det er ikke stort, men det har en fin samling med verker av kunstnere som Rembrandt, Rubens, Goya, Renoir, Degas og Gauguin, samt svenske kunstnere som Carl Larsson, Ernst Josephson, C F Hill og Anders Zorn. Og mange flere. Naturhistoriska Museet er det eldste av alle museene i Stockholm. Det holder til i en imponerende bygning i nærheten av Stockholms universitet, og har i oppgave å “tilby kunnskap om naturen og dets mangfold. Vi ønsker å gjøre det så spennende som mulig. Vi ønsker å øke din kunnskap ved å tilby erfaringer.” Dette gjør museet på en utmerket måte gjennom sine åtte permanente utstillinger, som spenner fra ”4 ½ milliarder år – jordas og livets historie” til ”Skatter fra jordas indre”. Museet viser også skiftende utstillinger med fakta og opplevelser. Der lener en seg bakover mot en stolrygg som er vinklet alt etter hvor i salen en sitter, mens gigantiske filmbilder projiseres på kuppelen høyt over seg. Effekten er forbløffende og gir en utrolig skarphet og realisme. Det finnes filmer om blant annet dinosaurer, mumier og kosmos. Andre unike severdigheter i Stockholmsområdet er Millesgården, en skulptupark og museum med dramatisk beliggenhet på Lidingö, og 1700-tallsparkene Hagaparken, Albano og Frescati. == Stor-Stockholm == Storbyregionen Stor-Stockholm omfatter Stockholm kommune og de omliggende kommunene i Stockholms län. Stor-Stockholm som region brukes ofte til statistiske formål. Det er den største storbyregionen i Sverige, fulgt av Stor-Göteborg og Stor-Malmö. Det bor (per 2015) 2,23 millioner innbyggere i Stor-Stockholm.Stor-Stockholm er Sveriges administrative sentrum – både riksdagen, regjeringen og kongehuset finnes i regionen. Stor-Stockholm har tette forbindelser med tog og fly. Sveriges største flyplass, Arlanda, ligger i regionen. Bromma lufthavn og Stockholm C er også viktige knutepunkt for kommunikasjonene med andre byer. == Tettstedet Stockholm == Tettstedet Stockholm er et geografisk og statistisk begrep, og betegner den sammenhengende tettbebyggelsen uten hensyn til administrative grenser. Stockholm er Sveriges og Skandinavias største tettsted, med et innbyggertall på 1,37 millioner i 2010. Tettstedet omfatter hele Stockholm kommune, Solna kommune og Sundbyberg kommune samt deler av ytterligere åtte kommuner. == Administrativ inndeling == Kommunen er av administrative og statistiske årsaker inndelt i en rekke, iblant delvis overlappende, områder. De tre hoveddelene er Innerstaden, Västerort og Söderort. Disse er i sin tur inndelt i bydeler: === Bydeler === De 18 bydelsområdene er igjen inndelt i en eller flere bydeler (noen bydeler omfatter områder i flere bydelsområder). Byen består av 117 bydeler. Av disse ligger 44 i Västerort, 21 i Innerstaden og 52 i Söderort. Den største bydelen flatemessig er Hässelby Villastad (758 hektar). Den minste er Riddarholmen (6 hektar). I Innerstaden bor det 296 323 innbyggere. Söderort og Västerort har 498 840 innbyggere. === Bydelsområder === I 1988 ble kommunen delt inn i 18 bydelsområder, et antall som ble redusert til 14 1. januar 2007: == Flyplasser == Stockholm har en egen «nærflyplass» Stockholm-Bromma Airport med 1,3 millioner passasjerer årlig. Nord for byen ligger hovedflyplassen Arlanda, som fra oktober 2004 har fått navnet Stockholm-Arlanda Airport. Den betjener like mange passasjerer per måned som Bromma gjør i løpet av et år. Utenrikstrafikken ble flyttet fra Stockholm-Bromma Airport til Arlanda i 1962, og i 1984 samlet SAS alle sine operasjoner på Arlanda. Flyplassen har om lag 19 millioner passasjerer årlig, hvorav en tredjedel er innenriks og resten på utlandsruter. Det er forbindelser til over 150 destinasjoner. Når det gjelder passasjertrafikk er København største destinasjon, deretter følger London og Oslo. === Galleri === == Se også == Stockholms tunnelbane Södermanland Uppland === Vennskapsbyer og -regioner === ==== Vennskapsbyer ==== Göteborg, Sverige Helsingfors, Finland København, Danmark Madison (Wisconsin) USA London England Reykjavík, Island Shanghai, Kina St. Petersburg, Russland Oslo, Norge Dublin, Irland Vilnius, Litauen == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Stockholm – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Stockholm – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) Stockholm hos Wikivoyage
| areal = 187
563
https://no.wikipedia.org/wiki/Systema_naturae
2023-02-04
Systema naturae
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Bøker fra 1735', 'Kategori:Carl von Linné', 'Kategori:Svensk litteratur', 'Kategori:Systematisk biologi']
Systema naturae er navnet på Carl von Linnés mest innflytelsesrike bok (full tittel på den tiende utgaven: Systema naturæ per regna tria naturæ, secundum classes, ordines, genera, species cum caracteribus, differentiis, synonymis, locis, som er latin og betyr Naturens system med naturens tre riker, videre klassene, ordenene, slektene og artene med karakteristikker, forskjeller, synonymer og lokaliteter). Ingen bok har satt større preg på den biologiske systematikken. Bokens første utgave kom ut i 1735 i Leiden (Nederland) og var på tolv sider. Med hver utgave ble boken tykkere, og den tiende utgaven var på 1384 sider fordelt på to bind. I Systema naturæ beskrev Linné alle kjente planter og dyr. Mange av de vitenskapelige navnene som han innførte for disse artene, er i bruk den dag i dag. Og selv om noen artsnavn har blitt endret gjennom tidene, har man beholdt Linnés måte å benevne arter på, nemlig med todelte navn, som består av slektsnavn pluss artsepitet (se nomenklatur). Også kategoriene Linné innførte i boken, har blitt brukt siden, selv om deres betydning har avtatt i løpet av 1900-tallet (se systematikk). Det er første bind av bokens 10. utgave, gitt ut i 1758, som i ettertid ble bestemt til å være den første publikasjonen med gyldige artsbeskrivelser for dyr. Alt som ble publisert om dyr før Systema naturæ har dermed rent historisk interesse (bortsett fra edderkopper, der Carl Alexander Clercks Araneæ Sueciæ fra 1757 gjelder). Derimot må selv dagens systematikere forholde seg til Systema naturæ – og til artsbeskrivelsene som ble publisert siden. Det tilsvarende verket for planter er Linnés bok Species plantarum fra 1753. Linnés klassifikasjonssystem for planter, det såkalte seksualsystemet, ble også introdusert i Systema naturæ. Linné beskrev «mineralriket» som ett av naturens tre riker. I dag klassifiserer man ikke lenger mineraler sammen med planter og dyr.
Systema naturae er navnet på Carl von Linnés mest innflytelsesrike bok (full tittel på den tiende utgaven: Systema naturæ per regna tria naturæ, secundum classes, ordines, genera, species cum caracteribus, differentiis, synonymis, locis, som er latin og betyr Naturens system med naturens tre riker, videre klassene, ordenene, slektene og artene med karakteristikker, forskjeller, synonymer og lokaliteter). Ingen bok har satt større preg på den biologiske systematikken. Bokens første utgave kom ut i 1735 i Leiden (Nederland) og var på tolv sider. Med hver utgave ble boken tykkere, og den tiende utgaven var på 1384 sider fordelt på to bind. I Systema naturæ beskrev Linné alle kjente planter og dyr. Mange av de vitenskapelige navnene som han innførte for disse artene, er i bruk den dag i dag. Og selv om noen artsnavn har blitt endret gjennom tidene, har man beholdt Linnés måte å benevne arter på, nemlig med todelte navn, som består av slektsnavn pluss artsepitet (se nomenklatur). Også kategoriene Linné innførte i boken, har blitt brukt siden, selv om deres betydning har avtatt i løpet av 1900-tallet (se systematikk). Det er første bind av bokens 10. utgave, gitt ut i 1758, som i ettertid ble bestemt til å være den første publikasjonen med gyldige artsbeskrivelser for dyr. Alt som ble publisert om dyr før Systema naturæ har dermed rent historisk interesse (bortsett fra edderkopper, der Carl Alexander Clercks Araneæ Sueciæ fra 1757 gjelder). Derimot må selv dagens systematikere forholde seg til Systema naturæ – og til artsbeskrivelsene som ble publisert siden. Det tilsvarende verket for planter er Linnés bok Species plantarum fra 1753. Linnés klassifikasjonssystem for planter, det såkalte seksualsystemet, ble også introdusert i Systema naturæ. Linné beskrev «mineralriket» som ett av naturens tre riker. I dag klassifiserer man ikke lenger mineraler sammen med planter og dyr. == Eksterne lenker == Systema naturae er tilgjengelig i digitalisert form: Bind I (dyr; 10. utgave fra 1758) Bind II (planter; 10. utgave fra 1759) Bind III (mineraler; 12. utgave fra 1766)
Systema naturae er navnet på Carl von Linnés mest innflytelsesrike bok (full tittel på den tiende utgaven: Systema naturæ per regna tria naturæ, secundum classes, ordines, genera, species cum caracteribus, differentiis, synonymis, locis, som er latin og betyr Naturens system med naturens tre riker, videre klassene, ordenene, slektene og artene med karakteristikker, forskjeller, synonymer og lokaliteter).
564
https://no.wikipedia.org/wiki/Stanis%C5%82aw_Przybyszewski
2023-02-04
Stanisław Przybyszewski
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Biografistubber', 'Kategori:Dødsfall 23. november', 'Kategori:Dødsfall i 1927', 'Kategori:Fødsler 7. mai', 'Kategori:Fødsler i 1868', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Inowrocław fylke', 'Kategori:Polske forfattere', 'Kategori:Polskspråklige forfattere', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2021-08', 'Kategori:Tyske forfattere', 'Kategori:Tyskspråklige forfattere']
Stanisław Przybyszewski (født 7. mai 1868 i Łojewo, død 23. november 1927 i Jaronty) var en tysk-polsk forfatter som skrev på tysk fra 1892 og på polsk fra 1898. Han utgav sine verker på begge språk. Han var en av de første ekspresjonister innen litteraturen. Han er også ansett som en viktig formidler mellom tysk og slavisk litteratur.
Stanisław Przybyszewski (født 7. mai 1868 i Łojewo, død 23. november 1927 i Jaronty) var en tysk-polsk forfatter som skrev på tysk fra 1892 og på polsk fra 1898. Han utgav sine verker på begge språk. Han var en av de første ekspresjonister innen litteraturen. Han er også ansett som en viktig formidler mellom tysk og slavisk litteratur. == Liv og virke == === Bakgrunn === Han var sønn av skolelæreren Józef Przybyszewski og hans kone Dorota, og gikk på det tyske gymnasiet i Thorn (1881–84). Imidlertid førte konflikter med medelever til at han lærte lite, og faren sendte ham til det tyske gymnasiet i Wongrowitz (1884–1889). Etter Abitur begynte han å studere arkitektur i Berlin, men skiftet fort over til medisin. I 1892 ble han redaktør for Gazeta Robotnicza, et polskspråklig sosialistisk uketidsskrift som utkom i Berlin. I 1893 ble han utvist fra universitet på grunn av sin sosialistiske aktivitet. Samme år giftet han seg med den norske forfatteren Dagny Juel, og pendlet mellom 1894 og 1898 mellom Berlin og Norge. Han utviklet en interesse for satanisme, samt for Friedrich Nietzsches filosofi, og begynte et bohemliv. Til hans venner i denne tiden hørte Edvard Munch, Richard Dehmel og August Strindberg, som traff hverandre i sin stamkneipe i Berlin, Zum schwarzen Ferkel. === Forfatter === I 1895 hørte han til grunnleggerne av tidsskriftet Pan, dessuten skrev han for Fackel og Freie Bühne. I 1898 flyttet han med sin kone til Kraków (da i Østerrike), hvor han var utgiver av tidsskriftet Życie («Liv»), hvor han forsøkte å profilere seg som leder for det unge Polen. I 1900 ble tidsskriftet innstilt på grunn av finansproblemer og sensur. Mellom 1901 og 1905 levet han i Warszawa og begynte dessuten å oversette sine tyske verker til polsk. Etter at Dagny ble myrdet i 1901 levde han sammen med Jadwiga Kasprowicz, som hadde forlatt sin mann Jan Kasprowicz og deres datter. I 1905 reiste han tilbake til Thorn. Han var da alkoholiker, og gjennomgikk resten av livet en avvenningskur. Det året kunne han også gifte seg med Jadwiga Kasprowicz, som fikk skilsmisse fra sin mann. I 1906 flyttet ekteparet til München. Under første verdenskrig gikk han inn for tysk-polsk forståelse. I 1919 reiste han til den nyopprettede staten Polen, hvor han arbeidet som tjenestemann, og i 1924 ble ansatt i presidentens kanselli i Warszawa. I 1927 reiste han til hjembyen, og døde på godset Jaronty i nærheten av Inowrocław. Han ble begravet i Góry. == Bibliografi == Zur Psychologie des Individuums. I – Chopin und Nietzsche (Berlin 1892) Zur Psychologie des Individuums. II – Ola Hansson (Berlin 1892) Totenmesse (Berlin, 1893) Vigilien (Berlin, 1895) De profundis (Berlin, 1895) Ueber Bord (Homo sapiens, Bd. 1),(Berlin 1897 eller 1898) Unterwegs (Homo sapiens, Bd. 2), (Berlin 1895) Im Malstrom (Homo sapiens, Bd. 3), (Berlin, 1895) Auf dem Wege der Seele (Berlin 1896) Die Synagoge des Satan (Berlin 1897) Satans Kinder (Paris, Leipzig, München, 1897) Das große Glück (Berlin 1897) Epipsychidion (Berlin 1900) Androgyne (Berlin 1906) Totentanz der Liebe (Berlin 1902) Schnee (München 1903) Erdensöhne (Berlin 1905) Gelübde (München 1906) Polen und der heilige Krieg (München 1916) Von Polens Seele. Ein Versuch (Jena 1917) Der Schrei (München 1918) Ferne komm ich her... Erinnerungen an Berlin und Krakau (Leipzig/Weimar 1985) Gesammelte Werke. Werke, Aufzeichnungen, Briefe in 8 Bänden (Paderborn/Oldenburg 1990-1999)Skandinaviske utgaver: Underveis, Cammermeyers Forlag, Christiania 1895 Over Bord, Nyt Nordisk Forlag, København 1896 En Ubekendt [Om Gustav Vigeland] I: Tilskueren. København 1896 Öfver bord, Stockholm 1900 Satans synagoge, Forlag1.dk, København 2009 Androgyne, Forlag1.dk, København 2014 == Referanser == == Litteratur == Fiałek, Marek: Dehmel, Przybyszewski, Mombert. Drei Vergessene der deutschen Literatur. Mit bisher unveröffentlichten Dokumenten aus dem Moskauer Staatsarchiv. WVB Wissenschaftlicher Verlag, Berlin 2009, ISBN 978-3-86573-448-8. Hoeps, Thomas: "Authentizitätsstreben und Vitalismuskult. Terrorismus als Existenzform. Stanisław Przybyszewskis „Satans Kinder“". In: Thomas Hoeps: Arbeit am Widerspruch. „Terrorismus“ in deutschen Romanen und Erzählungen (1837–1992). Thelem bei w.e.b., Dresden 2001, ISBN 3-933592-24-0 (Arbeiten zur neueren deutschen Literatur 8), (Zugleich: Dresden, Techn. Univ., Diss., 2000). Just, Klaus Günther: "Nihilismus als Stil. Zur Prosa Stanisław Przybyszewskis". I: Ders. und Renate von Heydebrand (red): Festschrift für Wolfdietrich Rasch. Stuttgart 1969, S. 112- 133. og i: Klaus Günther Just: Marginalien. Probleme und Gestalten der Literatur. Francke, Bern & München 1976, pp.193-211. ISBN 3-7720-1217-5. Klim, George: Stanisław Przybyszewski. Leben, Werk und Weltanschauung im Rahmen der deutschen Literatur der Jahrhundertwende. Biographie. Igel-Verlag, Paderborn 1992, ISBN 3-927104-10-8 (Literatur- und Medienwissenschaft. 6 = Kölner Arbeiten zur Jahrhundertwende 2). (Dissertation, Canbarra 1970: Die Gestalt Stanisław Przybyszewskis im Rahmen der deutschen Literatur der Jahre 1892-98) Kosicka,Jadwiga; Gerould, Daniel: A life of solitude. Stanisława Przybyszewska. A biographical study with selected letters. Northwestern University Press, Evaston IL 1989, ISBN 0-8101-0807-0. Herman, Maxime: Un sataniste polonais : Stanislas Przybyszewski (de 1868 à 1900), Les Belles Lettres, Paris, 1939, 462 p. Marx, Jörg: Lebenspathos und „Seelenkunst“ bei Stanisław Przybyszewski. Interpretation des Gesamtwerkes unter besonderer Berücksichtigung der weltanschaulichen und kunsttheoretischen Positionen sowie der Poetik. Peter Lang, Frankfurt am Main u. a. 1990, ISBN 3-631-42562-7 (Studien zur deutschen Literatur des 19. und 20. Jahrhunderts 14), (Zugleich: Mainz, Univ., Diss., 1989). Matuszek, Gabriela: „Der geniale Pole“? Stanisław Przybyszewski in Deutschland (1892–1992). Igel-Verlag, Paderborn 1996, ISBN 3-89621-014-9 (Literatur- und Medienwissenschaft. 41 = Kölner Arbeiten zur Jahrhundertwende 6). Matuszek, Gabriela (ed.): Über Stanisław Przybyszewski. Rezensionen – Erinnerungen – Porträts – Studien (1892–1995). Rezeptionsdokumente aus 100 Jahren. Igel-Verlag, Paderborn 1995, ISBN 3-89621-013-0 (Literatur- und Medienwissenschaft. 40 = Kölner Arbeiten zur Jahrhundertwende 5). Recke, Torben: "Eine editionsphilologische und quellenkritische Untersuchung der studie "Die Synagoge des Satan" von Stanislaw Przybyszewski". In: Orbis Linguarum 29 (2005), pp.17-95. ISSN 1426-7241. Recke, Torben: "Eine editionsphilologische Untersuchung von Stanisław Przybyszewskis Romantrilogie „Homo sapiens“ unter besonderer Berücksichtigung der deutschen und der dänischen Ausgaben von „Ueber Bord“". In: Orbis Linguarum 32 (2007), pp.33-57. ISSN 1426-7241. Recke, Torben: ""Nie noch fand ich das Weib..." Zur Liebesauffassung in Stanislaw Przybyszewskis frühen Prosawerken". In: Orbis Linguarum 35 (2009), pp.253-285. ISSN 1426-7241. Schluchter., Manfred: Stanisław Przybyszewski und seine deutschsprachigen Prosawerke 1892–99. Illg, Stuttgart 1969 (Univ. Diss., Tübingen 1969). Steltner, Ulrich: Überlegungen zur Literarität am Beispiel von Stanisław Przybyszewskis Romantrilogie „Homo sapiens“. Schmitz, Gießen 1989 ISBN 3-87711-171-8 (Osteuropa-Studien der Hochschulen des Landes Hessen 2, 26). == Eksterne lenker == (en) Stanisław Przybyszewski – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Stanisław Przybyszewski – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) Stanisław Przybyszewski på Internet Movie Database (en) Stanisław Przybyszewski hos The Movie Database
Stanisław Przybyszewski (født 7. mai 1868 i Łojewo, død 23.
565
https://no.wikipedia.org/wiki/Selskapsformer_i_Norge
2023-02-04
Selskapsformer i Norge
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Norsk næringsliv', 'Kategori:Norske selskapsformer']
Selskapsformer i Norge er vanligvis atskilt primært ut fra i hvilken grad deltakerne hefter for selskapets gjeld. I et AS, ASA og SE hefter ikke deltakerne for mer enn sitt aksjeinnskudd om selskapet skulle gå konkurs. Slike selskaper kalles derfor selskap med begrenset ansvar. I ANS og DA, samt enkeltpersonforetak og indre selskap (som strengt tatt ikke er selskaper i egentlig forstand) er deltakerne ansvarlig for selskapets gjeld med hele sin personlige formue, og disse kalles således selskap med ubegrenset ansvar. KS står i en mellomstilling, da komplementaren står som personlig ansvarlig, mens kommandittistene bare svarer for et fast innskudd.
Selskapsformer i Norge er vanligvis atskilt primært ut fra i hvilken grad deltakerne hefter for selskapets gjeld. I et AS, ASA og SE hefter ikke deltakerne for mer enn sitt aksjeinnskudd om selskapet skulle gå konkurs. Slike selskaper kalles derfor selskap med begrenset ansvar. I ANS og DA, samt enkeltpersonforetak og indre selskap (som strengt tatt ikke er selskaper i egentlig forstand) er deltakerne ansvarlig for selskapets gjeld med hele sin personlige formue, og disse kalles således selskap med ubegrenset ansvar. KS står i en mellomstilling, da komplementaren står som personlig ansvarlig, mens kommandittistene bare svarer for et fast innskudd. == Oversikt == Aksjeselskap (AS) Allmennaksjeselskap (ASA) Europeisk selskap (SE) Ansvarlig selskap med udelt deltakeransvar (ANS) Ansvarlig selskap med delt deltakeransvar (DA) Andelslag med begrenset ansvar (BA) (Samvirkeforetak stiftet før 1. januar 2008) Enkeltpersonforetak (Enkeltmannsforetak) (ENK) er en enkeltpersons næringsvirksomhet. Fylkeskommunalt foretak (FKF) Kommunalt foretak (KF) Kommandittselskap (KS) Stiftelse Selveiende formueverdi Indre selskap «hemmelig selskap» Interkommunalt selskap (IKS) Samvirkeforetak (SA) (Samvirkeforetak stiftet etter 1. januar 2008) Gjensidig forsikringsselskap (GFS) Statsforetak (SF) Helseforetak (HF) Regionalt helseforetak (RHF) Norskregistrert Utenlandsk Foretak (NUF) – er et selskap som er stiftet i et annet land, med filial i Norge. Denne har samme fordeler som AS har internasjonalt, men man slipper 30 000 i egenkapital, samt revisorplikt opptil 5 mill. kroner i omsetning per år. == Historiske selskapsformer == Interessentskap == Se også == Selskap Bedrift Næringsvirksomhet Konsern Selskapsmøtet Fusjon (finans) Fisjon (finans) Emisjon (finans) Selskapsrett Konserninterne transaksjoner Morselskap == Eksterne lenker == Valg av organisasjonsform - Altinn (Starte og drive bedrift) Elektronisk skjema i Altinn for registrering av foretak i Enhetsregisteret og ev. Foretaksregisteret Foretaksnavneloven §2-2 – Lovdata
Selskapsformer i Norge er vanligvis atskilt primært ut fra i hvilken grad deltakerne hefter for selskapets gjeld. I et AS, ASA og SE hefter ikke deltakerne for mer enn sitt aksjeinnskudd om selskapet skulle gå konkurs.
566
https://no.wikipedia.org/wiki/Spektroskopi
2023-02-04
Spektroskopi
['Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Spektroskopi']
Spektroskopi er en fellesbetegnelse på målemetoder som baserer seg på at atomer kan ta opp og sende fra seg elektromagnetisk energi. Grunnstoffer kan identifiseres fordi hvert grunnstoff har sin egen karakteristikk over hvilke bølgelengder av elektromagnetisk stråling stoffet kan ta opp eller sende fra seg. Dette skjer ved at hver elektronbane rundt en atomkjerne har sine egne energinivåer. Et elektron i et atom kan bare absorbere lys med bølgelengder som tilsvarer nøyaktig den energien som trengs for å løfte det til et høyere energinivå. Hvilken bølgelengde avhenger både av hvilket nivå elektronet allerede befinner seg på og hvilket grunnstoff det er snakk om. Energien (fotonet) som absorberes sendes nesten øyeblikkelig ut igjen i form av et foton med samme bølgelengde som ble absorbert. Hvilken retning dette fotonet tar er helt tilfeldig. Som betyr at hvis lyskilden av hvitt lys, som er en blanding av alle bølgelengder (inkludert de som elektronene tar opp og avgir), beveger seg i en bestemt retning, vil de bølgelengdene som ikke absorberes danne langt sterkere mønstre om de passerer et prisme enn de bølgelengdene som tas opp og deretter spres i alle retninger, og derfor fremstår som mørke streker mellom fargene som har passert atomene uhindret.Ved spektroskopi ser observatøren lysets spektrum, altså et bilde av lysets spektrallinjer. Hvis dette bildet registreres på f.eks. film eller bildebrikke, betegnes prosessen som spektrografi, og det blir mulig å registrere ikke bare synlig lys, men også ultrafiolett og infrarødt lys. Også bølgelengder utenfor lysets - fra gammastråling til radiobølger - kan spektralanalyseres med spektrografer. Spektroskopi brukes innen kjemiske analyser og astronomi.
Spektroskopi er en fellesbetegnelse på målemetoder som baserer seg på at atomer kan ta opp og sende fra seg elektromagnetisk energi. Grunnstoffer kan identifiseres fordi hvert grunnstoff har sin egen karakteristikk over hvilke bølgelengder av elektromagnetisk stråling stoffet kan ta opp eller sende fra seg. Dette skjer ved at hver elektronbane rundt en atomkjerne har sine egne energinivåer. Et elektron i et atom kan bare absorbere lys med bølgelengder som tilsvarer nøyaktig den energien som trengs for å løfte det til et høyere energinivå. Hvilken bølgelengde avhenger både av hvilket nivå elektronet allerede befinner seg på og hvilket grunnstoff det er snakk om. Energien (fotonet) som absorberes sendes nesten øyeblikkelig ut igjen i form av et foton med samme bølgelengde som ble absorbert. Hvilken retning dette fotonet tar er helt tilfeldig. Som betyr at hvis lyskilden av hvitt lys, som er en blanding av alle bølgelengder (inkludert de som elektronene tar opp og avgir), beveger seg i en bestemt retning, vil de bølgelengdene som ikke absorberes danne langt sterkere mønstre om de passerer et prisme enn de bølgelengdene som tas opp og deretter spres i alle retninger, og derfor fremstår som mørke streker mellom fargene som har passert atomene uhindret.Ved spektroskopi ser observatøren lysets spektrum, altså et bilde av lysets spektrallinjer. Hvis dette bildet registreres på f.eks. film eller bildebrikke, betegnes prosessen som spektrografi, og det blir mulig å registrere ikke bare synlig lys, men også ultrafiolett og infrarødt lys. Også bølgelengder utenfor lysets - fra gammastråling til radiobølger - kan spektralanalyseres med spektrografer. Spektroskopi brukes innen kjemiske analyser og astronomi. == Referanser == == Se også == spektroskop == Eksterne lenker == (en) Spectroscopy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons «The History of Spectroscopy, A Perspective», fra Massachusetts Institute of Technology «A Timeline of Atomic Spectroscopy» Arkivert 22. juli 2012 hos Wayback Machine.
Spektroskopi er en fellesbetegnelse på målemetoder som baserer seg på at atomer kan ta opp og sende fra seg elektromagnetisk energi. Grunnstoffer kan identifiseres fordi hvert grunnstoff har sin egen karakteristikk over hvilke bølgelengder av elektromagnetisk stråling stoffet kan ta opp eller sende fra seg.
567
https://no.wikipedia.org/wiki/Sandvolleyball
2023-02-04
Sandvolleyball
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sandvolleyball', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2021-11', 'Kategori:Usorterte stubber']
Sandvolleyball, også kalt beachvolleyball, er en sport som har utviklet seg fra innendørs volleyball, og som ligner på innendørsidretten. De viktigste regelforskjellene er at i sandvolleyball er det bare fire spillere på banen, at spillet foregår på sand og at banen er 8 ganger 8 meter istedenfor 9 ganger 9. I tillegg er det en del mer spesifikke regler om ballbehandling og slag. Det spilles best av tre sett, i motsetning til i innendørs volleyball, der det spilles best av fem sett. Det byttes alltid side når man kommer til 7 poeng, samlet for begge lagene. Hvert av de første to settene går til 21 poeng i sandvolleyball (25 i innendørsvolleyball), mens det avgjørende tie-break-settet etter uavgjort i sett går til 15 som i innendørsvolleyball. Idretten har vært en olympisk gren siden OL i Atlanta i 1996. Ballen er en vanlig volleyball, men med lavere trykk enn i innendørs volleyball. Det finnes også spesielle baller. Banen er 8 x 16 meter. Underlaget skal være løs sand med minst 30 cm sandlag av finkornet type. Baneoppmerkingen skjer vanligvis med snorer eller bånd. Det er ingen angrepslinje eller midtlinje. Det bør også være et friområde på minimum 2-3 meter rundt banen slik at det ikke er farlig for spillerne når de spiller. Spillerne har ingen spesielle posisjoner på banen, men de må passe på at serverekkefølgen overholdes.Laget har rett til maksimalt tre berøringer og blokkberøring teller som en berøring. Norge har vært en av de 4–5 beste nasjonene internasjonalt. Jan Kvalheim fra Skien og Bjørn Maaseide fra Sandnes var de som først nådde høyt internasjonalt nivå og ble verdensmestre i 1995. Jørre Kjemperud fra Vikersund og Vegard Høidalen fra Skien er det andre norske herrelaget som kjempet i verdenstoppen og de ble europamestre i 1997 og tok bronse i VM i 2001. I OL i Sydney i 2000 deltok både Kvalheim/Maaseide og Kjemperud/Høidalen. På kvinnesiden var Kathrine Maaseide fra Sandnes og Susanne Glesnes fra Bergen et de første gode lagene på den internasjonale arenaen. I 1999, 2000 og 2001 arrangerte Norge World Tour i Stavanger. World Tour er en verdensserie som samler deltakere fra over 50 nasjoner og spilles i mange land. VM i sandvolleyball 2009 ble arrangert i Stavanger. Inspirert av sandvolleyball har man etablert et annet ballspill, footvolley, som etter hvert har fått utbredelse over hele verden.
Sandvolleyball, også kalt beachvolleyball, er en sport som har utviklet seg fra innendørs volleyball, og som ligner på innendørsidretten. De viktigste regelforskjellene er at i sandvolleyball er det bare fire spillere på banen, at spillet foregår på sand og at banen er 8 ganger 8 meter istedenfor 9 ganger 9. I tillegg er det en del mer spesifikke regler om ballbehandling og slag. Det spilles best av tre sett, i motsetning til i innendørs volleyball, der det spilles best av fem sett. Det byttes alltid side når man kommer til 7 poeng, samlet for begge lagene. Hvert av de første to settene går til 21 poeng i sandvolleyball (25 i innendørsvolleyball), mens det avgjørende tie-break-settet etter uavgjort i sett går til 15 som i innendørsvolleyball. Idretten har vært en olympisk gren siden OL i Atlanta i 1996. Ballen er en vanlig volleyball, men med lavere trykk enn i innendørs volleyball. Det finnes også spesielle baller. Banen er 8 x 16 meter. Underlaget skal være løs sand med minst 30 cm sandlag av finkornet type. Baneoppmerkingen skjer vanligvis med snorer eller bånd. Det er ingen angrepslinje eller midtlinje. Det bør også være et friområde på minimum 2-3 meter rundt banen slik at det ikke er farlig for spillerne når de spiller. Spillerne har ingen spesielle posisjoner på banen, men de må passe på at serverekkefølgen overholdes.Laget har rett til maksimalt tre berøringer og blokkberøring teller som en berøring. Norge har vært en av de 4–5 beste nasjonene internasjonalt. Jan Kvalheim fra Skien og Bjørn Maaseide fra Sandnes var de som først nådde høyt internasjonalt nivå og ble verdensmestre i 1995. Jørre Kjemperud fra Vikersund og Vegard Høidalen fra Skien er det andre norske herrelaget som kjempet i verdenstoppen og de ble europamestre i 1997 og tok bronse i VM i 2001. I OL i Sydney i 2000 deltok både Kvalheim/Maaseide og Kjemperud/Høidalen. På kvinnesiden var Kathrine Maaseide fra Sandnes og Susanne Glesnes fra Bergen et de første gode lagene på den internasjonale arenaen. I 1999, 2000 og 2001 arrangerte Norge World Tour i Stavanger. World Tour er en verdensserie som samler deltakere fra over 50 nasjoner og spilles i mange land. VM i sandvolleyball 2009 ble arrangert i Stavanger. Inspirert av sandvolleyball har man etablert et annet ballspill, footvolley, som etter hvert har fått utbredelse over hele verden. == Kjente norske sandvolleyballspillere == Jan Kvalheim Bjørn Maaseide Iver Horrem Anders Mol Christian Sørum == Se også == Verdensrankingen i sandvolleyball ToppVolley Norge == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Beach volleyball – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Beach volleyball – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) Offisielle regler - fra Fédération Internationale de Volleyball (FIVB, det internasjonale volleyballforbundet). (no) NVBF - Sandvolleyball hos Norges Volleyballforbund (en) Beach Volleyball Database (en) AVP - sandvolleyballiga i USA (no) FIVB GrandSlam-turnering i Stavanger
Sandvolleyball, også kalt beachvolleyball, er en sport som har utviklet seg fra innendørs volleyball, og som ligner på innendørsidretten.
568
https://no.wikipedia.org/wiki/Speil
2023-02-04
Speil
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Optikk', 'Kategori:Optiske instrumenter', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
Speil (fra latin speculum, norrønt spegill) er en blank flate, vanligvis av metall eller av glass med metallisk belegg på baksida, som er jevn og glatt nok til at en kan se et bilde (en refleksjon) av det som er foran speilet. Lysstrålene som treffer speilflaten, blir kastet tilbake (reflektert). I flate speil vil parallelle lysstråler skifte retning når de treffer speilflaten, men fortsette å være parallelle. Et speilbilde som blir dannet av et flatt speil, er et virtuelt bilde med samme størrelse som originalen. Det finnes også parabolske, konkave speil hvor parallelle lysstråler kastes tilbake slik at de krysser hverandre i speilets fokus. I konvekse speil blir parallelle lysstråler kastet tilbake og sprer seg med et skjæringspunkt som dannes (tilsynelatende) bak speilet.
Speil (fra latin speculum, norrønt spegill) er en blank flate, vanligvis av metall eller av glass med metallisk belegg på baksida, som er jevn og glatt nok til at en kan se et bilde (en refleksjon) av det som er foran speilet. Lysstrålene som treffer speilflaten, blir kastet tilbake (reflektert). I flate speil vil parallelle lysstråler skifte retning når de treffer speilflaten, men fortsette å være parallelle. Et speilbilde som blir dannet av et flatt speil, er et virtuelt bilde med samme størrelse som originalen. Det finnes også parabolske, konkave speil hvor parallelle lysstråler kastes tilbake slik at de krysser hverandre i speilets fokus. I konvekse speil blir parallelle lysstråler kastet tilbake og sprer seg med et skjæringspunkt som dannes (tilsynelatende) bak speilet. == Refleksjon == En lystråle kastes tilbake fra et speil i en vinkel som er lik med den vinkel slik det treffer speilet. Vi sier at innfallsvinkel er lik utfallsvinkel. Det vil si at hvis lysstrålen skinner inn på speilet i en vinkel på 30 grader vil det også kastes tilbake fra det punktet hvor den traff i motsatt retning, men også i en 30 graders vinkel. Speil ser ut som om de bytter om på høyre og venstre, men de gjør egentlig ikke det i virkeligheten. En hvit flate kan ikke fungere som et speil selv om flaten suger opp lyset ettersom det kaster det tilbake som diffust lys som ikke kan danne en refleksjon. De første speil som ble laget (hvis vi ser bort fra vannflater, jf. myten om Narcissos) besto av en plate av polert metall, ofte sølv hvis det var til personlig bruk, men av andre metaller hvis hensikten var å skape et intenst, tilbakekastende lys. == Konstruksjoner og typer == De eldste speilene bestod av bronseplater som var meget sterkt polert, eller bronseplater belagt med sølv. De var små håndspeil, gjerne med dekorerte håndtak, og var forbeholdt de rikeste i samfunnet. Moderne speil består av et tynt lag med aluminium (eller andre tilsvarende metaller), som er lagt på en glassplate. Også sølvbelegging kan brukes, for eksempelvis i Pilkington Optimirror™. De er ofte belagt på baksiden slik at den reflekterende overflaten ses gjennom glasset. Det gjør speilet holdbart, men det forringer billedkvaliteten i speilet på grunn av uvedkommende refleksjoner fra forsiden av glassplaten. Slike speil reflekterer ca. 80 % av det lys som det mottar. Speil som er belagt på forsiden og har bedre billedkvalitet blir lett skadet og ødelagt. De reflekterer 90-95 % av lys de mottar. Noen speil har både et glass foran og bak det reflekterende laget for å beskytte det mot korrosjon av det reflekterende laget av metall. I rom som er våte, som baderom, anbefales det å bruke slike speil. Disse speil kalles for dobbeltspeil eller våtromsspeil. == Speil i vitenskapen == Til vitenskapelig, optisk arbeid benyttes ofte dielektriske speil som består av et grunnlag som kan være av glass eller andre materialer, og som har ett eller flere lag av dielektrisk materiale på slik at de danner et optisk antireflekslag. Ved å velge type og tykkelse på de dielektriske lagene kan man styre spekteret av bølgelengder og mengden av lys som speilet skal reflektere. De beste speil av denne typen kan reflektere mer enn 99,999% av det lys (i et snevert spektrum av bølgelengder) som treffer speilet. === Enveisspeil === Et enveisspeil kaster bare tilbake bortimot halvparten av det lys som treffer speilet og lar den andre halvparten passere igjennom. Enveisspeil er en glassplate som er belagt med et tynt lag metallmolekyler at de kun dekker halvparten av overflaten. Disse speilene kan bare brukes mellom et mørkt og et godt opplyst rom. Fra den mørke siden ser det ut som et gjennomsiktig vindu og fra den lyse siden ser det ut som et speil. Slike speil brukes for eksempel når man vil studere mistenkte personer uten selv å bli iakttatt. Samme type speil kalles et halvt belagt speil når det brukes i et optisk instrument ved at det skal dele en lysstråle, slik at halvdelen passerer igjennom mens den andre halvdelen kastes tilbake. == Speil i kunsten == Speil har hatt en stor betydning for både billedkunst og litteratur. Speil gjør det mulig for kunstneren å se seg selv slik han eller hun blir sett av omverden. Speilets forurolige evne til å fordoble eller mangedoble verden har vært undersøkt og beskrevet mange ganger, men neppe mer inngående enn hos Jorge Luis Borges. Speil som brettes tre ganger og dermed gir tre speilflater (fullveggspeil med stang) har også hatt betydning for kvinners selvhevdelse og skjønnhet. Når renessansekunsten avbildet kvinner som speilet seg ble bildets innhold beskrevet som forfengelighet. Billedkunst har benyttet speil som hjelpemiddel ved å reflektere et innhold på en vegg eller et lerret og dermed lettere kunne tegne det av. == Se også == Periskop Refraksjon Ekko (den akustiske tilsvarigheten til speilbilde) Optisk tilbakekobling Smartglass, hvor noen varianter kan endres mellom gjennomsiktig glass og glass med speileffekt == Litteratur == Mark Pendergrast: Mirror, Mirror: A History of the Human Love Affair with Reflection, Basic Books (2003). ISBN 0-465-05471-4 . Jonathan Miller: On reflection, National Gallery Publications Limited (1998). ISBN 0-300-07713-0 . Sabine Melchior-Bonnet: The Mirror: A History, Routledge, 2001, ISBN 0-415-92448-0 == Eksterne lenker == (en) Mirrors – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Mirror – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Mirror Manufacturing and Composition, Mirrorlink Stannous Chloride: Silvering Mirrors, American Chemical Association Video of Mirror Making
Speil (fra latin speculum, norrønt spegill) er en blank flate, vanligvis av metall eller av glass med metallisk belegg på baksida, som er jevn og glatt nok til at en kan se et bilde (en refleksjon) av det som er foran speilet. Lysstrålene som treffer speilflaten, blir kastet tilbake (reflektert).
569
https://no.wikipedia.org/wiki/Silkeborg
2023-02-04
Silkeborg
['Kategori:56°N', 'Kategori:9°Ø', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Silkeborg']
Silkeborg er administrasjonssenter i Silkeborg kommune i Århus amt i Danmark med 43 158 innbyggere (per 2014). Byen er hovedby i Silkeborg kommune og ligger i svært kupert terreng i det midtjyske sjøhøyland (?) omgitt av skogkledde bakker og med Gudenåen rennende tett ved indre by. Det går rutebåter til Silkeborgsøerne og Himmelbjerget fra den lille havnen og blant disse båtene er det gamle dampskipet «Hjejlen» nok den mest kjente. Silkeborg har stasjon og ligger på jernbanestrekningen mellom Skanderborg og Herning. Den er imidlertid først og fremst kjent som «bilbyen» på grunn av sine mange bilforretninger som ligger rett ved Primærrute 15, som går gjennom den nordlige delen av byen. Silkeborg ligger i Region Midtjylland.
Silkeborg er administrasjonssenter i Silkeborg kommune i Århus amt i Danmark med 43 158 innbyggere (per 2014). Byen er hovedby i Silkeborg kommune og ligger i svært kupert terreng i det midtjyske sjøhøyland (?) omgitt av skogkledde bakker og med Gudenåen rennende tett ved indre by. Det går rutebåter til Silkeborgsøerne og Himmelbjerget fra den lille havnen og blant disse båtene er det gamle dampskipet «Hjejlen» nok den mest kjente. Silkeborg har stasjon og ligger på jernbanestrekningen mellom Skanderborg og Herning. Den er imidlertid først og fremst kjent som «bilbyen» på grunn av sine mange bilforretninger som ligger rett ved Primærrute 15, som går gjennom den nordlige delen av byen. Silkeborg ligger i Region Midtjylland. == Historie == Inntil 1662 ble Silkeborg len administrert fra Silkeborg slott. Slottet omtales så langt tilbake som på 1400-tallet. Lenet ble avløst av Silkeborg amt, som ble nedlagt i 1793. Silkeborgs nyere historie startet rundt 1844 da Michael Drewsen fikk tillatelse til å anlegge en papirfabrikk ved Gudenåen. Imidlertid er byens eldste bygning Silkeborg hovedgård fra 1767, som i dag inneholder Silkeborg Museum. Byen hadde imidlertid ikke utviklet seg særlig i de siste hundrede årene før Drewsen kom til byen. Jernbanens ankomst i 1871 satte ytterligere fart i utviklingen og det ble anlagt like gater og rette vinkler. I 1842–55 hørte Silkeborg inn under sogneforstanderskapet i den tilstøtende landkommunen. I 1846 fikk byen status som handelsplass. I 1855 ble Silkeborg Handelsplads en selvstendig kommune under Skanderborg amtsrådskrets. Kommunen ble skilt ut fra amtsrådskretsen i 1900 og 1. januar 1900 ble Silkeborg opphøyet til kjøpstad Etter kommunalreformens ikrafttreden i 2007 består Silkeborg kommune av de gamle Silkeborg, Gjern, Kjellerup og Them kommuner. == Silkeborg er kjent for == Silkeborg IF «Hjejlen» Tollundmannen Museum Jorn, Silkeborg Silkeborg ildfestregatta Sand Jensen Riverboat Jazzfestival AQUA ferskvannsakvarium Galerie Moderne Jyske Bank Midtjyllands Avis Helle Auto Papirfabrikken Dansk Automobil Byggeri (bussprodusent) Himmelbjerget Silkeborg Højskole == Kjente personer fra Silkeborg == Asger Jorn Lars Ytting Bak Dick Kaysø Jesper Asholt Thomas Bjørn John Gesager Nielsen == Vennskapsbyer == Nyslott Árborg Arendal Giżycko Kalmar Kaiserslautern Corona == Referanser == == Litteratur == Søren Olsen: Danmarks Købstæder, 144 købstæder og andre gamle byer, Politikens Forlag 2000. ISBN 87-567-6203-8 == Eksterne lenker == Hele byens portal Dele af Jubilæumsbogen Silkeborg 1846-1996 lagt på nettet Arkivert 13. april 2011 hos Wayback Machine. Dansk Center for Byhistorie - Silkeborg WikiSilkeborg
Silkeborg er administrasjonssenter i Silkeborg kommune i Århus amt i Danmark med innbyggere (per 2014).Danmarks Statistik – BEF44: Folketal pr.
570
https://no.wikipedia.org/wiki/Simula
2023-02-04
Simula
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten referanser', 'Kategori:Norske oppfinnelser', 'Kategori:Programmeringsspråk']
Simula var det første objektorienterte programmeringsspråket, og en forgjenger for språkene Smalltalk og C++ som igjen er forgjengere til en rekke andre objektorienterte språk, for eksempel Java. Simula introduserte egenskaper som objekter, klasser, subklasser, arv, virtuelle metoder, korutiner og diskret hendelsessimulering. Simula ble utviklet for simuleringer, og behovet innenfor det feltet dannet rammen for mange av aspektene ved objektorienterte programmeringsspråk i dag, inkludert virtuelle funksjoner. Simula ble utviklet i løpet av 1960-årene ved Norsk Regnesentral med Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaard i spissen. Språket ligner på flere måter på Algol 60 og var basert på det språket. Simula I var oppe og kjørte i januar 1965. Det var utviklet for simulering. I 1967 ble Simula 67 publisert. Simula 67 var et generelt programmeringsspråk. Simula var en periode populært for simulering og ble bl. a. brukt av Intel for simulering av integrerte kretser. Simula er i liten grad i bruk i næringslivet. Dets historiske rolle i utvikling av objektorientert tankegang og programmeringsspråk er viktigere enn den praktiske anvendelsen av språket. I tillegg til å inspirere utviklingen av objektorienterte programmeringsspråk, inspirerte det til utvikling av objektorienterte databasesystemer på 1980-tallet. Et eksempel er Tornado, utviklet av Stig Ulfsby, Steinar Meen og Jørn Øian i 1980, som er direkte inspirert av Simula. Simula 87 er siste versjon av språket. Det finnes en gratis oversetter, GNU Cim. Etter Simulas 50-årsjubileum i 2017 ble Open Source Simula prosjektet startet. En etterfølger for Simula, kalt BETA ble laget, men blir brukt i enda mindre grad.
Simula var det første objektorienterte programmeringsspråket, og en forgjenger for språkene Smalltalk og C++ som igjen er forgjengere til en rekke andre objektorienterte språk, for eksempel Java. Simula introduserte egenskaper som objekter, klasser, subklasser, arv, virtuelle metoder, korutiner og diskret hendelsessimulering. Simula ble utviklet for simuleringer, og behovet innenfor det feltet dannet rammen for mange av aspektene ved objektorienterte programmeringsspråk i dag, inkludert virtuelle funksjoner. Simula ble utviklet i løpet av 1960-årene ved Norsk Regnesentral med Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaard i spissen. Språket ligner på flere måter på Algol 60 og var basert på det språket. Simula I var oppe og kjørte i januar 1965. Det var utviklet for simulering. I 1967 ble Simula 67 publisert. Simula 67 var et generelt programmeringsspråk. Simula var en periode populært for simulering og ble bl. a. brukt av Intel for simulering av integrerte kretser. Simula er i liten grad i bruk i næringslivet. Dets historiske rolle i utvikling av objektorientert tankegang og programmeringsspråk er viktigere enn den praktiske anvendelsen av språket. I tillegg til å inspirere utviklingen av objektorienterte programmeringsspråk, inspirerte det til utvikling av objektorienterte databasesystemer på 1980-tallet. Et eksempel er Tornado, utviklet av Stig Ulfsby, Steinar Meen og Jørn Øian i 1980, som er direkte inspirert av Simula. Simula 87 er siste versjon av språket. Det finnes en gratis oversetter, GNU Cim. Etter Simulas 50-årsjubileum i 2017 ble Open Source Simula prosjektet startet. En etterfølger for Simula, kalt BETA ble laget, men blir brukt i enda mindre grad. == Se også == Objektorientert programmering BETA Simula Research Laboratory == Eksterne lenker == Om Ole-Johan Dahl, Kristen Nygaard og Simula Ole-Johan Dahl: The Birth of Object Orientation: the Simula Languages (2001) – om utviklingen av Simula (en) An Introduction to Programming in Simula (en) Gratis Simula oversetter GNU Cim
Simula var det første objektorienterte programmeringsspråket, og en forgjenger for språkene Smalltalk og C++ som igjen er forgjengere til en rekke andre objektorienterte språk, for eksempel Java.
571
https://no.wikipedia.org/wiki/Stortinget
2023-02-04
Stortinget
['Kategori:10,7°Ø', 'Kategori:59,9°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Etableringer i 1814', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Stortinget']
Stortinget er Norges nasjonalforsamling. Det består av 169 representanter valgt fra 19 valgdistrikter. I henhold til Grunnloven § 49 er Stortinget «folkets» instrument for å utøve den lovgivende makt. Stortingsvalg avholdes hvert fjerde år. Stemmerett har i hovedsak alle norske statsborgere som har fylt (eller vil fylle) 18 år i løpet av valgåret eller før. Norge har et parlamentarisk system, som innebærer at regjeringen er ansvarlig overfor Stortinget.
Stortinget er Norges nasjonalforsamling. Det består av 169 representanter valgt fra 19 valgdistrikter. I henhold til Grunnloven § 49 er Stortinget «folkets» instrument for å utøve den lovgivende makt. Stortingsvalg avholdes hvert fjerde år. Stemmerett har i hovedsak alle norske statsborgere som har fylt (eller vil fylle) 18 år i løpet av valgåret eller før. Norge har et parlamentarisk system, som innebærer at regjeringen er ansvarlig overfor Stortinget. == Historie == Norges lovgivende forsamling ble etablert ved Grunnloven utformet av riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Nicolai Wergeland fikk der gjennom at navnet skulle være «Stortinget», mens Christian Magnus Falsen laget betegnelsene «Odelsting» og «Lagting» for de to avdelingene. Begrepet «ting» knytter seg norsk historie og norrøn språkbruk. Tingene i middelalderen eller tidligere var både lovgivende og dømmende makt. Den norske forfatningen bygger på en tredeling av statsmakten der Stortinget som lovgivende og bevilgende myndighet er adskilt fra den dømmende (rettsvesenet). Skillet mellom Stortinget og den utøvende makten ble forskjøvet særlig ved etablering av parlamentarisme i 1884.Fram til 2009 delte Stortinget seg i to avdelinger ved lovbehandling. En fjerdedel av representantene utgjorde Lagtinget, resten Odelstinget. Fordelingen skjedde ved Stortingets første konstituering etter et valg. Denne ordningen ble innført av Riksforsamlingen på Eidsvoll. Bakgrunnen var Montesquieus ide om at inndeling i over- og underhus skulle skape balanse mellom godseiere og borgere. Det var også en antakelse om at overhuset kunne motvirke de særinteressene og den kortsiktigheten man ventet ville prege underhuset. En tokammerordning ville også legge opp til en grundigere behandling av lovene. Adlers og Falsens opprinnelige forslag til grunnlov foreslo separat valg til det tenkte overhuset («Lagthinget») og at representantene skulle være valgt for ni år. Forslaget møtte motstand på Eidsvoll og det endte med at representanter til de kamrene eller avdelingene skulle velges samlet og hvert storting selv utpekte en fjerdedel av stortingsmennene til Lagtinget. Dette kompromisset mellom ettkammer- og tokammersystem var unikt for Norge. Motstanden mot en ordning med helt separat overhus kan skyldes likhetsidealene i samfunnet.Lovforslag ble først behandlet i Odelstinget. Dersom det gjorde positivt vedtak, gikk dette videre til Lagtinget, som kunne bifalle eller foreslå endring (gjerne på formen «Odelstingets vedtak bifalles ikke. § X antas å burde lyde ...»). Når et forslag (eller endret forslag) var vedtatt av begge ting, ble det sendt Kongen i statsråd for sanksjon. Dersom Odelstinget og Lagtinget forble uenige, gikk saken til behandling i plenum, der det var krav om to tredelers flertall for gyldig lovvedtak. Ved riksrettssaker var det tidligere Odelstinget som besluttet tiltale, mens et utvalg av Lagtingets medlemmer utgjorde domstolen sammen med et utvalg av høyesterettsdommere. Per Øisang omtaler odelstinget og lagtinget som to «avdelinger» og som en ordning som lignet på tokammersystem. Bjørn Erik Rasch skriver at odelstinget og lagtinget normalt ble sammensatt slik at fordelingen på partiene ble den samme og dermed fikk lagtinget liten praktisk betydning. Rasch skriver at den norske ordningen til 2009 bør regnes som et modifisert tokammersystem. Stortinget var til 2009 delt i to kammer: Odelstinget og Lagtinget. Ved grunnlovsendring i 2007 ble det omgjort til ettkammersystem. Grunnlovsendringen ble vedtatt mot 1 stemme (Sverre Myrli).Under andre verdenskrig brukte den tyske okkupasjonsmakten stortingsbygget til kontorer for rikskommissariatet. == Oppgaver og myndighet == Stortingets oppgaver som nasjonalforsamling er nedfelt i Grunnloven § 75 og omfatter blant annet lovgivning, bevilgninger (skatter, avgifter, budsjett), kontroll av den utøvende makt (regjeringen) og drøfting av generelle politiske spørsmål som utenrikspolitikk og reformer. På de fleste felter regner en i dag at Stortinget er overordnet regjeringen. Forholdet mellom statsmaktene har imidlertid endret seg over tid, og særlig i andre halvdel av 1800-tallet var det en stadig pågående maktkamp. Resultatet av endringer i maktforholdene har ikke alltid ført til formell endring av Grunnloven. Det viktigste eksempelet på dette er parlamentarismen, som i praksis ble innført i 1884, men grunnlovsfestet først i 2007. Grunnloven sier nå uttrykkelig (§ 15) at en statsråd som har Stortingets mistillit, plikter å søke avskjed, og at Kongen plikter å innvilge slik avskjedssøknad. Det norske systemet baserer seg altså på at regjeringen (og de enkelte statsrådene) ikke har Stortingets mistillit. Det er ikke nødvendig med positivt uttrykt tillit. Norge har som et av få land med parlamentarisme ikke adgang til å oppløse parlamentet og skrive ut nyvalg.De oppgaver og den myndighet Stortinget har uten eksplisitt hjemmel i Grunnloven, betraktes å ha hjemmel i konstitusjonell sedvanerett. Stortingets administrasjon har 490 ansatte som er organisert i syv avdelinger. Stortingets direktør leder Stortingets administrasjon og er sekretær for Stortingets presidentskap. Marianne Andreassen er direktør for Stortinget siden mai 2018. == Arbeidsordning == === Konstituering === Stortinget konstituerer seg første hverdag (mandag–lørdag) i oktober måned (Grunnloven § 68), og et storting er virksomt frem til senest den siste virkedag i september det påfølgende år (Grl. § 80 annet ledd). Den tiden et storting er samlet kalles en sesjon. En stortingsperiode med fire sesjoner varer i fire år (Grl. § 71). Den tidligere ordning med at Stortinget oppløses («hæves») av Kongen i enten i midten av juni eller i slutten av september for å tre sammen igjen i oktober (se tidligere Grl. § 80), samt ordningen med ekstraordinære («overordentlige») storting (se tidligere Grl. §§ 69–70), ble opphevet ved en grunnlovsendring i 1990., Det normale er at Stortinget fratrer «senest tredje fredag i juni måned» jf. Stortingets forretningsorden § 37 Det siste overordentlige storting ble innkalt høsten 1939 i forbindelse med krigsutbruddet. === Stortingets møter === Stortingets offisielle behandling av saker skjer fra og med høsten 2009 alltid i plenum. Tidligere hadde tinget to avdelinger, Odelstinget og Lagtinget, som behandlet lovsaker og riksrettssaker. Den nye ordningen, som ble vedtatt ved grunnlovsendring 20. februar 2007, innebærer at lovforslag behandles to ganger i plenum. Dersom et lovforslag ikke får flertall ved første gangs behandling, er det å anse som forkastet. Skjer det endringer ved andre gangs behandling, må dette vedtaket behandles en tredje gang. Riksrettsordningen er endret slik at det er Stortinget i plenum som er påtalemyndighet (mot tidligere Odelstinget), mens domstolen består av fem høyesterettsdommere og seks lekfolk. Øvrige saker behandles som tidligere av Stortinget i plenum i et enkelt møte. Stortingsmøter begynner med at stortingspresidenten setter møtet med ordene «Stortingets møte er lovlig satt» eller en variant av dette. Deretter åpner presidenten for representantforslag før tinget fortsetter med den tidligere fastsatte dagsordenen. Det er presidentskapet som vedtar dagsordenen, og saker fra Regjeringen settes opp på en langtids møteplan og fordeles til behandling i riktig komite. Det tar normalt flere måneder fra Regjeringen oversender et forslag, til det kommer opp til behandling. I Stortinget er det ikke anledning til å gi høylytt uttrykk for misnøye eller bifall i plenumsmøtene. Applaus er ikke tillatt og det er ikke tillatt å avbryte en taler eller komme med tilrop. Det er presidentens oppgave å se til at ordensreglene blir fulgt. Stortinget kan vedta å vise en representant kortvarig bort fra salen dersom upassende atferd gjentar seg etter advarsel.Det er stemmeplikt i Stortinget. Ved personvalg brukes det ofte skriftlig avstemning og da er det mulig å stemme blankt. === Partiene === Parlamentarisk leder (også kalt gruppeformann) er leder for sin partigruppe. Gruppene har sine egne sekretærer og annet støttepersonale. == Komiteer == Mesteparten av det faktiske arbeidet foregår i komiteene. Fordeling av saker på de ulike komiteene er fastsatt i Stortingets forretningsorden. Det er tolv faste fagkomiteer på Stortinget, etter at utenrikskomiteen og forsvarskomiteen i 2009 ble slått sammen. Hver stortingsrepresentant sitter i en komité. Alle partier skal ha en representant i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Små partiers medlem av denne komiteen kan velge å også sitte i en annen komité. Komiteene er delt inn etter ulike arbeidsområder. Saker som Stortinget skal ta stilling til, blir først sendt til de faste komiteene hvor de behandles i arbeidsgrupper. Hvilke saker som sendes til hvilken komité er fastsatt i Stortingets forretningsorden. Unntaket er budsjettarbeidet: Når Regjeringens budsjettforslag kommer til Stortinget i oktober, ble det inntil 2005 nedsatt en ad-hoc arbeidsordningskomite som avgjorde hvilke budsjettkapitler de ulike komiteene skulle behandle. I dag avgjør presidentskapet dette sammen med de parlamentariske lederne. De tolv ordinære komiteene er etter Stortingets endelige konstituering høsten 2021: I tillegg er det fire ekstraordinære komiteer: Stortingets fullmaktskomité (fast) Stortingets valgkomité (fast) Stortingets utvidede utenriks- og forsvarskomité (fast) Europautvalget (fast/ad-hoc) Stortingets arbeidsordningskomité (ad-hoc) – avviklet i 2005Stortingets fullmaktskomité har ansvar for å godkjenne de nyvalgte representantenes fullmakter etter valg, det vil i praksis si valgresultatet og tildelingen av mandater fra fylkene. Valgkomiteen behandler og forhandler valg til Stortingets komiteer og presidentskapet. Den utvidede utenrikskomiteen innkalles ved behov og særlig ved større utenriks- eller sikkerhetspolitiske hendelser og behov. Det såkalte Europautvalget trer i funksjon dersom det oppstår behov for å tolke konstitusjonelle forhold rundt EØS-avtalen eller EØS-loven, og når rettsakter og direktiver fra EU skal implementeres i norsk rett. Arbeidsordningskomiteen behandlet fram til 2005 kapittelfordelingen og tidsfristene for Stortingets arbeid med statsbudsjettet om høsten, men dette ivaretas i dag av presidentskapet og de parlamentariske lederne. Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité endret navn til Stortingets utdannings- og forskningskomité fra 2017, idet kirke- og trosrelaterte saker ble overført til familie- og kulturkomiteen. == Presidentskap == Stortingets presidentskap består fra 2009 av stortingspresidenten og fem visepresidenter. De planlegger og leder det daglige arbeidet i Stortinget. Når tinget ikke er samlet, treffer presidenten «de forføyninger vedkommende Stortingets indre anliggender som måtte vise seg påkreve»t. Stortingspresidenten har ingen særlig myndighet etter Grunnloven og er forventet å ha en hevet rolle over den daglige politikken. Stortingspresidentenes oppgave er – i tillegg til representasjon – å lede møter i Stortinget. Stortingets presidentskap fra 25. nov. 2021President: Masud Gharahkhani (Ap) 1. visepresident: Svein Harberg (H) 2. visepresident: Nils T. Bjørke (Sp) 3. visepresident: Morten Wold (Frp) 4. visepresident: Kari Henriksen (Ap) 5. visepresident: Ingrid Fiskaa (SV) == Valgordning == Fra 2005 har det blitt valgt 169 representanter til Stortinget. Av disse velges 150 som distriktsrepresentanter og 19 som utjevningsrepresentanter. Hvert fylke har ett utjevningsmandat til fordeling blant de partiene som kom over sperregrensen og som ble underrepresentert ved mandatfordelingen. Stortingsrepresentantene blir fordelt mellom fylkene med en formel hvor en innbygger teller ett poeng og en kvadratkilometer teller 1,8 poeng. Dette blir deretter delt på antall stortingsrepresentanter (169). Den som blir valgt har plikt til å møte. Representanten er personlig valgt og beholder sitt mandat om representanten bryter med partiet.Fordeling for stortingsvalgene i 2013 og 2017 var: === Utjevningsrepresentanter === Ved grunnlovsendring 10. mai 1988 ble utjevningsrepresentanter innført. Antall stortingsrepresentanter ble bestemt utvidet fra 157 til 165 (§ 57), hvorav 157 skulle være distriktsrepresentanter og de øvrige åtte utjevningsrepresentanter (§ 58). Listeforbund ble ikke tillatt, og det ble innført en sperregrense på 4 % for å få tildelt utjevningsrepresentanter. Utjevningsrepresentantene ble fordelt etter St. Laguës metode (§ 59). Fra 1989 til 2005 besto Stortinget derfor av 165 representanter, hvorav åtte var valgt inn som utjevningsrepresentanter. Utjevningsmandatene ble fordelt over hele riket. Ved grunnlovsendring 26. mai 2003 ble Grunnloven §§ 57, 58 og 59 endret igjen. Antall stortingsrepresentanter ble bestemt utvidet til 169 (§ 57), hvorav 150 skulle være distriktsrepresentanter, mens 19 skulle være utjevningsrepresentanter (§§ 57 og 59). Etter revisjonen i 2003 er antall representanter fra hvert valgdistrikt ikke lenger fastsatt i Grunnloven. § 57 fastsetter det totale antall representanter, men ikke hvor mange representanter som velges fra hver valgkrets (fylke). De 169 mandatene fordeles etter en beregning som foretas på bakgrunn av folketallet og arealet i valgdistriktene. Fordelingen revideres av Kommunal- og regionaldepartementet hvert åttende år (annethvert valg), neste gang foran valget i 2021. == Stortingsvalget 2013 == Stortingsvalget 2013 førte med seg borgerlig flertall og at det rødgrønne regjeringsalternativet til Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet måtte overlate regjeringsmakten til Høyre og Fremskrittspartiet. Jens Stoltenbergs andre regjering ble dermed avløst av Erna Solbergs regjering. == Stortingsvalget 2017 == I stortingsvalget 2017 beholdt de borgerlige flertallet og Erna Solbergs regjering fortsatte. Jan Bøhler gikk i september 2020 over til Senterpartiet som da gikk fra 19 til 20 representanter. Ulf Leirstein er uavhengig representant etter at han gikk ut av Fremskrittspartiet i 2019. == Stortingsvalget 2021 == Ved valget i 2021 mistet de borgerlige partiene sitt flertall, og det er forventet at Kongen vil anmode Jonas Gahr Støre fra Arbeiderpartiet, hvis 48 representanter vil utgjøre Stortingets største partigruppe, om å danne regjering. == Stortingsbygningen == Det første overordentlige Storting kom sammen Katedralskolens aula i Christiania (I Dronningens gate 15) 8. oktober 1814 for å drøfte endringene i Grunnloven som ville være nødvendige for at landet kunne inngå i en personalunion med Sverige. Ifølge Mossekonvensjonen skulle Christian Frederik fratre som Norges konge og forlate landet, etter at Stortinget var sammenkalt for å forberede Unionen. Kongen forlot landet 10. oktober og reiste til Danmark, hvor han som tronarving ble konge i 1839. Den 4. november holdt det overordentlige Storting det avgjørende møtet, hvor den reviderte Grunnloven ble vedtatt og Karl XIII valgt til ny konge. Fra 1823 til 1854 holdt Stortinget til i Katedralskolens tidligere lokaler på hjørnet av Prinsens gate og Dronningens gate. Fra 1854 til 1866 ble møtene i Stortinget holdt i Universitetets Gamle festsal. Dagens stortingsbygning er tegnet av arkitekt Emil Victor Langlet og ble innviet 5. mars 1866. Byggearbeidet hadde tatt nærmere fem og et halvt år. Stortingsbygningen gjennomgikk omfattende ombyggingsarbeider i årene 1951–1959 etter planer av arkitekt Nils Holter. Løvene som vokter adkomsten til Stortinget – på Løvebakken – er modellert av billedhuggeren Christopher Borch og hugget i grorudgranitt av straffanger fra Slaveriet på Akershus festning. == Nummerering av storting == Antall storting samsvarer ikke med antall år siden 1814, da det på 1800-tallet lenge var storting kun hvert tredje år. Først i 1871 ble det årlige storting. Følgelig er stortinget som åpnet 2. oktober 2018 det 163. storting. I tillegg har det hendt at stortinget har blitt kalt sammen når det var oppløst, såkalte overordentlige storting. I alt er det avholdt ni overordentlige storting, siste gang i 1939. Før 1990 forekom det seks ganger at Stortinget ble sammenkalt etter at det var oppløst, disse kalles overordentlige (ekstraordinære) storting. I krigsårene 1940-1945 ble det ikke holdt nye storting og det 89. storting var det samme i 1945 som i 1940. Stortinget som åpnet høsten 2021 er det 160. ordentlige storting og nummer 166 i rekken av alle. == Taler i stortingssalen == Å tale fra Stortingets talerstol er vanligvis forbeholdt stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Dessuten holder kongen eller fungerende regent trontalen ved stortingssesjonens åpning. Ved noen få anledninger har andre talt i Stortinget. Den 13. mai 1948 talte Winston Churchill, den tidligere og senere britiske statsminister. Ved Stortingets feiring av 200-årsjubileet for Grunnloven 15. mai 2014 talte Folketingets formann Mogens Lykketoft og Riksdagens talman Per Westerberg. Den 30. mars 2022 talte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj til Stortinget. Denne talen ble overført fra Ukraina og vist på skjerm i stortingssalen. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Stortinget – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Arbeiderpartiet (48) Høyre (36) Fremskrittspartiet (21) Senterpartiethttps://www.stortinget.
572
https://no.wikipedia.org/wiki/Statssjef
2023-02-04
Statssjef
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Statssjefer', 'Kategori:Styreformer']
En statssjef (også statsoverhode) er den øverste lederen i en suveren stat. Statssjefer kan ha titler som president, konge, fyrste, keiser eller pave. Vedkommende trenger ikke å sitte med den reelle makten i landet, heller ikke være formelt eller faktisk leder for regjeringen. I noen land har statssjefen for det meste en symbolsk rolle, og liten reell politisk makt i det daglige. Slike symbolske statssjefer kan likevel innta en mer aktiv politisk rolle i krisesituasjoner, eller under regjeringsskifter. I andre land er derimot statssjefen den øverste politiske lederen i staten, og kan også være regjeringssjef.
En statssjef (også statsoverhode) er den øverste lederen i en suveren stat. Statssjefer kan ha titler som president, konge, fyrste, keiser eller pave. Vedkommende trenger ikke å sitte med den reelle makten i landet, heller ikke være formelt eller faktisk leder for regjeringen. I noen land har statssjefen for det meste en symbolsk rolle, og liten reell politisk makt i det daglige. Slike symbolske statssjefer kan likevel innta en mer aktiv politisk rolle i krisesituasjoner, eller under regjeringsskifter. I andre land er derimot statssjefen den øverste politiske lederen i staten, og kan også være regjeringssjef. == Se også == Regjeringssjef Parlamentarisme == Referanser ==
En statssjef (også statsoverhode) er den øverste lederen i en suveren stat. Statssjefer kan ha titler som president, konge, fyrste, keiser eller pave..
573
https://no.wikipedia.org/wiki/Salman_Rushdie
2023-02-04
Salman Rushdie
['Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med filmpersonlenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med musikklenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med politikerlenker fra Wikidata', 'Kategori:Britiske ateismeforkjempere', 'Kategori:Engelskspråklige forfattere', 'Kategori:Fødsler 19. juni', 'Kategori:Fødsler i 1947', 'Kategori:Indiske forfattere', 'Kategori:Knights Bachelor', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Personer fra Mumbai', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Æresdoktorer ved Universitetet i Tromsø']
Salman Rushdie (født 19. juni 1947 i Bombay i India) er en britisk forfatter hvis forfatterskap spinner seg rundt det indiske subkontinent. I juni 2007 ble han utnevnt til Knight Bachelor (ridder uten ordenstilhørighet) av dronning Elisabeth II. Han er født og oppvokst i India og er britisk statsborger siden 1964. Han skriver hovedsakelig på engelsk.
Salman Rushdie (født 19. juni 1947 i Bombay i India) er en britisk forfatter hvis forfatterskap spinner seg rundt det indiske subkontinent. I juni 2007 ble han utnevnt til Knight Bachelor (ridder uten ordenstilhørighet) av dronning Elisabeth II. Han er født og oppvokst i India og er britisk statsborger siden 1964. Han skriver hovedsakelig på engelsk. == Forfatterskap == Hans første roman, Grimus, ble utgitt i 1975 og handler om et samfunn med folk som har evig liv, men som ikke lenger vil ha det. Gjennombruddet kom i 1981 med romanen Midnattsbarn (Midnight's Children), som handler om en gutt som blir født på slaget midnatt natt til 15. august 1947, samtidig som India blir selvstendig, og som får nærmest magiske evner. Romanen forteller Indias historie sett gjennom Saleems øyne og viser hvordan han er knyttet til sitt hjemlands historie. Romanen Vrede (Fury) ble utgitt i 2001 og handler om en middelaldrende indisk mann i New York (ikke ulik Salman selv) som lager dukker og blir verdenskjent for sine historier om en av dem. Han har også gitt ut barnebøkene Harun og historiens hav (Haroun and the Sea of Stories) i 1990 og Luka og livets flamme (Luka and the Fire of Life) i 2010. === Sataniske vers === Salman Rushdie er særlig kjent for romanen Sataniske vers (The Satanic Verses) som ble utgitt i 1988. Den handler om en indisk filmstjerne som i drømme blant annet gjennomlever viktige øyeblikk i livet til profeten Muhammed. Den 14. februar 1989 ble en fatwa utstedt av lederen av Iran, Ayatollah Ruhollah Khomeini, via Radio Teheran. Denne fatwaen krevde at Rushdie måtte henrettes etter å ha skrevet denne boken som var blasfemisk mot Islam. Den 7. mars 1989 brøt Storbritannia sine diplomatiske forbindelser med Iran på grunn av dette forholdet. I mellomtiden fortsatte voldeligheter rundt om i verden med brannbombinger av bokhandlere. Muslimske samfunn rundt i verden holdt offentlige møter hvor kopier av boka ble brent. Flere personer som var tilknyttet oversettelsen eller utgivelsen av bøkene, ble angrepet og alvorlig skadet eller drept. Blant de hardt skadde var den norske forleggeren William Nygaard – eier av Aschehoug forlag. Ingen ble pågrepet for attentatet mot Nygaard, men det antas å ha sammenheng med hans rolle i utgivelsen av boken. Den 24. september 1998 meddelte Iran at de ikke lenger ville gjøre noe for å skade Rushdie. Dette kom som en forutsetning for å kunne gjenopprette de diplomatiske forbindelsene med Storbritannia. Så snart kontakten var gjenopprettet, snudde de iranske myndighetene og hevdet på nytt dødstruslene mot Rushdie. Tidlig i 2005 ble fatwaen til Khomeini hevdet på nytt av Irans åndelige leder, Ayatollah Ali Khamenei, under en tale til muslimske pilegrimer på sin årlige pilegrimsferd til Mekka. I tillegg har revolusjonsgarden i Iran erklært at dødsdommen mot den britiske forfatteren Salman Rushdie fortsatt er gyldig. Iran har nektet å trekke tilbake fatwaen på grunnlag av det kun er den som utstedte fatwaen, som kan trekke den tilbake. Rushdie har vært i en langvarig ordkrig med Yusuf Islam (tidligere kjent som musikeren Cat Stevens) om dennes påståtte støtte til dødsstraff for Rushdie.12. august 2022 ble Rushdie utsatt for et knivangrep på scenen under et foredrag i Chautauqua County i New York. Han ble påført flere knivstikk i halsen og mageregionen før angriperen ble overmannet av en politimann. Rushdie ble straks fløyet til sykehus. Rushdie fikk varige men blant annet mistet han synet på ett øye. == Priser (utvalg) == 1992 – Tucholskyprisen == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Salman Rushdie – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Salman Rushdie – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) Salman Rushdie hos The Peerage (en) Salman Rushdie på Internet Movie Database (sv) Salman Rushdie i Svensk Filmdatabas (da) Salman Rushdie på Scope (fr) Salman Rushdie på Allociné (en) Salman Rushdie på AllMovie (en) Salman Rushdie hos Turner Classic Movies (en) Salman Rushdie hos Rotten Tomatoes (en) Salman Rushdie hos TV Guide (en) Salman Rushdie hos The Movie Database (en) Salman Rushdie på Discogs (en) Salman Rushdie på MusicBrainz (en) Linda Richards intervju med Salman Rushdie fra 2002 (no) NRK Gull om Salman Rushdie – 20 år siden fatwaen
Salman Rushdie (født 19. juni 1947 i Bombay i India) er en britisk forfatter hvis forfatterskap spinner seg rundt det indiske subkontinent.
574
https://no.wikipedia.org/wiki/Sekken
2023-02-04
Sekken
['Kategori:62°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Bosetninger i Molde', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Øyer i Molde']
Sekken er ei lita øy i Romsdalsfjorden i Molde kommune, Møre og Romsdal. Den er 18,37 km² stor, har ca. 150 innbyggere (2004) og ligger rundt 40 minutters ferjetur unna Molde by. Det høgeste punktet på øya er Tranhaugen på 304 meter.
Sekken er ei lita øy i Romsdalsfjorden i Molde kommune, Møre og Romsdal. Den er 18,37 km² stor, har ca. 150 innbyggere (2004) og ligger rundt 40 minutters ferjetur unna Molde by. Det høgeste punktet på øya er Tranhaugen på 304 meter. == Samfunn == Det går en 20 kilometer lang delvis asfaltert vei rundt øya, som har barne- og ungdomsskole og barnehage, samt dagligvarebutikken Samsen, bygd på dugnad. Andreas Lunnans programserie Rundt neste sving på NRK hadde i 2003 en dokumentar fra Sekken. Skolen og barnehagen har flere ganger vært trua av nedleggelse som følge av nedskjæringer i det kommunale budsjettet, men dette har hver gang møtt motstand og demonstrasjoner fra folket på øya, og har ennå ikke skjedd. I 2000 ble det fastslått at Sekken hadde landets lengste forventede levealder for kvinner, 94,5 år.Sekken sogn ligger under Molde domprosti. Sekken kirke sto ferdig i 1908. == Historie == Håkon Herdebrei skal ha blitt drept av Erling Skakke i et sjøslag utenfor Sekken i 1162, og hvert år arrangeres det en turmarsj på øya til minne om dette. Nicholas Oliver Lawson, viseguvernør for Floreana på Galápagosøyene og mannen som satte Charles Darwin på sporet av evolusjonsteorien, var født på Sekken i 1790 som Nikolai Olaus Lossius.Sekken tilhørte Veøy kommune før den 1. januar 1964 ble en del av Molde kommune sammen med Veøya og Nesjestranda. Navnet Sekken har ikke noe med en sekk å gjøre, men kommer fra norrønt /sæ-kinn/, som betyr noe slikt som «det bratte landet som stiger opp fra sjøen». Denne egentlige betydninga vises også i måten den innfødte lokalbefolkningen uttaler navnet på øya, /sekkjinn/. Sekken er nemlig den bratteste og høgeste øya i Romsdalsfjorden, mens de andre, som Veøya og Bolsøya, er relativt flate. == Samsen == I 1997 ble øyas eneste butikk, Bua, lagt ned. Tre år seinere, i februar 2000 ble det stiftet et aksjeselskap som skulle starte ny dagligvareforretning. Det ble solgt aksjer for over 400 000 kroner, og en ny butikk, Samsen, ble reist på dugnad. == Personer fra Sekken == Nicholas Lawson, viseguvernør for Galápagos og inspirasjonskilde til Charles Darwins evolusjonsteori Paul Gåsøy, kunstner og far til Yngve Gåsøy, musikalartist == Se også == Sekken kirke == Bilder == == Referanser == == Eksterne lenker == Sekken.net – nettavis/blogg Sekken tiltaksnemnd
|lokaltnavn = Sekkjin
575
https://no.wikipedia.org/wiki/Stjerne
2023-02-04
Stjerne
['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med astronomilenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-feil: kapittel ignorert', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Stjerner', 'Kategori:Utmerkede artikler']
En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma. På slutten av sin levetid kan en stjerne også inneholde en del degenerert materie. Den nærmeste stjernen sett fra jorden er solen, som forsyner planeten med nok energi til å opprettholde liv her. Andre stjerner er synlige på nattehimmelen når de ikke forstyrres av solen, andre himmelfenomener eller menneskeskapt belysning. De enorme avstandene gjør at vi ser dem som små og tilsynelatende stillestående punkter. Opp gjennom historien har ulike kulturer gruppert de mest fremtredende stjernene på himmelsfæren sammen i stjernebilder og asterismer og de lyseste stjernene ble gitt egennavn. I moderne tid har stadig bedre teleskoper gjort at antallet stjerner som kan sees fra jorden stadig øker, og stjerner katalogiseres nå med standardiserte stjernebetegnelser. Astronomer kan dessuten bestemme masse, alder, kjemisk sammensetning og andre egenskaper ut fra en stjernes spektrum, luminositet og bevegelse gjennom rommet. I en stjernes sentrum frigjøres det store mengder energi fra kjernefysisk fusjon av atomkjerner. Energien transporteres gjennom stjernen og stråles ut i verdensrommet. Fusjonsprosesser i tunge stjerner, samt prosesser når stjerner dør, er dessuten opphavet til mesteparten av de naturlig forekommende grunnstoffene i universet. En stjernes liv starter med et gravitasjonskollaps i en molekylsky bestående av hydrogen, helium og små mengder tyngre stoff. Stjernen øker i størrelse og tetthet ved å tiltrekke seg masse fra den omkringliggende skyen, inntil kjernen når en høy nok tetthet til at kjernefysisk fusjon av hydrogen til helium setter i gang. En kombinasjon av stråling og konvektive prosesser i den gjenstående delen av stjernen virker mot gravitasjonskreftene og balanserer etter hvert de sammentrekkende og utvidende kreftene slik at vi i stedet for full kollaps får en stabil stjerne. Når hydrogendrivstoffet i kjernen er brukt opp, utvider de stjernene som har minst 0,4 solmasser seg og blir røde kjemper. I noen tilfeller fusjoneres tyngre grunnstoff i kjernen eller i skall rundt kjernen. Stjernene brytes deretter ned og en del av materien resirkuleres inn i det interstellare miljøet hvor den kan bli en bestanddel i en ny generasjon stjerner med en høyere andel av tyngre grunnstoffer.Dobbelt- og multistjerne-systemer består av to eller flere stjerner som er bundet til hverandre av gravitasjon og generelt beveger seg rundt hverandre i stabile baner. Når to slike stjerner har en relativt tett bane, kan gravitasjonskreftene ha betydelig innvirkning på deres utvikling. Stjerner kan danne en del av en mye større struktur sammenbundet av gravitasjon, for eksempel en hop eller en galakse. En stjerne lyser på grunn av fusjon. Stjernen består stort sett av hydrogen og ved hjelp av fusjon, fusjoneres hydrogen om til helium. På et punkt vil stjernen gå tom for hydrogen, hvor lang tid det tar kommer an på stjernen. Er det en middel stor stjerne (som solen), vil det ta rundt 10 milliarder år. Er det en stor stjerne kommer den til å forbrenne hydrogenet mye fortere, og da vil det ta mye mindre tid.
En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma. På slutten av sin levetid kan en stjerne også inneholde en del degenerert materie. Den nærmeste stjernen sett fra jorden er solen, som forsyner planeten med nok energi til å opprettholde liv her. Andre stjerner er synlige på nattehimmelen når de ikke forstyrres av solen, andre himmelfenomener eller menneskeskapt belysning. De enorme avstandene gjør at vi ser dem som små og tilsynelatende stillestående punkter. Opp gjennom historien har ulike kulturer gruppert de mest fremtredende stjernene på himmelsfæren sammen i stjernebilder og asterismer og de lyseste stjernene ble gitt egennavn. I moderne tid har stadig bedre teleskoper gjort at antallet stjerner som kan sees fra jorden stadig øker, og stjerner katalogiseres nå med standardiserte stjernebetegnelser. Astronomer kan dessuten bestemme masse, alder, kjemisk sammensetning og andre egenskaper ut fra en stjernes spektrum, luminositet og bevegelse gjennom rommet. I en stjernes sentrum frigjøres det store mengder energi fra kjernefysisk fusjon av atomkjerner. Energien transporteres gjennom stjernen og stråles ut i verdensrommet. Fusjonsprosesser i tunge stjerner, samt prosesser når stjerner dør, er dessuten opphavet til mesteparten av de naturlig forekommende grunnstoffene i universet. En stjernes liv starter med et gravitasjonskollaps i en molekylsky bestående av hydrogen, helium og små mengder tyngre stoff. Stjernen øker i størrelse og tetthet ved å tiltrekke seg masse fra den omkringliggende skyen, inntil kjernen når en høy nok tetthet til at kjernefysisk fusjon av hydrogen til helium setter i gang. En kombinasjon av stråling og konvektive prosesser i den gjenstående delen av stjernen virker mot gravitasjonskreftene og balanserer etter hvert de sammentrekkende og utvidende kreftene slik at vi i stedet for full kollaps får en stabil stjerne. Når hydrogendrivstoffet i kjernen er brukt opp, utvider de stjernene som har minst 0,4 solmasser seg og blir røde kjemper. I noen tilfeller fusjoneres tyngre grunnstoff i kjernen eller i skall rundt kjernen. Stjernene brytes deretter ned og en del av materien resirkuleres inn i det interstellare miljøet hvor den kan bli en bestanddel i en ny generasjon stjerner med en høyere andel av tyngre grunnstoffer.Dobbelt- og multistjerne-systemer består av to eller flere stjerner som er bundet til hverandre av gravitasjon og generelt beveger seg rundt hverandre i stabile baner. Når to slike stjerner har en relativt tett bane, kan gravitasjonskreftene ha betydelig innvirkning på deres utvikling. Stjerner kan danne en del av en mye større struktur sammenbundet av gravitasjon, for eksempel en hop eller en galakse. En stjerne lyser på grunn av fusjon. Stjernen består stort sett av hydrogen og ved hjelp av fusjon, fusjoneres hydrogen om til helium. På et punkt vil stjernen gå tom for hydrogen, hvor lang tid det tar kommer an på stjernen. Er det en middel stor stjerne (som solen), vil det ta rundt 10 milliarder år. Er det en stor stjerne kommer den til å forbrenne hydrogenet mye fortere, og da vil det ta mye mindre tid. == Observasjonshistorie == Stjerner har fascinert mennesker i tusener av år. Stjerner og andre himmelfenomener har vært studert både for religiøse og seremonielle formål, for navigasjon og orientering. Stjernenes bevegelse sett fra jorden er svært liten på grunn av den store avstanden, og i antikken var derfor ideen om fiksstjerner utbredt; stjernene som fikserte punkter på en himmelsfære som omsluttet jorden. Menneskene så dessuten for seg at punktene hang sammen i stjernebilder. Ulike stjernebilder finnes i ulike kulturer, og de har ofte oppstått i forbindelse med den lokale religionen.Systemet med stjernebilder ble forbedret og videreutviklet i det andre årtusenet f.Kr. av babylonerne som ga de nåværende stjernebildene i Dyrekretsen sine navn. De skapte også astronomiske kalendre som fokuserte på fenomen som kunne benyttes for å følge årstidene. Også oldtidens Egypt hadde fremstående kunnskaper innen astronomi og astrologi. Dette ble bevist av blant annet verdens eldste bevarte og eksakt daterte (1534 f.Kr.) stjernekart som er funnet i nærheten av Luxor i Egypt.Astronomene i antikkens Hellas og Romerriket stod for det neste store skrittet i utviklingen. Blant annet var Hipparkhos fra Nikea den første til å observere en nova, og basert på estimater utarbeidet han en katalog som inkluderte posisjonen til 1 020 stjerner. Under den greske storhetstiden fikk stjernebildene tildelt navn fra den greske mytologien. Også en spesiell gruppe «stjerner» som grekerne kalte πλανῆται (planētai, vandrere) fikk navn etter noen av Olympos' guder. Disse syntes å bevege seg i forhold til de øvrige stjernene. I dag vet vi at dette ikke er stjerner, men planetene i solsystemet.I det 11. århundret, når astronomien hadde stagnert i Europa, beskrev den arabiske astronomen Al-Biruni vår galakse, Melkeveien, som en samling av tåkete stjerner. Også datidens kinesiske astronomer innså, akkurat som Hipparkhos før dem, at himmelens stjerner ikke var uforanderlige og at nye kunne oppstå der ingen tidligere hadde funnes. Det de så var supernovaer, som de møysommelig registrerte.I 1584 publiserte Giordano Bruno verket De l'infinito universo e mondi, der han mente at stjernene var andre soler og at det kunne finnes planeter som lignet jorden rundt dem. For å forklare hvorfor stjernene beholdt sine avstander fra hverandre, foreslo Isaac Newton at de var jevnt fordelt i alle retninger. William Herschel, som oppdaget dobbeltstjernene, var den første astronomen som forsøkte å måle opp fordelingen av stjerner i universet. I 1785 utførte han en ambisiøs serie målinger av 600 deler av himmelen og noterte antallet stjerner i hver av delene. Han fant at tettheten av stjerner økte i en viss retning på himmelen, som var Melkeveiens sentrum, i stjernebildet Skytten.Joseph von Fraunhofer og Pietro Angelo Secchi var to pionerer innen stjernespektroskopien, som regnes som startpunktet for den moderne astronomien. De to astronomene sammenlignet spektrum av solen med andre stjerner, for eksempel Sirius, og fant forskjeller i spektrallinjenes tykkelse og antall. I 1865 innførte Secchi et system for å kategorisere stjernene etter deres spektrum, men det nåværende systemet ble utviklet av Annie Jump Cannon. På 1900-tallet skjedde store fremskritt innen stjerneforskning, og et verdifullt verktøy var fotografiet. Karl Schwarzschild oppdaget at en stjernes farge, og dermed dens effektive temperatur, kunne måles ved å sammenligne stjernenes tilsynelatende størrelsesklasse ved ulike bølgelengder. Et viktig skritt for å visualisere stjernenes ulike typer og egenskaper ble, uavhengig av hverandre, gjennomført av Ejnar Hertzsprung og Henry Norris Russell, da de utviklet Hertzsprung-Russell-diagrammet. Senere varianter ble utviklet for å forklare den dynamiske utviklingen hos stjernene. Samtidig ble det gjort store fremskritt innen kvantemekanikken som gjorde at man kunne forklare ulike fenomener hos stjernenes spektrum, og dermed kunne man med nøyaktighet fastslå den kjemiske sammensetningen hos stjernenes atmosfærer.Et av de største gjennombruddene innen stjerneforskning i nyere tid, har vært oppdagelsen av at enkelte stjerner har egne planeter, såkalte eksoplaneter. I 1990 ble pulsaren PSR B1257+12 oppdaget i stjernetegnet Jomfruen, 980 lysår unna solen. I 1992 ble to planeter oppdaget rundt pulsaren – som dermed ble det første kjente planetsystemet utenfor vårt eget solsystem. Ytterligere to planeter ble oppdaget rundt pulsaren i 1994 og 2002. Per 17. juli 2018 er totalt 3 803 eksoplaneter blitt oppdaget. == Stjernebetegnelser == Grupperingen av stjerner i stjernebilder er kjent allerede fra den babylonske perioden. Navnene var forbundet med myter, og tolv av disse formasjonene, som ligger langs den ekliptiske banen, ble grunnlaget for astrologien. Mange av de mer fremtredende individuelle stjernene fikk også navn, spesielt med arabiske eller latinske betegnelser. I tillegg til visse stjernebilder og solen, har stjerner som helhet sine egne myter. For antikkens grekere representerte noen «stjerner», kjent som planeter (gresk: πλανήτης (planētēs), som betyr «vandrere»), ulike viktige guddommer, som planetene Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn fikk navn etter. Uranus og Neptun er også oppkalt etter greske og romerske guder, men på grunn av deres lave lysstyrke, var ingen av disse planetene kjent i antikken. De fikk navnene tildelt av astronomer senere. Rundt år 1600 ble navnene på stjernebilder brukt til å gi navn på stjernene i tilsvarende himmelregioner. Den tyske astronomen Johann Bayer skapte en rekke stjernekart og brukte greske bokstaver som betegnelse for stjernene i hvert stjernebilde. Et velkjent eksempel på hans betegnelse er Alfa Centauri. Senere nummersystemer basert på stjerners rektascensjon ble oppfunnet og lagt til John Flamsteeds stjernekatalog i hans bok «Historia coelestis Britannica» (utgaven fra 1712), hvor dette nummersystemet ble kalt Flamsteedbetegnelse eller Flamsteednummerering. Et eksempel på Flamsteedbetegnelse er 51 Pegasi. I dag navngis stjerner og andre himmellegemer av Den internasjonale astronomiske union (IAU), som er den eneste organisasjonen som er anerkjent av astronomer. Det finnes imidlertid en rekke private selskaper, som for eksempel International Star Registry, som reklamerer med at de navngir stjerner mot betaling. Selskapenes navngivning har imidlertid ingen autoritet, og mange i det astronomiske miljøet anser forretningsvirksomheten som bedrageri fordi den baserer seg på menneskers manglende kunnskap om hvordan stjerner får sine navn. == Måleenheter == De fleste parameterne hos stjerner uttrykkes i SI-enheter som standard, men CGS-enheter brukes også (for eksempel måles ofte luminositet i erg per sekund). Masse, luminositet og radius angis ofte i sol-enheter, basert på solens egenskaper: Større lengder, som radiusen på en kjempestjerne eller den store halvakselen hos en dobbeltstjerne, uttrykkes ofte i astronomiske enheter (AU), som tilsvarer middelavstanden mellom jorden og solen (150 millioner kilometer). == Dannelse og utvikling == Stjerner dannes gjennom gravitasjonskollaps i molekylskyer, områder med høyere materietetthet enn ellers i verdensrommet, men fortsatt lavere enn i et vakuumkammer på jorden. Skyene består hovedsakelig av hydrogen, rundt 23–28 % helium og en mindre del tyngre grunnstoff. Et eksempel på et slikt sted hvor stjerner dannes er Oriontåken. Når stjerner dannes fra disse skyene, lyser de dem opp og ioniserer dem, noe som skaper en såkalt H II-region. Ved å observere stjernens spektrum, luminositet og bevegelse gjennom rommet kan man fastslå stjernenes masse, alder, kjemiske sammensetning og mange andre sammensetninger. Den totale massen er avgjørende for hvordan stjernene utvikles og dens endelige skjebne. En graf over temperaturen stilt opp mot luminositeten, kjent som et Hertzsprung-Russell-diagram, gjør det mulig å fastslå stjernenes alder og utviklingsstadium. === Dannelsen av en protostjerne === Ifølge kinetisk teori befinner molekylskyene seg normalt i en likevekt mellom ekspansjon på grunn av molekylenes kinetiske energi og kollaps på grunn av deres gravitasjonelle tiltrekning. Dannelsen av en stjerne begynner med en lokal ustabilitet i molekylskyen. Slike ustabiliteter utløses som oftest av sjokkbølger fra en supernova eller gjennom en kollisjon mellom to galakser (kjent som starburstgalakser). Når en region har nådd en kritisk tetthet, kjent som kriteriet for Jeans' ustabilitet, begynner den å kollapse under sin egen gravitasjon. Når skyen kollapser, dannes enorme ansamlinger av støv og gass som kalles Bok-kuler. Disse kan inneholde materialer tilsvarende opp til 50 solmasser. Når en kule kollapser og tettheten øker, omdannes etterhvert gravitasjonsenergien til varme og temperaturen stiger. En protostjerne dannes når kulen er blitt så kompakt at trykket i kjernen er høyt nok til at fusjon av hydrogen til helium begynner. Denne reaksjonen avgir nok energi til å motvirke videre kollaps og kulen når en hydrostatisk likevekt. Disse nye stjernene er ofte omringet av en protoplanetarisk skive. Nye stjerner med mindre enn to solmasser kalles T Tauri-stjerner og stjerner med større masser Herbig-Ae/Be-stjerner. Disse nyfødte stjernene sender ut jetstrømmer av gass langs rotasjonsaksen, noe som skaper et fenomen kalt Herbig-Haro-objekt. === Hovedserien === Den lengste og mest stabile fasen i en stjernes livssyklus er perioden der den fusjonerer hydrogen til helium. Stjerner som er i denne fasen sies å tilhøre hovedserien. Rundt 90 % av alle kjente stjerner befinner seg i hovedserien, og solen er et typisk eksempel. Etterhvert som hydrogen forbrennes, vil det bli stadig mindre hydrogen og stadig mer helium i stjernens kjerne. Stjernens temperatur og luminositet øker da for at takten i fusjoneringen skal kunne opprettholdes. For solen har det blitt estimert at luminositeten har økt med rundt 40 % siden den nådde hovedserien for rundt 4,6 milliarder år siden.Alle stjerner skaper en stjernevind av partikler som forårsaker en kontinuerlig strøm av gass til verdensrommet. For de fleste stjerner er mengden materie som forsvinner ubetydelig. Solen taper bare 10-14 solmasser hvert år, eller 0,01 % i løpet av hele dens livslengde. Svært massive stjerner kan tape mellom 10-7 og 10-5 solmasser hvert år, noe som kan påvirke utviklingen deres betydelig. Supermassive stjerner som begynner med mer enn 50 solmasser, kan miste over halvparten av sin masse i løpet av tiden de tilhører hovedserien. Tiden en stjerne tilbringer i hovedserien avhenger først og fremst av mengden brensel og hastigheten den forbrenner dette brenslet med – med andre ord av den opprinnelige masse og luminositeten. For solen er denne tiden anslått å være rundt 10 milliarder år. Større stjerner bruker opp brenselet svært raskt og lever kun i kort tid i astronomisk målestokk. Små stjerner, kalt røde dverger, bruker opp brenslet svært sakte, og det kan vare i flere titalls eller hundretalls milliarder år. Nedre grense for diameteren til en rød dverg antas å ligge på rundt 8.7 prosent av vår egen sol, hvilket er mindre enn Jupiters diameter på 9.95 prosent av solens, selv om disse dvergene naturlig nok er mer massive og kompakte enn gasskjemper. Ved slutten av deres liv blir de helt enkelt mer lyssvake og går til slutt over til sorte dverger. Men ettersom livstiden hos røde dverger overstiger universets antatte alder på 13,7 milliarder år, er ingen av dem gamle nok til at det faktisk forekommer sorte dverger i universet enda. Foruten masse kan også andelen grunnstoff tyngre enn helium spille en betydelig rolle i stjernenes utvikling. Innen astronomien betraktes alle stoff tyngre enn helium som «metalliske» og den kjemiske konsentrasjonen av disse stoffene kalles metallisitet. Denne metallisiteten kan påvirke hvor lang tid det tar for en stjerne å forbrenne sitt brensel, kontrollere dannelsen av magnetfelt og endre styrken til stjernevinden. Eldre stjerner, såkalte populasjon II-stjerner, har markant tyngre metallisitet enn yngre populasjon I-stjerner på grunn av sammensettingen av molekylskyen de ble skapt i. Dette avhenger av at visse skyer anrikes med tyngre stoff ettersom eldre stjerner dør og støter bort store deler av sin materie. === Etter hovedserien === Når stjerner med en masse på minst 0,4 solmasser er i ferd med å bruke opp lageret sitt av hydrogen i kjernen, begynner de ytre delene å ekspandere voldsomt og kjøles ned; stjernen forvandles til en såkalt rød kjempe. Rødfargen kommer av den senkede temperaturen. Om rundt 5 milliarder år, når solen blir en rød kjempe, kommer den til å bli så stor at den vil sluke Merkur og antakelig også Venus. Modeller anslår at solen kommer til å ekspandere til rundt 99 % av avstanden til jorden i dag (1 AU). Samtidig beregnes imidlertid jordens omløpsbane å ekspandere til rundt 1,7 AU på grunn av solens tap av masse, og derfor antas det at jorden unngår å bli en del av solen. Jordens atmosfære og hav kommer imidlertid til å forsvinne fordi solens luminositet kommer til å øke et tusentalls ganger. I en rød kjempe opp til 2,25 solmasser vil hydrogenfusjonen fortsette i et skallager rundt kjernen. Til slutt vil kjernen bli tilstrekkelig komprimert til å starte heliumfusjon, stjernen krymper i radius og overflatetemperaturen øker igjen. For større stjerner går kjernereaksjonene i kjernen direkte over fra fusjon av hydrogen til fusjon av helium.Etter at stjernen har brukt opp heliumet i kjernen, fortsetter fusjonen i et skall rundt en het kjerne av karbon og oksygen. Stjernen følger så en utvikling som minner om den første fasen som rød kjempe, men med høyere overflatetemperatur. ==== Massive stjerner ==== I løpet av fasen av heliumforbrenning ekspanderer stjerner med veldig høy masse (mer enn 9 solmasser) til røde superkjemper. Når dette brenslet er brukt opp, kan de fortsette å fusjonere tyngre grunnstoff enn helium. Kjernen trykkes sammen av gravitasjonen til temperatur og trykk er tilstrekkelig høyt til å fusjonere karbon. Denne prosessen fortsetter med påfølgende stadier drevet av oksygen, neon, silisium og svovel. Mot slutten av stjernens livstid kan fusjonen skje i skall innover i stjernen (kan minne om løk i oppbygging). Hvert skall fusjonerer et bestemt stoff der det ytterste skallet forbrenner hydrogen, neste skall forbrenner helium og så videre, dog ikke samtidig.Den siste fasen nås når stjernen begynner å produsere jern. Siden jernkjerner er tettere bundet enn alle andre grunnstoff, vil fusjon av jern ikke frigjøre energi, men tvert imot konsumere energi. I supermassive stjerner dannes derfor en stor kjerne av jern. Disse tunge stoffene kan ta seg opp til overflaten av stjernene, som da kalles Wolf-Rayet-stjerner som har en tett stjernevind som støter bort den ytre atmosfæren. ==== Kollaps ==== En utviklet gjennomsnittlig stjerne kommer etter gjennomført forbrenning av tilgjengelig materiale til å støte bort sine ytre lag til en planetarisk tåke. Dersom det som da gjenstår er mindre enn 1,4 solmasser, krymper den til et relativt lite objekt (rundt jordens størrelse) som ikke er massivt nok til å komprimeres ytterligere. Disse kompakte objektene kalles hvite dverger. Den elektron-degenererte massen inne i en hvit dverg er ikke lenger en plasma, selv om stjerner generelt beskrives som kuler av plasma. Hvite dverger vil til slutt kjøles ned til sorte dverger etter svært lang tid. I mer massive stjerner (over 1,4 solmasser) kommer fusjonen til å fortsette frem til jernkjernen har vokst seg så stor at den ikke lenger kan støtte sin egen masse. Ettersom fusjonen av jern ikke er en eksoterm reaksjon, opphører det utgående termiske trykket som tidligere har hindret stjernen i å komprimeres ytterligere av gravitasjonen. Kjernen kommer plutselig til å kollapse når trykket blir så stort at elektronene trykkes inn i protonene, som så danner nøytroner og nøytrinoer i et utbrudd av inverse betahenfall. Den lettere materien i de ytre delene av stjernen faller omgående inn mot nøytronkjernen og kastes så voldsomt tilbake i en supernovaeksplosjon, på samme måte som en bølge «spretter» tilbake når den møter en vegg. Supernovaer er så kraftige at de for en kort periode kan lyse sterkere enn hele galaksen de befinner seg i. Når de oppstår i Melkeveien, har de historisk blitt observert som nye stjerner der ingen fantes tidligere.Hoveddelen av materien i en stjerne blåses bort av supernova-eksplosjonen (noe som danner tåker som Krabbetåken), og det som gjenstår er kompakte objekter som en nøytronstjerne (som noen ganger fremstår som en pulsar) eller, for de aller tyngste stjernene med en gjenværende masse på over fire solmasser, et såkalt sort hull. I en nøytronstjerne er all materie i en tilstand kjent som nøytron-degenerert materie, muligens med enda mer eksotiske former for degenerert materie i kjernen. Inne i sorte hull er materien i en tilstand som enda ikke forstås av vitenskapen. De ytre bortstøtte lagene av døde og døende stjerner inneholder tyngre grunnstoff som kan gjenvinnes under dannelsen av nye stjerner. Dette er nødvendig for at jordlignende planeter, som nesten utelukkende består av tunge grunnstoffer, skal kunne oppstå. Stjernevinden fra store stjerner og utstrømningen fra supernovaer spiller en viktig rolle for den interstellare materiens egenskaper.Når stjernen har gått tom for hydrogen sveller stjernen opp og blir til det vi kaller en rød kjempe. Disse kan være så store at de har en diameter stor nok til å kunne sluke jorda. På dette punktet vil stjernen også begynne å fusjonere tyngre stoffer. Helium vil bli brukt og stoffene blir tyngre og tyngre. == Fordeling og antall == Foruten isolerte stjerner som solen, kan et stjernesystem bestå av flere stjerner bundet til hverandre ved gravitasjon. Den enkleste og vanligste typen flerstjernesystem er dobbeltstjerner, men system med tre eller flere stjerner kan også finnes. For systemer med tre stjerner er det vanlig at to av dem roterer rundt hverandre relativt nært, mens den tredje roterer rundt begge de to andre på en betydelig lengre avstand, siden en slik konfigurasjon er enklere å stabilisere enn mer symmetrisk konfigurasjoner. Større grupper, kalt stjernehoper, finnes også. Disse kan være alt fra et fåtall løst bundne stjerner til enorme kuleformede stjernehoper med opp til flere hundre tusen stjerner. Det ble lenge feilaktig antatt at majoriteten av stjernene befinner seg i flerstjernesystemer. For veldig massive klasse O- og B-stjerner har man lenge kjent til at kun rundt 20 % er alene. Fra dette ble det antatt at rundt samme forholdstall gjelder for samtlige stjerner. Undersøkelser av stjerner med lav masse har imidlertid vist at andelen enkeltstjerner øker jo lengre ned i størrelse man går, og for røde dverger er forholdet nesten omvendt med 75 % enkeltstjerner. Siden rundt 85 % av alle stjerner antas å være røde dverger, er de fleste stjerner følgelig enkeltstjerner.Stjerner er gruppert i galakser sammen med interstellar gass og støv. En typisk galakse inneholder hundretalls milliarder stjerner, og det finnes mer enn 100 milliarder galakser i det observerbare universet. Stjerner befinner seg imidlertid ikke kun i galakser – også intergalaktiske stjerner har blitt oppdaget. Totalt finnes det minst 70 trilliarder stjerner i det observerbare universet, 230 milliarder ganger flere enn de rundt 300 milliarder stjerner som Melkeveien antas å inneholde. Den nærmeste stjernen sett fra jorden, utenom solen, er Proxima Centauri som er 4,2 lysår unna, noe som tilsvarer 39,9 billioner (1012) kilometer. Det tar dermed 4,2 år for lys fra Proxima Centauri å nå jorden. Skulle man reise med samme hastighet som den romfergene oppnår (rundt 30 000 km/t) ville det tatt 150 000 år å reise dit. Dette er en vanlig avstand i den galaktiske skiven inkludert solsystemets omgivelser. Stjerner kan være mye nærmere hverandre nær galaksenes kjerner eller i kuleformede stjernehoper, og mye lengre fra hverandre i den galaktiske haloen. På grunn av de lange avstandene mellom stjerner utenfor galaksekjernene anses kollisjoner å være uvanlige. I tettere regioner, som i kjernen av de kuleformede stjernehopene eller i de galaktiske kjernene, kan det være vanligere. Slike kollisjoner antas å kunne resultere i blå etterslenger (engelsk blue stragglers). Disse uvanlige stjernene har en høyere overflatetemperatur (og dermed blåere farge) enn andre hovedseriestjerner med samme luminositet i stjernehopen.Fra det mørkeste stedet på jorden kan man med det blotte øye se omtrent 5 000 stjerner, og fra en lys gate i en storby omtrent 100. Australske astronomer har regnet ut at antall stjerner i det synlige universet er 7 fulgt av 22 nuller. == Egenskaper == Nesten alle egenskaper ved en stjerne bestemmes av den opprinnelige massen; både viktige egenskaper som luminositet og størrelse og andre forhold som stjernens utvikling, livslengde og skjebne. === Alder === De fleste stjerner er mellom én og ti milliarder år gamle. Enkelte kan til og med være så gamle som nærmere 13,7 milliarder år, tilsvarende alderen på Universet. Den eldste stjernen som har blitt oppdaget, HE 1523–0901, antas å være 13,2 milliarder år gammel.Jo mer massiv en stjerne er, desto kortere blir levetiden. Dette kommer først og fremst av at de største stjernene har et mye høyere trykk i kjerneregionen som fører til en raskere fusjon av hydrogen. De absolutt største stjernene har en levetid på ca. 10 millioner år, mens de minste røde dvergene anslås å kunne eksistere opp til flere hundre milliarder år. === Kjemisk sammensetning === Når en stjerne dannes består massen av ca. 70 % hydrogen, 28 % helium, og en mindre andel tyngre grunnstoff. Disse tyngre stoffene kalles metaller innen astronomien, selv om mange av stoffene ikke regnes som metaller i andre sammenhenger. Målet på andelen tyngre grunnstoff angis derfor som metallisitet. Metallisiteten anslås ofte ut fra på andelen jern i stjernens atmosfære, fordi jern er et vanlig grunnstoff som er enkelt å oppdage og måle ved hjelp av spektroskopi. Siden molekylskyene der stjerner dannes stadig berikes med metaller fra supernova-eksplosjoner, kan en stjernes metallisitet gi en indikasjon på når stjernen ble dannet.Stjerner med kjente planeter, har en høyere andel tyngre grunnstoff enn gjennomsnittet av stjerner. Dette betyr at metallisiteten kan brukes som en indikator på hvor sannsynlig det er at stjerner har store planeter som kan være mulig å oppdage. Forholdet skyldes at en høyere andel tyngre grunnstoff påskynder prosessen med å danne «frøene», såkalte planetesimaler og protoplaneter, som etterhvert utvikles til planeter. For at store gasskjemper, som enkelt kan oppdages fra jorden, skal dannes, må eventuelle planetkjerner ha oppnådd en kritisk størrelse for å trekke til seg en stor del av gassen i omgivelsene før protostjernen blåser bort gasskyen med sin kraftige stjernevind.Stjernen med det laveste målte jerninnholdet er dvergstjernen HE1327-2326 med bare 0,005 ‰ av solens jerninnhold. Samtidig finnes stjerner som Rasalas med nesten dobbelt så mye jern som solen, og 14 Herculis som har vist seg å ha et planetsystem med nesten tre ganger så mye jern. Det finnes også kjemisk avvikende stjerner som viser uvanlig like mengder av visse stoff i sine spekter, spesielt krom og sjeldne grunnstoffer. === Diameter === På grunn av den store avstanden fra jorden ser alle stjerner bortsett fra solen ut til å være lysende punkter på nattehimmelen for det menneskelige øyet. De ser ofte ut til å blinke på grunn av optiske forstyrrelser i form av turbulens mellom varm og kald luft i jordens atmosfære. Disse temperaturforskjellene og forstyrrelsene i luften får lyset til å brytes i noe ulike retninger, noe som får oss til å tro at stjernen blinker, men det er bare en illusjon. Solen er også en stjerne, men den er nær nok til at øyet kan oppfatte den som en overflate i stedet for et punkt. Foruten solen er den stjernen som har størst diameter sett fra jorden, R Doradus med bare 0,057 buesekunder.De fleste stjerner har alt for liten vinkeldiameter til å kunne observeres fra jorden som mer enn et punkt med nåværende jordbaserte optiske teleskop. Derfor benyttes i stedet interferometriske teleskoper for å kunne avbilde disse objektene. En annen teknikk for å måle vinkeldiameteren er gjennom okkultasjon. Ved å måle lysstyrken hos en stjerne så nøyaktig som mulig når den forsvinner bak månen (eller økningen i lysstyrken når den dukker opp igjen), kan stjernens vinkeldiameter beregnes.Stjerner varierer i størrelse fra nøytronstjerner, som er mellom 20 og 40 km i diameter, til superkjemper som Betelgeuse i stjernebildet Orion med en diameter rundt 650 ganger større enn solens (rundt 0,9 milliarder kilometer). Betelgeuse har imidlertid en lavere tetthet enn solen. === Stjernenes bevegelser === Observasjoner av en stjernes bevegelse kan gi verdifull informasjon om stjernen, for eksempel kan det avgjøre om en stjerne er gravitasjonelt bundet til en gruppe andre stjerner. Målinger av stjerners bevegelser er også viktige for økt forståelse av galaksers struktur og dynamikk. En stjernes hastighet måles som to komponenter; radialhastighet i forhold til solen, og en tangentiell komponent som kalles stjernens egenbevegelse. Radialhastigheten finnes ved å måle rødforskyvningen i stjernens spektrallinjer som kommer fra dopplereffekten. Jo større rødforskyvning, jo raskere beveger en stjerne seg bort fra oss. Motsatt vil blåforskyvning innebære at stjernen beveger seg mot oss. Egenbevegelsen måles med presise astronomiske instrumenter i millibuesekunder per år. Gjennom å måle opp stjernenes parallakse kan siden egenbevegelsen konverteres til hastighet. Stjerner med høy egenbevegelse er sannsynligvis relativt nær solen, noe som gjør dem til gode kandidater for målinger av parallaksen.Når begge hastighetene er kjente, kan stjernens romlige hastighet i forhold til solen eller galaksen beregnes. Blant nærliggende stjerner er det konstatert at populasjon I-stjerner generelt har lavere hastigheter enn eldre populasjon II-stjerner. Sistnevnte har elliptiske baner som er vinklet mot galaksens plan. Sammenligningen av bevegelsene hos nærliggende stjerner har også ført til oppdagelsen av stjerneassosiasjoner som sannsynlig er grupper av stjerner som deler et felles opphavssted i de gigantiske molekylskyene. === Magnetfelt === En stjernes magnetfelt dannes i de indre regionene hvor konvektiv sirkulasjon finner sted. Disse bevegelsene av ledende plasma fungerer som en dynamo og genererer magnetiske felt som strekker seg gjennom stjernen. Styrken på feltet varierer med massen og sammensetningen, mens mengden overflateaktivitet avhenger av stjernens rotasjonshastighet. Denne overflateaktiviteten skaper solflekker som er regioner med sterke magnetfelt og lavere temperatur enn normalt. Koronalooper er buer av magnetfelt som strekker seg ut i koronaen fra aktive regioner. Solfakler er voldsomme utbrudd av høyenergi-partikler fra solens overflate som sendes ut på grunn av samme magnetiske aktivet.Unge, raskt roterende stjerner har en tendens til å ha høye nivåer av overflateaktivitet på grunn av magnetfeltet. Disse feltene kan påvirke stjernens solvind, som fungerer som en bremse, som sakte, men sikkert reduserer stjernens rotasjon etter hvert som den blir eldre. Dermed har eldre stjerner som solen mye lavere rotasjonshastighet og mindre overflateaktivitet. Aktiviteten hos langsomt roterende stjerner varierer normalt i sykluser og kan nesten forsvinne helt i perioder. Under for eksempel Maunder Minimum hadde solen en nær 70-årig periode nesten helt uten solflekker. === Masse === En av de mest massive stjernene man kjenner til er Eta Carinae, med en masse på så mye som 100–150 solmasser. Den forventes å få et svært kort liv, maksimalt et par millioner år. En studie av Archeshopen antyder at 150 solmasser kan være nær den øvre grensen for stjerner i universets nåværende æra. Bakgrunnen for denne grensen er ikke helt kjent, men den kommer delvis av Eddington-grensen, som definerer den maksimale mengden luminositet som kan passere gjennom en stjernes atmosfære uten å trykke denne med seg ut. De første stjernene som ble dannet etter Big Bang kan ha vært større, opp til 300 solmasser eller mer, på grunn av at sammensetningen manglet grunnstoff tyngre enn litium. Den generasjonen med supermassive populasjon III-stjerner er imidlertid borte for lenge siden og forekommer nå bare som teoretiske objekter. Med en masse på kun 93 Mj er AB Doradus C en av de minste, kjente stjernene som har en aktiv fusjonsprosess. For stjerner med en metallisitet som ligner solens beregnes den teoretisk minste mulige massen for å fortsatt kunne opprettholde fusjon av hydrogen i kjernen til å være rundt 75 Mj. Mindre stjerner enn dette kalles brune dverger, noe som hører til et dårlig definert grenseland mellom stjerner og gasskjemper. Hos disse forekommer ingen fusjon i kjernen. Kombinasjonen av radius og masse hos en stjerne avgjør overflategravitasjonen. Superkjemper har en mye lavere overflategravitasjon enn hovedseriestjerner, mens det motsatte gjelder for degenererte, kompakte stjerner som hvite dverger. Overflategravitasjonen kan påvirke utseendet til stjernens spekter, siden høy gravitasjon kan forårsake en utvidelse av absorpsjonslinjene. === Rotasjon === Stjerners rotasjonshastighet kan estimeres enten gjennom spektroskopiske målinger, eller mer presist gjennom å spore stjerneflekker. Unge stjerner kan rotere over 100 km/s ved ekvator. Eksempelvis har B-klasse-stjernen Achernar en rotasjonshastighet på minst 225 km/s ved ekvator. Dette gjør at diameteren over ekvator er hele 50 % større enn mellom polene. Denne hastigheten er ikke langt fra den kritiske hastigheten på 300 km/s, som ville bety at stjernen ville ha brutt fra hverandre. Til sammenligning roterer solen kun én gang per 25–35 dager med en ekvatorialhastighet på 1 994 km/s. Stjerners rotasjon bremses ned betydelig over tid på grunn av stjernens magnetfelt og stjernevind.Degenererte stjerner har krympet til en ekstremt kompakt masse, noe som resulterer i en rask rotasjon. De har imidlertid ganske lave rotasjonshastigheter sammenlignet med hva som kan forventes å bevare drivmomentet. Dette forklares av at en stor del av stjernens bevegelsemengdemoment går tapt i det omfattende massetapet gjennom stjernevinden. Til tross for dette kan rotasjonen være svært rask; en pulsar i hjertet av Krabbetåken roterer 30 runder per sekund. En pulsars rotasjonshastighet kommer til å avta sakte over tid blant annet fordi den sender ut stråling. === Temperatur === Overflatetemperaturen hos en hovedseriestjerne bestemmes av stjernens radius og hvor raskt energi frigjøres i kjernen, og avgjør ofte stjernens fargeindeks. Temperaturen gis ofte som den effektive temperaturen, noe som er temperaturen hos et ideelt svart legeme som stråler ut sin energi med samme luminositet per areal som stjernen. Merk at de effektive tallene bare er en representativ verdi, ettersom stjerner faktisk har en temperaturgradient som minker med økende avstand fra stjernen. Temperaturen i kjerneregionen hos en stjerne er flere millioner Kelvin (K).Stjernetemperaturen gir karakteristiske absorpsjonslinjer i spekteret. Overflatetemperaturen hos en stjerne brukes sammen med den absolutte størrelsesklassen og spesielle kjennetegn i absorpsjonslinjene for å klassifisere stjernen.Massive hovedseriestjerner kan ha en overflatetemperatur på 50 000 Kelvin. Mindre stjerner, som solen, har en overflatetemperatur på et par tusen grader, mens røde kjemper har en relativt lav temperatur på rundt 3 600 K, men de har også en lav luminositet på grunn av sitt store areal. == Stråling == Den energien som frigjøres fra fusjon i stjerner, stråles til slutt ut i rommet som elektromagnetisk stråling og partikkelstråling. Partikkelstrålingen består av elektrisk ladede partikler som protoner, alfapartikler og betapartikler fra stjernens ytre lag, såkalt stjernevind, og en konstant strøm av nøytrinoer fra kjernen. De store mengdene energi som frigjøres fra kjernen er grunnen til at stjerner lyser så sterkt. Hver gang to eller flere atomkjerner slås sammen for å danne en ny atomkjerne av et tyngre grunnstoff, frigjøres det energi i form av gammastråling fra reaksjonen. Denne energien omdannes til andre former for elektromagnetisk energi, inkludert synlig lys, gjennom den lange ferden fra stjernens sentrum og ut til overflaten. En stjernes elektromagnetiske strålingsspekter kan i stor grad approksimeres som spekteret til et svart legeme. Et slikt spekter kjennetegnes ved at det bare avhenger av temperaturen – for stjerner den effektive overflatetemperaturen. Hvilken farge stjernen fremstår å ha avhenger av i hvilket bølgelengdeområde strålingen har størst intensitet. Solen fremstår som hvit fordi den stråler med omtrent like sterk intensitet i hele det synlige området. Kaldere stjerner vil fremstå mer rødlige, mens varmere vil fremstå mer blålige. Oppfattet farge avhenger også av atmosfæren og av øyets ulike sensitivitet for ulike bølgelengder. Utover det synlige området strekker strålingen seg særlig inn i UV og IR-området, sistnevnte kjenner vi som varme. Ved å undersøke stjerners spekter kan astronomer fastslå en rekke ulike egenskaper hos stjernen, blant annet overflatetemperatur, stoffsammensetning og hvor raskt stjernen roterer. Hvis avstanden til stjernen er kjent, kan også luminositeten regnes ut og med dette kan også massen og størrelse med mer avgjøres. Massen kan også måles direkte for stjerner i flerlegemesystemer, som for eksempel dobbeltstjerner. En annen teknikk for å beregne masser hos stjerner, er gravitasjonell mikrolinsing. Med disse parameterne kan også stjernens alder estimeres. === Luminositet === Innen astronomien er luminositet mengden lys og andre former for strålingsenergi som en stjerne stråler ut per tidsenhet. En stjernes luminositet avhenger av størrelsen og overflatetemperaturen. Flere stjerner viser imidlertid ikke en like stor strøm av energi over alt på overflaten. For eksempel har den raskt voksende stjernen Vega en høyere strøm av energi per kvadratmeter ved polområdene enn ved ekvator.Vanlige variasjoner av energistrømmen er overflateflekker med lavere temperaturer og luminositet enn gjennomsnittet. Disse kalles for stjerneflekker, mer kjent som solflekker i solens tilfelle. Kjempestjerner, spesielt de som tilhører et system med to eller flere stjerner, har generelt større og tydeligere stjerneflekker enn mindre stjerner og de kan dekke mer enn halve overflaten. Små røde dverger som UV Ceti kan også ha omfattende stjerneflekker. === Størrelsesklasse === Størrelsesklasse er et mål på stjerners og andre himmellegemers lysstyrke fordelt på tilsynelatende størrelsesklasse og absolutt størrelsesklasse. Tilsynelatende størrelsesklasse er lysstyrken hos en stjerne, som vi ser den fra jorden, noe som avhenger av stjernens luminositet, avstand, og hvorvidt lyset er filtrert på veien til observatøren på jorden – eksempelvis gjennom interstellare gasskyer og jordens atmosfære. De mest lyssterke stjernene i form av tilsynelatende størrelsesklasse, foruten solen, er Sirius, Canopus, Arcturus, Alfa Centauri, Vega, Rigel, Procyon, Achernar, Betelgeuse og Beta Centauri. Absolutt størrelsesklasse er hva den tilsynelatende størrelsesklasse ville ha vært dersom avstanden mellom jorden og stjernen hadde vært 10–parsec (32,6–lysår) og er direkte relatert til stjernens luminositet. Både den tilsynelatende og absolutte størrelsesklassen benytter en logaritmisk skala; en nivåforskjell på én på skalaen innebærer en forskjell i lysstyrke på ca. 2,5 ganger, (Femteroten av hundre for å være nøyaktig). Dette betyr at en stjerne av første størrelsesklasse (+1,00) er rundt 2,5 ganger lysere enn en stjerne av andre størrelsesklasse (+2,00) og rundt 100 ganger lysere enn en stjerne av sjette størrelsesklasse (+6,00). De svakeste stjernene som kan sees av det menneskelige øyet under gode forhold, ligger rundt størrelsesklasse +6. I begge skalaene innebærer en lavere verdi en lysere stjerne, og en høyere verdi innebærer en lyssvakere stjerne. De lyseste stjernene på begge skalaene har negative størrelsesklasser. Solen har en tilsynelatende størrelsesklasse på -26,7, mens den absolutte størrelsesklassen er knappe +4,83. Den lyseste stjernen på jordens stjernehimmel, Sirius, har en tilsynelatende størrelsesklasse på -1,44 og en absolutt størrelsesklasse på +1,41 (ca. 23 ganger sterkere enn solen). Canopus, den nest lyseste stjernen på stjernehimmelen, har en svært høy absolutt størrelsesklasse på -5,53, noe som gjør at den har en luminositet som er rundt 14 000 ganger høyere enn solen. Men siden Sirius er betydelig nærmere jorden med en avstand 8,6 lysår, sammenlignet med Canopus' 310 lysår, ser Sirius enda lysere ut fra jorden, til tross for den store forskjellen i absolutt størrelsesklasse. Stjernen LBV 1806-20 har en av de høyeste absolutte størrelsesklassen man har funnet så langt, med en absolutt størrelsesklasse på -14,2. Hvis den befant seg på 10 parsecs avstand fra jorden, ville den lyse flere ganger sterkere på himmelen enn fullmånen (tilsynelatende størrelsesklasse -12,6) og være vel så synlig i fullt dagslys. Stjernens luminositet er minst fem millioner ganger høyere enn solens. De svakeste stjerne man har oppdaget er røde dverger med en størrelsesklasse på 26, og en hvit dverg med størrelsesklasse på 28. De er så lyssvake at et lite stearinlys på månen ville være lettere å se fra jorden. == Spektralklasse == Stjerner klassifiseres etter sine spekter fra type O som er svært varme til type M som er så kjølige at molekyler kan dannes i atmosfæren. Hovedklassene, ordnet etter synkende overflatetemperatur, er O, B, A, F, G, K og M. En rekke sjeldne spektralklasser har spesielle grupperinger, og de vanligste av disse er L og T som de kaldeste lavmassestjernene og brune dverger tilhører. Hver bokstav har ti underklasser, fra varmest til kaldest, 0 til 9. Skalaen fungerer godt opp til de aller høyeste temperaturene, men de mest ekstreme stjernene på skalaen, klasse O0 og O1, eksisterer muligens ikke.Stjerner kan også klassifiseres etter luminositeteffekten i spektrallinjene, noe som korrelerer med størrelsen og bestemmes av overflategravitasjonen. Disse klassene finnes fra 0 (hyperkjemper) og III (kjempestjerner) til V (hovedseriedverger) og VII (hvite dverger). De fleste stjerner tilhører hovedserien som består av vanlig hydrogenfusjonerende stjerner som opptrer som et smalt, diagonalt bånd når stjernene fremstilles på en graf med den absolutte størrelsesklassen oppstilt mot spektraltypen. Vår sol er en hovedseriestjerne av klasse G2V (gul dverg), noe som betyr at den har en middels høy temperatur og en normal størrelse. Ytterligere betegnelser i form av gemene bokstaver kan følge spektraltypen for å indikere spesielle egenskaper i spekteret. For eksempel betyr en «e» at emisjonslinjer finnes, «m» betegner høye nivåer av metaller og «var» viser til variasjoner av spektraltype.Hvite dverger har egne typer som begynner med bokstaven D. Disse er videre oppdelt i typene DA, DB, DC, DO, DZ og DQ, avhengig av hvilke spektrallinjer som er mest fremtredende i spekteret. Disse bokstavene følges av en numerisk verdi som indikerer temperaturen. == Variable stjerner == Variable stjerner har periodiske eller tilfeldige forandringer av luminositeten. Alle stjerner er mer eller mindre variable, men kun de som viser kraftige endringer betegnes som variable stjerner. Grunnene til disse variasjonene kan være flere. Under visse stjerners utvikling gjennomgår de en fase der de kan bli pulserende variable stjerner. Disse varierer i radius og luminositet over tid, med ekspansjoner og kontraksjoner som har en periode på alt fra minutter til år, avhengig av stjernens størrelse. Til denne kategorien hører såvel Kefeidevariabler og Kefeide-lignende stjerner som langperiodiske variabler som Miravariabler.Eruptive variabler er stjerner som fremviser plutselige økninger i luminositet på grunn av solutbrudd eller koronamasse-utbrudd. Til denne gruppen hører Wolf-Rayet-stjerner og UV Ceti-stjerner i tillegg til kjempestjerner og superkjemper. En tredje kategori er eksplosive variabler som gjennomgår omfattende forandringer i egenskapene. Til denne kategorien hører novaer og supernovaer. Et dobbeltstjernesystem som inneholder en nærliggende hvit dverg kan skape visse typer spektakulære stjerneeksplosjoner, inklusive novaer og Type 1a-supernovaer. Eksplosjonen skapes når den hvite dvergen samler opp hydrogen fra tvillingstjernen og bygger opp masse frem til fusjonen innledes. Visse novaer er også gjentakende med periodiske utbrudd av middels styrke.Stjerners luminositet kan også variere avhengig av andre faktorer, for eksempel kan et dobbeltstjernesystem variere i luminositet, siden den ene stjernen iblant dekker den andre. En variabelstjerne av denne typen er Algol hvor størrelsesklasse regelmessig varierer mellom 2,3 og 3,5 over en periode på 2,87 dager. En annen årsak til varierende luminositet kan være de ekstreme solflekkene, som kan dekke store flater hos raskt roterende stjerner. == Struktur == En stabil stjernes indre befinner seg i hydrostatisk likevekt, der den innadrettede tyngdekraften og den utadrettede kraften fra temperaturgradienten er i balanse. Temperaturen og trykket i kjernen av en hovedseriestjerne er tilstrekkelig for kjernefusjon, og gjennom fusjon frigjøres tilstrekkelig energi til å oppretteholde temperaturgradienten og hindre stjernen i å kollapse. Temperaturen er høyest i stjernens sentrum, og synker radielt utover mot overflaten. Strålingssonen er det område i stjernens indre hvor energioverføringen gjennom stråling er tilstrekkelig effektiv for å opprettholde energistrømmen. Her forstyrres ikke plasmaet, og massens bevegelser avtar og dør ut. Når disse forholdene ikke er til stede, blir plasmaet ustabilt, noe som fører til konveksjon og dermed dannes konveksjonssonen. Dette kan for eksempel skje nær kjernen, som har svært høy energistrøm per volumenhet og i de ytre delene med høy opasitet.Hvor konveksjonen skjer i en hovedseriestjerne avhenger av massen. Stjerner med masse flere ganger større enn solens, har en konveksjonssone dypt inne stjernen og en strålingssone i de ytterste delene. For mindre stjerner, som solen, gjelder det motsatte – med konveksjonssoner ved overflaten. Hos røde dverger med mindre enn 0,4 solmasser forekommer kun konveksjon som hindrer helium i å samles i kjernen. De fleste sonene til stjerner vil variere med tiden, når stjernen blir eldre og innholdet i de indre delene endres.Den delen av stjernene som er synlig for en observatør, kalles fotosfæren. Dette er laget hvor stjernenes plasma blir gjennomsiktig for synlig lys. Herfra blir energien som frigjøres i kjernen fri og beveger seg ut i rommet. Innenfor fotosfæren oppstår regioner med lavere temperaturer enn gjennomsnittet, såkalte solflekker. Over fotosfæren finnes stjerneatmosfæren. Hos en hovedseriestjerne som solen er den nederste delen av atmosfæren den tynne kromosfæren, hvor spikuler og solutbrudd starter. Denne regionen omgis av en overgangsregion hvor temperaturen øker raskt over bare 100 km. Utenfor dette finnes koronaen, en samling med ekstremt varm plasma som kan strekke seg flere millioner kilometer ut fra stjernen. Forekomsten av en korona synes å være avhengig av en konveksjonssone i de ytre delene av en stjerne. Til tross for høye temperaturer sendes svært lite lys ut fra koronaen, som normalt er den eneste synlige delen av solen under en solformørkelse. Fra koronaen strømmer en stjernevind av plasmapartikler ut fra stjernen til partiklene møter det interstellare materiet. For solens del kalles det bobleformede området som påvirkes av solvinden for heliosfæren. == Kjernereaksjoner == En rekke ulike kjernereaksjoner finner sted i stjernens indre, avhengig av masse og sammensetning, som en del av stjernenukleosyntesen. Den totale massen av de fusjonerte atomkjernene er mindre enn summen av bestanddelene. Den tapte massen forvandles til energi ifølge det berømte forholdet E = mc².Den viktigste kjernereaksjonen i hovedseriestjerner som for eksempel solen er omdanningen av hydrogen til helium gjennom proton-protonkjeden: 41H → 22H + 2e+ + 2νe (4,0 MeV + 1,0 MeV) 21H + 22H → 23He + 2γ (5,5 MeV) 23He → 4He + 21H (12,9 MeV)Disse reaksjonene kan sammenfattes som: 41H → 4He + 2e+ + 2γ + 2νe (26,7 MeV)der e+ er et positron, γ er et gammafoton, νe er et nøytrino og H og He er hydrogen og helium. Fusjonen av hydrogen er svært temperaturavhengig, noe som betyr at en moderat økning av kjernetemperaturen resulterer i en betydelig økning i fusjonshastigheten. Under hydrogenfusjonen varier temperaturen i kjernen fra «bare» rundt 4 millioner K for en liten stjerne i M-klassen til 40 millioner K for en enorm stjerne i O-klassen. Solen har en kjernetemperatur på rundt 10 millioner grader. I tyngre stjerner dannes helium i en reaksjonssyklus som er katalysert av karbon, CNO-syklusen (karbon-nitrogen-oksygen-syklusen).Hos stjerner i sluttstadiet av sitt liv, med kjernetemperaturer på 100 millioner K og mellom 0,5 og 10 solmasser, kan helium omdannes til karbon gjennom trippel-alfaprosessen som benytter stoffet beryllium som et mellomsteg i reaksjonen. 4He + 4He + 92 keV → 8*Be 4He + 8*Be + 67 keV → 12*C 12*C → 12C + γ + 7,4 MeVSom gir den totale reaksjonen: 34He → 12C + γ + 7,2 MeVI enda tyngre stjerner kan enda tyngre grunnstoff fusjoneres i en sammendradd kjerne gjennom neonforbrenning og oksygenforbrenning. Det siste stadiet i stjernenukleosyntesen er silisiumforbrenningen som danner den stabile isotopen jern-56. Merk at disse reaksjonene er kjernereaksjoner og ikke forbrenning i tradisjonell forstand. Etter silisiumforbrenningen kan fusjonen kun fortsette gjennom en endoterm prosess, noe som innebærer at mer energi kreves for å fusjonere stoffet enn det som frigjøres som et resultat av den. Mer energi kan på den måten bare frigjøres gjennom en gravitasjonell kollaps.Eksempelet nedenfor viser den tiden som kreves for en stjerne med 20 ganger solens masse å forbrenne alt sitt kjernedrivstoff. Som en O-klassestjerne på hovedserien ville den ha 8 ganger solens radius og 62 000 ganger dens luminositet. == Kjente stjerner == Achernar Aldebaran Alfa Centauri Algol Alkaid Altair Antares Arcturus Bellatrix Barnards stjerne Betelgeuse Canopus Capella Castor Deneb Dubhe Fomalhaut HE0107–5240 Mizar Polarstjernen Procyon Proxima Centauri Regulus Rigel Sirius Spica Vega UY Scuti VY Canis Majoris == Noter og referanser == Noter Litteraturhenvisninger Tidsskriftsartikler, nettutgivelser o.l. == Litteratur == Populærvitenskaplig litteratur på norskEirik Newth, Anne B. Bull-Gundersen: Sola: vår egen stjerne illustrert av Ruben Eliassen 1994 ISBN 82-424-0784-3 Knut Jørgen Røed Ødegaard: Bang! Kollisjoner og eksplosjoner i verdensrommet 2007 ISBN 978-82-8156-037-6 Pål Brekke: Sola: vår livgivende stjerne : en faktabok for barn og ungdom 2010 ISBN 978-82-994583-7-5 Universet. Astronomi, Romfart, Galakser, Planeter, Stjernekart oversatt av Rune R. Moen ISBN 978-82-04-11115-9Utenlandsk litteraturForbes, George (1909). History of Astronomy (engelsk). London: Watts & Co. ISBN 1153627744. Gray, David F. (1992). The Observation and Analysis of Stellar Photospheres (engelsk). Cambridge University Press. ISBN 0-521-40868-7. Hansen, Carl J.; Kawaler, Steven D., & Trimble, Virginia (2004). Stellar Interiors (engelsk). Springer. ISBN 0387200894. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)Hevelius, Johannis (1690). Firmamentum Sobiescianum, sive Uranographia. Gdansk. Koch-Westenholz, Ulla; Koch, Ulla Susanne (1995). Mesopotamian astrology: an introduction to Babylonian and Assyrian celestial divination. Carsten Niebuhr Institute Publications (engelsk). Museum Tusculanum Press. ISBN 8772892870. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)Scwarzschild, Martin (1958). Structure and Evolution of the Stars (engelsk). Princeton University Press. ISBN 0-691-08044-5. Unsöld, Albrecht (1969). The New Cosmos (engelsk). New York: Springer-Verlag. == Eksterne lenker == (en) Stars – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Star – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) stjerne i Unified Astronomy Thesaurus Hubblesite – Star Green, Paul J (2005). «Star». World Book Online Reference Center (engelsk). World Book, Inc. Arkivert fra originalen 8. mai 2005. Besøkt 27. november 2011. Kaler, James. «Portraits of Stars and their Constellations» (engelsk). University of Illinois. Arkivert fra originalen 17. desember 2008. «Query star by identifier, coordinates or reference code». SIMBAD (engelsk). Centre de Données astronomiques de Strasbourg. «How To Decipher Classification Codes» (engelsk). Astronomical Society of South Australia. «Live Star Chart» (engelsk). Dobsonian Telescope Community. Arkivert fra originalen 4. desember 2012. Prialnick, Dina; Wood, Kenneth; Bjorkman, Jon; Whitney, Barbara; Wolff, Michael; Gray, David; Mihalas, Dimitri (2001). «Stars: Stellar Atmospheres, Structure, & Evolution» (engelsk). University of St. Andrews. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
| bilde2 = NGC602.jpg
576
https://no.wikipedia.org/wiki/Sunnm%C3%B8rsalpene
2023-02-04
Sunnmørsalpene
['Kategori:62°N', 'Kategori:6°Ø', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fjell over 1000 meter', 'Kategori:Sunnmørsalpene']
Sunnmørsalpene er et begrep som brukes om de alpine fjellområdene rundt Hjørundfjorden i Ørsta, Volda, Stranda og Sykkylven kommuner, med tinder på opp mot 1700 moh. rett opp fra fjorden. Blant kjente fjell i Sunnmørsalpene er Slogen, Kolåstinden, Hornindalsrokken, Skårasalen og Råna. Ålesund-Sunnmøre Turistforening har tre hytter i området. I Sunnmørsalpene ligger det flere skisentre, først og fremst Strandafjellet, Fjellsetra og Bondalseidet (eller Ørsta Skisenter). I hjertet av Sunnmøre brer seg den vidunderlige alpeverden av høye, steile, takkete fjell, som utgjør Sunnmøres største severdighet og frembyr det mest slående bilde av dets eiendommelige og storslåtte natur. Og midt i dette kaos av egger og topper, der skjærer Hjørundfjorden seg inn mot sør som en mektig kile, 36 km lang og et par kilometer bred. Staar du ved havet,ude i leden hvor damperen stønner ilsom paa færdselens veie forbi, der, hvor af storme, som hylende drønner, bølgen har lavet lunefuldt legende sin melodi, - ser du mot øst over aasernes rand alfelet stige op for dit øie et underfuldt vinkende skjønhedens rige. Det er de kneisende svimlende, blinkende tinder i Søndmøres alpeland.
Sunnmørsalpene er et begrep som brukes om de alpine fjellområdene rundt Hjørundfjorden i Ørsta, Volda, Stranda og Sykkylven kommuner, med tinder på opp mot 1700 moh. rett opp fra fjorden. Blant kjente fjell i Sunnmørsalpene er Slogen, Kolåstinden, Hornindalsrokken, Skårasalen og Råna. Ålesund-Sunnmøre Turistforening har tre hytter i området. I Sunnmørsalpene ligger det flere skisentre, først og fremst Strandafjellet, Fjellsetra og Bondalseidet (eller Ørsta Skisenter). I hjertet av Sunnmøre brer seg den vidunderlige alpeverden av høye, steile, takkete fjell, som utgjør Sunnmøres største severdighet og frembyr det mest slående bilde av dets eiendommelige og storslåtte natur. Og midt i dette kaos av egger og topper, der skjærer Hjørundfjorden seg inn mot sør som en mektig kile, 36 km lang og et par kilometer bred. Staar du ved havet,ude i leden hvor damperen stønner ilsom paa færdselens veie forbi, der, hvor af storme, som hylende drønner, bølgen har lavet lunefuldt legende sin melodi, - ser du mot øst over aasernes rand alfelet stige op for dit øie et underfuldt vinkende skjønhedens rige. Det er de kneisende svimlende, blinkende tinder i Søndmøres alpeland. == Noen fjelltopper i Sunnmørsalpene == Slogen 1 564 moh. Kolåstinden 1 432 moh. Dalegubben 1 344 moh. Hornindalsrokken 1 529 moh. Skårasalen 1 542 moh. Råna 1 586 moh. Ramoen eller Jønshornet 1 419 moh. Store Smørskredtind 1 631 moh. Jakta 1 588 moh. Nordre Sætretind 1 365 moh. Saudehornet 1 303 moh. Randers Topp 1 414 moh. Bladet 1 300 moh. Mohns Topp 1 340 moh. Kvitegga 1 717 moh. Fossholtinden 1 200 moh. Saksa 1073 moh. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Sunnmørsalpene – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Turforslag til Sunnmørsalpane på DNT og NRKs nettsted ut.no Ålesund-Sunnmøre Turistforenings side om Sunnmørsalpene Fjellinordvest.net – Fjell og fjellturer i bl.a Sunnmørsalpane Arkivert 31. januar 2020 hos Wayback Machine. Fotturar på Sunnmøre Arkivert 3. juli 2016 hos Wayback Machine.
thumb|Sunnmørsalpene sett fra fly over [[Ålesund.]]
577
https://no.wikipedia.org/wiki/Sophus_Lie
2023-02-04
Sophus Lie
['Kategori:Artikler hvor akademisk grad hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsstudenter hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor doktorgradsveileder hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor gravlagt hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor institusjoner hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor medlem hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utdannet ved hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor utmerkelser hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Dødsfall 18. februar', 'Kategori:Dødsfall i 1899', 'Kategori:Fødsler 17. desember', 'Kategori:Fødsler i 1842', 'Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab', 'Kategori:Medlemmer av Det franske vitenskapsakademiet', 'Kategori:Medlemmer av Royal Society', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Norske matematikere', 'Kategori:Norske matematikkprofessorer', 'Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund', 'Kategori:Personer fra Eid kommune', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn']
Marius Sophus Lie (født 17. desember 1842 på Nordfjordeid, død 18. februar 1899 i Kristiania) var en norsk matematiker. Sammen med Niels Henrik Abel regnes Lie som den største matematikeren Norge har fostret.Lie grunnla på egen hånd en ny matematisk disiplin, transformasjonsgruppeteorien. Denne disiplinen går i dag under navnet «teorien for Lie-grupper», og er i dag et viktig redskap for moderne fysikk. Lies algebra blir brukt til å klassifisere elementærpartikler, og i tillegg spiller den en viktig rolle innenfor kvantemekanikken. Lie var høyt ansett også utenfor Norge. I 1886 ble han utnevnt til professor ved matematisk institutt i Leipzig, og han arbeidet også i Berlin, Paris og i Göttingen. I sitt siste leveår ble han professor ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania.
Marius Sophus Lie (født 17. desember 1842 på Nordfjordeid, død 18. februar 1899 i Kristiania) var en norsk matematiker. Sammen med Niels Henrik Abel regnes Lie som den største matematikeren Norge har fostret.Lie grunnla på egen hånd en ny matematisk disiplin, transformasjonsgruppeteorien. Denne disiplinen går i dag under navnet «teorien for Lie-grupper», og er i dag et viktig redskap for moderne fysikk. Lies algebra blir brukt til å klassifisere elementærpartikler, og i tillegg spiller den en viktig rolle innenfor kvantemekanikken. Lie var høyt ansett også utenfor Norge. I 1886 ble han utnevnt til professor ved matematisk institutt i Leipzig, og han arbeidet også i Berlin, Paris og i Göttingen. I sitt siste leveår ble han professor ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania. == Biografi == === Oppveksten === I 1842 ble Sophus Lie født på Eid prestegård i Nordfjordeid. Faren, Johan Herman Lie, var sogneprest og ordfører i bygda. Moren het Mette Maren Stabell. Presteparet hadde syv barn, og Sophus var den nest yngste av dem. Etter hvert flyttet familien til Moss, og da Sophus ble gammel nok begynte han på Nissens latin- og realskole i Christiania. Mens han gikk på denne skolen ble han kjent med Ernst Motzfeldt, og de utviklet et vennskap som skulle vare livet ut. De to hadde en omfattende brevveksling, og disse brevene er en viktig kilde til kunnskap om matematikeren Sophus Lie. === Studietiden === På skolen gjorde Lie det godt i alle fag, og han viste ikke noen spesielle evner for matematikk i starten. I 1859 begynte han å studere realfag ved Det Kongelige Frederiks Universitet, og i løpet av studiene var han innom fysikk, astronomi, botanikk og zoologi, foruten matematikk. Etter hvert ble han stadig mer interessert i matematikkfaget, og han lånte en rekke bøker ved universitetsbiblioteket. Her ble han blant annet kjent med arbeidene til den tyske matematikeren Julius Plücker. Plücker hadde innført en ny form for analytisk geometri, som Lie viste særlig interesse for. Lie var så opptatt av teoriene til Plücker at han senere sa at han følte seg som Plückers elev, selv om de to aldri møttes. Etter hvert begynte Lie å produsere matematiske avhandlinger, og den første avhandlingen ble publisert da han var 26 år. Senere ble avhandlingen også publisert i Crelles Journal, hvor Niels Henrik Abel publiserte de fleste av sine arbeider. === Utenlandsreisen === Det matematiske miljøet i Norge var svært begrenset på den tiden, og for å treffe fagfeller som kunne stimulere til videre arbeid måtte Lie reise ut i Europa. I 1869 startet Lie sin utenlandsreise. Han reiste først til Prøysen, hvor han besøkte de matematiske miljøene i Göttingen og Berlin. I Berlin møtte han store matematikere som Leopold Kronecker, Karl Weierstrass og ikke minst Felix Klein. Klein hadde vært student av Plücker, og de to fant raskt tonen faglig. Personlig var de ganske forskjellige.Under oppholdet i Berlin utviklet Lie stadig større tillit til sine egne matematiske evner, og han fikk både ros og oppmuntring fra flere av de tyske matematikerne.Året etter reiste Klein og Lie sammen til Paris, og under oppholdet i den franske hovedstaden fikk Lie forståelsen for hvor viktig gruppeteorien var for studiet av geometri. Her begynte han å utvikle ideer som senere kom til uttrykk i arbeidene om såkalte transformasjonsgrupper. Disse nye ideene diskuterte han mye med Felix Klein, og de to publiserte etter hvert flere artikler sammen.Etter hvert brøt det ut krig mellom Tyskland og Frankrike, og Lie reiste tilbake til Christiania. === Tilbake i Christiania === Da Lie kom tilbake fra utenlandsreisen ble han assistent ved universitetet. Han underviste også på Nissens skole, hvor han selv hadde vært elev. I 1872 fikk han sin doktorgrad med en avhandling om geometriske transformasjonsgrupper. Sophus Lie ble snart en anerkjent matematiker også her hjemme, og han fikk et professorat ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania, som han beholdt i 14 år. Etter at Lie var blitt professor i Christiania startet han på arbeidet med å få gitt ut de samlede verkene til Niels Henrik Abel. Dette arbeidet gjorde han sammen med Ludwig Sylow.I 1874 giftet han seg i Risør med risørjenta Anna Sophie Birch. Birch var kusinen til Ernst Motzfeldt, og på morssiden var hun i slekt med Niels Henrik Abel. Morfaren til Anna var Abels onkel. === Professor i Leipzig === I 1885 takket han ja til et professorat i Leipzig og flyttet dit. Her ble Lie møtt med et stort arbeidspress, og etter hvert begynte han å lengte hjem. Arbeidspresset ble så stort at han på et tidspunkt hadde et lengre opphold på nerveklinikk. Likevel bestemte han seg for å bli i byen med familien. Han og kona, Anna Sophie Birch, fikk etter hvert tre barn.Mens han var i Leipzig, bidro Lie sterkt til å gjenopprette forholdet mellom de matematiske miljøene i Tyskland og Frankrike. Dette forholdet hadde vært svært dårlig etter krigen i 1870. Lie ble også valgt inn som medlem av Det franske vitenskapsakademiet i 1892. I 1895 ble Lie valgt inn som fellow i Royal Society i London og som foreign associate i National Academy of Sciences i USA. === De siste årene === I 1898 reiste Lie tilbake til hjemlandet, alvorlig syk med pernisiøs anemi. Han tok opp forelesningene ved Universitetet i Kristiania, men dette orket han bare i noen få måneder. Han ble stadig dårligere, og døde året etter. == Referanser == == Litteratur == Fritzsche, Bernd (1995). Sophus Lie : en skisse av hans liv og verk. Trondheim: Universitetet i Trondheim, AVH, Fysisk institutt. [Særtrykk av: Symmetri, vol. 2(1995)nr 3]Straume, Eldar (1983). Sophus Lie i historisk perspektiv. Tromsø: Universitetet i Tromsø, Inst. for matematiske realfag. ISBN 82-90487-05-3. Strøm, Elin (2004). Sophus Lie : oppgjøret med Felix Klein. Oslo: Matematisk institutt, Universitetet i Oslo. [Bind 5 i Vitenskapshistorisk skriftserie]Strøm, Elin, red. (1997). Kjære Ernst! : brev fra Sophus Lie til Ernst Motzfeldt. Oslo: Matematisk institutt, Universitetet i Oslo. ISBN 82-553-1115-7. [Bind 4 i Vitenskapshistorisk skriftserie]Strøm, Elin (1997). Sophus Lie : kandidaten, 1866-1869. Oslo: Matematisk institutt, Universitetet i Oslo. ISBN 82-553-1114-9. [Bind 3 i Vitenskapshistorisk skriftserie]Strøm, Elin (1997). Sophus Lie : studenten, 1859-1865. Oslo: Matematisk institutt, Universitetet i Oslo. ISBN 82-553-1113-0. [Bind 2 i Vitenskapshistorisk skriftserie]Stubhaug, Arild (2000). Det var mine tankers djervhet : matematikeren Sophus Lie. Oslo: Aschehoug. ISBN 82-03-22297-8. == Eksterne lenker == T. Lindstrøm, Marius Sophus Lie, biografi på matematikk.org Stubhaug om Lie og Abel O'Connor, John J., and Edmund F. Robertson. "Sophus Lie". MacTutor History of Mathematics archive. Sophus Lie hos Mathematics Genealogy Project (de) Liste over forelesninger ved Universitetet i Leipzig (sommersemestret 1886 til sommersemestret 1898)
Marius Sophus Lie (født 17. desember 1842 på Nordfjordeid, død 18.
578
https://no.wikipedia.org/wiki/Sjamanisme
2023-02-04
Sjamanisme
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Samisk religion', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sjamanisme']
Shaman omdirigerer hit. For det finske folk metal-bandet som tidligere het Shaman, se Korpiklaani. Sjamanisme er en praksis som involverer å endre bevissthetstilstander for å oppnå kontakt med åndeverden og være et bindeledd med å kommunisere og kanalisere ut energi eller beskjeder til den fysiske verden.De som praktiserer sjamanisme omtales som sjamaner. Sjamanisme er en særpreget teknikk for å oppnå ekstase eller transe.Sjamanen opptrer som et bindeledd mellom menneskene i sin kultur og åndene, inkludert forfedrenes ånder. Bindeleddet blir konkretisert gjennom sjamanens redskaper og symboler. «Sjamanens tre» er et symbol som går igjen i flere kulturer. Treet blir sett på som et vesen med røttene i underverden. Stammen i midten er der menneskene holder til, og toppen er den som strekker seg til verden over. Selv om årsak til en sykdom ligger i det åndelige riket, brukes åndelige og fysiske metoder for å få vekk blokkeringen som gjør individet syk. Som regel reiser en sjaman til åndeverden for å bli konfrontert med det som trenges å gjøres frisk i en person sin sjel. Mange sjamaner har kunnskap om medisinske planter og urter som finnes der de bor. På flere steder lærer sjamaner hvilken helbredende effekt en plante har og hvordan utnytte dens egenskaper. I det peruanske miljøet bruker sjamaner noe som kalles for icaros for å fremkalle ånder. Bruk av totemiske gjenstander som steiner med spesielle krefter er vanlig og kan være til god hjelp. Platon skrev i verket Phaedrus at de første profetene var ordene til en eik. Han skrev at de som levde på den tiden synes det var givende nok å høre på en eik eller stein, så fremst de fortalte sannheten.Vanligvis kategoriseres sjamanisme som naturreligion sammen med paganisme, det til forskjell fra semittiske religioner (kristendom, jødedom og islam) og østlige (buddhisme, hinduisme). Sjamanisme beskrives som en måte å utforske virkeligheten på, en rituell uttrykksform og kan ha vært menneskets eldste åndelig praksis. Sjamanisme har vært praktisert i tusenvis av år og arkeologer har funnet spor sjamanistisk virksomhet mer enn 30 000 år tilbake, det vil si tilbake til steinalderen. Sjamanisme har vært praktisert fra Grønland til Afrika, Asia, Amerika, Australia og det førkristne Europa. Sjamanistiske tradisjoner har også gitt inspirasjon til nyreligiøse retninger hvor tilhengerne anser seg selv som tradisjonsbærere av urfolks opprinnelige religion.
Shaman omdirigerer hit. For det finske folk metal-bandet som tidligere het Shaman, se Korpiklaani. Sjamanisme er en praksis som involverer å endre bevissthetstilstander for å oppnå kontakt med åndeverden og være et bindeledd med å kommunisere og kanalisere ut energi eller beskjeder til den fysiske verden.De som praktiserer sjamanisme omtales som sjamaner. Sjamanisme er en særpreget teknikk for å oppnå ekstase eller transe.Sjamanen opptrer som et bindeledd mellom menneskene i sin kultur og åndene, inkludert forfedrenes ånder. Bindeleddet blir konkretisert gjennom sjamanens redskaper og symboler. «Sjamanens tre» er et symbol som går igjen i flere kulturer. Treet blir sett på som et vesen med røttene i underverden. Stammen i midten er der menneskene holder til, og toppen er den som strekker seg til verden over. Selv om årsak til en sykdom ligger i det åndelige riket, brukes åndelige og fysiske metoder for å få vekk blokkeringen som gjør individet syk. Som regel reiser en sjaman til åndeverden for å bli konfrontert med det som trenges å gjøres frisk i en person sin sjel. Mange sjamaner har kunnskap om medisinske planter og urter som finnes der de bor. På flere steder lærer sjamaner hvilken helbredende effekt en plante har og hvordan utnytte dens egenskaper. I det peruanske miljøet bruker sjamaner noe som kalles for icaros for å fremkalle ånder. Bruk av totemiske gjenstander som steiner med spesielle krefter er vanlig og kan være til god hjelp. Platon skrev i verket Phaedrus at de første profetene var ordene til en eik. Han skrev at de som levde på den tiden synes det var givende nok å høre på en eik eller stein, så fremst de fortalte sannheten.Vanligvis kategoriseres sjamanisme som naturreligion sammen med paganisme, det til forskjell fra semittiske religioner (kristendom, jødedom og islam) og østlige (buddhisme, hinduisme). Sjamanisme beskrives som en måte å utforske virkeligheten på, en rituell uttrykksform og kan ha vært menneskets eldste åndelig praksis. Sjamanisme har vært praktisert i tusenvis av år og arkeologer har funnet spor sjamanistisk virksomhet mer enn 30 000 år tilbake, det vil si tilbake til steinalderen. Sjamanisme har vært praktisert fra Grønland til Afrika, Asia, Amerika, Australia og det førkristne Europa. Sjamanistiske tradisjoner har også gitt inspirasjon til nyreligiøse retninger hvor tilhengerne anser seg selv som tradisjonsbærere av urfolks opprinnelige religion. == Definisjon og etymologi == Religionshistorikeren Mircea Eliade har uttrykt sjamanismens kjerne: «En sjaman er et menneske som, sammen med sin åndehjelper, drar på en sjelereise til en annen verden (åndeverdenen), for å bringe hjelp og/eller kraft med tilbake til denne verden, til gagn for alle/samfunnet.» Siden slike verdener ikke er allment erkjent, er det også andre måter å forklare sjamanismen på gjennom ulike tolkninger av de ytre manifestasjonene. Sjamanens reise går enten til oververdenen, til underverdenen eller til åndeverdenen i midten. I flere kulturer, inkludert den norrøne, er dette knyttet til fortellingen om verdenstreet. Sjamanismens kjerne er ikledd forskjellige kulturers skikker, sanger, mytologi osv. Sjamanen har ulike teknikker og verktøy tilgjengelig. I samisk kultur heter sjamanen «noaide». I norrøn sammenheng er det seiden og volvene som representerer den lokale formen for sjamanisme. Begrepet sjamanisme skriver seg fra Sibir der det ble studert tidlig. En sjaman betyr «en som ser» og skriver seg fra det sibirske tungusiske språk (sáman) og betød opprinnelig en lege eller trollmann. Sjamanisme brukes om lignende praksis hos for eksempel samiske noaider (sjamaner) eller indianske medisinmenn. På samisk omtales sjamanisme som noaidevuohta og noaide har blitt oversatt som «trollmann, troll, heks».Ordet «sjaman» kommer fra tungusisk/evensk šamán, der det kan bety «den som vet/den som har kunnskap». Det ble innført i vestlige språk gjennom selvbiografien til russeren Avvakum (1673). Den videre opprinnelsen er omstridt, men stammer kanskje fra det kinesiske 沙门 sha men «buddhistmunk» fra prakritisk samaya-, fra sanskrit sramana-s «buddhistisk asket». Det er også foreslått et lån fra pali, śamana, og endelig fra sanskrit śramana «asketisk», fra śramati «han svimler». == Sjamanens funksjon == Det er mange varianter av sjamaner over hele verden. Disse funksjonene har noen felles underliggende konsepter: Konseptet om sjelen og konseptet om ånder. En sjaman kan betjene flere funksjoner i et samfunn, som: kommunisere med åndeverden forebygge sykdom helbrede tolke drømmer fungere som psykopomp, dvs. veilede den avdødes sjel eller motsatt å hjelpe en nyfødt sjel inn i verden harmonisere menneskets forhold til natur og gude-/åndeverdenen lede seremonier lede ofringer utføre spådom eller/og noen ganger forutsi fremtidige hendelser bære tradisjonen videre ved å for eksempel memorere lange sanger eller fortellingerEn sjaman får kunnskap ved å reise mellom dimensjoner for så å opptre som en ambassadør mellom den fysiske verden og åndeverden. Vanligvis kan det brukes hjelpemidler til å kommunisere med ånder, forfedre, elementene eller andre energier, enheter og intelligensformer som er til tjeneste for en helse og velvære som gagner alle. Sjamaner bruker åndelige verktøy for å få tilgang til visse åpninger som gir dem mulighet til å kommunisere og skape et forhold med andre intelligensformer. == Sjels og åndskonsept == Se også: Sjelsdualisme === Ånder === Ånder er usynlig, men noe sjamaner kan eller enten se, høre, føle eller sense. Ånder blir sett på som levende personer som tidligere kan ha vært i en menneske- eller dyrekropp. Noen dyr som fortsatt lever, kan fremdeles bli sett på som ånder (hvilket som oftest er ørn, slange, jaguar og rotte). En tro som er knyttet til ånder kan gi forklaring til flere fenomener. Historiefortelling eller å opptre som en sanger kan forstås bedre hvis hele trossystemet blir undersøkt. En person som memoriserer lange tekster, sanger eller kan spille et instrument kan sees på som en som får kontakt med åndene (som khanty-folket). === Totemdyr === Sjamaner har tro på at alle har totemdyr med seg som kan hjelpe gjennom livet og ved sykdom. Dyret kan opptre som en åndelig veileder hvor hvert dyr har ulike egenskaper alt ettersom hva individet trenger til de ulike periodene. I noen vestlige samfunn er det ikke gitt lærdom i å verdsette dyrenens egenskaper og hvilke hjelp dyrene kan gi. Ved å sette pris på totemdyrene dine gir du beskjed til dem at den hjelp de gir deg, er satt pris på. Ved å hedre skaper du og en tettere forbindelse med dyrene som kan komme til nytte i senere kriser. Å hedre dem trenger ikke være avansert, men kan være så enkelt som å si takk eller å ha et objekt eller bilde som representerer dem. Sjamanisme setter pris på livet og all visdommen som finnes rundt oss. === Infertilitet hos kvinner === Dette problemet antas å bli kurert ved at sjelen skaffer seg det forventede barnet. === Helbredelse === En sjamanistisk helbredelseseremoni er en teknikk som omfattes av flere verktøy. Det innebærer helbredelse både på det fysiske, mentale, emosjonelle og spirituelle nivået av sjelen. Sjamanistisk helbredelse er ikke en kur ene og alene, men mer som en kraftig helbredningskatalysator av en sykdom. Når en sjaman gjennomfører en sjamanistisk helbredelseseremoni kobler de seg til åndeverden på vegne av en klient for så å bringe innflytelsen av dem til klientens sjel. Det er gjennom denne prosessen at all energi som er skadelig forsvinner og det er også her en manglende energi som en klient ikke har, returneres tilbake. Helbredelseprosessen skaper en balanse i klientens kropp for at klienten lettere skal bli frisk. Helbredelsen kan manifestere seg på flere måten. En klient som er syk kan begynne helbredning når kroppen har gjennopprettet en balanse. Klienten kan sense at de er roligere eller er mer mentalt klar. Klienten kan i prosessen få tilgang til følelser som tidligere har vært undertrykt eller ende opp med å se nye muligheter som tidligere ikke har vært til stede (ny lege, medisiner eller psykolog som plutselig kommer til syne). Måten helbredelse manifesterer seg på, er ikke viktig. Det som betyr noe er at helbredning er mulig når et individ er balansert. Sjamanistiske helbredningseremonier veksler mellom terapi og medisinsk behandling. En sjamanistisk helbredning er ikke erstatning for medisinsk eller psykologisk behandling. Med sjamanistiske helbredningsseremonier, medisin og psykologi kan de samarbeide med hverandre for å best mulig mestre å behandle syke individer.De som har vært gjennom et traume, enten mentalt eller fysisk kan ha fått en skade på en del av sjelen, hvilket gjør dem sårbar for sykdom, uflaks og depresjon. Det er disse menneskene som best har nytte av en sjamanistisk helbredning. En sjaman reiser til åndeverden enten med egen innsats eller ved å snakke med de åndelige veilederne/dyrene sine. == Roller == Mange sjamaner har drømmer eller visjoner som formidler budskap. Rollen til en sjaman kan gjelde å veilede en avdød sjel eller gruppe til deres rettmessige sted og hjelpe til med helbredning av sykdom og diverse plager. Plager kan være fysiske eller mentale (inkludert psykosomatiske) plager. I visse miljøer finnes det en rekke sjamaner som gjennomfører spesialiserte funksjoner. Hos Nanai-folket fungerer sjamanen som en psykopomp. Andre spesialiserte sjamaner skiller seg ut i forhold til hvilke type ånder eller åndeverden som sjamanen samarbeider med. Disse rollene varierer mellom sjamaner i ulike grupper som Nenets, Enets og Selkup. == Utbredelse == Sjamanisme er godt dokumentert i mange såkalt primitive religioner, men er ikke i seg selv noen religion, snarere et religiøst kompleks, som i ulike former har eksistert over store deler av verden til alle tider. I nyere tid har den overlevd i avsides deler av Nord-Amerika, Nord-Europa (hos samene frem til slutten av 1700-tallet), Nord- og Sentral-Asia, men den kjennes også fra flere store statsreligioner, slik som den kinesiske statsreligionen rundt år 500 f.Kr, som hadde røtter langt tilbake i tidligere dynastier.En av de eldste bevarte kildene som omtaler samisk sjamanisme er Historia Norvegiae, en latinsk tekst som trolig skriver seg fra slutten av 1100-tallet. Samisk sjamanisme er trolig beslektet med sjamanisme hos sibirske folkegrupper. == Etnologisk beskrivelse == Etnologene fant ut at spirituell praksis i urbefolkninger over store deler av verden ofte var bygget rundt en kjerne av grunnelementer; transetilstander, kontakt med hjelpedyr eller hjelpeånder, og aktiv samhandling med disse. De urgamle sjamanistiske teknikkene ble observert både i jeger- og sankersamfunn og i historiske overleveringer. Avhengig av hvor strengt betegnelsen blir avgrenset, har etnologer argumentert for at sjamanisme er spesielt for tungusernes kultur, at sjamanisme er spesielt for urfolkene i Sibir basert på fellestrekk ved ritualer, eller at sjamanismen er felles for alle urfolk gjennom en lignende naturforståelse. I tillegg har betegnelsen fått moderne anvendelse i det som kalles «nysjamanisme». == Økologisk aspekt == Blant Tucano-folket finnes det et system for forvaltning av miljøressurser for å unngå ressursuttømming gjennom for mye jakt på dyr. Systemet er konseptualisert mytologisk og symbolsk at brudd på jaktbegrensingene kan føre til sykdom. Sjamanen kan i et økologisk aspekt ha en lederrolle og aktivt sørge for å begrense utførelsene av jakt og fiske for å sørge for å opprettholde mangfoldet av arter i samfunnet som gjør næringskjeden overlever. == Økonomi == Sjamaner lever som alle andre. På grunn av populariteten til ayahuasca-turismen i Sør-Amerika, er det utøvere i områder som besøkes av backpackere som tjener penger på å lede seremonier. == Moderne sjamanisme == Det finnes fortsatt sjamaner i dag som overleverer sin tradisjon fra generasjon til generasjon, men de fleste moderne sjamaner, nysjamaner, får sin viten gjennom oppblomstringen sjamanisme har hatt i vestlige samfunn (New age). Denne formen for sjamanisme henter teknikkene sine fra flere ulike kulturer, men primært får sjamanen visdom og sin praksis gjennom kontakt med gude-/åndeverdenen. Som disse legger også den moderne sjaman stor vekt på personlige erfaringer og opplevelser. Sjamanen blir sjaman gjennom trening eller et kall. Sjamaner går vanligvis gjennom en individuell innvielsesopplevelse. Den kan foregå frivillig, ved hjelp av ulike teknikker som faste, isolasjon eller inntak av hallusinogene planter. Det kan også foregå ufrivillig, for eksempel ved alvorlig sykdom hvor man kan oppleve en konfrontasjon med døden. Sjamaner kan arbeide i grupper, men først og fremst er dette en individuell vei som vandres alene. Du trenger ikke å være født inni en sjamanisk familie for å bli sjaman. En sjaman velges av åndeverden og har ingenting med gener og arv å gjøre.Sjamanisme er nært knyttet til naturens mysterier, og den individuelle sjaman søker fortrinnsvis sine visjoner i naturen. Sjamanen arbeider i en endret bevissthetstilstand. Ved hjelp av dans, tromming, kraftsanger, faste og lignende oppnår sjamanen en transetilstand som gjør det mulig å foreta sjelereiser til andre verdener. Med erfaring danner sjamanen seg et bilde av landskapet i de ulike verdenene, og kan navigere etter dette kartet når han/hun reiser for å søke kunnskap. Man snakker ofte om tre ulike verdener: over-, mellom- og underverden. Oververdenen er gudenes domene, og kjennetegnes av å være lys, luftig, eterisk og vidstrakt. Mellomverdenen er vår verden, og i underverdenen finner vi gjerne dødsriket og ulike ånder og krefter. Det sjamanistiske verdensbildet er holistisk, og man opererer med en syklisk tidsforståelse. De fire elementkreftene spiller ofte en viktig rolle. Også i sjamanisme oppfattes Jorden og naturen som hellig; «Jorden er vår Mor». Sjamanismen bygger på en nær kommunikasjon med gude-/åndeverdenen. For eksempel finner sjamanen som oftest sine skytsånder i underverdenen. Skytsåndene er sjamanens hjelpeånder. De fungerer som veiledere, lærere og beskyttere, og de gir sjamanen kraft. Ofte opptrer disse åndene i dyreskikkelse, derav navnet kraftdyr eller totemdyr. I Norge ble Sjamanistisk Forbund registrert som livssynssamfunn i 2009. === Praksis === På generell basis krysser sjamaner en akse kalt mundi for så å reise til åndeverden for å utføre en bevissthetsovergang, være i en ekstatisk transe eller ved å bruke enteogener eller rituelle forestillinger. Metodene som brukes er forskjellige og brukes ofte med hverandre. === Enteogen === En enteogen er et psykoaktivt stoff som brukes i en religiøs, åndelig eller sjamanistisk kontekst. Enteogener har vært brukt til ritualiserte kontekster i tusenvis av år. Den religiøse betydningen er godt etablert i antropologiske og moderne bevis, hvilket kan inkludere: peyote, soppene psilocybin og Amanita muscaria, uherdet tobakk, cannabis, ayahuasca, Salvia divinorum, iboga og Ipomoea tricolor. Noen sjamaner observerer kostholdssmessige eller spesifikke restriksjoner som er spesielt i deres tradisjon. Disse formene for begrensinger er mer enn bare kulturell. Som et eksempel kan en spesifikt diett tilegnes av sjamaner og lærlinger før de deltar i en ayahuasca-seremoni som inkluderer mat som er rik på tryptofan (en biosynetisk forløper av serotonin, og ikke minst det å unngå mat som er rik på tyramin, hvilket kan føre til en hypertensiv krise hvis de blir inntatt med MAOIS som finnes i ayahahuasca og kan gi avholdenhet til alkohol eller sex.Enteogen har tidligere historie med kmodifikasjon, spesielt angående spirituell turisme. Land som Brasil og Peru har ofte møtt tilstrømning av turister helt siden den psykdeliske tiden begynte på slutten av 1960-tallet. Dette er kalt for "ayahuasca-turisme". === Musikk og sang === Akkurat som sjamanismen i seg selv, er musikk og sang relatertbart i opptil flere mangfoldige kulturer. I mange tilfeller er musikk som er relatert til sjamanisme ment å imitere naturlyder via onomatopoeia. === Andre former === Ekstatisk dans Icaros / medisinsang Vigils Fasting Svettehytte Visjoner Yachay === Gjenstander som kan brukes === Noen sjamaner kan bruke ulike materialer i sin praksis basert på hvilken kultur de er i. Sjamantromme - Trommer brukes av mange sjamaner. Å slå på en tromme gjør at sjamanen klarer å endre bevissthetstilstanden til å komme i en transelignende tilstand der de utfører en sjamanistisk reise mellom den fysiske- og den åndelige verden på vegne av et individ. Dette gjør at de lettere ser hva som ligger bak den fysiske manifestasjonen av individets sykdom siden sjamanen vet at alle fysiske plager er resultat av forstyrrelser i LEF (lysende energifeltet). Trommen brukes til å bryte opp og spre energien i og rundt om kroppen. Sjaman-trommer konstrueres vanligvis av dyrehud som er strukket og bøyd over en trebøyle.Kniv - Et annet verktøy er en sjamanistisk kniv som kan brukes til å kutte sterke energibånd som gjør at klientens vitalitet fort uttømmes. Å fjere disse energibåndene kan gi lettelse for klienten med fysiske smerter. Den sjamanistiske kniven brukes kun til dette formålet og må holdes avskilt fra matlaging eller som utstyr til camping.Kvarts krystall - En dobbelterminert klar kvartskrystall er et annet sjamanistisk verktøy som kan brukes. Denne krystallen kan være minst like viktig som det et stetoskop er for legen. Krystallen brukes til å holde på en energi når den er fjernet fra den fysiske eller lysende kroppen. Krystallen kan også bære energier som finnes i klientens "underverden" som er et sted der ubevisst informasjon finnes om livet vårt. Krystallen bærer på energien trygt til de kan leveres tilbake til jorda.Sjamanen bruker som regel sin egen pust for å animere de fysiske gjenstandene for helbredelse. Pusten, inkudert vann, kan brukes til å åpne opp et rom for å flytte energien og tømme rommet. Pusten er livets essens, som gir tilknytning til ånden. Det aller viktigste verktøyet som brukes av alle sjamaner, er forbindelsen til ånden og evnen til å se hele menneskeheten i en helbrede og sunn tilstand. == Kjente sjamaner == Durek Verrett Ailo Gaup Eirik Myrhaug Anders Paulsen Anne Bjørkedal Gro-Helen Tørum == Se også == Angakkoq == Referanser == == Litteratur == Eliade, Mircea (1998). Sjamanisme. Oslo: Pax. ISBN 8253019475. (original Le chamanisme et les techniques archaïques de l'extase 1951) Ronald Grambo: «Traces of Shamanism in Norwegian Folktales and Popular Ballads. Religious Beliefs Transmuted into Narrative Motifs» (s. 20-46). Fabula 16. Band Heft 1/2. Berlin 1975. == Eksterne lenker == Forskning.no: Samisk selger bedre, om nysjamanisme 09. juni 2010 Sjamanen Ailo Gaups nettsider Alternativt Nettverks kontaktside
Sjamanisme er en praksis som involverer å endre bevissthetstilstander for å oppnå kontakt med åndeverden og være et bindeledd med å kommunisere og kanalisere ut energi eller beskjeder til den fysiske verden."Hva er en sjaman?
579
https://no.wikipedia.org/wiki/Steinkjer
2023-02-04
Steinkjer
['Kategori:11°Ø', 'Kategori:64°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor våpenbilde er samme som på Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Steinkjer']
Steinkjer (sørsamisk: Stïentje) er en kommune i Trøndelag. Kommunen ligger innerst i Trondheimsfjorden og grenser i nord mot Namsos og Overhalla, i nordøst og øst mot Snåsa, i sør mot Verdal, og i vest mot Indre Fosen, Åfjord og Inderøy. Kommunesenteret Steinkjer er fylkets tredje største tettsted og er administrasjonssted for Trøndelag fylkeskommune.
Steinkjer (sørsamisk: Stïentje) er en kommune i Trøndelag. Kommunen ligger innerst i Trondheimsfjorden og grenser i nord mot Namsos og Overhalla, i nordøst og øst mot Snåsa, i sør mot Verdal, og i vest mot Indre Fosen, Åfjord og Inderøy. Kommunesenteret Steinkjer er fylkets tredje største tettsted og er administrasjonssted for Trøndelag fylkeskommune. == Navn og etymologi == Navnet Steinkjer kommer av norrønt stein-ker, som betyr demning eller brokar av stein, men som også var brukt om oppdemming for fangst av fisk, for eksempel laks. Ogna, Byaelva og Figga, som renner ut her, har alltid vært gode lakseelver. Fram til 1925 ble navnet skrevet «Stenkjær». == Historie == Steinkjer med småplassene Mære og Egge har vært et historisk maktsentrum i norrøn tid og tidlig middelalder. Flere betydningsfulle arkeologiske funn er gjort i området. Bardalfeltet i Sør-Beitstad er en av Nord-Trøndelags største samlinger av helleristninger. Skeifeltet sør for Steinkjer er Nord-Trøndelags største gravfelt med hele 113 gravhauger. Der fins det også kokegroper, bautasteiner og et ringformet husanlegg med åtte hustufter. Snorre Sturlason forteller i Heimskringla at ladejarlene Svein Håkonsson og Eirik Håkonsson hadde hovedsetet sitt i Steinkjer og feiret jul der før de rømte landet i 1016. Høvdingesetet Egge på moreneryggen nord for Steinkjer er nevnt flere ganger i sagaene. Trond Haka, Olve på Egge og Kalv Arnesson bodde der. Kalv deltok i bondehæren som drepte Olav den hellige i slaget på Stiklestad i 1030. På Egge er det gjort rike gravfunn fra en periode som strekker seg om lag fra år 200 til 1100. Steinkjersannan var ekserserplass og militærleir i om lag 300 år, fra 1600-tallet til 2002. Stedet fikk ladestedsrettigheter 7. mai 1857 og ble by. Betegnelsen «Bygdenes by» gjenspeiler de rike og aktive bygdene omkring som gjorde det mulig å utvikle stedet da jektefarten tok seg opp på slutten av 1800-tallet. Det oppstod en betydelig handelsvirksomhet basert på trelast og jordbruksprodukter. Steinkjer ble egen kommune 23. januar 1858. Kommunen ble den gangen skilt ut fra Stod og Sparbu kommuner og hadde ved opprettelsen 1150 innbyggere. I 1964 ekspanderte kommunen da bygdene Beitstad, Sparbu, Ogndal, Egge, Stod, Kvam og Steinkjer ble det nye Steinkjer kommune med til sammen 19 582 innbyggere. Bygdene danner også i dag det økonomiske grunnlaget for byen og gjør at Steinkjer er en av landets største jord- og skogbrukskommuner med mange store bruk og særlig stor produksjon av korn og melk. I oktober 1998 fikk Steinkjer formell omstillingsstatus av Kommunal- og regionaldepartementet på bakgrunn av en rapport som viste at kommunen ville miste over 600 arbeidsplasser innen 2010 uten spesielle tiltak. Det førte til at man i noen år satset på Steinkjer som «IT-byen». Den 1. januar 2020 ble nabokommunen Verran slått sammen med Steinkjer. Det ble samtidig foretatt en grensejustering slik at grenda Verrabotn ble lagt til Indre Fosen kommune. == Geografi == Terrenget rundt Steinkjer er preget av at store ismasser slipte til berggrunnen for titusener av år siden. Selve bergstrukturen ble derimot formet da Amerika og Europa kolliderte for flere hundre millioner år siden. Byen Steinkjer er administrativt sentrum i Nord-Trøndelag og ligger i luftlinje litt over 8 mil nord og langs E6 120 km fra regionssentrumet Trondheim. Kommunen består av kommunesenteret samt bygdene Beitstad, Egge, Kvam, Ogndal, Sparbu, Henning, Stod og Verran. I Verran ligger tettstedene Malm og Follafoss. Det høyeste punktet i Steinkjer er Brannheiklumpen, 818 meter over havet. I umiddelbar nærhet rett utenfor kommunen ligger det høyeste fjellet som er synlig fra Steinkjer, Skjækerhatten, 1139 meter over havet, som ligger i enden av den lange østgående dalen Ogndalen. Mot nord ligger det flere innsjøer: Reinsvatnet, Fossemvatnet og Snåsavatnet. I vest ligger Beitstadfjorden. Fjellene på Fosenhalvøya, spesielt Follaheia, er godt synlig fra Steinkjer. Norges geografiske midtpunkt ligger i Ogndal, rundt fire mil øst for Steinkjer sentrum. === Elver, fjorder, fjell og vann === Fossemvatnet Gilten Mokkavatnet Reinsvatnet Skjækervatnet Lustadvatnet Snåsavatnet Leksdalsvatnet Steinkjerelva Figga Byaelva Ogna == Klima == Steinkjer har til tross for sin nordlige beliggenhet, et stabilt klima som tillater jordbruk. Avstanden til kysten gjør at Steinkjer har et typisk innlandsklima med varm sommer og kald vinter. Meteorologiske data antyder en vinter fra slutten av oktober til begynnelsen av april. Laveste temperatur registrert hittil er på –25,4 ºC 6. januar 2010 (Yr.no). Det kan også være varmt i Steinkjer sammenlignet med resten av landet. På grunn av den nordlige beliggenheten har Steinkjer mye sol om sommeren og er samtidig langt nok sør til å ha nådd opp på den nasjonale temperaturtoppen flere ganger. Høyeste offisielle registrerte temperatur hittil er på 32,9 ºC 16. juli 2018 (Yr.no). (Her kan det nevnes at ifølge modelldata er høyeste uoffisielle måling på 34,4 ºC 26. juli 2019.) Sommeren 2008 var det bare Saltdal i Nordland som hadde den varmeste middeltemperaturen for sommersesongen. Steinkjer var den byen i Norge med høyest gjennomsnittstemperatur, noe overraskende grunnet den nordlige beliggenheten. I tillegg påvirkes temperaturen av den lokale geografien og plasseringen av Steinkjer innerst i Trondheimsfjorden. Klimatiske data presenteres nedenfor. Merk at maksimum og minimum snittemperatur er utarbeidet med faktiske data, men også modelldata fra flere perioder innenfor tidsrommet 1991-2020 der data mangler. Middeltemperatur er sammen med nedbør faktiske data. Normal årsnedbør på grunnlag av tallene for perioden 1991–2020 er 879.6 mm nedbør. Det er mest nedbør utover høst og tidlig vinter. == Samfunn == === Demografi === Steinkjer er Trøndelags tredje mest folkerike kommune, etter at Stjørdal gikk forbi Steinkjer i antall innbyggere i kommunen 20. november 2008. Steinkjer er også fylkets tredje største tettsted med 12 887 innbyggere per 1. januar 2022. === Samferdsel === Steinkjer ligger langs E6 og Nordlandsbanen går gjennom Steinkjer, med Steinkjer stasjon sentralt i byen. Steinkjer er kjent for sine rundkjøringer på E6. === Utdanning === Steinkjer har to videregående skoler: Steinkjer og Mære. Steinkjer videregående skole ligger på Guldbergaunet en km øst for sentrum. Skolen mottok den nasjonale realfagprisen for 2004. Deres slagord er «mangfold og mening». Tidligere Egge videregående skole er sammenslått med Steinkjer videregående skole. Mære landbruksskole ligger ved Mære kirke på Mære. Skolen tilbyr naturbruk og er sammen med Olav Duun videregående skole i Namsos den første skolen i landet som tilbyr faglinja «entrepenørskap og bedriftsutvikling» for elever med gode bedriftsideer, eller drømmer om å skape eller utvikle en bedrift. Nord universitet har campus i Steinkjer med studietilbud innen husdyrfag, utmarksforvaltning, økonomi og mediefag. === Politikk === ==== Kommunestyrevalget 2015 ==== Øystein Geving Bjørnes (H) ble valgt som varaordfører i Steinkjer etter vedtak fra kommunestyret 21.06.2017, etter at Ida Bruheim Derås (H) trakk seg grunnet sykdom ==== Kommunestyrevalget 2019 ==== == Næringsliv == Næringslivet er preget av foredling av skogbruks- og jordbruksprodukter. Et eksempel på en stor bedrift i Steinkjer er InnTre AS. Trelastbedriften er en stor arbeidsplass i Steinkjer, og bedriften beslaglegger også store deler av arealet i Steinkjer. InnTre AS er derfor en meget synlig bedrift i bybildet. Mange andre bedrifter i Steinkjer er også innenfor trevareindustrien, Skanska Norge AS Husfabrikken produserer blant annet moduler i tre som benyttes i bygging av nye boliger. I Steinkjer er det tilgang til jernbane og til havgående trafikk gjennom Trondheimsfjorden og havna i Steinkjer. I byen finner man også bedriften Steinkjer Kornsilo, som tar imot korn fra landbruket. På grunn av stor landbruksaktivitet i nærområdene, er det også kjøttproduksjon og kjøttforedling i Steinkjer, for eksempel Nortura Steinkjer. Høsten 2019 flyttet 38 bedrifter og virksomheter inn på nybygde Innocamp i sentrum av Steinkjer. Bygget til 500 millioner kroner huser også Nord universitet. I dag er det særlig foredling av råvarer, handel, utdanning samt bygg og anlegg som utgjør betydelige sektorer i næringslivet i Steinkjer. Innenfor sektorene transport og maskinentreprise har det også oppstått flere bedrifter. Tilgang til både E6, jernbane og havn gir Steinkjer, i egenskap av innlandsby, en rolle som kommunikasjonssentrum og logistisk midtpunkt for store deler av Nord-Trøndelag. Byen er da også administrativt sentrum for Nord-Trøndelag, en rolle som gir Steinkjer flere hundre arbeidsplasser innenfor offentlig sektor på fylkesplan og statlig nivå. == Kultur == === Ord og våpen === Kommunevåpenet er Verrans tidligere kommunevåpen. Det er i blått en sølv båt med råseil og toppseil. Det tidligere kommunevåpenet (1957–2020) var på blå bunn en sølvstjerne med seks odder. Dette var det samme motivet som skjoldet til Olav den hellige og er tegnet av Hallvard Trætteberg. Det ble tatt i bruk i 1957 og fornyet i 1964. Motivet ble i utgangspunktet valgt fordi byen er møtested for seks veier. Etter kommunesammenslåingen i 1964 fikk motivet ny betydning i og med at kommunen da ble slått sammen med seks omkringliggende tidligere kommuner. === Tusenårssted === Kommunens tusenårssted er Steinkjer torg. === Severdigheter === Norges geografiske midtpunkt Mære kirke er en middelaldersteinkirke bygget mellom 1150 og 1200 i bygda Mære Bølareinen ved Snåsavatnet – naturalistisk veideristning av rein Bardalfeltet i Sør-Beitstad – helleristninger Skeifeltet sør for Steinkjer – gravfelt med 113 gravhauger Egge museum Adirondack-stolen på Oftenåsen – 4,75 meter høy og veier 2,5 tonn. Montert 24. juli 2013 Gjenreisningsbyer – Steinkjer er en av flere norske gjenreisingsbyer som ble helt eller delvis ødelagt under andre verdenskrig Egge gård. Høyt oppe ved Eggevammen ligger Eggetunet som var sete for noen av vikingtidas store høvdinger. == Kjente steinkjerbygger == Kjente personer med tilknytning til Steinkjer: Fredrikke Marie Qvam (1843–1938), grunnlegger av Norske Kvinners Sanitetsforening Ola Five (1846–1930), skyttervesenets far Otto Sverdrup (1854–1930), polfarer Kristofer Uppdal (1878–1961), forfatter Ivar Asbjørn Følling (1888–1973), lege, oppdaget Føllings sykdom Arne Paasche Aasen (1901–1978), forfatter og lyriker Hilmar Alexandersen (1903–1993), felespiller og komponist Jakob Weidemann (1923-2001), billedkunstner Torgeir Brandtzæg (1941–), skihopper Walter Qvam (1953–), næringslivsleder Olaug Svarva (1957–), næringslivsleder Mona Juul (1959–), ambassadør Terje Langli (1965–), langrennsløper Victor Sotberg (1991–), underholder, programleder i NRK super og NRKs ungdomssatsing Flippklipp på Youtube. == Referanser == == Eksterne lenker == Offisielt nettsted (en) Steinkjer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Steinkjer – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (no) Steinkjer turistkontor (no) Steinkjerleksikonet (no) Steinkjer i Store norske leksikon (no) Historisk turtips i Steinkjer
| høyeste_topp = Brannheiklumpen (818,3 moh.)
580
https://no.wikipedia.org/wiki/Spydeberg
2023-02-04
Spydeberg
['Kategori:11°Ø', 'Kategori:59,6°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Bosetninger i Indre Østfold', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Spydeberg', 'Kategori:Spydeberg kommune']
Spydeberg er en bygd og tidligere kommune i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge. Den ble opprettet 1. januar 1838 og i 2020 slått sammen med Askim, Eidsberg, Trøgstad og Hobøl kommuner til nye Indre Østfold kommune. Kommunen grenset i vest mot Hobøl, i nord mot Enebakk, i nordøst mot Trøgstad, i øst mot Askim, og i sør mot Skiptvet og Våler. Spydeberg ligger ca. 50 kilometer sørøst for Oslo, og er en lang og smal bygd langs Glommas vestre bredd med et areal på 142 km² og med drøyt 6000 innbyggere per 2019. Etter at hovedveien (nå E18) og jernbanen (Østfoldbanen Østre Linje åpnet i 1882) ble anlagt tvers gjennom kommunen, har stasjonsbyen etter hvert utviklet seg til et lokalt lite handelssentrum. Her finner man differensierte vare- og tjenestetilbud. Høyeste punkt på Spydeberg er Spydeberg varde, 258 moh. Spydeberg er utnevnt som et trygt lokalsamfunn, og er med i det internasjonale WHO-nettverkene Safe Community og Norsk Nettverk av Helse og Miljøkommuner, og i Folkehelseprogrammet i Østfold fylke (eller Viken fylke fra 1. januar 2020).
Spydeberg er en bygd og tidligere kommune i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge. Den ble opprettet 1. januar 1838 og i 2020 slått sammen med Askim, Eidsberg, Trøgstad og Hobøl kommuner til nye Indre Østfold kommune. Kommunen grenset i vest mot Hobøl, i nord mot Enebakk, i nordøst mot Trøgstad, i øst mot Askim, og i sør mot Skiptvet og Våler. Spydeberg ligger ca. 50 kilometer sørøst for Oslo, og er en lang og smal bygd langs Glommas vestre bredd med et areal på 142 km² og med drøyt 6000 innbyggere per 2019. Etter at hovedveien (nå E18) og jernbanen (Østfoldbanen Østre Linje åpnet i 1882) ble anlagt tvers gjennom kommunen, har stasjonsbyen etter hvert utviklet seg til et lokalt lite handelssentrum. Her finner man differensierte vare- og tjenestetilbud. Høyeste punkt på Spydeberg er Spydeberg varde, 258 moh. Spydeberg er utnevnt som et trygt lokalsamfunn, og er med i det internasjonale WHO-nettverkene Safe Community og Norsk Nettverk av Helse og Miljøkommuner, og i Folkehelseprogrammet i Østfold fylke (eller Viken fylke fra 1. januar 2020). == Tilflyttingskommune == Kommunen må karakteriseres som en tilflyttingskommune i Oslo-regionen. Dette tilskrives gode kommunikasjoner med bl.a. buss og jernbane. Avstanden inn til Oslo sentrum er ca. 45 km. Gode oppvekstvilkår gjør at mange barnefamilier etablerer seg her. Kommunen er en den største vekstkommunen i Indre Østfold og i tillegg en av de største vekstkommunene i Østfold i forhold til prosentvis befolkningsøkning. Flere nye boligområder (Lundvest, Vollene, Løvstad søndre og Vestlia) er under etablering nær sentrum. === Næringsliv === Spydeberg har knyttet til seg en rekke industribedrifter til de sentrale områdene mellom Spydeberg sentrum og Knapstad. I kommunen finner vi også et aktivt landbruk og mange små og mellomstore bedrifter. Likevel pendler omtrent 70 % av arbeidstakerne her ut av bygda. Spydeberg ligger meget gunstig til i forhold til Osloregionen med henblikk på framtidig næringsutvikling. Bo- og næringsområder ligger klare til å møte framtidige utfordringer. Kommunen definerer seg som en miljøkommune, hvilket krever et lokalt engasjement for å skape et trygt, aktivt og rikt liv for både unge og gamle. Spydeberg er og har vært en aktiv folkehelsekommune. I dette ligger en positiv ressurs for framtiden. == Geografi og klima == == Politikk == === Kommunestyrevalget 2015 === === Lokale partier på Internett === Spydeberg Arbeiderparti Spydeberg FrP Spydeberg Høyre Spydeberg KrF Spydeberg Senterparti Hobøl og Spydeberg Miljøpartiet De Grønne Spydeberg SV Spydeberg Venstre == Kultur == Allaktivitetshuset Fjellheim rommer håndballbaner, en større skole- og kulturdel og innbyggertorg. I 2019 ble Spydeberg Rock Festival arrangert for niende gang, men måtte utgå i 2020 på grunn av Covid-19. På Mariaholmen ligger det katolske konferansesenteret. Spydeberg var vertskap for Hyllifestivalen. == Lokalveier == Kommunen er delt inn som et kors med sentrum i senter, fra nord til sør går fylkesvei 122, og med fylkesvei 128 fra vest til øst. Den nye E18 går igjennom kommunen i nord, men noe sør for den gamle som nå går under navne fv. 128. E18 går fra Knapstad i øst til Glomma i vest, da planene for den nye veien ble lagt frem for kommunestyret var det i planen at det skulle etableres et toplankryss ved fv 122 under Spydeberg bru, med dette forslaget ble forkastet. Grunnen var rett og slett at kommunen ikke ønsket mer trafikk på fylkesveien ettersom den går igjennom to store boligområder (Vollene og Grååsen). Smålenene bru er en 4-felts motorveibru som ligger på E18 over Glomma ved Spydeberg i Østfold. Det er en skråkabelbru med ett kabelplan, og er den første av sitt slag i Norge. Brua er et landemerke i kommunen. == Tusenårssted == Kommunens tusenårssted er Nesparken, som er den tidligere husmannsplassen Nes under søndre Grini. Nesparken ble innviet nyttårsaften 1999. 17. mai 2000 ble et monument med et spyd avduket her. Jens Bøhler har laget dette etter en ide av sønnen Øystein. Selve motivet er en spydspiss likt det fra kommunevåpenet. == Kjente spydeberginger == Georg Fredrik Fasting (1903-1987) - arkitekt Rolf Trygve Busch (1920-2016) - ambassadør Einar Lundeby (1931-2011) - professor i nordisk språkvitenskap ved UiO Tor-Aksel Busch (f. 1950) – riksadvokat Johan Thonerud (f. 1953) - vektløfter og sportskommentator Ingjerd Schou (f. 1955) – stortingsrepresentant (H), statsråd Martin Hagfors (f. 1960) – musiker Ronald Kabíček (f. 1972) - regissør og tegneserieskaper Henning Solberg (f. 1973) – bilsportutøver Petter Solberg (f. 1974) – bilsportutøver Stian Sørlie (f. 1982) – bilsportutøver Elias Ottosen (f.1993) - friidrettsutøver Einar Aarvig (f. 1976) - redaktør og filmkritiker Terje Schrøder (f. 1963) - dragartist og komiker John Unnerud (1930-2004) - bilsportutøver == Referanser == == Eksterne lenker == Spydeberg Kommune Arkivert 3. februar 2020 hos Wayback Machine. Statistisk sentralbyrå Kultur i Spydeberg på kart fra Kulturnett.no
Spydeberg er en bygd og tidligere kommune i landskapet Østfold i Viken fylke på Østlandet i Norge. Den ble opprettet 1.
581
https://no.wikipedia.org/wiki/Solen
2023-02-04
Solen
['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med astronomilenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste', 'Kategori:Sider med duplikatargumenter i malkall', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Solen', 'Kategori:Utmerkede artikler']
Solen eller sola (astronomisk symbol: ) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt. Den er nesten perfekt kuleformet (sfærisk) og består av varm plasma sammenvevd i magnetfelt. Diameteren er ca. 1 392 000 km (ca. 109 ganger jordens). Massen er ca. 2×1030 kg (ca. 333 000 ganger jordens) og utgjør ca. 99,86 % av massen i solsystemet. 73,46 % av massen er hydrogen; helium utgjør 24,86 %, mens 1,69 % (tilsvarende 5 628 jordmasser) er tyngre grunnstoff, deriblant oksygen, karbon, neon og jern.Med en effektiv overflatetemperatur på 5 778 K (5 505 °C) har solen en tilnærmet hvit farge, men fra jordoverflaten fremstår den som gul på grunn av atmosfærisk spredning av blått lys. Solen er en hovedseriestjerne som genererer energi ved kjernefysisk fusjon av atomkjerner av hydrogen til helium. I kjernen fusjoneres 620 millioner tonn hydrogen per sekund, mens 4,26 millioner tonn omdannes til strålingsenergi per sekund. Solens absolutte størrelsesklasse er +4,83; som nærmeste stjerne er imidlertid solen det lyseste objektet på himmelen med en tilsynelatende størrelsesklasse på –26,74. Solens varme korona danner solvind, en strøm av ladde partikler som strekker seg utover til heliopausen ved ca. 100 AE. Boblen som dannes i den interstellare materien, kalles heliosfæren og er den største kontinuerlige strukturen i solsystemet.Gjennomsnittsavstanden fra jorden er ca. 149,6 millioner kilometer (1 AE), og lyset bruker ca. 8 minutter og 19 sekunder til jorden (8 min 19,011886416437 sekunder). Avstanden varierer mellom jordens perihelium i januar og aphelium i juli. Energien fra sollyset driver jordens klima og vær og er opphavet til nesten alt liv på jorden ved hjelp av fotosyntese,.
Solen eller sola (astronomisk symbol: ) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt. Den er nesten perfekt kuleformet (sfærisk) og består av varm plasma sammenvevd i magnetfelt. Diameteren er ca. 1 392 000 km (ca. 109 ganger jordens). Massen er ca. 2×1030 kg (ca. 333 000 ganger jordens) og utgjør ca. 99,86 % av massen i solsystemet. 73,46 % av massen er hydrogen; helium utgjør 24,86 %, mens 1,69 % (tilsvarende 5 628 jordmasser) er tyngre grunnstoff, deriblant oksygen, karbon, neon og jern.Med en effektiv overflatetemperatur på 5 778 K (5 505 °C) har solen en tilnærmet hvit farge, men fra jordoverflaten fremstår den som gul på grunn av atmosfærisk spredning av blått lys. Solen er en hovedseriestjerne som genererer energi ved kjernefysisk fusjon av atomkjerner av hydrogen til helium. I kjernen fusjoneres 620 millioner tonn hydrogen per sekund, mens 4,26 millioner tonn omdannes til strålingsenergi per sekund. Solens absolutte størrelsesklasse er +4,83; som nærmeste stjerne er imidlertid solen det lyseste objektet på himmelen med en tilsynelatende størrelsesklasse på –26,74. Solens varme korona danner solvind, en strøm av ladde partikler som strekker seg utover til heliopausen ved ca. 100 AE. Boblen som dannes i den interstellare materien, kalles heliosfæren og er den største kontinuerlige strukturen i solsystemet.Gjennomsnittsavstanden fra jorden er ca. 149,6 millioner kilometer (1 AE), og lyset bruker ca. 8 minutter og 19 sekunder til jorden (8 min 19,011886416437 sekunder). Avstanden varierer mellom jordens perihelium i januar og aphelium i juli. Energien fra sollyset driver jordens klima og vær og er opphavet til nesten alt liv på jorden ved hjelp av fotosyntese,. == Etymologi == Det norske, svenske og danske navnet Sol, såvel som islandsk og færøysk Sól, er avledet av norrønt sunna, og synes å være beslektet med ordet sør. Kognater er gammelengelsk sunne (ca. 725 e.Kr. i Beowulf) og swegl, moderne engelsk sun, gammelfrisisk sunne, sonne, vestfrisisk Sinne, gammelsaksisk sunna, middelnedertysk sonne, moderne nederlandsk og limburgisk zon, vallonsk Solea, luxembourgsk Sonn, afrikaans Son, gammelhøytysk sunna og suhil, moderne høytysk Sonne, kölsch Sunn, alemannisk Sunne, lavtysk Sünn, jiddisch Zun og gotisk sunnō og sauil. Alle germanske navn for solen stammer fra urgermansk *sunnōn eller *sōwul. Gammelengelsk sunne var femininum; det feminine pronomenet var i bruk frem til 1600-tallet, da grammatisk kjønn utenom pronomen for lengst var borte fra det engelske språket og maskulinumspronomenet overtok.I germansk religion er solen personifisert som gudinnen Sól/Sunna, og representerer muligens fortsettelsen av en eldre urindoeuropeisk solgud med indoeuropeiske språkforbindelser mellom norrønt Sól, sanskrit, gujarati og bengali Surya, gallisk Sulis, gammelirsk Suil, litauisk Saulė, urbaltisk *Sauliā > *Saulē, gammelkirkeslavisk Slunice og slavisk Solntse. Det urindoeuropeiske navnet var *s(e)wol-, av roten *saewel-, «å skinne», «solen». Elementet *el- i roten var opprinnelig et suffiks og hadde den alternative formen *en-, som gir *s(u)wen-, kilden til gammelengelsk sunne, norrønt sunna, avestisk xueng og gammelirsk fur-sunnud («lyse opp»).Fra latin sol stammer italiensk sole, spansk, katalansk og portugisisk sol, fransk soleil, jèrriais solé, provençalsk solely, ligurisk sô, venetiansk sołe og rumensk soare. Det greske navnet på solen var hḗlios (ἥλιος), herav navn som heliosentrisme, men etymologien er ukjent. Andre indoeuropeiske former er albansk dielli, avestisk hwar, walisisk haul, gammelkornisk heuul og bretonsk heol.I den uralske språkgruppen finner vi finsk aurinko, estisk päike og ungarsk nap. I det isolerte språket baskisk heter solen eguzkia. På khalkisk mongolsk, som er hovedspråket i Mongolia og som tilhører den mongolske språkgruppen, heter solen naran. På det oghuztyrkiske språket tyrkisk, som er hovedspråket i Tyrkia og som tilhører den tyrkiske språkgruppen, kalles solen for güneş; herav güneşten («fra solen»). I Kina omtales solen som «det store lyset» (kinesisk: 太阳, pinyin: tàiyáng, kantonesisk: taiyeung). Denne navneformen brukes også i Korea (hangul: 태양, revidert romanisering: taeyang) og på japansk (kanji: 太陽, hiragana: たいよう、, taiyou). På tibetansk heter solen nyima (ཉི་ཟླ་, wylie: nyi zla). Uttrykket imperiet hvor solen aldri går ned, ble brukt fra 1630 om det spanske imperiet, men ble senere brukt om det britiske. Idiomet «(å leve) på solsiden» (attestert fra 1680-årene) stammer fra verket Tanker (Pensées, 1669) av Blaise Pascal. Uttrykket solbading er attestert siden ca. 1600.Ukedagen søndag (gammelengelsk Sunnandæg før 700) er en germansk adopsjon og oversettelse av latin dies solis, som i seg selv er en oversettelse av gresk heméra helíou. Det latinske navnet på stjerne, Sol, tilsvarer det norske navnet på solen, og brukes også i adjektivformen solar. Astronomer bruker også benevnelsen sol om en soltid på en annen planet. == Egenskaper == Solen er en hovedseriestjerne av klasse G og utgjør ca. 99,86 % av massen i solsystemet. Den er nesten perfekt sfærisk med en estimert flattrykthet på ca. én 9 milliondel. Forskjellen på diameteren mellom polene og diameteren ved ekvator er bare rundt 10 km. Solen består av plasma og er ikke et fast legeme. Den har en differensiell rotasjon (roterer raskere ved ekvator enn ved polene), fordi konveksjon i massen drives av bratte temperaturgradienter fra kjernen og utover. Vinkelmomentet har en retning mot klokken, sett fra den ekliptiske nordpolen. Perioden til den faktiske rotasjonen er ca. 25,6 dager ved ekvator og 33,5 dager ved polene. Fordi vårt utsiktspunkt går i bane rundt solen, er den tilsynelatende rotasjonen ved ekvator ca. 28 dager. Rotasjonens sentrifugaleffekt er én 18 milliondel av overflategravitasjonen ved ekvator og påvirker ikke formen på solen nevneverdig. Den differensielle rotasjonen er mulig fordi solen består av ionisert gass. Tidevannseffekten fra planetene er enda svakere.Solens rotasjon ble oppdaget av Galileo Galilei i 1610. Med sitt nykonstruerte teleskop kunne han se solflekkene flytte seg fra dag til dag, fra øst mot vest på solskiven. Solen er en stjerne av typen populasjon I. Det vil si at den er relativt ung og relativt rik på tunge grunnstoffer. Dannelsen av solen kan ha blitt utløst av sjokkbølger fra en eller flere nærliggende supernovaer. Et tegn på dette er den store forekomsten av tyngre grunnstoffer, slik som gull og uran, i solsystemet vårt sett i forhold til ved stjerner av typen populasjon II, som er eldre og fattige på disse stoffene. Den store forekomsten kan skyldes endergone reaksjoner fra en supernova. Den kan også skyldes overgang fra et grunnstoff til et annet og tyngre på grunn av nøytronabsorpsjon i en massiv andregenerasjons stjerne.Et annet tegn på tilførsler fra mer enn én supernova, er at molekylskyen som solsystemet ble dannet av, rommet forskjellige generasjoner av stjernestøv. Inklusjonen i Allende-meteoritten inneholder langt mindre magnesium-26 enn det normale i meteoritter. Dette betyr at deler av skyen var uten radioisotopet aluminium-26, som er råstoff til dannelsen av magnesium-26, mens en annen del av skyen ble tilført dette stoffet.Solen har ingen klar grense slik steinplanetene har, og i de ytre delene faller tettheten av gassen eksponentielt med økende avstand fra sentrum. Likevel har solen en veldefinert indre struktur. Dens radius måles fra sentrum til kanten av fotosfæren. Utenfor dette laget er gassene for kjølige eller tynne til å stråle noen betydelig mengde lys, og derfor er denne overflaten det som er lettest synlig for det blotte øye.Solens indre er ikke direkte observerbar og kan ikke fotograferes med elektromagnetisk stråling. Liksom seismologi bruker bølger generert av jordskjelv for å avsløre jordens indre strukturer, bruker helioseismologien trykkbølger (infralyd) som går gjennom solens indre for å måle og visualisere stjernens indre struktur. Datamodellering blir også brukt som et verktøy på de dypere lagene. === Kjernen === En regner at kjernen strekker seg fra sentrum og ut til om lag 20–25 prosent av solens radius. Tettheten i kjernen er opp til 150 g/cm³ (ca. 150 ganger tettheten av vann), og temperaturen er opp mot 15,7 millioner kelvin (K). Til sammenligning er overflatetemperaturen omtrent 5 778 K. Analyser av data fra romfartøyet SOHO bekrefter en raskere rotasjonshastighet i kjernen enn i strålingssonen. I det meste av solens liv produseres det energi ved kjernefysisk fusjon gjennom proton-protonkjeden, en prosess som omdanner hydrogen til helium. Bare 0,8 prosent av energien genereres i CNO-syklusen.Kjernen produserer en betydelig mengde termisk energi ved fusjon. 99 prosent av energien genereres innenfor de innerste 24 prosent av solens radius. Ved 30 prosent av radien har fusjonen stoppet nesten helt opp. Resten av stjernen varmes opp av energi som føres utover fra kjernen og lagene like utenfor. Energien som produseres av fusjon i kjernen, beveger seg utover gjennom solens ulike lag til fotosfæren, før den slipper ut i rommet som sollys eller partiklers kinetiske energi.Proton-proton-kjeden foregår ca. 9,2×1037 ganger per sekund i kjernen. Reaksjonen bruker fire frie protoner (hydrogenkjerner), og konverterer ca. 3,7×1038 protoner til alfapartikler (heliumkjerner) hvert sekund (av totalt ~8,9×1056 frie protoner i solen), eller ca. 6,2×1011 kg per sekund. Fusjon av hydrogen til helium frigjør ca. 0,7 % av massen som energi. 4,26 millioner tonn masse omdannes til 384,6 yottawatt (3,846×1026 W, eller 9,192×1010 megatonn TNT) per sekund. Denne massen blir ikke ødelagt ved at energi dannes. En kan heller si at den transporteres bort i den utstrålte energien, slik det beskrives i masseenergiloven. Energiproduksjonen varierer med avstanden fra sentrum. I sentrum anslår modeller at den er ca. 276,5 watt/m³, en tetthet som tilnærmer seg mer reptil metabolisme enn en kjernefysisk bombe. Maksimal energiproduksjon blir sammenlignet med volumetrisk varme som genereres i en aktiv komposthaug. Det enorme mengden energi som sendes ut, skyldes ikke høy effekt per volum, men den enorme størrelsen. Fusjonshastigheten i kjernen er i en selvkorrigerende likevekt; en liten økning vil gjøre at kjernen varmes ytterligere opp og ekspanderer noe mot vekten av de ytre lagene. Dette reduserer fusjonshastigheten og korrigerer perturbasjonen. En liten senking i hastigheten vil avkjøle og krympe kjernen, slik at fusjonshastigheten reverseres.Gammastrålingen (høyenergi-fotoner) fra fusjonsreaksjoner absorberes i bare et par millimeter av solplasma og blir utstrålet igjen i vilkårlige retninger ved noe lavere energi. Derfor tar det lang tid før strålingen når solens overflate. Estimater av ferdstiden for fotonene varierer fra 10 000 til 170 000 år. Nøytrinoene, som står for ca. 2 % av energiproduksjonen, tar bare 2,3 sekunder for å nå overflaten. Energitransporten involverer fotoner i termodynamisk likevekt med materie, med en periode på 30 000 000 år. Dette er også tiden solen vil bruke på å stabiliseres hvis hastigheten på energigenereringen i kjernen plutselig skulle endres.Etter en siste ferd gjennom det konvektive ytre laget til fotosfæren, unnslipper fotonene som synlig lys. Hver gammastråling i kjernen konverteres til flere millioner fotoner av synlig lys før de forsvinner ut i rommet. Nøytrinoer frigjøres også av fusjonsreaksjonene i kjernen. I motsetning til fotoner vekselvirker de sjelden med materie, og nesten alle forlater solen umiddelbart. I mange år var nøytrinomålingene tre faktorer lavere enn teorier forutsa. Avviket ble løst i 2001 gjennom oppdagelsen av effekten av nøytrinosvingninger: Solen stråler antallet nøytrinoer forutsagt av teorien, men nøytrinodetektorer manglet 2/3 av dem fordi de hadde endret arom. === Strålingssonen === Fra ca. 0,25 til ca. 0,7 solradier er materien varm og tett nok til at varme i kjernen kan overføres utover (varmestråling). Denne sonen er uten varmekonveksjon. Materien avkjøles fra 7 til ca. 2 millioner kelvin med økende høyde, men denne temperaturgradienten er mindre enn verdien til den adiabatiske temperaturendringen, og kan derfor ikke drive konveksjon. Energi fra kjernen føres utover av lys (fotoner) som reflekteres fra partikkel til partikkel. Fotonene beveger seg med lysets hastighet, men reflekteres så mange ganger at et enkelt foton kan bruke en million år på å passere strålingssonen. Tettheten faller fra 22 g/cm³ til 0,20 g/cm³ fra bunnen til toppen av strålingssonen.Det finnes et overgangslag (tachocline) mellom den jevne rotasjonen i strålingssonen og den differensielle rotasjonen i konveksjonene, hvor flere påfølgende horisontale lag glir forbi hverandre. Væskebevegelsene i konveksjonssonen forsvinner sakte nedover fra toppen av dette laget og tilpasser seg den roligere strålingssonen under. For tiden er det en hypotese om at en magnetisk dynamo i dette laget genererer solens magnetfelt. === Konveksjonssonen === Fra overflaten og ned til ca. 200 000 km (de ytterste 3/10 av radiusen), er ikke plasmaet tett eller varm nok til å overføre varmeenergi innenfra og utover gjennom stråling. Dermed oppstår varmekonveksjon, hvor varmekolonner frakter varmt materiale til overflaten (fotosfæren). Idet materialet avkjøles ved overflaten, faller det til bunnen av konveksjonssonen, og mottar mer varme fra toppen av strålingssonen. På den synlige soloverflaten er temperaturen 5 778 K, og tettheten er sunket til 0,0000002 g/cm³ (ca. 1/10 000 av tettheten til luft ved havnivå).Varmekolonnene i konveksjonssonen danner skiftende mønster på overflaten, kalt granuler og supergranuler. Den turbulente konveksjonen i denne ytre delen av solens indre fungerer som en dynamo som produserer magnetiske nord- og sørpoler over hele solens overflate. Solens varmekolonner er Bénard-celler som tenderer mot å være sekskantede prismer. === Fotosfæren === Den synlige overflaten – fotosfæren – er laget under hvor solen blir opakt for synlig lys. Over fotosfæren er sollyset fritt til å forplante seg ut i rommet, og energien forsvinner fullstendig fra solen. Endringen i opasitet skyldes en synkende mengde H−-ioner som lett absorberer synlig lys. Motsatt dannes det synlige lyset når elektroner reagerer med hydrogenatomer og produserer H−-ioner. Fotosfæren er flere titalls til hundrevis av kilometer tykk og er til dels ugjennomsiktig. Siden den øvre delen er kjøligere enn den nedre, fremstår et bilde av solen lysere i sentrum enn ved ytterkantene av solskiven (kantformørkelse). Sollys har omtrent et spektrum som et sort legeme som indikerer at temperaturen er ca. 5 800 K, ispedd med atomiske absorpsjonslinjer fra tynne lag over fotosfæren. Fotosfæren har en partikkeltetthet på ~1023 m−3 (ca. 0,5 % av partikkelantallet per volum i jordens atmosfære ved havnivå; partikler i fotosfæren er imidlertid elektroner og protoner, så den gjennomsnittlige partikkelen i luft er 58 ganger tyngre).Tidlige studier av det optiske spekteret av fotosfæren avdekket absorpsjonslinjer som ikke samsvarte med kjente grunnstoffer. I 1868 utarbeidet Norman Lockyer en hypotese om at de skyldtes et grunnstoff som han kalte helium, etter den greske solguden Helios. 25 år senere ble helium isolert på jorden. === Atmosfæren === Over fotosfæren ligger solens atmosfære. Den kan ses med teleskoper som opererer på tvers av det elektromagnetiske spekteret, fra radiobølger via synlig lys til gammastråler, og består av fem soner: Minimumstemperaturens region, kromosfæren, overgangsregionen, koronaen og heliosfæren. Kromosfæren, overgangsregionen og koronaen er mye varmere enn overflaten. Årsaken er ikke kjent; bevis antyder at Alfvénbølger har tilstrekkelig energi til å varme opp koronaen. Heliosfæren strekker seg utover forbi banen til Pluto til heliopausen hvor den danner en skarp sjokkfrontgrense med den interstellare materien. Temperaturminimumsregionen ca. 500 km over fotosfæren, med en temperatur på ca. 4 100 K, er kjølig nok til å støtte enkle molekyler som karbonmonoksid og vann, som kan oppdages av absorpsjonsspektrene.Over denne er et ca. 2 000 km tykt lag dominert av et spektrum av stråling av absorpsjonslinjer. Dette kalles kromosfæren fra den greske roten chroma, som betyr farge, fordi kromosfæren er synlig som et farget glimt ved begynnelsen og slutten av totale solformørkelser Temperaturen øker gradvis med høyden, og strekker seg opp til ca. 20 000 K nær toppen. I den øvre delen av kromosfæren blir helium delvis ionisert. Over kromosfæren, i en ca. 200 km overgangsregion, stiger temperaturen raskt fra ca. 20 000 K i den øvre kromosfæren til koronatemperaturer nærmere 1 000 000 K. Temperaturøkningen lettes av den fulle ioniseringen av helium i overgangsregionen, som reduserer strålingskjølingen av plasma betydelig. Overgangsregionen oppstår ikke ved noen veldefinerte høyder, men danner en nimbus rundt kromosfæriske formasjoner som spikuler og glødetråder. Den er ikke lett synlig fra jorden, men kan observeres fra rommet med instrumenter sensitive for ekstreme ultrafiolette deler av spekteret.Koronaen er den utvidede ytre atmosfæren, som er mye større i volum enn selve solen. Koronaen utvider seg kontinuerlig ut i rommet og danner solvinden som fyller hele solsystemet. Den lave koronaen, nær overflaten, har en partikkeltetthet på ca. 1015–1016 m−3. Gjennomsnittstemperaturen i koronaen og solvinden er ca. 1 000 000–2 000 000 K; i de varmeste regionene er det imidlertid 8 000 000–20 000 000 K. Ingen komplett teori gjør per dato rede for temperaturen, men noe av varmen kommer fra magnetisk omkobling.Heliosfæren – rommet som er fylt med solvindens plasma, strekker seg fra ca. 20 solradier (0,1 AE) til de ytre utkantene av solsystemet. Den starter der hvor strømmen av solvinden blir superalfvénisk – raskere enn hastigheten til Alfvénbølger. Heliosfærens turbulens og dynamiske krefter kan ikke påvirke koronaen, som kun formes ved hastigheter tilsvarende Alfvénbølger. Solvinden ferdes kontinuerlig utover gjennom heliosfæren, og gir magnetfeltet en sprialform før den treffer heliopausen mer enn 50 AE fra solen. I desember 2004 passerte Voyager 1-sonden gjennom sjokkfronten som antas å være en del av heliopausen. Begge Voyager-sondene registrerte høyere nivåer av energipartikler da de nærmet seg grensen. === Magnetfeltet === Solen er magnetisk aktiv. Magnetfeltets retning reverseres omtrent hvert ellevte år rundt solmaksimum, og fører til solaktivitet, deriblant solflekker på overflaten, solstormer og variasjoner i solvinden som frakter materialer gjennom solsystemet. Dette har flere effekter på jorden, blant annet polarlys ved moderat til høye breddegrader, og forstyrrelser av radiokommunikasjoner og elektrisk kraft. Solaktiviteten endrer strukturen til jordens ytre atmosfære og antas å ha spilt en stor rolle i solsystemets opprinnelse og utvikling. Gass- eller plasmaformen gjør at solen roterer raskere ved ekvator (ca. 25 dager) enn ved høyere breddegrader (ca. 35 dager nær polene). Differensiell rotasjon mellom breddegradene vrir magnetfeltlinjene sammen over tid, og forårsaker at magnetfelt-looper skytes ut fra solens overflate og trigger dannelsen av solflekker og fakler (se magnetisk omkobling). Denne vridningen danner soldynamoen og en elleveårig solsyklus med magnetisk aktivitet mellom hver gang solens magnetfelt blir reversert.Magnetfeltet strekker seg godt utenfor solen. Den magnetiserte solvindplasmaet frakter magnetfeltet ut i rommet og danner det interplanetariske magnetfeltet. Siden plasmaet kun kan bevege seg langs magnetfeltlinjene, er det interplanetariske magnetfeltet i utgangspunktet strukket radialt bort fra solen. Fordi feltene over og under ekvator har ulike polariteter som peker bort fra solen, finnes det et tynt lag i ekvatorplanet som kalles det heliosfæriske strømningssjiktet. Ved større avstander vrir rotasjonen magnetfeltlinjene og strømningssjiktet inn i arkimediske spiraler som kalles Parkerspiraler. Det interplanetariske magnetfeltet er mye sterkere enn den dipole komponenten i solens magnetfelt. Solens magnetiske dipolfelt på 50–400 μT (i fotosfæren) reduseres med tredje potens av avstanden til ca. 0,1 nT ved avstanden av jorden. Ifølge observasjoner med romfartøy er imidlertid det interplanetariske feltet ved jordens plassering omtrent 100 ganger større ved ca. 5 nT. == Kjemisk sammensetning == Grunnstoffene hydrogen og helium utgjør henholdsvis 74,9 % og 23,8 % av massen i fotosfæren. Alle tyngre grunnstoffer, i astronomien kalt metaller, utgjør mindre enn 2 % av massen. De mest rikelige metallene er oksygen (omtrent 1 %), karbon (0,3 %), neon (0,2 %) og jern (0,2 %).Solen arvet den kjemiske sammensetningen fra den interstellare materien som den er dannet fra: hydrogenet og heliumet ble dannet av Big Bang-nukleosyntese. Metallene ble produsert av stjernenukleosynteser i generasjoner av stjerner som fullførte stjerneutviklingen og returnerte materialet til det interstellare materiet før dannelsen av solen. Den kjemiske sammensetningen av fotosfæren blir vanligvis ansett som representativ for sammensetningen av det opprinnelige solsystemet. Siden solens dannelse har noe av heliumet og de tyngre grunnstoffer forflyttet seg ut av fotosfæren. Derfor inneholder fotosfæren noe mindre helium og kun 84 % av de tyngre grunnstoffene som solen hadde som protostjerne – 71,1 % hydrogen, 27,4 % helium og 1,5 % metaller.I den indre delen har kjernefysisk fusjon endret sammensetningen ved å konvertere hydrogen til helium, så den innerste delen består nå av omtrent 60 % helium, mens metallforekomsten er uendret. Siden det indre av solen er strålingsdrevet og ikke konvektiv (se egenskaper over), har ingen av fusjonsproduktene fra kjernen steget til fotosfæren.Mengden av tunge grunnstoffer måles vanligvis både ved bruk av spektroskopi av fotosfæren og ved måling av mengde i meteoritter som aldri har vært oppvarmet til smeltetemperaturer. Disse meteorittene antas å ha beholdt sammensetningen til solen fra den var en protostjerne og er ikke påvirket av nye tunge grunnstoffer. Målingene fra de to metodene stemmer generelt sett overens. === Enkeltioniserte jerngruppeelementer === På 1970-tallet fokuserte forskningen på mengden av jerngruppeelementer i solen. Det ble gjennomført betydelige undersøkelser, men å fastsette mengden på blant annet kobolt og mangan var vanskelig før 1978 på grunn av deres hyperfinstrukturer.Den første i hovedsak komplette oscillatorstyrken for enkeltioniserte jerngruppeelementer ble tilgjengelig på 1960-tallet, og forbedrede oscillatorstyrker ble kalkulert i 1976. I 1978 ble mengden av enkeltioniserte elementer i jerngruppen avledet. === Solens og planetenes massefordelingsforhold === Ulike forfattere har vurdert et massefraksjoneringsforhold mellom den isotopiske sammensetningen av solens og planetenes edelgasser, deriblant neon og xenon. Troen på at hele solen hadde samme sammensetning som atmosfæren, var likevel utbredt frem til 1983.I 1983 ble det hevdet at det var fraksjonering i solen selv som forårsaket fraksjoneringsforholdet mellom den isotopiske sammensetningen av planetare og solare edelgassene brakt dit av solvinden. == Solsykluser == === Solflekker og solflekksyklus === Ved observasjon av solen med riktig filtrering er solflekkene vanligvis de mest umiddelbare synlige formasjonene. De er veldefinerte flater som fremstår mørkere enn omgivelsene grunnet lavere temperaturer, og er områder med intens magnetisk aktivitet hvor konveksjon hemmes av sterke magnetfelt som reduserer energioverføringen fra det varme indre til overflaten. De magnetiske feltene oppvarmer koronaen og danner aktive regioner som er kilden til intense solstormer og koronamasseutbrudd. De største solflekkene kan være titusenvis av kilometer på tvers.Antall synlige solflekker varierer med en syklus på elleve år (solflekksyklusen). Ved et solminimum er det få eller ingen synlige solflekker. De som viser seg befinner seg ved høye breddegrader. Når solflekksyklusen utvikler seg, øker antallet og beveger seg nærmere ekvator (Spörers lov). Solflekkene eksisterer vanligvis i par med motsatt magnetisk polaritet. Den magnetiske polariteten til den ledende solflekken veksler; den er magnetisk nordpol i én solsyklus og magnetisk sørpol i den neste. Solflekksyklusen påvirker romvær og solens klima siden luminositet har direkte sammenheng med magnetisk aktivitet. Solens aktivitetsminimum synes å korrelere med lavere temperaturer, og lengre enn gjennomsnittlige solflekksykluser synes å korrelere med høyere temperaturer. Fra 1400-tallet frem mot rundt 1850 var solflekksyklusen sterkt redusert. Perioden 1645–1715 er kjent som Maunder Minimum eller den lille istid, og Europa opplevde uvanlig lave temperaturer. Tidligere utvidede minimum har blitt oppdaget gjennom analyser av treringer og synes å ha sammenfalt med globalt lavere temperaturer enn gjennomsnittet. === Mulig langtidssyklus === En nyere teori hevder at tre magnetiske ustabiliteter i solens kjerne forårsaker svingninger med perioder på enten 41 000 eller 100 000 år. Disse kan gi en bedre forklaring på istidene enn Milanković-syklusene. == Livssyklus == === Protostjerne === Solen ble dannet for ca. 4,57 milliarder år siden fra kollapsen av en del av en gigantisk molekylsky som for det meste bestod av hydrogen og helium og som sannsynligvis ga grunnlag for mange andre stjerner. Alderen er estimert av datasimulering av stjerneutviklingen og nukleokosmokronologi. Det eldste materialet i solsystemet er radiometrisk datert til 4,567 milliarder år gammelt. Meteoritter med spor av stabile datterkjerner av kortlevde isotoper – deriblant jern-60 (60Fe), som kun dannes i eksploderende kortlevde stjerner – indikerer at en eller flere supernovaer har funnet sted nær stedet hvor solen ble dannet. En sjokkbølge fra en nærliggende supernova utløste komprimering av gasser i molekylskyen. En del av skyen kollapset under sin egen gravitasjon, begynte å rotere på grunn av bevaring av drivmoment og ble varmet opp med et økende trykk. Mye av massen ble samlet i sentrum mens det resterende flatet ut til en skive som ble planeter og andre solsystemlegemer. Gravitasjon og trykk i kjernen av skyen genererte varme når den samlet mer gass fra den omkringliggende skiven. Til slutt ble kjernefysisk fusjon satt i gang og vår sol ble født. === Hovedseriestjerne === Solen er om lag halvveis i sin hovedserieutvikling hvor kjernefysiske fusjonsreaksjoner i kjernen fusjonerer hydrogen til helium. Hvert sekund omdannes 4,26 millioner tonn materie til energi i kjernen, og produserer nøytrinoer og solstråling. Med denne hastigheten har solen så langt omgjort omkring 100 jordmasser med materie til energi, og vil tilbringe ca. 10 milliarder år som en hovedseriestjerne. === Rød kjempe === Solen har ikke nok masse til å eksplodere som en supernova, men vil om ca. fem milliarder år bli en rød kjempe. Når hydrogenet i kjernen er oppbrukt, vil de ytre lagene utvides og kjernen trekke seg sammen og varmes ytterligere opp. Hydrogenfusjonen vil fortsette langs et skall som omgir en kjerne av helium som vil utvide seg jevnt og trutt etter hvert som mer helium produseres. Når kjernetemperaturen når ca. 100 millioner kelvin, vil heliumfusjonen i kjernen begynne å produsere karbon, og solen vil gå inn i en AGB-fase. === Planetarisk tåke === Etter den røde kjempefasen vil intense varmepulseringer gjøre at solen kaster de ytre lagene og danner en planetarisk tåke. Det eneste som blir igjen etter at de ytre lagene er kastet, vil være den ekstremt varme kjernen som sakte nedkjøles og falmer som en hvit dverg over flere milliarder år. Dette stjerneutviklingsscenarioet er typisk for stjerner med liten til middels stor masse. === Jordens skjebne === Som rød kjempe vil solen ha en maksimal radius utenfor jordens nåværende bane, 1 AE (1,5×1011 m), 250 ganger sin nåværende radius. Innen den blir en AGB-stjerne, vil den miste omtrent 30 % av sin nåværende masse på grunn av stjernevinden, som igjen vil skyve planetenes baner utover. Nyere forskning antyder at jorden vil svelges av solens tidevannskrefter. Selv om jorden unnslipper forbrenning, vil alt vann koke bort og det meste av atmosfæren vil forsvinne ut i rommet. Selv under sin nåværende fase i hovedserien blir solen gradvis mer lyssterk (ca. 10 % for hver milliard år), og overflatetemperaturen stiger sakte. Solen var svakere i fortiden, noe som muligvis er grunnen til at liv på jorden kun har eksistert på land i ca. 1 milliard år. Økningen i solens temperatur er slik at om ca. ytterligere én milliard år vil overflaten på jorden sannsynligvis bli for varm til at det kan forekomme flytende vann, noe som vil bety slutten for alt jordisk liv. == Sollys == Sollys er jordens primærkilde til energi. Solkonstanten er den mengden energi som solen utgjør per enhet areal som er direkte utsatt for sollys, og tilsvarer omtrent 1 368 W/m² ved en avstand på én astronomisk enhet (AE) fra solen (på eller nær jorden). Sollyset på jordens overflate dempes av jordens atmosfære slik at mindre effekt treffer overflaten – nærmere 1 000 W/m² ved klar himmel når solen er nær senit.Solenergien brukes til mange naturlige og syntetiske prosesser. Fotosyntese i planter gjør den om til oksygen og reduserer karbonsammensetningen. Direkte oppvarminger eller elektrisk konvertering ved solceller brukes av solkraftutstyr for å generere elektrisitet eller utføre annet nyttig arbeid, for eksempel konsentrert solkraft. Energien i petroleum og andre fossile brensler ble omgjort fra sollys av fotosyntesen i en fjern fortid. == Bevegelse og beliggenhet i galaksen == Solen ligger nær den indre kanten av Melkeveigalaksens Orion-arm i det lokale dunet eller Gould-beltet i en hypotetisk avstand på 7,5–8,4 kpc (25 000–28 000 lysår fra det galaktiske sentrum, beliggende i den lokale boblen, et glissent område med varm gass, muligvis produsert av supernovaresten Geminga. Avstanden mellom den lokale armen og den neste armen ut, Persevs-armen, er på ca. 6 500 lysår. Solen, og dermed solsystemet, ligger i en galaktisk beboelig sone. Retningen som solen ferdes i gjennom rommet i Melkeveien relativt til andre nærliggende stjerner (Solapex), er mot stjernen Vega i stjernebildet Lyren. Den holder en vinkel på ca. 60 grader mot retningen til det galaktiske sentrumet. Banen rundt galaksen forventes å være grovt elliptisk med tillegg av perturbasjoner på grunn av de galaktiske spiralarmene og ikke-ensrettede massefordelinger. I tillegg oscillerer solen opp og ned relativt til det galaktiske planet ca. 2,7 ganger per bane. Det har blitt argumentert med at solens passering gjennom spiralarmene med høyere tetthet ofte sammenfaller med masseutryddelser på jorden, muligvis på grunn av økte nedslag. Solsystemet bruker mellom 225 og 250 millioner år på en bane rundt galaksen (et galaktisk år), og det antas dermed at solen vil fullføre 20–25 omløp i løpet av sin levetid. Omløpshastigheten rundt det galaktiske senteret er 251 km/s, og solsystemet bruker omkring 1 190 år på å ferdes ett lysår, eller syv dager på å ferdes én AE.Solens bevegelse om massefellespunktet i solsystemet kompliseres av perturbasjoner fra planeter. Hvert par hundre år bytter bevegelsen mellom prograd og retrograd. == Teoretiske problemer == === Solnøytrinoene === Antallet elektronnøytrinoer fra solen oppdaget på jorden var i mange år 1⁄3–1⁄2 av antallet forutsagt av standard solmodellen. Avviket ble kalt solnøytrinoproblemet. Teorier forsøkte å redusere temperaturen i solens indre for å forklare den lavere nøytrinofluksen, eller hevde at elektronnøytrinoer kunne oscillere – forandres til ikke-sporbare tau og myonnøytrino på vei fra solen til jorden. Flere nøytrinoobservatorier ble bygget på 1980-tallet for å måle fluksen fra solnøytrinoene så nøyaktig som mulig, deriblant Sudbury Neutrino Observatory i Canada og Kamiokande-laboratoriet i Japan.Observasjonene førte til oppdagelsen av at nøytrinoer har en svært lav hvilemasse og at de oscillerer. Sudbury Neutrino Observatory oppdaget i 2001 alle tre typene av nøytrinoer direkte, og fant at solens totale nøytrinoutstråling stemte overens med standard solmodellen. Avhengig av nøytrinoenergien er bare en tredjedel av nøytrinoene sett på jorden av elektrontypen. Andelen er forutsagt av Mikheyev–Smirnov–Wolfenstein-effekten (materieeffekten) som beskriver nøytrinooscillasjon i materie, og anses som et løst problem. === Oppvarmingen av koronaen === Den optiske overflaten (fotosfæren) har en temperatur på omtrent 6 000 K. Over den ligger koronaen, hvor temperaturen stiger opp til 1 000 000–2 000 000 K. Koronaens høye temperatur viser at den varmes opp av noe annet enn direkte varmekonduksjon fra fotosfæren.Energien som varmer opp koronaen, antas å komme fra turbulent bevegelse i konveksjonssonen under fotosfæren, og to mekanismer kan forklare oppvarmingen av koronaen. Den første er bølgeoppvarming, hvor lyd-, gravitasjonelle eller magnetohydrodynamiske bølger dannes av turbulens i konveksjonssonen, forflytter seg oppover og spres i koronaen hvor de overfører energien til den omkringliggende gassen i form av varme. Den andre er magnetisk oppvarming, hvor den magnetiske energien kontinuerlig bygges opp av fotosfærens bevegelser og frigjøres gjennom magnetisk omkobling i form av store solstormer og utallige lignende, men mindre hendelser – nanostormer.Det er uklart om bølger er effektive til oppvarming. Alle bølger unntatt Alfvénbølger spres eller brytes opp før de når koronaen, og Alfvénbølger spres ikke lett i koronaen. Dagens forskning fokuserer på stormer som varmemekanismer. === Den svake unge solen === Modeller antyder at solen for 3,8–2,5 milliarder år siden, under den arkeiske perioden, bare var ca. 75 % så lyssterk som i dag. En så svak stjerne ville ikke kunne holde vann flytende på jordens overflate, og dermed skulle ikke liv kunne utvikle seg. Geologiske registreringer viser imidlertid at jorden har opprettholdt en relativt konstant temperatur gjennom hele sin historie, og at den unge jorden endog var noe varmere enn i dag. Atmosfæren til den unge jorden inneholdt en mye større mengde drivhusgasser (som karbondioksid, metan og/eller ammoniakk) enn i dag. De fanget tilstrekkelig varme for å kompensere for den mindre mengden solenergi som nådde planeten. === Nåværende anomalier === Solen oppfører seg for tiden unormalt på en rekke måter. Den er i midten av et uvanlig solflekkminimum som varer mye lengre og med en høyere prosentandel av flekkfrie dager enn normalt; siden mai 2008. Den blir målbart svakere; utstrålingen har sunket 0,02 % ved synlige bølgelengder og 6 % ved ekstreme ultrafiolette bølgelengder sammenlignet med det forrige solminimum. Over de siste to tiårene har hastigheten på solvinden sunket med 3 %, temperaturen med 13 % og intensiteten med 20 %. Magnetfeltet har mindre enn halvparten av styrken sammenlignet med minimumet for 22 år siden. Heliosfæren, som fyller hele solsystemet, har derfor krympet, og dermed øker nivået på den kosmiske strålingen som treffer jorden og dens atmosfære. == Observasjonshistorie == === Tidlig forståelse === Solen har vært gjenstand for ærefrykt i mange kulturer. Menneskehetens mest grunnleggende forståelse av solen er som en lyssterk skive på himmelen, hvis tilstedeværelse over horisonten utgjør dagen og fraværet utgjør natten. I mange forhistoriske og gamle kulturer var solen tenkt å være en solar guddom eller annet overnaturlig fenomen. Dyrkningen av solen var sentral i sivilisasjoner som Inkariket i Sør-Amerika og blant aztekerne i dagens Mexico. Mange fornminner ble konstruert med solfenomener i tankene; deriblant markerte megalittiske monumenter av stein sommer- og vintersolverv nøyaktig (noen av monumentene ligger i Nabta Playa, Egypt, Mnajdra, Malta, og ved Stonehenge, England); Newgrange, et forhistorisk menneskebygd fjell i Irland, ble utformet for å oppdage vintersolverv; den mayiske pyramiden El Castillo i Chichén Itzá i Mexico er utformet for å kaste skygger i form av slanger som kveiler seg nedover pyramiden ved vår- og høstjevndøgn. I det sene romerriket ble solens fødselsdag feiret som Sol Invictus («ubeseiret sol») rett etter vintersolverv, noe som kan ha vært en forløper til julen. I forhold til fiksstjernene ser solen sett fra jorden ut til å rotere én gang per år langs ekliptikken langs Dyrekretsen, og greske astronomer betraktet den som en av de syv planetene (gresk planetes, «vandrere»), hvoretter de syv ukedagene har fått navn i noen språk. === Vitenskapelig forståelse === Tidlig i det første årtusen f.Kr. observerte babylonske astronomer at solens bevegelse langs ekliptikken ikke var uniform. Dette skyldes jordens elliptiske bane rundt solen, der jorden beveger seg raskere når den er nær solen ved perihel og langsommere når den er lengre unna ved aphel.Den greske filosofen Anaxagoras resonnerte at solen var en gigantisk flammende ball av metaller, til og med større enn Peloponnesus snarere enn Helios' vogn, og at månen reflekterte solens lys. Han ble fengslet og dømt til døden for heresi, men ble løslatt etter intervensjon fra Perikles. Eratosthenes anslo avstanden mellom jorden og solen i det tredje århundre f.Kr. som «av stadier myriader 400 og 80000». En oversettelse kan implisere 4 080 000 stadia (755 000 km) eller 804 000 000 stadia (148–153 millioner kilometer, eller 0,99–1,02 AE); sistnevnte verdi er riktig innenfor noen få prosent. I det første århundret e.Kr. anslo Ptolemaios avstanden til 1 210 ganger jordens radius, omtrent 7,71 millioner kilometer (0,0515 AE).Teorien om at solen var sentrum som planetene beveget seg rundt (heliosentrisme), ble foreslått av greske Aristarkhos av Samos i det tredje århundre f.Kr., og senere adoptert av Selevkos av Seleukia. Den ble utviklet til en fullt prediktiv matematisk modell om et heliosentrisk system i det 16. århundre av Nikolaus Kopernikus. Tidlig på 1600-tallet gjorde teleskopet det mulig for Thomas Harriot, Galileo Galilei og andre astronomer å observere solflekker i detalj. Galilei hevdet at de befant seg på solens overflate, og ikke var små objekter som passerte mellom jorden og solen. Solflekker ble også observert siden Han-dynastiet (206 f.Kr – 220 e.Kr.) av kinesiske astronomer som vedlikeholdt registreringer av disse observasjonene i århundrer. På 1100-tallet ga den spansk-marokkanske filosofen Averroës en beskrivelse av solflekker.Arabiske astronomiske bidrag omfatter blant annet Al-Battanis oppdagelse av at retningen til solens eksentrisitet endres, og Ibn Yunus' observasjon av mer enn 10 000 oppføringer av solens posisjon over mange år ved bruk av store astrolabium Venuspassasjen ble først observert i 1032 av den persiske astronomen og universalgeniet Avicenna, som konkluderte med at Venus er nærmere jorden enn solen. En Merkurpassasje ble observert av Ibn Bajjah i det 12. århundre.I 1672 fastsatte Giovanni Cassini og Jean Richer avstanden til Mars og var dermed i stand til å kalkulere avstanden til solen. Isaac Newton observerte solens lys ved bruk av prisme og viste at det bestod av lys i mange farger. William Herschel oppdaget infrarød stråling forbi den røde delen av solens spektrum i 1800. I 1814 oppfant den tyske optikeren Joseph von Fraunhofer spektroskopet, og innledet spektroskopiske studier av solen; han registrerte 574 mørke linjer i spektrumet, som ble kjent som Fraunhoferlinjer. I 1852 påviste den tyske fysikeren Gustav Kirchhoff og den tyske kjemikeren Robert Wilhelm Bunsen at dette var atomiske absorpsjonslinjer som skyldtes eksistensen av ulike grunnstoffer i solen. I de tidlige årene av den moderne vitenskapelige æraen var kilden til solens energi et betydelig puslespill. William Thomson Kelvin foreslo at solen var et gradvis avkjølende flytende legeme som strålte ut et indre lager av varme. Kelvin og Hermann von Helmholtz foreslo en gravitasjonsammentrekningsmekanisme for å forklare energiproduksjonen. Aldersestimatet ble dessverre på bare 20 millioner år, mye kortere enn de minst 300 millioner år som geologiske oppdagelser antydet. I 1890 foreslo Joseph Norman Lockyer, som oppdaget helium i solens spektrum, en meteorittisk hypotese for solens dannelse og utvikling.I 1904 foreslo Ernest Rutherford at solens produksjon kunne opprettholdes med radioaktivitet som en indre kilde til varme. Albert Einstein ga i 1905 essensielle ledetråder til solens energiproduksjon med masse-energi-ekvivalensrelasjonen E = mc².I 1920 foreslo Arthur Eddington (1882–1944) at trykket og temperaturen i solens kjerne kunne produsere kjernefysiske fusjonsreaksjoner som slo sammen hydrogener (protoner) til heliumkjerner, og dermed produsere energi ut av nettoendringen i massen. Overvekten av hydrogen i solen ble bekreftet av Cecilia Payne (1900–1979) i 1925. Det teoretiske konseptet med fusjon ble utviklet i 1930-årene av astrofysikerne Subramanyan Chandrasekhar (1910–1995) og Hans Bethe (1906–2005). Hans Bethe kalkulerte detaljene for de to viktigste energiproduserende kjernefysiske reaksjonene som driver solen.En artikkel fra 1957 av Margaret Burbidge (1919–2020) med tittelen «Synthesis of the Elements in Stars» demonstrerte at det meste av grunnstoffene i universet hadde blitt syntetisert av kjernefysiske reaksjoner i stjerner, som vår sol. === Romfartsoppdrag === De første satellittene som observerte solen, var NASAs Pioneer 5, 6, 7, 8 og 9, som ble skutt opp mellom 1959 og 1968. Sondene gikk i bane rundt solen i omtrent samme avstand som jorden, og utførte de første detaljerte målingene av solvinden og solens magnetfelt. Pioneer 9 overførte data frem til mai 1983.Orbiting Solar Observatory (OSO) var en serie på ni sonder, hvorav de åtte første ble skutt opp av NASA mellom 1962 og 1975. Deres primære oppgave var å observere en 11-årig solflekksyklus gjennom ultrafiolett lys og røngtenstråler. Den niende sonden (Solwind) ble skutt opp 24. februar 1979 og var ment å gi større innsikt i solvindene. Sonden var aktiv frem til 13. september 1985, men returnerte begrensede data grunnet tekniske feil. HeliosPå 1970-tallet ga de to Helios-sondene og Skylabs Apollo Telescope Mount betydelige nye data om solvinden og solens korona. Helios-sondene var et samarbeid mellom USA og Tyskland, og studerte solvinden fra en bane som ved perihelium førte sondene på innsiden av banen til Merkur. De ble skutt opp 14. desember 1974 (Helios A) og 15. januar 1976 (Helios B), og returnerte data frem til henholdsvis 23. desember 1979 (Helios B) og 18. februar 1985 (Helios A). SkylabRomstasjonen Skylab, som ble skutt opp av NASA 14. mai 1973, hadde en solar observatoriemodul (Apollo Telescope Mount) som ble operert av astronauter bosatt på stasjonen. Skylab utførte de første tidsbestemte observasjonene av solens overføringsregion og av ultrafiolette utslipp fra solens korona. Dette ga blant annet de første observasjonene av koronamasse-utbrudd («koronatransienter») og av koronahull, nå kjent å være direkte tilknyttet solvinden. International Cometary ExplorerInternational Cometary Explorer ble skutt opp 12. august 1978 som et samarbeidsprosjekt mellom NASA og ESA. Den var den første sonden som ble plassert i en halobane ved Lagrange-punktet L1. Den ble senere sendt mot kometen 21P/Giacobini–Zinner, og ble den første sonden til å passere gjennom en komets hale i en avstand av rundt 7800 km. Sonden undersøkte grensene til jordens ytterste magnetosfære og solvindenes struktur rundt denne, mekanismene rundt jordens plasmaskjold, kosmisk stråling og solstormene i den interplanetariske regionen nær 1 AU, og var aktiv frem til mai 1997. Solar Maximum MissionDe 14. februar 1980 ble Solar Maximum Mission sendt opp av NASA. Romfartøyet var konstruert for å observere gammastråling, røntgenstråling og ultrafiolett stråling fra solstormer i løpet av en periode med høy aktivitet og høy lysstyrke fra solen. Bare et par måneder etter oppskytning førte en elektronikkfeil til at sonden gikk inn i hvilemodus, og de neste tre årene forble den inaktiv. I 1984 hentet Challenger-oppdraget sonden og reparerte feilen før den ble sendt tilbake i bane. Solar Maximum Mission tok senere tusenvis av bilder av solens korona før den gikk inn i jordens atmosfære igjen og brant opp 2. desember 1989. YokhohI 1991 observerte Japans Yohkoh («Solstråle») solstormer ved røntgenbølgelengder. Sonden identifiserte flere typer stormer, og viste at koronaen i områder hvor aktiviteten ikke var på topp var mye mer dynamisk og aktiv enn tidligere antatt. Yohkoh observerte hele solsyklusen, men gikk inn i hvilemodus da en ringformet formørkelse i 2001 gjorde at den mistet låsingen mot solen. Sonden ble ødelagt da den gikk inn i atmosfæren igjen i 2005. SOHOSolar and Heliospheric Observatory (SOHO) ble skutt opp 2. desember 1995 som et fellesprosjekt mellom Den europeiske romfartsorganisasjon og NASA, og ble operativ i mai 1996. Opprinnelig var oppdraget planlagt å vare i to år, men sonden har vært operativ i 22 år. Den 2. oktober 2009 godkjente man en forlengelse til 31. desember 2012, den 29. november 2012 ble oppdraget utvidet til 31. desember 2014, den 19. juni 2013 ble det utvidet til desember 2016, den 22. november 2016 ble oppdraget utvidet til 31. desember 2018,den 7. desember 2017 ble oppdraget utvidet til slutten av 2020, og den 13. oktober 2020 ble oppdraget utvidet til 31. desember 2025.. SOHO befinner seg ved Lagrange-punktet mellom solen og jorden (hvor tyngdekraften er lik fra begge), og har dermed gitt en konstant visning av solen ved mange ulike bølgelengder. Dens hovedoppgave har vært å forsyne sanntids informasjon om romvær. Den 1. mai 2019 hadde SOHO også oppdaget 3 729 kometer, hovedsakelig små kometer som passerer så nær solen at de brenner opp. Solar Dynamics ObservatorySonden Solar Dynamics Observatory (SDO) ble skutt opp 11. februar 2010, med en oppdragslengde på fra 5 til 10 år. Oppdragets formål er å øke forståelsen av solens påvirkning på jorden og området nær jorden, ved å studere solens atmosfære i mange bølgelengder samtidig over små tidsskalaer og områder. SDO studerer hvordan solens magnetfelt genereres og er strukturert, hvordan den lagrede magnetiske energien konverteres og frigjøres i heliosfæren og i georommet i form av solvind, og studerer energetiske partikler og variasjoner i sollyset. UlyssesUlysses-sonden ble skutt opp 6. oktober 1990 for å studere polområdene, mens andre satellitter hittil bare hadde observert ekvatoriale regioner i detalj fra ekliptikken. Sonden dro først til Jupiter for å «slynge» seg rundt planeten og inn i en bane som ville ta den høyt over ekliptikken. Den var godt plassert for å observere kollisjonen mellom kometen Shoemaker-Levy 9 og Jupiter i 1994. Så snart Ulysses gikk inn i den planlagte banen, begynte den å observere solvinden og styrken på magnetfeltet fra høye breddegrader. Den fant at solvinden ved høye breddegrader beveget seg med ca. 750 km/s – lavere enn forventet, og at store magnetiske bølger slapp ut fra høyere breddegrader og spredte galaktisk kosmisk stråling. Sonden var operativ frem til 30. juni 2009. WINDNASAs WIND ble skutt opp 1. november 1994 for å studere radio og plasma i solvinden og i jordens magnetosfære før solvinden når jorden. Sonden har kretset rundt solen i Lagrange-punktet L1 siden mai 2004, og gjør dette fortsatt per 12. juli 2022. ACENASAs Advanced Composition Explorer (ACE) ble oppskutt 25. august 1997 for å studere energipartikler fra solvindene, interplanetarisk materie og andre kilder. Romsonden har nok drivstoff til å være aktiv frem til 2024. Sanntidsdata fra ACE brukes av Space Weather Prediction Center for å forbedre varsler om solstormer. TRACE NASAs romteleskop TRACE (Transition Region and Coronal Explorer) ble skutt opp 2. april 1998 for å undersøke forbindelser mellom finskalede magnetfelt og plasmastrukturer ved å observere fotosfæren og overgangsregion til koronaen. Sonden returnerte sitt siste vitenskapelige bilde den 21. juni 2010. Mengden av grunnstoffer i fotosfæren er godt kjent fra spektroskopiske studier, men sammensetningen av solens indre er dårligere forstått. GenesisGenesis-sonden, som skulle samle prøver av solvinden, var konstruert for å måle sammensetningene av metallene direkte. Den ble sendt opp 3. august 2001 og returnerte til jorden i 2004, men ble skadet da fallskjermen feilet under åpning da sonden gikk inn i jordatmosfæren igjen. Enkelte brukbare data ble likevel hentet ut fra sonden for analyser. RHESSIReuven Ramaty High Energy Solar Spectroscopic Imager (RHESSI) ble skutt opp av NASA 5. februar 2002, og studerte hovedsakelig de fysiske egenskapene til partikkelakselerasjon og eksplosive energiutløsninger i solstormene. Oppdraget var opprinnelig ment å vare i 2 år, men var aktiv frem til 2018. På grunn av kommunikasjonsvanskeligheter med sonden, opphørte det vitenskapelige oppdraget den 11. april 2018 Kl 01:50 GMT. Sonden ble utrangert den 16. august 2018. Sonden vil fortsette i sin bane inntil den kommer inn igjen i Jordens atmosfære, sannsynligvis så tidlig som i 2022. STEREOSolar Terrestrial Relations Observatory (STEREO) ble skutt opp 22. oktober 2006. To identiske romsonder ble skutt opp i bane, hvilket gjorde at de (henholdsvis) dras lengre foran og faller gradvis bak jorden. Dette gjør det mulig å stereografisk fotografere solen og fenomener på solen, som for eksempel koronamasseutbrudd. Sondene har også oppdaget 122 dobbeltstjerner og blitt brukt til å observere flere hundre variable stjerner. Da de passerte jordens Lagrange-punkter L4 og L5 i slutten av 2009, letet de etter trojanske asteroider. Den 6. februar 2011 var de to sondene nøyaktig 180° fra hverandre, og tillot for første gang hele solen å bli sett samtidig. HinodeHinode (japansk: ひので, «soloppgang») ble skutt opp 22. september 2006 som et fellesprosjekt mellom Japan Aerospace Exploration Agency, USA og Storbritannia, og den tok sine første bilder 28. oktober 2006. Dataene lastes ned til Svalbard satellittstasjon, derifra overføres dataene med fiberoptisk sjøkabel til Harstad og videre til resten av verden. Oppdraget er å studere magnetosfæren og interaksjonen mellom magnetfeltet og koronaen med optiske instrumenter i områdene ekstremt ultrafiolett og røngten, for å øke vår forståelse av mekanismene bak atmosfæren og solens plasmautbrudd. Oppdraget vil vare til 2020, med en mulig forlengelse til 2022. Solar Monitoring ObservatoryESAs Solar Monitoring Observatory ble skutt opp 7. februar 2008, og ble tilkoblet Den internasjonale romstasjonen den 11. februar 2008. Sonden har en planlagt levetid på 10 år. I 2012 roterte stasjonen slik at sonden kunne observere solen gjennom en full solrotasjon. Sonden har som oppgave å studere solens irradians. Sonden Koronas-Foton ble skutt opp fra Plesetsk kosmodrom i Russland den 30. januar 2009, for å utforske akkumuleringen av fri energi i solens atmosfære, akselrerte partikkelfenomener og solstormer, og korrelasjonen mellom solaktiviteten og magnetiske stormer på jorden. Den 5. juli 2009 registrerte sonden det mektigste utbruddet på solen dette året, som varte i 11 minutter fra 06:07 til 06:18 GMT. Røngtenstråleintensiteten nådde С2.7 på en 5-graders skala. Den 1. desember 2009 fikk sonden problemer med strømforsyningen. PICARDDen russiske satellitten PICARD ble skutt opp 15. juni 2010 for å måle solens irradians, diameter og form, samt solens indre ved bruk av helioseismologi. Målingene vil kunne brukes til å studere variasjonene deres som en funksjon av solaktiviteten. Siste kontakt med sonden var 4. april 2014. IRISNASAs Interface Region Imaging Spectrograph (IRIS) ble skutt opp 28. juni 2013 fra Vandenberg Air Force Base i California. IRIS returnerte sine første bilder av solens atmosfære den 17. juli 2013. Sonden skal studere hvilken ikke-termisk energi som dominerer kromosfæren, overgangsregionen, koronaen og heliosfæren, hvordan kromosfæren regulerer overføring av masse og energi til koronaen og heliosfæren, hvordan magnetiske utbrudd oppstår i den lavere delen av atmosfæren og deres rolle i solstormer og koronamasseutbrudd. Data fra IRIS har vist at overgangsregionen er mer kompleks enn hittil antatt. Det er blitt oppdaget hetebomber, høyhastighets jetstrømmer av plasma, nano-solstormer og mini-tornadoer, som har økt forståelsen av hvordan varme overføres til koronaen. I februar 2019 oppdaget IRIS rumpetroll-lignende jetstrømmer som kom ut fra Solen. Solar Probe PlusSolar Probe Plus er en NASA-sonde som ble skutt opp fra Cape Canaveral den 18. august 2018. Den 6. november 2018 begynte sonden sitt første omløp rundt solen, den 4. april 2019 begynte den sitt andre omløp, og den 1. september 2019 begynte den sitt tredje omløp. De tre første omløpene fant sted i en avstand av 24.8 solradier. Sonden begynte sitt fjerde omløp den 29. januar 2020, og sitt femte omløp den 7. juni 2020, i en avstand av 19.4 solradier. Sonden begynte sitt sjette omløp den 27. september 2020, og sitt syvende omløp den 17. januar 2021 i en avstand av 14.2 solradier. Den 29. april 2021 begynte den sitt åttende og den 9. august 2021 sitt niende omløp i en avstand av 11.1 solradier. Den 21. november 2021 startet den sitt tiende omløp, den 25. februar 2022 sitt ellevte omløp, den 1. juni 2022 sitt tolvte omløp, og den 6. september 2022 i sitt trettende omløp i en avstand av 9.2 solradier. Den vil etter hvert nærme seg solen i en avstand av 6,9 solradier. Sondens hensikt er å studere solens fotosfære, måle energimengden som heter opp koronaen og akselerer solvinden, undersøke strukturen og dynamikken i magnetfeltene som skaper solvinden og bestemme hvilke mekanismer som akselrerer og transporterer magnetiske partikler. Solar OrbiterSolar Orbiter er en satellitt fra ESA som ble oppskutt 10. februar 2020. Sonden har til formål å utføre detaljerte målinger av den indre heliosfæren, påbegynnende solvinder og polområdene for å besvare spørsmål om hvordan solen skaper og regulerer heliosfæren. Aditya-L1Indian Space Research Organisation har planlagt en oppskytning av en 100 kg tung satellitt kalt Aditya-L1. Satellitten er forventet skutt opp i januar 2023 og vil studere den dynamiske koronaen på solen. Solar SentinelsSolar Sentinels var en foreslått serie på seks romsonder som skulle studere solen under dens solmaksimum. Prosjektet ble foreslått i 2006 og i februar 2008. Målsetningen var å øke forståelsen av akselrasjonen og transitten til solens energetiske partikler, koronamasseutbrudd og interplanetariske energisjokk i den nedre heliosfæren. Det ble foreslått oppskytninger i 2014, 2015 og 2017, men prosjektet ble kansellert. == Observasjon og medisinske virkninger == Sollyset er så sterkt at det kan forårsake smerter hvis man ser direkte på den med det blotte øye, selv om det vanligvis ikke er skadelig for pupiller som allerede er tilpasset et skarpt lys å se på den i en kort periode. Å se direkte på solen kan forårsake fosfene synsforstyrrelser, temporært også delvis blindhet. Den gir også ca. 4 milliwatt med sollys til netthinnen, som varmes opp noe, og kan skade øyne som ikke reagerer skikkelig på lysstyrke.Ultrafiolett stråling gjør øynenes linser gradvis gulere over en periode på år og antas å bidra til dannelsen av grå stær, men dette avhenger av generell eksponering for ultrafiolett stråling og ikke om man ser direkte på solen. Å se direkte på solen med det blotte øye over lengre tid kan forårsake UV-indusert solbrenhet-lignende skader på netthinnen etter ca. 100 sekunder, spesielt hvis UV-lyset fra solen er intenst og godt fokusert; forholdene forverrer seg av unge øyer eller nye linseimplantater (som tar mer UV enn aldrende øyner), solvinkler nær senit, og observasjoner fra større høyder. Å se på solen gjennom lyskonsentrerende optikk som kikkerter kan føre til permanent skade på netthinnen uten et filter som blokkerer ultrafiolett stråling og demper sollyset tilstrekkelig. Et nøytralt tetthetsfilter vil muligens ikke filtrere ultrafiolett stråling, og kan fremdeles være farlig. Dempefiltre bør være spesielt designet: Noen improviserte filtre slipper gjennom ultrafiolett og infrarød stråling som kan skade øyet ved høye lysstyrker. Kikkerter uten filter kan gi over 500 ganger så mye energi til netthinnen enn ved bruk av det blotte øye, og kan drepe netthinnecellene nesten umiddelbart. Midt på dagen kan selv korte blikk mot solen gjennom en uflitrert kikkert forårsake permanent blindhet.Delvis solformørkelse er skadelig å se på fordi øyets pupill ikke er tilpasset den høye visuelle kontrasten: pupillen utvides i forhold til den totale mengden lys i synsfeltet, ikke etter det lyseste objektet i feltet. Under partielle solformørkelser blokkeres det meste av sollyset av månen som passerer foran solen, men de udekte delene av fotosfæren har samme overflatelysstyrke som under en normal dag. I det totale mørket utvides pupillene fra ~2 mm til ~6 mm, og hver netthinnecelle som utsettes for sollyset mottar om lag ti ganger mer lys enn den ville gjøre ved å se på en ikke-formørket sol. Dette kan skade eller ødelegge cellene og føre til små permanente blindflekker. Faren for uerfarne observatører og barn er manglende smerte; det er ikke umiddelbart opplagt at synet blir ødelagt. Sollyset spres og dempes under soloppgang og solnedgang (og på høye breddegrader) siden lyset da har en lengre vei gjennom atmosfæren (Rayleigh-spredningen og Mie-spredningen). Solen er noen ganger svak nok til å kunne ses trygt på med det blotte øyet eller med optikk (gitt at ikke skarpt sollys plutselig dukker opp mellom skyer). Dis, atmosfærisk støv og høy luftfuktighet bidrar til atmosfærisk demping.Grønne flekker er et sjeldent optisk fenomen, som kan oppstå like etter solnedgang eller før soloppgang. De skyldes at lyset fra solen like under horisonten bøyes (vanligvis gjennom en temperaturinversjon) mot observatøren. Lys med kortere bølgelengder (fiolett, blått, grønt) bøyes mer enn de med lengre bølgelengder (gult, oransje, rødt), men fiolett og blått lys spres mer slik at lyset oppfattes som grønt.Ultrafiolett lys fra solen har antiseptiske egenskaper som kan desinfisere redskaper og vann. Det fører også til solbrenthet, og har andre medisinske virkninger, som produksjon av vitamin D. Det ultrafiolette lyset svekkes betydelig av ozonlaget. Derfor varierer UV-lys sterkt med breddegradene og har delvis forårsaket mange biologiske tilpasninger, deriblant variasjoner i menneskets hudfarge i ulike regioner på jorden. == Noter == == Referanser == === Litteraturhenvisninger === === Øvrige referanser === == Litteratur == === Artikler === Abhyankar, K.D. (1977). «A Survey of the Solar Atmospheric Models». Bull. Astr. Soc. India (engelsk). 5. Bibcode:1977BASI....5...40A. Adams, F.C. (2004). «Red Dwarfs and the End of the Main Sequence» (PDF). Revista Mexicana de Astronomía y Astrofísica (engelsk). 22. Bibcode:2004RMxAC..22...46A. Arkivert fra originalen (PDF) 26. juli 2011. Ahmad, QR (25. juli 2001). «Measurement of the Rate of νe + d → p + p + e– Interactions Produced by 8B Solar Neutrinos at the Sudbury Neutrino Observatory». Physical Review Letters (engelsk). 87 (7). Bibcode:2001PhRvL..87g1301A. arXiv:nucl-ex/0106015 . doi:10.1103/PhysRevLett.87.071301. Aller, L.H. (1968). «The chemical composition of the Sun and the solar system». Proceedings of the Astronomical Society of Australia (engelsk). 1. Bibcode:1968PASAu...1..133A. Alfvén, H. (1947). «Magneto-hydrodynamic waves, and the heating of the solar corona». Monthly Notices of the Royal Astronomical Society (engelsk). 107 (2). Bibcode:1947MNRAS.107..211A. Amelin, Y.; Krot, A.; Hutcheon, I.; Ulyanov, A. (2002). «Lead isotopic ages of chondrules and calcium-aluminum-rich inclusions.». Science (engelsk). 297 (5587). Bibcode:2002Sci...297.1678A. PMID 12215641. doi:10.1126/science.1073950. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Asplund, M.N. Grevesse and A. J. Sauval (2006). «The new solar abundances - Part I: the observations». Communications in Asteroseismology (engelsk). 147. Bibcode:2006CoAst.147...76A. doi:10.1553/cia147s76. Baker, J. (2005). «Early planetesimal melting from an age of 4.5662 Gyr for differentiated meteorites». Nature (engelsk). 436 (7054). Bibcode:2005Natur.436.1127B. PMID 16121173. doi:10.1038/nature03882. Barsh, G.S. (2003). «What Controls Variation in Human Skin Color?». PLoS Biology (engelsk). 1 (1). PMID 14551921. doi:10.1371/journal.pbio.0000027. Basu, S.; Antia, H.M (2008). «Helioseismology and Solar Abundances». Physics Reports (engelsk). 457 (5–6). Bibcode:2008PhR...457..217B. arXiv:0711.4590 . doi:10.1016/j.physrep.2007.12.002. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Basu, S.; Chaplin, William J.; Elsworth, Yvonne; New, Roger; Serenelli, Aldo M. (2009). «Fresh insights on the structure of the solar core». The Astrophysical Journal (engelsk). 699 (699). Bibcode:2009ApJ...699.1403B. doi:10.1088/0004-637X/699/2/1403. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Bessell, M.S.; Castelli, F.; Plez, B., (1998). «Model atmospheres broad-band colors, bolometric corrections and temperature calibrations for O–M stars». Astronomy and Astrophysics (engelsk). 333. Bibcode:1998A&A...333..231B. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Bethe, H. (1938). «On the Formation of Deuterons by Proton Combination». Physical Review (engelsk). 54 (10). Bibcode:1938PhRv...54Q.862B. doi:10.1103/PhysRev.54.862.2. Bethe, H. (1939). «Energy Production in Stars». Physical Review (engelsk). 55 (1). Bibcode:1939PhRv...55..434B. doi:10.1103/PhysRev.55.434. Biemont, E. (1978). «Abundances of singly ionized elements of the iron group in the Sun» (PDF). Monthly Notices of the Royal Astronomical Society (engelsk). 184. Bibcode:1978MNRAS.184..683B. Broggini, Carlo (26.–28. juni 2003). «Nuclear Processes at Solar Energy». Physics in Collision (engelsk). Bibcode:2003phco.conf...21B. arXiv:astro-ph/0308537 . Burlaga, L.F. (2001). «Magnetic Fields and plasmas in the inner heliosphere: Helios results». Planetary and Space Science (engelsk). 49 (14–15). Bibcode:2001P&SS...49.1619B. doi:10.1016/S0032-0633(01)00098-8. Burton, W.B. (1986). «Stellar parameters». Space Science Reviews (engelsk). 43 (3–4). Bibcode:1986SSRv...43..244.. doi:10.1007/BF00190626. Bonanno, A.; Schlattl, H.; Paternò, L. (2008). «The age of the Sun and the relativistic corrections in the EOS». Astronomy and Astrophysics (engelsk). 390 (3). Bibcode:2002A&A...390.1115B. arXiv:astro-ph/0204331 . doi:10.1051/0004-6361:20020749. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Burbidge, E.M.; Burbidge, G.R.; Fowler, W.A; Hoyle, F. (1957). «Synthesis of the Elements in Stars». Reviews of Modern Physics (engelsk). 29 (4). Bibcode:1957RvMP...29..547B. doi:10.1103/RevModPhys.29.547. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Calaway, M.J.; Stansbery, Eileen K.; Keller, Lindsay P. (2009). «Genesis capturing the Sun: Solar wind irradiation at Lagrange 1». Nuclear Instruments and Methods in Physics Research B (engelsk). 267 (7). Bibcode:2009NIMPB.267.1101C. doi:10.1016/j.nimb.2009.01.132. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Clark, S. (2007). «Sun's fickle heart may leave us cold». New Scientist (engelsk). 193 (2588). doi:10.1016/S0262-4079(07)60196-1. Arkivert fra originalen 6. september 2008. Besøkt 20. mai 2012. Croswell, K. (2008). «Milky Way keeps tight grip on its neighbor». New Scientist (engelsk) (2669). Arkivert fra originalen 17. september 2008. Besøkt 20. mai 2012. De Pontieu, B.; m.fl. (2007). «Chromospheric Alfvénic Waves Strong Enough to Power the Solar Wind». Science (engelsk). 318 (5856). Bibcode:2007Sci...318.1574D. PMID 18063784. doi:10.1126/science.1151747. CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl. (link) Dwivedi, Bhola N. (2006). «Our ultraviolet Sun» (PDF). Current Science (engelsk). 91 (5). Eisenhauer, F. (2003). «A Geometric Determination of the Distance to the Galactic Center». Astrophysical Journal (engelsk). 597 (2). Bibcode:2003ApJ...597L.121E. arXiv:astro-ph/0306220 . doi:10.1086/380188. Eisenhauer, F.; m.fl. (2005). «SINFONI in the Galactic Center: Young Stars and Infrared Flares in the Central Light-Month». Astrophysical Journal (engelsk). 628 (1). Bibcode:2005ApJ...628..246E. arXiv:astro-ph/0502129 . doi:10.1086/430667. CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl. (link) Erdèlyi, R.Ballai, I. (2007). «Heating of the solar and stellar coronae: a review». Astron. Nachr. (engelsk). 328 (8). Bibcode:2007AN....328..726E. doi:10.1002/asna.200710803. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Ehrlich, R. (2007). «Solar Resonant Diffusion Waves as a Driver of Terrestrial Climate Change». Journal of Atmospheric and Solar-Terrestrial Physics (engelsk). 69 (7). Bibcode:2007JASTP..69..759E. arXiv:astro-ph/0701117 . doi:10.1016/j.jastp.2007.01.005. Falk, S. W. (1977). «Are supernovae sources of presolar grains?». Nature (engelsk). 270 (5639). Bibcode:1977Natur.270..700F. doi:10.1038/270700a0. García, R.; m.fl. (2007). «Tracking solar gravity modes: the dynamics of the solar core». Science (engelsk). 316 (5831). Bibcode:2007Sci...316.1591G. PMID 17478682. doi:10.1126/science.1140598. CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl. (link) Gehrels, Neil; Chen, Wan; Mereghetti, S. (25. februar 1993). «The Geminga supernova as a possible cause of the local interstellar bubble». Nature (engelsk). 361 (6414). Bibcode:1993Natur.361..704B. doi:10.1038/361704a0. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Gibson, Sarah; Kozyra, Janet; de Toma, Giuliana; Emery, Barbara; Onsager, Terry Onsager; Thompson, Barbara (2009). «Current solar minimum: “wimpy” solar wind?...» (PDF). WHI vs WSM and comparative solar minima: If the Sun is so quiet, why is the Earth still ringing? (engelsk). Arkivert fra originalen (PDF) 25. april 2012. Besøkt 20. mai 2012. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Gillman, M. (2008). «The galactic cycle of extinction». International Journal of Astrobiology (engelsk). 7 (1). Bibcode:2008IJAsB...7...17G. doi:10.1017/S1473550408004047. Godier, S.; Rozelot, J.-P. (2000). «The solar oblateness and its relationship with the structure of the tachocline and of the Sun's subsurface» (PDF). Astronomy and Astrophysics (engelsk). 355. Bibcode:2000A&A...355..365G. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Goldstein, B.R. (1967). «The Arabic Version of Ptolemy's Planetary Hypotheses». Transactions of the American Philosophical Society (engelsk). 57 (4). doi:10.2307/1006040. Goldstein, Bernard R. (mars 1972). «Theory and Observation in Medieval Astronomy». Isis (engelsk). 63 (1). doi:10.1086/350839. Goldstein, Bernard R. (1997). «Saving the phenomena : the background to Ptolemy's planetary theory». Journal for the History of Astronomy (engelsk). 28 (1). Bibcode:1997JHA....28....1G. Goupil, M.J.; Lebreton, Y.; Marques, J.P.; Samadi, R.; Baudin, F. (2011). «Open issues in probing interiors of solar-like oscillating main sequence stars 1. From the Sun to nearly suns». Journal of Physics: Conference Series (engelsk). 271 (1). Bibcode:2011JPhCS.271a2031G. doi:10.1088/1742-6596/271/1/012031. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Haber, Jorg; Magnor, Marcus; Seidel, Hans-Peter (2005). «Physically based Simulation of Twilight Phenomena» (PDF). ACM Transactions on Graphics (TOG) (engelsk). 24 (4). doi:10.1145/1095878.1095884. Arkivert fra originalen (PDF) 17. mai 2011. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Ham, W.T. Jr.; Mueller, H.A.; Sliney, D.H. (1976). «Retinal sensitivity to damage from short wavelength light». Nature (engelsk). 260 (5547). Bibcode:1976Natur.260..153H. doi:10.1038/260153a0. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Hansteen, V.H.; Leer, E. (1997). «The role of helium in the outer solar atmosphere». The Astrophysical Journal (engelsk). 482 (1). Bibcode:1997ApJ...482..498H. doi:10.1086/304111. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Haubold, H.J.; Mathai, A.M (18. mai 1994). «Solar Nuclear Energy Generation & The Chlorine Solar Neutrino Experiment». Basic space science. AIP Conference Proceedings (engelsk). 320. Bibcode:1995AIPC..320..102H. arXiv:astro-ph/9405040 . doi:10.1063/1.47009. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Haxton, W.C. (1995). «The Solar Neutrino Problem». Annual Review of Astronomy and Astrophysics (engelsk). 33 (1). Bibcode:1995ARA&A..33..459H. arXiv:hep-ph/9503430 . doi:10.1146/annurev.aa.33.090195.002331. Hinshaw, G. (2009). «Five-year Wilkinson Microwave Anisotropy Probe observations: data processing, sky maps, and basic results». The Astrophysical Journal Supplement Series (engelsk). 180 (2). Bibcode:2009ApJS..180..225H. doi:10.1088/0067-0049/180/2/225. Holst, Jesper; Olsen, Mia B. et. al. (2013). «182Hf–182W age dating of a 26Al-poor inclusion and implications for the origin of short-lived radioisotopes in the early Solar System». PNAS (engelsk). PMID 23671077. doi:10.1073/pnas.1300383110. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Hope-Ross, M.W.; Mahon, G.J.; Gardiner, T.A.; Archer, D.B. (1993). «Ultrastructural findings in solar retinopathy». Eye (engelsk). 7 (4). PMID 8325420. doi:10.1038/eye.1993.7. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Horrobin, M. (2004). «First results from SPIFFI. I: The Galactic Center» (PDF). Astronomische Nachrichten (engelsk). 325 (2). Bibcode:2004AN....325...88H. doi:10.1002/asna.200310181. Arkivert fra originalen (PDF) 21. juni 2007. Howard R.A., Moses J.D., Socker D.G., Dere K.P., Cook J.W. (2002). «Sun Earth Connection Coronal and Heliospheric Investigation (SECCHI)». Solar Variability and Solar Physics Missions Advances in Space Research (engelsk). 29 (12). CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Javaraiah (2005). «Sun's retrograde motion and violation of even-odd cycle rule in sunspot activity». Mon.Not.Roy.Astron.Soc.362:1311–1318,2005 (engelsk). 362 (4). Bibcode:2005MNRAS.362.1311J. arXiv:astro-ph/0507269 . doi:10.1111/j.1365-2966.2005.09403.x. Kasting, J.F.; Ackerman, T.P. (1986). «Climatic Consequences of Very High Carbon Dioxide Levels in the Earth’s Early Atmosphere». Science (engelsk). 234 (4782). PMID 11539665. doi:10.1126/science.11539665. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Kogut, A. (1993). «Dipole Anisotropy in the COBE Differential Microwave Radiometers First-Year Sky Maps». Astrophysical Journal (engelsk). 419. Bibcode:1993ApJ...419....1K. arXiv:astro-ph/9312056 . doi:10.1086/173453. Lada, C.J. (2006). «Stellar multiplicity and the initial mass function: Most stars are single». Astrophysical Journal Letters (engelsk). 640 (1). Bibcode:2006ApJ...640L..63L. arXiv:astro-ph/0601375 . doi:10.1086/503158. Langsrud, Erlend (mai 2003). «Medlemsblad for Trondheim Astronomiske Forening og Autronica Astronomiske Forening» (PDF). CORONA (engelsk) (2). Lean, J.; Skumanich, A.; White, O. (1992). «Estimating the Sun's radiative output during the Maunder Minimum». Geophysical Research Letters (engelsk). 19 (15). Bibcode:1992GeoRL..19.1591L. doi:10.1029/92GL01578. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Lockyer, J.N. (1890). The meteoritic hypothesis; a statement of the results of a spectroscopic inquiry into the origin of cosmical systems (engelsk). Macmillan and Co. Lodders, Katharina (10. juli 2003). «Solar System Abundances & Condensation Temperatures of the Elements» (PDF). The Astrophysical Journal (engelsk). 591 (2). Bibcode:2003ApJ...591.1220L. doi:10.1086/375492. Arkivert fra originalen (PDF) 7. november 2015. Besøkt 20. mai 2012. Lodders, K. (2003). «Abundances and Condensation Temperatures of the Elements» (PDF). Meteoritics and Planetary Science (engelsk). 38 (suppl.). Bibcode:2003M&PSA..38.5272L. MacDonald, A.B. (2004). «Solar neutrinos». New Journal of Physics (engelsk). 6 (1). Bibcode:2004NJPh....6..121M. arXiv:astro-ph/0406253 . doi:10.1088/1367-2630/6/1/121. Manuel, O.K.; Hwaung, G. (1983). «Solar abundances of the elements». Meteoritics (engelsk). 18 (3). Bibcode:1983Metic..18..209M. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Parker, E.N. (1988). «Nanoflares and the solar X-ray corona». Astrophysical Journal (engelsk). 330 (1). Bibcode:1988ApJ...330..474P. doi:10.1086/166485. Piggin, I.G. (1972). «Diurnal asymmetries in global radiation». Springer (engelsk). 20 (1). Bibcode:1972AMGBB..20...41P. doi:10.1007/BF02243313. Reid, M.J. (1993). «The distance to the center of the Galaxy». Annual Review of Astronomy and Astrophysics (engelsk). 31 (1). Bibcode:1993ARA&A..31..345R. doi:10.1146/annurev.aa.31.090193.002021. Ribas, Ignasi (2010). «Solar and Stellar Variability: Impact on Earth and Planets, Proceedings of the International Astronomical Union, IAU Symposium». The Sun and stars as the primary energy input in planetary atmospheres (engelsk). 264. Bibcode:2010IAUS..264....3R. doi:10.1017/S1743921309992298. Riley, P. (2002). «Modeling the heliospheric current sheet: Solar cycle variations» (PDF). Journal of Geophysical Research (engelsk). 107 (A7). Bibcode:2002JGRA.107g.SSH8R. doi:10.1029/2001JA000299. Arkivert fra originalen (PDF) 14. august 2009. Sackmann, I.-J.; Boothroyd, A.I; Kraemer, K.E. (1993). «Our Sun. III. Present and Future». Astrophysical Journal (engelsk). 418. Bibcode:1993ApJ...418..457S. doi:10.1086/173407. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Schlattl, H. (2001). «Three-flavor oscillation solutions for the solar neutrino problem». Physical Review D (engelsk). 64 (1). Bibcode:2001PhRvD..64a3009S. arXiv:hep-ph/0102063 . doi:10.1103/PhysRevD.64.013009. Schatz, H.; Mendelblatt, F. (1973). «Solar Retinopathy from Sun-Gazing Under Influence of LSD». British Journal of Ophthalmology (engelsk). 57 (4). PMID 4707624. doi:10.1136/bjo.57.4.270. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Schröder, K.-P.; Smith, R.C. (2008). «Distant future of the Sun and Earth revisited». Monthly Notices of the Royal Astronomical Society (engelsk). 386 (1). Bibcode:2008MNRAS.386..155S. arXiv:0801.4031 . doi:10.1111/j.1365-2966.2008.13022.x. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Sider, D. (1973). «Anaxagoras on the Size of the Sun». Classical Philology (engelsk). 68 (2). doi:10.1086/365951. Solanki, S.K. (1994). «New Light on the Heart of Darkness of the Solar Chromosphere». Science (engelsk). 263 (5143). Bibcode:1994Sci...263...64S. PMID 17748350. doi:10.1126/science.263.5143.64. Stix, Michael (2003). «On the time scale of energy transport in the sun». Solar Physics (engelsk). 212 (1). Bibcode:2003SoPh..212....3S. doi:10.1023/A:1022952621810. Sturrock, P.A.; Uchida, Y. (1981). «Coronal heating by stochastic magnetic pumping». Astrophysical Journal (engelsk). 246 (1). Bibcode:1981ApJ...246..331S. doi:10.1086/158926. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Thomson, W. (1862). «On the Age of the Sun's Heat». Macmillan's Magazine (engelsk). 5. Tso, M.O.M.; La Piana, F.G. (1975). «The Human Fovea After Sungazing». Transactions of the American Academy of Ophthalmology and Otolaryngology (engelsk). 79 (6). PMID 1209815. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Wang, Y.-M.Sheeley, N.R. (2003). «Modeling the Sun's Large-Scale Magnetic Field during the Maunder Minimum». The Astrophysical Journal (engelsk). 591 (2). Bibcode:2003ApJ...591.1248W. doi:10.1086/375449. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) White, T.J.; Mainster, M.A.; Wilson, P.W.; Tips, J.H. (1971). «Chorioretinal temperature increases from solar observation». Bulletin of Mathematical Biophysics (engelsk). 33 (1). doi:10.1007/BF02476660. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Wilk, S.R. (2009). «The Yellow Sun Paradox». Optics & Photonics News (engelsk). Arkivert fra originalen 18. juni 2012. Williams, J. (2010). «The astrophysical environment of the solar birthplace». Contemporary Physics (engelsk). 51 (5). Bibcode:2010ConPh..51..381W. doi:10.1080/00107511003764725. Willson, R.C.; Hudson, H.S. (1991). «The Sun's luminosity over a complete solar cycle». Nature (engelsk). 351 (6321). Bibcode:1991Natur.351...42W. doi:10.1038/351042a0. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Woolfson, M. (2000). «The origin and evolution of the solar system». Astronomy & Geophysics (engelsk). 41 (1). doi:10.1046/j.1468-4004.2000.00012.x. Zimmerman, Robert (august 2009). «What's Wrong with Our Sun?». Sky and Telescope (engelsk). === Bøker === Ead, Hamed A. (1998). Averroes As A Physician (engelsk). Universitetet i Kairo. Eddy, J. (1979). A New Sun: The Solar Results From Skylab (engelsk). NASA. NASA SP-402. El-Sharkawi, Mohamed A. (2005). Electric energy (engelsk). CRC Press. ISBN 9780849330780. Emslie, A.G ; Miller, J.A. (2003). Dwivedi, B.N., red. Dynamic Sun (engelsk). Cambridge University Press. ISBN 9780521810579. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Garlick, M.A. (2002). The Story of the Solar System (engelsk). Cambridge University Press. ISBN 0521803365. Gibson, E.G. (1973). The Quiet Sun (engelsk). NASA. Goldsmith, D.; Owen, T. (2001). The search for life in the universe (engelsk). University Science Books. ISBN 9781891389160. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Ham, W.T. Jr.; Mueller, H.A.; Ruffolo, J.J. Jr.; Guerry, D. III. (1980). Williams, T.P.; Baker, B.N., red. The Effects of Constant Light on Visual Processes (engelsk). Plenum Press. ISBN 0306403285. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Hansen, C.J.; Kawaler, S.A.; Trimble, V. (2004). Stellar Interiors: Physical Principles, Structure, and Evolution (engelsk) (2 utg.). Springer. ISBN 0387200894. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Hawking, S.W. (2001). The Universe in a Nutshell (engelsk). Bantam Books. ISBN 0-55-380202-X. Kardos, T. (2003). Earth science (engelsk). J.W. Walch. ISBN 9780825145001. Kivelson, Margaret G.; Russell, Christopher T. (1995). Introduction to Space Physics (engelsk). Cambridge University Press. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Leverington, David (2003). Babylon to Voyager and beyond: a history of planetary astronomy (engelsk). Cambridge University Press. ISBN 0521808405. Mackay, R.M.; Khalil, M.A.K. (2000). Singh, S. N., red. Trace Gas Emissions and Plants (engelsk). Springer. ISBN 9780792365457. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Mullan, D.J (2000). Page, D., Hirsch, J.G., red. From the Sun to the Great Attractor (engelsk). Springer. ISBN 9783540410645. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link) Phillips, Kenneth J. H. (1995). Guide to the Sun (engelsk). Cambridge University Press. ISBN 9780521397889. Ptolemaios; Toomer, G. J. (1998). Ptolemy's Almagest (engelsk). Princeton University Press. ISBN 9780691002606. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Razaullah Ansari, S.M. (2002). History of oriental astronomy: proceedings of the joint discussion-17 at the 23rd General Assembly of the International Astronomical Union, organised by the Commission 41 (History of Astronomy), held in Kyoto, August 25–26, 1997 (engelsk). Springer. ISBN 1402006578. Ronan, C. (1983). The Cambridge Illustrated History of the World's Science (engelsk). Cambridge University Press. Russell, C.T. (2001). Song, Paul; Singer, Howard J.; Siscoe, George L., red. Space Weather (Geophysical Monograph) (PDF) (engelsk). American Geophysical Union. ISBN 978-0875909844. Arkivert fra originalen (PDF) 1. oktober 2018. Besøkt 20. mai 2012. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link) Schutz, Bernard F. (2003). Gravity from the ground up (engelsk). Cambridge University Press. ISBN 9780521455060. Shu, Frank H. (1982). The physical universe: an introduction to astronomy (engelsk). University Science Books. ISBN 0-935702-05-9. Shu, F.H. (1991). The Physics of Astrophysics (engelsk). University Science Books. ISBN 0935702644. Simon, A. (2001). The Real Science Behind the X-Files : Microbes, meteorites, and mutants (engelsk). Simon & Schuster. ISBN 0684856182. Singer, C. (1959). A short History of scientific ideas to 1900 (engelsk). Oxford University Press. Tobias, S.M. (2005). Soward, Andrew M., red. Fluid dynamics and dynamos in astrophysics and geophysics reviews emerging from the Durham Symposium on Astrophysical Fluid Mechanics, July 29 to August 8, 2002 (engelsk). Boca Raton: CRC Press. ISBN 9780849333552. Zeilik, M.A. (1998). Introductory Astronomy & Astrophysics (engelsk) (4 utg.). Saunders College Publishing. ISBN 0030062284. Zirker, Jack B. (2002). Journey from the Center of the Sun (engelsk). Princeton University Press. ISBN 9780691057811. === Videre lesning === Thompson, M.J. (2004). «Solar interior: Helioseismology and the Sun's interior». Astronomy and Geophysics. 45 (4). Cohen, Richard (2010). Chasing the Sun: the Epic Story of the Star that Gives us Life. Simon & Schuster. ISBN 1400068754. == Eksterne lenker == (en) Sun – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Sun – galleri av bilder, video eller lyd på Commons (en) solen i Unified Astronomy Thesaurus (en) Nasa SOHO (Solar & Heliospheric Observatory) satellite (en) National Solar Observatory (en) Astronomy Cast: The Sun (en) A collection of spectacular images of the sun from various institutions (The Boston Globe) (en) Satellite observations of solar luminosity (en) Sun|Trek, an educational website about the Sun (en) The Swedish 1-meter Solar Telescope, SST (en) An animated explanation of the structure of the Sun Arkivert 10. august 2011 hos Wayback Machine. (University of Glamorgan) (en) The Future of our sun (en) Solar Conveyor Belt Speeds Up – NASA – bilder, lenke til rapport hos Science (no) Kan sola hindre kreftdød? - artikkel fra forskning.no 29.11.04
Sol (fra norrønt sól, beslektet med det latinske sol) eller SOL kan referere til:
582
https://no.wikipedia.org/wiki/Solsystemet
2023-02-04
Solsystemet
['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler i astronomiprosjektet', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Dato og år', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: redaktørliste', 'Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste', 'Kategori:Sider med ikke-numeriske argumenter til formatnum', 'Kategori:Solsystemet', 'Kategori:Utmerkede artikler']
Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet. I dette systemet er solen i sentrum med de himmellegemer som den binder til seg gjennom gravitasjon, og har sin opprinnelse i en gravitasjonskollaps av en gigantisk gass- og støvsky for 4,6 milliarder år siden. Solsystemet befinner seg i Orion-armen i galaksen Melkeveien. Rundt solen kretser en rekke himmellegemer i en nærmest flat skive i ekvatorbaneplanet som kalles ekliptikken. Utenfor solen finnes det meste av solsystemets masse i de åtte planetene, som har tilnærmet sirkulære omløpsbaner. De fire indre planetene Merkur, Venus, jorden og Mars består i stor grad av stein og metall og kalles steinplanetene. De fire ytre planetene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun består i stor grad av hydrogen og helium. De kalles ofte gasskjempene, da de har en mye tykkere atmosfære bestående av ulike gasser, og de er i tillegg mye tyngre og større enn steinplanetene. Det finnes to områder med mindre himmellegemer. Asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter består av mindre legemer av metall og stein slik som steinplanetene. Kuiperbeltet utenfor Neptuns omløpsbane består hovedsakelig av himmellegemer av frossent vann, ammoniakk og metan. Innenfor disse beltene er det kjent ti større objekter, Ceres, Pluto, Haumea, Makemake, Eris, Orcus, Quaoar, Varuna, Sedna og (225088) 2007 OR 10. De kalles dvergplaneter siden de er store nok til å ha blitt runde som en følge av sin gravitasjon. I en avstand av 0,8–1,6 lysår fra solen antar man at det finnes en Oorts sky, som kan være opprinnelsen til de langperiodiske kometene. Talløse mindre legemer som kometer, kentaurer, damokloider og interplanetariske støvpartikler følger sine egne baner gjennom solsystemet. Solvinden, en strøm av plasma fra solen, skaper en boble i den interplanetariske materien som også kalles heliosfæren. Den strekker seg ut til midten av det området som kalles den spredte skiven, et område i tilknytting til Kuiperbeltet. Seks planeter og tre dvergplaneter har naturlige satellitter (måner) i omløpsbane rundt seg. De fire ytre planetene har ringer av støv og andre partikler rundt seg.
Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet. I dette systemet er solen i sentrum med de himmellegemer som den binder til seg gjennom gravitasjon, og har sin opprinnelse i en gravitasjonskollaps av en gigantisk gass- og støvsky for 4,6 milliarder år siden. Solsystemet befinner seg i Orion-armen i galaksen Melkeveien. Rundt solen kretser en rekke himmellegemer i en nærmest flat skive i ekvatorbaneplanet som kalles ekliptikken. Utenfor solen finnes det meste av solsystemets masse i de åtte planetene, som har tilnærmet sirkulære omløpsbaner. De fire indre planetene Merkur, Venus, jorden og Mars består i stor grad av stein og metall og kalles steinplanetene. De fire ytre planetene Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun består i stor grad av hydrogen og helium. De kalles ofte gasskjempene, da de har en mye tykkere atmosfære bestående av ulike gasser, og de er i tillegg mye tyngre og større enn steinplanetene. Det finnes to områder med mindre himmellegemer. Asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter består av mindre legemer av metall og stein slik som steinplanetene. Kuiperbeltet utenfor Neptuns omløpsbane består hovedsakelig av himmellegemer av frossent vann, ammoniakk og metan. Innenfor disse beltene er det kjent ti større objekter, Ceres, Pluto, Haumea, Makemake, Eris, Orcus, Quaoar, Varuna, Sedna og (225088) 2007 OR 10. De kalles dvergplaneter siden de er store nok til å ha blitt runde som en følge av sin gravitasjon. I en avstand av 0,8–1,6 lysår fra solen antar man at det finnes en Oorts sky, som kan være opprinnelsen til de langperiodiske kometene. Talløse mindre legemer som kometer, kentaurer, damokloider og interplanetariske støvpartikler følger sine egne baner gjennom solsystemet. Solvinden, en strøm av plasma fra solen, skaper en boble i den interplanetariske materien som også kalles heliosfæren. Den strekker seg ut til midten av det området som kalles den spredte skiven, et område i tilknytting til Kuiperbeltet. Seks planeter og tre dvergplaneter har naturlige satellitter (måner) i omløpsbane rundt seg. De fire ytre planetene har ringer av støv og andre partikler rundt seg. == Solsystemets oppdagelse og utforskning == Helt fra antikken av var det en vanlig antakelse at jorden var stasjonær i sentrum av universet. Stjerner, og særlig planeter, ble ansett som guddommelige eller åndelige objekter som beveget seg over himmelen, og derved vesensforskjellig fra jorden. Noen få mente imidlertid at jorda ikke nødvendigvis var verdens sentrum. Den indiske astronomen Aryabhata og den greske filosofen Aristarkhos hadde et heliosentrisk verdensbilde, med solen i sentrum og jorden i bane rundt denne. På 1500-tallet utviklet astronomen Nikolaus Kopernikus en matematisk modell som forutsa himmellegemenes bevegelser i solsystemet. På 1600-tallet kunne astronomene Galileo Galilei, Johannes Kepler og Isaac Newton fortsette å bygge på hans modell, noe som senere førte til en generell aksept for at jorden beveger seg rundt solen og at planetene er underlagt de samme naturlovene som styrer jorden. Forbedringer av de første primitive teleskopene førte til et akselererende tempo av funn av både større og mindre himmellegemer i solsystemet, deriblant planetene Uranus og Neptun og utallige asteroider. I den senere tid har bedre utstyr gitt detaljerte studier av solsystemets himmellegemer som fjell, daler og krater samt værfenomen som skydannelse på Venus og sandstormer på Mars. == Struktur == Solen er en hovedseriestjerne av spektralklasse G2 som inneholder 99,86 % av solsystemets kjente masse og dominerer solsystemets gravitasjonelt. Jupiter og Saturn, de to største legemene i bane rundt solen, står tilsammen for over 90 % av solsystemets resterende masse. De fleste av de større objektene i bane rundt solen ligger nær ekliptikken, det vil si et plan definert av jordens omløpsbane. Kometer og objekter i Kuiperbeltet har ofte betydelige vinkler mot denne. Samtlige planeter og de fleste øvrige objekter i solsystemet har en bane rundt solen i samme retning som solens rotasjon; mot klokken sett fra solens nordpol. Det finnes unntak, som for eksempel Halleys komet. Keplers lover beskriver ulike objekters omløpsbaner rundt solen. Ifølge disse ferdes hvert objekt langs en ellipse med solen i det ene brennpunktet. Objekt nær solen (med kortere store halvakse) har kortere år enn objekt lengre bort. På en elliptisk omløpsbane varierer avstanden fra solen over objektets år. Det nærmeste punktet fra solen kalles for perihelium mens punktet lengst bort kalles aphelium. Hvert objekt beveger seg raskest ved dets perihelium og langsomst ved dets aphelium. Planetenes omløpsbaner er nesten sirkelrunde, mens mange kometer, asteroider og kuiperbelteobjekter følger svært elliptiske baner. For å illustrere solsystemet i samme bilde, vises ofte planetenes baner med lik avstand fra hverandre. I virkeligheten øker generelt sett avstanden jo lengre ut i solsystemet man beveger seg. For eksempel befinner Venus seg cirka 0,33 Astronomisk enhet (AU) fra Merkur, mens Saturn befinner seg 4,3 AU lengre ut enn Jupiter og Neptun 10,5 AU fra Uranus. Forsøk har blitt gjort for å bestemme en sammenheng mellom avstandene (se Titius–Bodes lov), men ingen modell har blitt akseptert. De fleste planetene har egne system med måner, og for kjempeplanetene kan det minne om solsystem i miniatyr. Enkelte av månene er nesten like store eller til og med større enn den minste planeten Merkur. De fleste befinner seg i en synkron rotasjon, der den ene siden hele tiden er vendt mot planeten. Vår egen måne er et eksempel. De fire største planetene har også planetariske ringer som i hovedsak består av små finkornede partikler som beveger seg rundt planeten. === Terminologi === Uformelt deles solsystemet inn i separate områder. Det indre solsystemet består av de fire steinplanetene og asteroidebeltet. Det ytre solsystemet ligger utenfor asteroidebeltet, med de fire gasskjempene. Siden oppdagelsen av Kuiperbeltet regnes de ytterste delene, utenfor Neptun, som et eget område. Dynamisk og fysisk klassifiseres objekter som kretser rundt solen i planeter, dvergplaneter, småplaneter og kometer. En planet er et himmellegeme som kretser rundt solen og som har tilstrekkelig masse for å ha blitt sfærisk og har renset sin egen omløpsbane for mindre objekt. Gjennom denne definisjonen har solsystemet åtte kjente planeter; Merkur, Venus, jorden (Tellus), Mars, Jupiter, Saturn, Uranus, og Neptun. Pluto når ikke opp til denne definisjonen da den ikke har renset det omgivende Kuiperbeltet fra andre mindre himmellegemer.En dvergplanet er et himmellegeme i omløpsbane rundt solen som er stor nok til å ha blitt sfærisk gjennom sin egen gravitasjon, men som ikke har renset sin omgivelse fra planetesimaler og ikke er en satellitt. Gjennom denne definisjonen har solsystemet fem kjente dvergplaneter; Ceres, Pluto, Haumea, Makemake og Eris. Andre objekt som kan bli klassifisert som dvergplaneter er Sedna, Orcus og Quaoar. Dvergplaneter med omløpsbaner utenfor Neptun blir kalt for «plutoider».I planetarisk astronomi brukes termene gass, is og stein for å betegne ulike typer av materialer i solsystemet. Stein brukes for å beskrive materialer med høyt smeltepunkt, høyere enn 500 Kelvin (K), slik som silikater. Slike materialer er dominerende i det indre solsystemet blant steinplanetene og asteroidene. Med gass menes materialer med lavt smeltepunkt, for eksempel molekylær hydrogen, helium og edelgass. Disse materialer dominerer mellomregionen der Jupiter og Saturn for det meste består av slikt materiale. Med is menes vann, metan, ammoniakk og karbondioksid som har smeltepunkter på opp til noen få hundre Kelvin. De fleste gasskjempenes satellitter, planetene Uranus og Neptun samt det store antallet mindre objekter utenfor Neptuns omløpsbane består for det meste av slikt materiale. «Flyktige materialer» er alt materiale med lavt smeltepunkt (mindre enn noen hundre Kelvin), inkludert både gass og is som i ulike former kan finnes en rekke steder i solsystemet. == Solen == Solen er stjernen i solsystemet, som de øvrige delene av solsystemet kretser rundt. Dens store masse på omtrent 333 000 jordmasser gir dens indre en tetthet som er høy nok til kontinuerlig fusjon av hydrogen til helium. Fusjonen avgir enorme mengder energi til rommet gjennom elektromagnetisk stråling, slik som synlig lys. Solen klassifiseres som en moderat stor gul dverg. Den er imidlertid relativt stor og lyssterk, og solen er større enn 85 % av stjernene i Melkeveien.Gjennom klassifisering i Hertzsprung-Russell-diagramet, en graf som bestemmer lysstyrken til stjerner mot deres overflatetemperatur, fremgår det at solen ligger nøyaktig i midten av den såkalte hovedserien. Stjerner som er varmere og lyssterkere er uvanlige mens kjøligere og lyssvakere er vanligere.Fordi solen befinner seg midt i hovedserien, antas det at den befinner seg i sin beste alder for en stjerne siden den enda ikke har brukt opp lageret av hydrogen som brukes ved fusjonen. Solen lyser nå sterkere, mot tidligere i dens historie hvor den lyste med 70 % av den styrken den har i dag.Solen er en populasjon I-stjerne og ble dannet i de senere stadier av universets vekst. Den inneholder derfor flere elementer som er tyngre enn hydrogen og helium («metaller» i astronomisk språkbruk) enn populasjon II-stjerner.De elementene som er tyngre enn hydrogen og helium dannes i kjernene i urgamle eksploderte stjerner, noe som gjør at den første generasjonen av stjerner måtte dø før universet ble anriket med disse atomene. De eldste stjernene inneholder få metaller, mens nyere stjerner har flere. Denne høye metallisiteten antas å ha vært avgjørende for at solen utviklet et planetsystem, siden planeter formes gjennom akkresjon av metaller. === Interplanetarisk materie === Sammen med lys stråler det også ut en kontinuerlig strøm av ladete partikler (plasma) som kalles solvind. Denne strømmen spres ut fra solen i en hastighet av cirka 1,5 millioner km/t, og skaper en tynn atmosfære (heliosfæren) som trenger gjennom solsystemet og ut til minst 100 AU (se heliopause). Dette er kjent som den interplanetariske materie. Geomagnetiske stormer på solens overflate, for eksempel solfakler og koronamasse-utbrudd, forstyrrer heliosfæren og skaper romvær. Den første strukturen innenfor heliosfæren er det heliosfæriske strømningssjiktet, en spiralform som dannes når solens roterende magnetfelt virker sammen med den interplanetariske materien.Jordens magnetfelt forhindrer dens atmosfære fra å blåse bort på grunn av solvinden. Venus og Mars har ikke magnetfelt, og solvinden får deres atmosfære til å suksessivt forsvinne ut i rommet. Ladde partikler fra solen (solvinden) akselererer når de fanges inn av jordens magnetfelt. Når de kolliderer med partikler i jordens atmosfære dannes det polarlys. Ettersom slike akselerasjoner kun skjer i visse områder av magnetosfæren forekommer polarlys hovedsakelig i ringformede områder rundt jordens to magnetiske poler (nordlys og sørlys). Kosmisk stråling har sin opprinnelse utenfor solsystemet. Heliosfæren beskytter delvis solsystemet, og planetene som har magnetfelt får også en viss beskyttelse av dette. Tettheten av kosmisk stråling i det interstellare materiet og styrken til solens magnetfelt endres over svært lange tidsskalaer, slik at nivået av kosmisk stråling i solsystemet varierer. Hvor mye er imidlertid ukjent.I den interplanetare materien finnes minst to skiveformede områder med kosmisk støv. Den første, det interplanetare støvskyen, ligger i den indre delen av solsystemet og forårsaker zodiakallys på stjernehimmelen på grunn av at solens stråler reflekteres av støvet. Støvskyen ble trolig dannet gjennom kollisjoner i asteroidebeltet siden banene deres forstyrres av de nærliggende planetene.Det andre området med støv strekker seg fra omkring 10 AU til omkring 40 AU og ble sannsynligvis dannet av lignende kollisjoner innen Kuiperbeltet. == Det indre solsystemet == Det indre solsystemet er den tradisjonelle benevnelsen for den regionen som består av steinplanetene og asteroidene. Objektene i det indre solsystemet ligger nær solen og består først og fremst av silikater og metaller. Radien av hele regionen er mindre enn avstanden mellom Jupiter og Saturn. === De indre planetene === De fire indre planetene (steinplanetene) har høy tetthet med en sammensetning som domineres av stein og metaller, få eller ingen måner og ingen ringsystemer. De består hovedsakelig av mineraler med høyt smeltepunkt, for eksempel silikater som dominerer i planetenes skorper og mantler, og metaller som jern og nikkel, som først og fremst samles i kjernene. Tre av fire indre planeter har en betydelig atmosfære, og samtlige har en rik og varierende geologi med flere fremtredende fenomener som nedslagskrater og vulkaner. ==== Merkur ==== Merkur (0,4 AU) er den planeten som ligger nærmest solen og er den minste planeten (0,055 jordmasser). Den er også mindre enn to av solsystemets måner – Titan (Saturns største måne) og Ganymede (Jupiters største måne). Merkur har ingen naturlige satellitter og den eneste kjente geologiske strukturen foruten nedslagskrater er åser, klipper og daler, som trolig ble dannet i løpet av dens tidlige historie. Merkurs nesten ubetydelige atmosfære består av atomer som har blitt blåst fra solen av solvinden. Den relativt store jernkjernen og tynne mantelen har ikke kunnet forklares, men den fremste hypotesen er at de ytre lagene forsvant fra planeten etter en enorm kollisjon med et annet planetarisk objekt.Merkur er en av de fire terrestriske planetene. Den har en ekvatordiameter på 4 879 kilometer, som er omtrent 40 % av jordens. Merkur består av omtrent 70 % metallisk materiale og 30 % silikater. Massetettheten er den nest høyeste i solsystemet med 5,427 g/cm³, noe som er marginalt mindre enn jordens 5,515 g/cm³.Merkur er også alltid varm på en side og kald på den andre. den kalde siden er i gjennomsnitt -163 *C. ==== Venus ==== Venus (0,7 AU) er den andre planeten i solsystemet fra solen, og den har nesten samme størrelse som jorden (0,815 jordmasser). Venus er også lik jorden på mange andre måter da den har en tykk silikatmantel rundt en jernkjerne, en betydelig atmosfære og en sannsynlig geologisk aktivitet. Men det finnes også store forskjeller; Venus er mye tørrere enn jorden og dens atmosfære er nesten 90 ganger så tett. Venus har ingen naturlige satellitter og er den varmeste planeten i solsystemet med en overflatetemperatur på over 400 °C. Den høye temperaturen kommer hovedsakelig av mengden drivhusgasser, først og fremst karbondioksid, i atmosfæren.Det finnes ingen definitive bevis på at Venus fremdeles er geologisk aktiv i dag, men den har ikke noe magnetfelt som hindrer atmosfæren fra å forsvinne ut i verdensrommet. Dette skulle kunne bety at atmosfæren regelmessig fylles av vulkanutbrudd. Med unntak av solen og månen, er Venus det mest lyssterke objektet på vår himmel. Siden Venus går i bane innenfor jordbanen, vil den sett fra jorden alltid holde seg innenfor en viss avstand (elongasjon) fra solen. Dette gjør at Venus bare kan sees i øst i demringen eller i vest i skumringen, avhengig av om den er vest eller øst for solen. Når den er synlig i demringen, kalles den Morgenstjernen, og når den er synlig i skumringen, kalles den Aftenstjernen. ==== Jorden ==== Jorden (1 AU) er den tredje planeten i solsystemet regnet fra solen, og har den største diameteren, massen og massetettheten av steinplanetene. Jorden er en av planetene som har konstatert geologisk aktivitet, og som hjemsted for millioner av arter, herunder mennesket, er den også den eneste planeten der med sikkerhet er liv. Planeten ble dannet for 4,54 milliarder år siden, og de første spor av liv kom i løpet av de første milliard årene. Siden da har jordens biosfære i betydelig grad endret atmosfæren og andre abiotiske betingelser på planeten slik at aerobiske organismer har kunnet utbrede seg. Derfor har også et ozonlag blitt dannet, som sammen med jordens magnetfelt blokkerer skadelig stråling og tillater liv på landjorden.Dens flytende hydrosfære er unik blant steinplanetene og jorden er også den eneste planeten hvor platetektonikk er observert. Jordens atmosfære skiller seg markant fra de andre planetene siden nærværet av levende organismer har forandret atmosfæren til å inneholde 21 % fritt oksygen. Jordens fysiske egenskaper, dens geologiske utvikling og dens omløpsbane har således gjort liv mulig i denne lange perioden, og de naturlige betingelsene for liv forventes å vedvare i ytterligere 500 millioner til 1 milliard år, hvorpå biosfæren vil gå til grunne som følge av solens økende stråling, og livet på jorden vil opphøre. ===== Månen ===== Månen er jordens eneste naturlige satellitt og den eneste større månen hos steinplanetene i solsystemet. Den har ikke noe annet formelt navn enn månen, selv om den noen ganger betegnes som Luna (latin for måne) for å skille den fra typebetegnelsen måne. Ordet måned kommer av måne. Månen har en diameter som er omtrent en tredjedel av jordens. Middelavstand fra månen til jorden er 384 403 km, og månens diameter er 3 476 km. Månen er det eneste himmellegemet som mennesker har reist til og landet på. Det skjedde i det amerikanske Apollo-programmet. 21. juli 1969 (norsk tid) var Neil Armstrong og Edwin (Buzz) Aldrin de første menneskene som satte sine føtter på månen etter den første suksessfulle bemannede månelanding. Den 24. september 2009 rapporterte India at NASAs radar Mini-SAR ombord i landets første månefartøy Chandrayaan-1 hadde påvist store mengder vann i form av is i området rundt månens nordpol, og at is fortsatt blir dannet. Forskere som har undersøkt dataene fra radarmålingene, anslår at det kan være mer enn 600 millioner tonn is på månen. ==== Mars ==== Mars (1,5 AU) er den fjerde planeten fra solen i solsystemet. Den er mindre enn både jorden og Venus (0,107 jordmasser). Den har en tynn atmosfære som hovedsakelig består av karbondioksid. Overflaten er dekket med vulkaner (for eksempel Olympus Mons) og forkastningssenkninger (som for eksempel Valles Marineris), og viser en geologisk aktivitet som kan ha pågått inntil ganske nylig. Overflatearealet er bare en fjerdedel av jordens, men hvis en bare ser på landarealet (over vann) på jorden er det omtrent det samme som arealet på Mars. Massen er kun 10 % av jordens. Atmosfæren er svært tynn, og trykket på overflaten er bare om lag 750 Pa, ca. 0,75 % av jordens. Atmosfæren er 95,3 % karbondioksid, 2,7 % nitrogen, 1,6 % argon og 0,4 % oksygen, karbonmonoksid og sporgasser. I 2003 ble også metan oppdaget fra jordbaserte teleskop, bekreftet i mars 2004 av ESAs romsonde Mars Express. En stor del av overflaten dekkes av et dypt lag av fint støv som blant annet inneholder mye jern(III)oksid som gir Mars den rødaktige fargen. På grunn av denne fargen har den fått navn etter den romerske krigsguden Mars. Mars har to små naturlige satellitter, Deimos (skrekk) og Phobos (frykt). De er sannsynligvis asteroider, som har blitt fanget opp av Mars' gravitasjon. Begge er små og med ujevn fasong. Den utdødde vulkanen Olympus Mons er med sine 24 000 m det høyeste fjellet i solsystemet. Kløften/riftdalen Valles Marineris er solsystemets største. Dalen er 4 000 km lang og opp mot sju km dyp, og kan sammenlignes med riftdalen i Afrika. === Asteroidebeltet === Asteroider er hovedsakelig mindre legemer som består av ikke-flyktige materialer som stein og metall.Medlemmene av asteroidebeltet ligger i omløpsbaner mellom Mars og Jupiter, fra 2,3 til 3,3 AU fra solen. Disse antas å være rester fra tiden da solsystemet ble dannet, og materialet er trolig deler av restene etter en steinplanet som aldri ble dannet. Denne ville etter beregningene vært omtrent fem ganger så masserik som jorden, men påvirkningen fra Jupiters gravitasjon har gjort at materialet i beltet aldri har kunnet samles for å vokse til en vanlig planet.Asteroider kan være fra flere hundre kilometer i diameter til å ha en mikroskopisk størrelse. Alle asteroider er klassifiserte som småplaneter, men bare Ceres har samtidig status som dvergplanet. Vesta og Hygiea kan imidlertid klassifiseres som dvergplaneter om man kan vise at de har oppnådd hydrostatisk likevekt, det vil si at deres form (nesten sfærisk) er et resultat av småplanetenes egen gravitasjon.Asteroidebeltet inneholder trolig millioner av objekter med en størrelse på over en kilometer i diameter. Den totale massen er likevel sannsynligvis bare en brøkdel av jordens. Til tross for det store antall objekter er beltet tynt befolket. Romsonder passerer gjennom det regelmessig uten at noen hendelser har inntruffet. Legemer med en diameter på mindre enn ti meter regnes vanligvis som meteoroider. ==== Ceres ==== Ceres (2,77 AU) er det største legemet i asteroidebeltet. Den har en diameter på rett under 1 000 kilometer, tilstrekkelig for at dens egen gravitasjon har gitt den en rund form som en dvergplanet. Da Ceres ble oppdaget i 1801 ble den regnet som en planet. Den ble omklassifisert til asteroide på 1850-tallet, etter at en rekke andre asteroider hadde blitt oppdaget. I 2006 ble den klassifisert som dvergplanet. ==== Grupper og familier av asteroider ==== Asteroider blir delt inn etter sine baneelement eller etter sitt opphav. De jordnære asteroidene bruker man å dele inn i fire grupper: Apohele-astereoidene som har hele sin omløpsbane innenfor jordens. Aten-asteroidene og Apollo-asteroidene som krysser jordens omløpsbane. De førstnevnte har sin middelavstand innenfor jordens omløpsbane mens de siste har sin middelavstand utenfor. Amor-asteroidene har hele sin omløpsbane utenfor jordens, men deres perihelium finnes like utenfor. Objekt hvis omløpsbane tar dem nærmere jorden enn 0,05 AU bruker betegnes som potensielle farlige objekt (PFO). I asteroidebeltet bruker man ofte å dele inn asteroidene i asteroidefamilier. Medlemmene i disse familiene antas å ha et felles opphav i en kollisjon lengre tilbake i asteroidebeltets historie, og har visse likheter i kjemisk og geologisk sammensetning. Man bruker ofte også å dele visse grupper av legemer i asteroidebeltet etter deres baneelement. Et eksempel er Hilda-asteroidene som befinner seg 2:3 baneresonans med Jupiter. Det betyr at de gjør tre runder rundt solen på samme tid som Jupiter gjør to. Det finnes flere slike grupper. Mens Hilda-gruppen har stabile omløpsbaner som en konsekvens av baneresonansen, så forstyrres for eksempel Griqua-asteroidene slik at de risikerer å bli kastet ut av sine omløpsbaner. I asteroidebeltet finnes også nyoppdagete asteroidebeltekometer som har befunnet seg på omtrent samme sted i rundt fire milliarder år, men som fremdeles fremstår som kometer med typiske koma og hale. Det er mulig at tilsvarende kometer fra solsystemets barndom er opphavet til det vannet som finnes på jorden i dag.De trojanske asteroidene befinner seg i planetenes lagrange-punkt, 60° før og etter planetene i samme omløpsbane. De første trojanerne finnes i Jupiters omløpsbane, men man har også funnet fire trojanske asteroider i to av Mars' lagrange-punkter og seks stykker i en av Neptuns. Neptun har kanskje tusenvis av trojanske asteroider som enda ikke er oppdaget. Teoretisk kan det finnes trojanske asteroider til alle planeter, men man regner med at en trojansk asteroide til Uranus og Saturn ikke skulle kunne opprettholde en stabil omløpsbane over lengre tidsperioder. == Det ytre solsystemet == Den ytre regionen i solsystemet er hjemmet til gasskjempene og deres satellitter som iblant er like store som de mindre planetene. Mange kortperiodiske kometer og kentaurer har sine omløpsbaner her. De faste objektene her består ofte av en større andel flyktig materiale (som vann, ammoniakk og metan) enn det de steinete himmellegemet i det indre solsystemet gjør. === De ytre planetene === De fire ytre planetene (gasskjempene) utgjør 99 % av all masse som finnes i omløpsbane rundt solen. Jupiter og Saturn består hovedsakelig av hydrogen og helium, mens Uranus og Neptun har større andel is. Det har blitt antydet at de to sistnevnte tilhører en egen kategori, «iskjemper», men det er ennå ikke en allmenn definisjon. Alle fire har ringer, men det er bare Saturns ringer som er lette å observere fra jorden. ==== Jupiter ==== Jupiter (5,2 AU) er den femte planeten fra solen, og er den største planeten i solsystemet. Med sine 318 jordmasser har den 2,5 ganger så mye masse som alle de andre planetene til sammen. Jupiter består hovedsakelig av hydrogen og helium. Jupiters høye indre varme skaper en rekker halv-permanente innslag i dens turbulente atmosfære som for eksempel den store røde flekken. Jupiter har 67 kjente måner. De fire største, Ganymedes, Callisto, Io og Europa, viser klare fellestrekk med steinplanetene, for eksempel vulkanisme og en varm kjerne. Ganymedes, den største av solsystemets måner, er større enn Merkur. Jupiter har en relativt liten steinkjerne, omgitt av metallisk hydrogen, flytende hydrogen, og til slutt hydrogen i gassform. Det er ingen tydelig grense mellom de forskjellige hydrogenfasene, overgangen er helt jevn. Kjernetemperaturen er på ca. 20 000 °C. Atmosfæren inneholder derimot cirka 75 % hydrogen og 24 % helium hvis man ser på massen, der 1 % er andre gasser. Atmosfæren inneholder spor av metan, vanndamp, ammoniakk, og steindamp eller -støv. Det finnes mindre mengder av karbon, etan, hydrogensulfid, neon, oksygen og svovel. I den ytterste delen av atmosfæren finnes det krystaller av frossen ammoniakk. ==== Saturn ==== Saturn (9,5 AU) er den sjette planeten fra solen, og er lett å kjenne igjen på sitt karakteristiske ringsystem. Den likner i stor grad på Jupiter, særlig i sammensetningen av atmosfæren og dens magnetosfære. Selv om Saturn har 60 % av Jupiters volum så er dens 95 jordmasser mindre enn en tredjedel av Jupiters masse, noe som gjør Saturn til den planeten i solsystemet med lavest tetthet. Saturn har 62 kjente måner (og tre som ennå er ubekreftet). To av månene: Titan og Enceladus viser tegn på geologisk aktivitet, selv om de hovedsakelig består av is. Titan er større enn Merkur og er den eneste månen i solsystemet med en betydelig atmosfære. Saturn er tydelig flatere ved polene enn ved ekvator; denne fasongen kalles en flattrykt sfæroide. De ekvatoriale og polare diametrene varierer med nesten 10 % (120 536 km mot 108 728 km), dette skyldes den raske rotasjonen og den relativt lette sammensetningen. Saturn er den eneste planeten i solsystemet som har mindre gjennomsnittstetthet enn vann. Saturns ringer kan være rester av en eller flere måner som har gått i oppløsning. Ringene består også mye av gasser. Man tror at mange meteorioder kommer fra beltet, når deler av det går i oppløsning. Ringsystemet består av minst 5 ringer – Ring A, B, C, D og F. Ringene kommer i rekkefølgen DCBAF. ==== Uranus ==== Uranus (19,6 AU) er den syvende planeten fra solen, og er med sine 14 jordmasser den letteste av de ytre planetene. Ulikt de andre gasskjempene kretser den rundt solen liggende på siden. Planetens aksehelling er over 90 grader mot ekliptikken, slik at den «ruller» rundt solen. Den har en mye kaldere kjerne enn de øvrige gasskjempene og gir fra seg svært lite varmestråling. Uranus har 27 kjente måner hvorav Titania, Oberon, Umbriel, Ariel og Miranda er de største. Uranus har en kjemisk sammensetning som likner Neptuns. De to skiller seg fra sammensetningen til de langt større gasskjempene Jupiter og Saturn. Som en følge av denne forskjellen plasserer astronomer i visse tilfeller de to førstnevnte i en egen kategori, «iskjempene». Mens Jupiters og Saturns atmosfære hovedsakelig består av hydrogen og helium, har Uranus en større mengde isdannende stoffer som blant annet vann, ammoniakk og metan i sin atmosfære. I tillegg har man funnet spor etter hydrokarboner i planeten. Uranus har den kaldeste planetariske atmosfæren i hele solsystemet med en minimumstemperatur på −224 °C (49 K). Den har en sammensatt og lagdelt oppbygning av skyer, det antas at vann danner de laveste skyene og metan de øvre skylagene. Uranus’ indre står i kontrast til atmosfæren ettersom det for det meste består av is og stein. ==== Neptun ==== Neptun (30 AU) er den åttende planeten fra solen. Til tross for at den er noe mindre enn Uranus veier den mer med sine 17 jordmasser og har en markant høyere tetthet. Den gir også fra seg mer stråling fra sitt indre, dog ikke like mye som Saturn og Jupiter. Neptun har 14 kjente måner. Den største, Triton, er geologisk aktiv med geysirer som spruter flytende nitrogen i stedet for vann som, på jorda. Triton er den eneste større månen med en retrograd bevegelse. Neptun er fulgt av flere småplaneter i samme omløpsbane, såkalte trojanske asteroider, i 1:1 resonans med planeten. Neptun er svært lik Uranus i atmosfære og kjemisk sammensetning – begge består hovedsakelig av hydrogen, helium og metan. Neptun tar imot mindre enn halvparten så mye sollys som Uranus. Varmen som stammer fra dens indre gjør likevel at Neptun er noe varmere enn Uranus. Neptun ligger lengre unna solen enn Uranus, men har likevel en mye livligere atmosfære. Vindene kan komme opp i 2 500 kilometer i timen, som er den høyeste vindhastigheten i solsystemet. Den «store mørke flekken» på Neptun hadde en diameter på omtrent 16 000 kilometer da den ble oppdaget i 1989. I 1994 var den forsvunnet, men er erstattet av en ny flekk på den nordlige halvkule. Flekkene ligner veldig på Jupiters store røde flekk. === Kometer === Kometer er mindre legemer i solsystemet, vanligvis bare noen kilometer i diameter. De består hovedsakelig av is av vann og forskjellige gasser. Der har ofte kraftig eksentriske omløpsbaner med et perihelium blant de indre planetene og et aphelium utenfor Pluto. Når kometen når det indre av solsystemet så gjør nærheten til solen at den isete overflaten sublimeres og ioniseres, noe som gir opphav til en kometkoma og en lang hale som ofte er synlig fra jorden med det blotte øyet. Kortperiodiske kometer som har omløpstider på mindre enn 200 år antas å ha sin opprinnelse i Kuiperbeltet. Langperiodiske kometer som har omløpstider på flere tusen år, for eksempel Hale-Bopp, antas å ha sin opprinnelse i Oorts sky. Mange grupper av kometer som Kreutz-gruppen har blitt dannet ved at et større objekt har brutt sammen. Enkelte kometer med hyperbolisk, ikke-periodisk, omløpsbane kan ha sin opprinnelse utenfor solsystemet, men det er vanskelig å bestemme deres eksakte omløpsbane. Eldre kometer som har mistet det meste av sitt flyktige materie, fordi solen har varmet dem opp, blir ofte kategorisert som asteroider. === Kentaurer === Kentaurene er isete, kometlignende legemer med en gjennomsnittlig avstand mellom Jupiter (5,5 AU) og Neptun (30 AU). Den største kjente kentauren, 10199 Chariklo, har en diameter på rundt 250 km. Den første kentauren som ble oppdaget, var 2060 Chiron den 18. oktober 1977. Den har også blitt klassifisert som en komet (95P/Chiron) ettersom den viser en koma på samme måte som kometer gjør når de nærmer seg solen. Deres omløpsbaner tar dem ofte nær de store planetene, noe som på lengre sikt gjør at deres omløpsbaner blir ustabile og de faller nærmere mot solen eller kastes ut av solsystemet. === Damokloider === Damokloider er en kategori av asteroider som har omløpsbaner som ligner de som Halleys komet eller andre langperiodiske kometer har. Deres omløpsbaner heller kraftig eller er retrograde og er kraftig eksentriske. De betraktes derfor ofte som gamle kometer hvor alt flyktig materiale som gir en koma og hale har dunstet bort. Damokloider er noen av de mørkeste objektene i solsystemet. 5335 Damocles var den første damokloiden som ble oppdaget. == Utenfor Neptun == Det «transneptunske området» utenfor Neptun er fremdeles lite utforsket. Det ser ut til stort sett å bestå av små planeter, som er sammensatt av stein og is. Det største kjente objektet har en diameter som er en femtedel av jordens, og en masse som er mindre enn månens. Området blir noen ganger referert til som det «ytre solsystemet», mens andre bruker denne benevnelsen om området utenfor asteroidebeltet. === Kuiperbeltet === Kuiperbeltet, områdets første del, består av en ring av fragmenter som ligner asteroidebeltet. En forskjell er imidlertid at objektene hovedsakelig består av is. Det strekker seg fra 30 til 50 AU fra solen. De fleste objektene er små, men flere som Quaoar, Varuna og Orcus er store nok til å kunne klassifiseres som dvergplaneter. Det antas at det finnes over 100 000 objekter som er større enn 50 km, men de har samlet en masse som er mindre enn en tiendedel av jordens. Mange av objektene har en eller flere måner. Ofte deles Kuiperbeltet inn i cubewanoer og baneresonante objekt. ==== Baneresonante objekt ==== I Kuiperbeltet kjennetegnes de baneresonante objektene med sin gravitasjonelle kobling til Neptun. Et objekt i 3:2-baneresonans gjør to runder rundt solen på samme tid som Neptun gjør tre. Flere av disse objektene krysser Neptuns omløpsbane, men forstyrres aldri av den store planetens ettersom de befinner seg i perihelium når Neptun er langt borte. Et typisk eksempel på dette er Pluto. ==== Cubewanos ==== Cubewanos, også kalt «de klassiske kuiperbelteobjektene», er oppkalt etter det første oppdagede objektet 1992 QB1 (que-bee-one på engelsk). De befinner seg mellom 39,5–48 AU fra solen og er uten baneresonans med Neptun. Som oftest har deres omløpsbane lav eksentrisitet og banehelling. Det finnes imidlertid objekter med kraftigere banehelling. Et typisk objekt er dvergplaneten Makemake. ==== Pluto og Charon ==== Pluto (39 AU gjennomsnittlig) er en dvergplanet i Kuiperbeltet. Da den ble oppdaget i 1930 ble den betraktet som den niende planeten, en betegnelse den beholdt frem til 2006. Da ble det gitt en ny definisjon av planetbegrepet, blant annet fordi man oppdaget Eris, en dvergplanet i Kuiperbeltet som er større enn Pluto. Plutos omløpsbane er noe eksentrisk og heller 17° mot ekliptikken. Pluto har fem kjente måner: Charon, Nix, Hydra, Kerberos og Styx. Charon er så stor i forhold til Pluto at systemets massesentrum befinner seg ved en posisjon mellom legemene. Dette gjør at de kan betraktes som ett binært system. De seks legemene roterer rundt deres felles massesentrum mellom objektene i stedet for rundt Pluto. Pluto og dens måner befinner seg i en 3:2 baneresonans med Neptun og har gitt navn til plutinoene, som alle befinner seg i samme type omløpsbane. ==== Orcus ==== Orcus (39,419 AU gjennomsnittlig) er oppkalt etter den romerske guddommen Orcus, og ble oppdaget 17. februar 2004. Etter oppdagelsen ble den funnet på bilder tatt allerede 8. november 1951. Orcus befinner seg mellom 30,53 og 48,31 AU fra solen og bruker 247 år på et omløp. Det er en typisk plutino og er i 2:3 baneresonans med Neptun. Dens estimerte diameter er 946,3+74,1-72,3 og den har en høy albedo på ~20%. Orcus har en måne, Vanth, som ble oppdaget 13. november 2005. Orcus er en kandidat til statusen som dvergplanet. ==== Varuna ==== Varuna (42,904 AU) ble oppdaget 20. november 2000, og ble etterhvert gjenfunnet på eldre bilder tilbake til 1953. Den befinner seg mellom 40,494 og 45,313 U fra solen og bruker 281 år på et omløp. Den har et areal på rundt 1003 km og har en elliptisk form. Varuna har en moderat rødfarge, og små mengder av vannis er oppdaget på overflaten. Observasjoner foretatt i 2002 tyder på at objektet har en måne. Varuna er kandidat til statusen som dvergplanet. ==== Quaoar ==== Quaoar (43,405 AU gjennomsnittlig) ble oppdaget 4. juni 2002, og ble etterhvert gjenfunnet på eldre bilder tilbake til 25. mai 1954. Den befinner seg mellom 41,695 og 45,116 U fra solen og bruker 285 år på et omløp. Den har en diameter på 1170 km og var ved oppdagelsen det største objektet i solsystemet som hadde blitt funnet siden Pluto. Quaoar er større enn Plutos måne Charon. Quaoar har en kjent måne, Weywot, som ble oppdaget 22. februar 2007. Quaoar er en kandidat til statusen som dvergplanet. ==== Haumea ==== Haumea (43,34 AU gjennomsnittlig) er i en 12:7-baneresonans med Neptun. Den har to kjente måner: Hiʻiaka og Namaka. Den har en mer utstrakt ellipsoideform sammenlignet med andre dvergplaneter. Den ble oppdaget i 2004, og fikk sitt navn da den ble klassifisert som en dvergplanet i 2008. ==== Makemake ==== Makemake (45,79 AU gjennomsnittlig) er det største kjente objektet i det klassiske Kuiperbeltet. Etter Pluto så er den det lyssterkeste objektet i Kuiperbeltet. Den fikk sitt navn og sin status som dvergplanet bekreftet i 2008.Perihel er på 38,71 AE og aphel på 52,57 AE. Omløpstid om solen er 308 år. Diameteren er anslått til 1 600 – 2 000 km. Dette gjør den kanskje til den 3. største kloden som er observert til nå i denne delen av solsystemet, etter Eris og Pluto. Ingen måner er til nå observert i baner rundt Makemake. Makemake ble oppdaget 31. mars 2005 av et team ledet av Mike Brown. Oppdagelsen ble offentliggjort 29. juli 2005, samme dag som oppdagelsen av Eris ble gjort kjent, og bare to dager etter at oppdagelsen av Haumea var gjort kjent. === Den spredte skiven === Den spredte skiven (engelsk Scattered disc) overlapper Kuiperbeltet, men strekker seg mye lengre utover. Dette området antas å være opprinnelsen til de kortperiodiske kometene. Legemene man finner her, benevnt Scattered disc objects (SDO), antas å ha havnet i sine omløpsbaner i forbindelse med at Uranus og Neptun begynte å vandre utover i solsystemet like etter at de var dannet i Solsystemets barndom. Deres perihelium finnes i det indre av Kuiperbeltet og deres aphelium finnes iblant så langt ut som 150 AU fra solen. Eksentrisiteten hos objektene er ofte høy, og banehellingen iblant vinkelrett mot ekliptikken. Visse astronomer betrakter kentauerer og objekt i den spredte skiven som en del av samme gruppe på hver sin side av Neptun. ==== Eris ==== Eris (68 AU gjennomsnittlig) er det største kjente spredte skiveobjektet. Den skapte debatt om hva som kjennetegner en planet da det viste seg at den var minst 5 % større enn Pluto, med en anslått diameter på 2 400 km. Den er den største av de kjente dvergplanetene. Som Pluto er dens omløpsbane kraftig eksentrisk med et perihelium på 38,2 AU og et aphelium på 97,6 AU, og har en kraftig banehelling. Den har en måne, Dysnomia. Diameteren er anslått til 2 700 km, klart større enn Pluto. Flere astronomer kunne etter hvert bekrefte at Eris faktisk er 3 000 km i diameter, eller 700 km større enn Pluto. Dette gjør Eris til den 9. største kloden i direkte omløp rundt solen kjent til nå (selv om den er mindre enn minst 6 av de 8 indre planetenes måner, inklusive månen). Nye data viser også at Eris er 27 % mer massiv enn Pluto. De nye resultatene, skaffet av blant annet Hubble-teleskopet og Keck-observatoriet, indikerer at tettheten til materialet som danner Eris, er omtrent 2 gram pr cm³. Dette betyr at Eris mest sannsynlig er bygd opp av is og stein, noe som er meget likt sammensetningen til Pluto. === Extended Scattered disc === Utenfor den spredte skiven finnes det ytterligere en gruppe objekter, Extended scattered disc (E-SDO), som har et perihelium fra 40 AU og utover. Disse antas ikke å ha kunnet fått sine omløpsbaner som en konsekvens av Neptuns utvandring ved solsystemets dannelse. I stedet finnes der teorier om at disse har havnet her i forbindelse med at en stjerne har passert gjennom solsystemets ytterkanter. ==== Sedna ==== Sedna (525,86 AU gjennomsnittlig) er et stort rødaktig Plutolignende objekt med en enorm utstrakt omløpsbane som strekker seg fra 76 AU til 930 AU fra solen. Omløpstiden er 11 200 år. Sedna er et av eksemplene på en ny type objekter som befinner seg i svært annerledes omløpsbaner. Mike Brown som oppdaget planeten i 2003 mener at den er et bevis for at det finnes en indre Oorts sky på samme måte som man lenge har antatt at det finnes et ytre 100 000 AU unna. David C. Jewitt mener imidlertid at planeten er for stor til å ha kunne bli dannet så langt ut, at den ble dannet lengre inn i solsystemet og svært tidlig ble slynget ut i en fjern bane. Den lave banehellingen (12°) er med på å styrke antakelsen. Noen forklaring til den rødaktige fargen, som er i samme klasse som Mars, har man ikke i dag. Sedna er tilstrekkelig stor til å kunne klassifiseres som en dvergplanet, men man vet for lite om dens form. ==== (225088) 2007 OR10 ==== Det transneptunske objektet (225088) 2007 OR10 ble oppdaget 17. juli 2007 av et team ledet av astronomen Michael E. Brown ved Palomar Observatory. Det er det største objektet i solsystemet som ennå ikke har fått et navn. Det er estimert å ha en størrelse som ligger mellom dvergplanetene Haumea og Sedna. Dens diameter er mellom 1 200 og 1 500 km, og dens masse har ennå ikke blitt målt. Det er ennå ikke formelt anerkjent som en dvergplanet av Den internasjonale astronomiske union, selv om enkelte astronomer kaller det en dvergplanet, og andre betrakter det som en kandidat. Det befinner seg 67,21 AE unna solen, og har en omløpshastighet rundt solen på 550,98 år. Eksentrisiteten er 0,500. === «Den niende planet» === 20. januar 2016 kunngjorde astronomer fra California Institute of Technology at det med 90 % sannsynlighet finnes en niende planet utenfor Plutos bane. De antyder at planeten har en masse opp til ti ganger jordens, befinner seg 20 ganger lenger unna enn Neptun, og at den har en omløpstid på 10 000–20 000 år. == De ytterste delene == Hvor solsystemet slutter og det interstellare rommet begynner er vagt definert. De ytre grensene dannes av to ulike fenomener, nemlig solvinden og gravitasjon. Den ytterste grensen for solvindens påvirkning på omgivelsene ligger omtrent fire ganger lengre ut enn Plutos avstand til solen. Denne heliopausen anses å være grensen der det interstellare materie begynner. Samtidig antas solens Hill-sfære, det området der solens gravitasjon dominerer over andre masser, å fortsette nærmere 1 000 ganger lengre ut. === Heliopausen === Heliosfæren er delt i to separate regioner. Solvinden ferdes med cirka 400 km/s frem til den kolliderer med plasmastrømmen i det interstellare materie. Kollisjonene skjer ved endesjokket som ligger omtrent 80–100 AU fra solen motvinds, og cirka 200 AU medvinds. Her bremses solvinden ned dramatisk, kondenseres og blir mer turbulent. Den danner en stor oval form som heter helioskallet og som ser ut og oppfører seg omtrent som en komethale og strekker seg om lag 40 AU motvinds, men flere ganger dette i motsatt retning. De to romsondene Voyager 1 og Voyager 2 har nå passert endesjokket og er på vei inn i helioskallet, henholdsvis omtrent 94 og 84 AU fra solen. Den ytre grensen i heliosfæren, heliopausen, er det punktet der solvinden til slutt avtar helt og der det interstellare rommet begynner.Bortenfor heliopausen, omtrent 230 AU fra solen, finnes baugsjokket, som er en form for «plasmakjølevann» som blir avgitt av solen når den beveger seg gjennom Melkeveien, ikke helt ulikt en båt som beveger seg gjennom vannet. Ingen romfarkoster har foreløpig passert bortenfor heliopausen, så det finnes ingen direkte målinger derfra. NASAs Voyagersonder forventes å passere heliospausen en gang i løpet av det kommende tiåret, og vil da sende tilbake verdifulle data om strålingsverdier og solvinden til jorden. Hvor godt heliosfæren beskytter solsystemet mot kosmisk stråling er så langt et ubesvart spørsmål. === Oorts sky === Oorts sky er en stor hypotetisk masse lengst ut i solsystemet som antas å kunne bestå av opp til en billion (1012) isete objekter og anses å være kilden til alle langperiodiske kometer. Den skal ligge omtrent 50 000 AU fra solen (omtrent 1 lysår), muligens så langt ut som 100 000 AU (1,9 lysår). Oorts sky antas å bestå av objekt som ble kastet ut fra det indre solsystemet av en gravitasjonspåvirkning fra de ytre planetene. Objektene i skyen beveger seg svært langsomt og kan forstyrres (perturberes) av sjeldne hendelser som kollisjoner mellom objekter, gravitasjonell påvirkning fra passerende stjerner eller fra hele galaksen ved såkalte galaktiske tidevannskrefter, tidevannskrefter som utøves av Melkeveien. Slike hendelser kan forårsake at et større antall kometer begynner å bevege seg samtidig mot de sentrale delene av solsystemet. === Grenser === Mye av solsystemet er fremdeles ikke kartlagt og hva som finnes i visse regioner er stort sett ukjent. Solens gravitasjonelle felt er anslått til å dominere omgivelsene ut til omkring to lysår (125 000 AU). Lavere anslag for radius av Oorts sky peker på at denne ikke ligger lengre ut en 50 000 AU. Regionen mellom Kuiperbeltet og Oorts sky, et område på flere titusentalls AU i radius, er i praksis nesten helt ukjent. Det pågår også studier av regionen mellom Merkur og solen som også mistenkes å kunne inneholde ukjente legemer. Imidlertid er det kun snakk om mindre objekter i dette området. == Solsystemet i galaksen == Solsystemet befinner seg i galaksen Melkeveien, en stavspiralgalakse som med en diameter på rundt 100 000 lysår inneholder rundt 200 milliarder stjerner. Vår sol befinner seg i en av Melkeveiens ytre spiralarmer, som kalles for Orion-armen eller den lokale armen. Vi befinner oss mellom 25 000 og 28 000 lysår fra galaksens sentrum og beveger oss med en hastighet på rundt 200 kilometer per sekund, noe som innebærer at det tar 225–250 millioner år for en runde rundt galaksen. Denne rotasjonstiden kalles for solsystemets galaktiske år. Solapex, retningen av solens bevegelse gjennom det interstellare rommet, er omtrent mot stjernebildet Herkules og stjernen Vegas nåværende posisjon.Solsystemets posisjon i galaksen har høyst sannsynlig hatt en avgjørende påvirkning på livets utvikling på jorden. Omløpsbanen er nesten sirkulær og har omtrent samme hastighet som spiralarmene, noe som innebærer at vi passerer dem svært sjelden. Ettersom tettheten av potensielt farlige supernovaer er betydelig større i spiralarmene, har det gitt jorden lange perioder med interstellar stabilitet slik livet har kunnet utvikles. Solsystemet befinner seg også på sikker avstand fra de kaotiske regionene i galaksens sentrum der nærliggende stjerner stadig ville sende inn kometer fra Oorts sky mot de indre delene av solsystemet, og i verste fall kanskje trekke planetene ut av sine baner. Den intensive strålingen i denne regionen ville også hatt en negativ påvirkning på utviklingen av komplekst liv. Til og med i solsystemets nåværende posisjon har man spekulert i at nye supernovaer kan ha påvirket livet negativt i løpet av de siste 35 000 årene gjennom å slynge utkastede deler av stjerner mot solen i form av radioaktivt støv og større, kometlignende legemer. === De umiddelbare omgivelsene === Solsystemets nærmeste galaktiske omgivelser kalles for den lokale interstellare skyen, et område med forholdsvis høy tetthet av gasspartikler i den ellers så ganske tomme regionen som benevnes som den lokale boblen. Den lokale boblen er et timeglassformet tomrom i den interstellare materien med en diameter på omtrent 300 lysår. Det har tetthet av nøytralt hydrogen på 0,05 atomer per kubikkcentimeter, en tidel av gjennomsnittet for det interstellare materet i Melkeveien som helhet. Boblen inneholder høytemperaturplasma som antyder at den kan være et resultat av flere nyere supernovaer.Det finnes relativt få stjerner innenfor 10 lysår (95 billioner km) fra solen. Den nærmeste er trippelstjernen Alpha Centauri som befinner seg rundt 4,4 lysår unna. Alpha Centauri A og B er et tett bundet par av sol-lignende stjerner, mens en liten rød dvergstjerne, Alpha Centauri C (også kjent som Proxima Centauri), beveger seg i en bane rundt de øvrige to i en avstand av omkring 0,2 lysår. De nærmeste stjernene utover disse er de røde dvergene Barnards stjerne (5,9 lysår), Wolf 359 (7,8 lysår) og Lalande 21185 (8,3 lysår). Den største stjernen innenfor 10 lysår er Sirius (8,6 lysår), en lys hovedseriestjerne som har omtrent dobbelt så stor masse som solen. I en bane rundt Sirius finnes en hvit dverg kalt Sirius B. De gjenstående stjernene innenfor 10 lysår er dobbeltstjernen Luyten 726-B (8,7 lysår) og den ensomme røde dvergen Ross 154 (9,7 lysår).Den nærmeste ensomme sollignende stjernen er Tau Ceti, som ligger omtrent 11,9 lysår unna. Den har omtrent 80 % av solens masse, og lyser med 60 % av luminositeten. Den nærmeste kjente exoplaneten befinner seg rundt stjernern Epsilon Eridani, en stjerne noe lyssvakere og rødere enn solen, som befinner seg omkring 10,5 lysår unna. Dens eneste bekreftede planet, Epsilon Eridani b, har omtrent 1,5 ganger større masse enn Jupiter og beveger i en runde rundt sin moderstjerne på 6,9 år. == Opprinnelse og utvikling == Solsystemet ble dannet fra gravitasjonskollapsen av en gigantisk molekylsky for omtrent 4,6 milliarder år siden. Denne skyen var sannsynligvis flere lysår bred og ga trolig opphav til flere stjerner.Den delen av denne skyen som skulle bli solsystemet, begynte å kollapse og vedvarende drivmoment førte til en raskere rotasjon. Skyens sentrum, der størstedelen av massen var samlet, ble betydelig varmere enn den omkringliggende skiven. Etter hvert som denne sammentrukne stjernetåken roterte, begynte den å flate ut til en protoplanetarisk skive med en diameter på omkring 200 AU og en varm, tett protostjerne ved dens sentrum. Ved dette tidspunktet i solens utvikling anses den å ha vært en T Tauri-stjerne. Studier av slike stjerner viser at de ofte omgis av skiver av protoplanetar materie med masser på omtrent 0,001–0,1 solmasser, med hoveddelene av stjernetåkens masse samlet i selve stjernen. Planetene ble dannet gjennom akkresjon fra denne skiven.I løpet av 50 millioner år ble trykket og tettheten av hydrogen i protostjernens kjerne tilstrekkelig stort for at en kjernefusjon kunne begynne. Temperaturen, reaksjonshastigheten, trykket og tettheten økte frem til en tilstand av hydrostatisk likevekt ble nådd, der det termiske trykket utenfra tilsvarer den gravitasjonelle kraften som forsøker å dra sammen stjernen ytterligere. Ved dette tidspunktet ble solen en hovedseriestjerne. Til slutt kommer de ytre lagene av solen til å støtes bort, og det som gjenstår av solen, er en hvit dverg, et objekt med ekstrem tetthet der halvparten av solens masse er igjen, men objektet bare er like stort som jorden. De avkastede ytre delene av solen danner en såkalt planetarisk tåke, som sender en del av materialet som dannet solen tilbake til det interstellare materiet. Omkring 5,4 milliarder år frem i tid vil hydrogenet i solens kjerne nesten fullstendig ha blitt omdannet til helium, noe som avslutter hovedseriefasen i solens utvikling. Ved dette tidspunktet vil solens ytre lag ekspandere til omkring 260 ganger dens nåværende diameter, og solen blir dermed en rød kjempe. På grunn av det betydelig større overflatearealet, vil temperaturen på overflaten bli betraktelig lavere enn den er nå som hovedseriestjerne (omkring 2 600 K som lavest).Solsystemet kommer til å bestå som det er i dag, frem til solen begynner sin utvikling fra hovedserien i Hertzsprung-Russell-diagrammet. Etter hvert som solen brenner gjennom sitt lager av hydrogen, vil energiproduksjonen som hindrer kjernen fra å kollapse, avta, noe som får den til å minske i størrelse. Det økende trykket varmer opp kjernen, og forbrenningen av hydrogen økes. På grunn av dette blir solen langsomt lysere, og den sender allerede ut 40 % mer varme enn da den og solsystemet ble dannet. == Planetenes egenskaper i forhold til jorden == * Se jorden for absolutte verdier. == Se også == Astronomiske symboler Planetarium Geosentrisme Romsonde == Referanser == Sidereferanser Øvrige referanser == Litteratur == Kilder til artikkelenWatson, Fred; med flere (2009). Healey, Janet, red. Astronomica (1 utg.). Spectrum. ISBN 9788278228852. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Moen, Rune R.; Hoff, Lene K. (2006). Universet (1 utg.). Damm. ISBN 9788204111159. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) Arnett, David (1996). Supernovae and Nucleosynthesis (engelsk) (1 utg.). Princeton, New Jersey: Princeton University Press. ISBN 0-691-01147-8. Zellik, Michael (2002). Astronomy: The Evolving Universe (engelsk) (9 utg.). Cambridge University Press. ISBN 0521800900. Grego, Peter (2005). Solar System Observer's Guide (engelsk). Octopus Publishing Group. ISBN 0-540-08827-7. Harrison, Roy M. (2001). Causes and Environmental Implications of Increased UV-B Radiation (engelsk). Springer Us/Rsc. ISBN 0854042652. Dalrymple, G.B. (1991). The Age of the Earth (engelsk). California: Stanford University Press. ISBN 0-8047-1569-6. T. Encrenaz, JP; Bibring, M; Blanc, MA; Barucci, F; Roques, PH. Zarka (2004). The Solar System: Third edition (engelsk). Springer. ISBN 3540002413. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)Øvrig litteraturOvaldsen, Jan-Erik (2007). Himmelen sett fra Jorda (1. utg.). Gyldendal Norsk Forlag. ISBN 9788205377103. == Eksterne lenker == (en) Solar System – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Solar System – galleri av bilder, video eller lyd på Commons De ni planetene (sv) Rymdportalen.com - Solsystemet Arkivert 19. oktober 2011 hos Wayback Machine. (en) The Planets (engelsk) (en) Solar System Profile Arkivert 1. juli 2007 hos Wayback Machine. av NASA's Solar System Exploration (en) NASA/JPL Solar System Arkivert 17. desember 2016 hos Wayback Machine. (en) The Nine Planets – Innholdsrik nettside av Bill Arnett (en) Illustration av avståndet mellan planeterna (en) Encyclopedia of the Solar System
Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet. I dette systemet er solen i sentrum med de himmellegemer som den binder til seg gjennom gravitasjon, og har sin opprinnelse i en gravitasjonskollaps av en gigantisk gass- og støvsky for 4,6 milliarder år siden.
583
https://no.wikipedia.org/wiki/Stormester_(orden)
2023-02-04
Stormester (orden)
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Ordener', 'Kategori:Titler']
For tittelen fra sjakk, se stormester i sjakk.Stormester er en tittel som brukes for den høyeste lederen i ordener, for eksempel i ridderordener og fortjenstordener, men også i selvstendige ordener som Den suverene militære Malteserorden og i brorskap som frimurerordener. I Den katolske kirke har en stormester samme rang i hierarkiet som en erkebiskop, selv om han ikke er ordinert til biskop.
For tittelen fra sjakk, se stormester i sjakk.Stormester er en tittel som brukes for den høyeste lederen i ordener, for eksempel i ridderordener og fortjenstordener, men også i selvstendige ordener som Den suverene militære Malteserorden og i brorskap som frimurerordener. I Den katolske kirke har en stormester samme rang i hierarkiet som en erkebiskop, selv om han ikke er ordinert til biskop. == Kilder == (no) Stormester (orden) i Store norske leksikon
Stormester er en tittel som brukes for den høyeste lederen i ordener, for eksempel i ridderordener og fortjenstordener, men også i selvstendige ordener som Den suverene militære Malteserorden og i brorskap som frimurerordener.
584
https://no.wikipedia.org/wiki/Buddha
2023-02-04
Buddha
['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler hvor barn hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor beskjeftigelse hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi', 'Kategori:Artikler hvor dsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor ektefelle hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor far hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor fsted hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor mor hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor nasjonalitet hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor sted presiseres med kvalifikator fra Wikidata', 'Kategori:Artikler hvor søsken hentes fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Asketer', 'Kategori:Buddhisme', 'Kategori:Dødsfall i 483 f.Kr.', 'Kategori:Fødsler 8. april', 'Kategori:Fødsler i 563 f.Kr.', 'Kategori:Menn', 'Kategori:Religionsstiftere', 'Kategori:Religionsstubber', 'Kategori:Religiøse lærere og filosofer representert i bokserien Verdens hellige skrifter', 'Kategori:Sider med referanser fra utsagn', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2023-01', 'Kategori:Viktige stubber']
Siddharta Gautama (trolig 563–483 f.Kr.) var en indisk prins som betraktes som grunnleggeren av buddhismen. Siddharta Gautama fikk ærestittelen Buddha, som på sanskrit betyr «den oppvåknede», fordi han ifølge buddhismen på et tidspunkt innså hvordan alt hang sammen og fant en metode for å kunne gjøre slutt på lidelsen i tilværelsen og oppnå nirvana.
Siddharta Gautama (trolig 563–483 f.Kr.) var en indisk prins som betraktes som grunnleggeren av buddhismen. Siddharta Gautama fikk ærestittelen Buddha, som på sanskrit betyr «den oppvåknede», fordi han ifølge buddhismen på et tidspunkt innså hvordan alt hang sammen og fant en metode for å kunne gjøre slutt på lidelsen i tilværelsen og oppnå nirvana. == Liv og lære == Siddharta Gautama var sønn av kong Suddhodana i Sakya-dynastiets hovedstad Kapilavastu (i Nepal-distriktet Kapilvastu, på grensen mellom det nåværende Nepal og den indiske provinsen Bihar). Som ung levde han et bekymringsløst liv i luksus. En plutselig erkjennelse av sykdom, alderdom og død fremkalte en åndelig krise. Det fikk ham til å dra bort og søke etter svar på åndelige spørsmål. Han utøvde lenge en streng askese, men ble skuffet over dette også. Han satte seg så i meditasjon under et fikentre ved det nåværende Bodh Gaya i Bihar, og opplevde samme natt det avgjørende gjennombrudd, «oppvåkningen». Etter dette fikk han ærestittelen Buddha, det vil si «den oppvåknede», og vandret rundt og spredte sin innsikt og kunnskap i 45 år. Han grunnla en forening, sangha, med disipler, bhikku. Folk fra alle sosiale lag kom for å høre ham. Da han døde i en alder av 80 år, var han blitt kjent og ansett. Klostersamfunnene han grunnla er i dag blant verdens eldste organisasjoner. Siddharta Gautama regnes i dag for å ha vært en faktisk historisk person. Det oppstod likevel tidlig en mengde legender og bemerkelsesverdige fortellinger om Buddhas liv. Det fortelles for eksempel om hans nedstigning fra Tushita-himmelen, om omstendighetene rundt hans fødsel og ellers mye fra både hans barndom og voksne liv. Buddha blir av sine tilhengere, og av hele den eldste tradisjonen, ikke betraktet som en gud, men som et enestående vesen som ved egen kraft nådde frem til innsikt. == Buddha-framstillinger i kunsten == Buddha fremstilles på mange måter i billedkunsten. Buddha-bilder lages ofte med stiliserte håndstillinger, som uttrykker forskjellige gester. Han avbildes også liggende, idet han inntrer i nirvana. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Gautama Buddha – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Gautama Buddha – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Innføring i Buddhas liv og lære Buddha – en historisk fremstilling (på dansk) Oppslagsordet «Buddha» i Salmonsens konversationsleksikon fra 1915-1930 (på dansk) Oppslagsordet «Buddha» og «Buddismen» i Nordisk familjebok fra 1905 (på svensk)
Siddharta Gautama (trolig 563–483 f.Kr.
585
https://no.wikipedia.org/wiki/Sosialistisk_Venstreparti
2023-02-04
Sosialistisk Venstreparti
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten sosiale medier-lenker fra Wikidata', 'Kategori:Politiske partier etablert i 1975', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sosialistisk Venstreparti', 'Kategori:Sosialistiske partier']
SV – Sosialistisk Venstreparti er et norsk politisk parti som ifølge sitt arbeidsprogram definerer seg som «et sosialistisk parti, et miljøparti, et fredsparti og et antirasistisk parti». SVs ungdomsorganisasjon er Sosialistisk Ungdom (SU). Partiet ble stiftet i 1975, men har røtter i Sosialistisk Folkeparti (SF), som ble etablert i 1961, og i valgsamarbeidet Sosialistisk Valgforbund (1973–1975), som i tillegg til SF omfattet NKP og en liten gruppe venstreutbrytere fra Arbeiderpartiet. Bakgrunnen for at SF og senere SV ble etablert var misnøye med Arbeiderpartiets vestlig-orienterte utenrikspolitikk under den kalde krigen. Fra 1960- til 1980-tallet stod utenrikspolitikken, spesielt arbeidet for vennskapelige forbindelser med østblokken og opposisjon mot Norges NATO-medlemskap, sentralt i SFs og SVs politikk. Under Erik Solheims og Kristin Halvorsens ledelse, siden 1987, har partiet utviklet seg i en reformatorisk retning med større vekt på innenrikspolitiske saker. Partiet var nær ved å splittes i 1999, da partiledelsen og stortingsgruppen støttet NATOs krig mot Jugoslavia. Fra 2005 til 2013 deltok partiet i en regjering ledet av Arbeiderpartiet og Jens Stoltenberg. I stortingsvalget 2017 fikk partiet 6,0 % oppslutning og partiets stortingsgruppe består av 11 representanter. Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 fikk partiet henholdsvis 4,1 og 4,0 % oppslutning, og én ordfører (i Oslo). Audun Lysbakken er partileder og parlamentarisk leder. I det politiske landskapet står partiet til venstre for Arbeiderpartiet, men ikke så langt til venstre som Rødt.
SV – Sosialistisk Venstreparti er et norsk politisk parti som ifølge sitt arbeidsprogram definerer seg som «et sosialistisk parti, et miljøparti, et fredsparti og et antirasistisk parti». SVs ungdomsorganisasjon er Sosialistisk Ungdom (SU). Partiet ble stiftet i 1975, men har røtter i Sosialistisk Folkeparti (SF), som ble etablert i 1961, og i valgsamarbeidet Sosialistisk Valgforbund (1973–1975), som i tillegg til SF omfattet NKP og en liten gruppe venstreutbrytere fra Arbeiderpartiet. Bakgrunnen for at SF og senere SV ble etablert var misnøye med Arbeiderpartiets vestlig-orienterte utenrikspolitikk under den kalde krigen. Fra 1960- til 1980-tallet stod utenrikspolitikken, spesielt arbeidet for vennskapelige forbindelser med østblokken og opposisjon mot Norges NATO-medlemskap, sentralt i SFs og SVs politikk. Under Erik Solheims og Kristin Halvorsens ledelse, siden 1987, har partiet utviklet seg i en reformatorisk retning med større vekt på innenrikspolitiske saker. Partiet var nær ved å splittes i 1999, da partiledelsen og stortingsgruppen støttet NATOs krig mot Jugoslavia. Fra 2005 til 2013 deltok partiet i en regjering ledet av Arbeiderpartiet og Jens Stoltenberg. I stortingsvalget 2017 fikk partiet 6,0 % oppslutning og partiets stortingsgruppe består av 11 representanter. Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 fikk partiet henholdsvis 4,1 og 4,0 % oppslutning, og én ordfører (i Oslo). Audun Lysbakken er partileder og parlamentarisk leder. I det politiske landskapet står partiet til venstre for Arbeiderpartiet, men ikke så langt til venstre som Rødt. == Politisk plattform == SV definerer seg som et sosialistisk, feministisk og antirasistisk miljø- og fredsparti. Partiet er tilhenger av radikal omfordeling, tiltak mot klimaendringer, likestilling mellom kjønnene, nedrustning, avkriminalisering av ulovlige rusmidler og antirasisme. Partiet er motstander av oljeboring i Lofoten og Vesterålen, privatisering og konkurranseutsetting, og norsk medlemskap i NATO, EU og EØS. I regjering har partiet prioritert arbeidet med barnehagereformen. Under Russlands invasjon av Ukraina 2022 var SV motstander av å støtte Ukraina med våpen, men åpnet for å revurdere holdningen til NATO-medlemskap.I prinsipprogrammet beskrives fem hovedmål for partiets politikk: «Et Norge som deler godene» «Frihet for alle, ikke for de få» «En økologisk bærekraftig økonomi» «Feminisme – frigjøring og likestilling» «Global rettferdighet» == Stortingsrepresentanter == SV har 13 stortingsrepresentanter i perioden 2021–2025. == Ordførere == Marianne Borgen i Oslo (fra 2015) Aase Refsnes i Steigen (fra 2019) Yvonne Wold i Rauma (fra 2019) Jan Olsen i Nordkapp (fra 2019) Alf Normann Hansen i Gamvik (fra 2019) Bjørnar Tollan Jordet i Tolga (fra 2019) == Historie == SVs forhistorie startet for en stor del i Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiets historie inneholder en rekke ideologiske splittelser, blant annet i kjølvannet av den russiske revolusjon. Internasjonale spørsmål, slik som forholdet til Sovjetunionen, og verdispørsmål, slik som partiets rolle i forhold til det individuelle partimedlem, var sentrale konfliktsaker. Etter andre verdenskrig ble Norge medlem av NATO og inngikk i den USA-allierte vestblokken, som stod i motsetning til den Sovjet-allierte østblokken. NATO-medlemskapet aksentuerte de utenrikspolitiske konfliktene i Arbeiderpartiet. Denne opposisjonen kom særlig til uttrykk i kretsen rundt ukeavisen Orientering. Denne grupperingen lanserte det de kalte «det tredje standpunkt»: Et ønske om mest mulig uavhengighet fra både USA og Sovjetunionen. I 1961 ble de som var medlemmer av Arbeiderpartiet i Orienterings-kretsen ekskludert fra partiet. Eksklusjonen ga startskuddet til etableringen av Sosialistisk Folkeparti (SF).SF etablerte seg som en radikal utenrikspolitisk opposisjon til Vietnamkrigen, USA og NATO, og ble også samlingspunkt for politisk opposisjon til venstre for Arbeiderpartiet. Partiets to stortingsrepresentanter etter stortingsvalget i 1961, med Finn Gustavsen i spissen, valgte å stemme sammen med de borgerlige partiene i Kings Bay-saken, og felte dermed Einar Gerhardsen som statsminister. I andre spørsmål sto partiet for en radikal, sosialistisk politikk. EF-striden fra 1970-72 skapte turbulens i det norske politiske systemet. Dette ga som resultat at Sosialistisk Valgforbund, bestående av SF, NKP, Demokratiske Sosialister (AIK) og flere uavhengige sosialister ved stortingsvalget i 1973 gjorde et godt valg, og fikk 16 mandater. Sosialistisk Valgforbund ble etablert som eget politisk parti under navnet Sosialistisk Venstreparti på samlingskongressen i Trondheim i mars 1975. Det nye partiet besto av Sosialistisk Folkeparti (SF), Demokratiske Sosialister (AIK) (deler av Arbeiderpartiets nei-side), Norges Kommunistiske Parti (NKP) og uavhengige sosialister. På sitt landsmøte i oktober samme år vedtok (NKP) at partiet ikke kunne oppløses eller trappe ned sin virksomhet og trakk seg ut av samarbeidet. NKPs formann Reidar T. Larsen og hans støttespillere forlot da landsmøtet og sluttet seg til det nye partiet SV. AIKs leder Berit Ås ble ved partidannelsen valgt til SVs første partileder. Avisen Orientering gikk inn i Ny Tid fra samme tid, og begge avisene var heleid av henholdsvis SF og SV, fram til Ny Tid ble solgt til forlaget Damm i 2006. SVs medlemsavis i dag heter Venstre Om. Gjennom 1970- og 80-tallet markerte partiet seg innen kvinnesak, fred, motstand mot atomvåpen og miljø. Partiets oppslutning ved stortingsvalgene svingte, med valget i 1989 som neste høydepunkt, etter 1973. I 1985 ble «Del godene» for første gang brukt som slagord i valgkampen. Det var jappetid og for SV var det viktig å bekjempe arbeidsledighet og økonomiske forskjeller. Fram mot folkeavstemningen om EU i 1994 sto SV sentralt i motstanden mot norsk medlemskap i EU.Mot slutten av 90-tallet tok SV i bruk slagordet «Barn og unge først». SV gjorde svært gode valg i 2001 og 2003 (12,5 og 13 %), og partileder Kristin Halvorsens popularitet økte. Valget i 2005 ble historisk, ved at SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet dannet en rødgrønn flertallsregjering, til tross at SV gikk kraftig tilbake i valget. === Forholdet til østblokken === Sosialistisk Venstrepartis forløper, Sosialistisk Folkeparti (SF), ble dannet på grunn av Arbeiderpartiets utenrikspolitikk som innebar at Norge ble en del av Vestblokken. SF arbeidet å fremme vennskap med Østblokken og mange medlemmer var involvert i organisasjoner som Sambandet Norge-Folkedemokratiene. Overvåkingspolitiet oppfattet SF som en de facto videreføring av Norges Kommunistiske Parti, og Overvåkingspolitiet hadde mistanke om at SF ble brukt som et redskap for Sovjetunionen. Frem til 1964 ble det derfor opprettet politisak på alle SFs kandidater, dvs. registrering i Overvåkingspolitiets register over politiske ekstremister, og det ble fortsatt opprettet slike observasjonssaker frem til 1970-tallet.Ved stiftelsen av SV i 1975 het det i programmet at «arbeidarrørsla må bryta med klassesamarbeidet og setja strevet for å utvikla og kjempe fram revolusjonære reformer». Partiet erklærte at det ville kjempe for marxismen. I et studiehefte gitt ut av partiet heter det: «SVs standpunkt må være at borgerlige dogmer ikke duger i vurderingen av sosialistiske land». Under arbeidet med stiftelsen av SV arbeidet NKP og flere partiløse for å erklære SV som et revolusjonært klassekampparti og avvise parlamentarismen som utgangspunkt for å skape et sosialistisk samfunn. I partiets utenrikspolitiske program formulert i 1977 het det at partiet arbeidet for «full avvæpning av militærmakta i Norge» og «norsk utmelding av NATO». Overvåkningspolitiet foretok tildels registreringer av hvem som hadde tillitsverv i SV på 1970-tallet.I tiden etter den kalde krigen har det versert flere debatter om norsk venstresides forhold til de autoritære og totalitære kommunistiske regimene i øst. Mens det ser ut til å være nær konsensus om at AKP (ml) ga ukritisk støtte til venstreekstreme diktaturer, er det fortsatt uenighet om hvordan SVs arbeid under den kalde krigen skal vurderes. I en studie gjort av Kåre Dahl Martinsen og Pål Veiden om SVs forhold til østblokken, publisert i Arbeiderhistorie (Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek 2007), pekes det på hvordan Berit Ås, SVs første leder, beskrev Sovjetunionen som «en fredspioner» i 1977. Historikeren Einar Kr. Steffenak har hevdet at AKP (ml)s støtte til venstreekstreme diktaturer og den påfølgende kritikk av denne, har skygget for det faktum at også SV har støttet eller latt være å kritisere sosialistiske diktaturer. SVs forhenværende nestleder, Bård Vegar Solhjell, er enig i denne kritikken, samtidig som han har anført at debatten etter hans syn bør ta et generelt oppgjør med både høyre- og venstresidens forsømmelser under den kalde krigen. === Jugoslavia-krigen === I 1999 var partiet nær ved å splittes i forbindelse med partiledelsens og Stortingsgruppas støtte til NATOs krig mot Jugoslavia (Kosovokrigen), og blant andre den tidligere stortingsrepresentanten Reidar T. Larsen forlot partiet i forbindelse med denne saken. Debatten i SV hadde sine paralleller i flere andre europeiske venstrepartier. Samtidig markerte standpunktet partiet endte opp med på Jugoslaviakrigen et skifte i partiets utenrikspolitikk, gjennom en støtte til NATO som partiet ble dannet for å bekjempe, og til norsk offisiell utenrikspolitikk. === Deltagelse i Regjeringen Jens Stoltenberg II === I forkant av stortingsvalget i 2005 inngikk partiet en avtale om regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet, under ledelse av Jens Stoltenberg. Valget ble en skuffelse for SV, som endte opp med en oppslutning på 8,8 %, tilbake fra 12,5 % ved forrige stortingsvalg. Likevel fikk Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet til sammen et knapt flertall og kunne danne regjering (Jens Stoltenbergs andre regjering). I regjering har bl.a. deltagelsen i krigen i Afghanistan vært en vanskelig sak for partiet, som har møtt partiintern kritikk. Ved stortingsvalget i 2009 fikk partiet 6,2 % av stemmene og 11 mandater på Stortinget, en ytterligere tilbakegang fra 2005 og mer enn en halvering siden 2001. Til tross for tilbakegangen fikk regjeringspartiene til sammen et knapt flertall og kunne fortsette i regjering. Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 gjorde SV sitt dårligste valg noensinne med et resultat på 4,1 og 4,3 %, og Kristin Halvorsen varslet samme dag at hun ville trekke seg som partileder ved det kommende landsmøtet. Audun Lysbakken, Bård Vegar Solhjell og Heikki Holmås lanserte sine kandidaturer til å bli ny partileder, men Solhjell trakk seg raskt. 5. mars 2012 måtte Lysbakken forlate regjeringen etter den såkalte Lysbakken-saken, hvor han hadde bevilget penger til en organisasjon hvor han satt i styret i strid med habilitetsreglene. Lysbakken ble imidlertid valgt som partileder på landsmøtet noen uker senere, og leder partiet fra sin plass på Stortinget. I forbindelse med lederkandidaturet uttalte han samtidig at han ikke lenger var revolusjonær og marxist. Ved Stortingsvalget 2013 oppnådde SV 4,1 %, og var nær ved å falle under sperregrensa for utjevningsmandater. Tilbakegang for regjeringspartnerne Arbeiderpartiet og Senterpartiet gjorde at de rødgrønne ikke klarte å fornye stortingsflertallet, og SV fortsetter derfor i opposisjon etter det dårligste stortingsresultatet i partiets historie. == Sosialistisk Venstrepartis ledere == Audun Lysbakken 2012- Kristin Halvorsen 1997–2012 Erik Solheim 1987–1997 Theo Koritzinsky 1983–1987 Berge Furre 1976–1983 Berit Ås 1975–1976 == Parlamentariske ledere == Audun Lysbakken 2012 - Bård Vegar Solhjell 2009 – 2012 Inge Ryan 2005–2009 Kristin Halvorsen 1997–2005 Kjellbjørg Lunde 1989–1997 Hanna Kvanmo 1977–1989For perioden 1975–1977, se Sosialistisk Valgforbund. == Partisekretærer == Audun Herning 2017– Kari Elisabeth Kaski 2015–2017 Silje Schei Tveitdal 2009–2015 Edle Daasvand 2005–2009 Bård Vegar Solhjell 2001–2005 Turid Leirvoll 1993–2001 Bente Sandvig 1989–1993 Hilde Vogt 1985–1989 Erik Solheim 1981–1985 Liss Schanche 1979–1981 Lasse Jahnsen 1977–1979 Rune Fredh 1975–1977 == Valghistorikk == Representanters navn som er uthevet med fet skrift markerer at partiet har fått et utjevningsmandat. == Litteratur == Frank Rossavik SV fra Kings Bay til Kongens bord (SVs historie fra 1961 til 2011) Spartacus 2011 ISBN 9788243004955 Derek W. Urwin The Norwegian Party System from the 1880s to the 1990s i Strøm, Kaare og Lars Svåsand (red.): Challenges to Political Parties. The Case of Norway. Ann Arbor: University of Michigan Press 1997 ISBN 0-472-10680-5 Bernt O. Aardal og Henry Valen The Storting Elections of 1989 and 1993: Norwegian Politics in Perspective i Strøm, Kaare og Lars Svåsand (red.): Challenges to Political Parties. The Case of Norway. Ann Arbor: University of Michigan Press 1997 ISBN 0-472-10680-5 == Referanser == == Eksterne lenker == (se) Offisielt nettsted (en) Sosialistisk Venstreparti – kategori av bilder, video eller lyd på Commons SU – Sosialistisk Ungdom Valgresultater for SV i kommune- og fylkestingsvalget 2007 (NRK) Artikkelen har ingen egenskaper for sosiale medier i Wikidata
Sosialistisk Folkeparti (SF) var et norsk politisk parti som eksisterte fra 1961 til 1975. Partiet var langt på vei en forløper for Sosialistisk Venstreparti.
586
https://no.wikipedia.org/wiki/Setesdalsbanen
2023-02-04
Setesdalsbanen
['Kategori:1895 i Norge', 'Kategori:58°N', 'Kategori:7°Ø', 'Kategori:Agders samferdselshistorie', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Byggverk i Bygland', 'Kategori:Byggverk i Evje og Hornnes', 'Kategori:Byggverk i Vennesla', 'Kategori:Jernbanestrekninger i Agder', 'Kategori:Jernbanestrekninger nedlagt i 1962', 'Kategori:Jernbanestrekninger åpnet i 1895', 'Kategori:Museer i Agder', 'Kategori:Museumsjernbaner i Norge', 'Kategori:Nedlagte jernbanestrekninger i Norge', 'Kategori:Olavsrosa', 'Kategori:Opphør i 1962', 'Kategori:Samferdsel i Bygland', 'Kategori:Samferdsel i Vennesla', 'Kategori:Setesdal', 'Kategori:Setesdalsbanen', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Tusenårssteder']
Setesdalsbanen er jernbanestrekningen som opprinnelig gikk mellom Kristiansand og Byglandsfjord i Setesdal. Banen var 78 km lang. Den ble bygget med sporvidde 1 067 mm (3,5 fot). Banen ble nedlagt i 1962, men en strekning på 8 km er bevart og drives i dag som museumsjernbane. Setesdalsbanen navnes blant de største turistattraksjonene på Sørlandet.
Setesdalsbanen er jernbanestrekningen som opprinnelig gikk mellom Kristiansand og Byglandsfjord i Setesdal. Banen var 78 km lang. Den ble bygget med sporvidde 1 067 mm (3,5 fot). Banen ble nedlagt i 1962, men en strekning på 8 km er bevart og drives i dag som museumsjernbane. Setesdalsbanen navnes blant de største turistattraksjonene på Sørlandet. == Historie == Det første spadestikket på banen ble offisielt tatt av kong Oscar II den 21. juli 1891 ved Grimsbroa. Banen ble åpnet på strekningen fra Kristiansand til Hægeland 26. november 1895, til Byglandsfjord 27. november 1896. Stasjonene langs linjen var blant andre Mosby, Vennesla, Grovene (Grovane), Iveland og Hægeland. En av banens første driftsbestyrere, fra 1896, var den norske jernbaneingeniøren Lars Lysgaard. Setesdalsbanen var en del av et kommunikasjonssystem i Setesdal. Fra før banens tid var det dampbåtruter på Kilefjorden og Byglandsfjorden. Båtruten på Kilefjorden ble overflødiggjort av Setesdalsbanen og båten flyttet til Byglandsfjord. Banens endestasjon var Byglandsfjord stasjon. Derfra kunne de reisende ta dampbåtene DS «Bjoren» og DS «Dølen» til Bygland eller Ose. Fra Ose var det den første tiden hesteskyss videre oppover dalen, seinere ble det rutebil. Da veien ble bygd rundt Fånefjell ble det rutebil langs fjorden helt ned til Byglandsfjord. I dag er Byglandsfjord stasjon et fredet kulturminne. Da Sørlandsbanen ble åpnet til Kristiansand i 1938, ble strekningen Kristiansand-Grovane bygget om fra smalt til normalt spor. Grovane ble sporbruddstasjon - og den nye endestasjonen for Setesdalsbanen, med forbindelse til Sørlandsbanen. På Grovane ble da bygget et komplett, nytt driftsanlegg for Setesdalsbanen med kombinert lokomotivstall og verksted, et lasteområde med portalkran og godshus for flytting av gods mellom vognmateriell med forskjellige sporvidder og en rampe for opplasting av smalspormateriell på normalsporet overføringsvogn. Stasjonsbygningen fikk et tilbygg mot nord med overnattingsrom for personalet. Setesdalsbanen ble nedlagt i september 1962. Siste tog til Byglandsfjord stasjon gikk 2. september 1962. Dagen etter startet demonteringen av skinnegangen. Sporet ble fjernet i fra Byglandsfjord stasjon og ned til Beihølen dam. Den fem km lange strekningen mellom Beihølen og Grovane ble imidlertid bevart av lokale entusiaster i Setesdalsbanens Hobbyklubb som ble startet i 1964. Banen ble drevet som museumsjernbane i hobbyklubbens regi. En strekning på 2 km fra Beihølen dam til Røyknes stasjon er gjenoppbygget og ble åpnet 5. september 2004. Per 2018 er Setesdalsbanen en museumsjernbane med damptog som trafikkerer den 8 km lange strekningen mellom Grovane og Røyknes. Fire damplokomotiver fra 1894–1902 er bevart, sammen med et antall person- og godsvogner. Banen disponerer også en operativ dieseldrevet motorvogn - "Sulitelma" - som ble overtatt fra Sulitjelmabanen etter at denne var nedlagt. Fra 1. januar 2006 er Setesdalsbanen en avdeling i det konsoliderte Vest-Agder-museet IKS. Kjøresesongen er normalt i månedene juni–september, men arbeidstog kjøres året rundt. Det kjøres åpne tog for publikum og chartrede tog for lukkede grupper. == Feltspatdriften == Setesdalsbanen har vært av stor betydning for gruvedriften, både i Iveland og på Evje. Det hadde vært småskala gruvedrift etter kvarts siden 1884, til bruk i smelteverket til Flåt nikkelgruve på Evje. Men sammen med kvartsen fantes det store mengde feltspat av god kvalitet. Siden det var for dyrt å frakte den til Kristiansand, ble alt vraket. Men da Setesdalsbanen åpnet, ble fraktkostnadene betraktelig redusert, og det var begynnelsen av storstilt gruvedrift i begge to kommuner etter feltspat, men også kvarts ble produsert i betraktelige mengder. == De bevarte lokomotivene == === Damplokomotiver for smalspor === Type XXI nr. 1, bygget ved Dübs & Co. i 1894. Lokomotivet har ikke vært i drift siden 1960. Type XXI nr. 2, bygget ved Dübs & Co. i 1894. Lokomotivet er ikke i drift per 2018, men står i verksted for tyngre vedlikehold. Type XXI nr. 5, bygget ved Thunes Mekaniske Værksted i 1901. Lokomotivet er i drift per 2018. Type XXII nr. 6, bygget ved Thunes Mekaniske Værksted i 1902. Dette lokomotivet er i drift per 2018. === Diesellokomotiver for smalspor === SJ Z4t nr. 227, bygget i 1950. Kjøpt fra SJ i 1976. Ikke i drift per 2018. SJ Z4t nr. 307, bygget i 1952. Kjøpt fra SJ i 1981. I drift per 2018. === Diesellokomotiver for normalspor === Disse lokomotivene brukes kun til skifting på områder med normalt eller kombinert spor. Skd 206.39, bygget i 1938. Skd 206.44, bygget i 1938. == Linjekart == === Før Sørlandsbanens åpning i 1938 === === Museumsjernbanen pr. 2007 === == Referanser == == Eksterne lenker == Setesdalsbanens Venners nettsider Setesdalbanen i openstreetmap.org Vest-Agder-museets nettsider NRK nett-TV: Livet på Setesdalsbanen NRK nett-TV: Setesdalsbanen nedlegges
Setesdalsbanen er jernbanestrekningen som opprinnelig gikk mellom Kristiansand og Byglandsfjord i Setesdal. Banen var 78 km lang.
587
https://no.wikipedia.org/wiki/Den_skandinaviske_halv%C3%B8y
2023-02-04
Den skandinaviske halvøy
['Kategori:14°Ø', 'Kategori:63°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler som trenger referanser', 'Kategori:Artikler uten kilder – geografi', 'Kategori:Halvøyer i Europa', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Skandinavia', 'Kategori:Subregioner']
Den skandinaviske halvøya dekker hele det svenske og nesten hele det norske fastlandet og den nordvestre delen av Finland samt det smale området nordvest for Kaitakoski, Harefossen og Grensefossen både Skoltfossen oppgjør i Russland. Grensen mellom halvøya og resten av Fennoskandia og alt av det eurasiske kontinentet følger linjen Kemijoki-Enaresjøen-Pasvikelva. Halvøya har sitt navn etter den latinske formen Skandinavia, av det urnordiske ordet Skadinaujo, som svarer til det moderne områdenavnet Skåne. Danmark tilhører ikke Den skandinaviske halvøya, men er like fullt en del av Skandinavia. Den skandinaviske halvøy er en del av den større halvøya Fennoskandia.
Den skandinaviske halvøya dekker hele det svenske og nesten hele det norske fastlandet og den nordvestre delen av Finland samt det smale området nordvest for Kaitakoski, Harefossen og Grensefossen både Skoltfossen oppgjør i Russland. Grensen mellom halvøya og resten av Fennoskandia og alt av det eurasiske kontinentet følger linjen Kemijoki-Enaresjøen-Pasvikelva. Halvøya har sitt navn etter den latinske formen Skandinavia, av det urnordiske ordet Skadinaujo, som svarer til det moderne områdenavnet Skåne. Danmark tilhører ikke Den skandinaviske halvøya, men er like fullt en del av Skandinavia. Den skandinaviske halvøy er en del av den større halvøya Fennoskandia. == Eksterne lenker == (en) Scandinavia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Den skandinaviske halvøya dekker hele det svenske og nesten hele det norske fastlandet og den nordvestre delen av Finland samt det smale området nordvest for Kaitakoski, Harefossen og Grensefossen både Skoltfossen oppgjør i Russland.
588
https://no.wikipedia.org/wiki/S%C3%B8lv
2023-02-04
Sølv
['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Grunnstoffer', 'Kategori:Heraldikk', 'Kategori:Sølv']
Sølv er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Ag (av latin: argentum) og atomnummer 47.
Sølv er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Ag (av latin: argentum) og atomnummer 47. == Historie == Sølv har vært bearbeidet og brukt av mennesker siden omkring 5 000 år før Kristi fødsel. Det ble benyttet av gotere, assyrere, grekere, romere, egyptere og germanere. Sølv var tidvis like verdifullt som gull. Sølvet stammet i hovedsak fra gruver i Lavrion, cirka 50 km sør for Athen. Da grekerne stormet Troja, var det ved hjelp av bronsevåpen kjøpt av fønikerne for sølv fra Lavrion-gruvene. Perserne forsøkte å ta gruvene, men ble slått ved Marathon i 490 f.Kr. Senere brakte de spanske kolonistene med seg store mengder sølv fra «Den nye verden», noe som førte til at sølvprisene falt i «Den gamle verden». I 1570 forenklet myndighetene i Kina sitt skattesystem ved å innføre kun én type skatt som måtte betales i sølv, slik at etterspørselen etter sølv steg enormt. På 1600-tallet endte ca. to tredjedeler av verdens sølvproduksjon derfor i Kina, og sølvet europeerne brakte med seg fra Amerika, skapte betydelig vekst i internasjonal handel.Det kjemiske symbolet Ag kommer fra sølvs latinske navn argentum, som igjen stammer fra sanskrit argunas – «skinnende». Det norske navnet kommer fra gammelnorsk silfr som antagelig stammer fra gammeltysk silabar. Argentina er oppkalt etter det latinske navnet på sølv, argentum. == Etymologi == Ordet "sølv" forekommer i angelsaksisk på forskjellige stavemåter, som for eksempel seolfor og siolfor. En liknende form er også blitt observert i det germanske språket (silabar og silbir). Det kjemiske symbolet Ag kommer fra det latinske ordet for "sølv", argentum (sammenlignet med gammelt gresk ἄργυρος, árgyros) med rot i urindoeuropeisk: h₂erǵ, som betyr "hvit" eller "skinnende". Dette var det typiske urindoeuropeiske ordet for "metall". == Egenskaper == Sølv er et mykt formbart transisjonsmetall som regnes til edelmetallene og tungmetallene. Det er litt hardere enn gull og har en metallisk hvit glans. Rent sølv er svært mykt og en terning på 1 cm³ kan trekkes til en 1600 m lang tråd. Det har den høyeste elektriske og termiske ledningsevnen av alle metaller. Sølv er korrosjonsbestandig i romtemperert luft og vann, men oksiderer i luft eller vann som inneholder ozon eller hydrogensulfid. Sølv har også meget høy lysrefleksjon. I u-oksiderte snittflater kan så mye som 99,5 % av synlig lys bli reflektert. Sølv løses opp av oksiderende syrer, som salpetersyre. I varm konsentrert svovelsyre løses det også opp, men er uløselig i saltsyre og natronlut. Sølvhalogenider er lysfølsomme og brukes i fotografisk film. Misfarget sølvtøy er ofte et resultat av denne egenskapen. Selv om sølv har bedre elektriske egenskaper enn kobber, har pris og sølvs overflateoksidasjon hindret utbredt bruk til elektriske formål. === Isotoper === Naturlig forekommende sølv består av 2 stabile isotoper: 107Ag (51,839%) og 109Ag (48,161%). I tillegg er 36 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper kjent. De mest stabile av disse er 108m1Ag med halveringstid 418 år, 110m1Ag med halveringstid 249,79 døgn, 105Ag med halveringstid 41,29 døgn, 106m1Ag med halveringstid 8,28 døgn og 111Ag med halveringstid 7,45 døgn. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 6 timer, og de fleste kortere enn 30 minutter.CAS-nummer: 7440-22-4 == Forekomst == Sølv forekommer i ren form naturlig som korn, tråder, og klumper. Det finnes også naturlig i kjemiske forbindelser med svovel, arsen, antimon, eller klor, og i flere malmer og mineraler som sølvglans (Ag2S) og klorargyritt (hornsølv) (AgCl). En annen malm som sølv blir funnet i er pyrargyritt. Sølv kan utvinnes som biprodukt ved elektrolytisk raffinering av kobber, og ved bruk av Parkes prosessen på blymalmer som inneholder små mengder sølv. I 2007 ble det produsert 20 500 tonn sølv på verdensbasis. De største produsentlandene var Peru (3 400 tonn), Mexico (3 000 tonn), Kina (2 700 tonn) og Australia (2 000 tonn). Det ble i 2007 gjenvunnet omkring 1 600 tonn sølv, inkludert 60 til 90 tonn fra skyllevann i foto-industrien. Verdens utvinnbare sølv-reserver er anslått til 270 000 tonn. === Sølv i Norge === De mest kjente forekomstene av sølv i Norge finnes i Kongsbergfeltet, som tilhører Kongsberg-Bamblefeltet. Her opptrer sølvet i flere former, men mest kjent er trådsølvet. Sølvet forekommer i yngre kalkspatganger i grunnfjellet. Norges eldste gruve ligger i Oslo nedenfor Gamle Aker kirke. I Historia Norvegiae, en liten Norges-historie skrevet på latin i 1170-årene, nevnes denne sølvgruven, kjent som «Dragehulene». Gruven var nedlagt allerede dengang, da den ikke kunne holdes tom for vann, og gangene ble antatt å være gravd av en drage som folk mente voktet en skatt under kirken.I Norge påbød daværende kong Håkon V stempling av sølv så tidlig som i 1314. Stempelet var en garanti fra sølvsmeden om at sølvvaren var av riktig kvalitet og god fagmessig utførelse. Også den gangen ble det foretatt stikkprøver av offentlige kontrollører, guardein. I dag utfører Edelmetallkontrollen dette arbeidet. Mellom 1623 og 1958 ble det, med enkelte opphold, utvunnet til sammen ca. 1 350 tonn rent sølv på Kongsberg Sølvverk. === Sølvprisen === Prisen på sølv bestemmes på NYMEX-børsen. I 2007 var gjennomsnittsprisen på sølv 13,40 USD per troy ounce (431 USD per kg), en økning fra 2006 da gjennomsnittsprisen var 11,61 USD per troy ounce (375 USD per kg). Dette var den høyeste gjennomsnittsprisen siden 1980. i 2011 var sølvprisen over 40 USD per troy unce. == Anvendelse == === Egenskaper === Sølv har en rekke anvendelsesområder. I ren tilstand blir det brukt der det stilles krav til korrosjonsbestandighet (at det ikke oksiderer) og god elektrisk og termisk (god varmeleder) ledningsevne. Nest etter gull er sølv det mykeste og mest formbare av alle metaller. Det lar seg bearbeide til meget tynne, gjennomskinnelige folier med blågrønn farge og med en tykkelse på bare 0,0027 mm eller 2.7 µm, og trekke til så fine tråder at 1 km veier bare 0,5 gram. === Smykker, bestikk og andre bruksgjenstander === Fordi sølvet er et bløtt metall må det blandes, eller legeres, med andre metaller når det skal benyttes i smykker eller bestikk. I Norge bruker vi to forskjellige legeringer, 830 og 925. 830, som er mest vanlig, betyr at det er 830 tusendeler sølv og 170 tusendeler kobber, legeringen benyttes mest til bruks- og pyntegjenstander (korpusartikler). 925 (Sølv Sterling) benyttes bl.a. til emaljeprodukter. I Norge er det forbudt å selge varer som sølv dersom det er mindre enn 830 tusendeler sølv. Sølvstandarden i smykkeindustrien er Sølv sterling, som er 92,5% sølv og 7,5% kobber, derav 925-stempelet. === Mynter === Mange generasjoner over hele verden har benyttet sølv til mynter. Den britiske myntenheten «pund sterling» var basert på verdien av et troy pund sterling-sølv. Mange land brukte sølvstandard som grunnlag for pengesystemene sine før gullstandarden ble innført. === Fotografisk industri === Det største forbruk av sølv har den fotografiske industrien, i form av sølvbromid. === Medisinsk bruk === Sølv og sølvforbindelser ble lenge brukt i medisinen. I dag blir sølv bl. a. brukt som desinfeksjonsmiddel i sårterapier. Sølv har en desinfiserende effekt pga. at sølvioner trenger inn i bakteriecellen og forstyrrer dens stoffskifte og skader cellestrukturen og osmotisk likevekt i den grad at det kan føre til døden for bakteriecellen. For å forsterke effekten blir det av og til tilsatt klorforbindelser. Den antibakterielle virkningen av sølv brukes for eksempel i sårplaster, i medisinske materialer, i klær (mindre bakterievekst betyr også mindre lukt) eller antibakteriell keramikk eller emalje. Den antibakterielle virkningen var allerede kjent i det antikke Hellas og i Romerriket. Men også besteforeldregenerasjonen brukte denne kunnskapen ved å legge en sølvmynt i melkebollen for å øke holdbarheten. Konger og fyrster brukte sølvbestikk, ikke bare for å vise rikdom, men også for å drepe sopp og bakterier i maten. Hyppig bruk av sølvfat, sølvbeger og sølvbestikk eller inntak av medikamenter som inneholder sølv, kan føre til irreversibel opphopning av sølv i huden, noe som gir en blågrå hudfarge (argyria). Sølv er også brukt som tilsetningstoff i mat. Det har nummer E-174 og er klassifisert som fargestoff. === Sølv i heraldikk === I våpenskjold skal det alltid brukes enten sølv eller gull. Sølv og gull kalles i heraldikken for metaller i motsetning til farger som er rødt, blått, grønt, svart og purpur. Sammen kalles alle disse for tinkturer. I fagmessige heraldiske våpenbeskrivelser (blasoneringer) brukes ordet sølv adjektivisk, f.eks. «et sølv kors». I engelsk heraldisk terminologi brukes ordet Argent om sølv. En heraldisk hovedregel er at alle våpen skal ha minst ett metall og en farge. Skjoldbunn eller skjoldfelt kan være av sølv, og enhver type figur i skjold kan være sølv, uten hensyn til om de tilsvarende figurene i naturen har sølv eller lys farge. En annen hovedregel er imidlertid at det ikke skal være «farge på farge eller metall på metall», det vil si ikke farget figur på farget bakgrunn og tilsvarende ved metall. Men unntak gjelder for korte grensesnitt, som gullskjeftet sølv øks i labbene til gull løve i Norges riksvåpen. Sølv kan i våpenskjold gjengis som hvitt. På flagg brukes hvitt og ikke sølv. Sølv er dermed så vanlig i våpenskjold at det ikke alltid kan påvises noen bestemt symbolikk bak valget av sølv. I nyere tids våpenskjold, bl.a. i norske kommunevåpen, er det likevel ofte lagt ganske mye symbolikk i valget av tinkturer og figurer. Et eksempel er Buskerud fylkeskommunes våpen som har skjoldbunnen i sølv som symbol for Kongsberg Sølvverk. For øvrig er det mange norske kommunevåpen med sølvfargede figurer, bl.a. en rev (Dyrøy fra 1986), sild (Flora, 1960), kniver (Gjerstad, 1986), en isbjørn (Hammerfest, 1938), måker (Haugesund, 1930 og Hasvik, 1984), ryper (Lierne, 1984 og Sirdal, 1986) mynter (Randaberg, 1981)og galeie (Kragerø) == Litteratur == Hans Cappelen og Knut Johannessen: Norske kommunevåpen, Oslo 1987 Jan Raneke (redaktør): Nordisk heraldisk terminologi, Lund 1987 (med heraldiske faguttrykk på bokmål og nynorsk) le Baron Stalins: Vocabulaire-Atlas Héraldique en six Langues: Francais-English-Deutsch-Español-Italiano-Nederlandsch, Paris 1952 == Se også == Periodesystemet Kongsberg Sølvverk Bryllupsdag == Referanser == == Eksterne lenker == === Publikasjoner om medisinsk bruk av sølv === Engelskspråklig: Myoclonic status epilepticus following repeated oral ingestion of colloidal silver Specific Inactivation of Herpes Simplex Virus by Silver Nitrate at Low Concentrations and Biological Activities of the Inactivated Virus Prevention of Herpes Keratoconjunctivitis in Rabbits By Silver SulfadiazineTyskspråklig: Sølv i medisinske materialer (pressemelding fra Fraunhofer-Institut IFAM Bremen)
Sølv er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Ag (av latin: argentum) og atomnummer 47.
589
https://no.wikipedia.org/wiki/Saudi-Arabia
2023-02-04
Saudi-Arabia
['Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha', 'Kategori:1932 i Asia', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med koordinater', 'Kategori:Saudi-Arabia', 'Kategori:Sider med kildemaler som inneholder rene URLer', 'Kategori:Sider med kildemaler som mangler tittel', 'Kategori:Stater og territorier etablert i 1932']
Kongeriket Saudi-Arabia (arabisk: المملكة العربية السعودية, al-Mamlaka al-ʻArabiyya as-Suʻūdiyya; egentlig det suʻūdiske kongedømmet Arabia, arabisk kortform as-Suʻūdiyya), vanligvis omtalt som Saudi-Arabia, er et land med geografisk beliggenhet i Midtøsten, og det største landet på Den arabiske halvøy. Landet grenser mot Jordan i nordvest, Irak i nord og nordøst, Kuwait, Qatar, Bahrain og De forente arabiske emirater i øst, Oman i sørøst og Jemen i sør. Landet grenser også mot Persiabukten i nordøst, og Rødehavet mot vest. Saudi-Arabia har anslagsvis 29,2 millioner innbyggere, og et areal på omtrent 2 149 690 km². Kongeriket Saudi-Arabia er et eneveldig monarki, og autoritært regime sådan. Landets monark er kong Salman, dog er hans sønn, kronprins Mohammad, regnet som landets egentlige hersker, da kongen er meget gammel og ved svak helse. Kongefamilien utøver effektiv kontroll over all politikk, og har omfattende kontroll over samfunnsliv og media. Fengsling, tortur og henrettelser av kritiske journalister, menneskerettsaktivister og opposisjonelle forekommer stadig. Sensur er omfattende. Landet praktiserer også Sharia-lov, og beskrives ofte som ultrakonservativt. Kvinner anses for å ha svært mangelfulle rettigheter, og kjønnssegregering er meget utbredt. Menneskerettighetsorganisasjoner, som Amnesty International og Human Rights Watch, har gjentatte ganger uttrykt bekymringer angående menneskerettigheter i Saudi-Arabia, dog er bekymringene blitt avfeid av den saudiske regjeringen.Saudi-Arabia er det landet i verden som eksporterer mest olje, og denne eksporten smører den saudiske økonomien. Olje står for over 90 % av landets eksportinntekter og nesten 75 % av de statlige inntektene. Dette danner grunnlaget for en velferdsstat, som regjeringen har hatt problemer med å opprettholde i perioder med lav oljepris.
Kongeriket Saudi-Arabia (arabisk: المملكة العربية السعودية, al-Mamlaka al-ʻArabiyya as-Suʻūdiyya; egentlig det suʻūdiske kongedømmet Arabia, arabisk kortform as-Suʻūdiyya), vanligvis omtalt som Saudi-Arabia, er et land med geografisk beliggenhet i Midtøsten, og det største landet på Den arabiske halvøy. Landet grenser mot Jordan i nordvest, Irak i nord og nordøst, Kuwait, Qatar, Bahrain og De forente arabiske emirater i øst, Oman i sørøst og Jemen i sør. Landet grenser også mot Persiabukten i nordøst, og Rødehavet mot vest. Saudi-Arabia har anslagsvis 29,2 millioner innbyggere, og et areal på omtrent 2 149 690 km². Kongeriket Saudi-Arabia er et eneveldig monarki, og autoritært regime sådan. Landets monark er kong Salman, dog er hans sønn, kronprins Mohammad, regnet som landets egentlige hersker, da kongen er meget gammel og ved svak helse. Kongefamilien utøver effektiv kontroll over all politikk, og har omfattende kontroll over samfunnsliv og media. Fengsling, tortur og henrettelser av kritiske journalister, menneskerettsaktivister og opposisjonelle forekommer stadig. Sensur er omfattende. Landet praktiserer også Sharia-lov, og beskrives ofte som ultrakonservativt. Kvinner anses for å ha svært mangelfulle rettigheter, og kjønnssegregering er meget utbredt. Menneskerettighetsorganisasjoner, som Amnesty International og Human Rights Watch, har gjentatte ganger uttrykt bekymringer angående menneskerettigheter i Saudi-Arabia, dog er bekymringene blitt avfeid av den saudiske regjeringen.Saudi-Arabia er det landet i verden som eksporterer mest olje, og denne eksporten smører den saudiske økonomien. Olje står for over 90 % av landets eksportinntekter og nesten 75 % av de statlige inntektene. Dette danner grunnlaget for en velferdsstat, som regjeringen har hatt problemer med å opprettholde i perioder med lav oljepris. == Historie == Saudi-Arabia ble grunnlagt i 1902 av Abdul-Aziz bin Saud, hvis offensiv startet i 1902 med gjenerobringen av Al-Saud-familiens forfedres hjemby Riyadh, og kulminerte i 1932 med kunngjøringen og anerkjennelsen av Kongeriket Saudi-Arabia. Mellom 1902 og 1927 gjennomførte Ibn Saud en rekke erobringer. I 1932 ble navnet på statsdannelsen kongeriket Saudi-Arabia. Kong Faisal (regjerte 1964—1975) avskaffet slaveriet og gjennomførte en rekke reformer innen undervisning og helsestell. Okkupasjonen av Al-Haram i 1979 var en av de mest dramatisk episodene i Saudi-Arabias moderne historie. Landet har vært politisk knyttet til Storbritannia og USA. Landet deltok på alliert side i Gulfkrigen mot Irak i 1991, og hadde allierte baser på sitt territorium. Irak angrep hovedstaden Riyadh med Scud-raketter under krigen. Det amerikanske militære nærværet har siden blitt sterkt redusert, og landet har fått et mer anspent forhold til USA. Kong Fahd Ibn Abdel-Aziz al Saud var statsoverhode og statsminister fra 1982 til sin død i 2005, da halvbroren Abdullah bin Abdul Aziz al-Saud overtok. Abdullahs ble selv etterfulgt av sin halvbror Salman bin Abdul Aziz Al-Saud i 2015. === Flagget === Saudi-Arabias flagg er et symbol for de arabiske ørkenfolkene. Grønt skal ha vært profeten Muhammeds foretrukne farge. == Politikk == Saudi-Arabia bygger på eneveldig monarki, med kong Salman som monark. Landet følger den hellige muslimske sharia-loven, som også er den eneste loven kongen må styre etter. I 1993 fikk Saudi-Arabia et konsultativt råd, med 150 medlemmer. Disse sitter i en fireårsperiode, og er valgt av kongen. === Menneskerettigheter === Saudi-Arabia har dødsstraff for homofili. == Geografi == Den arabiske halvøy består for det meste av et vidstrakt høyland. Platåets bratte kant i vest løper parallelt med Rødehavets kyst og i nordvest finnes det nesten ikke kystland. De høyeste fjelltoppene ligger i sydvest i Asirfjellene. I øst skråner høylandet sakte ned mot den grunne Persiabukta, hvor kysten består av sumptrakter og saltområder. Høylandet består i stor grad av sandørken med noen områder av kun vulkansk stein. Den stora ørkenen Rub al Khali, «den tomme fjerdedelen», strekker seg over hele den sydlige delen av landet. Det høyeste fjellet er Jabal Sawda', 3 133 meter høyt. === Klima === Et av verdas største ørkenområder utgjør store deler av Saudi-Arabia, og klimaet er deretter, tørt og varmt — i det minste mellom mai og oktober. På vestsiden, langs kysten av Rødehavet hvor byene Mekka og Jidda ligger, er det trykkende varme om sommeren med høy relativ fukt. I de sørvestligste områdene, nær Jemen, kan enkelte tordenbyer i korte avbrekk fra den trykkende varmen. Rub al-Khali er svært varm, men slipper unna den sørlige shamalvinden som fører fuktig luft inn over den sørlige kysten av Arabia. Om sommeren er dette et av de få områdene i verden der temperaturer opp mot 50 ℃ ikke er uvanlig. Når vinteren setter inn kan enkelte lavtrykk passere over de nordlige områdene av landet. Disse kan føre med seg både kraftig vind og av og til tordenvær, særlig når det nærmer seg vår. Områdene rundt Persiabukta har temperaturer rundt 25 ℃ i vintermånedene. Ørkenområdene er litt varmere, men i forbindelse med passerende kaldfronter kan temperaturen nærme seg 0 ℃. Kysten av Rødehavet holder seg derimot varm og fuktig året rundt. === Administrativ inndeling === Saudi-Arabia er delt inn i tretten provinser som i sin tur er delt inn i 118 guvernementer. == Økonomi == == Forsvar == Landet har et forholdsvis moderne forsvar og har siden etterkrigstiden kjøpt mye materiell fra USA. I perioden 1951-2006 kjøpte de utstyr fra USA alene for ca. 500 mrd kroner. I 2010 inngikk de en avtale med USA om kjøp av våpenutstyr til en anslått verdi på 335 mrd. kroner. Dette inkluderer 85 F-15 kampfly, 70 Apache-helikoptere, 36 Little Bird-helikoptrere og 72 Black Hawk-helikoptre. Våpenavtalen skal strekke seg over 15-20 år. == Samfunn == Alle saudiske kvinner, uansett alder, har en mannlig juridisk verge, som ofte er faren, en bror eller en sønn. Kvinnene trenger vergens tillatelse hvis de ønsker å søke om pass, reise utenlands, gifte seg, åpne en bankkonto, opprette visse bedrifter, forlate fengslet eller ha ikke-livstruende kirurgiske inngrep, og noen ganger hvis de ønsker å arbeide eller bruke helsetjenester. Ved et kongelig dekret fikk saudiske kvinner lov å søke om bilsertfikat den 26. september 2017. De trenger ikke tillatelse av en mannlig verge til å søke om bilsertifikat og må heller ikke ha noen verge med seg i bilen når de kjører. Men en mannlig verge kan fortsatt nekte en kvinne å kjøre bil eller forlate huset, for eksempel. I rettssaker er én manns vitneutsagne verdt to kvinners vitneutsagn.Landet blir noen ganger referert til som «De to hellige moskeers land», da med tanke på Mekka og Medina, som er muslimenes to helligste byer. Disse byer er gjenstand for stor turistvirksomhet på grunnlag av pilegrimsreisende muslimer. == Oppføring på UNESCOs lister == Verdensarvsteder Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder. Al-Hijr arkeologiske utgravninger i Madâin Sâlih At-Turaifdistriktet i ad-Dir'iyah Kulturområdet i Hima ved Najran (2021)Historiske Jeddah, porten til MekkaBergkunst i Ha’il-regionen Al-Ahsa oasen, kulturlandskapMesterverker i muntlig og immateriell kulturarv Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO. 2015 – Alardah Alnajdiyah, dans, tromming og poesi 2016 – Almezmar, trommer og danser med pinner 2016 – Falkoneri 2019 – Daddelpalme, kunnskap, ferdigheter, tradisjoner og praksis 2020 – Tradisjonell veving av Al Sadu. (Sammen med Kuwait) 2021 – Arabisk kalligrafi: kunnskap, ferdigheter og praksis == Se også == Liste over land med store petroleumsreserver == Referanser == == Eksterne lenker == (no) Statistikk og andre data om Saudi-Arabia i FN-sambandets nettsted Globalis.no
Kongeriket Saudi-Arabia (arabisk: , al-Mamlaka al-ʻArabiyya as-Suʻūdiyya; egentlig det suʻūdiske kongedømmet Arabia, arabisk kortform as-Suʻūdiyya), vanligvis omtalt som Saudi-Arabia, er et land med geografisk beliggenhet i Midtøsten, og det største landet på Den arabiske halvøy. Landet grenser mot Jordan i nordvest, Irak i nord og nordøst, Kuwait, Qatar, Bahrain og De forente arabiske emirater i øst, Oman i sørøst og Jemen i sør.
590
https://no.wikipedia.org/wiki/Star_Trek
2023-02-04
Star Trek
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Star Trek']
Star Trek er et fiksjonsunivers som har blitt skildret i sju TV-serier, tolv spillefilmer, videospill, hundrevis av bøker og i andre sjangre. Star Trek er en fremtidsvisjon skapt av Gene Roddenberry på 1960-tallet, og er en optimistisk, nesten utopisk fremtid hvor menneskeheten har overvunnet sykdom, rasisme, fattigdom, intoleranse og krig på jorden. Hovedpersonene utforsker verdensrommet, oppdager nye sivilisasjoner og sprer fred og forståelse. Star Trek er et av de mest populære verk innen science fiction fra det tyvende århundre.
Star Trek er et fiksjonsunivers som har blitt skildret i sju TV-serier, tolv spillefilmer, videospill, hundrevis av bøker og i andre sjangre. Star Trek er en fremtidsvisjon skapt av Gene Roddenberry på 1960-tallet, og er en optimistisk, nesten utopisk fremtid hvor menneskeheten har overvunnet sykdom, rasisme, fattigdom, intoleranse og krig på jorden. Hovedpersonene utforsker verdensrommet, oppdager nye sivilisasjoner og sprer fred og forståelse. Star Trek er et av de mest populære verk innen science fiction fra det tyvende århundre. == TV-serier (kronologisk) == === Star Trek (1966–1969) === Hovedartikkel: Star Trek: The Original Series.Star Trek hadde premiere 8. september 1966, men hadde ikke stor suksess i starten. Det viste seg forøvrig etter at serien var stanset at Star Trek hadde meget trofaste og engasjerte fans. Fansen, som omtalte seg selv som trekkies, gjorde det populært med repriser og skapte et marked for senere serier og kinofilmer bygd på Roddenberrys verk. Star Trek-historiene anerkjennes nå som en del av amerikansk kultur, og oppnår stadig mer popularitet internasjonalt, også i Norge. Delvis takket være lobbyvirksomhet fra fansen bestemte NASA seg for å kalle sin romfergeprototype for Enterprise. Mange av episodene i den første serien handler om møter med vesener langt mektigere enn romskipet og mannskapet. Disse vesnene tar skikkelse i mange ulike former: avanserte romvesenraser med psykiske krefter, farlige romvesenmaskiner og i ett tilfelle en gud. Noen ganger får en i mannskapet gudeaktige egenskaper etter en merkelig ulykke, noe som nesten alltid setter dem selv og mannskapet i fare. Serien kjennetegnes av en varsomhet i forhold til teknologi, og i mange episoder redder kaptein James T. Kirk (William Shatner) fremmede kulturer fra undertrykking av diktatoriske datamaskiner. De fleste situasjoner løser seg når vesenet eller maskinen er nær ved å ødelegge skipet eller gjøre mannskapet til slaver, men så blir reddet av Kirk. Hans vanlige strategi er å lure fienden med et deus ex machina, ofte fulgt av en glødende appell til humanistiske verdier. Denne første serien har senere fått benevnelsen Star Trek: The Original Series eller ST:TOS for å skille den fra de andre. === Star Trek: The Animated Series (1973–1974) === Star Trek: The Animated Series er en tegnefilmserie som foregår i det oppdiktede Star Trek-universet. Det offisielle navnet på serien var i likhet med den første serien med skuespillere kun Star Trek, men tilføyelsen «The Animated Series» brukes av fansen til å skille den fra den opprinnelige Star Trek-serien (ST:TOS). Serien ble produsert av selskapet Filmation og hadde to sesonger i 1973 og 1974 som tilsammen består av 22 episoder à 30 minutter. Serien omhandlet det meste av den opprinnelige besetningen, som også ga stemme til figurene, med unntak av Pavel Chekov (Walter Koenig), som ble erstattet av Løytnant Arex. Arex var en del av en rase som hadde tre armer og tre bein. Man håpte at Star Trek skulle kunne ta i bruk all den frihet som animasjoner gir, men budsjettrammene var fortsatt et problem, og kvaliteten på animasjonene var dårlig. I det minste ga det muligheten til et mye mer omfattende landskap på fremmede planeter enn det et lite studio kunne gi. Det må bemerkes at selv om Enterprise-skipet var det samme som i originalserien, så hadde dette skipet et holodekk, i likhet med skipet som ble innført i The Next Generation-serien. === Star Trek: Phase II (1978; ikke produsert) === Star Trek: Phase II var ment å skulle starte i 1978 som flaggskipserien for et nytt TV-nettverk som Paramount var i gang med å opprette. 12 manuskript ble skrevet før produksjonen startet. Mesteparten av mannskapet fra TOS var planlagt å skulle returnere for et nytt fem år langt oppdrag på Enterprise, bortsett fra Spock fordi Leonard Nimoy ikke ville komme tilbake. En yngre, fullblods vulcaner, kalt Xon, skulle være erstatningen for Spock, selv om de fremdeles håpet at Nimoy ville gjøre gjesteopptredener. Kulisser ble laget og det ble gjort testopptak på flere minutter. Imidlertid gjorde risikoen å starte et fjerde nettverk og populariteten til Star Wars at Paramount bestemte seg for å lage en film istedenfor en TV-serie. Det første manuskriptet for TV-serien var grunnlaget for Star Trek: The Motion Picture og to andre manuskript ble omskrevet og brukt i Star Trek: The Next Generation. === Star Trek: The Next Generation (1987–1994) === Hovedartikkel: Star Trek: The Next Generation.I 1987 ble en ny TV-serie lansert, Star Trek: The Next Generation (forkortet til ST:TNG eller bare TNG), med et nytt mannskap og en ny handlingstråd. I motsetning til den opprinnelige serien møter mannskapet ombord på USS «Enterprise» NCC 1701-D som regel på andre raser som er teknologisk jevnbyrdige. En god del episoder er uten møter med andre raser, men med temaer som tidssløyfer, karakterdrama og naturkatastrofer. Selv om mannskapet også i denne serien møter på avanserte raser er det mindre konflikt og bedrag. Som regel prøver figurene å finne en fredelig løsning, og i noen tilfeller løses det hele på en humoristisk måte. En sentral forskjell i forhold til den opprinnelige serien er vektleggelsen av Hoveddirektivet (Prime Directive), som sier at den teknologisk avanserte Føderasjonen ikke skal blande seg inn i den teknologiske og moralske utviklingen av andre kulturer. I handlingen skaper dette ofte moralske konflikter mellom figurene, og besetningen må jevnlig bevitne vesener i nød som de er juridisk forhindret fra å hjelpe. Den største forskjellen mellom TOS og TNG er likevel at episodene er historisk knyttet til hverandre. Gjenstander, trusler og figurer fra tidligere episoder kommer ofte igjen, noe som styrker sammenhengen mellom episodene. En meget viktig figur som går igjen i hele serien, Q, blir presentert i den første episoden (Encounter at Farpoint). Han er den mest innflytelsesrike enkelttrusselen i hele serien, og dette var også serieskapernes plan. Roddenberry ble vedvarende kalt produksjonsleder for Star Trek: The Next Generation, men hans innflytelse ble gradvis svekket ettersom serien utspant seg. Da produsenten Rick Berman kom med på laget ble serien mer aktiv i sin karakter og bygde mer på action og krig. Dette ble tydeligere i de senere episodene av TNG, og tendensen fortsatte i senere serier. === Star Trek: Deep Space Nine (1993–1999) === Hovedartikkel: Star Trek: Deep Space Nine.I 1993 lanserte Paramount Pictures Star Trek: Deep Space Nine (ofte forkortet DS9) som gikk samtidig med slutten av The Next Generation og de fleste sesonger av Voyager. DS9 er et avvik fra den vanlige Star Trek-oppskriften ved at serien ikke handler om romskipet Enterprise og mannskapet. Isteden handler serien om romstasjonen Deep Space Nine, en fjern føderasjonsutpost på en tidligere cardassisk gruvestasjon. Forbindelsen med The Next Generation blir imidlertid tydeliggjort ved at klingonen Worf og tidligere transportørsjef O'Brien på NCC-1701-D «Enterprise-D» forflyttes dit. Deep Space Nine forlater de mer utopiske emnene fra tidligere Star Trek-serier, og vektlegger heller krig, politikk og diplomati, såvel som andre nye emner. Kommandør Benjamin Sisko (Avery Brooks) ble tvunget til å samarbeide med et splittet bajoransk styre med sin førsteoffiser, major Kira (Nana Visitor). Som en tidligere motstandsleder ønsker hun i begynnelsen ikke Føderasjonens hjelp til å drive stasjonen. Et annet eksempel på DS9s mørkere, mer konfliktorienterte handling er Avdeling 31, en hemmelig politiavdeling i Stjerneflåtens etterretningstjeneste (Starfleet Intelligence). Denne udemokratiske skyggeorganisasjonen rettferdiggjør sine ulovlige, etisk betenkelige handlinger med at de er nødvendige for Føderasjonens vedvarende eksistens. Avdeling 31 medvirker i flere episoder om dominionkrigen. === Star Trek: Voyager (1995–2001) === Hovedartikkel: Star Trek: Voyager.Voyager hadde premiere på TV 16. januar 1995, i midten av Deep Space Nines tredje sesong og foregår i samme periode som denne serien. Handlingen er satt til skipet USS «Voyager». I pilotepisoden blir «Voyager» sendt på et oppdrag for å spore opp et skip styrt av en cellegruppe av maquisene, en anti-cardassisk terroristorganisasjon. Under en jakt gjennom et område kjent som the Badlands, blir skipene transportert til den andre siden av galaksen. De blir deretter strandet, maquisenes skip blir ødelagt og serien følger deres reise hjem. På veien hjem må skipet med det passende navnet hamle opp med organstjelende vidiianere, borgenes marerittlegioner og den ekstradimensjonelle skrekken fra rase 8472. === Star Trek: Enterprise (2001–2005) === Hovedartikkel: Enterprise.I 2001 startet den nyeste serien som opprinnelig bare fikk navnet Enterprise. Den er den første uten ordene «Star Trek» i tittelen. Enterprise foregår i år 2151, ti år før Føderasjonen ble grunnlagt. Den hadde mer action og mer fokus på farer forbundet med utforskingen av verdensrommet med underlegen teknologi. Den hadde også en «Temporal Cold War»-plot som ser ut til å lede bort fra den tradisjonelle Star Trek-tidslinjen. Ved starten av den tredje sesongen i 2003 endret de tittelen fra bare Enterprise til Star Trek: Enterprise. En del av fansen protesterte høylytt mot denne nyeste Star Trek-serien. De så på den som bare et forsøk på å tjene penger med mer action og fokus på lettkledde, kvinnelige romvesener, og dermed avsporing fra mer sentrale temaer fra de tidligere seriene. Andre har hevdet at de generelt sett lave seertallene skyldes et forsøk på å markedsføre deres TV-stasjon, UPN, mot en yngre, mannlig målgruppe. Enterprise har de laveste seertallene for en Star Trek-serie noensinne, en nedadgående trend siden avslutningen av The Next Generation. Etter fire sesonger ble serien vedtatt avsluttet 3. februar 2005 grunnet stadig synkende seertall. Siste episode ble vist på UPN 13. mai 2005. === Star Trek: Discovery (2017–) === Hovedartikkel: Star Trek: Discovery.Star Trek: Discovery er en amerikansk fjernsynsserie skapt av Bryan Fuller og Alex Kurtzman, basert på romoperaen Star Trek av Gene Roddenberry. Serien hadde premiere på CBS i september 2017. == Spillefilmer == Paramount Pictures har produsert ti spillefilmer, med en 11. film under produksjon. De første seks filmene omhandler mannskapet fra The Original Series. Den sjuende har med skuespillere fra både The Original Series og The Next Generation, mens de neste tre omhandler eksklusivt mannskapet fra The Next Generation. Den 11. filmen foregår før The Original Series og handler om Kirk og Spock. == Star Trek-samfunnet == Star Trek: The Next Generation ga seerne langt mer bakgrunnsinformasjon enn før om Føderasjonen, en union mellom ulike raser med hovedbasen på Jorden. Føderasjonen bruker ikke penger. Økonomien er basert på prinsippet om overflod, takket være blant annet replikator-teknologien (gjenstander som mat og klær kan produseres fra ren energi). Overfloden fører til at alle får tilfredsstilt sine økonomiske behov. Arbeid, kjøp og salg er derfor ikke nødvendig, og penger har dermed utspilt sin rolle. Andre raser bruker imidlertid penger. En rase kalt Ferengi (som i Thailand forøvrig er en nedsettende betegnelse på vestlige menn) er meget opptatt av penger og framstår som en allegori over jordboerne selv på et tidligere utviklingsstadium. I Føderasjonen er uønskede følelser som grådighet og sjalusi sterkt redusert siden eiendeler ikke har noen verdi utover den sentimentale. Figurene, især kaptein Jean-Luc Picard, legger ofte ut om hvordan folk i Føderasjonen nå bare strever med å forbedre seg selv og menneskeheten, ofte fulgt av et spørsmål som «Hva bruker du dagen din til?». Mange episoder og filmer handler om en trussel mot status quo som ofte blir løst av mannskapet, slik at alt som regel er tilbake til det normale ved slutten av episoden. På engelsk blir denne formen for selvstendige episoder kalt «reset button»: når man er ferdig med å leke må man putte alle klossene tilbake i kassen. Mange TV-serier har fått sin bane av denne måten å gjøre det på. På slutten av Voyager- og Deep Space 9-seriene ble denne forlatt til fordel for lengre, sammenhengende fortellinger. Gene Roddenberry var selv glad i de selvstendige episodene, og det at han døde i 1991 (under innspillingene av Next Generation), kan ha medvirket til at denne metoden ble forlatt. Roddenberry var en glødende forkjemper for likhetspolitikk, og brukte ofte TV-seriene til å vise sin visjon av et fremtidssamfunn basert på denne politikken. Originalserien hadde en fremtredende afrikansk-amerikansk kvinne som en del av mannskapet, Nyota Uhura (Nichelle Nichols). Nichols var den første afrikansk-amerikanske kvinne til å inneha en hovedrolle på amerikansk TV. Whoopi Goldberg (som er med fra andre sesong av Next Generation) har selv sagt at en av grunnene til at hun regner seg som en trekkie var rollemodellen som Nichols var for henne. Bare 21 år etter at atombombene ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki, hadde Star Trek en japansk offiser, Hikaru Sulu (George Takei) ombord. I den andre sesongen – muligens etter klager fra Sovjet om at det «internasjonale» mannskapet ikke hadde noen sovjetere – ble en russisk figur, Pavel Chekov (Walter Koenig), skrevet inn i serien. Den vulkanske førstestyrmannen, Mr. Spock (Leonard Nimoy) ble først avvist av TV-stasjonen fordi de fryktet at hans vagt satanistiske utseende ville føre til klager. Det endte likevel med at Mr. Spock ble en av de mest populære figurene i TV-serien, muligens på grunn av samspillet mellom hans fredelige, logiske og rolige rolle og doktor McCoys glødende, gammeldagse og hissige personlighet. Dagens TV-seere vil kanskje se på originalseriens fremstilling av minoriteter og kvinner som umoderne, men serien var fremskrittsvennlig, åpen og liberal for sin tid. En av Star Treks mer berømte påfunn var å vise det første kysset mellom en hvit amerikaner og en afrikansk-amerikaner på TV i USA. I en episode hvor tankekontroll ble brukt som unnskyldning til å bryte det tabuet, ble Kaptein Kirk og Uhura tvunget til å utføre det første kysset mellom raser (episode 67, Platons Stebarn). Serien hadde også en meget mektig romvesenrase, klingonene, som minte mer om jordens asiater, fremfor mektige hvite europeere, men senere visninger har mange vikingaktige trekk til dem. Det er delte meninger om hvorvidt dette er en henvisning til det røde Kina eller et forsøk på å vise et balansert syn på etnisitet. == Star Trek i Norge == I 1996 ble en Star Trek–serie vist for første gang på norsk TV, da TVNorge begynte å vise en del av The Next Generation. Noen få år senere viste TV 2 de første fire sesongene av den samme serien. I 2003 begynte TV 2 å vise Voyager på søndager og de viste to sesonger av denne serien. Den første noenlunde utbredte fanklubben i Norge – Star Trek Norge – hadde utgangspunkt i en nettside startet opp av Mads Andre Strømsnes, som ble offisielt lansert 1. august 2001. Nettsiden ble drevet på frivillig initiativ og 17. januar 2005 ble det offisielt lagt ned. Star Trek Norge var ingen klubb i vanlig forstand med et valgt styre og medlemsinnmelding. Det medfølgende diskusjonsforumet og IRC-kanalen #STNorge på EFnet har imidlertid vært med på å samle norske tilhengere. En norsk trekkie-klubb ble stiftet i november 2004 med et eget forum som først gikk under navnet Star Trek Norge. 21. januar ble navnet endret til Trekkers Norge. Klubben tar sikte på å være en paraplyorganisasjon for flere små, lokale Star Trek-klubber. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Star Trek – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Star Trek – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Memory Alpha (Wiki) Trekkers Norge
Star Trek er et fiksjonsunivers som har blitt skildret i sju TV-serier, tolv spillefilmer, videospill, hundrevis av bøker og i andre sjangre. Star Trek er en fremtidsvisjon skapt av Gene Roddenberry på 1960-tallet, og er en optimistisk, nesten utopisk fremtid hvor menneskeheten har overvunnet sykdom, rasisme, fattigdom, intoleranse og krig på jorden.
591
https://no.wikipedia.org/wiki/Sund_(Hordaland)
2023-02-04
Sund (Hordaland)
['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med døde eksterne lenker', 'Kategori:Artikler uten våpenbilde i infoboks med våpenbilde på Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker', 'Kategori:Sund kommune']
Sund er en tidligere kommune i Hordaland fylke vest for Bergen. Kommunen besto i hovedsak av den sørlige delen av øya Sotra. Den grenset i nord til daværende Fjell kommune. Over fjorder i øst og i sør kommer man henholdsvis til Bergen og Austevoll kommuner. I kommunen finnes følgende tettsteder/bygder: Skogsvåg, Klokkarvik, Høyland, Kleppe, Forland, Steinsland, Tofterøy, Hamre, Bakka, Berge, Vorland, Eidesjøen, Spilde, Kausland, Glesvær, Telavåg og Hammersland 20. juni 2016 vedtok kommunestyrene i Fjell, Sund og Øygarden å sende søknad om å bli én kommune. I et felles kommunestyremøte for Fjell, Sund og Øygarden 21. juni 2017 ble det vedtatt at den nye storkommunen, som blir en realitet fra 1. januar 2020, skal hete Øygarden. Kommunesenteret blir på Straume i Fjell kommune, mens kommunevåpenet til den nye storkommunen blir Sunds kommunevåpen, en fyrlykt.
Sund er en tidligere kommune i Hordaland fylke vest for Bergen. Kommunen besto i hovedsak av den sørlige delen av øya Sotra. Den grenset i nord til daværende Fjell kommune. Over fjorder i øst og i sør kommer man henholdsvis til Bergen og Austevoll kommuner. I kommunen finnes følgende tettsteder/bygder: Skogsvåg, Klokkarvik, Høyland, Kleppe, Forland, Steinsland, Tofterøy, Hamre, Bakka, Berge, Vorland, Eidesjøen, Spilde, Kausland, Glesvær, Telavåg og Hammersland 20. juni 2016 vedtok kommunestyrene i Fjell, Sund og Øygarden å sende søknad om å bli én kommune. I et felles kommunestyremøte for Fjell, Sund og Øygarden 21. juni 2017 ble det vedtatt at den nye storkommunen, som blir en realitet fra 1. januar 2020, skal hete Øygarden. Kommunesenteret blir på Straume i Fjell kommune, mens kommunevåpenet til den nye storkommunen blir Sunds kommunevåpen, en fyrlykt. == Politikk == Sogneprest Johan Fritzner Greve ble valgt som kommunens første ordfører i 1837. Lars R. Lerøen var ordfører da Austevoll i 1886 ble fradelt som egen kommune. Mot slutten av 1800-tallet ble Håkonsund fast møteplass for kommunestyret. I 1926 ble det reist kommunehus på Steinsland etter tegning av ordfører Arne Bakke. Under andre verdenskrig ble ordfører Ole N. Høiland avsatt av nazistene da de mente han trenerte beordringer fra okkupasjonsmakten. Dagens kommuneadministrasjon er plassert på Skogsvåg. Kommunestyret 2015-2019 har 21 representanter fordelt på syv partier: Høyre - 7 mandater Arbeiderpartiet - 6 mandater Fremskrittspartiet - 3 mandater Senterpartiet - 2 mandater Sosialistisk Venstreparti - 1 mandat Kristelig Folkeparti - 1 mandat Venstre - 1 mandatKari-Anne Landro (H) er ordfører og Nils Kåre Skoge (H) er varaordfører i et samarbeid mellom H, Frp, KrF og V. == Næringsliv == I middelalderen var det korndyrking og husdyrhold som var den viktigste næringen, selv om jordsmonnet var karrig og ofte ikke ga mer enn 3 folds avling. I tillegg var fiske og hvalfangst viktige tilskudd, og Skogsvåg og Tælavåg var de to viktigste stedene hvor man kunne sperre hval inne. Det var på 1600-tallet etablert en rekke fangstplasser for sildefiske og laksefiske, og en stor del av fangsten ble rodd til Bergen og omsatt på fisketorget. Senere ble det vanlig at sundfiskerne dro på sesongfiske til Nordnorge og Island.Frem til andre verdenskrig var jordbruk og fiske fortsatt de store hovednæringene, men på 50-tallet økte antall sysselsatte innen industri og sjøtransport. På 70-tallet ble det i Norge innført strenge restriksjoner på ringnotfisket, og Sund var blant kommunene som ble hardest rammet. Arbeidsledigheten som fulgte blant fiskerne ga imidlertid grobunn for fremveksten av en helt ny næring, nemlig fiskeoppdrett. Næringsvirksomheten i Sund kommune er i nyere tid særlig konsentrert om shipping, fiskeri og turisme. På Skageneset sør for Skogsvåg er det stor aktivitet innenfor skipsnæringen. I mars 2012 åpnet Biomega sin nye fabrikk på Skageneset hvor de satser på raffinering av restråstoffer fra fiskindustrien.Lenger sør finnes flere fiskeoppdrettsanlegg, og på Lerøy har Lerøy Seafood lange tradisjoner. På Forland ble Statens Skole for Sikkerhetsopplæring etablert i 1985 som treningssenter for offshore-bransjen. I 1995 ble driften overtatt av Falck Nutec. I 2017 ble senteret solgt til Gexcon. Like ved dette senteret ligger også Panorama Hotell & Resort, kommunens eneste hotell, og Sartor Shipping er også lokalisert på Forland. Sund Senter er lokalisert på Skogsvåg og kommuneadministrasjonen har også holdt til der siden 70-tallet. == Kommunikasjon == Ankomstveien til Sund kommune er sårbar fordi det på strekningen mellom Fjell kirke og Skogsvåg ikke finnes alternative vegruter. Riktignok går det ferge fra Klokkarvik til Hjellestad i Bergen kommune, men denne fergen har kun kapasitet på rundt ti biler. I perioden 1988 til 1995 var det også fergeforbindelse fra Austefjorden til Kvaløya i Austevoll kommune. == Kulturarven == I Sund kommune er kystkulturen fremtredende, og sangtradisjonene gjenspeiler livet ytterst i havgapet. Den viktigste ambassadøren for dette i nyere tid var trubaduren Johannes Kleppevik. Nordsjøløypa går via kommunens høyeste fjell Førdesveten og formidler gamle tradisjoner. Kommunens tusenårssted er Glesnes Handelssted, hvor det også er plantet et tusenårstre. Kunstneren Kyrre Grepps kunstverk/skulpturer er plassert i terrenget på svabergene ned mot sjøen. == Kjente personer fra Sund == Absalon Taranger (1858–1930), rettshistoriker Lars Telle (1906-1943), motstandsmann Ingvald Karsten Lerøy (1920-1941), motstandsmann, medlem av Shetlandsgjengen Trygve Nipen (1943-2014), kulturpersonlighet Ranveig Frøiland (1945-2020 ), stortingsrepresentant (Ap) 1985-2005, statsråd 1996-1997 Johannes Kleppevik (1947–2001), trubadur Ove Trellevik (f. 1965), stortingsrepresentant (H) Bjarte Hjelmeland (1970–), skuespiller og teatersjef ved Den Nationale Scene i Bergen Susanne Glesnes (1974–), sandvolleyballspiller Jakob Glesnes (1994-), fotballspiller == Galleri == == Referanser == == Litteratur == Hummelsund, Johannes Evensen: Bygdebok for Sund : Eit lite utsnitt av Sund si soge, 1970 Kobbeltveit, Olav: Sund kommune. Ein livsfrisk hundreåring, Sund kommune 1986 Asphaug, Arne: Bygdesoge frå Sund 1320-1660 : tre hundre armods år?, Sund kommune 1987, ISBN 82-991523-0-5 Asphaug, Arne: Legane fortel frå Sund 1870-1890, Sund kommune 1994, ISBN 82-991523-1-3 Asphaug, Arne & Toft, Olav: Kystkulturen i Sund bygdemuseum, Sund kommune 1996, ISBN 82-991523-2-1 Asphaug, Arne: Næringsvegane i Sund og Austevoll 1866-1890, Sund kommune 1997, ISBN 82-991523-5-6 Asphaug, Arne: Tyssøy, Sund kommune 1997, ISBN 82-991523-4-8 Asphaug, Arne: Historie frå Selstø, ein gard i Telavåg, Sund kommune 1998, ISBN 82-991523-7-2 Asphaug, Arne: Kva løytnant Henriksen fortalde frå Fjell og Sund i året 1860, Sund kommune 1998, ISBN 82-991523-6-4 Asphaug, Arne & Drageland, Svein Olaf: Bygdebok for Vardøy : eit øysamfunn i havgapet, Sund kommune 2000, ISBN 82-991523-8-0 Søreide, Oddvar Magne: Bygdebok for Skoge: Dei gav oss ein arv: Bygde- og ættesoge for Skoge år 900-2000, Skoge Velforeining 2001, ISBN 978-82-92157022 Alsvik, Jan: Sund : en fotovandring, Hafrsfjord forlag 2004, ISBN 82-7590-027-1 Søreide, Oddvar Magne: Gardssoge for Store Sangolt, Litle Sangolt, Skaga og Dommedal, Skoge Velforeining 2006, ISBN 978-82-92157-04-6 Severud, Jon: Kystfolk og fiskarliv: Frå Tyssøy til Tekslo, Bodoni 2010, ISBN 978-82-712-8590-6 Skogseth, Arvid & Fyllingsnes, Frode: Sund på Søre Sotra 1, Sund kommune 2012, ISBN 978-82-991-5239-6 Skogseth, Arvid & Fyllingsnes, Frode: Sund på Søre Sotra 2, Sund kommune 2013, ISBN 978-82-991-5233-4 == Eksterne lenker == Sund kommunes arkiver Kultur i Sund på kart fra Kulturnett.no Bergen byleksikon på nett, om Sund
Sund er en tidligere kommune i Hordaland fylke vest for Bergen. Kommunen besto i hovedsak av den sørlige delen av øya Sotra.
592
https://no.wikipedia.org/wiki/Sotra
2023-02-04
Sotra
['Kategori:5°Ø', 'Kategori:60°N', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata', 'Kategori:Sider hvor Wikidata har lenker til OpenStreetMap relation', 'Kategori:Sider med kart', 'Kategori:Store stubber', 'Kategori:Stubber 2022-11', 'Kategori:Vestlandstubber', 'Kategori:Øyer i Øygarden']
Sotra er en øy i Øygarden kommune i Vestland fylke. Den har et areal på 175,90 km² og har 19 100 innbyggere (2017). Den nordlige delen av øyen tilhører tidligere Fjell kommune, mens den sørlige delen av øyen tilhører tidligere Sund kommune. Nå er dette Øygarden kommune. Kommunestyrene i Fjell, Sund og Øygarden (nord for Sotra) vedtok 20. juni 2016 å søke om å bli én kommune. Kommunen ble nye Øygarden kommune 1. januar 2020.
Sotra er en øy i Øygarden kommune i Vestland fylke. Den har et areal på 175,90 km² og har 19 100 innbyggere (2017). Den nordlige delen av øyen tilhører tidligere Fjell kommune, mens den sørlige delen av øyen tilhører tidligere Sund kommune. Nå er dette Øygarden kommune. Kommunestyrene i Fjell, Sund og Øygarden (nord for Sotra) vedtok 20. juni 2016 å søke om å bli én kommune. Kommunen ble nye Øygarden kommune 1. januar 2020. == Navnets opphav == Navnet Sotra har usikker betydning. Ifølge Bygdebok for Fjell er navnet trolig svært gammelt, kanskje 3000 år, og kan bety noe som har med sjøforholdene rundt øyen å gjøre: det kan komme fra et gammelnordisk ord for syde, koke, eller at det var sug i sjøen på grunn av strømforhold. På folkemunne har en populær tolkning vært «Den sorte øyen». Navnet skulle ha kommet av at man har funnet store røtter etter brent skog i tormyrene. Øyen må på ett eller annet tidspunkt ha hatt skog som ble brent, slik folk har oppfattet det. Det finnes ingen holdepunkter for at dette kan være riktig tolkning. En dansk omskriving – Sartor – har tidligere vært i bruk. Den brukes nå bare av enkelte firmaer på Sotra (blant annet Sartor Storsenter, Sartor & Drange og Sartor Skytterlag). == Geografi == Mellom Sotra og Litlesotra ligger øya Bildøy. Det går broer mellom øyene, og siden 1971 da Sotrabrua ble åpnet har Sotra hatt fastlandsforbindelse. Før dette gikk det ferge fra Brattholmen til Alvøen. Fortsatt går det ferge mellom Klokkarvik sør på Sotra og over til Hjellestad på fastlandet, tidligere gikk det også ferge fra Austefjorden til Austevoll. Den varierte topografien skaper store geografiske kontraster på Sotra. Mens man på østsiden av øya kan finne lune viker og tett skog er det for det meste goldt og værhardt på vestsiden. Det ligger imidlertid en rekke mindre øyer på vestsiden som demmer noe opp for Nordsjøen, de største er Tofterøy, Algrøy, Lokøy og Turøy. Liatårnet er det høyeste fjellet på Sotra og høyeste punkt i Fjell kommune. Et annet fjell er Gardafjellet. Andre fjell er Knappskogfjellet (skjenet) (164 meter over havet), Spjeldsfjellet (165 meter over havet) og Førdesveten, som er det høyeste i Sund med 284 meter over havet. == Næring == Om landbruket har vært karrig på Sotra har havet vært tilsvarende gavmildt. Fra tidlige tider har derfor fiske og hvalfangst vært sentralt i sotrastrilenes kamp for tilværelsen. Ut rodde dei gamle i seksæringsbåttil havs på ei saltvaska tofte.Dei henta or djupet den maten dei åt,og storgjævt var havet så ofte. Senere ble også losyrket en viktig næringsvei, særlig sør på Sotra hvor innseilingen til Bergen gikk gjennom Korsfjorden og Hjeltefjorden.Men havets herligheter hadde en mørk bakside, for været var lunefullt og kunne fort snu. De små kystsamfunnene kunne derfor bli hardt rammet når ulykken var ute. Men bles det opp nordvest med rok og med eimsom brått kunne over dei falle,då hende det stundom at ingen kom heim,for storbåra slukte dei alle. I nyere tid spiller fiskeindustrien fortsatt en sentral rolle i næringslivet på Sotra, men mest dominerende er virksomheten knyttet til olje og gass. Denne virksomheten er særlig knyttet til stedene Ågotnes i Fjell, Kollsnes og Sture i Øygarden. På Ågotnes ble Coast Center Base (CCB) etablert i 1973 som forsyningssenter for olje- og gassindustrien. Dette har stimulert til betydelig næringsutvikling for offshorebaserte selskaper. FMC er blant de store selskapene som har avdeling på Ågotnes, mens SEC (tidligere Sotra Elektro) er et eksempel på en lokal bedrift som har vokst frem av satsingen på olje og gass på Ågotnes. Kjent person fra Sotra er filmregissør og forfatteren Bobbie Peers. == Galleri == == Se også == Fjell festning VestforBergen.no == Referanser ==
|geografi =
593
https://no.wikipedia.org/wiki/Star_Trek
2023-02-04
Star Trek
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Star Trek']
Star Trek er et fiksjonsunivers som har blitt skildret i sju TV-serier, tolv spillefilmer, videospill, hundrevis av bøker og i andre sjangre. Star Trek er en fremtidsvisjon skapt av Gene Roddenberry på 1960-tallet, og er en optimistisk, nesten utopisk fremtid hvor menneskeheten har overvunnet sykdom, rasisme, fattigdom, intoleranse og krig på jorden. Hovedpersonene utforsker verdensrommet, oppdager nye sivilisasjoner og sprer fred og forståelse. Star Trek er et av de mest populære verk innen science fiction fra det tyvende århundre.
Star Trek er et fiksjonsunivers som har blitt skildret i sju TV-serier, tolv spillefilmer, videospill, hundrevis av bøker og i andre sjangre. Star Trek er en fremtidsvisjon skapt av Gene Roddenberry på 1960-tallet, og er en optimistisk, nesten utopisk fremtid hvor menneskeheten har overvunnet sykdom, rasisme, fattigdom, intoleranse og krig på jorden. Hovedpersonene utforsker verdensrommet, oppdager nye sivilisasjoner og sprer fred og forståelse. Star Trek er et av de mest populære verk innen science fiction fra det tyvende århundre. == TV-serier (kronologisk) == === Star Trek (1966–1969) === Hovedartikkel: Star Trek: The Original Series.Star Trek hadde premiere 8. september 1966, men hadde ikke stor suksess i starten. Det viste seg forøvrig etter at serien var stanset at Star Trek hadde meget trofaste og engasjerte fans. Fansen, som omtalte seg selv som trekkies, gjorde det populært med repriser og skapte et marked for senere serier og kinofilmer bygd på Roddenberrys verk. Star Trek-historiene anerkjennes nå som en del av amerikansk kultur, og oppnår stadig mer popularitet internasjonalt, også i Norge. Delvis takket være lobbyvirksomhet fra fansen bestemte NASA seg for å kalle sin romfergeprototype for Enterprise. Mange av episodene i den første serien handler om møter med vesener langt mektigere enn romskipet og mannskapet. Disse vesnene tar skikkelse i mange ulike former: avanserte romvesenraser med psykiske krefter, farlige romvesenmaskiner og i ett tilfelle en gud. Noen ganger får en i mannskapet gudeaktige egenskaper etter en merkelig ulykke, noe som nesten alltid setter dem selv og mannskapet i fare. Serien kjennetegnes av en varsomhet i forhold til teknologi, og i mange episoder redder kaptein James T. Kirk (William Shatner) fremmede kulturer fra undertrykking av diktatoriske datamaskiner. De fleste situasjoner løser seg når vesenet eller maskinen er nær ved å ødelegge skipet eller gjøre mannskapet til slaver, men så blir reddet av Kirk. Hans vanlige strategi er å lure fienden med et deus ex machina, ofte fulgt av en glødende appell til humanistiske verdier. Denne første serien har senere fått benevnelsen Star Trek: The Original Series eller ST:TOS for å skille den fra de andre. === Star Trek: The Animated Series (1973–1974) === Star Trek: The Animated Series er en tegnefilmserie som foregår i det oppdiktede Star Trek-universet. Det offisielle navnet på serien var i likhet med den første serien med skuespillere kun Star Trek, men tilføyelsen «The Animated Series» brukes av fansen til å skille den fra den opprinnelige Star Trek-serien (ST:TOS). Serien ble produsert av selskapet Filmation og hadde to sesonger i 1973 og 1974 som tilsammen består av 22 episoder à 30 minutter. Serien omhandlet det meste av den opprinnelige besetningen, som også ga stemme til figurene, med unntak av Pavel Chekov (Walter Koenig), som ble erstattet av Løytnant Arex. Arex var en del av en rase som hadde tre armer og tre bein. Man håpte at Star Trek skulle kunne ta i bruk all den frihet som animasjoner gir, men budsjettrammene var fortsatt et problem, og kvaliteten på animasjonene var dårlig. I det minste ga det muligheten til et mye mer omfattende landskap på fremmede planeter enn det et lite studio kunne gi. Det må bemerkes at selv om Enterprise-skipet var det samme som i originalserien, så hadde dette skipet et holodekk, i likhet med skipet som ble innført i The Next Generation-serien. === Star Trek: Phase II (1978; ikke produsert) === Star Trek: Phase II var ment å skulle starte i 1978 som flaggskipserien for et nytt TV-nettverk som Paramount var i gang med å opprette. 12 manuskript ble skrevet før produksjonen startet. Mesteparten av mannskapet fra TOS var planlagt å skulle returnere for et nytt fem år langt oppdrag på Enterprise, bortsett fra Spock fordi Leonard Nimoy ikke ville komme tilbake. En yngre, fullblods vulcaner, kalt Xon, skulle være erstatningen for Spock, selv om de fremdeles håpet at Nimoy ville gjøre gjesteopptredener. Kulisser ble laget og det ble gjort testopptak på flere minutter. Imidlertid gjorde risikoen å starte et fjerde nettverk og populariteten til Star Wars at Paramount bestemte seg for å lage en film istedenfor en TV-serie. Det første manuskriptet for TV-serien var grunnlaget for Star Trek: The Motion Picture og to andre manuskript ble omskrevet og brukt i Star Trek: The Next Generation. === Star Trek: The Next Generation (1987–1994) === Hovedartikkel: Star Trek: The Next Generation.I 1987 ble en ny TV-serie lansert, Star Trek: The Next Generation (forkortet til ST:TNG eller bare TNG), med et nytt mannskap og en ny handlingstråd. I motsetning til den opprinnelige serien møter mannskapet ombord på USS «Enterprise» NCC 1701-D som regel på andre raser som er teknologisk jevnbyrdige. En god del episoder er uten møter med andre raser, men med temaer som tidssløyfer, karakterdrama og naturkatastrofer. Selv om mannskapet også i denne serien møter på avanserte raser er det mindre konflikt og bedrag. Som regel prøver figurene å finne en fredelig løsning, og i noen tilfeller løses det hele på en humoristisk måte. En sentral forskjell i forhold til den opprinnelige serien er vektleggelsen av Hoveddirektivet (Prime Directive), som sier at den teknologisk avanserte Føderasjonen ikke skal blande seg inn i den teknologiske og moralske utviklingen av andre kulturer. I handlingen skaper dette ofte moralske konflikter mellom figurene, og besetningen må jevnlig bevitne vesener i nød som de er juridisk forhindret fra å hjelpe. Den største forskjellen mellom TOS og TNG er likevel at episodene er historisk knyttet til hverandre. Gjenstander, trusler og figurer fra tidligere episoder kommer ofte igjen, noe som styrker sammenhengen mellom episodene. En meget viktig figur som går igjen i hele serien, Q, blir presentert i den første episoden (Encounter at Farpoint). Han er den mest innflytelsesrike enkelttrusselen i hele serien, og dette var også serieskapernes plan. Roddenberry ble vedvarende kalt produksjonsleder for Star Trek: The Next Generation, men hans innflytelse ble gradvis svekket ettersom serien utspant seg. Da produsenten Rick Berman kom med på laget ble serien mer aktiv i sin karakter og bygde mer på action og krig. Dette ble tydeligere i de senere episodene av TNG, og tendensen fortsatte i senere serier. === Star Trek: Deep Space Nine (1993–1999) === Hovedartikkel: Star Trek: Deep Space Nine.I 1993 lanserte Paramount Pictures Star Trek: Deep Space Nine (ofte forkortet DS9) som gikk samtidig med slutten av The Next Generation og de fleste sesonger av Voyager. DS9 er et avvik fra den vanlige Star Trek-oppskriften ved at serien ikke handler om romskipet Enterprise og mannskapet. Isteden handler serien om romstasjonen Deep Space Nine, en fjern føderasjonsutpost på en tidligere cardassisk gruvestasjon. Forbindelsen med The Next Generation blir imidlertid tydeliggjort ved at klingonen Worf og tidligere transportørsjef O'Brien på NCC-1701-D «Enterprise-D» forflyttes dit. Deep Space Nine forlater de mer utopiske emnene fra tidligere Star Trek-serier, og vektlegger heller krig, politikk og diplomati, såvel som andre nye emner. Kommandør Benjamin Sisko (Avery Brooks) ble tvunget til å samarbeide med et splittet bajoransk styre med sin førsteoffiser, major Kira (Nana Visitor). Som en tidligere motstandsleder ønsker hun i begynnelsen ikke Føderasjonens hjelp til å drive stasjonen. Et annet eksempel på DS9s mørkere, mer konfliktorienterte handling er Avdeling 31, en hemmelig politiavdeling i Stjerneflåtens etterretningstjeneste (Starfleet Intelligence). Denne udemokratiske skyggeorganisasjonen rettferdiggjør sine ulovlige, etisk betenkelige handlinger med at de er nødvendige for Føderasjonens vedvarende eksistens. Avdeling 31 medvirker i flere episoder om dominionkrigen. === Star Trek: Voyager (1995–2001) === Hovedartikkel: Star Trek: Voyager.Voyager hadde premiere på TV 16. januar 1995, i midten av Deep Space Nines tredje sesong og foregår i samme periode som denne serien. Handlingen er satt til skipet USS «Voyager». I pilotepisoden blir «Voyager» sendt på et oppdrag for å spore opp et skip styrt av en cellegruppe av maquisene, en anti-cardassisk terroristorganisasjon. Under en jakt gjennom et område kjent som the Badlands, blir skipene transportert til den andre siden av galaksen. De blir deretter strandet, maquisenes skip blir ødelagt og serien følger deres reise hjem. På veien hjem må skipet med det passende navnet hamle opp med organstjelende vidiianere, borgenes marerittlegioner og den ekstradimensjonelle skrekken fra rase 8472. === Star Trek: Enterprise (2001–2005) === Hovedartikkel: Enterprise.I 2001 startet den nyeste serien som opprinnelig bare fikk navnet Enterprise. Den er den første uten ordene «Star Trek» i tittelen. Enterprise foregår i år 2151, ti år før Føderasjonen ble grunnlagt. Den hadde mer action og mer fokus på farer forbundet med utforskingen av verdensrommet med underlegen teknologi. Den hadde også en «Temporal Cold War»-plot som ser ut til å lede bort fra den tradisjonelle Star Trek-tidslinjen. Ved starten av den tredje sesongen i 2003 endret de tittelen fra bare Enterprise til Star Trek: Enterprise. En del av fansen protesterte høylytt mot denne nyeste Star Trek-serien. De så på den som bare et forsøk på å tjene penger med mer action og fokus på lettkledde, kvinnelige romvesener, og dermed avsporing fra mer sentrale temaer fra de tidligere seriene. Andre har hevdet at de generelt sett lave seertallene skyldes et forsøk på å markedsføre deres TV-stasjon, UPN, mot en yngre, mannlig målgruppe. Enterprise har de laveste seertallene for en Star Trek-serie noensinne, en nedadgående trend siden avslutningen av The Next Generation. Etter fire sesonger ble serien vedtatt avsluttet 3. februar 2005 grunnet stadig synkende seertall. Siste episode ble vist på UPN 13. mai 2005. === Star Trek: Discovery (2017–) === Hovedartikkel: Star Trek: Discovery.Star Trek: Discovery er en amerikansk fjernsynsserie skapt av Bryan Fuller og Alex Kurtzman, basert på romoperaen Star Trek av Gene Roddenberry. Serien hadde premiere på CBS i september 2017. == Spillefilmer == Paramount Pictures har produsert ti spillefilmer, med en 11. film under produksjon. De første seks filmene omhandler mannskapet fra The Original Series. Den sjuende har med skuespillere fra både The Original Series og The Next Generation, mens de neste tre omhandler eksklusivt mannskapet fra The Next Generation. Den 11. filmen foregår før The Original Series og handler om Kirk og Spock. == Star Trek-samfunnet == Star Trek: The Next Generation ga seerne langt mer bakgrunnsinformasjon enn før om Føderasjonen, en union mellom ulike raser med hovedbasen på Jorden. Føderasjonen bruker ikke penger. Økonomien er basert på prinsippet om overflod, takket være blant annet replikator-teknologien (gjenstander som mat og klær kan produseres fra ren energi). Overfloden fører til at alle får tilfredsstilt sine økonomiske behov. Arbeid, kjøp og salg er derfor ikke nødvendig, og penger har dermed utspilt sin rolle. Andre raser bruker imidlertid penger. En rase kalt Ferengi (som i Thailand forøvrig er en nedsettende betegnelse på vestlige menn) er meget opptatt av penger og framstår som en allegori over jordboerne selv på et tidligere utviklingsstadium. I Føderasjonen er uønskede følelser som grådighet og sjalusi sterkt redusert siden eiendeler ikke har noen verdi utover den sentimentale. Figurene, især kaptein Jean-Luc Picard, legger ofte ut om hvordan folk i Føderasjonen nå bare strever med å forbedre seg selv og menneskeheten, ofte fulgt av et spørsmål som «Hva bruker du dagen din til?». Mange episoder og filmer handler om en trussel mot status quo som ofte blir løst av mannskapet, slik at alt som regel er tilbake til det normale ved slutten av episoden. På engelsk blir denne formen for selvstendige episoder kalt «reset button»: når man er ferdig med å leke må man putte alle klossene tilbake i kassen. Mange TV-serier har fått sin bane av denne måten å gjøre det på. På slutten av Voyager- og Deep Space 9-seriene ble denne forlatt til fordel for lengre, sammenhengende fortellinger. Gene Roddenberry var selv glad i de selvstendige episodene, og det at han døde i 1991 (under innspillingene av Next Generation), kan ha medvirket til at denne metoden ble forlatt. Roddenberry var en glødende forkjemper for likhetspolitikk, og brukte ofte TV-seriene til å vise sin visjon av et fremtidssamfunn basert på denne politikken. Originalserien hadde en fremtredende afrikansk-amerikansk kvinne som en del av mannskapet, Nyota Uhura (Nichelle Nichols). Nichols var den første afrikansk-amerikanske kvinne til å inneha en hovedrolle på amerikansk TV. Whoopi Goldberg (som er med fra andre sesong av Next Generation) har selv sagt at en av grunnene til at hun regner seg som en trekkie var rollemodellen som Nichols var for henne. Bare 21 år etter at atombombene ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki, hadde Star Trek en japansk offiser, Hikaru Sulu (George Takei) ombord. I den andre sesongen – muligens etter klager fra Sovjet om at det «internasjonale» mannskapet ikke hadde noen sovjetere – ble en russisk figur, Pavel Chekov (Walter Koenig), skrevet inn i serien. Den vulkanske førstestyrmannen, Mr. Spock (Leonard Nimoy) ble først avvist av TV-stasjonen fordi de fryktet at hans vagt satanistiske utseende ville føre til klager. Det endte likevel med at Mr. Spock ble en av de mest populære figurene i TV-serien, muligens på grunn av samspillet mellom hans fredelige, logiske og rolige rolle og doktor McCoys glødende, gammeldagse og hissige personlighet. Dagens TV-seere vil kanskje se på originalseriens fremstilling av minoriteter og kvinner som umoderne, men serien var fremskrittsvennlig, åpen og liberal for sin tid. En av Star Treks mer berømte påfunn var å vise det første kysset mellom en hvit amerikaner og en afrikansk-amerikaner på TV i USA. I en episode hvor tankekontroll ble brukt som unnskyldning til å bryte det tabuet, ble Kaptein Kirk og Uhura tvunget til å utføre det første kysset mellom raser (episode 67, Platons Stebarn). Serien hadde også en meget mektig romvesenrase, klingonene, som minte mer om jordens asiater, fremfor mektige hvite europeere, men senere visninger har mange vikingaktige trekk til dem. Det er delte meninger om hvorvidt dette er en henvisning til det røde Kina eller et forsøk på å vise et balansert syn på etnisitet. == Star Trek i Norge == I 1996 ble en Star Trek–serie vist for første gang på norsk TV, da TVNorge begynte å vise en del av The Next Generation. Noen få år senere viste TV 2 de første fire sesongene av den samme serien. I 2003 begynte TV 2 å vise Voyager på søndager og de viste to sesonger av denne serien. Den første noenlunde utbredte fanklubben i Norge – Star Trek Norge – hadde utgangspunkt i en nettside startet opp av Mads Andre Strømsnes, som ble offisielt lansert 1. august 2001. Nettsiden ble drevet på frivillig initiativ og 17. januar 2005 ble det offisielt lagt ned. Star Trek Norge var ingen klubb i vanlig forstand med et valgt styre og medlemsinnmelding. Det medfølgende diskusjonsforumet og IRC-kanalen #STNorge på EFnet har imidlertid vært med på å samle norske tilhengere. En norsk trekkie-klubb ble stiftet i november 2004 med et eget forum som først gikk under navnet Star Trek Norge. 21. januar ble navnet endret til Trekkers Norge. Klubben tar sikte på å være en paraplyorganisasjon for flere små, lokale Star Trek-klubber. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Star Trek – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Star Trek – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Memory Alpha (Wiki) Trekkers Norge
Star Trek: The Next Generation (TNG) er en amerikansk science fiction-serie som opprinnelig gikk på amerikansk TV fra 1987 til 1994. Den er den tredje TV-serien om Gene Roddenberrys Star Trek-verden, etter Star Trek: The Animated Series (1973–1974), men er basert på Star Trek: The Original Series (1966–1969).
594
https://no.wikipedia.org/wiki/Star_Trek
2023-02-04
Star Trek
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten filmlenker fra Wikidata', 'Kategori:Star Trek']
Star Trek er et fiksjonsunivers som har blitt skildret i sju TV-serier, tolv spillefilmer, videospill, hundrevis av bøker og i andre sjangre. Star Trek er en fremtidsvisjon skapt av Gene Roddenberry på 1960-tallet, og er en optimistisk, nesten utopisk fremtid hvor menneskeheten har overvunnet sykdom, rasisme, fattigdom, intoleranse og krig på jorden. Hovedpersonene utforsker verdensrommet, oppdager nye sivilisasjoner og sprer fred og forståelse. Star Trek er et av de mest populære verk innen science fiction fra det tyvende århundre.
Star Trek er et fiksjonsunivers som har blitt skildret i sju TV-serier, tolv spillefilmer, videospill, hundrevis av bøker og i andre sjangre. Star Trek er en fremtidsvisjon skapt av Gene Roddenberry på 1960-tallet, og er en optimistisk, nesten utopisk fremtid hvor menneskeheten har overvunnet sykdom, rasisme, fattigdom, intoleranse og krig på jorden. Hovedpersonene utforsker verdensrommet, oppdager nye sivilisasjoner og sprer fred og forståelse. Star Trek er et av de mest populære verk innen science fiction fra det tyvende århundre. == TV-serier (kronologisk) == === Star Trek (1966–1969) === Hovedartikkel: Star Trek: The Original Series.Star Trek hadde premiere 8. september 1966, men hadde ikke stor suksess i starten. Det viste seg forøvrig etter at serien var stanset at Star Trek hadde meget trofaste og engasjerte fans. Fansen, som omtalte seg selv som trekkies, gjorde det populært med repriser og skapte et marked for senere serier og kinofilmer bygd på Roddenberrys verk. Star Trek-historiene anerkjennes nå som en del av amerikansk kultur, og oppnår stadig mer popularitet internasjonalt, også i Norge. Delvis takket være lobbyvirksomhet fra fansen bestemte NASA seg for å kalle sin romfergeprototype for Enterprise. Mange av episodene i den første serien handler om møter med vesener langt mektigere enn romskipet og mannskapet. Disse vesnene tar skikkelse i mange ulike former: avanserte romvesenraser med psykiske krefter, farlige romvesenmaskiner og i ett tilfelle en gud. Noen ganger får en i mannskapet gudeaktige egenskaper etter en merkelig ulykke, noe som nesten alltid setter dem selv og mannskapet i fare. Serien kjennetegnes av en varsomhet i forhold til teknologi, og i mange episoder redder kaptein James T. Kirk (William Shatner) fremmede kulturer fra undertrykking av diktatoriske datamaskiner. De fleste situasjoner løser seg når vesenet eller maskinen er nær ved å ødelegge skipet eller gjøre mannskapet til slaver, men så blir reddet av Kirk. Hans vanlige strategi er å lure fienden med et deus ex machina, ofte fulgt av en glødende appell til humanistiske verdier. Denne første serien har senere fått benevnelsen Star Trek: The Original Series eller ST:TOS for å skille den fra de andre. === Star Trek: The Animated Series (1973–1974) === Star Trek: The Animated Series er en tegnefilmserie som foregår i det oppdiktede Star Trek-universet. Det offisielle navnet på serien var i likhet med den første serien med skuespillere kun Star Trek, men tilføyelsen «The Animated Series» brukes av fansen til å skille den fra den opprinnelige Star Trek-serien (ST:TOS). Serien ble produsert av selskapet Filmation og hadde to sesonger i 1973 og 1974 som tilsammen består av 22 episoder à 30 minutter. Serien omhandlet det meste av den opprinnelige besetningen, som også ga stemme til figurene, med unntak av Pavel Chekov (Walter Koenig), som ble erstattet av Løytnant Arex. Arex var en del av en rase som hadde tre armer og tre bein. Man håpte at Star Trek skulle kunne ta i bruk all den frihet som animasjoner gir, men budsjettrammene var fortsatt et problem, og kvaliteten på animasjonene var dårlig. I det minste ga det muligheten til et mye mer omfattende landskap på fremmede planeter enn det et lite studio kunne gi. Det må bemerkes at selv om Enterprise-skipet var det samme som i originalserien, så hadde dette skipet et holodekk, i likhet med skipet som ble innført i The Next Generation-serien. === Star Trek: Phase II (1978; ikke produsert) === Star Trek: Phase II var ment å skulle starte i 1978 som flaggskipserien for et nytt TV-nettverk som Paramount var i gang med å opprette. 12 manuskript ble skrevet før produksjonen startet. Mesteparten av mannskapet fra TOS var planlagt å skulle returnere for et nytt fem år langt oppdrag på Enterprise, bortsett fra Spock fordi Leonard Nimoy ikke ville komme tilbake. En yngre, fullblods vulcaner, kalt Xon, skulle være erstatningen for Spock, selv om de fremdeles håpet at Nimoy ville gjøre gjesteopptredener. Kulisser ble laget og det ble gjort testopptak på flere minutter. Imidlertid gjorde risikoen å starte et fjerde nettverk og populariteten til Star Wars at Paramount bestemte seg for å lage en film istedenfor en TV-serie. Det første manuskriptet for TV-serien var grunnlaget for Star Trek: The Motion Picture og to andre manuskript ble omskrevet og brukt i Star Trek: The Next Generation. === Star Trek: The Next Generation (1987–1994) === Hovedartikkel: Star Trek: The Next Generation.I 1987 ble en ny TV-serie lansert, Star Trek: The Next Generation (forkortet til ST:TNG eller bare TNG), med et nytt mannskap og en ny handlingstråd. I motsetning til den opprinnelige serien møter mannskapet ombord på USS «Enterprise» NCC 1701-D som regel på andre raser som er teknologisk jevnbyrdige. En god del episoder er uten møter med andre raser, men med temaer som tidssløyfer, karakterdrama og naturkatastrofer. Selv om mannskapet også i denne serien møter på avanserte raser er det mindre konflikt og bedrag. Som regel prøver figurene å finne en fredelig løsning, og i noen tilfeller løses det hele på en humoristisk måte. En sentral forskjell i forhold til den opprinnelige serien er vektleggelsen av Hoveddirektivet (Prime Directive), som sier at den teknologisk avanserte Føderasjonen ikke skal blande seg inn i den teknologiske og moralske utviklingen av andre kulturer. I handlingen skaper dette ofte moralske konflikter mellom figurene, og besetningen må jevnlig bevitne vesener i nød som de er juridisk forhindret fra å hjelpe. Den største forskjellen mellom TOS og TNG er likevel at episodene er historisk knyttet til hverandre. Gjenstander, trusler og figurer fra tidligere episoder kommer ofte igjen, noe som styrker sammenhengen mellom episodene. En meget viktig figur som går igjen i hele serien, Q, blir presentert i den første episoden (Encounter at Farpoint). Han er den mest innflytelsesrike enkelttrusselen i hele serien, og dette var også serieskapernes plan. Roddenberry ble vedvarende kalt produksjonsleder for Star Trek: The Next Generation, men hans innflytelse ble gradvis svekket ettersom serien utspant seg. Da produsenten Rick Berman kom med på laget ble serien mer aktiv i sin karakter og bygde mer på action og krig. Dette ble tydeligere i de senere episodene av TNG, og tendensen fortsatte i senere serier. === Star Trek: Deep Space Nine (1993–1999) === Hovedartikkel: Star Trek: Deep Space Nine.I 1993 lanserte Paramount Pictures Star Trek: Deep Space Nine (ofte forkortet DS9) som gikk samtidig med slutten av The Next Generation og de fleste sesonger av Voyager. DS9 er et avvik fra den vanlige Star Trek-oppskriften ved at serien ikke handler om romskipet Enterprise og mannskapet. Isteden handler serien om romstasjonen Deep Space Nine, en fjern føderasjonsutpost på en tidligere cardassisk gruvestasjon. Forbindelsen med The Next Generation blir imidlertid tydeliggjort ved at klingonen Worf og tidligere transportørsjef O'Brien på NCC-1701-D «Enterprise-D» forflyttes dit. Deep Space Nine forlater de mer utopiske emnene fra tidligere Star Trek-serier, og vektlegger heller krig, politikk og diplomati, såvel som andre nye emner. Kommandør Benjamin Sisko (Avery Brooks) ble tvunget til å samarbeide med et splittet bajoransk styre med sin førsteoffiser, major Kira (Nana Visitor). Som en tidligere motstandsleder ønsker hun i begynnelsen ikke Føderasjonens hjelp til å drive stasjonen. Et annet eksempel på DS9s mørkere, mer konfliktorienterte handling er Avdeling 31, en hemmelig politiavdeling i Stjerneflåtens etterretningstjeneste (Starfleet Intelligence). Denne udemokratiske skyggeorganisasjonen rettferdiggjør sine ulovlige, etisk betenkelige handlinger med at de er nødvendige for Føderasjonens vedvarende eksistens. Avdeling 31 medvirker i flere episoder om dominionkrigen. === Star Trek: Voyager (1995–2001) === Hovedartikkel: Star Trek: Voyager.Voyager hadde premiere på TV 16. januar 1995, i midten av Deep Space Nines tredje sesong og foregår i samme periode som denne serien. Handlingen er satt til skipet USS «Voyager». I pilotepisoden blir «Voyager» sendt på et oppdrag for å spore opp et skip styrt av en cellegruppe av maquisene, en anti-cardassisk terroristorganisasjon. Under en jakt gjennom et område kjent som the Badlands, blir skipene transportert til den andre siden av galaksen. De blir deretter strandet, maquisenes skip blir ødelagt og serien følger deres reise hjem. På veien hjem må skipet med det passende navnet hamle opp med organstjelende vidiianere, borgenes marerittlegioner og den ekstradimensjonelle skrekken fra rase 8472. === Star Trek: Enterprise (2001–2005) === Hovedartikkel: Enterprise.I 2001 startet den nyeste serien som opprinnelig bare fikk navnet Enterprise. Den er den første uten ordene «Star Trek» i tittelen. Enterprise foregår i år 2151, ti år før Føderasjonen ble grunnlagt. Den hadde mer action og mer fokus på farer forbundet med utforskingen av verdensrommet med underlegen teknologi. Den hadde også en «Temporal Cold War»-plot som ser ut til å lede bort fra den tradisjonelle Star Trek-tidslinjen. Ved starten av den tredje sesongen i 2003 endret de tittelen fra bare Enterprise til Star Trek: Enterprise. En del av fansen protesterte høylytt mot denne nyeste Star Trek-serien. De så på den som bare et forsøk på å tjene penger med mer action og fokus på lettkledde, kvinnelige romvesener, og dermed avsporing fra mer sentrale temaer fra de tidligere seriene. Andre har hevdet at de generelt sett lave seertallene skyldes et forsøk på å markedsføre deres TV-stasjon, UPN, mot en yngre, mannlig målgruppe. Enterprise har de laveste seertallene for en Star Trek-serie noensinne, en nedadgående trend siden avslutningen av The Next Generation. Etter fire sesonger ble serien vedtatt avsluttet 3. februar 2005 grunnet stadig synkende seertall. Siste episode ble vist på UPN 13. mai 2005. === Star Trek: Discovery (2017–) === Hovedartikkel: Star Trek: Discovery.Star Trek: Discovery er en amerikansk fjernsynsserie skapt av Bryan Fuller og Alex Kurtzman, basert på romoperaen Star Trek av Gene Roddenberry. Serien hadde premiere på CBS i september 2017. == Spillefilmer == Paramount Pictures har produsert ti spillefilmer, med en 11. film under produksjon. De første seks filmene omhandler mannskapet fra The Original Series. Den sjuende har med skuespillere fra både The Original Series og The Next Generation, mens de neste tre omhandler eksklusivt mannskapet fra The Next Generation. Den 11. filmen foregår før The Original Series og handler om Kirk og Spock. == Star Trek-samfunnet == Star Trek: The Next Generation ga seerne langt mer bakgrunnsinformasjon enn før om Føderasjonen, en union mellom ulike raser med hovedbasen på Jorden. Føderasjonen bruker ikke penger. Økonomien er basert på prinsippet om overflod, takket være blant annet replikator-teknologien (gjenstander som mat og klær kan produseres fra ren energi). Overfloden fører til at alle får tilfredsstilt sine økonomiske behov. Arbeid, kjøp og salg er derfor ikke nødvendig, og penger har dermed utspilt sin rolle. Andre raser bruker imidlertid penger. En rase kalt Ferengi (som i Thailand forøvrig er en nedsettende betegnelse på vestlige menn) er meget opptatt av penger og framstår som en allegori over jordboerne selv på et tidligere utviklingsstadium. I Føderasjonen er uønskede følelser som grådighet og sjalusi sterkt redusert siden eiendeler ikke har noen verdi utover den sentimentale. Figurene, især kaptein Jean-Luc Picard, legger ofte ut om hvordan folk i Føderasjonen nå bare strever med å forbedre seg selv og menneskeheten, ofte fulgt av et spørsmål som «Hva bruker du dagen din til?». Mange episoder og filmer handler om en trussel mot status quo som ofte blir løst av mannskapet, slik at alt som regel er tilbake til det normale ved slutten av episoden. På engelsk blir denne formen for selvstendige episoder kalt «reset button»: når man er ferdig med å leke må man putte alle klossene tilbake i kassen. Mange TV-serier har fått sin bane av denne måten å gjøre det på. På slutten av Voyager- og Deep Space 9-seriene ble denne forlatt til fordel for lengre, sammenhengende fortellinger. Gene Roddenberry var selv glad i de selvstendige episodene, og det at han døde i 1991 (under innspillingene av Next Generation), kan ha medvirket til at denne metoden ble forlatt. Roddenberry var en glødende forkjemper for likhetspolitikk, og brukte ofte TV-seriene til å vise sin visjon av et fremtidssamfunn basert på denne politikken. Originalserien hadde en fremtredende afrikansk-amerikansk kvinne som en del av mannskapet, Nyota Uhura (Nichelle Nichols). Nichols var den første afrikansk-amerikanske kvinne til å inneha en hovedrolle på amerikansk TV. Whoopi Goldberg (som er med fra andre sesong av Next Generation) har selv sagt at en av grunnene til at hun regner seg som en trekkie var rollemodellen som Nichols var for henne. Bare 21 år etter at atombombene ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki, hadde Star Trek en japansk offiser, Hikaru Sulu (George Takei) ombord. I den andre sesongen – muligens etter klager fra Sovjet om at det «internasjonale» mannskapet ikke hadde noen sovjetere – ble en russisk figur, Pavel Chekov (Walter Koenig), skrevet inn i serien. Den vulkanske førstestyrmannen, Mr. Spock (Leonard Nimoy) ble først avvist av TV-stasjonen fordi de fryktet at hans vagt satanistiske utseende ville føre til klager. Det endte likevel med at Mr. Spock ble en av de mest populære figurene i TV-serien, muligens på grunn av samspillet mellom hans fredelige, logiske og rolige rolle og doktor McCoys glødende, gammeldagse og hissige personlighet. Dagens TV-seere vil kanskje se på originalseriens fremstilling av minoriteter og kvinner som umoderne, men serien var fremskrittsvennlig, åpen og liberal for sin tid. En av Star Treks mer berømte påfunn var å vise det første kysset mellom en hvit amerikaner og en afrikansk-amerikaner på TV i USA. I en episode hvor tankekontroll ble brukt som unnskyldning til å bryte det tabuet, ble Kaptein Kirk og Uhura tvunget til å utføre det første kysset mellom raser (episode 67, Platons Stebarn). Serien hadde også en meget mektig romvesenrase, klingonene, som minte mer om jordens asiater, fremfor mektige hvite europeere, men senere visninger har mange vikingaktige trekk til dem. Det er delte meninger om hvorvidt dette er en henvisning til det røde Kina eller et forsøk på å vise et balansert syn på etnisitet. == Star Trek i Norge == I 1996 ble en Star Trek–serie vist for første gang på norsk TV, da TVNorge begynte å vise en del av The Next Generation. Noen få år senere viste TV 2 de første fire sesongene av den samme serien. I 2003 begynte TV 2 å vise Voyager på søndager og de viste to sesonger av denne serien. Den første noenlunde utbredte fanklubben i Norge – Star Trek Norge – hadde utgangspunkt i en nettside startet opp av Mads Andre Strømsnes, som ble offisielt lansert 1. august 2001. Nettsiden ble drevet på frivillig initiativ og 17. januar 2005 ble det offisielt lagt ned. Star Trek Norge var ingen klubb i vanlig forstand med et valgt styre og medlemsinnmelding. Det medfølgende diskusjonsforumet og IRC-kanalen #STNorge på EFnet har imidlertid vært med på å samle norske tilhengere. En norsk trekkie-klubb ble stiftet i november 2004 med et eget forum som først gikk under navnet Star Trek Norge. 21. januar ble navnet endret til Trekkers Norge. Klubben tar sikte på å være en paraplyorganisasjon for flere små, lokale Star Trek-klubber. == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Offisielt nettsted (en) Star Trek – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Star Trek – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Memory Alpha (Wiki) Trekkers Norge
| sist =
595
https://no.wikipedia.org/wiki/Statsr%C3%A5d
2023-02-04
Statsråd
['Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler uten kilder, mangler forekomst av', 'Kategori:Beslutningsorganer', 'Kategori:Embetstitler']
Statsråd er en betegnelse som brukes i skandinaviske land om møter der landets regjering samles for å fatte offisielle beslutninger, om den samlede regjering, og/eller som en embetsmannstittel for de enkelte medlemmer i regjeringen. I Norge brukes betegnelsen om møtene der regjeringen samles hver fredag under Kongens ledelse. Betegnelsen brukes dessuten om det samlede kollegium av regjeringsmedlemmer, og som en embedsmannstittel av dets medlemmer (med unntak av stats- og utenriksministeren). Også i Danmark møtes regjeringen i statsråd under monarkens ledelse, og betegnelsen brukes videre om kollegiet av regjeringsmedlemmer som helhet, men ikke som en embedsmannstittel for dets medlemmer. I Sverige gikk en i 1974 bort fra å holde møtene under monarkens ledelse, og statsråd betegner der kun selve møtene der regjeringen samles for å fatte offisielle beslutninger. I Finland er derimot statsråd kun en tittel for regjeringens medlemmer og regjeringen som helhet, ikke dens møter. I en del andre land benyttes betegnelsen statsråd om en engere del av regjeringen, også kalt kabinett.
Statsråd er en betegnelse som brukes i skandinaviske land om møter der landets regjering samles for å fatte offisielle beslutninger, om den samlede regjering, og/eller som en embetsmannstittel for de enkelte medlemmer i regjeringen. I Norge brukes betegnelsen om møtene der regjeringen samles hver fredag under Kongens ledelse. Betegnelsen brukes dessuten om det samlede kollegium av regjeringsmedlemmer, og som en embedsmannstittel av dets medlemmer (med unntak av stats- og utenriksministeren). Også i Danmark møtes regjeringen i statsråd under monarkens ledelse, og betegnelsen brukes videre om kollegiet av regjeringsmedlemmer som helhet, men ikke som en embedsmannstittel for dets medlemmer. I Sverige gikk en i 1974 bort fra å holde møtene under monarkens ledelse, og statsråd betegner der kun selve møtene der regjeringen samles for å fatte offisielle beslutninger. I Finland er derimot statsråd kun en tittel for regjeringens medlemmer og regjeringen som helhet, ikke dens møter. I en del andre land benyttes betegnelsen statsråd om en engere del av regjeringen, også kalt kabinett. == I Norge == Da prins Christian Frederik tiltrådte som norsk regent, oppnevnte han 2. mars 1814 et regjeringsråd. Det ble dannet etter mønster av det danske geheimestatsrådet av 1784, og hadde bare rådgivende myndighet. Grunnloven av 17. mai 1814 fastsatte (§ 12) at regjeringsrådet skulle betegnes som kongeriket Norges statsråd. Dette ble stadfestet ved kongelig resolusjon av 19. mai 1814. Etter dette skiftet også medlemmene tittel fra regjeringsråd til statsråd. Ved oppnevning av regjeringer er det nå praksis at statsminister og utenriksminister oppnevnes som sådan, mens de øvrige medlemmene oppnevnes som statsråder. I eget vedtak fordeles så departementer og ansvarsområder på statsrådene. Regjeringens offisielle beslutningsmøter, normalt under Kongens ledelse, betegnes som statsrådsmøter, kortform statsråd. Beslutningene betegnes som kongelige resolusjoner, fattet av Kongen i statsråd – det vil si av Kongen i et møte i Statsrådet. == Se også == Kongen i statsråd Gehejmekonseil Kabinett Danmarks statsråd Sveriges statsråd
Statsråd er en betegnelse som brukes i skandinaviske land om møter der landets regjering samles for å fatte offisielle beslutninger, om den samlede regjering, og/eller som en embetsmannstittel for de enkelte medlemmer i regjeringen.
596
https://no.wikipedia.org/wiki/Sherlock_Holmes
2023-02-04
Sherlock Holmes
['Kategori:Anbefalte artikler', 'Kategori:Arthur Conan Doyle', 'Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Fiktive personer', 'Kategori:Personer i kriminallitteraturen', 'Kategori:Sider som bruker magiske ISBN-lenker']
Sherlock Holmes er en fiktiv romanfigur og mesterdetektiv skapt av den britiske forfatteren Arthur Conan Doyle. Den fantastiske London-baserte «konsulterende detektiven» er berømt for sin skarpe logiske bevisførsel, hans dyktighet i å løse enhver gåte, og hans bruk av tekniske bevis for å løse vanskelige kriminalsaker. Sherlock Holmes, som første gang dukket opp i en trykksak 1. desember 1887, var emne for fire romaner og 56 noveller. Den første romanen, A Study in Scarlet, «En studie i rødt», ble trykket i Beeton's Christmas Annual i 1887 og den andre, The Sign of the Four, «De fires tegn», i Lippincott's Monthly Magazine i 1890. Figuren fikk etter hvert en enorm popularitet med den første serien med noveller i Strand Magazine som begynte med A Scandal in Bohemia, «Skandale i Bøhmen», i 1891; ytterligere serier med noveller og to romaner som ble utgitt i føljetong ført mellom da og 1927. Fortellingene dekker en periode fra rundt 1880 og fram til 1914 som var utbruddet av den første verdenskrig. Alle, unntatt fire fortellinger, er fortalt av Holmes venn og biograf, doktor John H. Watson. To av fortellingene er fortalt av Holmes selv (The Blanched Soldier og The Lion's Mane) og to andre er skrevet i tredje person (The Mazarin Stone og His Last Bow). I to av historiene (The Musgrave Ritual og The Gloria Scott) forteller Holmes til Watson hovedfortellingen fra sine memoarer mens Watson blir fortelleren i rammefortellingen. Den første og den fjerde av romanene, A Study in Scarlet og The Valley of Fear, inkluderer begge et langt mellomrom av en allvitende fortelling som redegjør for hendelser som er ukjente for enten Holmes eller Watson.
Sherlock Holmes er en fiktiv romanfigur og mesterdetektiv skapt av den britiske forfatteren Arthur Conan Doyle. Den fantastiske London-baserte «konsulterende detektiven» er berømt for sin skarpe logiske bevisførsel, hans dyktighet i å løse enhver gåte, og hans bruk av tekniske bevis for å løse vanskelige kriminalsaker. Sherlock Holmes, som første gang dukket opp i en trykksak 1. desember 1887, var emne for fire romaner og 56 noveller. Den første romanen, A Study in Scarlet, «En studie i rødt», ble trykket i Beeton's Christmas Annual i 1887 og den andre, The Sign of the Four, «De fires tegn», i Lippincott's Monthly Magazine i 1890. Figuren fikk etter hvert en enorm popularitet med den første serien med noveller i Strand Magazine som begynte med A Scandal in Bohemia, «Skandale i Bøhmen», i 1891; ytterligere serier med noveller og to romaner som ble utgitt i føljetong ført mellom da og 1927. Fortellingene dekker en periode fra rundt 1880 og fram til 1914 som var utbruddet av den første verdenskrig. Alle, unntatt fire fortellinger, er fortalt av Holmes venn og biograf, doktor John H. Watson. To av fortellingene er fortalt av Holmes selv (The Blanched Soldier og The Lion's Mane) og to andre er skrevet i tredje person (The Mazarin Stone og His Last Bow). I to av historiene (The Musgrave Ritual og The Gloria Scott) forteller Holmes til Watson hovedfortellingen fra sine memoarer mens Watson blir fortelleren i rammefortellingen. Den første og den fjerde av romanene, A Study in Scarlet og The Valley of Fear, inkluderer begge et langt mellomrom av en allvitende fortelling som redegjør for hendelser som er ukjente for enten Holmes eller Watson. == Konsulterende detektiv == Sherlock Holmes er hovedperson i 60 historier, hvorav fire er romaner. Holmes synes å være født i begynnelsen av 1854. Han startet som privatdetektiv i 1878 og trakk seg tilbake i 1903. Hans partnerskap med dr. John Watson begynte i 1881. Holmes er den deduktive oppdager par excellence, han angriper enhver kriminalgåte som et vitenskapelig problem. Hans metode kjennetegnes ved å finne sammenhenger og spor i dagligdagse ting og gjenstander som andre synes å overse. Sherlock Holmes beskriver seg selv som en «konsulterende detektiv», med hvilket menes at han blir kontaktet i en sak når den har vist seg å være for vanskelig for andre etterforskere. Holmes er blant annet inspirert av Edgar Allan Poes figur C. August Dupin, og i tillegg av Emile Gaboriaus romaner om detektiven Lecoq. I romanen A Study in Scarlet (En studie i rødt) konfronterer Watson selv Holmes med disse ovenstående sammenligninger. Sherlock Holmes er på ingen måter imponert: «– De minner meg om Edgar Allan Poes helt, Dupin. Jeg ante ikke at slike personer fantes annet enn i oppdiktede historier.Sherlock Holmes reiste seg og tente pipen. – De tror vel De gir meg en kompliment når de sammenligner meg med Dupin, sa han. – Nå, etter min mening var Dupin en nokså undermåls person. (...) Han hadde utvilsomt en smule analytiske evner, men han var på ingen måte det fenomenen Poe synes å tro.– Har De lest Gaboriaus verker? spurte jeg. – Svarer Lecoq til deres oppfatning av en riktig detektiv?Sherlock Holmes snøftet forakterlig. – Lecoq var en håpløs rotekopp, sa han sint. – Han hadde bare et forsonende trekk, og det var hans energi. Boken gjorde meg formelig syk. Oppgaven gjaldt å få identifisert en ukjent fange. Jeg kunne ha gjort det på fireogtyve timer. Lecoq brukte over seks måneder. Man kunne bruke den som en lærebok i hva en detektiv ikke skal gjøre ...»Selv om Sherlock Holmes ikke er den første skjønnlitterære detektiv, men påvirket av de nevnte forløpere som C. Auguste Dupin og monsieur Lecoq, er hans navn mer enn andre blitt et eksempel på den fiktive privatdetektiv. Fortellinger om ham omfatter også den lojale, men ikke like smarte assistenten, en rolle hvor doktor Watson har blitt arketypen. Den undersøkende detektiv ble en populær sjanger hos mange forfattere, blant annet Agatha Christie og Dorothy Sayers med henholdsvis figurer som Hercule Poirot og Lord Peter Wimsey. De vitenskapelige metodene til rettsmedisinen ble dog mindre betydningsfulle til fordel for innsikt i den kriminelles psykologi, til tross for sterk vekst i bruken av rettsmedisinske metoder hos politiet tidlig på 1900-tallet. == Sherlock Holmes samlede romaner og fortellinger == En studie i rødt De fires tegn Skandale i Bøhmen og andre Sherlock Holmes-eventyr Den greske tolk og andre Sherlock Holmes-memoarer Hunden fra Baskerville Det tomme hus og andre Sherlock Holmes-bedrifter Hans siste bedrift og andre Sherlock Holmes-fortellinger Fryktens dal Den krypende mann og andre Sherlock Holmes-saker == Dr. Watson == Med i nesten alle historierne om Sherlock Holmes er også hans trofaste venn, doktor Watson, som ofte har sine egne, skjønt ikke alltid helt gode teorier om de mysterier som de to undersøker. Watson er alltid full av beundring når Holmes endelig avslører tingenes riktige sammenheng. I historiene er det dr. Watson som er fortellerstemmen ved at Watson er Holmes kronikør. De fleste fortellingene blir fortalt som rapporter notert av Watson om Holmes' løsninger på reelle forbrytelser. I noen senere historier blir Watson kritisert av Holmes fordi han forteller dem som spennende og unnlater å være detaljert og objektiv. Forholdet Holmes og Watson er en kriminalteknisk variant som er svært vanlig. Den norske Sherlock Holmes-eksperten Nils Nordberg har nevnt at det egentlig bare er Watson som minner om et levende menneske. Holmes er bare en samling egenskaper: «det geniale var ikke at Conan Doyle oppfant Holmes, men at han oppfant Watson. Holmes alene ville virke irriterende med sin allvitenhet, sin intellektuelle kapasitet som så langt overgår ens egen, og sin ikke alltid sympatiske karakter.» == Udødelig == I samtiden var fortellingene om Sherlock Holmes så ekstremt populære at mange ikke oppfattet ham som en fiktiv person. Sherlock Holmes gjorde sin adresse på Baker Street 221 B like så udødelig som han selv ble. Selv om adressen var fiktiv, er den grunnet bøkenes popularitet blitt opprettet, og Baker Street er således en av de mest kjente gater i verden og et populært turistmål. I 1990 åpnet Sherlock Holmes Museum i Baker Street, i en bygning fra 1815. Over døren står den fremdeles like fiktive adressen «221B». Det har også vært et lokomotiv oppkalt etter Holmes. Det er utallige foreninger hvor studier av Sherlock Holmes og hans skaper er formålet. Fans foretar fortsatt pilegrimsferder til Reichenbach-fossen i Sveits, hvor Holmes lenge så ut til å ha møtt sin endelige skjebne i møte med sin erkefiende professor Moriarty. Og fortsatt strides de lærde om Holmes studerte ved Oxford eller Cambridge. Holmes har også en eldre bror, Mycroft Holmes, som opptrer i tre noveller; «The Greek Interpreter» («Den greske tolk»), «The Final Problem» («Det siste problem») og «The Bruce-Partington Plans» («Den stjålne statshemmelighet»), men blir også omtalt i en rekke andre. Den mest innflytelsesrike «biografi» om Holmes er Sherlock Holmes of Baker Street skrevet av William Stuart Baring-Gould. Ettersom Holmes er reservert om sin familiebakgrunn og tidlige liv har Baring-Gould skaffet ham en. Ifølge Baring-Gould ble Sherlock Holmes født i Yorkshire som den yngste av tre sønner til ekteparet Siger Holmes og Violet Sherrinford, men det er selvsagt holmesiansk spekulasjon. De dedikerte tilhengere av slike fabuleringer ser på Holmes og Watson som ekte mennesker, og at Doyle ganske enkelt bare var en litterære agent for den virkelige forfatteren, nemlig dr. Watson. I 2002 ble Sherlock Holmes valgt inn som æresmedlem av Royal Society of Chemistry («Det kongelige kjemiske selskap»), en påskjønnelse for sine bidrag til teknisk etterforskning. Noen vil si som eneste fiktive person som har oppnådd en sådan anerkjennelse. == Opprinnelsen == Conan Doyle forteller i sine memoarer at da han fikk ideen til å skrive en fortelling om en detektiv kom minnene om hans gamle lærer Joseph Bell (1837–1911) tilbake. Joseph Bell var foreleser på Det medisinske fakultet på Edinburgh University og var også personlig kirurg for dronning Victoria når hun besøkte Skottland. Bell mente at kunsten å oppklare forbrytelser burde være like eksakt som vitenskapen. Han la alltid vekt på tett observasjon før man trakk en konklusjon eller stilte en diagnose. For å illustrere dette pleide han under sine forelesninger å trekke fram en ukjent og ved å observere ham, dedusere hans yrke og siste aktiviteter.Doyle møtte Bell i 1877 og var hans assistent ved Det kongelige hospital i Edinburgh. Dr. Bell var oppmerksom på at figuren Sherlock Holmes var løst basert på ham selv og var noe stolt av det. Slik kunsten møter virkeligheten ble det sistnevte kunst igjen da (oppdiktete) fortellinger om Joseph Bell ble filmatisert som TV-serie av BBC: Murder Rooms: The Dark Beginnings of Sherlock Holmes, hvor Bell ble spilt av Ian Richardson. Hans assistent var en ung mann ved navn Conan Doyle. Henry Littlejohn, foreleser i rettsmedisin og offentlig helse ved Royal College of Surgeons, er også sitert som en mulig inspirasjon for Holmes. Littlejohn fungerte som politilege i Edinburgh, og skaffet Doyle en forbindelse mellom medisinsk undersøkelse og oppklarning av forbrytelser.Fornavnet «Sherlock» var avledet fra en cricketspiller, skjønt noen tidlige notater indikerte at Conan Doyle en stund tenkte å kalle ham for Sherrinford Holmes. Etternavnet kom fra Oliver Wendell Holmes, en amerikansk medisiner, men mest kjent som poet, og som Conan Doyle beundret. Dr. John H. Watson er for øvrig bygget på en kompis og kollega av Conan Doyle: Dr. James Watson fra Southsea. Pussig nok, da Rudyard Kipling gratulerte Conan Doyle med hans suksess spurte han: «Kan dette være min gamle venn, dr. Joe?» == Film == Figuren Sherlock Holmes er en av de som har blitt hyppigst filmatisert med over 200 filmer i det 20. århundre. 79 forskjellige skuespillere har prøvd krefter med den berømte detektiv, deriblant danske Viggo Larsen, som var med i hele seks filmer. Den aller første kjente filmen med Holmes er «Sherlock Holmes Baffled» fra 1900, laget av American Edison Company, som varte i knapt ett minutt. Mange tilsvarende filmer ble produsert i begynnelsen av århundret, og de mest bemerkelsverdige fra de første årene var faktisk de 13 filmene som ble produsert av det norske selskapet Nordisk Film Company mellom 1908 og 1911. Den kanskje mest berømte historien er The Hound of the Baskervilles (Hunden fra Baskerville) fra 1902, som er blitt filmatisert utallige ganger og regnes av mange for en av de beste kriminalromaner noensinne. En tysk versjon, Der Hund von Baskerville (1937), var den ene av to filmer som ble funnet i Førerbunkeren (Hitlers bunker) i 1945 da de allierte inntok den. Den andre var også om Sherlock Holmes: Der Mann, der Sherlock Holmes war (1937). I 1930-årene spilte Arthur Wontner Sherlock Holmes i en del britiske filmatiseringer. Minneverdig er også Basil Rathbones innsats i en rekke amerikanske filmatiseringer for 20th Century Fox og Universal i 1930- og 1940-årene. Dr. Watson ble spilt av Nigel Bruce. Nevnes kan også filmen Without a Clue fra 1988 med Ben Kingsley som Watson. Det var en intelligent komedie hvor Watson var det sanne geniet av duoen og Holmes var en fiktiv figur diktet opp for å skjule egen kamp mot kriminalitet. Krav fra publikum tvang ham til leie en håpløs skuespiller, både alkoholisert og en damenes venn, spilt av Michael Caine, til å forestille Holmes. Skuespilleren som trolig har nådd det største publikummet som Sherlock Holmes er Jeremy Brett gjennom fjernsynsserien The Adventures of Sherlock Holmes (1984–94). I nyere tid har det blitt gitt ut flere filmer som Sherlock Holmes i 2009 og Sherlock Holmes: A Game of Shadows i 2011 med Robert Downey Jr som Holmes og Jude Law som dr. Watson. BBC har også laget tv-serien Sherlock som ble vist første gang i 2010 hvor handlingen foregår i dagens London med Benedict Cumberbatch som en moderne versjon av Holmes og Martin Freeman som dr. Watson. == Holmes på trykk == Conan Doyle skrev fire romaner og 56 noveller om Sherlock Holmes. Nær alle ble fortalt av dr. Watson, med unntak av to som blir fortalt av Holmes selv og ytterligere to som blir fortalt av en tredje person. De første fortellingene ble utgitt som føljetonger i tidsskrifter, spesielt The Strand, i løpet av et tidsrom på 40 år. Det var en vanlig form for utgivelse i de dager; Charles Dickens skrev litteratur i tilsvarende form. Fortellingene om Holmes dekker en periode fra rundt 1878 og opp til 1903, foruten en aller siste kriminalsak i 1914. Også senere forfattere har skrevet historier med Sherlock Holmes-lignende karakterer, som Colin Dexter og Umberto Eco. En norsk Sherlock Holmes-pastisj er Skrinet av Helge Fauskanger (Baskerville, 2012). Romanen bygger videre på en replikk av Holmes til slutt i Conan Doyle-novellen The Adventure of Black Peter (1904), der Holmes faktisk sier han skal til å dra til Norge. Ifølge Fauskangers roman var Holmes innom både Kristiania og Bergen, og oppsporet det tapte relikvieskrinet til St. Sunniva. == Se også == Tidenes 100 beste kriminalromaner Mesterdetektiven Basil Mus, Disney-film fra 1986 == Referanser == == Litteratur == Arthur Conan Doyle. Sherlock Holmes – Syv hendelser fra hans liv og virke. Innledning ved Nils Nordberg. Gyldendal, 1972. ISBN 82-05-05333-2 Adrian Conan Doyle og John Dickson Carr. The Exploits of Sherlock Holmes. London, 1954 == Eksterne lenker == (en) Sherlock Holmes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Sherlock Holmes – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Wikiquote: Sherlock Holmes – sitater Sherlock Holmes æres posthumt – Erik Tunstad i Forskning.no Sherlock Holmes Museet i Danmark – om Sherlock Holmes på dansk. The Quotable Sherlock Holmes: Complete Copy in PDF – sitater fra Sherlock Holmes i PDF-format The Sherlock Holmes Museum – Det offisielle Sherlock Holmes-nettstedet. Adventures of Sherlock Holmes – Wikibooks' egen studieorientering. Full text of Conan Doyle's Sherlock Holmes stories – Komplett tekst med Holmes-fortellinger, inklusive illustrasjoner Sherlock Holmes Books in HTML format – Holmes i HTML-format. A timeline of Sherlock's life as given by various sources – Holmes' livsløp. The Sherlock Holmes Society of London – Sherlock Holmes-forening i London. Sherlock Holmes Public Library Arkivert 11. september 2019 hos Wayback Machine. – Sherlock Holmes offentlige bibliotek. Sherlockian.Net The Sherlockian Connection Sherlock Holmes information Our Virtual Holmes. Sherlock Holmes Website (tysk)
Sherlock Holmes er en fiktiv romanfigur og mesterdetektiv skapt av den britiske forfatteren Arthur Conan Doyle. Den fantastiske London-baserte «konsulterende detektiven» er berømt for sin skarpe logiske bevisførsel, hans dyktighet i å løse enhver gåte, og hans bruk av tekniske bevis for å løse vanskelige kriminalsaker.
597
https://no.wikipedia.org/wiki/Standardavvik
2023-02-04
Standardavvik
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Statistisk avvik og spredning']
Standardavviket er et mål for spredningen av verdiene i et datasett eller av verdien av en stokastisk variabel. Standardavviket gir verdienes gjennomsnittlige avstand fra gjennomsnittet. Den er definert som kvadratroten av variansen. En av grunnene til at standardavviket er en viktig parameter, er Tsjebysjevs ulikhet som sier at de fleste verdiene i et datasett av tilfeldige variabler vil ligge i nærheten av gjennomsnittet, hvor «i nærheten» er definert ved hjelp av standardavviket. Standardavviket ligger på det punktet hvor kurven i normalfordelingen endrer retning. Før man bruker standardavvik bør man bruke et histogram eller en frekvenstabell for å undersøke om datasettet er normalfordelt da mange statistiske metoder ikke kan stoles på dersom datasettet har skjevhet eller ekstremverdier. Standardavviket ble introdusert av Francis Galton mot slutten av 1860-tallet.
Standardavviket er et mål for spredningen av verdiene i et datasett eller av verdien av en stokastisk variabel. Standardavviket gir verdienes gjennomsnittlige avstand fra gjennomsnittet. Den er definert som kvadratroten av variansen. En av grunnene til at standardavviket er en viktig parameter, er Tsjebysjevs ulikhet som sier at de fleste verdiene i et datasett av tilfeldige variabler vil ligge i nærheten av gjennomsnittet, hvor «i nærheten» er definert ved hjelp av standardavviket. Standardavviket ligger på det punktet hvor kurven i normalfordelingen endrer retning. Før man bruker standardavvik bør man bruke et histogram eller en frekvenstabell for å undersøke om datasettet er normalfordelt da mange statistiske metoder ikke kan stoles på dersom datasettet har skjevhet eller ekstremverdier. Standardavviket ble introdusert av Francis Galton mot slutten av 1860-tallet. == Definisjon == Med en gitt en populasjon x1, ..., xN av reelle tall, er gjennomsnittet gitt ved x ¯ = 1 N ∑ i = 1 N x i , {\displaystyle {\overline {x}}={\frac {1}{N}}\sum _{i=1}^{N}x_{i},} og standardavviket definert som σ = 1 N ∑ i = 1 N ( x i − x ¯ ) 2 {\displaystyle \sigma ={\sqrt {{\frac {1}{N}}\sum _{i=1}^{N}(x_{i}-{\overline {x}})^{2}}}} .Standardavviket til en stokastisk variabel X er definert som σ = E ⁡ ( ( X − E ⁡ ( X ) ) 2 ) = E ⁡ ( X 2 ) − ( E ⁡ ( X ) ) 2 {\displaystyle \sigma ={\sqrt {\operatorname {E} ((X-\operatorname {E} (X))^{2})}}={\sqrt {\operatorname {E} (X^{2})-(\operatorname {E} (X))^{2}}}} ,hvor E(X) er forventningsverdien til X. Hvis man har stikkprøver x1,...,xn fra en større populasjon, defineres det empiriske standardavviket som s = ∑ i = 1 n ( x i − x ¯ ) 2 n − 1 . {\displaystyle s={\sqrt {\frac {\sum _{i=1}^{n}(x_{i}-{\bar {x}})^{2}}{n-1}}}.} == Relativt standardavvik == Ved å dividere standardavviket med gjennomsnittsverdien får en relativt standardavvik. Dette oppgis som regel i prosent. == Måleenhet == Standardavvik har som regel samme benevning som måleenheten til verdiene i datasettet. Et unntak er for verdier som har prosent som benevning. Siden en differanse mellom to prosentmålinger har enhet prosentpoeng, vil standardavviket til slike datasett ha enhet prosentpoeng. Det gjøres likevel ofte feil med dette, og prosent brukes som benevning også for standardavviket, noe som gjør det uklart om det er snakk om et vanlig standardavvik eller et relativt standardavvik. == Referanser ==
Standardavviket er et mål for spredningen av verdiene i et datasett eller av verdien av en stokastisk variabel. Standardavviket gir verdienes gjennomsnittlige avstand fra gjennomsnittet.
598
https://no.wikipedia.org/wiki/Skudd%C3%A5r
2023-02-04
Skuddår
['Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata', 'Kategori:Artikler med offisielle lenker fra Wikidata', 'Kategori:Kalendere', 'Kategori:Tid']
Et skuddår, eller skotår, er et år som har ett døgn mer enn et normalår: 29. februar. 2020 var skuddår, det neste blir 2024. Det er skuddår i hovedsak hvert fjerde år.Jorden bruker i gjennomsnitt 365,24221065 døgn (epoke J2000.0) på én runde rundt solen (= ett tropisk år). For at dette skal passe inn med den gregorianske kalenderen, settes det inn skuddår. Et normalår har 365 døgn, med 28 døgn i februar. I et skuddår har februar ett ekstra døgn (skuddag), altså 29 døgn og dermed 366 døgn til sammen i hele året. Dette tilsvarer nøyaktig 52 uker og to døgn, dermed begynner det neste året to ukedager senere. Grunnen til at det ekstra døgnet ble lagt til februar, og grunnen til at februar er så mye kortere enn de andre månedene, er at i den romerske kalenderen var mars opprinnelig den første måneden i året og februar den siste. En kuriositet er at det «nye» døgnet ikke ble lagt sist i måneden, men som et dobbeltdøgn, 24. februar, hvor skuddagen var det første døgnet av disse to. Denne datoen ble av romerne kalt døgn 6 før Kalendaee i mars. Skuddagen ble da kalt det første døgnet 6 før Kalendaee i mars. Kalendaee var romernes navn på den første døgnet i måneden, og de regnet seg bakover fra Kalendaee, der døgn 1 før Kalendaee var Kalendaee selv (romerne hadde ikke «oppdaget» 0 ennå). I den gregorianske kalenderen er det normalt skuddår hvert fjerde år – alle årstall som er delelige med 4 er skuddår, unntatt hundreårene (1700, 1800, 1900 osv.) som ikke er skuddår med mindre de er delelige med 400 (1600, 2000, 2400 osv.). Dermed ble 2000 et skuddår, mens 1900 ikke var skuddår og 2100 blir heller ikke skuddår. Dette kommer av at man runder av 365,24221065 til 365,2425 = 365 + 1⁄4 − 1⁄100 + 1⁄400 = 36597⁄400 (altså 97 skuddår i løpet av en 400-års periode, i motsetning til den julianske kalenderen som har 100 skuddår i løpet av en tilsvarende periode). Dermed får man skuddår hvert fjerde år og vanlige år hvert hundrede år, unntatt hvert firehundrede år, der det igjen er skuddår. Avrundingen fra 365,24221065 til 365,2425 gir ett døgn feil etter 3456 år (men i løpet av den tiden er det tropiske året blitt rundt 18,3 sekunder kortere). Den gregorianske fordelingen av skuddår ble innført i Norge mandag 1. mars 1700. I Norden ble år 2000 det første hundreåret som var skuddår etter at den gregorianske kalenderen ble innført. Ifølge tradisjonen kan kvinner fri til menn 29. februar. Skottland etablerte denne dagen da en kvinne kunne fri til en mann i 1288. Om han sa nei ble han ilagt en bot.
Et skuddår, eller skotår, er et år som har ett døgn mer enn et normalår: 29. februar. 2020 var skuddår, det neste blir 2024. Det er skuddår i hovedsak hvert fjerde år.Jorden bruker i gjennomsnitt 365,24221065 døgn (epoke J2000.0) på én runde rundt solen (= ett tropisk år). For at dette skal passe inn med den gregorianske kalenderen, settes det inn skuddår. Et normalår har 365 døgn, med 28 døgn i februar. I et skuddår har februar ett ekstra døgn (skuddag), altså 29 døgn og dermed 366 døgn til sammen i hele året. Dette tilsvarer nøyaktig 52 uker og to døgn, dermed begynner det neste året to ukedager senere. Grunnen til at det ekstra døgnet ble lagt til februar, og grunnen til at februar er så mye kortere enn de andre månedene, er at i den romerske kalenderen var mars opprinnelig den første måneden i året og februar den siste. En kuriositet er at det «nye» døgnet ikke ble lagt sist i måneden, men som et dobbeltdøgn, 24. februar, hvor skuddagen var det første døgnet av disse to. Denne datoen ble av romerne kalt døgn 6 før Kalendaee i mars. Skuddagen ble da kalt det første døgnet 6 før Kalendaee i mars. Kalendaee var romernes navn på den første døgnet i måneden, og de regnet seg bakover fra Kalendaee, der døgn 1 før Kalendaee var Kalendaee selv (romerne hadde ikke «oppdaget» 0 ennå). I den gregorianske kalenderen er det normalt skuddår hvert fjerde år – alle årstall som er delelige med 4 er skuddår, unntatt hundreårene (1700, 1800, 1900 osv.) som ikke er skuddår med mindre de er delelige med 400 (1600, 2000, 2400 osv.). Dermed ble 2000 et skuddår, mens 1900 ikke var skuddår og 2100 blir heller ikke skuddår. Dette kommer av at man runder av 365,24221065 til 365,2425 = 365 + 1⁄4 − 1⁄100 + 1⁄400 = 36597⁄400 (altså 97 skuddår i løpet av en 400-års periode, i motsetning til den julianske kalenderen som har 100 skuddår i løpet av en tilsvarende periode). Dermed får man skuddår hvert fjerde år og vanlige år hvert hundrede år, unntatt hvert firehundrede år, der det igjen er skuddår. Avrundingen fra 365,24221065 til 365,2425 gir ett døgn feil etter 3456 år (men i løpet av den tiden er det tropiske året blitt rundt 18,3 sekunder kortere). Den gregorianske fordelingen av skuddår ble innført i Norge mandag 1. mars 1700. I Norden ble år 2000 det første hundreåret som var skuddår etter at den gregorianske kalenderen ble innført. Ifølge tradisjonen kan kvinner fri til menn 29. februar. Skottland etablerte denne dagen da en kvinne kunne fri til en mann i 1288. Om han sa nei ble han ilagt en bot. == Se også == Normalår Skuddsekund == Referanser == == Eksterne lenker == (en) Leap years – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (en) Leap year – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Timeanddate.no
Et skuddår, eller skotår, er et år som har ett døgn mer enn et normalår: 29. februar.
599